Hvordan skal vi ivareta universell utforming gjennom drift og vedlikehold? Trondheim Asbjørn Arnevik Statens vegvesen Region sør

Transkript

1 Hvordan skal vi ivareta universell utforming gjennom drift og vedlikehold? Trondheim Asbjørn Arnevik Statens vegvesen Region sør

2 Emner Hva innebærer universell utforming? Prosjektet uu i drift og vedlikehold Gjennomføringen Konklusjonene Hvor går vi videre? (Finn en feil på bildet)

3 Hva innebærer uu? Midlertidige eller permanente funksjonshemninger er ikke til hinder for utfoldelse i samfunnet Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker (flest mulig), i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og spesiell utforming. Planlegging og utforming for alle gjennom valg og utforming av hovedløsningen

4 uu i d/v hva betyr d/v? Opprettholde universell utforming i hele levetiden :) også gjennom året Sikre at uu ivaretas i hele arbeidsutførelsen f.eks i arbeidsvarsling og sikring Kvalitetshevende tiltak også på strekninger som ikke er grunnleggende universelt utformet Djevelen ligger i detaljene en hindring kan ødelegge en hel reisekjede

5 Prosjekt uu i d/v, Region sør Prosjektet gjennomføres i to faser: Fase 1. Dokumentasjon av dagens praksis og utforming av forslag til nye standardkrav for å ivareta universell utforming gjennom hele året Fase 2. Utprøving, gjennomføring og evaluering av nye standardkrav i to sykkelbyer i Region sør. Resultatmål, fase 1: Prosjektet skal øke kompetansen blant ansatte i Statens vegvesen, entreprenører og brukerorganisasjoner, og gi økt fokus på uu i drift- og vedlikeholdsarbeid Prosjektet skal legge frem forslag til en ny universelt utformet drifts- og vedlikeholdsstandard for utprøving i fase 2, med fokus på hele reisekjeder Prosjektet skal danne et grunnlag for forslag til opplegg og gjennomføring av fase 2

6 De sentrale spørsmålene Prosjektet skal bidra til at det utvikles konkrete løsninger for universelt utformet drift og vedlikehold i Statens vegvesen. Hvilke standarder og krav kan innføres? Hva bør endres i driftskontraktene for å gi bedre drift/vedlikehold av gang- og sykkelveger, fortau, kollektivanlegg og krysningspunkt? Hvordan sikrer vi drift og vedlikehold av hele reisekjeder som ivaretar universell utforming? Må det stilles andre krav til maskiner og utstyr? Opplæring/kompetanseheving? Kulturendringer?

7 Gjennomføringen Studier av utvalgte strekninger i Arendal, Hønefoss, Kongsberg og Drammen. Formålet med studiene var å dokumentere dagens praksis og på bakgrunn av dette beskrive utfordringer i grenseflaten mellom universell utforming og drift og vedlikehold. Informasjon på ulike arenaer, blant annet på drift- og vedlikeholdskurs i regi av Tekna, internt i Statens vegvesen og på regionale og nasjonale konferanser om universell utforming. Arbeidsgruppas forslag til endringer av Hb 111 Drift og vedlikehold har vært på uformell høring hos brukergruppene. Informasjon og dokumentasjon underveis i prosjektet har blitt lagt ut på e-room. Her har flere fagpersoner innenfor drift og vedlikeholdsmiljøet i Statens vegvesen blitt invitert til å følge med på prosjektet.

8 Konklusjonene Arbeidsgruppa har sett det som nødvendig å øke kompetansen om og oppmerksomheten rundt universell utforming for å oppnå den nødvendige kvaliteten på drift og vedlikehold av uustrekninger. Dette krever tiltak på ulike nivå i organisasjonen. Tiltakene kan deles inn i praktiske tiltak strukturelle tiltak, kompetansehevende tiltak kulturelle tiltak.

9 Bestillers (vegeiers) ansvar Offentlige etater er lovpålagt universell utforming Vegeier må vurdere og klargjøre hvordan dette skal gjennomføres Krever ofte en form for koordinering som man vanligvis slipper å ta stilling til Problemene oppstår ofte i tangeringspunktene mellom forskjellige offentlige vegholdere (stat/fylkeskommune/kommune)

10 Praktiske tiltak Brøyting med fokus på detaljer. Feiing vinterstid enten det er «bar veg» eller «hvit veg». Feiing gir jevnt underlag og god friksjon på snødekke. Sanding skaper god friksjon og kan fungere som visuell ledning. Feiing sommerstid gir et rent og attraktivt underlag og man unngår eventuell støvplage. Fjerning av løse gjenstander i gangarealene som tar plass og står i vegen. Sørge for å opprettholde naturlige ledelinjer, både fysiske og visuelle, gjennom vegetasjonsfjerning, feiing og renhold. Lukke brudd på ledelinjer for eksempel ved hjelp av vegmerking. Sørge for å opprettholde god kontrast der dette er brukt som et virkemiddel, blant annet på trappetrinn, ved ledelinjer osv. Sørge for god belysning ved å reparere lyskilden/skifte pærer raskt, fjerne vegetasjon som skygger for lyskilden osv. Fjerne allergifremkallende vegetasjon som burot før den blomstrer.

11 uu over alt, hele året Universell utforming er ennå et nytt begrep i d/vsammenheng, og det må skapes nødvendig oppmerksomhet rundt behov og tiltak for å opprettholde universell utforming over året. Arbeidsgruppa foreslår 3 tiltak for å underbygge dette: Definere og dokumentere hvilke strekninger som er uustrekninger Definere og beskrive tiltak for disse strekningene i en «uu-driftsplan» Definere en driftsklasse for G/S-veger som har en høyere standard enn dagens klasse GsB, men uten bruk av salt.

12 Innspill til Hb111 Arbeidsgruppa leverte i mars 2012 innspill til Hb 111, Standard for drift og vedlikehold av riksveger, til Vegdirektoratet. Innspillene ble behandlet i april. Vegdirektoratet skilte i større grad enn arbeidsgruppa mellom krav i håndbok og krav i kontraktsdokumenter. Kun et fåtall av innspillene ble derfor tatt inn som endring i Hb 111. Som en følge av dette blir fokus på kontrakten med tilhørende dokumenter og opplæring om universell utforming i drift- og vedlikeholdsmiljøet enda viktigere.

13 Strukturelle tiltak Utarbeide uu-driftsplan som en del av konkurransegrunnlaget for driftskontraktene. Oppdatere og endre krav i alle relevante dokumenter og håndbøker. Utføre RAMS-analyser på universelt utformede anlegg og strekninger. Vurdere kostnader for drift og vedlikehold i alle planfaser. Utvikle metoder og utstyr og sette krav til bruk og resultater (kvalitet).

14 RAMS Pålitelighet tilgjengelighet driftsvennlighet - sikkerhet Hvor pålitelig er valgte løsninger (f.eks gatevarme) Tilgjengelighet sett i uu-perspektiv (fysiske barrierer, orienteringsbarrierer og miljøbarrierer) Driftsvennlighet i hvor stor grad lar valgte løsninger seg drifte uten ekstraordinære kostnader? Levetid? Anvendelig utstyr? Sikkerhet skapes det farer ved valgte løsninger (kanter på asfalt, issvuller i overganger mot oppvarmede områder)? TS?

15 uu - driftsplan Kunnskap/fakta/krav. En presisering av fokusområdene for å opprettholde universell utforming gjennom året i driftsfasen for den aktuelle strekningen. Vinterdriftsklasse må fastlegges. Kartgrunnlag. uu-driftsplanen må inneholde et detaljert kart som viser avgrensinger av ansvarsområdet planen gjelder for. Objektliste kodes i kartet med farger eller bokstaver/tall som viser til spesiell beskrivelse for objektet Tidsfrister. Det bør angis tidsfrister for når på døgnet de forskjellige oppgavene skal være utført og kravene til universell utforming gjenopprettet.

16 Kompetanse Kompetanseheving i alle ledd er nødvendig Dette omfatter kompetanse innen fagfeltene Planlegging av universell utforming Forvaltningsvedtak Drift og vedlikehold rutiner og utførelse Maskiner og utstyr Brukerkompetanse Trafikksikkerhet Byggherreansvar og kontrakt HMS Forståelse for hva universell utforming innebærer

17 Kompetansehevende tiltak Fokus på universell utforming og drift og vedlikehold i plan- og byggeprosessen. Universell utforming inn i drift- og vedlikeholdsfaget. Universell utforming inn i hver kontrakt. Universell utforming inn som en del av strategisk kompetanseutvikling i Statens vegvesen, kommuner og fylkeskommuner, konsulenter og entreprenører. Opplæring av leverandører/utviklere av maskiner og utstyr.

18 Kulturelle tiltak Være synlig og fokusere på de gode eksemplene. Aktiv «markedsføring» av universell utforming i drift- og vedlikeholdsmiljøet. Arbeid med dagens kultur ikke mot den. Flerfaglighet og samhandling er nødvendig. Mange er på samme arena til samme tid med samme mål, og det gjelder å samle alle gode krefter.

19 Kostnader Kostnadsnivået for å drifte universelt utformede anlegg er i stor grad ukjent Forsøk gjort i Region sør antyder et kostnadsnivå på kroner pr år pr holdeplass i bystrøk (120 mill/år på riksveger, 1.2 mrd pr år på øvrig offentlig vegnett), men dette er ikke representativt dersom man gjennomfører uu som ordinære kontraktstiltak Vedlikehold som følge av for eksempel brøyteskader Kostnader for å opprettholde taktil merking er ukjent Det er behov for en prisbank! Og samarbeid over etatsgrenser!

20 Innspill til fase 2 Fase 2 skal ha en mer praktisk tilnærming enn fase 1 med uttesting av metoder og utstyr. Arbeidsgruppa mener det er viktig at fase 2 fokuserer på: Testing og evaluering av utstyr og metoder i forhold til de foreslåtte kravene i Hb 111. Tilpasning av utstyr i forhold til oppgave, blant annet størrelse på maskiner og utstyr. Testing av den foreslåtte vinterstandarden GsB med høy standard uten bruk av salt. Kostnader ved drift og vedlikehold av universelle anlegg og strekninger kontra «vanlige strekninger» Utforming, gjennomføring og evaluering av uu-driftsplan som verktøy for å oppnå ønsket standard.