Vår felles framtid - den digitale hverdag Bane NOR sine krav og forventninger til bransjen

Transkript

1 Vår felles framtid - den digitale hverdag Bane NOR sine krav og forventninger til bransjen Kristin Lysebo, fagansvarlig 3D, Teknikk og konsept, divisjon Utbygging i Bane NOR

2 Innhold 1. Strategi modellbasert prosjektering, bygging og dokumentasjon 2. Vår motivasjon for bruk av modeller 3. Erfaringer så langt, hva har vi fått til 4. Utfordringer og prosesser videre 5. Standardisering og mulig samarbeid i bransjen 2

3 1. Strategi for modellbasert prosjektering, bygging og dokumentasjon (BIM) 3

4 Strategiens fire punkter (1) 1. Modellbaserte metoder og verktøy skal benyttes til planlegging, prosjektering og bygging av alle jernbaneinfrastrukturprosjekter og skal være en integrert del av prosjektledelse i Bane NOR. 2. «Som bygget»-dokumentasjon av utførte prosjekter skal være modellbasert. Det skal stilles krav til modellbasert dokumentasjon fra rådgivere, leverandører og entreprenører. Bane NOR skal eie rettighetene til alle prosjekteringsdata gjennom hele prosessen. Det skal være mulig å benytte modellene eller dataene ved fremtidig drift og vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen. 4

5 Strategiens fire punkter (2) 3. Det skal arbeides aktivt med videreutvikling av kompetanse, metoder, verktøy og bransjestandarder for effektiv anvendelse av modellbasert prosjektering, bygging og dokumentasjon av jernbaneinfrastruktur. Det skal være et etablert fagansvar for modellbasert prosjektering, bygging og dokumentasjon i Bane NOR. 4. Bane NOR skal sentralt gi retningslinjer for en IKT-infrastruktur (software, lagringsmedier, samhandlingsverktøy med eksterne mm) som er hensiktsmessig for modellbasert prosjektering, bygging og dokumentasjon. 5

6 Hva skjer videre? Handlingsplan for implementering av strategien Kompetanseheving Internt i Bane NOR Bransjen forøvrig Tidsplan for implementering FoU ønsker og behov Skape forutsigbarhet for og samspill med bransjen Støtte utvikling og utprøving av nye verktøy og metoder 6

7 Håndbok digital planlegging Håndboka definerer typer modeller og innholdet i alle modellene Grunnlagsmodeller og fagmodeller Samordningsmodell og visningsmodell Håndboka setter krav til at alle modeller skal leveres på DWG formatet Håndboka stiller krav til at alle modeller skal leveres som en ikke-lisens pliktig visningsmodul Håndboka styrer detaljer som katalognavn, filnavn og lagnavn Link til håndboka: _handbok_digital_planlegging.pdf 7

8 Avtaledokumentet for InterCity-prosjektene Detaljer og tilpasninger for InterCity-prosjektene utover detaljer i håndboka Koordinerer på tvers av prosjekter og planfaser, utarbeidet sammen med rådgivere og prosjekteringsledere, faggruppe 3D InterCity Det viktigste er: styrer leveranser av modeller og originaldata styrer hvilke modeller som skal leveres for hvilke planfase, og detaljeringsgraden i de ulike modellene styrer behovet for tegninger i tillegg til modeller, kutter de tegninger vi ikke lenger har behov for 8

9 2. Vår motivasjon for bruk av modeller Illustrasjon: Bane NOR 9

10 Motivasjon Vår fremste motivasjon for å jobbe modellbasert er: bedre tverrfaglig koordinering og økt kvalitet = bedre prosjekter bedre kommunikasjon med alle berørte parter i alle planfaser økonomisk gevinst, spesielt i byggefasen Verdiskapning gjennom hele prosjektet Unngå informasjonstap mellom planfaser Enklere deling av data og kunnskap med alle involverte i prosjektet Illustrasjon: Bane NOR Eksempel fra visningsmodell Dovrebanen 10

11 Effekter ved modellbasert planlegging og bygging Ressursbruken er nå snudd totalt i noen av de store prosjekter En tydelig byggherre må til Det koster ikke mer å jobbe modellbasert! Modellbasert prosjektgjennomføring reduserer feil og mangler i prosjekteringsgrunnlaget vesentlig. Større fokus på grunnlagsdatakvalitet vil også redusere uforutsett -andelen av endringsordre Kilde: Bane NOR Kilde: Statens vegvesen. Basert på undersøkelse av 6 prosjekter. Presentert i

12 3. Erfaringer så langt, hva har vi fått til 12 Ny stasjon i Moss. Illustrasjon: Jernbaneverket

13 Fokusområder for 3D i InterCity-prosjektet Få med alle fag Modellene skal være et verktøy i planleggingen, ved å gi interessenter, prosjektdeltagere og ledelse oversikt over utfordringer 3D modellen skal videreføres neste plannivå, og berikes i takt med detaljeringsgraden på prosjektet. Smidig overgang mellom fasene uten tap av data Standardisering Enhetlige modeller for de enkelte planfasene og strekninger Effektivisering Produksjon av færre tegninger, raskere prosjektering, mindre feil, bedre tverrfaglighet 13

14 Erfaringer (1) Abstrakte fag som miljø, KU- temaer, SHA og RAMS leverer i modell Fordelen er at alle fag blir mer synlige, får økt fokus i prosjektet og blir mer tilgjengelig for alle Fortsatt viktig å holde fokus på detaljeringsgrad i modeller og prosjekteringsgrunnlag slik at timeforbruket holdes på et fornuftig nivå Fortsatt utfordring å få med alle fag, f.eks. grunnforhold, tidlig nok Illustrasjon: Bane NOR Eksempel på fagmodeller på fellesprosjektet E6 Dovrebanen 14

15 Erfaringer (2) Våre rådgivere leverer stort sett etter våre krav, men det er fortsatt en utfordring å få rådgiverne til å ta til seg modellbasert metodikk og gjenspeile den i prosjektstyringen, det gjelder spesielt: leveranseplaner skal inneholde det vi krever iht avtaledokumentet fremdriftsplaner skal vise oppdateringsfrekvens på samordningsmodeller Illustrasjon: Bane NOR Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 15

16 4. Utfordringer og prosesser videre 16

17 BIM nivåer Kilde: Nye Veier 17

18 De viktigste utfordringer knyttet til modeller Standardisering av egenskaper på objekter i modell og åpen internasjonal standard for samferdsel Kontrakter og krav til modellbasert bygging Kutte dokumentproduksjonen ytterligere, både tegninger og rapporter? Kommentering, godkjenning og signering i modell Alle styringssystemer i Bane NOR er rettet inn mot tradisjonell tegningsbasert prosjektering 18 Foto: Anne Mette Storvik, Bane NOR

19 Prosesser som er i gang Standard krav i kontrakter for bruk av modeller i totalentrepriser Kostnadsestimering / økonomi koblet direkte inn i modeller for tidligfase med byggeklossmetoden Egenskaper på objekter inn mot entrepriser - et nødvendig steg på veien mens vi venter på en åpen standard Kontroll, kommentering og signering i modell kontra tegninger Avklare prinsipper for å knyttet FDV dokumentasjon til objekter i modell 19

20 5. Standardisering og mulig samarbeid i bransjen Illustrasjon: Bane NOR 20

21 Arbeidsgruppe / mandat Navn Arbeidsgruppe for modellbaserte samferdselsprosjekter (BIM) Deltagere: Thor-Sigurd Thorsen, Vegdirektoratet Per Qvalben, Nye Veier Kristin Lysebo, Bane NOR Mandat Arbeidsgruppa skal dele erfaringer og samarbeide for å utvikle felles terminologi, arbeidsmetodikk og standarder for hele livsløpet for modellbaserte samferdselsprosjekter. 21

22 Prioriterte oppgaver 1. Terminologi og standardisering Terminologi, felles begrep og definisjoner Koordinere standardiseringsaktivitet Standardisering 2. Kontraktkrav og beskrivelse 3. Kompetanse, arbeidsmetodikk og felles regelverk Kompetanseheving / felles opplæring for byggherrer Felles håndbøker og regelverk Arbeidsmetodikk samtidig prosjektering 4. Oppgaver som kan prioriteres senere Koordinere aktivitet og informasjon for høgskoler og universiteter Felles BIM strategi for samferdsel i Norge Koordinere og dele informasjon om IKT løsninger og prinsipper for BIM FoU 22

23 Felles håndbøker og regelverk status i dag 23

24 Spørsmål? For mer informasjon om InterCity og BIM i Bane NOR ta kontakt med: Kristin Lysebo, Fagansvarlig 3D i Plan og Teknikk, divisjon Utbygging i Bane NOR epost: kristin.lysebo@banenor.no 24