Erfaringssamling: Fra Plan til Drift og Vedlikehold Bransjetreff Region Sør Arendal 11. november 2014

Transkript

1 Erfaringssamling: Fra Plan til Drift og Vedlikehold Bransjetreff Region Sør Arendal 11. november 2014 Jon Dahlen Vegteknologi, TMT-T Vegdirektoratet

2 Innhold i presentasjonen 1. Prosjekt: Fra Plan til Drift og Vedlikehold - Erfaringssamling Forprosjekt ferdig januar 2012 Rapport desember 2013 Statens vegvesens rapport nr Standard for drift og vedlikehold av riksveger Retningslinjer R610 (tidl. Håndbok 111) Grunnlag for krav i driftskontrakter 2

3 Hvorfor lage en erfaringssamling? Økt fokus på helhetlig planlegging Nyttig for både planleggere og utbyggere Bedre ivareta hensyn til drifts- og vedlikeholdsfasen Tverrfaglig deltakelse under prosjektering Videreformidle «gode løsninger» Lage en eksempelsamling Egentlig en evigvarende jobb! 3

4 Oppbygging av erfaringssamlingen Objekt-/aktivitetsstrukturen i Retningslinje R610 Standard for drift og vedlikehold (Håndbok 111) lagt til grunn for oppbygging av erfaringssamlingen 4

5 Innhold i Erfaringssamlingen Innledning 1. Drift og vedlikehold i planprosessen 2. Vegbane og sideområde sykkelveger 3. Vegutstyr 4. Vegetasjonsskjøtsel 5. Renhold av vegområde 6. Vinterdrift 5

6 Oppbygging objekt/aktivitet Beskrivelse av objekt Formål og funksjon Henvisning til relevante håndbøker, skriv mm Fokusområder i plan- og byggeprosess sett fra drift og vedlikehold Plassering, fundamentering, valg type, trafikksikkerhet mm. Konsekvenser og effekter Trafikksikkerhet, kostnader drift og vedlikehold, MOTIV, mm. Eksempler Gode og dårlige løsninger med bilder 6

7 Målsetting Helhetlig planlegging og utførelse av veganlegg (dvs. både veg og gang-/sykkelveg) gir veger som er gode for brukerne, og enkle og rimelige å drifte og vedlikeholde. (Levetidskostnader) Denne erfaringssamlingen er ment å sette fokus på helheten. Må også akseptere at vi må fire på våre ønsker. Eksempel: Plassmangel i byer og tettsteder Har fått mange innspill fra de som kjenner hvordan hverdagen er. 7

8 Overordnet ønske fra drift- og vedlikeholdspersonell Gang- og sykkelveganlegg som er: Enkle, oversiktlige og effektive å drifte og vedlikeholde Kan driftes med tilgjengelig utstyr og opplegg; ikke i vesentlig grad spesialutstyr og spesialopplegg Har lang/forventet levetid Krever minst mulig stengning ved tiltak Er funksjonelle for brukerne i hele levetiden 8

9 Viktige områder sett fra drift og vedlikehold Standard på vegen i forhold til omliggende vegnett ønsker å bruke samme utstyr (bredde-høyde-vektnivåforskjeller) Unngå mange forskjellige løsninger i et område Løsninger som sikrer gode arbeidsvilkår for utførende personell redusere omfang av manuelt arbeid Avklare prinsipper for vinterdrift forskjellig entreprenør på veg og gang-/sykkelveg Erverv av tilstrekkelige sidearealer til snølagring Plassering av objekter Fare for skade ved påkjørsel og utførelse av drift og vedlikehold Universell utforming funksjonalitet om vinteren 9

10 Krav til involvering av drift og vedlikeholdspersonell i planfasen Håndbok R760 (151) Styring av utbyggings-, drifts- og vedlikeholdsprosjekter Oktober

11 Detalj-/Byggeplanfasen Her legges rammene ref. til håndbøker med krav: N100 (Hb. 017) Veg- og gateutforming N200 (Hb. 018) Vegbygging R610 (Hb. 111) Standard for drift og vedlikehold N303 (Hb. 048) Trafikksignalanlegg m/ veileder V720 (Hb. 222) Trafikksikkerhetsrevisjon og inspeksjoner N101 (Hb. 231) Rekkverk V121 (Hb. 263) Geometrisk utforming av kryss V161 (Hb. 268) Brurekkverk mm. 11

12 Detalj-/Byggeplanfasen Hva fokuserer vi på: Samordnet planlegging veg og gang-/sykkelveg Opplagsplass for snø Plassering av vegutstyr Geometri for driftskjøretøy Konsekvenser og effekter: Ulykker Framkommelighet Kostnader 12

13 Erfaringsinnsamling og -overføring 13

14 Eksempler Problem: snølagring, krapp kurve og stigning 14

15 Eksempler Vinterproblemer 15

16 Vinter! 16

17 UNNGÅ HINDRINGER I VEGBANEN 17

18 Plass til snø? Plass til brøyteutstyr? Foto: Almar Aronsen 18

19 Hva når plogen treffer kantsteinen? 19

20 Nytt fint anlegg, men glemte vi vinteren Snøopplag? Brøyting av fortau og gs-veg Foto: Terje Lindland 20

21 Eksempler Snøopplagsplass? Veg og gs-veg samordne brøyting 21

22 Svak overbygning og bruk av for tungt utstyr Eksempler 22

23 Kantstein mellom gang og sykkelveg Fint på sommeren, men hva med vinteren? Nivåforskjell vanskeliggjør brøyting 23

24 TRAFIKKØYER VANSKELIGGJØR SNØRYDDING FOTGJENGERFELT OG VEG MÅ RYDDES I TO OPERASJONER

25 Refuge i kryss

26 RYDDER FOTGJENGERFELT OG VEG I EN OPERASJON

27 Kabelkum Skarpe kanter Ujevnheter Høydeforskjell uheldig Vurdere: Plasseres utenfor vegen? Akseptabelt at de ligger under asfalten? 27

28 Støyskjerm nær gang-/sykkelvegen Snøopplag? 28

29 Dimensjonering, bør bruk av heller unngås på arealer med tungtrafikk. Heller egner seg på gangarealer somfortau, gågater, torg og lignende. Tykkelsen på heller skal da være minst 70 mm. Sluk og kummer må plasseres slik at deter mulig å legge asfalt og stein/heller på fornuftige og holdbare måter. Uhensiktsmessig løsning Ujevnheter som oppstår når man legger sluk i rekke med smågatestein. Både gatestein og slukrist er utsatt for brøyteskjær pga. ujevnheter, og det er vanskelig å unngå at asfalten deformeres eller slites bort i områdene rundt sluket og langs gatesteinen 29

30 Bildet til høyre viser et tilfelle hvor brøytebilen har brøytet bort både kantstein og fortau. For å unngå brøyteskader på kanstein er det viktig at kantsteinsvis føres ned til 0 cm, alternativt å «låse» kantsteinen fast med asfalt. Her er et tydelig eksempel på at renholdet av sykkelfeltet er mangelfull. Sykkelfeltet er smalt, og vil kreve et tilpasset utstyr for å få bort løv, sand og grus. 30

31 Skilt må plasseres slik at det ikke er til hinder for gjennomføring av drift og vedlikehold eller til fare for trafikantene. Skilt- og belysningsmast plassert midt i fortauet, hindrer gjennomføring av renhold og vinterdrift. 31

32 Massene som er lagt ut er ikke drenerende, og grøfta klarer ikke å ta unna vannet fra skjæringen. Resultatet er vann som fryser til is i skråningen og vegen, og man har påført seg selv nye driftsoppgaver. Løsning gir også mindre plass til snø fra brøyting vinterstid, og løsningen vil også kunne føre til mere avrenning av smeltevann fra brøytekant ut i kjørebanen. Her er et annet eksempel med ras fra skjæring som havner ut i kjørebanen pga tilbakefyllingen mot fjellskjæringen. Grøften burde vært bredere og med slakere skråning 1:5. Fjellskjæringen burde vært permanent sikret mot ras. Løsningen med tilbakefylling av masser mot fjellskjæring er en ikke ønsket løsning sett fra et drifts- og vedlikeholdsperspektiv. 32

33 Typiske problemområder er i forbindelse med opphøyde gangfelt og fartsdumper i flate partier, hvor setninger, dårlig utførelse eller feil plassering medfører at vannet ikke kommer til sluket. 33

34 I dette krysset er det etablert en trafikkdeler med vegetasjon som krever skjøtsel. Arealet er utsatt for uhelding påvirkning fra vinterdriften med snølagring og evt salt. Trafikkdeleren burde vært lagt med dekke av belegningstein Trafikkdeleren har et vedlikeholdsvennlig dekke av belegningstein, og med god radius på kantsteinen Rundt trafikkdelerne som er godt tilpasset svingradius til brøyteskjær. 34

35 Overgangen mellom stein og asfalt utsettes for store påkjenninger, både fra trafikklaster og klimatiske betingede påvirkninger (bl.a tele). Dette kan gi problemer over tid, hvor skjevheter og ujevn slitasje fører til at f.eks brøyteskjær/ høvelskjær hekter seg opp i ujevnheter og river løs stein. Bruk av gatestein i forbindelse med fartsdempere er utfordrende i forhold til drift og vedlikehold. Steinene løsner enten pga dårlig innspenning, store belastninger eller på grunn av at brøyteskjær og høvel ofte «river» dem løs. 35

36 Beplanting i sentraløya som krever mye skjøtsel. Tydelig forsømt. Tar også mye sikt. På sentraløya nederst er det valgt en «ren og ensartet» overflate på sentraløy som er enkel og effektiv å drifte. Føringssteinen rundt sentraløya er avrundet, noe som reduserer faren for brøyteskade/ dekkskade. Det er lett å komme til for spyling/renhold samt for å utføre skjøtsel av trærne i sentraløya. 36

37 Planleggerne må vite hva som skjer i driftsfasen: hva er kostbart å drifte hva fungerer dårlig i vinterhalvåret Valgte løsninger har stor betydning for: hvor effektivt en kan drifte vegnettet HMS for de som drifter sikkerhet for trafikantene om det fungerer som planlagt Dette er det driftsfolkene som vet best 37

38 Hvordan ivareta dv-hensyn i planfasen Utpeke kontaktperson for dv som kan delta i plan/prosjektgrupper Egne prosjektmøter med fokus på dv, stille med spisskompetanse ved behov Ha fokus på typiske dv-problemer: - også for universell utforming - særlig på vinter Lage plan for drift/vedlikehold/utskifting 38

39 I praksis handler det om kompromiss Vurdere fordeler og ulemper med ulike løsninger: Vite muligheter og begrensninger Prioritere mellom - kostnader/kvalitet, kortsiktig-langsiktig - framkommelighet, trafikksikkerhet, miljø - ulike trafikantgrupper og naboer Hvem tar beslutningene: - fagfolk? ledere? politikere? På hvilket grunnlag: - N100 (Hb017), N299 (Hb018), konsekvens og effektberegninger? - populære hensyn og politiske løfter? 39

40 Litt filosofering om vegens livsløp 3 faser: - planlegging - bygging - drift og vedlikehold 40

41 Planleggingen er unnfangelsen 41

42 Bygging er svangerskapet 42

43 Vegåpning er fødselen

44 Drift og vedlikehold er selve livet Veger skal ha et langt og funksjonelt liv 44

45 Statens vegvesens publikasjoner Håndbøker: Rapporter: Tilbakemeldinger på Statens vegvesens Rapport 209 Erfaringssamlingen til: 45

46 Takk for oppmerksomheten! og Lykke til videre! 46