Universell utforming og drift og vedlikehold

Transkript

1 Universell utforming og drift og vedlikehold Dokumentasjon av dagens praksis og utforming av forslag til nye standardkrav for å ivareta universell utforming gjennom hele året Region sør Veg- og Transportavdelingen Samfunnsseksjonen Dato:

2 2 Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Universell utforming i drift og vedlikehold Dokument nr.: 1 Filnavn: Rapport 4. mai 2012.docx Revisjon - Dato 4. mai 2012 Utarbeidet av ENB Kontrollert av Asbjørn Arnevik Godkjent av Asbjørn Arnevik Beskrivelse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder

3 3 FORORD Statens vegvesen Region sør startet sommeren 2011 utviklingsprosjektet «Universell utforming og drift og vedlikehold». Formålet var å belyse hvilke problemstillinger man møter ved drift og vedlikehold av universelt utformede anlegg og utarbeide forslag til nye standardkrav for å ivareta universell utforming gjennom hele året. Arbeidet har vært utført av en arbeidsgruppe bestående av følgende personer: Asbjørn Arnevik Statens vegvesen, Telemark Prosjektleder Elisabeth Skuggevik Statens vegvesen Region sør Fagansvar uu Lasse Berge Statens vegvesen, Buskerud Fagansvar drift Kjetil Nergaard Statens vegvesen, Buskerud Fagansvar drift Vibeke Schau Statens vegvesen Region sør Fagansvar TS John Kristian Stormyr Statens vegvesen, Aust Agder Fagansvar byggherre Egil Torodd Andersen Deltasenteret, BUFdir Fagansvar uu Jon Berg fra Vegdirektoratet har deltatt på enkelte møter. Rambøll ved Elin Beate Børrud har deltatt i siste del av prosjektet og har også ført rapporten i pennen. Prosjektet er forankret hos Regionvegsjefen gjennom behandlingen av strategi for universell utforming i januar Prosjekteier er Veg- og Transportavdelingen ved Samfunnsseksjonen. En takk rettes til Norges Handikapforbund ved Tore Amblie Bjørback og Norges Blindeforbund ved Beate Alsos som med kort tidsfrist rakk å lese utkastet til rapport og komme med gode tilbakemeldinger og innspill. Notodden, 4. mai 2012 Asbjørn Arnevik Prosjektleder Ramboll

4 4 SAMMENDRAG Bakgrunn og formål Universell utforming er ett av fire hovedmål i Nasjonal transportplan I inneværende planperiode har universell utforming av anlegg knyttet til kollektivtrafikk vært i fokus. I forslaget til NTP rettes søkelyset mot rutevis planlegging og universell utforming av hele reisekjeder, samt drift og vedlikehold av disse rutene. Universell utforming skal opprettholdes gjennom året over sammenhengende strekninger. Formålet med dette prosjektet er å forene fagfeltene universell utforming og drift og vedlikehold og belyse hvilke problemstillinger man møter ved drift og vedlikehold av universelt utformede anlegg. Gjensidig læring og kompetanseheving er også et viktig mål. Prosjektet skal gjennomføres i to faser. Fase 1 omhandler dokumentasjon av dagens praksis og utforming av forslag til nye standardkrav for å ivareta universell utforming gjennom hele året. I fase 2 skal de nye standardkravene prøves i praksis i to sykkelbyer i Region sør, og tiltakene og resultatene skal evalueres og dokumenteres. Denne rapporten omhandler fase 1. Dagens situasjon Det er utført studier av strekninger i fire byer Region sør; Drammen, Kongsberg, Hønefoss og Arendal. Formålet har vært å dokumentere dagens praksis og på bakgrunn av dette beskrive utfordringer i grenseflaten mellom universell utforming og drift og vedlikehold. Analysene er utført ut fra et brukerperspektiv, det er ikke tatt stilling til om arbeidet som er utført er i henhold til kravene eller ikke. Funnene fra strekningene er oppsummert og delt inn i gruppene fysiske barrierer, orienteringsbarrierer og miljøbarrierer. Med tanke på framkommelighet og barrierer for bevegelse, er vinteren den største utfordringen i driftssammenheng. Basert på erfaringene fra analysestrekningene, anser arbeidsgruppa drift- og vedlikeholdsoppgavene i lista nedenfor som viktigst for å opprettholde universell utforming gjennom hele året. Tiltakene er ikke satt i prioritert rekkefølge og gjelder arealer for gående og syklende. Brøyting med fokus på detaljer. Feiing vinterstid enten det er «bar veg» eller «hvit veg». Feiing gir jevnt underlag og god friksjon på snødekke. Sanding skaper god friksjon og kan fungere som visuell ledning. Feiing sommerstid gir et rent og attraktivt underlag og man unngår eventuell støvplage. Fjerning av løse gjenstander i gangarealene som tar plass og står i vegen. Sørge for å opprettholde naturlige ledelinjer, både fysiske og visuelle, gjennom vegetasjonsfjerning, feiing og renhold. Lukke brudd på ledelinjer for eksempel ved hjelp av vegmerking. Sørge for å opprettholde god kontrast der dette er brukt som et virkemiddel, blant annet på trappetrinn, ved ledelinjer osv. Sørge for god belysning ved å reparere lyskilden/skifte pærer raskt, fjerne vegetasjon som skygger for lyskilden osv. Fjerne allergifremkallende vegetasjon som burot før den blomstrer. I tillegg er det viktig å huske på at universell utforming i størst mulig grad skal opprettholdes ved arbeid på veg, både når det gjelder framkommelighet og orienterbarhet. Rambøll

5 5 Universell utforming over alt hele året Noen strekninger og steder er mer viktige enn andre med hensyn til universell utforming, som anlegg for myke trafikanter med høy gang- og sykkeltrafikk, kollektivknutepunkter, sentrumsområder og forbindelser mellom målpunkter som er universelt utformet. Arbeidsgruppa er av den oppfatning at for å få gjennomslag for tiltak som opprettholder universell utforming gjennom året, må det tas noen grep både av organisatorisk, informasjonsmessig og kompetansemessig karakter. Universell utforming er ennå et nytt begrep i drift- og vedlikeholdssammenheng, og det må skapes nødvendig oppmerksomhet rundt behov og tiltak for å opprettholde universell utforming over året. Arbeidsgruppa foreslår 3 tiltak for å underbygge dette: Definere og dokumentere hvilke strekninger som er uu-strekninger Definere og beskrive tiltak for disse strekningene i en «uu-driftsplan» Definere en driftsklasse for G/S-veger som har en høyere standard enn dagens klasse GsB, men uten bruk av salt. Definisjon og dokumentasjon av uu-strekninger er viktig for at både byggherre og entreprenør skal være bevisste på kvalitetskravene på strekningene. En uu-driftsplan skal være en spesifikasjon av drift og vedlikehold på en uu-strekning, med angivelse av hvilke områder som skal driftes etter bestemte standardkrav. Det er her ikke primært tenkt å sette krav ut over kravene i Hb 111, men mer en systematisering og synliggjøring av uu-strekningen og den standarden denne skal driftes og vedlikeholdes etter. En ny driftsklasse for G/S-veger foreslås fordi vi mener det er behov for en driftsklasse der uustandard eller en høy grad av framkommelighet blir opprettholdt også i områder med innlandsklima, der det ikke er naturlig å bruke salt og der standarden kan opprettholdes uten bar veg. Innspill til Statens vegvesens Håndbok 111 Arbeidsgruppa leverte i mars 2012 innspill til Hb 111, Standard for drift og vedlikehold av riksveger, til Vegdirektoratet. Innspillene ble behandlet i april. Vegdirektoratet skilte i større grad enn arbeidsgruppa mellom krav i håndbok og krav i kontraktsdokumenter. Kun et fåtall av innspillene ble derfor tatt inn som endring i Hb 111. Blant annet ble alle innspill med hensikt å tydeliggjøre budskapet avvist. Som en følge av dette blir fokus på kontrakten med tilhørende dokumenter og opplæring om universell utforming i drift- og vedlikeholdsmiljøet enda viktigere. Forslag til tiltak Arbeidsgruppa har sett det nødvendig å øke kompetansen om og oppmerksomheten rundt universell utforming for å oppnå den nødvendige kvaliteten på drift og vedlikehold av uustrekninger. Dette krever tiltak på ulike nivå i organisasjonen. Arbeidsgruppa har valgt å dele tiltakene inn i strukturelle tiltak, kompetansehevende tiltak og kulturelle tiltak. Forslag til strukturelle tiltak: Utarbeide uu-driftsplan som en del av konkurransegrunnlaget for driftskontraktene. Oppdatere og endre krav i alle relevante dokumenter og håndbøker. Utføre RAMS-analyser på universelt utformede anlegg og strekninger. Vurdere kostnader for drift og vedlikehold i alle planfaser. Utvikle metoder og utstyr og sette krav til bruk og resultater (kvalitet). Ramboll

6 6 Forslag til kompetansehevende tiltak: Fokus på universell utforming og drift og vedlikehold i plan- og byggeprosessen. Universell utforming inn i drift- og vedlikeholdsfaget. Universell utforming inn i hver kontrakt. Universell utforming inn som en del av strategisk kompetanseutvikling i Statens vegvesen. Opplæring av leverandører/utviklere av maskiner og utstyr. Forslag til kulturelle tiltak: Organisasjonskultur er per definisjon vanskelig å endre. Endringer kommer langsomt og gjerne som følge av en kombinasjon av strukturelle tiltak, kompetansehevende tiltak og kulturelle tiltak. Arbeidsgruppa vil allikevel peke på noen forhold som viktige: Være synlig og fokusere på de gode eksemplene. Aktiv «markedsføring» av universell utforming i drift- og vedlikeholdsmiljøet. Arbeid med dagens kultur ikke mot den. Flerfaglighet og samhandling er nødvendig. Mange er på samme arena til samme tid med samme mål, og det gjelder å samle alle gode krefter. Kostnader Det er gjort få undersøkelser av hva det koster å drifte uu-anlegg i forhold til anlegg om ikke er utformet i tråd med universell utforming. Dette gjelder både kostnader på bedriftsnivå og på samfunnsøkonomisk nivå. Arbeidsgruppa har derfor ikke klart å framskaffe pålitelige kostnadstall for drifting av universelt utformede anlegg. Noe av årsaken til dette er at fagområdet er nytt slik at man ikke har rukket å opparbeide seg gode erfaringstall. Dessuten medfører konkurransesituasjonen at det er vanskelig å få et bilde av de faktiske kostnadene. Det å skaffe seg oversikt over kostnadene bør stå sentralt i det videre arbeidet. En nylig utkommet svensk rapport (VTI-rapport 735) konkluderer med at de samfunnsøkonomiske kostnadene (i form av ulykkeskostnader) ved å ha lav standard på drift og vedlikehold av gang- og sykkelvegnettet er betydelig høyere enn kostnaden for driftstiltakene. Dette indikerer at gjennomføring av universell utforming i drift og vedlikehold kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Innspill til fase 2 Fase 2 skal ha en mer praktisk tilnærming enn fase 1 med uttesting av metoder og utstyr. Arbeidsgruppa mener det er viktig at fase 2 fokuserer på: Testing og evaluering av utstyr og metoder i forhold til de foreslåtte kravene i Hb 111. Tilpasning av utstyr i forhold til oppgave, blant annet størrelse på maskiner og utstyr. Testing av den foreslåtte vinterstandarden GsB med høy standard uten bruk av salt. Kostnader ved drift og vedlikehold av universelle anlegg og strekninger kontra «vanlige strekninger» Utforming, gjennomføring og evaluering av uu-driftsplan som verktøy for å oppnå ønsket standard. Rambøll

7 7 INNHOLD 1. INNLEDNING Universell utforming Bakgrunn og formål Overordnede mål og rammer Andre relevante dokumenter/arbeid Metode DAGENS SITUASJON Analysestrekninger Fysiske barrierer Orienteringsbarrierer Miljøbarrierer Vedlikeholdsvennlighet UNIVERSELL UTFORMING - OVER ALT HELE ÅRET? Rutevis tilnærming - definering av uu-strekninger Hva er vinterstandard? Hvilke drift- og vedlikeholdstiltak er viktigst? INNSPILL TIL HB FORSLAG TIL STRUKTURELLE TILTAK Utarbeide en uu-driftsplan Oppdatering/endring av relevante dokumenter og håndbøker RAMS-analyser av alle uu-anlegg Vurdering av kostnader for drift og vedlikehold Metoder og utstyr FORSLAG TIL KOMPETANSEHEVENDE TILTAK Kompetanse inn i plan- og byggeprosessen Universell utforming inn i drift- og vedlikeholdsfaget UU-opplæring inn i hver kontrakt Opplæring blant alle ansatte i Statens vegvesen Opplæring av leverandører og utviklere av maskiner og utstyr FORSLAG TIL KULTURELLE TILTAK KOSTNADER INNSPILL TIL FASE REFERANSER VEDLEGG Ramboll

8 8 1. INNLEDNING 1.1 Universell utforming Statens vegvesen bruker følgende definisjon på universell utforming: «Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av de fysiske forholdene i hovedløsningen slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig». For Statens vegvesen betyr dette at alle skal kunne reise, uavhengig av funksjonsevne. Definisjonen ble utviklet av Syse-utvalget som utarbeidet grunnlaget for tilgjengelighets- og diskrimineringsloven (NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet). Universell utforming handler ikke bare om å fjerne barrierer som hindrer bevegelse, men også barrierer knyttet til orientering og miljø. Evnen til å orientere seg handler som oftest om å se, høre og forstå. Miljømessige barrierer kan være relatert til allergi og astma, som for eksempel røyking på offentlige steder, bruk av rengjøringsmidler, allergifremkallende materialer eller planter, eller vegstøv og eksos. 1.2 Bakgrunn og formål Universell utforming er ett av fire hovedmål i Nasjonal transportplan I inneværende planperiode har universell utforming av anlegg knyttet til kollektivtrafikk vært i fokus. I forslaget til NTP rettes søkelyset mot rutevis planlegging og universell utforming av hele reisekjeder, samt drift og vedlikehold av disse rutene. Universell utforming skal opprettholdes gjennom året over sammenhengende strekninger. I Statens vegvesen Region sør er det mange som har god kompetanse på drift og vedlikehold, og mange som har god kompetanse på universell utforming. Det er imidlertid få som har kompetanse innen begge fagfeltene og hvordan de forholder seg til hverandre. Formålet med dette prosjektet er å forene de to fagfeltene og belyse hvilke problemstillinger man møter ved drift og vedlikehold av universelt utformede anlegg og utarbeide forslag til nye standardkrav for å ivareta universell utforming gjennom hele året. Gjensidig læring og kompetanseheving er også et viktig mål. Prosjektet skal gjennomføres i to faser. Fase 1 omhandler dokumentasjon av dagens praksis og utforming av forslag til nye standardkrav for å ivareta universell utforming gjennom hele året. I fase 2 skal de nye standardkravene utprøves i praksis i to sykkelbyer i Region sør, og tiltakene og resultatene skal evalueres og dokumenteres. Denne rapporten omhandler fase 1. Prosjektet har mål på flere nivåer: Overordnet mål: Prosjektet skal legge fram forslag til en ny, felles universelt utformet drift- og vedlikeholdsstandard for Statens vegvesen (Håndbok 111, Standard for drift og vedlikehold av riksveger) med fokus på hele reisekjeder. Resultatmål for fase 1: Prosjektet skal øke kompetansen blant ansatte i Statens vegvesen, entreprenører og brukerorganisasjoner og gi økt fokus på universell utforming i drift- og vedlikeholdsarbeid. Prosjektet skal legge fram forslag til en ny drift- og vedlikeholdsstandard der universell utforming er ivaretatt, for utprøving i fase 2. Fokuset skal være på hele reisekjeder. Prosjektet skal danne et grunnlag for forslag til opplegg for gjennomføring av fase 2. Rambøll

9 9 1.3 Overordnede mål og rammer Det finnes en rekke dokumenter og overordnede føringer som forankrer arbeidet med universell utforming. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, Plan og bygningsloven, NTP og Region sørs strategi for universell utforming anses mest relevante for dette prosjektet. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2009) stiller krav til universell utforming ved tilrettelegging av fysiske løsninger. Statens vegvesen risikerer å bryte loven hvis en ikke sikrer tilgjengelighet for alle. Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål (aktivitets- og rapporteringsplikten). Plan og bygningsloven I plan og bygningslovens 1 heter det: «Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak». NTP og etatenes forslag til NTP Universell utforming er ett av fire hovedmål i Nasjonal transportplan I etatenes forslag til NTP for blir fokus også rettet mot drift og vedlikehold knyttet til universell utforming: «Universell utforming skal ivaretas gjennom drift og vedlikehold gjennom året og over hele strekninger. Standardene er ikke sammenfallende mellom ulike infrastruktureiere. Transportetatene skal innarbeide tiltak for økt universell utforming i ordinære vedlikeholds- og utbedringsprosjekter. Skal universelle løsninger være tilgjengelige hele året, må infrastruktureiere ta større ansvar for å sikre enhetlig og forutsigbar standard på vinterdriften. Særlig viktig er det å sikre planlegging og drift av et sammenhengende gangvegnett i byer og tettsteder og til kollektivtransporten. Vinterdriften må gi fotgjengere sammenhengende kvalitet på gangnettet uavhengig av ansvarsforhold, og bør derfor prioriteres. Transportetatene har en viktig rolle i utvikling av rutiner og standarder». Region sørs strategi for universell utforming I Region sørs strategi for universell utforming er det knyttet mål og tiltak til seks ulike områder: 1) Kommunikasjon og kompetanse, 2) planlegging/prosjektering, 3) bygging og gjennomføring, 4) drift og vedlikehold, 5) tilrettelegging og 6) styringssystem. Målene innenfor drift og vedlikehold er beskrevet slik: 1. Færrest mulig skal ekskluderes fra å benytte infrastruktur som Statens vegvesen har ansvaret for på grunn av at standard for drift og vedlikehold ikke er oppfylt. 2. Universell utforming skal, så langt som mulig, ivaretas i funksjonskontraktene og i entreprenørenes gjennomføring av sine oppgaver. 3. Region sør skal arbeide aktivt for at kravene til drift og vedlikeholdsstandarden av gang- og sykkelveger, fortau og holdeplasser skjerpes. 1.4 Andre relevante dokumenter/arbeid Nasjonal gåstrategi og nasjonal sykkelstrategi I arbeidet med NTP er det utarbeidet en nasjonal gåstrategi og en nasjonal sykkelstrategi (februar 2012). I begge strategiene er bedre drift og vedlikehold av gang- og sykkelarealer ett av virkemidlene for å øke andelen som går og sykler. Universell utforming skal ligge til grunn for all utforming, og universell utforming må opprettholdes gjennom året. Rutevis planlegging og lik standard på tvers av ansvarsgrenser er også temaer som trekkes fram. Ramboll

10 10 Det er viktig at disse dokumentene og det videre arbeidet med å få flere til å gå og sykle sees i sammenheng med arbeidet med universell utforming i drift og vedlikehold. Arbeidsvarsling Ett av de foreslåtte virkemidlene/tiltakene innenfor den nasjonale gåstrategien under temaet drift og vedlikehold er å «bidra til høyere krav til framkommelighet og informasjon til de gående ved anleggsarbeider». Å opprettholde kravene om universell utforming på strekninger hvor det utføres arbeid på eller ved vegen, er en utfordring. Statens vegvesen Region sør utførte i 2011 en temaanalyse av trafikkulykker i tilknytning til vegarbeid basert på data fra dybdeanalysene av dødsulykker i vegtrafikken for årene Av de 23 drepte som utgjør datagrunnlaget, var 12 myke trafikanter. 8 av disse ble påkjørt av tunge kjøretøy. Det er i svært liten grad ekstrematferd eller grove trafikantfeil i vegarbeidsulykker. Det har ikke vært en del av denne arbeidsgruppas mandat å vurdere universell utforming i forbindelse med arbeid på veg, men viktigheten av videre arbeid på dette området understrekes på det sterkeste. Trafikksikkerhet og universell utforming bør sees i sammenheng. 1.5 Metode Arbeidet i prosjektet har foregått på følgende måte: Heldags arbeidsmøter/seminarer over en eller flere dager i arbeidsgruppa. Gruppemedlemmene utførte individuelle studier av utvalgte strekninger i Arendal, Hønefoss, Kongsberg og Drammen. Formålet med studiene var å dokumentere dagens praksis og på bakgrunn av dette beskrive utfordringer i grenseflaten mellom universell utforming og drift og vedlikehold. I tillegg ble strekningen i Arendal befart av arbeidsgruppa i februar måned i forbindelse med et arbeidsmøte. Noen av gruppas medlemmer har deltatt på eksterne kurs eller seminarer, som for eksempel Vinterkonferansen Disse har da fått ansvar for å etterspørre og bringe relevant informasjon tilbake til gruppa. Prosjektleder har informert om prosjektet og problemstillingen på ulike arenaer, blant annet på drift- og vedlikeholdskurs i regi av Tekna, internt i Statens vegvesen og på regional konferanse om universell utforming. Arbeidsgruppas forslag til endringer av Hb 111 har vært på uformell høring hos brukergruppene. Informasjon og dokumentasjon underveis i prosjektet har blitt lagt ut på e-room. Her har flere fagpersoner innenfor drift og vedlikeholdsmiljøet i Statens vegvesen blitt invitert til å følge med på prosjektet. Rambøll

11 11 2. DAGENS SITUASJON 2.1 Analysestrekninger Det er utført studier av strekninger i fire byer Region sør; Drammen, Kongsberg, Hønefoss og Arendal. Formålet har vært å dokumentere dagens praksis og på bakgrunn av dette beskrive utfordringer i grenseflaten mellom universell utforming og drift og vedlikehold. Analysene er utført ut fra et brukerperspektiv. Det er ikke tatt stilling til om arbeidet som er utført er i henhold til kravene eller ikke. Strekningene som ble vurdert er vist i tabell 1. Tabell 1: Analysestrekningene By Strekning UU-utformet? Drammen Jernbanestasjon - bussholdeplass Strømsø torg Ja Bussholdeplass «Maxi» - Maxi kjøpesenter Nei Kongsberg Kollektivterminal sentrum øst via Storgata Sølverksgata - Kirkegata - Bussedalen Rogstadbakken Sandsværveien Delvis Nei Nei Hønefoss Hønengata Delvis Arendal Fra Arendal sentrum til Vippa bro ved Nidelv camping på Hisøy Delvis Alle strekningene er viktige gang- og sykkeltraseer og omfatter objekter som kollektivterminal, bussholdeplass, torg, gågate, fortau, gang- og sykkelveg, sykkelfelt, gangfelt, kryssingssteder og lyskryss. Vest i Kongsberg sentrum er det gammel bebyggelse som strekningsvis er vernet/fredet. Dette gir spesielle utfordringer både når det gjelder universell utforming og gjennomføring av drift og vedlikehold. En nærmere beskrivelse av analysene fra Drammen, Kongsberg og Arendal er lagt som vedlegg 1, 2 og 3. Funnene fra strekningene er oppsummert og delt inn i gruppene fysiske barrierer, orienteringsbarrierer og miljøbarrierer. I tillegg kommer vi med noen betraktninger rundt vedlikeholdsvennlighet. 2.2 Fysiske barrierer Med tanke på framkommelighet og barrierer for bevegelse, er vinteren den største utfordringen i driftssammenheng. Typiske eksempler er dårlig brøyting med snøkanter som hindrer framkommelighet, smale fortau og manglende fjerning av snø på og rundt sittebenker på bussholdeplasser og andre steder, se figur 1 og 2. Behovet for-, og muligheten til å ta seg en hvil er viktig for mange, og kanskje enda viktigere om vinteren enn om sommeren. Ramboll

12 12 Figur 1: Snøkanter ved gangfelt. Figur 2: Ikke lettt eller fristende å hvile på disse benkene. Et annet forhold som ble observert fleree steder, var dårlig brøyting rundt signalstolper i anropsstyrte gangfelt. Bildet i figur 3 err fra Arendal. Å skulle trykke på knappen for å få f grønt lys medførte vanskeligheter enten man varr funksjonsfrisk eller ikke. Rambøll

13 13 Figur 3: Vanskelig atkomst til trykknapp ved anropsstyrt gangfelt. Reklameplakater, skilt og andre uønskede elementer i gangarealene står der uavhengig av årstid, og kan være til hinder både for myke trafikanter og for de som skal utføre drift- og vedlikeholdsarbeid, se figurr 4. Figur 4: Uønskede elementer i gangarealene. Ramboll

14 14 Maskiner og utstyr er ikke alltid tilpasset vegnettet for myke trafikanter, ofte er utstyret for stort eller tungt. Dette kan medføre at gang-eksempel kan dårlig brøyting av busslommer medføre at bussen ikke og sykkelvegene kjøress i stykker og at nøyaktigheten i arbeidet blir for dårlig. For kommer helt inntil kantsteinen, se figurr 5. Dette kan igjen gi brudd på reisekjeden vinterstid, selv om den opprinnelige utformingen er i tråd med prinsippene for universell utforming. Figur 5: Dårlig utbrøyting mott kantstein i busslomme gjør at bussenn ikke kommer helt inntil påstigningsområdet. Grenser mellomm ulike systemløsninger kan medføree barrierer eller sprang i kvalitet, som for eksempel mellom oppvarmede og ikke oppvarmedee arealer. Det virker også som om brøyting på tvers av vegens lengderetning (ved gangfelt og kryssingspunkter) medfører utfordringer. Dette viste seg også gjennomgående på trafikkøyer. Figur 6: Iskant i overgangen mellom areal med gatevarme og areal uten gatevarme. Rambøll

15 15 På trafikkøyene var bredden for myke trafikanter oftest smalere enn bredden på gangfeltet, noe som er uheldig blant annet for svaksynte. Dette skyldtes noen steder at trafikkøya var bygget på denne måten, men også at det var brøytet for smalt. Til entreprenørens forsvar kan vi si at det mange steder er valgt ulike typer underlag på trafikkøya, noe som s gjør dett vanskelig å drifte på en god måte. Figur 7: Dårlig brøytet ved gangfelt. Med tilpasset utstyr ville antakelig resultatet ved gangfeltet i figur 7 vært bedre. Liten plass til snølagring medfører ofte praktiske problemer for entreprenøren og kan gi redusert framkommelighet, dårlige siktforhold s ogg økt risiko for ulykker. Figur 8: Uheldig lagring av snø, rett ved ett gangfelt. Ramboll

16 Orienteringsbarrierer Vinteren gir orienteringshemmede utfordringer fordi taktile og visuelle v ledelinjer blir borte under snø og is. Naturlige kontraster forsvinner mer eller mindre, somm kantstein og gangfelt. Figur 9: Taktil merking blir borte under snøø og is. Figur 10: Gangfelt blir lite synlig. En annen side av saken er at svært få, både blant byggherre ogg entreprenører, har kunnskap om viktigheten av de naturlige ledelinjene, og hvordan drift og vedlikehold kann bidra til at disse Rambøll

17 17 opprettholdes gjennom helee året. Dettee kan for eksempel væree å sørge for r å holde vegetasjon og snø borte fra gjerder, støyskjermer eller andre tydelige kanter/ /flater. Det er viktig å spille på lag med sesongen, og bruke de muligheter som finnes. Mørk sand mot hvit snø kan for eksempel gi kontrast og hjelpe svaksynte. Figur 11: Gjerde og kantstein kan fungere som ledelinjee om sommeren, men ikkee om vinteren, med mindre det fokuseres spesieltt på dette. 2.4 Miljøbarrierer Fordi analysestrekningene ble vurdert på høsten og om vinteren, har vurdering av miljømessige barrierer, som allergifremkallende vegetasjon, vært lite i fokus. Arbeidsgruppa er imidlertid av den oppfatning at også her kan det gjøres tiltak lokalt, som for eksempel gjennom fjerning av burot på bussholdeplasser, kollektivknutepunkter og andre viktige steder. Ramboll

18 Vedlikeholdsvennlighet Vedlikeholdsvennligheten varierer mye på de ulike strekningene. Generelt er nyere veganlegg enklere å drifte enn gamle, men også innenfor nye anlegg/strekninger er det forbedrings- til potensialer. Dette gjelder både uu-strekninger og strekninger som s ikke er utformet i henhold universell utforming. Bildene i figur 12 er hentet fra Kongsberg, der bebyggelsen er verneverdig. Fortauene er enkelte steder svært smale og har flere f «feller»» som er lettt å snuble i. De trange gateprofilenee med få eller ingen arealer å lagre snø på, krever rask bortkjøring av snø. Her oppstår det også utfordringer med at grunneierne flytter snøen tilbake til vegen/ /fortauet etter brøyting. Figur 12: Smale fortau sommer og vinter. Rambøll

19 19 Figur 13 viser hvordan store steiner gjør det vanskelig å rydde snø vinterstid. Steinenee er lagt der for å hindre snikkjøring inn og ut avv P-plassen. Figur 13: Steiner gjør det vanskelig å brøyte. Ramboll

20 20 3. UNIVERSELL UTFORMING - OVER ALT HELE ÅRET? Noen strekninger og steder er mer viktige enn andre med hensyn til universell utforming, som anlegg for myke trafikanter med høy gang- og sykkeltrafikk, kollektivknutepunkter, sentrumsområder og forbindelser mellom målpunkter som er universelt utformet. Det er et mål at universelt utformede anlegg og strekninger skal opprettholde sin uu-funksjon gjennom hele året. Men hva med strekninger som ikke har uu-utforming, men som binder sammen to viktige målpunkt som er uu-utformet? Det er ikke mulig å «drifte opp» et anlegg som ikke har uu-standard til uu-standard, men man kan allikevel ha som mål at tilgjengeligheten skal være best mulig ut fra stedets/strekningens forutsetninger. 3.1 Rutevis tilnærming - definering av uu-strekninger Hvilke strekninger som er uu-strekninger og dermed skal opprettholde sin uu-funksjon gjennom året, må defineres tydelig. Dette gjøres i utgangspunktet av byggherre i samarbeid med kommune og eventuelt fylkeskommune. Prosessen med å definere uu-strekningene, det vil si hvem som deltar og hvordan dette gjøres, må vurderes nærmere. Beskrivelsen blir en del av konkurransegrunnlaget. Etter hvert som nye anlegg bygges universelt utformet, vil antall uustrekninger øke. På samme måte som grøntområder har en egen skjøtselsplan, foreslår arbeidsgruppa at definerte uu-strekninger får en «uu-driftsplan». Navnet «uu-driftsplan» er ikke helt godt da det kan misforstås hvem som har ansvaret for å lage planen. Arbeidsgruppa har vurdert andre navn som «uu-driftskrav», «uu-driftsmal» og «uu-driftsinstruks», men ikke kommet fram til et fullgodt navn. En uu-driftsplan vil være en spesifikasjon av drift og vedlikehold på en rute, med angivelse av hvilke områder som skal driftes etter bestemte standardkrav. Det er her ikke primært tenkt å sette krav ut over kravene i Hb 111, men mer en systematisering og synliggjøring av den standarden uu-strekningen skal driftes og vedlikeholdes etter. En viktig bieffekt av dette er at prioriterte strekninger synliggjøres som en enhet, og at både byggherre og entreprenør er bevisst behovet for sammenhengende god standard over disse strekningene. Dette vil gi praktiske føringer både for utførelsen av drift og vedlikehold, og for oppfølging og kontroll av kvaliteten. En uu-driftsplan vil være spesifikk for en bestemt rute, men etter hvert som vi får erfaringer med uu-driftsplanene, vil det antakelig være mulig å generalisere de viktigste forholdene i en mal. UU-driftsplanen er nærmere beskrevet i kapittel 5.1. Som grunnlag for NTP er det utarbeidet en nasjonal gåstrategi og en nasjonal sykkelstrategi. Den nasjonale gåstrategien understreker behovet for et sammenhengende og finmasket gangnett. Fotgjengerne legger opp sine ruter etter direkte og logiske linjer, der korte avstander er viktig for å spare tid og energi. Gangnettet bør differensieres mellom hovedvegnett, hovedruter, øvrige gangforbindelser og snarveger. Det er naturlig å tenke seg at hovedrutene er der man først prioriterer uu-standard hele året. 3.2 Hva er vinterstandard? I Hb 111, kapittel 9.4, «Vinterdrift, ferdselsareal for gående og syklende», er det i dag to klasser for vinterdrift av gang- og sykkelveger. GsA baserer seg på bruk av salt for å oppnå bar vegbane, mens GsB baserer seg på vinterdrift uten bruk av salt («hvit veg»). Arbeidsgruppa foreslår å innføre en ny driftsklasse. Dette fordi vi mener det er behov for en driftsklasse der uu-standard eller en høy grad av framkommelighet opprettholdes, men uten bruk av salt. Med dette forslaget blir vegnettet for gående og syklende delt i tre driftsklasser: Rambøll

21 21 GsA (barvegstandard) beholdes som tidligere, og benyttes for strekninger med spesielt høy gang- og sykkeltrafikk og andre viktige ruter, også uu-strekninger. For å oppnå bar veg skal vegen brøytes og kostes før den saltes. Ny GsB er en driftsklasse hvor vi tenker oss vinterdriften utført i hovedsak med plog og kost, og hvor nødvendig friksjon etableres ved hjelp av sand. Sand vil på en uu-strekning også kunne fungere som optisk ledning på hvitt underlag, men dette krever at underlaget er jevnt og homogent. Denne driftsklassen vil være naturlig å bruke i strøk av landet hvor bar veg vil innebære bruk av store mengder salt, det vil si i kaldt innlandsklima. Ny GsC tilsvarer dagens GsB og tenkes benyttet for mindre trafikkerte deler av G/Svegnettet, hvor ingen elementer eller delstrekninger er universelt utformet. Behovet for å bruke denne driftsklassen vil bli mindre etter hvert som større og større deler av transportsystemet blir universelt utformet. Innsatsen ved værhendelser er den samme ved GsB som GsA, men kravet til standard på underlaget er forskjellig. Forskjellen mellom GsB og GsC ligger i innsatstid og strømønster. 3.3 Hvilke drift- og vedlikeholdstiltak er viktigst? Hvilke drift- og vedlikeholdstiltak som er viktigst for å opprettholde universell utforming gjennom året, kan variere fra sted til sted. Arbeidsgruppa har diskutert om det er riktig å prioritere noen typer tiltak framfor andre, som for eksempel å fokusere på fysiske barrierer framfor orienteringsbarrierer, men det synes vi er vanskelig både ut fra et faglig og et etisk perspektiv. Som det ble sagt fra en representant i arbeidsgruppa: «De viktigste tiltakene er de vi ikke får til». Basert på erfaringene fra analysestrekningene, anser arbeidsgruppa disse drift- og vedlikeholdsoppgavene som viktigst for å opprettholde universell utforming gjennom hele året. Tiltakene er ikke satt i prioritert rekkefølge og gjelder arealer for gående og syklende. Brøyting med fokus på detaljer. Feiing vinterstid enten det er «bar veg» eller «hvit veg». Feiing gir jevnt underlag og god friksjon på snødekke. Sanding skaper god friksjon og kan fungere som visuell ledning. Feiing sommerstid gir et rent og attraktivt underlag og man unngår eventuell støvplage. Fjerning av løse gjenstander i gangarealene som tar plass og står i vegen. Sørge for å opprettholde naturlige ledelinjer, både fysiske og visuelle, gjennom vegetasjonsfjerning, feiing og renhold. Lukke brudd på ledelinjer for eksempel ved hjelp av vegmerking. Sørge for å opprettholde god kontrast der dette er brukt som et virkemiddel, blant annet på trappetrinn, ved ledelinjer osv. Sørge for god belysning ved å reparere lyskilden/skifte pærer raskt, fjerne vegetasjon som skygger for lyskilden osv. Fjerne allergifremkallende vegetasjon som burot før den blomstrer. I tillegg er det viktig å huske på at universell utforming i størst mulig grad skal opprettholdes ved arbeid på veg, både når det gjelder framkommelighet og orienterbarhet. Ramboll

22 22 4. INNSPILL TIL HB 111 Arbeidsgruppa leverte 27. mars innspill til Hb 111, Standard for drift og vedlikehold av riksveger til Vegdirektoratet. Innspillene ble lagt direkte inn i en revisjonsutgave av Hb111, med forslag til endringer og enkelte kommentarer (Revisjonsutgave 098, datert ). En oversikt over innspillene med referanse til kapittel og begrunnelse er gjengitt i tabell 2. Vegdirektoratet behandlet innspillet på møte 24. april Innspill som ble tatt til følge er markert med fet skrift i tabellen. Tabell 2: Oversikt over innspillene til Hb 111 og hva som er tatt til følge. Kapittel Forslag til endring Begrunnelse Operativ standard for vegruter Tilføye «tilgjengelighet (blant annet gjennom å opprettholde universell utforming)» som mål i tillegg til trafikksikkerhet og framkommelighet for en rute Drift og vedlikehold av uu skal skje rutevis. Tilgjengelighet favner flere områder enn framkommelighet og er mer beskrivende i forhold til uu. Spesielle vurderinger 1 Felleskrav 1.1 Generelle krav, Mål for drift og vedlikehold 1.1 Generelle krav, Universell Utforming 1.3 Inspeksjon Generell inspeksjon 1.3 Inspeksjon Enkel inspeksjon Tilføye «universell utforming» i tillegg til miljøforhold og kulturminner. Universell utforming med forklaring legges inn som eget mål i tabellen. Kapittelet utvides fra å beskrive objekter til å beskrive strekninger/ruter. Beskrivelse av planer for drift og skjøtsel og «prioriterte uu-strekninger». Krav om at generell inspeksjon av prioriterte uu-strekninger gjøres hver uke, og at inspeksjon av anlegg for gående/syklende gjøres til fots eller ved bruk av sykkel. Universell utforming føyes til blant andre forhold inspeksjonen skal vurdere. Universelt utformede anlegg krever en spesiell vurdering for å fastlegge operativ standard. Drift og vedlikehold av objekter skal sikre uu på lik linje med framkommelighet, TS, miljø, service og vegkapital. UU er et av fire hovedmål i NTP. Ny NTP krever fokus på sammenhengende ruter/strekninger framfor enkeltobjekter. Definisjon av prioriterte uu-strekninger med tilhørende planer for drift er et tiltak for å oppnå dette. Framkommelighet/tilgjengelighet for myke trafikanter generelt og personer med funksjonsnedsettelse spesielt setter høye krav til kvalitet. Dette oppnås gjennom inspeksjon med høy frekvens. Inspeksjon fra bil gir ikke godt nok resultat. Som en følge av målet om at uu skal opprettholdes gjennom drift og vedlikehold. 1.4 Sikt Tilføye nye beskrivelser av sikt for syklende basert på revisjon av Hb 017. Siktkrav for syklende har lenge vært utydelig beskrevet. Opprettholdelse av sikt for syklister er viktig for trafikksikkerheten, og vil komme alle myke trafikanter til gode. Opprettholdelse av siktkrav er i de fleste tilfeller et driftstiltak, og Hb 111 er langt mere brukt i driftsmiljøet enn Hb 017. Rambøll

23 23 Kapittel Forslag til endring Begrunnelse 2.2 Vegdekke på fortau og gang- og sykkelveg Gangfelt føyes til under listen av elementer som inngår i definisjonen. Case-studiene/befaringene viser at standarden på drifting av gangfelt generelt er dårligere enn langsgående elementer. Standarden på gangfeltene må være god da vi leder alle trafikantene hit. Viktig for framkommelighet, tilgjengelighet og sikkerhet. 2.2 Vegdekke på fortau og gang- og sykkelveg Spesifisering av at visuelle og taktile ledelinjer skal opprettholdes gjennom drift og vedlikehold, og at nærmere krav beskrives i driftsplanen for uustrekningen. Forsterkning/forklaring av eksisterende budskap. 2.5 Steindekke Spesifisering av at visuelle og taktile ledelinjer skal opprettholdes gjennom drift og vedlikehold, og at nærmere krav beskrives i driftsplanen for uustrekningen. Forsterkning/forklaring av eksisterende budskap. 2.6 Vegdekke på trafikkdeler, midtdeler, trafikkøy og sentraløy Påpekning av at der gangfelt eller kryssingspunkt for myke trafikanter går over en trafikkøy, må standarden her være like god som for tilstøtende fortau eller G/S-veg, samt at krav beskrives i uu-driftsplan dersom objektet inngår i en prioritert uustrekning. Case-studiene/befaringene viser at standarden på drifting/vedlikehold av trafikkøy generelt er dårligere enn langsgående elementer. Standarden må være god da vi leder alle trafikantene over her. Viktig for framkommelighet, tilgjengelighet og sikkerhet. 2.7 Kantstein Ordet «ledelinje» føyes inn i beskrivelsen for å gjøre denne mer forklarende. Påpekning av at uu skal opprettholdes hele året. 2.8 Avvannings- og dreneringssystem Gang- og sykkelveg, fortau og gangfelt føyes til i overskriften og i kapittelet for øvrig Trapp Kommentar om feil henvisning. Forsterkning/forklaring av eksisterende budskap. Å unngå vann på gang/sykkelveger, fortau og gangfelt er viktig, spesielt i perioder når vannet kan fryse. Dette var ikke spesielt godt beskrevet her eller andre steder i Hb Bruer av betong, stål, tre og annet Universell utforming/tilgjengelighet for alle brukergrupper føyes til blant kvaliteten ved framkommeligheten over en bru. Som en følge av målet om at uu skal opprettholdes gjennom drift og vedlikehold og at bruer må inngå i helheten Redningsutstyr Påpekning av at redningsutstyr skal være synlig og lett tilgjengelig for alle Tunnelrenhold Ny setning om at rengjøringsmidler skal være allergivennlige. Forsterkning/forklaring av eksisterende budskap. UU omhandler også miljøforhold/allergi. Ramboll

24 24 Kapittel Forslag til endring Begrunnelse 5.4 Vegoppmerking Ny setning om at der vegoppmerking er brukt som et element på en prioritert uu-strekning, skal denne driftes i henhold til uu-driftsplanen for strekningen. Vegoppmerking kan fungere som visuelle ledelinjer. Denne funksjonen må opprettholdes som planlagt. 5.6 Ledelys Ny setning om at der ledelys er brukt som et element på en prioritert uustrekning, skal denne driftes i henhold til uu-driftsplanen for strekningen. Ledelys kan fungere som visuelle ledelinjer. Denne funksjonen må opprettholdes som planlagt. 5.7 Trafikksignalanlegg Ny setning om at der signalregulerte gangfelt er anropsstyrt, skal alle brukergrupper ha atkomst helt fram til trykknappen, både sommer og vinter. Case-studiene og befaringen viste flere eksempler på dårlig brøyting rundt signalstolpene. Det var vanskelig selv for funksjonsfriske å fysisk komme fram til trykknappen. Viktig tiltak både med hensyn til framkommelighet og trafikksikkerhet. 5.8 Bom Ny setning om at bom eller bilsperre på tvers av gang- og sykkelveger skal ha kontrastfarge og refleks, samt at de må plasseres slik at alle myke trafikanter kan passere, inkludert rullestolbrukere Rekkverk Ny setning om at rekkverk med stolper av tre langs gang- og sykkelveger ikke må ha skader (f.eks. tresplinter) som gående/syklende kan hekte seg fast i eller skade seg på Rekkverk Nytt avsnitt om rekkverk for trapper og ramper; hvis rekkverk skiftes skal nytt utformes ihht. Hb Gjerde Ny setning om at gjerder kan ha funksjon som ledelinje, og at drift og vedlikehold av gjerder med denne funksjonen gjøres i henhold til uudriftsplan for strekningen. Det er krav om kontrastfarge og refleks på nye bommer, men denne blir ofte fort ødelagt/redusert. Det har vært flere ulykker i mørke der syklister har kjørt på dårlig merkede bommer. Splinter som stikker ut av rekkverkstolpene er en typisk brøyteskade. Disse kan være direkte farlige hvis man er uheldig og faller mot dem eller hekter seg opp i dem. Rekkverk for trapper er dårlig beskrevet i Hb 111, jamfør punkt 2.14 lenger opp i tabellen. Gjerder kan fungere som visuelle ledelinjer. Denne funksjonen må opprettholdes som planlagt Støyskjerm og støyvoll 5.20 Leskur med venteareal Ny setning om at støyskjerm kan ha funksjon som ledelinje, og at drift og vedlikehold av gjerder med denne funksjonen gjøres i henhold til uudriftsplan for strekningen. Ny setning om at burot i og rundt leskur skal fjernes før pollenspredningen starter. Støyskjerm kan fungere som visuelle ledelinjer. Denne funksjonen må opprettholdes som planlagt. Burot er en plante mange er allergisk mot, og som ofte vokser i vegkanter og grøfter Avfallsbeholder Ny setning om at avfallsbeholder ikke må plasseres slik at den hindrer universell utforming. Detaljene er viktig for å opprettholde uu-standard. Rambøll

25 25 Kapittel Forslag til endring Begrunnelse 5.23 Stativ for sykkelparkering Ny setning om at løse sykkelstativ ikke må plasseres slik at de hindrer universell utforming. Detaljene er viktig for å opprettholde uu-standard Servicebygg Lagt inn ordet «alle» i setningen «Servicebygg skal være rene, trygge og tilgjengelige for alle trafikanter». 6.1 Sideanlegg Ny setning om at sideanleggene skal driftes og vedlikeholdes slik at universell utforming opprettholdes. 6.1 Sideanlegg Lagt inn nye ord i setning: Rasteplass skal motivere og gi mulighet for hvile, adspredelse, rekreasjon og naturopplevelser for alle trafikanter, uavhengig av funksjonsevne. Forsterke eksisterende budskap. Forsterkning av eksisterende budskap siden dette gjelder en hel rekke offentlige områder der uu er svært viktig, som kollektivknutepunkt, ferjeleie, rasteplass, parkeringsplass mm. Forsterke eksisterende budskap. 6.1 Sideanlegg Renhold av sideanlegg Ny setning om at rengjøringsmidler ikke skal være allergifremkallende. UU omhandler også miljøforhold/allergi. 6.2 Toalett Lagt inn nye ord i setning: Toaletter skal være rene, trygge og tilgjengelige for alle trafikanter, uavhengig av funksjonsevne. 6.2 Toalett Ny setning om at avfallsbeholdere i toalettrommet ikke må plasseres slik at de hindrer tilgjengelighet eller universell utforming. 6.3 Bord, benk, stol Ny setning om at bord, benker og stoler skal driftes og vedlikeholdes slik at uu opprettholdes. 6.4 Lekeapparat Ny setning om at lekeapparat skal driftes og vedlikeholdes slik at uu opprettholdes. Forsterke eksisterende budskap. Detaljene er viktig for å opprettholde uu-standard. Forsterke eksisterende budskap. Det er viktig at foreldre med funksjonsnedsettelse har god atkomst til lekeapparatene der barna deres leker. 7.1 Naturlike områder, kantslått 7.1 Naturlige områder, kantslått Ny setning om at der støyskjerm, gjerder, mur eller andre vertikale flater er definert som ledelinjer på en prioritert uu-strekning, skal vegetasjonen driftes og vedlikeholdes i henhold til uu-driftsplanen for ruta. Ny setning om at langs prioriterte uu-strekninger skal burot og andre allergifremkallende planter fjernes fra vegkanter og områder rundt busskur og holdeplasser før pollenspredningen starter. Vegetasjon foran vertikale flater kan redusere ledelinje-effekten. UU omhandler også miljøforhold/allergi. Ramboll

26 26 Kapittel Forslag til endring Begrunnelse 7.2 Parklike områder Ny setning om at der hvor prioriterte uu-strekninger inngår som en del av parklike områder eller der blomsterplantninger grenser inn mot universelt utformede strekninger, må naturlige ledelinjer ivaretas. Forsterkning/påminnelse om viktigheten av optiske ledelinjer. 7.5 Blomsterplantninger Ny setning om at blomsterplantninger kan fungere som optiske ledelinjer i universelt utformede anlegg, og at ved utskifting av planene bør det ikke plantes vekster som er allergifremkallende. Forsterkning/påminnelse om viktigheten av optiske ledelinjer og at uu også omhandler miljøforhold/allergi. 7.6 Busker Ny setning om at busker kan fungere som optiske ledelinjer i universelt utformede anlegg, og at ved utskifting av buskene bør det ikke plantes vekster som er allergifremkallende. Forsterkning/påminnelse om viktigheten av optiske ledelinjer og at uu også omhandler miljøforhold/allergi. 8.2 Renhold av gang- og sykkelveg, sykkelveg med fortau, fortau trapp og rampe 8.2 om frekvens for å fjerne gjenstander, materialer, belegg og annet avfall 8.2 Fjerning av strøsand I definisjonen av arealene tilføyes «gangfelt» og «tilrettelagte kryssingspunkter» som forklaring på tverrgående forbindelser. «prioriterte uu-strekninger» føyes til steder der renhold kan økes etter spesiell beskrivelse. Benevnelsen «Gang- og sykkelveger mm» erstattes med ordet «traseer». Kommentar i teksten: I dag gjelder driftsklasse GsA, GsB og GsC bare vinterdrift. Vi stiller spørsmål om klassene også kan utvides til å omfatte renhold. Case-studiene/befaringene viser at standarden på drifting av gangfelt generelt er dårligere enn langsgående elementer. Standarden på gangfeltene må være god da vi leder alle trafikantene hit. Viktig for framkommelighet, tilgjengelighet og sikkerhet. Jamfør punkt 2.2 lenger opp i tabellen. Spesiell frekvens legges inn i uudriftsplan ved behov. Traseer er et enklere og mer dekkende ord. Det virker logisk med driftsklasser som referanse også for renhold. 8.2 Renhold av gang- og sykkelveg, sykkelveg med fortau, fortau trapp og rampe Ny setning om at arealer i hver ende av gangfelt (ventearealer) skal holdes rene. Dette gjelder også der gangfelt krysser trafikkøyer. Case-studiene/befaringene viser at standarden på drifting av gangfelt generelt er dårligere enn langsgående elementer. Standarden på gangfeltene må være god da vi leder alle trafikantene hit. Viktig for framkommelighet, tilgjengelighet og sikkerhet. Jamfør punkt 8.2 og 2.2 lenger opp i tabellen. Rambøll

27 27 Kapittel Forslag til endring Begrunnelse 8.3 Trafikkdeler, midtdeler, trafikkøy og sentraløy Ny setning om at det må sikres atkomst til anropsknapper for signalanlegg både sommer og vinter. Der det er signalstolpe med anropsknapp på trafikkdeler eller trafikkøy, må denne være tilgjengelig, ellers kan den myke trafikanten «strande» på trafikkøya. 9. Vinterdrift, 9.1 Generelt 9. Vinterdrift, 9.1 Generelt 9.3 Vinterdrift veg Krav for alle driftsklasser 9.4 Vinterdrift ferdselsareal for gående og syklende, driftsklasser 9.4 Vinterdrift ferdselsareal for gående og syklende, driftsklasser. Driftsklasse GsA og GsB 9.4 Vinterdrift ferdselsareal for gående og syklende, driftsklasser. Krav for alle driftsklasser Ny setning om at det for prioriterte uu-strekninger skal foreligge en uudriftsplan for forskjellige elementer på strekningen. I lista over objekter med spesifikke krav for vinterdrift, føyes «gangfelt» inn under punkt 8.2. Nytt avsnitt om spesielle regler: På veger/strekninger hvor kjørevegens skulder inngår i prioriterte uustrekninger og på strekninger hvor det er uu-holdeplasser, skal skulderen brøytes og strøs i forhold til kravet for ferdselsareal for gående og syklende. Antall driftsklasser økes fra to til tre: GsA (bruk av salt, bar veg) brukes for strekninger med spesielt høy gang- og sykkeltrafikk og andre viktige ruter. GsB (uten bruk av salt, hvit veg) brukes på steder med kaldt innlandsklima. Underlaget skal ha god framkommelighet og friksjon og innsatsen ved værhendelser skal være som ved GsA. GsC brukes for mindre trafikkerte deler av gang- og sykkelvegnettet. Tidsrommet for godkjent føreforhold utvides fra kl til kl Ny setning om at på prioriterte uustrekninger skal naturlige ledelinjer søkes opprettholdt ved brøyting og strøing. UU-driftsplanen skal sikre riktig driftsstandard og sørge for at viktige detaljer blir ivaretatt. Jamfør punkt 2.2 lenger opp i tabellen. Enkelte steder er kjørevegens skulder eneste atkomst til for eksempel holdeplasser. Der slike strekninger inngår i uustrekninger, må det være tilgjengelighet også vinterstid. Mange steder i landet vil barvegstrategi og bruk av salt kreve uforholdsmessig høyt saltbruk. Vi mener at uu-standard mange steder kan opprettholdes uten bruk av salt, men med riktig bruk av plog, kost og sand. I utgangspunktet mener vi at «godkjent føreforhold» bør følge busstidene/togtidene, men antar at det kan bli praktisk vanskelig å forholde seg til. Vi foreslår derfor å utvide med en time, slik at tidsrommet samsvarer med Region sør sin uu-strategi, dvs. fra kl Forsterkning/påminnelse om viktigheten av ledelinjer, og at dette også gjelder om vinteren. Ramboll