Standard for drift og vedlikehold

Transkript

1 Kapittel 2 Standard for drift og vedlikehold Ole Peter Resen-Fellie og Øystein Larsen, Statens vegvesen 2.1 Innledning mål og hensikt Beskrivelse av standardkravene Oppbygging av standarden Spesielle beskrivelser og instrukser Spesielle beskrivelser Instrukser Operativ standard for vegruter Generelt Spesielle vurderinger... 7 Referanser... 8 Versjon Kapittel 2 Standard for drift og vedlikehold 1

2 2 Standard for drift og vedlikehold 2.1 Innledning mål og hensikt Statens vegvesens Håndbok nr 111 Standard for drift og vedlikehold av veger og gater gir retningslinjene for hvordan riksvegene i Norge skal driftes og vedlikeholdes, herunder krav til funksjon og tilstand for de ulike objektene i vegnettet. Måten standarden er bygget opp på gir mulighet for å bruke store deler av den også på fylkesveger og kommunale veger. Hensikten med Håndbok 111 er å oppnå en mest mulig jevn og optimal standard på vedlikeholdet. Trafikantene skal oppleve ensartet vedlikeholdsstandard på vegruter av samme viktighet, uavhengig av administrative grenser mellom fylker eller kontraktområder. Standarden angir den samfunnsøkonomisk optimale tilstand ut fra en nytte/kostnadsvurdering hvor vegholders og vegbrukers kostnader vektes likt. Dette innebærer også at standardkravene på noen områder differensieres avhengig av trafikkmengde, fartsgrenser og vegens viktighet. Riktig standard er den som gir lavest kostnad for samfunnet, jfr figur 2.1. Figur 2.1 Beregning av optimal standard for drift- og vedlikeholdsoppgaver innebærer en kartlegging av vegholders og vegbrukernes kostnader ved forskjellige standardvalg Standardkravene brukes til flere formål: Styring fra bevilgende myndigheter (departement og fylkeskommuner) til SVV Vegdirektoratet => regioner => fylker Krav i kontrakter mellom Statens vegvesen som byggherre og private entreprenører Kommunikasjon med brukere (trafikanter) Standardkravene er ikke juridisk bindende for vegholder, da oppnåelig standard er avhengig av budsjett. Dersom bevilgningene ikke er store nok til å holde alle kravene, må det foretas en prioritering slik at konsekvensen blir minst mulig for trafikanter og vegkonstruksjon. Kapittel 2 Standard for drift og vedlikehold 2

3 Avvik som kan være trafikkfarlig må varsles med skilt eller på annen måte inntil avviket er utbedret. Krav beskrevet i driftskontraktene er bindende for entreprenørene dersom de har forpliktet seg til å gjennomføre oppgavene med avtalt standard til en fastsatt pris. Videre beskrivelse av standardkravene er basert på siste versjon av Håndbok 111 som er vedtatt i 2011 og som tas i bruk fra Beskrivelse av standardkravene Håndbok 111 omfatter krav knyttet til drift og vedlikehold av veger, byggverk (konstruksjoner), tunneler, sideområde og sideanlegg samt utstyr og installasjoner. Kravene er beskrevet dels som felles krav som gjelder alle vegobjekter og dels som krav for det enkelte vegobjekt eller for generelle aktiviteter. Kravene til drift og vedlikehold av det enkelte objekt tar utgangspunkt i objektets tiltenkte funksjon. Gjennomføring av drift og vedlikehold i henhold til kravene sikrer at objektets funksjon ivaretas til enhver tid, både på kort og lang sikt. Kravene bygges vanligvis opp med en kombinasjon av funksjonskrav, funksjonsrelaterte krav og tiltakskrav (materialkrav og metode/utførelseskrav). Eksempler på ulike måter å beskrive standarden på: Funksjon (intensjon): Forutsigbar og god framkommelighet med god regularitet og sikker trafikkavvikling under vinterforhold for alle trafikanter på en måte som ivaretar miljøhensyn. Trær skal bidra til trivsel og estetisk nytelse, binde sammen veg og omgivelser, samt skape grønne områder eller landskapsrom og skjerming mellom ulike landskapsrom. Ferdselsareal for gående og syklende skal være farbart og attraktivt for fotgjengere og syklister slik at de foretrekker å ferdes der framfor i kjørebanen. Fysiske krav til tilstand: maksimalt 1 cm løs snø friksjonskoeffisient større enn 0,25 skilt lesbart på 100 m avstand ved fartsgrense 70 km/t Figur 2.2 Friksjonsmåling på vinterveg Kapittel 2 Standard for drift og vedlikehold 3

4 Tiltakstid: maksimal syklustid for strøing 2 timer skilt skal rengjøres innen 1 døgn hull i vegdekke skal repareres innen 1 uke Frister eller hyppighet: tunnel helvask 2 gang pr år rot- og stammeskudd skal fjernes årlig lavtvoksende vegetasjon klippes 1 gang pr år før løvsprett eller etter Et fritt valgt eksempel fra Håndbok 111 er vist i figur 2.3, objekt Trær : Figur 2.3 Eksempel på kravbeskrivelse i Håndbok 111; skjøtsel av trær Kravene til hvert objekt er bygd opp slik (jfr figur 2.3): Objekt (skrevet som overskrift) Navn på objektet eller på den aktuelle samlingen av objekter Gyldighet (skrevet som tekst) med angivelse av - Hva inngår i objektet - hvilke fysiske objekter gjelder kravet for? - Hvor gjelder kravet (område, areal, geografi etc)? - Når gjelder kravet (tid på døgnet, ukedag, sesong, årstid etc)? Kapittel 2 Standard for drift og vedlikehold 4

5 Formål og funksjon (skrevet i ramme) Angivelse av samfunnets, brukers eller omgivelsenes behov samt hvordan objektet tilfredsstiller dette behovet. Krav, måleregler og grenseverdier (skrevet som tekst med tabeller, figurer mm) - Standardens krav, uttrykt som funksjonskrav, funksjonsrelaterte krav og tiltakskrav (metode, frekvens, utførelse og materialer) - Regler for måling og fastlegging av status i forhold til krav - Grenseverdier for kravene inkludert eventuelle toleranser Annet (skrevet under egen overskrift hvis det er aktuelt med spesiell annen informasjon) 2.3 Oppbygging av standarden Håndbok 111 er oppdelt i ti kapitler; felleskrav - vegbane og sideområde - konstruksjoner i vegnettet med utstyr - tunnel - vegutstyr - sideanlegg (plasser) med utstyr - grøntskjøtsel - renhold av vegområde - vinterdrift - spesielle bestemmelser. 1. Felleskrav Det som står her gjelder alle objekter. Dersom det er noe som gjelder for et spesielt objekt så er det skrevet inn på det spesielle objektet, som for eksempel intervaller og tidspunkter. 2. Vegbane og sideområde Dette omfatter vegdekker/faste dekker på vegbaner, fortau, gs-veger, spesielle belegninger på bruer og kaier, grusdekker og steindekker. Videre beskrives krav til trafikkskiller, kantstein, avvannings- og drenssystem, vanngjennomløp, sideområder (stabiltetssikring, skråningsbeskyttelse), erosjonsikringer, skredsikring, faunapassasjer, trapper m m. 3. Konstruksjoner i vegnettet med utstyr Her inngår krav i forbindelse med drift og vedlikehold av konstruksjoner i vegnettet, dvs bruer, ferjeleier, støttemurer, skredvern osv. 4. Tunnel Omhandler drift- og vedlikehold av tunnelvegger og tak, fuktisolering, bergrensk, strømforsyning, tunnelbelysning, ventilasjonsanlegg, utsmykking, luftrenseanlegg osv. 5. Vegutstyr Vegutstyr omhandler skilt, vegoppmerking, ledelys, vegbelysningsanlegg, trafikksignalanlegg, overvåkningsanlegg, gjerder, kantstolper, rekkverk, støtputer, leskur, indikatorer, snøskjermer m m. 6. Sideanlegg Omfatter rasteplasser og toaletter, døgnhvileplass, ferjeleie landområde, kollektivknutepunkt, godsterminal, omlastingsplass, parkeringsplass, kjettingplass, kontrollplass m m. 7. Grøntskjøtsel Her angis krav til stell og skjøtsel av henholdsvis naturområder, grasbakker, grasplener, blomsterfelt, busker og trær. Kapittel 2 Standard for drift og vedlikehold 5

6 8. Renhold av vegområde Renholdskravene omfatter vegbane (kjørefelt, sykkelfelt, sperreområde, lommer, parkeringsfelt, skulder, kantsteinklaring, kantstein), gang- og sykkelveg, sykkelveg med fortau, fortau, trapp og rampe, trafikkskille (trafikkdeler, midtdeler, trafikkøy og sentraløy med fast dekke, grusdekke eller vegetasjonsdekke), sideområder, faunapassasjer samt areal under og inntil konstruksjoner. Hvordan graffiti og tagging (uønsket påført lakk, maling, tusj m.m. på vegobjekter) skal behandles er også nevnt eksplisitt. 9. Vinterdrift Her angis krav til drift av alle brøyte- og strøarealer (veg og gang-/sykkelarealer): - Veg: Brøyteareal omfatter kjørefelt, sykkelfelt, sperreområde, lommer, parkeringsfelt og skulder. Strøareal omfatter kjørefelt, sykkelfelt, lommer og parkeringsfelt. - Ferdselsareal for gående og syklende: Brøyte/strøareal omfatter fortau, gang- og sykkelveg, sykkelveg med fortau, gangfelt med tilhørende arealer på fortau og trafikkøy, venteareal ved leskur samt trapper og ramper (inkludert definert ferdselsareal på fortau i by og tettbygd strøk). For fortau hvor det er etablert veggsone, ferdselsareal og møbleringssone skal det foreligge instruks for brøyting, strøing og rydding av veggsone og møbleringssone. 10. Spesielle bestemmelser Her omtales bl a håndtering av - fremmede skadelige organismer som kan true stedegent biologisk mangfold - fremmedinstallasjoner i form av ledninger/kabler med føringsveger (høyspentledning, vann- og avløpsledning, fjernvarmeledning, telekabel, antenneanlegg o.a.), reklamefinansierte leskur, bomstasjoner samt andre installasjoner - vernede kulturminner; fredete kulturminner, vegminner (veger, bruer, bygninger), kulturmiljøer samt veghistoriske miljøer 2.4 Spesielle beskrivelser og instrukser Spesielle beskrivelser Innføring av lokale bestemmelser og krav kan gjøres uten fraviksbehandling der dette er angitt i standarden med formuleringen... eller etter spesiell beskrivelse. Spesiell beskrivelse er en beskrivelse, utarbeidet sentralt og/eller lokalt, som angir: Alternativt gyldighetsområde for krav gitt i standarden: - Alternative eller supplerende objekter som kravene i standarden gjelder for - Alternative geografiske områder for krav gitt i standarden - Alternativ tidsperiode eller tidspunkt for krav gitt i standarden Alternative krav i henhold til standardens krav basert på lokale forhold Oversikter over objekter som skal behandles på særskilt måte Kapittel 2 Standard for drift og vedlikehold 6

7 2.4.2 Instrukser Standarden krever at det for noen objekter skal utarbeides instrukser for drift og vedlikehold. Instruks er en skriftlig, detaljert beskrivelse av hvordan et arbeid skal utføres. Instruksen binder den utførende instans eller person til å handle på en bestemt måte. Instruks omfatter en utdyping av forhold som dekkes av standarden og/eller supplering av forhold som ikke dekkes av standarden. Krav gitt i standarden skal beholdes/overholdes i instruksen. Instruksen kan ikke endre eller overstyre krav gitt i standarden utover tillatte variasjoner iht. etter spesiell beskrivelse eller etter fraviksbehandling. Instrukser kan være sentrale eller lokale. Den enkelte instruks skal inneholde informasjon om hjemmel for instruksen, gyldighetsområde, hvem som har utarbeidet instruksen og hvem som har godkjent instruksen. Instrukser kan også utarbeides for objekter hvor dette spesifikt ikke kreves i standarden. Reglene for instrukser gitt ovenfor gjelder også for slike instrukser. 2.5 Operativ standard for vegruter Generelt Håndbok 111 tar ikke hensyn til alle variasjoner som kan forekomme langs en vegrute og mellom vegruter. Det må derfor bestemmes en operativ standard som tar hensyn til faktiske forhold og utfordringer på den enkelte vegrute, samt hensyn til gjennomgående forhold slik at f eks ulike føreforhold vinterstid ikke gjør kjøreturen unødig vanskelig for trafikantene når de krysser områdegrenser, fylkesgrenser, kontraktsgrenser etc. Målet er å tilby en ensartet standard med hensyn på trafikksikkerhet, framkommelighet og miljøpåvirkning. Derfor må kravene i håndbok 111 gjennomgås konkret i forhold til den enkelte vegrute for å fastlegge den operative standarden som skal gjelde lokalt. På vegruter hvor forholdene til visse tider kan bli særlig vanskelig for vegbrukerne, kan det være nødvendig å heve kvaliteten over den beskrevne standarden. Av budsjettmessige grunner kan det bli aktuelt å senke kravene for noen drift- og vedlikeholdsarbeider. Operativ standard skal fastlegges ut fra vegens viktighet, trafikk, klima og miljø. Det skal gjennomføres spesielle vurderinger for å identifisere særlige behov og nødvendige tilpasninger av kravene. I arbeidet med å fastlegge operativ standard for vegrutene kan det benyttes ulike tilnærmingsmåter og metoder. Det anbefales å nytte risikovurderinger for dette formålet. Dette begrunnes med at risikovurderingene kan tilpasses det informasjons- og kunnskapsgrunnlag som til enhver tid foreligger Spesielle vurderinger For å sikre en ensartet standard langs en strekning eller en rute selv om ÅDT eller andre forhold varierer langs strekningen/ruten, skal det gjennomføres strekningsvis eller rutevis fastlegging av standard for følgende tema: Kapittel 2 Standard for drift og vedlikehold 7

8 Sikt Trafikkberedskap Vinterdrift Valg av jevnhetsklasse for en rute skal utføres av vegmyndigheten basert på rutens transportfunksjon og legges til grunn for drift- og vedlikeholdsentreprisene. Dersom maksimal syklustid for brøyting gitt i standarden antas å gi for dårlige forhold for trafikantene, kan krav til syklustid for brøyting justeres basert på statistiske data om nedbørsintensitet. Strekninger med forsterket krav til friksjon kan være beskrevet spesielt; f eks strekninger med kurver, bakker, kryss, uoversiktlige avkjørsler o l. Referanser /1/ Statens vegvesen Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av veger og gater. Høringsutgave mars 2010 Kapittel 2 Standard for drift og vedlikehold 8