Vegoppmerking. Håndbok N302. Høyskolen i Narvik oktober Fagområde vegoppmerking behandles bl.a.: Håndbok N302 Vegoppmerking
|
|
- Birgitte Tønnessen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vegoppmerking Høyskolen i Narvik oktober 2015 Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen Trafikkforvaltningsseksjonen S 1 Fagområde vegoppmerking behandles bl.a.: Håndbok N302 Vegoppmerking Håndbok R310 Trafikksikkerhetsutstyr tekniske krav Del 6 vegoppmerking Håndbok 610 Nasjonal standard for drift og vedlikehold /fagstoff/håndbøker S 2 Håndbok N302 (2015 høringsutgave) 0. Forord Gyldighet Innhold 1. Regelverk og administrasjon 2. Vegoppmerkingssystemet 3. Utforming og dimensjoner 4. Sikt 5. Oppmerking på fri vegstrekning 6. Forsterket vegoppmerking 7. Oppmerking i vegkryss 8. Oppmerking for gående og syklende 9. Kollektivtrafikk 10. Spesiell oppmerking S 3 1
2 Håndbok N302 Lov (vegtrafikkloven) Forskrift (skiltforskriften) Håndbøker Håndbok N302 er fastsatt med hjemmel i skiltforskriften Håndbok N302 skal følges av alle oppmerkingsmyndigheter også kommunene og politiet. Denne normalen er bindende for skilt og oppmerkingsmyndighetene S 4 Vegoppmerking er en viktig del av det system som informerer Varsler leder og styrer trafikantene i veg og trafikksystemet S 5 Vegoppmerking er: Oppmerking på vegdekke med - Termoplast tykkelse ca. 2,0 3,0 mm - Sprayplast tykkelse ca. 1,0 1,5 mm - Vannbasert maling tykkelse ca. 0,4 mm - Prefabrikkerte symboler/eller manuelt utlagt med skope - Reflektorer eller andre egnede materialer S 6 2
3 VEGOPPMERKINGSSYSTEMET Vegoppmerking består av Linjer Symboler Tekst med den farge, form og betydning som er angitt i forskriften S 7 Eksempel -VEGOPPMERKINGSSYSTEMET Langsgående oppmerking Tverrgående oppmerking Symboler og tekst S 8 FARGEBRUK Gul farge benyttes som midtoppmerking på veger uavhengig av fysisk skille (midtdeler, rekkverk eller trafikkøy) eller ikke. Gul farge benyttes også som venstre kantlinje på ramper med envegstrafikk og envegsregulerte gater når disse merkes Unntak knyttet til sykkelfelt All annen oppmerking er hvit. S 9 3
4 BEGRUNNELSE Konsekvent og lett forståelig system: At gul oppmerking alltid benyttes inn mot fysisk skille mellom kjøreretninger vil styrke forståelsen hos trafikantene for hvordan vegen er regulert samtidig at det informerer om riktig kjøreretning. Riktig kjøreretning vil bety at den gule linjen alltid skal være til venstre i kjøreretningen. De lystekniske fordelene som hvit vegoppmerking har i forhold til gul er minsket de senere årene. S 10 S 11 S 12 4
5 Langsgående linjer karakteriseres av linjelengde (A), linjeåpning (B), linjebredde (C) og linjeavstand (C) VEGOPPMERKINGSSYSTEMET (Tabell 3.1) Langsgående linjer - eksempel S 13 Breddekrav for oppmerking av midtlinjer S 14 MIDTLINJER Kjørefelt linje Varsel linje Sperre linje Kombinasjonslinjer S 15 5
6 Valg av midtlinje - kjørefeltlinje Kravet til oppmerking av kjørefeltlinje er knyttet til fartsgrense og siktforhold langs veglinjen. Kjørefeltlinje anvendes kun ved fartsgrense 70, 80 og 90 km/t Den frie sikt fremover i kjøreretningen må registreres nøyaktig, slik at den oppmerkede midtlinjen gir trafikantene riktig informasjon om siktforholdene S 16 Måling av frisikt Nødvendig siktlengder* ved de ulike fartsgenser * Den frie sikten framover i kjøreretningen må måles opp nøyaktig slik at den oppmerkede linjen gir trafikantene korrekt informasjon om siktforholdene Fartsgrense Minimum sikt (m) for oppmerking av kjørefeltlinje (230)* (280)* (330) * S 17 * Forslag VEGOPPMERKINGSSYSTEMET Tverrgående oppmerking Tverrgående oppmerking Stopplinje Vikelinje Gangfelt Sykkelkryssing Fartshump Parkeringsfelt Oppmerking som anvendes som supplement til skilt hvis ikke annet er spesielt angitt i håndbok 049 S 18 6
7 VEGOPPMERKINGSSYSTEMET Tverrgående oppmerking 1020 Stopplinje - supplement til skilt 1022 Vikelinje - supplement til skilt 1026 Sykkelkryssing 1028 Parkeringsfelt 1024 Gangfelt 1027 Fartshump 1024 Gangfelt har selvstendig regulerende betydning S Stopplinje 1022 Vikelinje 1024 Gangfelt Bredde: Minst 3,0 m 50 km/t Minst 4,0 m - 60 km/t Max 10,0 m S Sykkelkryssing Skal anvendes for å markere forlengelse av sykkelfelt forbi vikepliktsregulert sideveg og gjennom signalregulerte kryss 1027 Fartshump Gjelder også opphøyde gangfelt Oppmerking Skal merkes utenfor 30-soner Ikke krav til merking i 30-soner S 21 7
8 VEGOPPMERKINGSSYSTEMET Symboler og tekst Symboler og tekst Piler Vikesymbol Gang- og sykkelsymbol Sykkelsymbol Parkeringssymbol Symbol for bevegelseshemmede Tekst Benyttes som supplement til skilt hvis ikke annet er angitt! S 22 VEGOPPMERKINGSSYSTEMET Symboler og tekst - eksempel 1042 Symbol for bevegelseshemmede 1036 Vikesymbol 1050 Tekst 1039 Gang- og sykkelsymbol 1034 Piler 1052 Sambruksfelt S 23 Nye symboler som er vedtatt i skiltforskriften 2012 (normalbestemmelser er under utarbeidelse) Gangfelt skal ikke føres over egen trikketrasé 1050 Tekst S 24 8
9 Fartsgrensesymbol Evaluering pågår S 25 VEGOPPMERKING tekniske krav Hva krever vi av vegoppmerkingen? Vegoppmerkingen må imøtekomme funksjonelle krav Tilstandsbeskrivelser basert på trafikantenes behov S 26 Håndbok R310 Trafikksikkerhetsutstyr Tekniske krav Del 6 VEGOPPMERKING S 27 9
10 En funksjonell vegoppmerking skal imøtekomme trafikantenes behov ved å være: synbar ved kjøring i daglys synbar ved kjøring i mørke (tørr og våt vegbane) korrekt fargegjengivelse (gul og hvit) ha tilstrekkelige friksjon i tillegg er vibrasjon/rumling ved overkjørsel en egenskap som etterlyses i stadig større omfang. S 28 Tilstandsbeskrivelser angitt med grenseverdier på bl.a. lystekniske krav Være synlig i dagslys (Luminans Q D ) Være synlig i mørke (Retrorefleksjon R L tørr ) Være synlig i mørke ved vått vegbane (for linjer med våtfunksjon Retrorefleksjon R L våt ) Ha riktig farge (x y koordinater) Ha korrekt friksjon (SRT- verdi) Gi vibrasjon/støy ved overkjørsel S 29 Gjeldende norske krav i henhold til Hb 062 R L R L våt Q D SRT Langsgående hvit oppmerking - (krav i ny tilstand) Langsgående hvit oppmerking (funksjonskrav) mcd m 2 lx -1 mcd m 2 lx -1 mcd m 2 lx Langsgående gul oppmerking ny (krav i ny tilstand) 150 Ikke krav Langsgående gul oppmerking (funksjonskrav) 80 Ikke krav Tverrgående vegoppmerking, tekst og symboler (funksjonskrav hhv hvit og gul) Ikke krav Som over 55 S 30 10
11 VEGOPPMERKING Synlighet i mørke For å få retrorefleksjon, strøs glassperler på oppmerkingsmaterialet, samt at det er blandet inn i materialet. Eksempel på krav til retrorefleksjon er: 100 mcd m -2 lx -1 for hvit 80 mcd m -2 lx -1 for gul S 31 Vegoppmerking Glassperle synlighet i mørke Reflektert lys Lys fra lyskilde Glassperler blandes i vegoppmerkingene og strøs oppå vegoppmerkingen S 32 VEGOPPMERKING Synlighet i vått vær Når plane linjer dekkes med vann, dekkes også glassperlene som skal reflektere lys Dagens krav til retrorefleksjon for linjer med våtfunksjon er 35 mcd m -2 lx -1 (utvikling på gang) S 33 11
12 VEGOPPMERKING Synlighet i mørke våt vegbane Generelt blir det fokusert mest på de profilerte linjenes rumle-egenskaper, men bakgrunnen for å ta frem profilerte linjer var å få bedre synlighet i mørke ved våt vegbane (regnvær) Dette oppnås ved å skape vegger slik at glassperlene ikke dekkes av vann. S 34 VEGOPPMERKING Synlighet i vått vær Profilert vegoppmerking Glassperler Vann S 35 Eksempler på linjetyper som anvendes i dag S 36 12
13 Nedfreste linjer S 37 Linjer som gir vibrasjon/støy ved overkjøresel Eksempel: Sperreområde med 2 stk gule sperrelinjer med ca. 1 m avstand mellom linjene Vegoppmerking: Sperrelinjer i profilert utførelse Fresing i vegdekke: Frest rumble line i vegdekke S 38 De viktigste drift og vedlikeholds oppgavene: Slitasje Slitasje måles som % - andel bortslitt (langsgående linje eller symbol) Max andel bortslitt er angitt for ulike veg og driftsklasser. S 39 13
14 S 40 Dekkefornyelse Etter avsluttet dekkefornyelse skal alle langsgående linjer være utført senest etter: ÅDT > dager ÅDT 5000: 1 uke ÅDT 5000: 2 uker Dersom vegoppmerking etter dekkefornyelse ikke kan utføres innen tidsfristene, bør midlertidig oppmerking foretas. Dette er særlig viktig når dekkearbeidene utføres på høsten når mørke og våte nyasfalterte dekker gjør det vanskelig å orientere seg i vegbanene og se vegens videre forløp S 41 Reparasjon/vedlikehold av vegoppmerking på eksisterende dekker Eksempel - vegoppmerking skal være utført innen tidsfrister gitt i tabellen: Vegoppmerking Nasjonale og regionale transportruter Andre transportruter Midtlinjer 10.juli 1.september Delelinjer og skillelinjer Gangfelt og sykkelfelt Vikelinjer og stopplinjer 10. juli 10.juli 10. juli 15. august 10 juli 10.juli Øvrig reparasjon skal være utført i løpet av merkesesongen S 42 14
15 Rydding av vegetasjon Etablerte midtlinjekombinasjoner (kjørefeltlinjer) av vegoppmerking skal opprettholdes og skal ikke endres som følge av tilgroing langs vegen. Dette skal ivaretas med fjerning av vegetasjon langs vegen. S 43 VEGOPPMERKING funksjonskontroll - måleutstyr Mobil måling av retrorefleksjon Synbarhet i mørke RL Friksjonsmåling - SRT Måleutstyr for Qd synlighet i dagslys S 44 Utvikling av mobilt utstyr som i tillegg til lystekniske målinger (synbarhet daglys, synbarhet i mørke, farger) også angir friksjon og slitasje (tykkelse) og geometri (bredde, lengde etc.) S 45 15
16 Egnet mobilt måleutstyr er en viktig forutsetning for utvikling av: Road Marking Management System (RMMS) System for å optimalisere: - planlegging - budsjettering - prioritering - dokumentasjon av vegoppmerkingsvirksomheten (sentralt og lokalt) S 46 16
Kurs i drift og vedlikehold Mars 2015 Vegdirektoratet. Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen S 4. Fagområde vegoppmerking behandles bl.a.
Vegoppmerking Kurs i drift og vedlikehold Mars 2015 Vegdirektoratet Morten Hafting for Bjørn Skaar Trafikkforvaltningsseksjonen Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen S 4 Fagområde vegoppmerking behandles
DetaljerVegoppmerking. Kurs i drift og vedlikehold Vegdirektoratet 29 november Bjørn Skaar Vegdirektoratet Transportavdelingen- TS seksjonen
Vegoppmerking Kurs i drift og vedlikehold Vegdirektoratet 29 november 2018 Bjørn Skaar Vegdirektoratet Transportavdelingen- TS seksjonen 29.11.2018 Fagområdet vegoppmerking behandles bl.a.: Håndbok N302
DetaljerVegoppmerking. Kurs Drift og vedlikehold Oslo november Bjørn Skaar Vegdirektoratet Kontor for trafikkteknikk
Vegoppmerking Kurs Drift og vedlikehold Oslo november 2016 Bjørn Skaar Vegdirektoratet Kontor for trafikkteknikk 17.11.2016 Fagområdet vegoppmerking behandles bl.a.: Håndbok N302 Vegoppmerking - normal
DetaljerArbeidsvarsling. Kurs for kursholdere. Oslo og Trondheim 2008 TEMA: VEGOPPMERKING. Bjørn Skaar Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet
Arbeidsvarsling Kurs for kursholdere Oslo og Trondheim 2008 TEMA: VEGOPPMERKING Bjørn Skaar Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Arbeidsvarsling oppmerking Godkjent trafikkutstyr for arbeidsvarsling
DetaljerArbeidsvarsling. Arbeidsvarsling oppmerking. Kurs for kursholdere. Under forutsetning av: korrekt valg av utstyr korrekt plassering av utstyr
Arbeidsvarsling Kurs for kursholdere Oslo og Trondheim 2008 TEMA: VEGOPPMERKING Bjørn Skaar Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Arbeidsvarsling oppmerking Godkjent trafikkutstyr for arbeidsvarsling
DetaljerSkilting og oppmerking av sykkelanlegg
Grunnkurs i sykkelplanlegging 7 september 2016 Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen/traff Håndbok N302 0. Forord Gyldighet Innhold 1. Regelverk
DetaljerSkilting og oppmerking av sykkelanlegg
Grunnkurs i sykkelplanlegging Oslo november 2015 Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen/traff Håndbok N302 0. Forord Gyldighet Innhold 1. Regelverk
DetaljerSkil%ng og oppmerking av sykkelanlegg. Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen
Skil%ng og oppmerking av sykkelanlegg Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen REVISJON PÅGÅR (2012 2013) - 2014 1. Regelverk og administrasjon 2. Vegoppmerkingssystemet 3. U>orming og dimensjoner
DetaljerNortek møte Oslo 23 oktober 2017
Agenda: Nortek møte Oslo 23 oktober 2017 Skilting og oppmerking på sykkelanlegg Hvert land har en ca. 30 40 min redegjørelse for «sine» regler (trafikkregler, skiltregler og vegoppmerkingsregler) og drøfter
Detaljer9 Teknisk beskrivelse for utføring av vegoppmerking (Vegdirektoratet, udatert)
9 Teknisk beskrivelse for utføring av vegoppmerking (Vegdirektoratet, udatert) 1 TEKNISK BESKRIVELSE FOR UTFØRELSE AV VEGOPPMERKING 1 Innhold 1 Generelt...3 2 Vegoppmerkingens funksjoner og egenskaper...3
DetaljerRetningslinjer. Trekkregler når kvalitetsavvik gjøres opp med økonomisk kompensasjon ved utførelse av vegoppmerking
2010-12-03 Retningslinjer Trekkregler når kvalitetsavvik gjøres opp med økonomisk kompensasjon ved utførelse av vegoppmerking Innhold 1.0 Generelt...3 1.1 Innledning...3 1.2 Gyldighet...3 1.3 Definisjoner
DetaljerVegdirektoratet Vegoppmerking. Tekniske bestemmelser og retningslinjer for anvendelse og utforming
Vegdirektoratet 2015 Vegoppmerking Tekniske bestemmelser og retningslinjer for anvendelse og utforming NORMAL Håndbok N302 N302 - VEGOPPMERKING Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en håndbok i Statens
DetaljerVegdirektoratet Høringsutgave
Vegdirektoratet 2015 Høringsutgave Forord Vegoppmerking er en viktig del av det systemet som informerer, varsler, leder og styrer trafikantene i veg- og trafikksystemet. Det er derfor viktig at vegoppmerkingen
DetaljerVegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2001. Vegoppmerking. Tekniske bestemmelser og retningslinjer for andvendelse og utforming
Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2001 Vegoppmerking Tekniske bestemmelser og retningslinjer for andvendelse og utforming NORMAL Håndbok N302 Statens vegvesens håndbokserie får nye nummer fra 1. juni
DetaljerProduktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.3700 Vegoppmerking, tversgående (ID=519) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2014-12-02 Definisjon: Kommentar: Vegoppmerking som ikke har
DetaljerAktuell informasjon fra Norge
Aktuell informasjon fra Norge Nordisk vegoppmerkingskonferanse Finland Rovaniemi 8-9 februar 2011 Bjørn Skaar (bjorn.skaar@vegvesen.no) Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen I innlegget kommer jeg
DetaljerAktuell informasjon fra Norge
Aktuell informasjon fra Norge Nordisk vegoppmerkingskonferanse Finland Rovaniemi 8-9 februar 2011 Bjørn Skaar (bjorn.skaar@vegvesen.no) Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen I innlegget kommer jeg
DetaljerV E G O P P M E R K I N G : : T E K N I S K E K R AV T I L T R A F I K K S I K K E R H E T S U T S T Y R. 6 Vegoppmerking. FOTO har ikke fått dette!
V E G O P P M E R K I N G : : T E K N I S K E K R AV T I L T R A F I K K S I K K E R H E T S U T S T Y R 6 Vegoppmerking FOTO har ikke fått dette! 122 T E K N I S K E K R AV T I L T R A F I K K S I K K
DetaljerKvalitetskontroll av utlagt vegmerking
Kvalitetskontroll av utlagt vegmerking - og hvor mye ressurser er rimelig å anvende til slik kontroll Bjørn Skaar Region sør Nordisk konferanse om vegoppmerking København 8 9 februar 2005 Hvorfor utføre
DetaljerForsterket vegoppmerking
Forsterket vegoppmerking forskning og utviklingsaktiviteter i Norge Terje Giæver, Vegdirektoratet Nordisk vegoppmerkingskonferanse 8. 9. februar 2011, Rovaniemi terje.giaver@vegvesen.no Forsterket vegoppmerking
DetaljerVegoppmerking som ikke har nevneverdig langsgående utstrekning. Eks symbol, sperreområder, piler, tekst, gangfelt og annen tverrgående oppmerking.
Produktspesifikasjon Datagruppe: 10 Alle Vegobjekttype: 10.854 Vegoppmerking, tverrgående (ID=519) Datakatalog versjon: 2.14-824 Sist endret: 2017-03-23 Definisjon: Kommentar: Vegoppmerking som ikke har
DetaljerFørste versjon Fjernet verdier på egenskap "Type": TV "Utgår_dobbel Kjørefeltlinje","Utgår_mangler"
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.3680 Vegoppmerking, langsgående (ID=99) Datakatalog versjon: 2.09-775 Sist endret: 2016-11-02 Definisjon: Kommentar: Vegoppmerking nyttes for å
DetaljerInformasjon og aktuelle vegoppmerkingsfaglige problemstillinger - Norge
Nordisk vegoppmerkingskonferanse Lillehammer 20-21 mars 2014 Informasjon og aktuelle vegoppmerkingsfaglige problemstillinger - Norge Bjørn Skaar Statens vegvesen- Vegdirektoratet Innlegg 1.2 A Staten riksveger
DetaljerFørste versjon Fjernet verdier på egenskap "Type": TV "Utgår_dobbel Kjørefeltlinje","Utgår_mangler"
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.3680 Vegoppmerking, langsgående (ID=99) Datakatalog versjon: 2.06-750 Sist endret: 2016-06-22 Definisjon: Kommentar: Vegoppmerking nyttes for å
DetaljerSkilting og oppmerking av sykkelanlegg. Jon Flydal Vegdirektoratet
Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Jon Flydal Vegdirektoratet Innhold 1. Grunnlag for god skilting 2. Sykkelfelt 3. Veger for gående og syklende 4. Blandet trafikk 5. Vegvisning av sykkelruter 1. Grunnlag
DetaljerNORDISK CERTIFICERING VEGMARKERING I DANMARK, NORGE OG SVERIGE
NORDISK CERTIFICERING VEGMARKERING I DANMARK, NORGE OG SVERIGE NMF, Nordisk konferanse 2018-02-07 Trond Cato Johansen Hvorfor stilles tekniske og funksjonelle krav til vegmarkering? Vegmarkering er et
DetaljerProduktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.3680 Vegoppmerking, langsgående (ID=99) Datakatalog versjon: 2.03-727 Sist endret: 2014-12-02 Definisjon: Kommentar: Vegoppmerking nyttes for å
DetaljerSiktkrav i forbindelse med vegoppmerking
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Revisjon av HB N302 Vegoppmerking Terje Giæver Saksbehandler/innvalgsnr: Terje Giæver +47 73954644 Vår dato: 10.04.2013 Vår referanse: Siktkrav i forbindelse med
DetaljerSkilting og oppmerking av sykkelanlegg. Jon Flydal Vegdirektoratet
Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Jon Flydal Vegdirektoratet Innhold 1. Grunnlag for god skilting 2. Sykkelfelt 3. Veger for gående og syklende 4. Blandet trafikk 5. Vegvisning av sykkelruter 1. Grunnlag
DetaljerKapittel 16 Trafikkskilt og vegoppmerking
Kapittel 16 Trafikkskilt og vegoppmerking Bjørn Skaar, Statens vegvesen 16.1 Generelt... 2 16.2 Trafikkskilt... 2 16.2.1 Skilt og skilttyper... 2 16.2.2 Plassering og oppsetting av trafikkskilt... 3 16.2.3
DetaljerBarnebursdagstesten. Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel
Kryss Barnebursdagstesten Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel Kvalitet dynamisk rangering -Sikkerhet - Trygghet - Sammenheng
DetaljerStatens vegvesen. NA-Rundskriv 2016/7 - Reviderte kriterier for å tillate sykling mot kjøreretningen i envegsregulerte gater
Statens vegvesen Likelydende brev - se vedlagt liste Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Kjersti Bakken / 22073499 15/204220-9 29.04.2016
DetaljerSkilt! Vedtaksmyndighet og regelverk
Skilt! Vedtaksmyndighet og regelverk Jostein Vandaskog Statens vegvesen Du skal nå få høre litt om!! Skiltforskriften! Myndighet for ulike skiltgrupper, oppmerking og trafikklys! Krav til vedtak og protokoll!
DetaljerKriterier for regulering av sykling mot kjøreretning i envegsregulerte gater
Statens vegvesen Vedlegg til NA-RUNDSKRIV NR. 04/10 Kriterier for regulering av sykling mot kjøreretning i envegsregulerte gater Nedenstående kriterier skal legges til grunn for innføring av reguleringen.
DetaljerNordiske regelverk for vegmarkering En sammenstilling. Lillehammer 2014-03-20. Trond Cato Johansen
Nordiske regelverk for vegmarkering En sammenstilling Lillehammer 2014-03-20 Trond Cato Johansen 1 Prosjekt: felles nordiske regler for godkjenning og kvalitetskontroll av vegmarkering Prosjektet deles
DetaljerSkilting. Grunnleggende krav som gjelder for korrekt og funksjonell skilting. Kurs i drift og vedlikeholds Vegdirektoratet 4 april 2019
Skilting Grunnleggende krav som gjelder for korrekt og funksjonell skilting Kurs i drift og vedlikeholds Vegdirektoratet 4 april 2019 Bjørn Skaar Vegdirektoratet - TS seksjonen 04.04.2019 Formålet med
Detaljer0030 OSLO. av høringen Den 12. Vegdirektoratet. (inndelt vedlegg. Flere av. sykkel) får. (MC og. dessuten. Kjersti Bakken - 22073499 26.09.
Statens vegvesen Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Behandlende enhet: Vegdirektoratet Saksbehandler/innvalgsnr: Kjersti Bakken - 22073499 Vår referanse: Deres referanse: 2010/188164-034
Detaljer8 Spesielle kontraktsvilkår for utførelse av vegmerking (Vegdirektoratet, 23. desember 1999)
8 Spesielle kontraktsvilkår for utførelse av vegmerking (Vegdirektoratet, 23. desember 1999) 1 SPESIELLE KONTRAKTSVILKÅR FOR UTFØRELSE AV VEGOPPMERKING 0 Innhold 1 Omfang og vilkår...3 1.1 Parter. 3 1.2
Detaljer2.3 - Materialer som anvendes til vegoppmerking. Dagens alternativer Morgendagens systemer. Bjørn Nossen Cleanosol AS
2.3 - Materialer som anvendes til vegoppmerking Dagens alternativer Morgendagens systemer Bjørn Nossen Cleanosol AS Vegoppmerkingsmaterialer På det Nordiske markedet er det i hovedsak to materialtyper
DetaljerPolicy for bruk av forsterket vegoppmerking Høring
1 Policy for bruk av forsterket vegoppmerking Høring- 2012-03-29 Innhold 1 Innledning... 2 2 Definisjoner... 2 3 Erfaringer... 6 3.1 Kjøretøyenes sidevegs plassering... 6 3.2 Fartsnivå... 7 3.3 Støy...
DetaljerNedfreste kantlinjer på rv 3
Region øst Ressursavdelingen Trafikkteknikk og analyse 12.03.2015 Nedfreste kantlinjer på rv 3 Evaluering av forsøk utført i perioden 2002-2010 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 368 Statens vegvesen Statens
DetaljerPilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang?
Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang? Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Vegdirektoratet Den nasjonale sykkelkonferansen, Sarpsborg 4. juni 2018 Foto: Knut Opeide Formål Ønske om flere tiltak
DetaljerNordisk Vegoppmerkingskonferanse Arbeidsvarsling 9. februar 2005
Nordisk Vegoppmerkingskonferanse Arbeidsvarsling 9. februar 2005 Morten Hafting Statens vegvesen Vegdirektoratet S 1 Bakgrunn En mer lik arbeidsvarsling i Norden innen vegoppmerking Et ønske fra vegoppmerkingsentreprenørene
DetaljerJakta på dei gode sykkelløysningane!
Jakta på dei gode sykkelløysningane! Kan nye sykkelløysingar bidra til å auke attraktivitet og trafikksikring for syklistar? Tanja Loftsgarden, Vegdirektoratet Fagdag om sykkel, Bergen Foto: Kristiansand
DetaljerEvaluering av midtfelt
Evaluering av midtfelt Forsker Terje Giæver Avd Transportsikkerhet og -informatikk terje.giaver@sintef.no Nordisk vegoppmerkingskonferanse 2007 1 Evaluering av midtfelt Fire prosjekter Testing i simulator
DetaljerPolicy for bruk av forsterket vegoppmerking i Norge
Policy for bruk av forsterket vegoppmerking i Norge Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet Definisjon og mål Forsterket vegoppmerking er vegoppmerking som er «forsterket» med fresing i asfaltdekket.
DetaljerVarsling og sikring - Arbeid på og ved veg. Høyskolen i Narvik november2015. Morten Hafting (Bjørn Skaar)
Varsling og sikring - Arbeid på og ved veg Høyskolen i Narvik november Morten Hafting (Bjørn Skaar) Seksjon for Trafikkforvaltning Veg- og Transportavdelingen Vegdirektoratet Oslo «Varsling og sikring
DetaljerEndringer i ny utgave av HB051
Endringer i ny utgave av HB051 Krav til utførende virksomhet - Den virksomhet som ifølge godkjent arbeidsvarslingsplan har fått og påtatt seg ansvaret for at varsling og sikring til enhver tid er i samsvar
DetaljerFoU prosjekt Evaluering av forsterket kantoppmerking
FoU prosjekt Evaluering av forsterket kantoppmerking Nedfrest longflex og rumbleflex i Hedmark og Oppland 2 F O U p r o s j e k t : : V E G O P P M E R K I N G V E G O P P M E R K I N G : : F O U p r o
DetaljerMorten Hafting Trafikkforvaltningsseksjonen Veg- og Transportavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet. Morten Hafting Vegdirektoratet
Vegdrift 2014 Sommerdrift - Arbeidsvarsling Morten Hafting Trafikkforvaltningsseksjonen Veg- og Transportavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Morten Hafting Vegdirektoratet Noen stikkord Status
DetaljerSkilt til informasjon, varsling/ lede og styring
Skilt til informasjon, varsling/ lede og styring OVERTITTEL 2 Agenda Regelverk skilting Skiltmyndighet og skiltforskriften Arbeidsvarsling Bruk av fartsgrense Opphevelse av fart Skilt og folieklasse Videosnutter
DetaljerPrøvefelt for forbedret friksjon vegoppmerking
Vegdirektoratet Veg- og transportavdelingen Trafikkforvaltning Oktober 2013 Prøvefelt for forbedret friksjon vegoppmerking Rapport fra prøvefelt for vegoppmerking 2010 2013 fv. 40 ved Kvelde i Vestfold
DetaljerArbeidsvarsling og ny håndbok 062. Pål Hauge Veg- og transportavdelingen/trafikkforvaltning Statens vegvesen Vegdirektoratet
Arbeidsvarsling og ny håndbok 062 Pål Hauge Veg- og transportavdelingen/trafikkforvaltning Statens vegvesen Vegdirektoratet Formålet med arbeidsvarsling er å: - sikre arbeidere og trafikanter, - avvikle
DetaljerARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord
ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord Agenda! Trafkkulykker tilknyttet vegarbeid og analyse av 33 dødsulykker med sykelister! Vegtrafikkloven krav til
DetaljerKurs Drift og vedlikehold
Skilting Kurs Drift og vedlikehold Vegdirektoratet november 2016 17.11.2016 Bjørn Skaar Vegdirektoratet Kontor for trafikkteknikk Formålet med de offentlige trafikkskiltene er å dekke trafikantenes behov
DetaljerNy vegnormal betydning for sykling
Ny vegnormal betydning for sykling Kongsberg 21.10.08 Odd Nygård Statens vegvesen Håndbøker i Statens vegvesen Gul farge Forskrifter, normaler og retningslinjer Skal og bør er krav som må søke om fravik
DetaljerHB 050 Skiltnormalen
HB 050 Skiltnormalen Kurs for kursholdere i arbeidsvarsling Januar/Februar 2008 Gry H Johansen Formålet med offentlige trafikkskilt er å dekke trafikantenes behov for informasjon og samfunnets behov for
DetaljerFartsdempende tiltak. Ny Håndbok 072 - Fartsdempende tiltak: Fartsdempende tiltak. Retningslinjer for fartsdempende tiltak: Forsker Terje Giæver
Fartsdempende tiltak Forsker Terje Giæver SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og-informatikk EVU-kurs Trafikkregulering Oslo høst 2007 terje.giaver@sintef.no Fartsdempende tiltak Retningslinjer
DetaljerInntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk
Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk - Tiltak for syklister og gående? Michael Sørensen og Alena Erke Transportøkonomisk institutt, Oslo Fagmøte, Miljøvennlig bytransport Vegdirektoratet, 28. august
DetaljerVegoppmerking. fordeler og ulemper ved forsterket vegoppmerking. Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet. Asfaltdagen 2016
Vegoppmerking fordeler og ulemper ved forsterket vegoppmerking Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet Asfaltdagen 2016 Definisjon og mål Forsterket vegoppmerking er vegoppmerking som er «forsterket»
Detaljer1. Innledning. 2. Revisor og revisjonsprosess. 3. Grunnlagsdokumenter for revisjonen
TRAFIKKSIKKERHETSREVISJON RV. 111 RUNDKJØRING X NAVESTADVEIEN REGULERINGSPLAN 70 % PROSJEKTERT Statens vegvesen Region øst Trafikkteknikk og analyse, 24. november 2011 1. Innledning Etter henvendelse fra
DetaljerStrategi for vegmerking beste praksis
Strategi for vegmerking beste praksis Nordisk konferanse Stockholm feb 2007 Torgrim Dahl Statens vegvesen Region øst 14.02.2007 torgrd 1 Svinesund Architect: Lund & Slaatto, Engineer: Aas Jacobsen A/S
DetaljerHb111/R610 Vedlikehodsstandarden
Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 17. november 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Innhold i presentasjon
DetaljerDet er mange avveininger som skal gjøres ved valg av løsning for sykkel. I sykkelhåndboka V122, heter det:
Sykkelløsninger Dokumentet gir en oversikt over alle sykkelanlegg som kan brukes, og skal følge Bodø kommunes sykkelplan. Det vises til formelle krav i sykkelhåndboka, og også til andre løsninger som er
DetaljerTrafikkskilt. Regelverk for hvordan trafikkskilt skal brukes og følges opp finner du i: Drift og vedlikehold av skiltparken. Oslo desember 2015
Trafikkskilt Drift og vedlikehold av skiltparken Oslo desember 2015 Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen Trafikkforvaltningsseksjonen Formålet med de offentlige trafikkskiltene er å dekke
Detaljer1. Innledning Vegloven 33 gir vegmyndighetene hjemmel til å gi tillatelser og stille betingelser til hvordan reklameskilt skal utformes.
Notat Til: Fra: Kopi: 4 Postmottak Region midt 5 Postmottak Region nord 2 Postmottak Region sør 3 Postmottak Region vest 1 Postmottak Region øst Trafikksikkerhet Saksbehandler/telefon: Kjersti Bakken /
DetaljerKommunevegdagene 2010 ny hb 111
Kommunevegdagene 2010 ny hb 111 Standard for drift- og vedlikehold av veger og gater sommerdrift Bergen 5. mai 2010 Ole Peter Resen-Fellie, Vegdirektoratet Hb 111 Anvendelsesområder 1. Kommunikasjon med
DetaljerStandard for drift og vedlikehold av riksveger R610. Nettbasert kurs 2016
Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610 Nettbasert kurs Øystein Larsen Statens vegvesen/vegdirektoratet Innhold i presentasjonen Standardnivå, optimal standard Ulike måter å beskrive standarden
DetaljerVedlegg 3: Eksempler HÅNDBOK 051 ARBEIDSVARSLING
89 Vedlegg 3: Eksempler De viste eksemplene er inndelt i faste, kortvarige og bevegelige arbeider. Inndelingen i fast-, kortvarig- og bevegelig er ikke bestemmende for hvordan varslingen og sikringen skal
DetaljerFORSKRIFT OM OFFENTLIGE TRAFIKKSKILT, VEGOPPMERKING, TRAFIKKLYSSIGNALER OG ANVISNINGER (SKILTFORSKRIFTEN)
1 FORSKRIFT OM OFFENTLIGE TRAFIKKSKILT, VEGOPPMERKING, TRAFIKKLYSSIGNALER OG ANVISNINGER (SKILTFORSKRIFTEN) Fastsatt av Samferdselsdepartementet 7. oktober 2005 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965
DetaljerHåndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold
Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 10. mars 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Innhold i presentasjon
DetaljerInnlegg om Arbeidsvarsling
Innlegg om Arbeidsvarsling Kommunevegdagene Steinkjer 2007 Bjørn Skaar Vegdirektoratet Trafikksikkerhetsseksjonen Formålet med arbeidsvarsling er å: - sikre arbeidere og trafikanter - avvikle trafikken
DetaljerDe 10 sikkerhetsbud. ved moderne skiltmastoppsett. 1 Alle ettergivende master må være godkjent i samsvar med NS-EN 12767
De 10 sikkerhetsbud ved moderne skiltmastoppsett 1 Alle ettergivende master må være godkjent i samsvar med NS-EN 12767 2 Bruk ettergivende master i sikkerhetssonen 3 Ettergivende master krever ikke beskyttelse
DetaljerTS-inspeksjon fv. 564 Salhusvegen. Høyest prioriterte tiltak
Pkt. nr. Tiltak Rekkverk (N2) settes opp sammenhengende fra avkjørselen ved ca. km,55 og frem til km 2,0 hvor det nedføres over 2 m før "portal". På begynnelsen ved avkjørselen fjernes 7 betongrekverket
DetaljerDato: Spyling kant- og midtlinjer
Varslingsplan nr.: Veg nr.: Rv, Fv Arbeidets art.: Renhold Følgende varslingsmatriell Spyling kant- og midtlinjer Skilt nr. 808.744 på kjøretøyene skiltes foran og bak, evt. tosidig Lederbil Hvis kjøretøyets
DetaljerSkilt- og oppmerkingsplaner
Statens vegvesen 09.04.2019 Skilt- og oppmerkingsplaner Hjelpedokument Forord Pr. i dag produseres planer i ulike format og med forskjellige utforminger, noe som medfører store utfordringer for skiltmyndighet
DetaljerUTENDØRS TRAPP (KRAV TEK10)
UTENDØRS TRAPP (KRAV TEK10) Jevn stigning og samme høyde på opptrinn. Håndlist på begge sider og i hele trappeløpet. Avsluttes etter første og siste trinn med Obs: markering av hvert trappetrinn i hht
DetaljerForsterket midtoppmerking i Norge
Forsterket midtoppmerking i Norge Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet Definisjon og mål Forsterket vegoppmerking er vegoppmerking som er «forsterket» med fresing i asfaltdekket. Fresingen skal
DetaljerD7 Skilting og trafikksikkerhet Husk at det du prosjekterer også skal bygges!
D7 Skilting og trafikksikkerhet Husk at det du prosjekterer også skal bygges! Gry H Johansen Statens vegvesen Vegdirektoratet Jeg skal snakke om: Skiltnormalen -håndbok 050 Skiltplanlegging / skiltplaner
DetaljerMidtstilt sykkelfelt
Midtstilt sykkelfelt Effekt på syklisters sikkerhet, trygghet og atferd Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Seminar: Kampanjen «vintersyklister Lillehammer, 19. april 2013 Bakgrunn for
DetaljerTrafikkskilt Drift og vedlikehold av skiltparken Oslo april 2016 Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen Trafikkforvaltningsseksjonen
Trafikkskilt Drift og vedlikehold av skiltparken Oslo april 2016 Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen Trafikkforvaltningsseksjonen Formålet med de offentlige trafikkskiltene er å dekke
DetaljerStatens vegvesen D2-S06a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-S06a Krav til sikt generelle krav
Statens vegvesen D2-S06a - 1 D2-S06a Krav til sikt generelle krav Innhold 1 Generelle krav... 2 2 Areal med krav til sikt... 2 3 Vegetasjon i arealer med krav til sikt... 10 4 Snø og is i arealer og på
DetaljerNA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder
NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Gry H Johansen Statens vegvesen, Vegdirektoratet 3. oktober 2007, Steinkjer NA-Rundskriv 05/17 NA-Rundskriv 05/17 kom 19. september 2005.
DetaljerKRAVSPESIFIKASJON. Veioppmerking på kommunale veier i Oslo for perioden 17-BYM-2015
KRAVSPESIFIKASJON Veioppmerking på kommunale veier i Oslo for perioden 2016 2019 17-BYM-2015 BESKRIVELSE AV YTELSER SOM OMFATTES AV OPPDRAGET 1. Orientering om arbeidet Dette oppdraget omfatter vedlikehold
DetaljerTrafikkskilt. Høringsutkast januar 2006. Del 2. Håndbok 050. Statens vegvesen
Håndbok 050 Statens vegvesen Trafikkskilt F o r s l a g t i l n o r m a l e r Tekniske bestemmelser og retningslinjer for anvendelse og utforming (skiltnormal) Del 2 Fareskilt Markeringsskilt Vikeplikt-
DetaljerSykkelløsninger. Prinsipper for utforming. Kommuneadelplan for sykkel
Sykkelløsninger Prinsipper for utforming. Kommuneadelplan for sykkel 2018-2025. 19. september 2018 1 Sykkelløsninger Dokumentet gir en oversikt over alle sykkelanlegg som kan brukes, og skal følge Bodø
DetaljerTrafikkskilt. Skiltvedlikehold et løpende arbeid eller skippertak? Gardermoen 1. mars 2012
Trafikkskilt Skiltvedlikehold et løpende arbeid eller skippertak? Gardermoen 1. mars 2012 Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen Trafikkforvaltningsseksjonen ! Formålet med de offentlige
DetaljerSkiltforskriften av 7. oktober 2005 nr 1219 + litt til
Skiltforskriften av 7. oktober 2005 nr 1219 + litt til Kurs i arbeidsvarsling - 2008 Innlegg: juridisk seniorrådgiver Harald Gjelsvik Trafikksikkerhetsseksjonen, Vegdirektoratet 2003 1 Internasjonalt regelverk
DetaljerSkiltforskriftens 46. Statens vegvesens håndbøker, eksempler. Endringer i ny skiltforskrift
Skiltforskriften av 7. oktober 2005 nr 1219 + litt til Kurs i arbeidsvarsling - 2008 Innlegg: juridisk seniorrådgiver Harald Gjelsvik Trafikksikkerhetsseksjonen, Vegdirektoratet 2003 1 Internasjonalt regelverk
DetaljerUniversell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger
Universell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger Fagkonferanse om drift og vedlikehold av universell utforming på veger og uteområder Trondheim 30. oktober 2012 Jon Berg, Byggherreseksjonen
DetaljerVegdirektoratet Kryssingssteder for gående
Vegdirektoratet 2017 Kryssingssteder for gående VEILEDNING Håndbok V127 V127 - KRYSSINGSSTEDER FOR GÅENDE Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en håndbok i Statens vegvesens håndbokserie. Vegdirektoratet
DetaljerForskrift om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften)
Dato Forskrift om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften) Departement FOR-2005-10-07-1219 Samferdselsdepartementet Publisert I 2005 hefte 13 Ikrafttredelse
DetaljerRevidert håndbok 051- viktige endringer
Revidert håndbok 051- viktige endringer Endringer i forhold til 2006-utgaven, og planer framover Pål Hauge Veg- og transportavdelingen, SVV Vegdirektoratet Jeg skal si litt om: Revisjonen av 2006-utgaven
DetaljerNOTAT 1 INNLEDNING VEG OG TRAFIKK PÅ PARADIS
Oppdragsgiver: Bergen kommune, Etat for plan og geodata Oppdrag: 522215 Reguleringsplan for Paradis sentrum Del: Dato: 2011-11-02 Skrevet av: Linda Telle Kvalitetskontroll: Audun Kvam VEG OG TRAFIKK PÅ
DetaljerTrafikkskilt. Kurs i drift og vedlikehold. Mars 2015 Oslo. Øystein Buran Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen Seksjon for trafikkforvaltning
Trafikkskilt Kurs i drift og vedlikehold Mars 2015 Oslo Øystein Buran Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen Seksjon for trafikkforvaltning Nå Formålet med skilting Prinsipper og regelverk for skilting
DetaljerEndring av trafikkreglene bruk av selvbalanserende kjøretøy
Statens vegvesen Vedlegg 2 Forslag til endringsforskrifter Endring av trafikkreglene bruk av selvbalanserende kjøretøy Høring om forslag til endring i: - forskrift 21. mars 1986 nr. 747 om kjørende og
Detaljer15 km/t 3,5 m 2 m 11,5 m 30 km/t 6,5 m 28 m 13,5 m 45 km/t 10 m 72 m 13,5 m. 15 km/t 3,5 m 2 m 5,5 m 30 km/t 6,5 m 7 m 13,5 m 45 km 10 m 18 m 28 m
Innhold Sidetall i arbeidsboka Sidetall i fasit Trinn 2... 4 Trafikkopplæring og førerkort - side 9... 4 Øvingskjøring - side 9... 4 Førerprøve - side 0... 4 Trafikkulykker - side... 4 Fysiske lover og
DetaljerNordisk Vegoppmerkingskonferanse Orientering fra Norge 9. februar 2005
Nordisk Vegoppmerkingskonferanse Orientering fra Norge 9. februar 2005 Morten Hafting Statens vegvesen Vegdirektoratet S 1 Orientering Organisering av Statens vegvesen Trafikk, trafikkulykker Organisering
DetaljerVegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2012. Trafikksignalanlegg
Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2012 Trafikksignalanlegg NORMAL Håndbok N303 Statens vegvesens håndbokserie får nye nummer fra 1. juni 2014. Håndbøkene i Statens vegvesen er fra juni 2014 inndelt i
Detaljer