9 Teknisk beskrivelse for utføring av vegoppmerking (Vegdirektoratet, udatert)

Transkript

1 9 Teknisk beskrivelse for utføring av vegoppmerking (Vegdirektoratet, udatert) 1

2 TEKNISK BESKRIVELSE FOR UTFØRELSE AV VEGOPPMERKING 1

3 Innhold 1 Generelt Vegoppmerkingens funksjoner og egenskaper Generell funksjon Synlighet Synlighet i mørket Synlighet i dagslys Farge Friksjon (SRT-verdi) Utførelse av vegoppmerking Generelt om utførelse Formerking Funksjonskrav Generelt Retrorefleksjonskoeffisient R L Luminanskoeffisient Qd Fargekoordinater Friksjon Toleransekrav Generelt Langsgående oppmerking (maskinlegging) Toleranser for de ulike linjelengder og linjeåpninger Toleransegrenser for linjeavstand ved anvendelse av kombinasjonslinjer Toleransegrenser for linjebredder er Toleransegrenser for treff av linjer ved reparasjoner sideveis Håndlegging Generelt Vikelinjer Vikesymbol Piler Fotgjengerfelt Skravering Metoder for kontroll av funksjoner Aktuelle instrument Retrorefleksjon Luminanskoeffisient Friksjon Planlegging og omfang av kontroll Kontroll av nylagte linjer på veg Kontroll av funksjon i garantitiden Kontroll mht behov for reparasjonstiltak/fornying

4 1 Generelt Dette dokumentet er et av flere avtaledokumenter til bruk i forbindelse med anbudsinnbydelse for vegoppmerkingsarbeider. Dokumentet gjelder også for vegoppmerking utført i egenregi av Statens vegvesen. Dette dokumentet beskriver tekniske krav til utlegging av ny vegoppmerking og funksjonskrav for den utlagte oppmerkingen i garantiperioden. 2 Vegoppmerkingens funksjoner og egenskaper 2.1 Generell funksjon Vegoppmerking er et viktig virkemiddel for å oppnå høy trafikksikkerhet og god fremkommelighet. Vegoppmerkingen skal tjene fire hensikter: 1. Optisk ledning 2. Varsle trafikanter om spesielle forhold ved vegens geometri 3. Regulere trafikken, varsling av faremomenter 4. Supplere og forsterke informasjon gitt ved hjelp av trafikkskilt For at vegoppmerkingen skal ha den ønskede effekten er det viktig at den har god synlighet både i dagslys og i mørket. Samtidig er det viktig at linjene har tilstrekkelig god friksjon. For at vegoppmerkingen skal fungere som ønsket må den ha tilfredsstillende funksjon med hensyn til følgende egenskaper: synlighet i dagslys synlighet i mørket farge friksjon 2.2 Synlighet Det er flere ulike faktorer som påvirker vegoppmerkingens synlighet. Synlighet i dagslys er avhengig av: oppmerkingens farge kontrast til vegdekkets farge størrelsen på flatene med oppmerking Synlighet i mørket er dessuten avhengig av oppmerkingens retrorefleksjonsevne. Denne avhenger igjen av mengden reflekterende glassperler som befinner seg i oppmerkingens overflate, og av hvordan denne overflaten er utformet. Tradisjonelle plane linjer har dårlig funksjon i mørket når de blir våte. Det finnes i dag metoder som også gir god funksjon i våt tilstand, samtidig som det stadig arbeides med utvikling av metoder for bedret våtfunksjon. Det er utviklet metoder for å måle funksjonsegenskapene til vegoppmerking Synlighet i mørket Retrorefleksjonskoeffisienten R L er et mål på vegoppmerkingens synlighet i mørke. Det vil si et lysteknisk mål på den lysmengden vegoppmerkingen reflekterer når linjen belyses av billyktene. Måleenheten for retrorefleksjonskoeffisienten R L er mcd m -2 lx -1. Typiske måleverdier for hvit tørr oppmerking ligger mellom mcd m -2 lx -1. Måling av retrorefleksjonskoeffisient kan utføres i tørr og våt tilstand. 3

5 2.2.2 Synlighet i dagslys Luminanskoeffisienten er et mål på oppmerkingens lyshet (synlighet) i overskyet dagslys eller i lys fra vanlig vegbelysning. I likhet med retrorefleksjonskoeffisienten uttrykkes også denne verdien i mcd m -2 lx -1. Typiske måleverdier for hvit oppmerking er mcd m -2 lx -1. Måling av luminanskoeffisient utføres kun på tørr vegoppmerking Farge Vegoppmerkingens farge angis som fargekoordinatene x, y i CIE-fargesystemet. 2.3 Friksjon (SRT-verdi) Vegoppmerkingens friksjonsegenskaper har betydning for sikkerheten, spesielt for to-hjulinger. Friksjonsegenskap angis med SRT-verdi. 3 Utførelse av vegoppmerking 3.1 Generelt om utførelse Utførelse av vegoppmerking må tilfredsstille alminnelige estetiske krav som inkluderer: a) god strekk i linjen b) god treff av formerking c) tilfredsstillende strekkvalitet med hensyn på utseende (skarpe konturer/kanter) Vegoppmerking må bare utføres når det kan oppnås tilstrekkelig vedheft, dvs. når vegbanen er ren og tørr. Vegoppmerkingsmaterialene skal håndteres i henhold til materialprodusentens retningslinjer. Drop-on glass på maskinlagte linjer skal være jevnt fordelt over linjens bredde. Ved reparasjonsarbeider skal vegoppmerkingen så godt det lar seg gjøre, treffe eventuelle rester av tidligere oppmerking der slik finnes, dersom ikke endringer er anvist i formerkingen. 3.2 Formerking Formerkingen skal utføres i henhold til Bilag til Håndbok 049 Vegoppmerking. 4 Funksjonskrav 4.1 Generelt Funksjonskravene er spesifisert i NS-EN 1436 "Vegmerkingsmaterialer Funksjonskrav til vegmerking", og målinger av ulike funksjoner skal utføres i henhold til denne standarden. Det stilles funksjonskrav til følgende parametre under merkematerialets levetid på veg: Retrorefleksjon R L Luminanskoeffisient Qd Fargekoordinater X,Y Friksjon, SRT De funksjonskravene som er gitt er minimumskrav. Det er mulig for BESTILLER å sette høyere krav til funksjon ved å spesifisere en høyere klasse i anbudet. 4

6 For hvite vegmerkingsmaterialer er kravene absolutte, mens for gule merkematerialer er kravene til retrorefleksjonskoeffisient og luminanskoeffisient i garantiperioden inntil videre retningsgivende (ikke garantiforpliktende). Kravene i nytilstand for gult er absolutte. 4.2 Retrorefleksjonskoeffisient R L Retrorefleksjonskoeffisienten R L er en måleverdi for synbarheten av vegoppmerkingen i mørke. Det er to sett med funksjonskrav, et for vanlige linjer og et for linjer som er spesifisert for å ha god synbarhet i våt tilstand (eks. profilerte linjer). For begge sett av krav er det angitt verdier for R L i ny tilstand og ved utløpet av garantitiden på to år. Minimumskrav til retrorefleksjon for vanlige linjer i ny tilstand (etter 14 dager) Type Hvit (NS-klasse) Gul (NS-klasse) R L, tørr 200 mcd m -2 lx -1 (R4) 150 mcd m -2 lx -1 (R3) R L, Håndlagt oppmerking 100 mcd m -2 lx -1 (R2) 80 mcd m -2 lx -1 (R1) Minimumskrav til retrorefleksjon for vanlige linjer i garantiperioden (2 år) Type Hvit (NS-klasse) Gul (NS-klasse) R L, tørr 100 mcd m -2 lx -1 (R2) 80 mcd m -2 lx -1 (R1) R L, Håndlagt oppmerking 100 mcd m -2 lx -1 (R2) 80 mcd m -2 lx -1 (R1) Følgende krav gjelder for linjer som er spesifisert for å ha god våtfunksjon: Minimumskrav til retrorefleksjon for linjer med våtfunksjon i ny tilstand (etter 14 dager) Type Hvit (NS-klasse) Gul (NS-klasse) R L, tørr 200 mcd m -2 lx -1 (R4) 150 mcd m -2 lx -1 (R3) R L, våt 25 mcd m -2 lx -1 (RW1) Minimumskrav til retrorefleksjon for linjer med våtfunksjon i garantiperioden (2 år) Type Hvit (NS-klasse) Gul (NS-klasse) R L, tørr 100 mcd m -2 lx -1 (R2) 80 mcd m -2 lx -1 (R1) R L, våt 25 mcd m -2 lx -1 (RW1) 4.3 Luminanskoeffisient Qd Verdien på luminanskoeffisient sier noe om vegoppmerkingens synbarhet i overskyet dagslys og i gatebelysning. Kravet gjelder ren og tørr vegoppmerking. Produkt Hvit oppmerking Minimum luminskoeffisient Qd mcd m -2 lx -1 (NS-klasse) Gul oppmerking Minimum luminskoeffisient Qd mcd m -2 lx -1 (NS-klasse) Hvit oppmerking på asfaltdekke Hvit oppmerking på betongdekke Qd 130 (Q3) Qd 100 (Q2) Qd 130 (Q3) Qd 100 (Q2) 5

7 4.4 Fargekoordinater Grenseverdiene for materialets fargekoordinater er gitt av tabellen under. Kravet gjelder tørr vegoppmerking. Hvit oppmerking y Gul oppmerking y x x ,355 0,305 0,285 0,335 0,355 0,305 0,325 0,375 0,443 0,545 0,465 0,389 0,399 0,455 0,535 0, Friksjon Gjennom måling av vegoppmerkingens SRT-verdi, bestemmes friksjonen. Målingene for ny tilstand skal utføres etter 14 dager. Produkt Krav til SRT (NS-klasse) Langsgående oppmerking SRT 45 (S1) Håndlagt oppmerking SRT 55 (S3) 5 Toleransekrav 5.1 Generelt Toleransegrensene er satt opp for å sikre god og enhetlig kvalitet på oppmerkingen med hensyn til utseende og nøyaktighet. Det er svært viktig for reparasjoner og remerking at den opprinnelige oppmerkingen er utført så nøyaktig som mulig. 5.2 Langsgående oppmerking (maskinlegging) Nedenfor nevnte toleransekrav gjelder all oppmerking på veg, med maskin Toleranser for de ulike linjelengder og linjeåpninger Kravene gjelder på linjer på rett strekning. Linjelengder/åpninger Nylegging Reparasjon 1 m ± 5 cm ± 20 cm 2m ± 5 cm ± 20 cm 3m ± 10 cm ± 20 cm 9m ± 10 cm ± 20 cm Syklus innenfor 12 m kan ha et maksimalt avvik på ± 5 cm. Ellers gjelder tabellen ovenfor. Eksempel: Dersom en varsellinje er 8,90 m må påfølgende åpning være minimum 3,05 m og maks. 3,15 m, jf kravet om at syklus skal være 12,0 m ± 5 cm Toleransegrenser for linjeavstand ved anvendelse av kombinasjonslinjer Dette kravet spesifiserer største avvik i avstand mellom linjene i en linjekombinasjon. 6

8 Dekke Nylagt og slett asfalt Sporet asfalt innenfor maks. 2,5 cm asfaltspor Krav ± 1,0 cm ± 2,0 cm Toleransegrenser for linjebredder er Linjebredde På nylagt og slett asfalt På gammel og sporet asfalt inntil 2,5 cm sporslitasje kombinasjonslinjer enkeltlinjer 10 cm linje ± 0,50 cm ± 1,0 cm ± 1,0 cm 15 cm linje ± 0,75 cm ± 1,5 cm ± 1,0 cm 20 cm linje ± 1,00 cm ± 1,0 cm 30 cm linje ± 1,50 cm ± 1,0 cm Toleransegrenser for treff av linjer ved reparasjoner sideveis Ved reparasjon av gamle linjer, kan det tillates avvik sideveis på ± 3,0 cm i en avstand på 48 m i lengderetning fra startpunkt. 5.3 Håndlegging Generelt Som for maskinlegg tillates mindre avvik fra de mål som er oppgitt i retningslinjene. Toleransegrensen som er oppgitt gjelder for nylegging og reparasjoner. Det er ikke satt toleransekrav for alle typer vegoppmerking som håndlegges. Der det ikke er angitt krav, kan andre krav angitt i dette dokument benyttes som veiledende toleransekrav. Håndlagt oppmerking skal utføres med god håndverksmessig utførelse med vekt på å oppfylle estetiske krav som skarpe kanter og jevn overflate. Håndlagt vegoppmerking skal legges ut etter en oppmerkingsplan. Hvis slik plan ikke er utarbeidet, skal reglene i håndbok 049 Vegoppmerking følges. Godkjent oppmerkingsplan gjelder foran håndbok

9 5.3.2 Vikelinjer 1. Vikeprikkene skal stå vinkelrett mot kjøreretningen dersom ikke kart eller annet arbeidsgrunnlag sier noe annet. 2. Vikeprikkenes individuelle avstand og mål i henhold til retningslinje skal ikke overstige 2 cm. 3. Det tillates et avvik/ krumning av vikeprikkenes sidelinjer med 2 cm. 4. Vikeprikkenes avvik i forhold til legglinje får ikke overstige 2 cm Vikesymbol 1. Vikesymbolet skal legges sentrisk på vegens senterlinje eller i henhold til kart eller annen arbeidsbeskrivelse. Avvik i henhold til senterlinje får ikke overstige ± 2 cm. 2. Vikesymbolets mål i henhold til retningslinjene får ikke overstige 2 cm. 3. Det tillates et avvik/ krumming av vikesymbolets sidelinjer på 2 cm. Merknad: Tilsvarende krav kan anvendes for andre symboler, f. eks. sykkelsymbol Piler 1. Piler skal legges i henhold til beskrivelse i Håndbok 049, med tillatt avvik på ± 2 cm i forhold til vegens senterlinje. 2. Pilenes mål avgitt i retningslinje tillates et avvik på ±2 cm. med unntak av pilens lengde hvor det tillates avvik med 5 cm. 3. Det tillates et avvik/ krumming av pilhodenes linjer på 2 cm. 8

10 4. Avvik for avstand mellom etterfølgende piler tillates med 0,50 m i forhold til avstand avgitt i håndbok, kart eller annet arbeidsgrunnlag. Merknad: Tilsvarende krav kan anvendes for oppmerking av tekst i kjørebanen Fotgjengerfelt 1. Avvik mellom faktisk plassering i kjøreretningen og plassering angitt i oppmerkingsplan eller håndbok 049, skal ikke være større enn ± 5 cm. 2. Avstanden mellom stolpene og stolpenes bredde skal ikke ha større avvik i forhold til retningslinjene enn 2 cm. Det skal kun legges hele stolper med bredde 0,5 m dersom ikke kart eller annet arbeidsopplegg tilsier noe annet. 3. Start og avslutning av gangfeltstolpene skal ligge på en rett linje med avvik ikke over ± 2 cm. 4. Gangfeltstolpene skal ligge parallelt med midtlinjen i kjøreretningen. Avvik i form av manglende parallellitet og/ eller krumming skal ikke overstige 2 cm. 5. Gangfeltstolpenes lengde skal ikke ha et større avvik enn ± 3 cm i forhold til det som er angitt i oppmerkingsplan eller håndbok Merknad: Tilsvarende krav kan anvendes for sykkelkryssingsfelt 9

11 5.3.6 Skravering 1. Avstand mellom omriss (maskinkjørt) og skravering/ kile skal være 0,15m tillatt avvik ± 2 cm. 2. Avvik for individuelle mål i skraveringen gitt i håndbok, kart eller annet arbeidsgrunnlag skal ikke overstige 3 cm. 3. Skravurens plassering i lengderetning sett langs vegen, skal ikke avvike mer fra oppmerkingsplan eller regler gitt i håndbok 049 enn 0,20 m. 6 Metoder for kontroll av funksjoner 6.1 Aktuelle instrument De instrumenter som skal benyttes til måling av ulike parametre må være i henhold til de spesifikasjoner som er gitt i NS-EN Retrorefleksjon Det finnes to hovedtyper instrumenter for måling av retrorefleksjonskoeffisient. Det er håndholdte instrumenter samt instrumenterte biler som kan utføre målinger i fart. Bildet viser et håndholdt instrument for måling av retrorefleksjonskoeffisient R L. 10

12 6.1.2 Luminanskoeffisient For måling av luminanskoeffisient finnes det i dag kun håndholdte instrument på markedet. Bildet viser et instrument for måling av luminanskoeffisient Qd Friksjon I NS-EN1436 er det spesifisert at man skal benytte en såkalt "friksjons-pendel" (Skid Resistant Tester) til måling av friksjon. Instrumentet er ikke spesielt godt egnet til bruk ute på veg. Det arbeides med utvikling av alternative målemetoder. 6.2 Planlegging og omfang av kontroll For å sikre at vegoppmerkingen til enhver tid er i overensstemmelse med de funksjonskrav som er gitt kan det gjennomføres flere typer kontroll og måleaktivitet på vegoppmerking. Kontroll av nylagte linjer på veg Kontroll av funksjon i garantitiden Kontroll mht behov for reparasjonstiltak/fornying Generell tilstandsregistrering langs vegnettet Det er utarbeidet en egen metodebeskrivelse for gjennomføring av kontroll og måleaktivitet på vegoppmerking, "Metode for funksjonskontroll av vegoppmerking". I denne metoden er det beskrevet tre nivåer (antall målepunkt) for kontroll: Enkel kontroll (k= 0,2) Stor kontroll (k=0,5) Omfattende kontroll (k=1,0) Generelt utføres kontrollen ved at man plukker ut et bestemt antall (avhengig av nivå) målepunkt på en strekning. Antallet målepunkt avgjør hvor godt utvalget av målepunkt representerer hele strekningen. Deretter velges målepunktenes plassering tilfeldig Kontroll av nylagte linjer på veg Denne kontrollaktiviteten har som hovedhensikt å dokumentere produktkvalitet. Utføres som enkel kontroll eller med målebil Kontroll av funksjon i garantitiden Denne typen kontroller utføres for å sjekke produktkvaliteten i garantiperioden, og gjennomføres som stikkprøvekontroll. Utføres i utgangspunktet som enkel kontroll Kontroll mht behov for reparasjonstiltak/fornying Denne typen kontroll eller tilstandsregistrering langs vegnettet er det mest hensiktsmessig å utføre med målebil. 11

13 10 NA-rundskriv 00/18 Retningslinjer for bruk av profilert vegoppmerking

14