Statens vegvesen. Bruk av kunstige ledelinjer i transportsystemet - presisering

Transkript

1 Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 0.Postmottak øst, 0.Postmottak sør, 0.Postmottak vest, 0.Postmottak midt, 0.Postmottak nord Veg- og transportavdelingen, Vd Saksbehandler/innvalgsnr: Ingrid Øvsteng - Vår dato: Vår referanse: 2012/ Bruk av kunstige ledelinjer i transportsystemet - presisering Til tross for bred enighet om at naturlig ledende elementer foretrekkes for å sikre veifinning og orientering, har bruken av såkalte «kunstige ledelinjer» økt den senere tid. Dette notatet presiserer anbefalinger ved bruk av kunstige ledelinjer, på bakgrunn av hb 278 Universell utforming av veger og gater og TØI-rapport 1260/2013 Evaluering av standarder og praksis for tilrettelegging for synshemmede i transportsystemet (Transportøkonomisk institutt, 2013). Notatet gjengir også hovedfunnene fra ovennevnte rapport. Det bes om at regionene videreformidler innholdet i dette notatet internt, og følger opp kunnskapen i eget arbeid med planlegging, prosjektering og bygging av nye anlegg, og ved oppgradering av eksisterende anlegg på riksvegnettet, samt i dialog og samarbeid med fylkeskommunene. Bakgrunn Tilrettelegging for veifinning og orientering for gående sikres med bruk av sammenhengende naturlige elementer i vegsystemet. Dette gjøres gjennom logiske planløsninger, bevisst materialbruk og soneinndeling av gangarealene. Tilrettelegging for veifinning og orientering blir slik en del av en universelt utformet hovedløsning. Det står mer om hvordan dette kan løses i håndbok 278 Universell utforming av veger og gater, kapittel 3.3. Til tross for bred enighet om at naturlig ledende elementer foretrekkes for å sikre veifinning og orientering, har bruken av såkalte «kunstige ledelinjer» økt den senere tid. Kunstige ledelinjer er indikatorheller som legges i gategrunnen som et supplement til naturlige elementer, for å legge til rette for veifinning og orientering. Kunstige ledelinjer er spesielt nyttige for blinde og svaksynte, men evaluering av tiltak innen kollektivtransporten har vist at markering av stoppunktet for bussen på en holdeplass, også kan bidra til kortere oppholdstid og mer effektiv påstigning for alle (TØI-rapport 1235/2012). Dersom kunstige ledelinjer skal oppfylle sin funksjon og bruksverdi, må de utformes og legges på en standardisert og gjenkjennbar måte. Hb 278 Universell utforming av veger og Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Brynsengfaret 6A Statens vegvesen Vegdirektoratet firmapost@vegvesen.no 0667 OSLO Regnskap Postboks 8142 Dep Båtsfjordveien Oslo Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

2 2 gater gir anbefalinger til hvordan dette skal løses. I tillegg har flere fylkeskommuner og kommuner utarbeidet egne veiledere og standarder for hvordan dette skal løses. Erfaringer viser at hb 278 gir rom for tolkning, og en ser at dette løses ulikt på tvers av regioner og fylker. Løsning, materialvalg og til dels også omfang, varierer internt i Statens vegvesen, og mellom fylkeskommuner og kommuner. En ser også at det legges kunstige ledelinjer i situasjoner der naturlige ledende elementer finnes, eller der dette kunne vært hovedløsningen. Hovedfunn fra ny rapport (TØI-rapport 1260/2013) Transportøkonomisk institutt (TØI) har nylig gjennomført en evaluering av standarder og praksis for bruken av ledelinjer i transportsystemet (TØI-rapport 1260/2013). Oppdragsgivere for arbeidet var Vegdirektoratet og Direktoratet for Byggkvalitet (DiBk). Rapporten finnes i elektronisk versjon og kan lastes ned her: Rapporten er også vedlagt dette notatet. TØI har gjennomgått eksisterende kunnskapskilder på fagområdet (standarder, veiledere, forskrifter mv.), gjennomført intervjuer med fagpersoner og brukerrepresentanter fra ulike deler av plan- og prosjekteringsfasen og holdt 2 aktørseminar med tverrfaglig deltakelse. Rapporten gir mange anbefalinger for videre arbeid. I det følgende gjengis hovedfunnene. Gjennomgang av gjeldende standarder, veiledninger og håndbøker: Det er stort samsvar mellom anbefalinger i ulike standarder, veiledere og håndbøker i Norge og Europa. Alle kildene er samstemte i sine oppfordringer om at naturlige ledelinjer skal benyttes i så stor grad som mulig, og at kunstige ledelinjer skal brukes der man ikke kan sikre god leding ved hjelp av naturlige elementer/ledelinjer. Dokumentene inneholder lite konkrete beskrivelser og eksempler på hvordan de bygde omgivelsene bør utformes for å gjøre dem enkle å orientere og finne veien i, med hjelp av naturlige ledelinjer. Det skal varsles ved fare (trapper, fotgjengeroverganger). Kildene definerer ikke godt nok hvor oppmerksomhetsfelt skal brukes. Kildene er ikke klare og gode i sine anbefalinger om når det bør, og når det ikke bør, anlegges kunstige ledelinjer. Dette gjelder spesielt i forhold til bruken av oppmerksomhets- og retningsindikatorer. Dokumentene har til dels mye og detaljerte beskrivelser av, og eksempler på bruk av, kunstige ledelinjer i ulike situasjoner. Ingen av kildene gir gode nok beskrivelser av hvordan blinde og svaksynte orienterer seg og finner veien, og hvordan naturlige ledelinjer brukes for å finne frem. Norske standarder, håndbøker og veiledere er stort sett samstemte i anbefalinger av design av systemer (utforming av indikatorheller). Eldre veiledningsmateriell avviker i noen tilfeller fra nye, og bør oppdateres eller trekkes tilbake. Dette gjelder også enkelte lokale veiledere. Det trengs mer kunnskap om utforming og materialvalg, både på naturlige og kunstige ledelinjer (hva gir gode nok kontraster etc.?). Intervju og aktørseminar: Kunnskapskildene brukes mest ved prosjektering, bygging og drift av kunstige ledelinjer.

3 Det er bred enighet om at det ikke skal bygges for mye kunstige ledelinjer. Det er enighet om at farlige situasjoner bør varsles, men at langsgående ledelinjer langs fortau etc. bør unngås i så stor grad som mulig. Samtidig gis det uttrykk for at det er vanskelig å utforme miljøene slik at en får til god orientering og veifinning ved hjelp av naturlige ledelinjer, og at orientering/veifinning og brukbarhet for synshemmede derfor må tas inn tidlig i plan-/prosjekteringsfasen. Det mangler generelt begrunnelse for valg av ulike løsninger i veiledningsmaterialet, samt beskrivelser av konsekvenser hvis man avviker fra anbefalt løsning. Det er en utfordring at veiledningsmaterialet i stor grad viser ideelle og enkle situasjoner, og dermed ikke alltid er til hjelp når man står overfor vanskelige og komplekse utfordringer. Det mangler oppmerksomhet rundt bestandighet på materialer, og dermed om avveininger mellom kortsiktige investeringskostnader versus langsiktige drift- og vedlikeholdskostnader. Det er vanskelig å sikre at transportsystemene er brukbare om vinteren her må det mer kunnskap og innsats til. Rapporten tar også opp diskusjonen rundt brukermedvirkning og brukerrepresentanters roller i prosjekteringsfasen. 3 Til oppfølging i Statens vegvesen Kunnskap og kompetanse Konkrete anbefalinger fra TØI om avvik mellom Statens vegvesens veiledere, vil ivaretas i forbindelse med den pågående revisjonen av hb 232 Kollektivtransport på veg og bli innarbeidet i hb 278 Universell utforming av veger og gater ved revisjon. Behovet for mer kunnskap om hvordan blinde/svaksynte orienterer seg, materialbruk og hvilke løsninger som er funksjonelle og «gode nok» vil tas videre og Vegdirektoratet tar initiativ til FoU-prosjekter om dette. Det er ønskelig og nødvendig med et godt samarbeid med fagpersoner i regionene i det videre arbeidet. Planlegging og prosjektering, fysiske løsninger I påvente av mer kunnskap på dette fagområdet er det behov for å begrense bruken av kunstige ledelinjer til de situasjonene der vi er sikre på at de har en funksjon. Der det legges kunstige ledelinjer, må det sikres tilstrekkelig drift gjennom året, slik det fremgår av kravene i hb 111 Drift og vedlikehold. 1. Varsling av fare a) Markering av gangfelt Gangfelt markeres i henhold til hb 278 Universell utforming av veger og gater og hb 270 Gangfelt. Hovedløsningene er:

4 4 Figur 1: Gangveg/fortau etc som har naturlige ledende elementer frem til gangfeltet (avgrensning mot sideareal). Figur 2: Gangveg/fortau etc. som ikke har naturlige ledende elementer frem til gangfeltet, derfor er varselfeltet supplert med oppmerksomhetsfelt på tvers av gangretning. Gangfelt etableres i henhold til hb 270 Gangfeltkriterier. Tilrettelagte krysningspunkter markeres ikke med kunstige ledelinjer, jf. Hb 278 side 71. Sykkelfelt/sykkelveg er å anse som en kjørebane og varselfelt etableres derfor ved gangfelt etter samme prinsipp som over. Situasjoner langs gang- og sykkelanlegg som vurderes som mulige farlige punkt, kan markeres. Det er foreløpig anlagt få markeringer av gangfelt over sykkelveg, løsninger må vurderes faglig i det enkelte prosjekt. Anbefalinger vil innarbeides i håndbøker ved revisjon. b)varsling av trapper: Varsling av trapper utføres i tråd med hb 278, se kap. 7.9 og TEK Oppmerksomhetsindikatorer a) Bussholdeplasser Det anbefales å markere påstigningspunktet med oppmerksomhetsfelt fra lehus/stolpe til bussens fremre dør, slik dette fremgår i hb 278 og hb 232. Hovedløsningen er: Figur 3: Standard løsning for bussholdeplass. Der det ikke finnes leskur, legges oppmerksomhetsfeltet på tvers av gangretning og inntil stolpe med 512-skilt. Naturlig ledende elementer leder frem til holdeplass. Der det ikke er mulig å få til hovedløsningen, skal det etterstrebes en så enkel og begrenset bruk av kunstige ledelinjer som mulig.

5 5 b)å finne veien/ta ut retning: Det skal legges vekt på å sikre god veifinning gjennom logiske planløsninger og bruk av sammenhengende naturlige elementer. Retningsgivende kunstige ledelinjer skal unngås (for eksempel langs fortau og i miljøgater). Veifinning i slike transportanlegg skal løses ved hjelp av naturlige ledende elementer, for eksempel gjennom bruk av kantstein, soneinndeling, fasader og rekkverk. Se hb 278 kapittel 3.3 og 7.1 og 7.2 for eksempler. Der det vurderes som nødvendig med kunstige retningsgivende ledelinjer, skal standard utforming benyttes. Se hb 278, kapittel 5.3. Kontaktpersoner Spørsmål om temaet kan rettes til seksjon for transportplanlegging v/ Ingrid Øvsteng eller Ida Harildstad. Veg- og transportavdelingen Med hilsen Lars Erik Hauer Direktør Ivar Christiansen