SAKSFRAMLEGG UTKAST Saksbehandler: Steinar Valset Arkiv: Arkivsaksnr.: Dato: 15.08.14 KOMMUNEREFORM OPPLEGG FOR ARBEIDET I DRAMMEN KOMMUNE INNSTILLING TIL: FORMANNSKAPET/BYSTYRET Ordførers forslag til vedtak: 1. Drammen kommune deltar i utredningsarbeid om kommunereform med aktuelle kommuner i regionen. Utredningsarbeidet legges opp todelt: 1) Utrede sammenslåing/samarbeid med andre kommuner 2) Nye oppgaver til kommunene. Spørsmål knyttet til Drammen som flerkommune-by, bykommune og regionkommune vurderes. Drammen kommune er positiv til sammenslåing med kommuner som ønsker det. Drammen kommune er positiv til å overta statlige og fylkeskommunale oppgaver i tråd med målene for kommunereformen. 2. Drammen kommune legger til grunn regjeringens mål for reformarbeidet: a. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne b. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling c. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner d. Styrket lokaldemokrati I tillegg vil lokale mål for Drammen kommune være: a. Ny kommune bedre for innbyggerne b. Bredt anlagt utredningsarbeid c. Konkurransekraftig kommune i regional og nasjonal sammenheng. Flere arbeidsplasser og økt næringsutvikling d. Endringsevne evne til å møte endringer i samfunnsutviklingen e. Flere oppgaver og mer helhetlig tjenesteproduksjon f. Bedre transportløsninger g. Gjøre kommunen attraktiv som arbeidsgiver h. Velfungerende by 3. Fremdrift i arbeidet skal samsvare med nasjonal fremdrift. Det foreslås følgende fremdrift for arbeidet med kommunereform i Drammen: a. Utredningsarbeidet starter høsten 2014 b. Retningsvalg for arbeidet foretas ved behov vinter 2015 c. Behandling i bystyret senest desember 2015 av forslag til frivillig sammenslåing
d. Endelig behandling av kommunereform i juni 2016, hvor det konkret fremgår anbefalt løsning for ny lokal kommunestruktur. 4. Politisk styringsgruppe for arbeidet med kommunereform er Formannskapet med tillegg av gruppeleder for KrF. Ved behov for forhandlingsutvalg oppnevnes ordfører og gruppelederne for Høyre og Arbeiderpartiet. Drammen kommune er representert i reformarbeidet ved ordfører og rådmann. Bystyret informeres løpende om arbeidet med kommunereform. 5. Innbyggerne i Drammen gis mulighet til å gi råd i form av spørreundersøkelse. Ved behov kan rådgivende folkeavstemning avholdes i tilknytning til kommunevalget 2015. Medbestemmelse sikres ved at kommunereform settes på dagsorden i faste møter med hovedtillitsvalgte og hovedverneombud. 6. Utgifter til arbeidet med kommunereform dekkes innen for økt ramme til planarbeid, jfr. Bystyresak 60/2014 Drammen kommune -1. tertialrapport 2014 Tore Opdal Hansen ordfører
1. Formål og bakgrunn: Formålet med denne saken er å foreslå en prosess for arbeidet med kommunereform i Drammen kommune. Sentrale spørsmål er: hvordan skape en åpen og god prosess, hvilke tema bør utredes for å få et godt beslutningsgrunnlag, hvordan organisere arbeidet internt i Drammen kommune og hvordan samarbeide med berørte kommuner og Fylkesmannsembetene i Buskerud og Vestfold. Det foreslås premisser og en overordnet fremdriftsplan for arbeidet. Regjeringen Solberg redegjorde for regjeringens opplegg og fremdrift for arbeidet med kommunereform i Kommuneproposisjonen for 2015. Oppsummering av regjeringens opplegg ble omtalt i 1. tertialrapport 2014: Kommunereformen Regjeringen beskriver i Kommuneproposisjonen for 2015 fremdriftsplanen for arbeidet med kommunereform. Målet er å gjøre kommunestrukturen robust. Høsten 2014 vil alle landets kommuner inviteres til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og avklare hvilke av nabokommunene det er aktuelt å slå seg sammen med. Fylkesmannen får ansvar for å igangsette og koordinere prosessenene som innebærer blant annet standardiserte, lokale spørreundersøkelser og et standardisert system for å sammenstille nødvendige fakta for å vurdere kommunesammenslåing. Kommunene må ta stilling til sammenslåing høsten 2015. Våren 2015 vil regjeringen legge frem en stortingsmelding med forslag til nye oppgaver til robuste kommuner. Ved enighet kan kommunesammenslåinger tre i kraft fra 1. januar 2018. Regjeringen planlegger en samlet proposisjon våren 2017 om ny kommunestruktur. Her vil det også kunne foreslås sammenslåinger som det ikke var enighet om i de lokale prosessene høsten 2015. Utgangspunktet for iverksettelse av disse sammenslåingene er 1. januar 2020. Økonomiske virkemidler Regjeringen legger opp til følgende økonomiske virkemidler i reformperioden: Inndelingstilskuddet videreføres i reformperioden tilsvarende nåværende ordning, dvs. kompensasjon for bortfall av basistilskudd (12,3 millioner kroner i 2014) og netto nedgang i regionalpolitiske tilskudd (småkommunetilskudd m.m.). Kommunene vil få tilskuddet i 20 år, med nedtrapping i de siste 5 årene av 20 årsperioden. Engangskostnader - Det vil bli gitt tilskudd til dekning av engangskostnader etter en standardisert modell, uten søknad. Tilskuddet er et engangstilskudd. Tilskuddet blir differensiert etter tallet på kommuner og tallet på innbyggere i sammenslåingen. Hvis 5 kommuner eller fler med et samlet innbyggertall over 100 000 vil tilskuddet for engangskostnader bli på 65 millioner kroner. Reformtilskudd - Det vil bli gitt reformtilskudd til kommuner som får over 10.000 innbyggere i sammenslåingen. Dette vil erstatte tidligere tilskudd til infrastrukturtiltak. Tilskuddet gis etter en standardisert modell ikke søknad med utbetaling på tidspunkt for sammenslåingen. Hvis sammenslåingen omfatter mer enn 50 000 innbyggere vil reformtilskuddet utgjøre 30 millioner kroner. Drammen kommunes oppfølging Rådmannen foreslår å avsette inntil 15 millioner kroner til planarbeid i årene 2014 og 2015. Drammen kommunes utgifter som ikke omfattes av statlige tilskudd foreslås dekket innenfor denne rammen. Budsjetteknisk foreslås avsetningen gjort på programområde 04 Byutvikling. Utgifter til kommunereformen vil normalt bli belastet programområde 07 Ledelse, organisering og styring. Rådmannen vil komme tilbake til budsjettekniske justeringer. Når det gjelder Drammen kommunes bidrag til de lokale prosessene, vil rådmannen komme nærmere tilbake til alternative måter dette kan følges opp på. Videre har ordfører invitert kommunene i Drammensregionen og Asker og Bærum til et møte 18. august for å drøfte arbeidet. Fylkesmennene i Vestfold og Buskerud og kommunene Svelvik, Sande
og Drammen avholdt 24. juni et møte samme tema som Formannskapet ble orientert om i eget notat fra ordfører. Svelvik og Sande har begge som mål å avklare retningsvalg for videre arbeid med kommunereform i løpet høsten 2014 (Svelvik) og vinteren 2015 (Sande). Det innebærer å avklare om man skal søke samarbeid med Drammen eller kommuner i nordre Vestfold. Drammen må hurtig svare på invitasjoner fra Svelvik og Sande samt andre kommuner i regionen om Drammen ønsker å utrede sammenslåing. Det er avtalt møter i august som ventes å avklare hvilke kommuner som ønsker å utrede mulig sammenslåing med Drammen. Det er følgelig behov for å avklare prosess, beslutningsgrunnlag, organisering, samarbeidsform og fremdrift. 2. Drammen kommune deltar i utredningsarbeid om kommunereform med aktuelle kommuner i regionen Regjeringen legger opp til at kommunene utreder kommunereformen og tar stilling til sammenslåing med andre kommuner i løpet 2015. Drammen kommune er interessert i å samarbeide om utredning av kommunereform med aktuelle kommuner i regionen. I tillegg vil Drammen kommune utrede spørsmål som kun gjelder egen kommune. Spørsmål knyttet til Drammen som flerkommune-by, bykommune og regionkommune vil i begge tilfeller vurderes. Utredningsarbeidet legges opp todelt: 1) Utrede sammenslåing/samarbeid med andre kommuner 2) Nye oppgaver til kommunene, jfr. regjeringens varslede stortingsmelding våren 2015 om nye oppgaver til kommunene. For Drammen vil det være naturlig å gå inn i reformarbeidet med en positiv holdning til utredning av ulike samarbeidsløsninger. Det legges til grunn at Drammen kommune vil være positive til sammenslåing med kommuner som ønsker det. Konkret er Drammen positiv til og har invitert alle kommunene i Drammensregionen samt Asker og Bærum til å utrede reformbehov og løsningsalternativer. Drammen er største kommune i Buskerud og fylkeshovedstad. Kommunene Svelvik, Sande, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Lier, Røyken, Hurum og Drammen har i betydelig grad felles bo- og arbeidsmarked. Kommunene Asker og Bærum har mange felles interesser med Drammensregionen gjennom felles lokalisering i korridoren vest for Oslo. Drammen kommune samarbeider godt med nabokommunene og det er etablert en rekke regionale samarbeidsfora for koordinering av kommunene på ulike områder; Vestregionen, Osloregionen, Osloregionens Europakontor, Buskerudbyen, Drammensregionens 5-kommunesamarbeid (D5), kommunehelsesamarbeidet m.m. I tillegg har Drammen kommune i samarbeid med nabokommunene etablert et betydelig antall selskap (interkommunale selskap, aksjeselskap m. m) for felles oppgaveløsning. Dette er på områder som renovasjon, brann, vannforsyning, legevakt, IKT, kemner for å nevne noen. Kommunereformen er en velferds- og demokratireform som tar sikte på å etablere færre, større og mer robuste kommuner. I et slikt perspektiv er det naturlig å se for seg at flere oppgaver som i dag er organisert i egne regionale og interkommunale samarbeidsløsninger etter en kommunereform legges til kommunen. Regjeringen understreker at kommunereformen ikke bare er en sammenslåingsreform. En nasjonal reform bør også legge til rette for at lokale saker som har oppstått på grunn av uhensiktsmessige og utdaterte kommune- og fylkesgrenser, blir løst. Regjeringen omtaler mulige
andre løsninger enn sammenslåinger som bl.a. deling av kommuner og grensejusteringer. Drammen er også en bykommune hvor det er aktuelt å utrede om kommunegrensene er hensiktsmessige. Det foreslås at utredningsarbeidet omfatter behovet for eventuelle grensejusteringer ved alle alternativer. Regionale prosesser omfatter både utredning og utarbeidelse av beslutningsgrunnlag og dialog mellom kommunene frem til beslutning og til evt. gjennomføring av sammenslåing. Følgelig er det behov for å avklare hvilke spørsmål som skal utredes på hvilket detaljeringsnivå for å få et forsvarlig beslutningsgrunnlag. Det er videre viktig raskt å få etablert rammer for dialog og drøftinger. Regjeringen legger opp til en mer standardisert organisering av arbeidet ved å etablere et faktagrunnlag for lokale diskusjoner. Det foreslås at dette legges til grunn med mulighet for å innhente tilleggsopplysninger partene måtte ha behov for. Regjeringen har oppnevnt et ekspertutvalg som har vurdert kommunenes oppgaveløsning i dag og til å vurdere den fremtidige kommunestruktur. Utvalget har anbefalt ti kriterier for kommunene som bør utredes. Disse er: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Det er særlig viktig å drøfte hvordan man får til god lokal politisk styring etter kommunereformen. Det innebærer avklaring av styringsstruktur (formannskapsmodell, byrådsmodell), politisk organisering (bydelsutvalg, grendeutvalg m.v.) og antall folkevalgte i kommunestyret, formannskap, komiteer. Dette vil være gjenstand for politiske prosesser frem mot nominasjonen for kommunevalgperioden 2019 2023. Det er gjort nærmere rede for innholdet i hvert av kriteriene i kommuneproposisjonen. Det foreslås at disse danner grunnlaget for utredningsarbeidet. Videre foreslås at eventuelle lokale forhold som ikke fanges opp av de ti kriteriene og som en eller flere kommuner ønsker utredet også kan inngå i utredningsarbeidet. Utredningsarbeidet bør være åpent for å stille spørsmål og foreslå løsninger som kan gi nye forslag og bredest mulig grunnlag for drøftinger i og mellom kommunene. Det foreslås at tema som er relevante for å ta stilling til endringer utredes i denne omgang før 2016. Mens utredning av problemstillinger som er viktige for gjennomføring av vedtak gjennomføres deretter. 3. Drammen kommune legger til grunn regjeringens mål for reformarbeidet Regjeringen har satt følgende mål for kommunereformen: a. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne
b. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling c. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner d. Styrket lokaldemokrati Det er gjort nærmere rede for i Kommuneproposisjonen hva som menes med de enkelte målformuleringene. Det foreslås at målene gjøres gjeldende også for kommunereformarbeidet i Drammen. I tillegg vil viktige mål for Drammen kommune være: e. Ny kommune bedre for innbyggerne f. Bredt anlagt utredningsarbeid g. Konkurransekraftig kommune i regional og nasjonal sammenheng. Flere arbeidsplasser og økt næringsutvikling h. Endringsevne evne til å møte endringer i samfunnsutviklingen i. Flere oppgaver og mer helhetlig tjenesteproduksjon j. Bedre transportløsninger k. Gjøre kommunen attraktiv som arbeidsgiver l. Velfungerende by 4. Fremdrift i arbeidet skal samsvare med nasjonal fremdrift Det foreslås at fremdrift i arbeidet skal samsvare med nasjonal fremdrift. I tråd med dette foreslås følgende fremdrift for arbeidet med kommunereform i Drammen: a. Utredningsarbeidet starter høsten 2014 b. Retningsvalg for arbeidet foretas ved behov vinter 2015 c. Behandling i bystyret senest desember 2015 av forslag til frivillig sammenslåing d. Endelig behandling av kommunereform i juni 2016, hvor det konkret fremgår anbefalt løsning for ny lokal kommunestruktur. Første faste i regjeringens kommunereformarbeid innebærer utredning og vurdering av frivillig sammenslåing. Det er ønskelig at utredningsarbeidet i kommunene starter høsten 2014. For kommuner som melder ønske om frivillig sammenslåing i løpet av høsten 2015 vil Kongen i statsråd ha myndighet til å vedta sammenslåing. Regjeringen legger til rette for at vedtak kan fattes våren 2016 med ikrafttredelse fra 1. januar 2018. Det legges opp til at alle kommuner må ha fattet vedtak innen sommeren 2016. Vedtakene meldes fylkesmannen som melder videre til departementet. Våren 2017 planlegger regjeringen å legge frem en samlet proposisjon for Stortinget om ny kommunestruktur. I forslaget til ny kommunestruktur legger regjeringene til grunn at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessige ut fra regionale og nasjonale hensyn. I proposisjonen vil det dermed kunne foreslås sammenslåinger av kommuner som avviker fra de lokale vedtakene. Sammenslåinger vil kunne iverksettes senest 1. januar 2020. Fylkesmannen er tildelt en koordinatorrolle i reformarbeidet. Det foreslås at Drammen kommune deltar i dialogen med Fylkesmannen og følger den fremdrift Fylkesmannen legger opp til. 5. Mulige hovedalternativ for kommunereform Drammen er positiv til at ulike alternative løsninger for kommunereform utredes for å få et best mulig beslutningsgrunnlag. Før utredningsarbeidet er startet og dialogen med andre kommuner er
kommet i gang er det vanskelig å definere hvilke alternativ som er mest aktuelle. Alternativene under er derfor teoretiske modeller som er ment å illustrere mulige løsninger: 1. Status quo Null-alternativ Alle parter er enige om at det ikke er behov for noen endringer av dagens kommunegrenser. 2. Sammenslåing Kommuner ønsker å gå sammen med Drammen som alternativ til andre sammenslutninger. Eksempel kan være Svelvik og Sande. 3. Sammen om ny kommune i regionen Kommunene i regionen velger å gå sammen om å etablere en ny kommune med nye oppgaver. 4. Fra flerkommune by til bykommune Byområdet Drammen omfatter i dag flere kommuner. Det kan tenkes tilpasninger for å sikre at byen og kommunegrensen sammenfaller. Her vil resultatet av de lokale prosessene om frivillig kommunesammenslåing kunne spille en rolle, jfr. regjeringens planlagte proposisjon til Stortinget våren 2017 om kommunestruktur. 6. Politisk styring Til å lede arbeidet politisk foreslås opprettet en politisk styringsgruppe hvor partiene i bystyret er representert. For å sikre bredest mulig forankring av arbeidet foreslås Formannskapet med tillegg av gruppeleder for KrF som styringsgruppe. Det kan oppstå behov for forhandlinger med andre kommuner og det foreslås at et forhandlingsutvalg oppnevnes bestående av ordfører og gruppelederne for posisjon og opposisjon. Løpende representasjon av Drammen kommune ivaretas politisk av ordfører og administrativt av rådmannen. 7. Medvirkning og medbestemmelse Regjeringen vil utarbeide standard opplegg for bruk av spørreundersøkelser slik at innbyggernes syn kan fanges opp. Det tilrådes at Drammen kommune følger opplegget fra regjeringen og bruker spørreundersøkelse for å fange opp synspunkter. I tillegg vil alle dokumenter legges lett tilgjengelig på kommunenes nettsider og det vurderes ulike tiltak for at enkeltpersoner og foreninger m.v. kan gi direkte innspill via nettsidene, sosiale medier m.v. Dersom det blir aktuelt å vurdere bruk av rådgivende folkeavstemning, kan dette gjennomføres i tilknytning til Kommune- og fylkestingsvalget i september 2015. Det forutsettes at tema er avklart vår 2015 for å sikre forsvarlig valgteknisk gjennomføring. Verdien av en rådgivende folkeavstemning vil trolig avhenge av at det er tid til debatt forut for avstemningen slik at saken er godt belyst og spørsmålet engasjerer. Ansatte berøres av eventuelle endringer i kommunestrukturen. Det foreslås at hovedtillitsvalgte og hovedverneombud sikres regelmessig informasjon om arbeidet. Temaet blir derfor fast punkt på dagsorden på de etablerte møtearenaer fra høsten 2014. 8. Økonomiske konsekvenser Utredningsarbeidet vil kreve kjøp av eksterne tjenester. Ved behandling av 1. tertialrapport 2014 bevilget bystyret midler til planarbeid i 2014 og 2015, herunder kommunereform. Utgifter til utredningsarbeid for Drammen kommunes andel av total kostnadene dekkes innenfor denne rammen.
Samarbeid om utredninger og dialog med andre kommuner vil kreve betydelig politisk og administrativ oppmerksomhet i 2014 og 2015.