Saksbehandler: Steinar Valset Arkiv: 030 &23 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Valset Arkiv: 030 &23 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE DRAMMEN OG SVELVIK â INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET/BYSTYRET: Rådmannens forslag til vedtak: 1. Med utgangspunkt i regjeringens opplegg for ny kommunestruktur har kommunene Drammen og Svelvik til intensjon å slå seg sammen til én kommune med virkning fra Det etableres et bredere utredningsarbeid dersom flere kommuner ønsker å være med å utrede en sammenslåing. 2. Utredningsarbeidet skal lede frem til et beslutningsgrunnlag, hvor kommunene gis mulighet til å behandle sammenslåing i Hvis ønskelig både i gammelt og nytt kommunestyre/bystyre. 3. Det forutsettes at begge kommunene har gjennomført innbyggermedvirkning i egen kommune før det tas endelig stilling til kommunesammenslåing. 4. Rådmennene påbegynner arbeidet med å vurdere konkrete løsninger for hvordan tjenesteproduksjon, myndighetsoppgaver og samfunnsutviklingsoppgaver i de to kommunene kan integreres. Frem til et eventuelt vedtak om sammenslåing, gis rådmennene myndighet til å legge til rette for ytterligere avtalebasert samarbeid på konkrete tjenesteområder. 5. Lokaldemokratiske løsninger for en ny kommune utredes av de allerede oppnevnte politiske styringsgrupper i Svelvik og Drammen. 6. Ordfører og rådmann i Drammen og Svelvik er kommunenes representanter i arbeidet. Ved behov for politiske forhandlinger skjer dette gjennom møter mellom oppnevnte forhandlingsutvalg i Drammen og Svelvik. Saker som krever politisk avklaring fremmes likelydende til oppnevnte politiske styringsgrupper i de to kommunene. Bystyret i Drammen og kommunestyret i Svelvik informeres løpende. 7. Medbestemmelse og ansattes rettigheter ivaretas i henhold til gjeldende lov- og avtaleverk. Medbestemmelse sikres ved at kommunesammenslåing settes på dagsorden i rådmennenes faste møter med hovedtillitsvalgte og hovedverneombud. Medvirkning i saksbehandlingen sikres gjennom behandling av politiske saker i administrasjonsutvalg/partssammensatt utvalg. 8. Drammen og Svelvik søker å opptre samordnet i planprosesser og eierstyringssaker.

2 Osmund Kaldheim rådmann Trond Julin kommunaldirektør økonomi og næring á

3 â 1. Innledning og hensikt med saken Hensikten med denne saken er å sikre at kommunene Drammen og Svelvik har felles prosesser knyttet til det videre arbeidet med kommunereformen. Saken legger til rette for å etablere en intensjon om å slå sammen kommunene Drammen og Svelvik til en ny kommune. Arbeidet vil hensynta og legge til rette for at flere kommuner kan slutte seg til et videre utredningsløp om å etablere en ny kommune. Det legges opp til kommunestyrevedtak om sammenslåing høsten Det vil bli i forkant av dette bli lagt til rette for innbyggermedvirkning. Regjeringen la våren 2014 frem Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S). Her redegjør regjeringen for bakgrunn, formål, prosess og virkemidler for kommunereformen. Kommunene har fått et utredningsansvar når det gjelder fremtidig kommunestruktur. Både bystyret i Drammen og kommunestyret i Svelvik har i møter (hhv og ) behandlet saker som redegjør nærmere for regjeringens føringer for kommunereformarbeidet og som trekker opp rammer for de to kommunenes videre arbeid. Drammen og Svelvik er på mange områder vesentlig forskjellige som kommuner. Vedlagte faktaark illustrerer dette (vedlegg 1 og 2). For både Drammen kommune og Svelvik kommune har det likevel vært naturlig å gå inn i kommunereformarbeidet med en positiv holdning til utredning av ulike samarbeidsløsninger. Drammen bystyre har vedtatt at «Drammen kommune deltar i utredningsarbeid om kommunereform med aktuelle kommuner» og at «Drammen kommune er positiv til sammenslåing med kommuner som ønsker det» (bystyret ). Svelvik kommunestyre har vedtatt at «Drammen kommune og kommunene i Drammensregionen er det foretrukne alternativ for Svelvik kommune.» (Svelvik kommunestyre ). Med dette som utgangspunkt har denne saken til hensikt å etablere en intensjon om at kommunene Drammen og Svelvik slår seg sammen til én kommune med virkning fra Dersom flere kommuner ønsker å delta i arbeidet med å etablere en større kommune og dette medfører at mer enn én kommune endrer fylkestilhørighet, er det mest hensiktsmessig at en sammenslåing vil finne sted med virkning fra , jfr. regjeringens fremdriftsplan for kommunereformarbeidet. Regjeringens mål for kommunereformen vil være førende for utredningsarbeidet frem mot en eventuell sammenslåing. Også de ti kriteriene som regjeringens ekspertutvalg har anbefalt kommunene å utrede vil være rammesettende i det videre arbeidet, jfr avsnitt 2 nedenfor. Denne saken legger opp til å etablere overordnede prinsipper for det videre arbeidet med å slå sammen kommunene Drammen og Svelvik. Prinsippene søker å ivareta forhold som knytter seg til både Drammen og Svelviks rolle som tjenesteprodusent, myndighetsutøver, samfunnsaktør og lokaldemokratisk aktør. Prinsippene har til hensikt å legge rammene for en god prosess og dermed gi forutsigbarhet til organiseringen av det videre utredningsarbeidet. I den sammenheng søker saken å tydeliggjøre oppdraget til rådmennene i Drammen og Svelvik. Behandling av overordnede prinsipper må etterfølges av et felles utredningsarbeid som har til hensikt å nærmere belyse ulike sider ved en sammenslåing. Det foreslås at dette skjer i to faser: 1. Utredningsfase med kunnskapsinnhenting og dokumentasjon, som sikrer god beskrivelse av utfordringer, muligheter og handlingsrom (vår/sommer 2015) 2. Vurderingsfase, hvor det på grunnlag av den dokumentasjon som er utredet gjøres vurderinger av hvordan en sammenslåing konkret kan gjennomføres og dermed legger til rette for vedtak om sammenslåing av Drammen og Svelvik. (sommer/høst 2015)

4 2. Nærmere om kommunereformprosessen Regjeringens mål, økonomiske virkemidler og prosess for kommunereformen Mål I Prop. 95 S trekker Regjeringen frem at kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen til større og mer robuste kommuner. Regjeringen har følgende mål for reformen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Regjeringen har oppnevnt et ekspertutvalg som har anbefalt ti kriterier for kommunene som bør utredes. Disse er: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Økonomiske virkemidler Regjeringen legger opp til følgende økonomiske virkemidler i reformperioden: Inndelingstilskuddet videreføres i reformperioden tilsvarende nåværende ordning, dvs. kompensasjon for bortfall av basistilskudd (12,3 millioner jfr. vedlegg 3) og netto nedgang i regionalpolitiske tilskudd (småkommunetilskudd m.m.). Kommunene vil få tilskuddet i 20 år, med nedtrapping i de siste 5 årene av 20 årsperioden. Engangskostnader - Det vil bli gitt tilskudd til dekning av engangskostnader etter en standardisert modell, uten søknad. Tilskuddet er et engangstilskudd. Tilskuddet blir differensiert etter tallet på kommuner og tallet på innbyggere i sammenslåingen. Hvis 5 kommuner eller fler med et samlet innbyggertall over vil tilskuddet for engangskostnader bli på 65 millioner kroner. Reformtilskudd - Det vil bli gitt reformtilskudd til kommuner som får over innbyggere i sammenslåingen. Dette vil erstatte tidligere tilskudd til infrastrukturtiltak. Tilskuddet gis etter en standardisert modell ikke søknad med utbetaling på tidspunkt for sammenslåingen. Hvis sammenslåingen omfatter mer enn innbyggere vil reformtilskuddet utgjøre 30 millioner kroner. Prosess Høsten 2014 ble alle landets kommuner invitert til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og avklare hvilke av nabokommunene det er aktuelt å slå seg sammen med. Fylkesmennene har fått ansvar for å igangsette og koordinere prosessene som innebærer blant annet standardiserte, lokale spørreundersøkelser og et standardisert system for å sammenstille nødvendige fakta for å vurdere

5 kommunesammenslåing. Våren 2015 vil regjeringen legge frem en stortingsmelding med forslag til nye oppgaver til robuste kommuner. Kommunene må ta stilling til sammenslåing høsten Ved enighet kan kommunesammenslåing besluttes ved bruk av kongelig resolusjon vår 2016 og tre i kraft fra Regjeringen planlegger en samlet proposisjon våren 2017 om ny kommunestruktur. Her vil det også kunne foreslås sammenslåinger som det ikke var enighet om i de lokale prosessene høsten Utgangspunktet for iverksettelse av disse sammenslåingene er Dagens lovverk hjemler sammenslåing ved bruk av kongelig resolusjon der hvor sammenslåing innebærer at inntil én kommune endrer fylkestilhørighet. I tilfeller hvor to eller flere kommuner endrer fylkestilhørighet, må saken avgjøres ved stortingsbehandling. I sistnevnte tilfelle vil sammenslåing måtte vente til stortingets behandling av proposisjon om kommunestruktur våren 2017, og en sammenslåing vil først tre i kraft fra Lokale prosesser i Drammensregionen I Drammensregionen samtaler kommunene om samarbeid om kommunereformarbeidet. Ordfører i Drammen kommune avholdt et møte med ni kommuner for å diskutere samarbeid om kommunereformprosessen. Kommunene Drammen, Sande og Svelvik har en dialog om mulige løsninger for samarbeid/sammenslåing. Det ble gjennomført felles møte med de tre formannskapene Kommuneledelsen i Svelvik og Drammen har sommer/høst 2014 gjennomført to fellesmøter med fylkesmennene i Vestfold og Buskerud for å drøfte sammenslåing av Drammen og Svelvik. Nytt møte er berammet til Drammen bystyre behandlet i sitt møte sak om opplegg for det videre arbeidet med kommunereform i Drammen kommune. Svelvik kommunestyre behandlet i sitt møte sak om retningsvalg for Svelvik kommune. Her ble det bl.a. vedtatt at «Drammen kommune og kommunene i Drammensregionen er det foretrukne alternativ for Svelvik kommune». Rådmennene i kommunene Drammen, Lier, Øvre Eiker og Svelvik har avklart at de ønsker å samarbeide om kjøp av ekstern bistand til bl.a. å gjennomføre utredningsarbeid knyttet til kommunereformen. Det er i den sammenheng iverksatt en anskaffelsesprosess. Anskaffelselsesregelverket medfører en prosess som gjør at bruk av ekstern bistand er forventet på plass fra medio februar Prinsipper for ivaretakelse av kommunerollen ved å slå sammen kommunene Drammen og Svelvik De norske kommunene er generalistkommuner. Det innebærer at alle kommuner, uavhengig av størrelse, skal imøtekomme de samme krav når det gjelder tjenester til innbyggerne, oppgaven som myndighetsutøver, samfunnsutviklingsoppgaver i lokalsamfunnet og ivaretakelse av demokratiske funksjoner. Dette uavhengig av innbyggertall og bosettingsstruktur. Som et generelt prinsipp skal reformen legge et grunnlag for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Kommunestrukturen skal legge til rette for en fortsatt enhetlig og oversiktlig forvaltning. I forvaltningen har kommunene fire roller: Tjenesteprodusent, myndighetsutøver, samfunnsaktør, demokratisk aktør. For det videre arbeidet med å slå sammen Drammen og Svelvik er det hensiktsmessig å definere overordnede prinsipper knyttet til kommunenes fire roller. I tillegg defineres prinsipper for organiseringen av selve prosessen med å slå kommunene sammen (avsnitt 4). Kommunen som tjenesteprodusent En stor del av statlig velferdspolitikk kanaliseres gjennom kommunesektoren. Kommunens rolle som tjenesteprodusent knytter seg til å gi et velferds- og tjenestetilbud for ulike grupper av innbyggere. I tillegg yter kommunene mer samfunnsovergripende tjenester (eks. renovasjon, vann

6 og avløp, brannvern, naturforvaltning etc) og tjenester rettet mot næringslivet. Kommunene har ofte organisert sin tjenesteproduksjon ulikt. Lite funksjonelt avgrensede kommuner og økte krav til kapasitet og kompetanse har medført at kommunene i stor grad samarbeider om å gi en rekke tjenester. Dette skjer både gjennom selskapsorganisering og vertskommunesamarbeid. Drammen og Svelvik har i dag et betydelig samarbeid om en rekke tjenester. Flere av tjenestene utføres gjennom interkommunale samarbeidsordninger/selskaper, hvor også andre kommuner deltar. Her nevnes Renovasjonsselskapet i Drammensregionen IKS, Drammensregionens brannvesen IKS, Legevakta i Drammensregionen IKS, Drammensregionens IKT, Kemneren i Drammensregionen, Kommuneadvokaten i Drammensregionen, Drammen Havn m.fl. I tillegg utfører Drammen kommune tjenester for Svelvik kommune gjennom et avtalebasert vertskommunesamarbeid (eks. kart og geodata, barnevern). Svelvik utfører ikke tjenester for Drammen kommune. Hvordan tjenestetilbudet i en ny kommune konkret skal organiseres må utredes nærmere. Rådmennene følger opp med konkrete organisatoriske løsninger som bidrar til å realisere overordnede mål for kommunereformarbeidet. Dette drøftes med ansattes organisasjoner. Det er et premiss for det videre arbeidet at det skal være et godt og forsvarlig tjenestetilbud også i en ny kommune. Frem til et eventuelt vedtak om sammenslåing gis rådmennene myndighet til å legge til rette for ytterligere avtalebasert samarbeid på konkrete tjenesteområder. Hvilke konkrete løsninger som vil være aktuelle vil variere avhengig av tjenestetype, men det er naturlig at det oppnås stordriftsfordeler både når det gjelder økonomi og kvalitet. I arbeidet vil et bærende prinsipp være at tjenesteproduksjonen må være ledelsesmessig rasjonell, gis i henhold til fastsatte lover og forskrifter, utføres kostnadseffektivt og med tilstrekkelig god kvalitet for brukerne. Påbegynt arbeid med å vektlegge digitaliserte løsninger og høyt servicenivå vil stå sentralt. Som storkommune har Drammen utviklet omfattende systemer for tjenesteproduksjon og kvalitetsutvikling. Særlig gjelder dette på tunge tjenesteområder som skole, barnehage og helse og omsorg (Norges beste skole, Norges beste barnehager, Skap gode dager, lederskolen). Som et utgangspunkt legges det opp til at etablerte systemer for tjenesteproduksjon og kvalitetsutvikling i Drammen danner plattformen for tjenesteproduksjonen også i en ny kommune. Det foreslås at aktuelle ledere og ansatte i Svelvik kommune allerede etter behandling av denne saken gis mulighet til å delta i Drammen kommunes kvalitetsutviklingsarbeid. For tjenester hvor kommunene i dag har etablert interkommunale samarbeidsløsninger, vil en videre sammenslåingsprosess innebære å gjennomgå vertskommuneavtaler og vurdere selskapsorganisering som egnet samarbeidsform. På de områder hvor Vestfold fylkeskommune i dag yter tilskudd til Svelvik kommune, må det arbeides for at Buskerud fylkeskommune tar over forpliktelsene. Eksempelvis gjelder dette Fossekleiva. Kommunen som myndighetsutøver Kommunen er myndighetsutøver i en rekke sammenhenger, for eksempel på saker etter sosial- og helselovgivningen, plan- og bygningsloven og tilskuddsforvaltning til frivillige lag. På mange områder har kommunene myndighet til å fastsette påbud og forbud eller gi tillatelser, tilskudd og bevillinger. Dette er disposisjoner som kan være bestemmende for enkeltindividers, bedrifters eller organisasjoners rettigheter og plikter. Dette stiller krav til juridisk og sektorfaglig kompetanse i den kommunale forvaltning. Begrunnelsen for å legge myndighetsoppgaver til kommunene er ofte at de krever utøving av lokalt skjønn, enten politisk eller administrativt.

7 Rollen som myndighetsutøver henger tett sammen med rollen som forvalter av statlig regelverk og rollen som tjenesteprodusent, og er i mange tilfeller dermed tett knyttet til fagmiljøet med ansvar for dette. Kommunene Drammen og Svelvik er to av kommunene som samarbeider om felles kommuneadvokattjeneste. Kommuneadvokaten i Drammensregionen er sentral ifht. kommunenes rolle som myndighetsutøver og er lokalisert i Drammen rådhus. En viktig begrunnelse ved etableringen var bl.a. behovet for å styrke den juridiske kompetansen til kommunene gjennom et større og faglig sett bredere juridisk kompetansemiljø. Samtidig utøves myndighetsrollen gjennom regelforvaltning på virksomhetsnivå/ i tjenesteytende enheter, jfr. kjennskap til lokale forhold og utøving av lokalt skjønn. Drammen kommune ivaretar myndighetsoppgaver for Svelvik på en del områder. Her nevnes barnevern, PPT. Konkret organisering av oppgaver som tilligger myndighetsutøvelse må avklares gjennom et videre utredningsarbeid. På samme måte som med organisering av tjenesteproduksjonen, foreslås det at rådmennene følger opp med konkrete forslag til organisatoriske løsninger. Dette drøftes med ansattes organisasjoner. Frem til et eventuelt vedtak om sammenslåing gis rådmennene myndighet til å legge til rette for ytterligere avtalebasert samarbeid på konkrete områder. Omfanget av dette må nøye avklares i forhold til gjeldende lovgivning. Hensynet til en effektiv og helhetlig ledelse medfører at den sentrale myndighetsutøverrollen foreslås å ligge nært sentraladministrasjonen i Drammen, jfr. også lokaliseringen av Kommuneadvokaten i Drammensregionen. Samtidig er kjennskap til lokale forhold viktig for god myndighetsutøvelse, ikke minst på byggesaksområdet. Det legges til grunn at allerede vedtatte planer i Drammen og Svelvik gjelder frem til en sammenslåing formelt trer i kraft, herunder kommunenes arealplaner. Dette vil bli vektlagt når praktiske løsninger for organisering og ivaretakelse av myndighetsutøverrollen skal besluttes. Kommunen som samfunnsaktør Kommunen har en viktig funksjon i å utvikle gode lokalsamfunn for innbyggerne, det vil si å være en samfunnsutvikler. Arenabygging hvor kommunen som tilrettelegger trekker inn frivillig sektor og næringslivet kan bidra til dette. Rollen er blant annet knyttet til kommunens tilrettelegging for næringsutvikling og etablering, men kan også innebære å tilby gunstige lokaliseringsvilkår med sikte på etablering av offentlig virksomhet og arbeidsplasser (fysisk infrastruktur). Rollen som planmyndighet er viktig i denne sammenhengen. Frivillig regionsamarbeid er mye benyttet av kommunene som da i fellesskap arbeider strategisk i forhold til lokalsamfunnsutvikling (areal, transport, steds- og knutepunktsutvikling, profilering m.m.). Drammen er en kompakt kommune med god vekst både når det gjelder befolkningsutvikling og næringsetablering. Kommunen er presset på kapasitet både når det gjelder boligutvikling og utvikling av vei- og transportløsninger. Svelvik er en kystkommune, noe som innebærer nye kvaliteter for videre utvikling. Dette gir muligheten for et mangfold for bolig- og næringsutvikling. Svelvik er presset på gode transportløsninger, jfr. Svelvikveien. Å se arealplanene til Drammen og Svelvik i sammenheng vil åpne opp for nye og spennende løsninger for videre utvikling innenfor en ny og større kommune. I et samfunnsutviklingsperspektiv vil et politisk lokalutvalg for Svelvik kunne være viktig som politisk grensesnitt mot innbyggere, næringsliv, lag og foreninger i Svelvik, jfr. avsnittet nedenfor om kommunen som lokaldemokratisk aktør Drammen og Svelvik har et godt samarbeid regionalt. Begge kommunene deltar i Vestregionen, Drammensregionens 5-kommunesamarbeid (D5) og Osloregionen. Disse regionale samarbeidene arbeider med kommuneovergripende problemstillinger knyttet til bl.a. areal og transport, næringsutvikling, profilering m.m. I dette ligger en strategisk tilnærming til utvikling av

8 lokalsamfunnene som regionsamarbeidene omfatter. Svelvik og Drammen forholder seg i dag til hhv fylkesplaner i Vestfold og Buskerud. Også på dette området må forholdet til Vestfold og Buskerud fylkeskommuner finne sin avklaring. Kommunen som lokaldemokratisk aktør Lokaldemokratiet er en fundamental del av et godt fungerende demokrati. Et levende lokaldemokrati er grunnsteinen i folkestyret, og en forutsetning for tillit og legitimitet til det nasjonale folkestyret. Med kommuner som ramme gir lokaldemokratiet innbyggerne muligheter for deltakelse og engasjement i det offentlige livet. Kommunene representerer nærhet og muligheter for innflytelse. Gjennom nærhet mellom velgerne og de valgte har innbyggerne mulighet til å påvirke utviklingen i kommunen. Lokaldemokratiet gir mulighet for lokal tilpasning og effektiv utnyttelse av ressursene. I stortingsmeldingen om kommunereform sier regjeringen at det etter en sammenslåing vil være behov for demokratitiltak innad i den nye kommunen. Dette begrunnes bl.a. med at større kommuner trolig vil føre til færre folkevalgte. Regjeringen peker på opprettelse av lokalutvalg som aktuelle tiltak for å legge til rette for lokal deltakelse. Disse kan gis kompetanse fra å være høringsinstans til å få delegert myndighet på særskilte områder. Regjeringen er hittil ikke konkret på prosedyrene for gjennomføring av lokalvalg i ny sammenslått kommune og prinsippene for representasjon. Alle deler av en ny kommune bør sikres politisk innflytelse også i de sentrale utvalgene i en ny kommune. Hvordan dette konkret skal skje må utredes nærmere. Etablering av lokalutvalg i tråd med regjeringens syn kan være nærliggende. Rådmennene anbefaler at politisk oppnevnte styringsgrupper i Drammen og Svelvik utreder nærmere lokaldemokratiske løsninger for en ny kommune. Frem mot en eventuell ny kommune anbefales at de politiske styringsgruppene vurderer hvorvidt det er behov for et særskilt politisk utvalg for Svelvik som en overgangsordning i kommunereformprosessen. Her kan man se for seg et reformutvalg med bred politisk deltakelse med ansvar for lokalsamfunnsplanlegging, kultur og øvrige saker som utvikler nærmiljøet og underbygger lokal identitet. Etter en evaluering kan det vurderes nærmere om et slikt lokalutvalg for en tidligere kommune skal gjøres mer permanent. 4. Videre prosess Saken kommunestyrene nå får seg forelagt legger opp til å forankre gjennom politiske vedtak en intensjon om at Drammen og Svelvik slår seg sammen til én kommune samt å etablere overordnede prinsipper for det videre arbeidet. En rekke forhold må utredes nærmere. Dette omhandler bl.a. organisering av tjenestetilbudet, administrativ og politisk organisering, forhold som berører ansattes rettigheter m.m. Rådmennene vil våren 2105 etablere en egen prosjektorganisasjon, med ansvar for utredning av ny kommune. Rådmennene vil i fellesskap nærmere avklare rammene for en slik prosjektorganisasjon, herunder mandat og finansiering. Drammen har satt av midler til utredningsarbeid i tilknytning til kommunereformen, jfr. 1. tertialrapport I Svelvik er det i forslag til økonomiplan lagt opp til å sikre finansiering av dette arbeidet. Kommunene vil også søke fylkesmennene i Buskerud og Vestfold om skjønnsmidler. Rådmennene legger opp til at kommunestyrene i Drammen og Svelvik får seg forelagt felles sak om sammenslåing av kommunene høsten 2015, slik at beslutning om sammenslåing kan tas av regjeringen ved bruk av kongelig resolusjon våren 2016 med den følge at kommunene slås sammen

9 med virkning fra Hvis ønskelig behandles saken både i gammelt og nytt kommunestyre/bystyre. Med utgangspunkt i regjeringens opplegg ser rådmennene det som hensiktsmessig å definere arbeidet i to steg: Perioden frem mot vedtak om sammenslåing ved kongelig resolusjon: Høst 2014 vår 2016 Perioden frem mot formell sammenslåing: vår Det foreslås at ordfører og rådmann i Drammen og Svelvik er kommunenes representanter i arbeidet. Rådmennene i Drammen og Svelvik vil i fellesskap ha det administrative ansvaret for utredningsarbeidet. Ved behov for politiske forhandlinger skjer dette gjennom møter mellom oppnevnte forhandlingsutvalg i Drammen og Svelvik. Saker som krever politisk avklaring fremmes likelydende til politisk styringsgruppe i de to kommunene. Bystyret i Drammen og kommunestyret i Svelvik informeres løpende. A. Perioden frem mot beslutning om sammenslåing ved kongelig resolusjon: Høst 2014 vår 2016 I denne perioden legger rådmennene opp til å bredt å utrede og vurdere de forhold som er avgjørende at kommunestyrene kan fatte vedtak om sammenslåing. Dette arbeidet gjennomføres av etablert prosjektorganisasjon og foreslås lagt opp i to faser: Utredningsfase med kunnskapsinnhenting og dokumentasjon, som sikrer god beskrivelse av utfordringer, muligheter og handlingsrom (vår/sommer 2015) Vurderingsfase, hvor det på grunnlag av den dokumentasjon som er utredet gjøres vurderinger av hvordan en sammenslåing konkret kan gjennomføres. På bakgrunn av dette legges det frem politisk sak om sammenslåing av kommunene Drammen og Svelvik. (sommer/høst 2015) Rådmennene i kommunene Lier, Svelvik, Øvre Eiker og Drammen har gått sammen om å innhente ekstern bistand til å gjennomføre utredningsarbeid knyttet til kommunereformen. Denne bistanden vil være viktig i det videre arbeidet med å utrede sammenslåing av Drammen og Svelvik. Utredningsarbeidet vil skje i nært samarbeid med fylkesmennene i Vestfold og Buskerud. Rådmennene foreslår at utredningsarbeidet raskt vurderer hvordan kommunenes tjenesteproduksjon, myndighetsforvaltning og samfunnsutviklingsoppgaver kan integreres i en ny kommune. Rådmennene følger opp dette med konkrete forslag til organisatoriske løsninger. Felles utredningsprogram fremmes for politisk behandling våren Frem til et eventuelt vedtak om sammenslåing gis rådmennene myndighet til å legge til rette for ytterligere avtalebasert samarbeid på konkrete tjenesteområder. På økonomiområdet enes kommunene om prinsipper for beslutningsprosessen for gjennomføring av investeringer forut for vedtak om sammenslåing. Regjeringen legger opp til en kommunereform som innebærer større og mer robuste kommuner. De nye kommunene skal fortsette å være generalistkommuner, men det er ikke avklart hvilke eventuelle nye oppgaver de vil bli tilført og om de nye kommunene vil få et differensiert oppgaveansvar med utgangspunkt i størrelse. Det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget legger frem rapport i desember 2014 om oppgavefordeling. Dette skal følges opp av regjeringen gjennom stortingsmelding våren Før kommunene kjenner til innholdet i ekspertutvalgets rapport og stortingsmeldingen, vil det ikke være mulig å fastslå presist hvilke eventuelle nye oppgaver en større kommune kan få ansvaret for. Rådmennene vil i utredningsarbeidet søke å få klarhet i dette. Varslet utredning om det regionale nivået vil stå sentralt. Rapport fra Møreforskning som har fått i

10 oppdrag å vurdere hvilke oppgaver som kan være aktuelle for et fremtidig folkevalgt regionnivå forelå 17. november. Både Drammen og Svelvik er positive til at en større og robust kommune overtar statlige og fylkeskommunale oppgaver i tråd med målene i kommunereformen. Medbestemmelse og ansattes rettigheter ivaretas i henhold til gjeldende lov- og avtaleverk. Medbestemmelse sikres ved at kommunesammenslåing settes på dagsorden i rådmennenes faste møter med hovedtillitsvalgte og hovedverneombud. Medvirkning i saksbehandlingen sikres gjennom behandling av politiske saker i administrasjonsutvalg/partssammensatt utvalg. Rådmennene i Svelvik og Drammen vil i fellesskap utarbeide en informasjonsstrategi for hvordan arbeidet med å slå sammen Drammen og Svelvik skal kommuniseres til egne ansatte, innbyggere, næringsliv og omverdenen for øvrig, herunder media. Begge kommunene vil ha kommunereform som et eget område på kommunenes hjemmesider. Her vil det løpende bli publisert nyheter, saker etc om temaet. Det er viktig at kommunenes innbyggere er godt informert. Medvirkningsarenaer må defineres. Det er viktig at det i en tidlig fase av utredningsarbeidet utarbeides et opplegg for innbyggermedvirkning. Innbyggermedvirkning gjennomføres før vedtak om sammenslåing høsten Regjeringen vil utarbeide standard opplegg for bruk av spørreundersøkelser slik at innbyggernes syn kan fanges opp. Det legges opp til at Drammen og Svelvik bl.a. følger opplegget fra regjeringen. B. Perioden frem mot formell sammenslåing: vår En sammenslåing av kommunene Drammen og Svelvik ved kongelig resolusjon våren 2016 innebærer at kommunene må legge til rette for konkret sammenslåing av kommuneorganisasjonene fra Dette innebærer at operative løsninger for full integrering av tjenesteproduksjon, myndighetsoppgaver, samfunnsutviklingsoppgaver og lokaldemokratiske ordninger må på plass. Rammene for arbeidsgiverpolitikken må gjennomgås og konkrete løsninger for bemanning og ivaretakelse av ansattes rettigheter må på plass. Løsninger som ble utredet i perioden frem til våren 2016 må utarbeides i detalj og være klare for gjennomføring. En viktig oppgave som må avklares er når og hvordan valg til et nytt kommunestyre skal gjennomføres. En mulig løsning kan være at valg til nytt kommunestyre gjennomføres etter samme modell som ble benyttet ved kommunesammenslåing i Fredrikstad-området i Her ble det gjennomført valg til nytt kommunestyre i tilknytning til stortingsvalget Kommunestyremedlemmene ble valgt for to år, dvs. frem til ordinært kommunestyrevalg i En slik modell innebærer valg til nytt kommunestyre i tilknytning til stortingsvalget høsten Nytt kommunestyrevalg gjennomføres på ordinær måte høsten I denne perioden frem til sammenslåingen trer i kraft vil kommunestrukturene i både Drammen og Svelvik bestå. I perioden vil det fortsatt være to kommunestyrer, to ordførere og to rådmenn. Det foreslås at stillingen som rådmann i en ny kommune lyses ut, slik at det nye kommunestyret kan ansette rådmann. Dette sikrer rådmannsposisjonen legitimitet og styringskraft. 5. Sammenslåing som inkluderer flere kommuner enn Drammen og Svelvik Dersom flere kommuner ønsker å være med å utrede en sammenslåing med Drammen og Svelvik, må dette finne sin form gjennom samordning med det arbeidet Svelvik og Drammen har iverksatt. Det må likevel forventes at nye, komplekse problemstillinger vil måtte belyses. I en slik situasjon foreslår rådmennene at det umiddelbart etableres et bredere utredningsarbeid med et større antall

11 kommuner. Dette vil øke muligheten for å finne gode løsninger i et bredt anlagt utredningsarbeid som inkluderer flere kommuner i regionen. Dersom flere enn én kommune utenfor Buskerud ønsker å være med i en sammenslåingsprosess, kan ikke en sammenslåing besluttes av regjeringen ved bruk av kongelig resolusjon. Dersom mer enn én kommune endrer fylkestilhørighet må dette vedtas av Stortinget, jfr. inndelingslova 6. Sammenslåing kan da først tre i kraft , jfr. regjeringens fremdriftsplan. 6. Anbefaling Rådmennene anbefaler at Drammen bystyre og Svelvik kommunestyre vedtar at kommunene Drammen og Svelvik har til intensjon å slå seg sammen til én kommune med virkning fra Det etableres et bredere utredningsarbeid dersom flere kommuner ønsker å være med å utrede en sammenslåing. Svelvik og Drammen gjennomfører et felles arbeid hvor hensikten er å utrede og vurdere løsninger for hvordan en sammenslåing kan gjennomføres. Arbeidet skjer i nær dialog med fylkesmennene i Vestfold og Buskerud. Rådmennene påbegynner arbeidet med å vurdere konkrete løsninger for hvordan tjenesteproduksjon, myndighetsoppgaver, samfunnsutviklingsoppgaver i de to kommunene kan integreres. Frem til et eventuelt vedtak om sammenslåing gis rådmennene myndighet til å legge til rette for ytterligere avtalebasert samarbeid på konkrete tjenesteområder. Lokaldemokratiske løsninger for en ny kommune utredes av oppnevnte politiske styringsgrupper i Svelvik og Drammen. Ordfører og rådmann i Drammen og Svelvik er kommunenes representanter i arbeidet. Ved behov for politiske forhandlinger skjer dette gjennom møter mellom oppnevnte forhandlingsutvalg i Drammen og Svelvik. Saker som krever politisk avklaring fremmes likelydende til oppnevnte politiske styringsgrupper i de to kommunene. Bystyret i Drammen og kommunestyret i Svelvik informeres løpende. Medbestemmelse og ansattes rettigheter ivaretas i henhold til gjeldende lov- og avtaleverk. Medbestemmelse sikres ved at kommunesammenslåing settes på dagsorden i rådmennenes faste møter med hovedtillitsvalgte og hovedverneombud. Medvirkning i saksbehandlingen sikres gjennom behandling av politiske saker i administrasjonsutvalg/partssammensatt utvalg. Drammen og Svelvik søker å opptre samordnet i planprosesser og eierstyringssaker. Drammen bystyre og kommunestyret i Svelvik får seg forelagt en felles sak høsten 2015 som legger til rette for at regjeringen treffer beslutning om sammenslåing ved bruk av kongelig resolusjon våren Vedlegg: 1. Faktaark 2013 Drammen kommune 2. Faktaark 2013 Svelvik kommune 3. Økonomiske beregninger ved sammenslåing av kommunene Drammen og Svelvik

12 á