Fylkesmannen i Troms 27.05.15 Kommunereformen Hva skjer i Vestfold? Innbyggerhøringer Erling Lae og Petter Lodden
Kommunereformen - mål Gode, og likeverdig tjenester, uansett bosted: Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Rettssikkerhet, herunder tilstrekkelig distanse Effektive tjenester og administrasjon Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling fjerne/flytte uhensiktsmessige grenser Bærekraftige kommuner, faglig og økonomisk Styrket lokaldemokrati og rammestyring, mindre overstyring (stat og fylkeskommune) Mindre avhengighet av interkommunalt samarbeid 2
Kort tilbakeblikk på rolle og budskap Ny regjering. Kontakt med KS-V; FM-V starter umiddelbart Reformen tema på alle fellessamlinger med ordførere og rådmenn våren 2014. KS strategisamling og fredagsmøter Fm-V samtaler med alle kommuner, mars mai Da var innbyggerdialogen i gang alt; Sandes ordfører startet Fra høsten 2014 til nå; en rekke folkemøter (30-40). Fm ofte bedt om å innlede og reformen bakgrunn og hensikt Vestfoldalternativene er vokst frem nedenfra dels før reformen var satt på dagsorden, jf. våre kommunesamtaler
Våre budskap Styr eller blir styrt. Ikke primært risikoen for nasjonal overstyring, men for ev å bli stående igjen på perrongen. Reformen trenger moment; viktig at noen tar de første steg Oppgavene har løpt fra strukturen; Schei og Christiansen. Innbyggertjenestene i fokus ikke hvor rådhuset skal ligge. Reformen er (over)moden; kommer ikke brått på Se framover, - en velferdsreform! Ikke «kappe land» IKS - intet alternativ, svekker kommunestyret og rådmannen Hva er en kommune? Krevende og komplekse oppgaver, som fordrer kompetente administrasjoner
Våre budskap Mange kommuner har ikke noe reelt 0 alternativ, men må velge retning. Eks. Sande Strukturen er ikke hogd i stein. Det store hamskiftet i bosetting og kommunikasjoner må få konsekvenser. Justere uhensiktsmessige grenser Om kommunene blir seg selv nok, innenfor grenser tida har løpt fra, så øker sjansene for at langsiktige miljøhensyn som skal sikre kommende generasjoner et bærekraftig og attraktivt Vestfold, blir de største taperne. I tillegg til at ungene heller ikke får går på nærmeste skole, fordi den ligge på den andre siden av grensen
Utréd det som er nødvending, men ikke alt! bruk nykommune.no Det handler om politiske veivalg. Flere løsninger for en god struktur. Kommuner er menneskeskapte, for visse formål, og kan endres ved behov Våre budskap Engasjér bredt; politikere/innbyggere/ansatte (handler om trygghet) i tillegg til sterke fagmiljø, omstilling er krevende. Opinionsundersøkelser kan gi bredere grunnlag enn folkeavstemninger Passe munnen for fyord: innlemme, overta, partere. Normalisér deling og grenseregulering Ikke bare se på hva vi har, men også på hva vi kan få, se muligheter; bygge ny kommune, loftsrydde, innovere. Utdanningsdirerktøren: Hva kjennetegner en god skolekommune?
1964: Skole, skatt, sosialtrygdevesen, vei. Plan og bygg i byene 1969-2014: Niårig grunnskole, beredskap mot forurensing, bosetting av flyktninger, avfallshåndtering og avløp, kommuneleger, helsestasjon, somatiske sykehjem, psykisk utviklingshemmede, miljøvern, undervisning barn i institusjoner, vilt- og naturforvaltning, landbrukskontorene, lovfestet rett til 10-årig grunn-skole, SFO, musikk- og kulturskoler, LAR, psykisk helse, fastlegeordning, forhandlingsansvar for lærere, klinisk veterinærvakt, lovfestet rett til barnehageplass, krisesentre, kvalifiseringsprogrammet, nasjonalparkstyrer, beredskapsansvar, samhandlingsreformen, folkehelseansvar. 7
Utviklingen Fokus på Vestfold 1837 1957 1967 2014 Konsolidering Regionkommuner Storkommuner Norge 392 744 454 428 200-250 100-130 60-70 Vestfold 24 26 22 14 7-8 5-6 1 Svelvik Botne Brunlanes Horten Åsgårdstrand Stavern Strømm Hedrum Skoger Tjølling Sandar Sem Borre Våle/Ramnes
Struktur, tilbakevendende tema i Vestfold Byene/omegn: Sandefjord, Horten, Larvik, Tønsberg En del uro og motstand, men ingen vil i dag tilbake Re i 2002, vellykket sammenslåing; ytre og indre evaluering Framtidas kommuner, KS 2005, flere Vestfold-utredninger. Økonomi og rådhus i fokus. Ingen endringer 12 k konferansen i 2010 viet kommunestruktur. 2 av 3 representanter for. Forslag til nytt kommunekart for Vestfold 3k 2009, strategisk samarbeid, men og strukturperspektiv. 5k i 2012. To til ville smake på innlandsalternativet. Nå sjekket ut Altså langvarig høy politisk bevissthet og beredskap. Demokratisk legitimt å gjøre vedtak før valget sier vi, men det strides Fylkesmannen ønsker tempo; utsettelse tærer på de ansatte
Dagens situasjon i Vestfold Flere kommuner for små og sårbare, uten 0-alternativ. Da handler det om retningsvalg. De store kan ikke være seg selv nok, jf. Larvik Grensene hemmer folks hverdagsliv og gir mye administrasjon Grensen som deler Tønsberg tettsted i to er svært uheldig for planlegging, utbygging, arealforvaltning og infrastruktur Det vanskelige går ikke over. Utsettelse hjelper ikke. Ta regien selv Interkommunalt samarbeid tømmer kommunestyret for makt og er ikke et alternativ. Maktutredningen: «(lokal)-demokratiets forvitring» Hvorfor stemmerett bare i kommunen du sover og steller hagen?
Vil det gå som vi håper? Det går ikke alltid går «raka vegen», snarere: «a bumpy road to heaven». En tidlig start kan snuble, - TNT. En god forankring kan gi godt resultat, SAS skal utdype dette Omegnskommunene tar initiativet; byene må vise solidaritet og vilje Variasjon i tilnærming og løsning; - flere veier til en god kommune Vær varsom med å kappe naboens land; respektér kommunestyrenes prosesser, (også de andres) Folkemøtene de fleste viser oppslutning, og fokus på tjenester, ikke på rådhusets beliggenhet Fortsatt motstand og ønsker om mer tid; men det blir ikke enklere Om frivillighet mål og middel
Relevant kompetanse eksemplet 3k, som har slått sammen bygg, plan, kart og geodata
Hva har SAS lært oss - suksesskriterier Den nasjonale reformen SAS tok oppdraget på alvor En lang debatt fra Framtidas kommuner til dagens reform Om utgangspunktet 5K og møtet med virkeligheten Stokke motoren sa farvel til Holmestrand, vurderte både Tønsberg og Sandefjord, valgte sistnevnte, tross pendlestrøm Andebu deltok i 5K samarbeidet med Stokke, men syns 2K ble for smått, fulgte Stokke mot Sandefjord Sandefjord alltid beredt! Var godt forberedt (gjelder ikke overalt) Ingen kommer undan politiken. Utredningenes farer. Betydningen av lokalt lederskap og politisk fundament, motsatt TNT. Felles situasjonsforståelse, utfordringer framover og et politisk definert bilde av kommunen de vil bygge
Fortsetter SAS-politikerne la vekt på forankring og enighet på tvers av politiske partier og kommunegrenser har vært avgjørende Prosessen preget av inkludering og dyp gjensidig respekt for de tre kommunenes ulike utgangspunkter (størrelse, kultur, struktur, osv). Sandefjord raus ser fordelene (areal) Tempo har gitt dynamikk og energi. Konsentrert prosess, 09-12.14 viktig for fokus og tilliten mellom aktørene. Involvering er viktig; info- og dialogbehov er stort. Plan for medvirkning; innbyggere, næringsliv, lag/foreninger, media, nettsider, facebook, bygdeblad og FOLKEMØTER Opinionsundersøkelse i to omganger. Retning og legitimitet
Innbyggermedvirkning - hovedspørsmål Stokke veivalget og grensa mot Tønsberg Debatten i kommunen og på Vear. Utredning begge veier? Folkemøter og spørsmålet om grenseregulering Sosiale medier og politisk ledelses deltakelse i debatten Innbyggerundersøkelser, - retningsvalg og bekreftelse Inkludere opposisjonen Fm har orientert om reformen, motivene, prosesskrav, og forholdet mellom sammenslåing og grenseregulering
Sandefjord, politiske forankringsvedtak underveis og opinionsundersøkelse for å sikre legitimiteten Fortsetter.. Andebu den krevende reisa «Det holder i mi ti» eller ansvar for framtida? Best på innbyggermedvirkning. Folkemøter i hvert sogn i to omganger Fm har orientert om kommunereformen Gruppelederne presenterer partienes synspunkter Rådmannen pres. alternativer, utredninger og sårbarhet Folk er opptatt av tjenester, ikke rådhuset. Mye debatt Den politiske eliten er mer opptatt av kommunal enhet
Noen viktige poeng Både FM, og SAS-kommunene har argumentert mot 0- alternativet, som ellers tar alt for stor plass, om vi tar reformbehovet på alvor SAS har brukt innbyggerundersøkelser, andre ser ut til å lene seg på folkeavstemninger, samtidig med lokalvalget What s in it for me? Hva er det politiske fundamentet? Tjenestenærhet, fagmiljø og spesialtjenester Økonomistyring og investeringer Arealforvaltning for framtida Samfunns-, steds- og næringsutvikling Møtet mellom reformbehovet og de stedegne forutsetningene
SAS - økonomisk effekt betydelig, men ikke avgjørende Innbyggere: drøyt 62 000 innbyggere Engangskostnader: 40 millioner Reformstøtte: 30 millioner Sum direkte støtte: 70 millioner I tillegg inndelingstilskudd (2014) ca. 24,6 mill. kr. per år i 15 + 5 år! Nåverdi 350 mill. kr.
Svelvik med i ny kommune i Drammen? Svelvik Sande Hof Holmestrand Lardal Re Horten Andebu Tønsberg Stokke Nøtterøy Sandefjord Larvik Tjøme
Sande følger Svelvik? Svelvik Sande Hof Holmestrand Lardal Re Horten Andebu Tønsberg Stokke Nøtterøy Sandefjord Larvik Tjøme
3K? Svelvik Sande Hof Holmestrand Lardal Re Horten Andebu Tønsberg Stokke Nøtterøy Sandefjord Larvik Tjøme
Sande med 3K? Svelvik Sande Hof Holmestrand Lardal Re Horten Andebu Tønsberg Stokke Nøtterøy Sandefjord Larvik Tjøme
TNT? Svelvik Sande Hof Holmestrand Lardal Re Horten Andebu Tønsberg Stokke Nøtterøy Sandefjord Larvik Tjøme
Tjøme og Nøtterøy? Svelvik Sande Hof Holmestrand Lardal Re Horten Andebu Tønsberg Stokke Nøtterøy Sandefjord Larvik Tjøme
SAS Svelvik Sande Hof Holmestrand Lardal Re Horten Andebu Tønsberg Stokke Nøtterøy Sandefjord Larvik Tjøme
Larvik og Lardal? Svelvik Sande Hof Holmestrand Lardal Re Horten Andebu Tønsberg Stokke Nøtterøy Sandefjord Larvik Tjøme
Vear og Hogsnes/Bjelland? Svelvik Sande Hof Holmestrand Lardal Re Horten Andebu Tønsberg Stokke Nøtterøy Sandefjord Larvik Tjøme
Høyjord og Vivestad? Svelvik Sande Hof Holmestrand Lardal Re Horten Andebu Tønsberg Stokke Nøtterøy Sandefjord Larvik Tjøme
Takk for oppmerksomheten!
Betydning for effektivitet og rettssikkerhet Lavere adm. kostnader per innbygger ved økt kommunestørrelse bl.a. pga. stordriftsfordeler i forvaltning, IKT og tekniske tjenester Kvalitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen krever fagfolk Juridisk kompetanse; 30 jurister i 233 kommuner med inntil 5000 innbyggere Planfaglig kompetanse, 60% av kom. har 0,5 eller færre årsverk til planlegging Færre samarbeid gir økt effektivitet og demokratisk styring
Administrasjonen som politisk sekretariat Rådmannen forbereder saker for politisk behandling har hun tilstrekkelig kompetanse i staben? Hvis ikke, hvordan påvirker det politiske vedtak i små kommuner. Blir det tilstrekkelig faglig bredde og dybde? Distanse? jf. foran om juridisk og planfaglig kompetanse De nye danske kommunene har fått en sterkere og mer strategisk administrasjon Blir politikerne overkjørt eller kan de kreve og få bedre grunnlag for sine beslutninger? Kan færre lokalpolitikere gi økt konkurranse om politiske verv og potensiale for innovasjon?
Fortsetter Adm. tilrettelegging for demokratisk deltakelse Små enheter gir stor grad av nærhet Små kommuner scorer høyest på å kontakte politikere, henvende seg til kommunen, ta opp saker Men, hva med kommunens kraft til å påvirke samfunnsutviklingen til innbyggernes beste? Og, hva med distanse? Er det sikkert at stor grad av nærhet tjener alle like godt? Er mer formaliserte deltakelsesformer kanskje mer demokratiske? I så fall er administrativ kapasitet og kompetanse nødvendig for å legge til rette for mer formalisert representasjon og deltakelse
Demografi
Kommunenes mange krevende oppgaver og roller de yter tjenester (barnehage, skole, helse, omsorg, osv.) de utøver myndighet (byggeløyve, sykehjemsplass, osv.) de påvirker samfunnsutviklingen, planlegger og tilrettelegger for nærings-, og boligutvikling, osv. de er landets hovedarena for demokratisk deltakelse de er en stor arbeidsgiver ( nær 1/5 av arbeidstakerne, på mange plasser største arbeidsgiver) Krever kommuner med tilstrekkelig adm. kapasitet og kompetanse
Betydning for økonomisk vekst Kapasitet og kompetanse til å drive næringsutvikling som utviklingsaktør, i samspill med næringslivet, herunder styre prosjekter og utnytte virkemiddelapparatet, samt ha en tydelig «regional stemme» en mer kvalifisert plan-, regulering-, og byggesaksbehandling, kan i seg selv bidra til flere etableringer Kapasitet til å utvikle og utnytte lokale markeder i samarbeid med næringslivet, gjennom kompetanse på innkjøp, herunder markedskunnskap, kontraktsutforming og risikovurdering Kommunestrukturen bør nærme seg bo- og arbeidsmarkeds-regioner, for bedre planlegging av utbygging, infrastruktur og vern
Ev 3K - økonomisk effekt Innbyggere: 22 691 Engangskostnader: 35 millioner Reformstøtte: 20 millioner Sum direkte støtte: 55 millioner I tillegg inndelingstilskudd ca. 29,9 mill. kr. per år i 15 + 5 år! Nåverdi 425 mill kr.
Ev 4K - økonomisk effekt Innbyggere: 31 727 Engangskostnader: Reformstøtte: Sum direkte støtte: 45 millioner 25 millioner 70 millioner I tillegg inndelingstilskudd ca. 42,2 mill. kr. per år i 15 + 5 år! Nåverdi 600 mill kr.
Er større kommuner mindre demokratiske enn små kommuner? De demokratiske kvaliteter ved det lokale styringssystemet er det ene av to hovedhensyn som fremheves i debatten om en ny og omfattende kommunal inndelingsreform, det andre hovedhensyn kan betegnes som systemkapasitet, og dreier seg om kommunenes evne til å løse de oppgaver og å yte de tjenester som velgerne gjennom sine demokratiske organer stiller krav om
Ekspertutvalget - anbefalinger 1. 15 000-20 000 innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning 2. Struktur som nærmer seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder 3. Staten bør redusere detaljstyringen, stimulere politisk deltakelse og legge til rette for gode demokratiske arenaer 41