Om læremidler og formålstjenlig bruk av IKT i læringsarbeidet

Om læremidler og formålstjenlig bruk av IKT i læringsarbeidet - med forslag til tiltak i videregående opplæring i Nordland Februar 2010. 1

1. Innledning Læremidlenes plass i skolens virksomhet er forankret i lovverk og læreplaner. Opplæringsloven slår fast at fylkeskommunen som skoleeier i videregående opplæring har ansvar for å holde elevene med nødvendige læremidler. Læremidlene er viktig for å sikre at elevene får tilfredsstillende utbytte av undervisningen, og når målene i læreplanen. Kunnskapsløftets femte grunnleggende ferdighet å kunne bruke digitale verktøy innebærer at elever og lærere må ha tilgang til et bredt utvalg av både trykte og digitale læremidler. I en kartlegging, foretatt av Forsknings-og kompetansesenteret for IT i utdanning (ITU) www.itu.no avdekkes en rekke forhold når det gjelder skolens digitale tilstand. Disse forholdene gir grunn til å målrette innsatsen med sikte på økt bruk av digitale læremidler. En innsats som må dreie seg om utvikling av elevers og lærers digitale kompetanse slik at de kan håndtere de mulighetene som informasjonsteknologien stiller dem overfor. Lærerens kompetanse er helt avgjørende for utvikling av elevenes digitale kompetanse, og en bevisst satsing på målrettet kompetanseheving hos elever, lærere og skoleledere vil kunne bidra til å redusere digitale skiller både hos lærere og elever. Tilpassa opplæring kjennetegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter og organisering for å sikre at elevene utvikler grunnleggende ferdigheter og når kompetansemålene. En mer utstrakt bruk av digitale læremidler vil ha vesentlig betydning for å kunne ha variasjon i bruk av lærestoff og kunne differensiere dette i forhold til elevens nivå og behov. En av skolens viktigste oppgaver er å legge til rette for elevers læring. IKT kan gi bedre kvalitet på læreres undervisning og elevers læring, men det forutsetter god teknologisk infrastruktur, digitale læremidler av høy kvalitet og lærere og elever som anvender IKT som et didaktisk redskap i læringsarbeidet. Arbeidsgruppa bygger sine forslag på nasjonale føringer og forskningsresultater om skolens digitale tilstand, samt lokale erfaringer. 2. Arbeidsgruppas sammensetning og mandat Arbeidsgruppen ble nedsatt av fylkesutdanningssjefen i september 2009, med følgende sammensetning: Rektor Siv Lysvold, leder Rektor Leif Magne Eggestad Anne Ma Vik, Utdanningsforbundet Hege Monica Eskedal, Musikernes fellesorganisasjon. Merete Hassel, Bibliotekfaglig ressurssenter Joakim Sennesvik, Elevorganisasjonen Nordland Sekretariatsfunksjonene har vært ivaretatt av Else Lindvig og Niels Ivar Nicolaysen, utdanningsavdelingen. 2

Fylkesutdanningssjefens mandat var som følger: Arbeidsgruppen skal drøfte forholdet mellom trykte og digitale læremidler i opplæringen i videregående skoler i Nordland og hvilke forutsetninger som må ligge til grunn for å sikre den merverdi i opplæringen som bruk av digitale læringsressurser anses å representere. Drøftingene skal føre fram til en strategi med tiltak med sikte på at de læremidler som stilles til disposisjon for elevene gir grunnlag for en mest mulig variert og tilpasset opplæring. Med utgangspunkt i utviklingen av digitalt utstyr og innhold bes arbeidsgruppen i størst mulig grad fange opp de nye muligheter dette gir for læring. Kompetanseheving av personale for å oppnå dette skal være en del av strategien. Arbeidsgruppa bes drøfte hvordan den enkelte skole kan optimalisere ressursbruken til trykte og digitale læremidler innenfor gitt økonomisk ramme. Det vil være opp til arbeidsgruppen selv å utdype/detaljere mandatet. Arbeidsgruppa har hatt 5 møter, og leverte sin innstilling 22. februar 2010. 2.1. Forståelse og avgrensning av mandatet Arbeidsgruppa har tatt utgangspunkt i at tilpassa opplæring og utvikling av digital kompetanse er sentrale prinsipp som skal legges til grunn. Vi har valgt å dele mandatet inn i to deler; 1) drøfte fordeler og ulemper ved bruk av trykte og digitale læremidler i opplæringen, 2) gjør greie for hvilke forutsetninger som må ligge til grunn for at bruk av digitale læremidler skal føre til en bedre måloppnåelse. I del 2 vurderer vi og kommer med forslag til tiltak for økt bruk av digitale læremidler. Vi har valgt å formulere tiltak og foreslå ansvarsfordeling fylkesnivå/skolenivå. Mandatet omfatter ikke alle deler av området digital kompetanse eller alle forhold knyttet til læremidler. Vi har valgt å avgrense mandatet til å omfatte tiltak innenfor infrastruktur og kompetanseheving av elever, lærere, skoleledere og skoleeier. 3. Føringer fra sentrale myndigheter De siste årene har det vært stor oppmerksomhet knyttet til kvaliteten i grunnsopplæringa, og status på en rekke områder er dokumentert i forskningsrapporter, offentlige utredninger og stortingsmeldinger. I St.meld. nr 30 (2003-2004) Kultur for læring foreslås det en rekke tiltak. Disse skal bidra til å videreutvikle grunnopplæringenes evne til ivareta den enkelte elev innenfor fellesskapets ramme. Det foreslås blant annet: Innføring av grunnleggende ferdigheter. 1. Å kunne uttrykke seg muntlig. 2. Å kunne lese. 3. Å kunne uttrykke seg skriftlig. 4. Å kunne regne. 5. Å kunne bruke digitale verktøy. 3

Det er laget veiledninger for hvordan en kan jobbe med de grunnleggende ferdighetene i de ulike fagene. Den femte grunnleggende ferdighet, å kunne bruke digitale verktøy er integrert i kompetansemålene i alle læreplaner for fag. Læreplaner med mindre detaljerte kompetansemål for hva elevene/lærlingene skal kunne mestre. Dette innebærer større metode- og valgfrihet når det gjelder arbeidsformer, læringsressurser og organisering av opplæringen. I Program for digital kompetanse 2004-2008 fokuseres det på hvordan IKT påvirker utdanningens kvalitet, motivasjon for læring, læringsformer og læringsutbytte. I en midtveisrapport for programmet i 2007 konkluderes det med at infrastrukturen blir stadig bedre, mens forankringen av IKT i den pedagogiske praksis fremdeles er en utfordring. I St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen understrekes betydningen av å ta i bruk IKT. Det er viktig at lærere får mer kunnskap om hvordan IKT kan bidra positivt i elevenes læring. Det pekes også på at skolen må gi elevene forutsetninger for en kritisk tilnærming, og at elevenes teknologibruk må tas på alvor. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet skal ITU utarbeide forslag til felles kvalitetskriterier for digitale læringsressurser. Vi kjenner ikke til hvor langt dette arbeidet er kommet. Nasjonalt senter for IKT i utdanninga www.iktsenteret.no ble etablert i januar 2010 med hovedkontor i Tromsø. Senteret er en sammenslåing av ITU, Uninett og utdanning.no. De skal arbeide med å styrke kunnskapen om IKT i læringsprosessene og formidle denne. Senteret vil også ha viktige oppgaver med å utvikle digitale læringsressurser. Det er åtte andre nasjonale sentre, som på sine ansvarsområder har nøkkelroller i forhold til å lede og koordinere utvikling av nye og bedre arbeidsmåter og læringsstrategier. Digitale læringsressurser utvikles også. Følgende sentre er etablert: Senter for flerkulturell opplæring ved høgskolen i Oslo. Fremmedspråksenteret ved høgskolen i Østfold. Senter for kunst og kultur ved høgskolen i Bodø. Lesesenteret ved universitetet i Stavanger. Matematikksenteret ved NTNU i Trondheim. Naturfagsenteret ved universitetet i Oslo. Nynorsksenteret ved høgskolen i Volda. Skrivesenteret ved høgskolen i Sør-Trøndelag. Kilde: Utdanningsdirektoratet. 3.1. Status for bruk av digitale læremidler i videregående skole I en kartlegging, foretatt av ITU (2009) avdekkes en rekke forhold når det gjelder skolens digitale tilstand. Noen av hovedfunnene er at skille mellom grunnskolen og videregående skole øker når det gjelder bruk av IKT i det daglige skolearbeidet. Rapporten viser også at lærere har en forholdsvis begrenset bruk av digitale 4

læringsressurser, at det er stor variasjon mellom fagene, og at skolelederens prioriteringer om pedagogisk bruk av IKT i fagene fremheves som viktig. Det ser også ut til at individuelle kjennetegn ved elevene, som hjemmeforhold og skoleprestasjoner, har betydning for elevenes digitale kompetanse. De samme resultatene fremkommer i en statusbeskrivelse fra Rambøll Management (desember 2008), hvor de har vurdert måloppnåelsen i Program for digital kompetanse. I denne rapporten konkluderes det med at Norge ligger langt framme sammenlignet med andre land når det gjelder omfang av IKT-utstyr i skolen, men IKT er i begrenset grad tatt i bruk til læringsformål. Det hevdes her at vi må slutte å telle PC-er, og at de virkelige resultatene kommer først når lærerne behersker verktøyene, og er fortrolig med digitale læremidler. I forskningsstiftelsen FAFO s evaluering av strategi for kompetanseutvikling 2005-2008 konkluderes det med at IKT-opplæringen av lærere ofte skjer internt på skolene ved at lærere som har IKT- kompetanse, får i oppdrag å dele sin kunnskap med de andre lærerne. Mange lærere opplever at den eneste opplæringa de får, er gjennom å prøve og feile. I Nordland er it s learning innført som læringsplattform, og i september 2009 ble det gjennomført en kartlegging av bruken av it s learning. Denne forteller oss at det er et godt stykke igjen før vi når målsettinga om at alle lærere skal ta i bruk it s learning. Men det må påpekes at det er stor variasjon mellom skolene. De skolene som topper statistikken, har over 80% pålogging både for elever og lærere, mens de som ligger nederst på denne statistikken, har under 50% pålogging for elever og lærere. Disse og andre forskningsresultater viser at vi må ha fokus på utvikling av digital kompetanse generelt og iverksette tiltak som i økende grad tar i bruk IKT til læringsformål. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at pedagogisk bruk av IKT utfordrer den tradisjonelle lærerrollen, og at vi har en svak kultur for erfaringsdeling i skolen. Den raske teknologiske utviklingen har også betydning for utvikling av skolens digitale kompetanse. En hovedutfordring er derfor å iverksette tiltak som gir kompetanse i å utnytte de mulighetene som ligger i bruk av digitale læringsressurser. 3.2. Læremidler Læremidlenes plass i skolen er forankret både i lovverket og læreplanen. Opplæringsloven innholder bestemmelser om at skolen skal ha tilgang til læremidler ( 9-3), og at læremidlene skal foreligge på begge målformer ( 9-4), og at elevene skal ha gratis tilgang til nødvendige trykte og digitale læremidler og digitalt utstyr. Arbeidsgruppa vil påpeke at kompetansemålene i læreplanene medfører at skolene må ha tilgang til et bredt utvalg av varierte læremidler, både trykte og digitale og andre kunnskapskilder. Ordningen med gratis trykte og digitale læremidler i videregående opplæring ble innført høsten 2007 for alle elevene. I tillegg får elevene et ikke-behovsprøvd stipend gjennom Lånekassen, som skal være med å dekke elevenes utgifter til nødvendig utstyr i opplæringen. I Nordland er dette knyttet til elev-pc-ordningen. 5

Læremidler er viktig for å sikre at elevene får tilfresstillende utbytte av opplæringa. Gode læremidler som bidrar til variasjon og systematikk er viktig for tilpassa opplæring. Et mangfold av læremidler, trykte og digitale er nødvendig for å tilpasse undervisninga til den enkelte elevs behov og forutsetninger. Et godt og variert bibliotektilbud med tilgang til trykte og digitale kilder er en forutsetning og et viktig supplement til utlånsordningen for læremidler. God utnyttelse og pedagogisk bruk av både trykte og digitale læremidler er nødvendig og viktig. Biblioteket kan spesielt bidra til å oppøve elevenes informasjonskompetanse som evne til å erkjenne behovet for informasjon og til å søke, lokalisere, vurdere og bearbeide informasjon til ønsket kunnskap. Arbeidsgruppen støtter seg til følgende definisjon av digitale læringsressurser; Med digitale læringsressurser menes pedagogiske redskaper som kan brukes til læringsformål og som utnytter IKT for å fremme læring via produkter, tjenester og prosesser. ( Program for digital kompetanse 2004-2008). Begrepet digitale læringsressurser er en samlebetegnelse som også omfatter digitale læremidler. Nedenfor illustreres dette på følgende måte: For de fleste fag finnes digitale læringsressurser som kan tas i bruk, og det er viktig at nødvendige oversikter over disse finnes tilgjengelig for lærere og elever. I Uninett s 6

temahefte, Digitale læringsressurser, finnes en oversikt over eksempler på digitale læringsressurser, både nasjonale og internasjonale. Et eksempel på digitale læremidler er Nasjonal digital læringsarena (NDLA) som ble etablert som prosjekt ved årsskiftet 2006/07. Hensikten er å etablere fritt tilgjengelige, fullverdige og dynamiske fagnettsteder for alle fag i videregående opplæring. Målet for denne satsingen er å øke tilgang til bruk av digitale læremidler, samt utvikle skolenes og skoleeiernes kompetanse som utvikler og/eller bestiller av digitale læremidler. I evaluering av NDLA (Rambøll, 2009) konkluderes det med at bruken har hatt et begrenset omfang og de læremidlene som har vært tilgjengelige, ligger tett opp til læreboka når det gjelder utforming og innhold. Likeså at NDLA har framstått som uferdig for brukerne. NDLA har også vært et kontroversielt prosjekt som har vært gjenstand for løpende debatt og kritikk. Arbeidsgruppa vil ikke ta standpunkt for eller imot NDLA, men er opptatt av mangfold og kvalitet, og at satsingen på NDLA ikke må føre til redusert læremiddelkvalitet i videregående opplæring. I Nordland er det utviklet nettstøttet opplæring på flere områder. Dette gjelder fagskoleutdanning, LOSA (lokal opplæring i samarbeid med arbeidslivet) og DÅS (den åpne skolen). Nettstøttet opplæring er en digital læringsarena hvor det legges inn fagstoff (lyd, bilde, tekster) for det enkelte fag/programfag. Dette er klasserommet for elev og lærer. Læringsressursene hentes fra flere hold. Nettstøttet opplæring i LOSA og DÅS er ikke åpne digitale læringsressurser. Arbeidsgruppa mener at de nettressursene som er utviklet i LOSA og DÅS bør kunne deles med andre skoler. 3.3 Fordeler og ulemper med trykte og digitale læremidler Innføring og bruk av digitale verktøy som grunnleggende ferdighet har bidratt til å stimulere etterspørselen etter nettbaserte læringsressurser. Arbeidsgruppa har drøftet fordeler og ulemper med trykte og digitale læremidler og mener at en av fordelene med digitale læremidler er at det er enkelt å tilpasse (differensiere) læringsstoffet i forhold til elevens nivå og behov. Mange av disse er multimediale og interaktive slik at flere sanser blir stimulert i læringsprosessen. Elevene får muligheter til å bruke et større repertoar av læringsstrategier og metoder i læringsarbeidet, samt at en kan ta i bruk nye metoder for vurdering av læring. De gir rom for økt kreativitet fordi man har økt stofftilgang og multimediale ressurser tilgjengelig. En får tilgang til oppdatert og dagsaktuell informasjon som innbyr til samhandling, samarbeid og deling, samt at de gir større valgfrihet for veier mot læringsmålet. De digitale læremidlene har også noen begrensninger/ulemper. De er avhengige av en velfungerende infrastruktur. Elevene kan ha vanskeligheter med å konsentrere seg om arbeidsoppgavene på grunn av tilgangen til spill, sosiale nettsteder, og lignende. Mange lærere bruker mye tid på plagiatkontroll, noe som har vist seg nødvendig. God utnyttelse av digitale læremidler krever en høy teknisk digital kompetanse på flere områder hos brukeren (lærer/veileder og elev/lærling). 7

Fordelene med de trykte læremidlene er at de er i et format som er velkjent og utprøvd, og er den vante metode for lesning av lengre tekster. Det er en driftssikker løsning som gir gode muligheter for kontroll. Det er færre forstyrrende elementer i undervisningen og gir også rom for mer fellesskap i timene. Begrensningene for de trykte læremidlene er at en har færre virkemidler å ta i bruk. De er vanskelig å oppdatere underveis p.g.a. mediets karakter, og det er derfor ofte lite dagsaktuelt stoff i forhold til den hverdagen elevene befinner seg i. Arbeidsgruppa mener at det ikke er snakk om å ta bruk enten trykte eller digitale læremidler, men utnytte de mulighetene som finnes innenfor rammen av alle tilgjengelige læringsressurser. Det vil blant annet si at digitale læringsressurser kan brukes på lik linje med trykte, og at lærebok med tilhørende nettressurs kan fungere i mange fag. 3.4 Forutsetninger for bruk av digitale læremidler Det er flere forutsetninger som må ligge til grunn for at bruk av digitale læremidler skal føre til en bedre måloppnåelse. De viktigste er nødvendig infrastruktur, god kvalitet på læremidlene og god digital kompetanse hos skoleledere, elever og lærere. 3.4.1 Infrastruktur En god infrastruktur er helt avgjørende. Det vil si at skolebygningene må være tilpasset den nye teknologien og at vi har tilstrekkelig nettverkskapasitet. Tekniske løsninger, utstyr og programvare må gi rom for fleksible løsninger og bruk. Skolen bør planlegge jevnlig fornyelse av digitale verktøy og læringsressurser. Gode rammevilkår og fleksible læringsmiljø kjennetegner en digital kompetent skole. 3.4.2. Kvalitet på læremidlene Kvaliteten på digitale læremidler må være god da de skal fylle flere funksjoner. Generelt sett kan en si at de digitale læremidlene skal være enkle, trygge og formålstjenlige. De bør tilfredstille kvalitetskravene som er utarbeidet av direktoratet for forvaltning og IKT. www.difi.no Det må stilles kvalitetskrav til et godt brukergrensesnitt tilpasset brukergruppene (lærere og elever). En skal mestre bruk av teknologi og kunne utnytte teknologien for å legge til rette for læringsprosesser, oppøve den kritiske bruken av digitale media og god kildekritikk, samt godt nettvett. 3.4.3. Kompetanse hos lærere og skoleledere Kompetanse hos lærere og skoleledere er viktig for å få best mulig kunnskap om hvordan digitale læremidler kan bidra til at elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det er mange definisjoner på begrepet digital kompetanse. Arbeidsgruppa støtter seg til ITU s definisjon som er: Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper,kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. Vi velger også å ta med denne definisjonen. Digital kompetanse er læraren sin evne til å bruke IKT faglig med eit godt pedagogisk- didaktisk IKT-skjøn og vere bevisst kva dette har å seie for læringsstrategiane og danningsaspekta til elevane (Rune Krumsvik, 2007) 8

Ulike definisjoner av digital kompetanse kan bety at det ikke er helt klart hvordan IKT påvirker kvalitet, motivasjon for læring, læringsformer og læringsutbytte. Likeså at satsingen på digitale læremidler og utvikling av IKT-baserte læringsmiljø er i stadig utvikling. Dette forutsetter at kompetansehevingen må ha med seg flere aspekter. Både faglige, digitale og danningsaspektet er viktig. Økende grad av interaktivitet og mer aktiv deltakelse medfører at problemstillinger som personvern, lagring av elevenes arbeider og eierskap til disse må vurderes og avklares. Både lærere og skoleledere må få innsikt i hvordan IKT påvirker opplæringens kvalitet. Motivasjon for læring og et styrket læringsutbytte må være god. Det er også viktig at beslutningstakere i fylkesråd og fylkesting får god innsikt i hvordan IKT påvirker skolehverdagen. 3.5. Elevenes medievaner Dagens unge er aktive mediebrukere og brukere av internett, sms, MSN, YouTube og Facebook. Denne digitale kompetansen kan med fordel tilpasses og brukes faglig i læringssituasjoner. De digitale mediene er interaktive og kan åpne for nye samarbeidsmodeller, blant annet gjennom deling av kunnskap. Det er viktig at det gjennomføres kompetanseheving når det gjelder bruk av digitale verktøy i skolen, ikke bare for lærere, men også elever. Slik hindrer man at digitale verktøy blir en tidstyv i undervisningen. Dersom man ikke innehar tilstrekkelig kompetanse innen digitale verktøy, kan disse bli et hinder for læring. Skolen må ta barn og unges teknologibruk og vaner på alvor slik at skolen både kan gi elevene forutsetninger for en kritisk tilnærming til teknologien, og for motivasjon og variasjon. Det er viktig at man bygger videre på de grunnferdighetene elevene har, og tar hensyn til elevenes læremåter. Dagens elever er ikke de samme personer som mange av skolene er utformet for å undervise på. Web 2.0 vil endre kunnskapsarbeid, sosiale relasjoner, mediabruk og hvordan læring skal organiseres ved bruk av nye læringsressurser. (Web.2.0 er betegnelsen på den nye situasjonen på World Wide Web med deltakerdrevne, interaktive nettjenester, som for eksempel blogg, wiki m.v.kilde: Wikipedia). Som en følge av dette er lærerrollen og skolesamfunnet i endring. Økt bruk av ulike læremidler og digitale verktøy forutsetter en endret pedagogisk praksis for å lykkes. 4. Arbeidsgruppas forslag til tiltak Arbeidsgruppa er av den oppfatning at bruk av digitale læremidler kan ha en betydelig merverdi for å kunne differensiere lærestoffet ut fra elevenes forutsetninger og behov. Derfor er forslagene til tiltak knyttet til økt bruk av IKT til læringsformål. Dette vil ha overføringsverdi til bruk av trykte læremidler med tilhørende ressurser. For å få en best mulig utvikling og bruk av digitale læremidler anbefaler arbeidsgruppen at alle skoler gjennomfører ITU-mentors program og flere tiltak innenfor områdene infrastruktur og kompetanseheving. 9

4.1 Bruk av ITU-mentor Som verktøy for å kunne målrette innsatsen for økt bruk av IKT til læringsformål anbefaler arbeidsgruppa at skolene tar i bruk ITU-mentor. Dette er et program som hjelper skolen med å finne ut hvor den står i forhold til IKT og læring, og med å sette realistiske mål for utvikling. ITU-mentor er delt i følgende seks områder: Ledelse og rammevilkår, skolens ressurser, kartlegging og planlegging, digital kompetanse, pedagogisk praksis og organisasjon. Nedenfor er et eksempel på kartlegging og tiltaksforslag i programmet. Kilde: ITU-mentor. I dette eksemplet er skolen på nivå 3 og da foreslås følgende oppfølging sitat: Beskrivelse: Mange elever har ferdigheter/kunnskaper som gjør dem i stand til å bruke IKT til læringsformål, til å finne og vurdere informasjon og kunnskap og til å bruke digitale verktøy til å løse faglige problemer. Kommentarer/Tiltak: Kartlegg lærernes praksis for å utvikle elevenes digitale kompetanse. Iverksett støttetiltak som gjør lærerne i stand til å videreutvikle elevenes digitale kompetanse innen utvalgte sentrale områder som problemløsning med IKT og kildekritikk. Se dette i forhold til sentrale kompetansemål i Kunnskapsløftet. 4.2 Infrastruktur Infrastrukturen ved den enkelte skole må tilfredsstille behovet for variert bruk av digitale læringsressurser. Med tilfredsstillende infrastruktur menes at nettverk, PCer, servere og annet utstyr har tilstrekkelig kapasitet til å produsere, lagre, formidle og overføre digitale multimediale produkter på en slik måte at opplæringssituasjonen/arbeidssituasjonen oppfattes som god av lærere og elever. 10

4.3. Kompetanseheving Arbeidsgruppa mener at kompetanseheving av lærere, elever og skoleledelse er det aller viktigste tiltaket for å øke bruken av digitale læremidler. Lærerens kompetanse er helt avgjørende for utvikling av elevenes digitale kompetanse. Læreren har det faglige ansvaret for elevenes utbytte av undervisninga. Lærerens totale kompetanse og faglige skjønn vil avgjøre hvordan digitale læringsressurser utnyttes for økt motivasjon, variasjon og tilpassa opplæring. Elevene må få anledning til å bli kjent med nye IKT- muligheter, samtidig som elevenes evne/ kritiske holdninger må oppøves slik at bruken blir formålstjenelig i forhold til læreplanmål. Hensiktsmessig bruk av læringsplattformer bør inkludere bruk av digitale vurderingsformer. Det bør derfor gjennomføres kursing av alle Vg1-elever etter en egen plan. Forslag til innhold i kurset utarbeides av skoleeier. Det er viktig at alle lærere deltar i kompetanseheving innenfor dette feltet. For å sikre at det skjer må påmeldingsrutinene til kurs og konferanser i fylkeskommunen endres. Lærernes kompetanse på dette feltet må være et tema i utviklingssamtalen. Arbeidsgruppa ser det som særskilt viktig at det settes av midler i kommende økonomiplan for gjennomføring av de kompetansetiltakene som foreslås. I budsjettet for 2011 bør det minimum settes av midler til gjennomføring av det foreslåtte 3- dagers kurset. Utgiftene til gjennomføring av kurset er beregnet til ca. kr. 4.000 pr. lærer. Arbeidsgruppas forslag til tiltak følger som vedlegg. 11

Vedlegg: Om læremidler og formålstjenlig bruk av IKT i læringsarbeidet med forslag til tiltak for videregående opplæring i Nordland Tiltak Ansvarlig Tidspunkt for gjennomføring ITU-mentor 1. Alle skoler skal gjennomføre ITU-mentors program for å kartlegge skolens Rektor Skoleåret 2010/11. bruk av IKT til læringsformål. Infrastruktur 2. Ved nybygg og restaurering av skolebygg må det tas hensyn til fleksible Skoleeier. Kontinuerlig. løsninger for pedagogisk bruk IKT. Rektor 3. Læremidler må fornyes i takt med de behov som skapes av faglig og digital Skoleeier. Kontinuerlig. utvikling. Rektor. 4. Innkjøp av trykte og digitale læremidler og lisenser må samordnes. Skoleeier. Kontinuerlig. 5. Skolen skal i årsmeldingen rapportere til skoleeier om status for bruk av IKT til Rektor. Årlig. læringsformål. Resultatene fra kartleggingen iht tiltak 1 må også være med. 6. Skoleeier skal i årsmeldingen rapportere til fylkestinget om status for skolenes Skoleeier. Årlig. bruk av IKT til læringsformål. Kompetanseheving 7. Alle skoler gjennomfører kurs ved skolestart for alle Vg1-elever etter en nærmere oppsatt plan for digital kompetanse. Rektor. Årlig fra og med skoleåret 2010/11. 8. Alle skoler lager en plan for kompetanseheving av lærere i bruk av IKT til læringsformål, basert på resultatene fra ITU mentor. Rektor. Innen utgangen av 2010. 9. Alle skoler gjennomfører kompetanseheving iht tiltak 8. Rektor. Innen utgangen av skoleåret 2011/12. 10. Alle lærere skal delta på etterutdanning i pedagogisk bruk av IKT til læringsformål innenfor egne fag. Skoleeier. Rektor. Innen utgangen av skoleåret 2011/12. 11. Gjennomføre etterutdanning for alle lærere med følgende hovedinnhold: Kursdag 1: Drøfting av begrepet digital kompetanse, relevant forskning og erfaringer knyttet til digitale læringsressurser. Opplæringen bør knyttes til eksempler på Skoleeier. Innen utganen av 2011. 1

praktisk opplæringsaktivitet. Kursdag 2: Kan knyttes til mulighetene for vurdering og dokumentasjon av læring, underveis, og sluttvurdering, med prøveverktøy og digitaliserte prøver, samt om muligheter for digitale mapper og LMS-muligheter som finnes. Dette kan naturlig knyttes til iskole og ITs learning. Kursdag 3: Kan fokusere på klasseledelse og etablering av gode læringsmiljø med elev- PCer i klasserom. Dette bør videre knyttes til unges digitale hverdag. Derfor kan det også omfatte noe om sosial medier, spill i undervisning, mobilteknologiens muligheter, smartboard og touchskjermer, samt om fri programvare, Web2.0 og delingskultur. 12. Utarbeide veiledningshefte for bruk av digitale læringsressurser. Skoleeier. Innen utgangen av 2011. 2