Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg Lars- Erik Borge Ins0tu3 for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Kommunaltekniske fagdager, Bergen 3. Juni 2014
Ekspertutvalgets mandat Sentrale prinsipp Generalistkommuneprinsippet Kommunene skal selv kunne ivareta sine lovpålagte oppgaver Oppdraget del 1 Foreslå kriterier for en ny kommuneinndeling Gi3 dagens oppgavefordeling Ikke regionnivå, styring, finansiering eller prosess
Utviklingstrekk I Dagens kommunestruktur ble etablert på 1960- tallet Sentralisering av befolkningen Redusert folketall og s0gende eldreandel i de minste kommunene Sterk vekst i kompetanseintensive næringer (i hovedsak i byene) Utbygging av transpor0nfrastruktur Bredbånd og digitale løsninger
Utviklingstrekk II Begrunnelsen for dagens struktur var at kommunene skulle kunne håndtere grunnskolen da denne ble utvidet 0l 9 år Y3erligere utvidelse av kommunenes oppgaver Interkommunalt samarbeid nødvendig for å løse oppgavene på en god måte (kommunene selv og statlige sektormyndigheter) Nye modeller for interkommunalt samarbeid (myndighetsutøvelse 2007) Detaljert regelverk/veiledning for å sikre et godt tjeneste0lbud også i de minste kommunene
Kriteriene samlet Kommunene Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Effek0v tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Høy poli0sk deltakelse Lokal poli0sk styring Lokal iden0tet Staten Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring
Utvalgets anbefalinger 1. Kommunene bør ha minst 15.000-20.000 innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning 2. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder 3. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for poli0sk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraaige demokra0ske arenaer
Begrunnelser for minstestørrelsen I Ansvar for lovpålagte oppgaver uten utstrakt interkommunalt samarbeid Tilstrekkelige fagmiljøer for spesialiserte tjenester Hvilke valg har kommunene selv gjort? Bør ha minimum 10.000 innbyggere for å kunne gi et faglig forsvarlig 0lbud innen barnevern og PPT Kommunale legevakter og aku3e døgnenheter bør ha opptaksområde i størrelsesorden 15.000-30.0000 innbyggere
Begrunnelser for minstestørrelsen II Kvalitetsutvikling innen grunnskole (skoleeierrolle, kvalitetsvurdering) Kvalitetsutvikling innen eldreomsorg (eldrebølgen, velferdsteknologi) Utny3else av stordriasfordeler (opp 0l 5.000-10.000 innbyggere) Kapasitet og kompetanse mht planlegging Rollen som myndighetsutøver styrkes (juridisk og forvaltningsmessig kompetanse)
Funksjonelle samfunnsutviklingsområder I Sammenslåinger i flerkommunale byområder Betydelig reduksjon i antall kommuner i hovedstadsområdet Justering av uhensiktsmessige kommune- og fylkesgrenser Fylkesgrenser intet hinder for kommunesammenslåinger Deling av kommuner er aktuelt
Funksjonelle samfunnsutviklingsområder II Porsgrunn og Skien Trondheimsregionen
Funksjonelle samfunnsutviklingsområder III Helhetlig areal- og transportplanlegging uten sammenslåing? Samarbeid gir ikke op0male løsninger Andre aktører (fylke, stat) overtar kommunenes myndighet på arealsiden Sammenslåing sikrer mer helhetlig areal- og transportplanlegging og kommunal rådere3 over arealer
Men, folk er fornøyd med tjenestene i små kommuner Fylkesmannen i Oppland - Tenketank 14
Er det fordi kommunene er små? (Monkerund og Sørensen 2010, Hjelmbrekke mfl. 2011) Kjennetegn ved de som har svart Nivået på kommunens inntekter Det er mange dimensjoner i kvalitet KOSTRA: strukturkvalitet, prosesskvalitet, produktkvalitet og resultatkvalitet Brukerundersø kelser måler typisk produktkvalitet Elevprestasjoner (Nasjonale prøver) kommuner under 50 000 innbyggere under landsgjennomsni3et (Bonesrønning, Iversen og Pe3ersen 2010) Er det fordi kommunene er store? Kjennetegn ved elevenes foreldre 15
Kommuneproposisjonen Regjeringen ønsker større kommuner, men se3er ingen minimumsstørrelse Regionale prosesser, 2014-2016 Proposisjon 0l Stor0nget våren 2017 Fylkesmannen (i samarbeid med KS) igangse3er de regionale prosessene Spørreundersøkelser som mulig alterna0v 0l folkeavstemninger Frivillighet og økonomiske virkemidler
Økonomiske virkemidler Inndelings0lskudd (15 år, nedtrapping over 5 år), som i dag Engangskostnader (20-65 mill kr) Reformstø3e (0-30 mill kr), ersta3er stø3e 0l infrastruktur0ltak For kommuner som slår seg i sammen i løpet av reformperioden (før 1. januar 2018) Noe sterkere økonomiske virkemidler enn i dag
Frivillighet eller tvang? Erfaringene fra Danmark og Finland 0lsier at det er nødvendig med noe tvang Danmark: Regjeringen kan klare signaler om at den ville tegne et ny3 kart dersom de lokale prosessene ikke førte fram Finland: Har lykkes med frivillige sammenslutninger, men de3e har ikke resultert i en enhetlig struktur
Hva sier regjeringen om tvang? Hovedlinjen er frivillighet og økonomiske virkemidler, men enkeltkommuner skal ikke kunne stanse endringer som er ønsket eller hensiktsmessige ut fra regionale og nasjonale hensyn behandlingen av smådriasulemper vil bli vurdert som e3 av flere elementer i den samlede gjennomgangen av inntektssystemet i lys av kommunereformen ujormingen og omfang av de regionalpoli0ske 0lskuddene vil også bli vurdert som en del av gjennomgangen av inntektssystemet