Presentasjon av Matre havbruksstasjon

Transkript

1 :J()(]!

2 JUBILEUMSPROGRAM Presentasjon av Matre havbruksstasjon Tirsdag 30. oktober : Sandnes skue 1130: Kommunehuset, Masjjorden kommune 1130: Masjjorden aders- og sjukeheim: Stand og smaksprøver : Nordbygda senter... Stand og smaksprøver Onsdag 3. oktober : Nordbygda skue 1200: Matre skue : Matre Hande: Stand og smaksprøver Fredag 2. november 200 jubieums seminar, Rica Sunnfjord Hote -for ansatte og inviterte gjester

3

4 MATRE HAVBRUKSSTASJON 30 ÅR I de 30 årene som Matre havbruksstasjon har eksistert har havbruksnæringen utviket seg ti en av Norges viktigste næringer. Uten forskning hadde ikke denne utvikingen vært muig, og Havforskningsinstituttet har vært en betydeig bidragsyter, både for forvatning og næring. Framveksten av havbruksnæringen har i mange sammenhenger bitt kat 'den bå revousjon~ Samtidig bir det påpekt at den utviking vi har sett bare er begynnesen på det som ska bi Norges viktigste eksportnæring når ojeaderen går mot sutten. Ska en ykkes med dette må det fortsatt satses på god forskning. Matre havbruksstasjon har vært og er fundamentet i Havforskningsinstituttets forskning på aksefisk. Stasjonen hoder internasjona høy standard, og er spesie fordi den kan hode ae stadier av aksefisk på samme okaitet. Matre havbruksstasjon har gode fasiiteter for å hode fisk både i kar på and og i merder i sjø. I tiegg har stasjonen kjemiske og bioogiske aboratorier. Totat er det i dag ansatt 33 personer innen denne seksjonen fordet på 14 forskere og 19 teknikere. Fasiitetene på stasjonen er viktige for forskningsaktiviteten på Havforskningsinstituttets Senter for Havbruk og spesiet for seksjon aksefisk. I tiegg kommer brukere fra Fiskeridirektor.atets Ernæringsinstituttet, Universitetet i Bergen, Norsk Institutt for Vannforskning og næringsoppdrag. Når vi nå i oktober 2001 ser framover vet vi at vi etter seks års hardt arbeid endeig har ftt gjennomsag for oppgradering og videre utbygging av Matre havbruksstasjon. Dette prosjektet vi gi oss moderne aboratorier og forsøksfasiiteter som vi gjøre arbeidet vårt ettere, sikre kvaiteten på den forskningen som utføres og gi oss het nye muigheter. Stmtidig ser vi at rammevikårene innen våre forskningsområder er i ferd med å bedres. Ti sammen gjør dette at fremtidsutsiktene for havbruksforskningen på Havforskningsinstituttet er ysere enn på enge. 12. oktober 2001 Tom Hansen. ~

5 MATRE HAVBRUKSSTASJONS HISTORIE I sutten av 1960-årene var oppdrettsnæringen svak, det manget norskprodusert rogn og settefisk, og det var stor usikkerhet med hensyn ti vag av produksjonsmetoder. Det var kort og godt behov for forsøksstasjoner ti å veiede næringen og ti å gi utøverne oppæring. Næringen hadde ikke sev økonomisk evne ti å bygge og drive en egen forsøksstasjon. Fra fiskeriforvatningens synspunkt be det derfor viktig å komme i gang på egen hånd, med grunneggende og praktiske forsøk som kunne gi støtte ti den nye næringen. Både daværende fiskeridirektør Kaus Sunnanå og direktør Gunnar Sætersda ved Havforsmingsinstituttet stite seg positive ti tanken om at fiskeriadministrasjonen skue etabere et eget forskningsanegg, og de bidro sterkt ti at stasjonen i Matre kunne komme i gang. Den første rognen be inkubert i Matre høsten 1971 i eide okaer. Det var ikeve mider beviget av Fiskerinæringens forsøksfond, senere kat Fondet for Fiskeeiting og Forsøk (FFF), som i det hee tatt gjorde det muig å starte reisingen av egne bygg i Fiskeridirektør Knut Vartda, som overtok etter Sunnanå som formann i fondet, viste samme interesse for utvikingen innen akvakutur. Han gikk inn for FFFs engasjement og innviet stasjonens administrasjonsbygg den 18. februar Fondet for Fiskeeiting og Forsøk eide stasjonens bygninger fram ti 31/ , da hee anegget i Matre be overtatt vederagsfritt av Havforskningsinstituttet. Fondet for Fiskeeiting og Forsøk beviget de første år også mider ti enkete forskningsprosjekter. Det var fere grunner ti at Matre be vagt som okaitet. Det viktigste var at Ering Osand, en av oppdrettsnæringens pionerer, hadde avtae med Bergenshavøens Kommunae Kraftseskap (BKK) om tomt i Matre og tigang på kjøevannet fra Matre Fra game dager: Matre sik det så ut rundt begynnesen av forrige århundre. Byggingen er igang: Her ska forsøksha bygges, forsøkskarene er at på pass kraftverk. Fra ham fikk Fiskeridirektoratet tibud om samarbeid i å utnytte disse ressursene. Denne okaiteten syntes dessuten godt egnet for oppdrett av settefisk direkte i brakkvannsmijøet utenfor kraftstasjonen. Det hadde videre vært uråd å etabere stasjonen i Matre hvis ikke Bergenshavøens Kommunae Kraftseskap (BBK) hadde stit seg positive ti prosjektet. Som betydeig kraftutbygger i området er seskapet påagt forpikteser med hensyn ti utsetting av fisk som kompensasjon for tapt fiske i vann og vassdrag. Å få produsert settefisken i Matre vie forenke disse probemene for seskapet. Det har hee tiden vært et godt samarbeid med BKK, både sentrat og okat. Ved siden av stasjonen be det opprettet et kommersiet settefiskanegg, NS Fiskekutur, der E. Osand hadde eierinteresser. Stasjonen be de første årene drevet i nært samarbeid med NS Fiskekutur. Siden 1981 har Matre havbruksstasjon og NS Fiskekutur vært drevet som uavhengige bedrifter, men med en de fees instaasjoner og prosjekter. Havforskningsinstituttet overtok AS Fiskekuturs settefiskanegg i Matre Fiskeridirektør Kaus Sunnanå var første formann i styret. Siden 1973 og fram ti styret be oppøst I 1991 var fiskeridirektør Hastein Rasmussen styreformann i AS Fisk og Forsøk. Oscar Ingebrigtsen var stasjonens første bestyrer. Han satt i stiingen fram ti. mai 1981 da han først gikk ut i permisjon og siden over i annen virksomhet. Oe Ton issen over- tok og var bestyrer av stasjonen fram ti. januar Fra 1990 var han seksjonseder for seksjon aksefisk ved Havforskningsinstituttet. Tom Hansen overtok som stasjons- og seksjonseder I 1995 og innehar denne stiingen i dag.

6 ORGANISASJON ORGANISASJONSKART FOR HAVFORSKNINGSINSTITUTTET: FiskeridepartE!mentet Styre~ ~ Fiske~~~~~ning i Adm. Direktør i Informasjon Bibiotek -- - Fødevigen Senter for Senter for t r [ Senter for Administrasjon Rederi Ressurser Mijø Havbruk Peagisk Fysisk Genetikk og Økonomi Eektronisk instr. Bunnfisk 1- Kjemisk havbruksøkoogi Persona Rederi - Sjøpattedyr Bioogisk ese og sykdom IT Fangst Modeering Austevo Teknisk drift havbruksstasjon Matre havbruksstasjon L Matre havbruksstasjon Stasjonseder Tom Hansen Gruppe for Gruppe for Gruppe for Gruppe for e Bioogisk Drift Teknisk Drift Laboratoriene Administrasjon Landanegg Sjøanegg

7 ØKONOMI OG ANSATTE ANSATTE Matre havbruksstasjon ~ ] Ar e Teknikere Lærin er Sum årsverk ,5 10, ,5 8,5 I , , JO 12,5 2 24, ,5 3 31, ,5 14, , I 13 2, ØKONOMI Matre havbruksstasjon

8 1 FORSKNINGSINNSATSEN DEN TIDLIGE FASE Havforskningsinstituttet kom for avor inn i havbruksforskningen på sutten av 60-raet. Dag Møer og Gunnar Nævda var de sentrae personene i oppbyggingen av instituttets havbruksforskning. I be generikkprosjektet på Havforskningsinstituttet startet. Laks be samet inn fra en rekke ever og inkubert i i midertidige okaer i Matre. Dette generikkprosjektet var den store og sentrae aktiviteten på 70-raet og var konsentrert omkring seeksjon for høy ader ved første faktorer kjønnsmodning og rask tivekst. Havforskningsinstituttets avsarbeid be avsuttet i 1985 da Norske Fiskeoppdretteres Forening startet sitt eget avsprogram. Havforskningsinstituttets materiae be da stit ri disposisjon for den nye avsstasjonen på Kyrksæterøra. I disse første årene be det imidertid gjort banebrytende forskningsarbeid omkring noen av de probemene som næringen set med i den tidige fasen. Da akseusen herjet som verst i norske oppdrettsanegg i i hadde Havforskningsinstituttet i samarbeid med Universitetet i Bergen aerede funnet fram ri egnere avusningsmider og utvidet metoder for å avuse aks. Dette arbeidet startet rundt Kadtvannsvibriose ('Hirrasyken') be første gang påvist i Norge i Havforskningsinstituttet viste at sykdommen var en bakterieinfeksjon og isoerte bakterien i 1980/81. Basert på denne bakterien utviket Havforskningsinstituttet en vaksine mot Kadtvannsvibriose i Det var Emmy Egidius som stote på egne visjoner og som nok en gang a fram øsninger som var med å bringe norsk oppdrettsnæring framover. nødvendig for norma vekst og overevese hos aks. Pargestoffet astaxanthin er atså et vitamin for aksen. Arbeidet som er utført på pigmentering be vurdert av en internasjona ekspertgruppe ti å være verdensedende. Arbeidene har hatt stor betydning for norsk oppdrettsnæring og også vist at det går an å styre kvaiteten på aksen gjennom endringer i produksjonsrutiner. Arbeidet innen dette fetet har etter hvert fått en mye sterkere grad av grunnforskning. I dag er arbeidet rettet mot å forstå hvike som opptak fra tarmen, aveiring i muskeen og nedbrytning av disse fargestoffene i fisken. MATRE HAVBRUKSSTASJON FRA 80-TALLET OG FREM TIL DAG Etter nedeggingen av genetikkprosjektet endret forskningsprofien innen akseforskningen seg betydeig. De viktigste forskningsområdene på 80- raet be kvaitet og da spesiet rettet mot pigmentering, styrt bioogisk produksjon - ysstyring, studier av aksens fordøyese. PIGMENTERING Kjøttpigmenteringen (rødfargen) er det viktigste kvaitetskriteriet hos aksefisk. Fargestoffene er også dyre og betyr en betydeig ande av produksjonskostnadene. De første arbeidene med pigmentering be gjort tidig på 70-raet og fra 1978 har Havforskningsinstituttet hatt en kontinuerig aktivitet på dette fetet. Arbeidet var på 80- taer konsentrert omkring vurdering av pigmentkider, måemetoder, og undersøkeser av hvike faktorer som påvirker innfargingen. På sutten av 80-taet be det gjennom vår forskning vist at fargestoffet astaxanthin (aksens naturige fargestoff som også gir rødfargen ti feks reker) var STYRT ISIOLOGISK PRODUKSJON På 80-taet var norsk akseproduksjon ite feksibe. Smo ta de ren var fra 16 ti måneder og utsettingstidspunktet var konsentrert om månedene fra mai ti jui. Matfiskproduksjonen fugte de naturige årstidsvariasjoner i ys og temperatur noe som førte ti at oppdretterne innen samme region everte fisk av samme størrese og kvaitet. I 1987 startet vi opp arbeidet med å utvike metoder for å gjøre akseproduksjonen mer feksibe og årstidsuavhengig. I øpet av de første årene be det utviket metoder for å produsere aksesmot uavhengig av årstid og metoder for å styre vekst og kjønnsmodning hos

9 aks i matfiskaneggene ved hjep av ys. Aerede i 1995 var 25 prosent av aksesmoten som be satt ut i matfiskaneggene såkate nuåringer. Denne smoten er fra 8 ti 11 måneder og settes ut i sjøen i perioden august - november. Ved å sette ut smot på uike tidspunkt får man en mye mer effektiv utnyttese faktorene i akseoppdrettet. Siden har vi vist at de samme metodene kan benyttes for å kontroere vekst og kjønnsmodning hos torsk. Dette har vært med på å skape en ny interesse for torskeoppdrett. Den betydeige innsatsen for å popuarisere og spre denne kunnskapen ti næringen gjennom kurs og foredrag, be i 1995 beønnet med EWOS forskningspris. Disse metodene er i dag i bruk i de feste norske oppdrettsanegg. FORDØYELSE OG FORUTNYTTELSE En av de viktigste faktorene for ønnsomheten i næringen er at utnyttesen av foret ska være best muig. Ved Matre havbruksstasjon har vi jobbet med aksens fordøyese og kvaiteten på proteinet i foret. Aerede tidig på 80-taet viste forskningen at det var store forskjeer i fordøyesesenzymene hos uike aksestammer og famiier og at dette hadde betydning for hvor fort aksen vokste. Siden er det vist at temperaturen bestemmer hvike fordøyesesenzymer aksen begynner å skie ut i tarmen. Dette bestemmes på et tidig stadie i aksens iv og har stor betydning for hvor godt aksen kan utnytte proteinet i maten og vokse senere i ivet. Ved produksjon av fiskefor skjer det endringer i proteinet i foret som ofte gjør at det bir vanskeigere for fisken å fordøye foret. På 90-taet har vi imidertid gjort forsøk som er med på å forkare hvike endringer som skjer med proteinet. Det er også utviket metoder som gjør det muig å påvise disse endringene kjemisk. Med denne kunnskapen og disse metodene er det muig å forbedre produksjonsmetodene for fiskefor. av matfiskaneggene og en betydeig reduksjon i produksjonskostnaden. Aerede da det første forsøket med bruk av ys på matfiskanegg be gjort i 1987 forsto en at noe stort var på gang. Vi vet i dag at aksens vekst varierer med årstiden og at disse endringene i vekst er påvirket av dagengden. Dette betyr at vi kan bruke ys for å styre aksens vekst. Når en bruker ys på rett måte får en i tiegg den effekten at andeen fisk som bir kjønnsmoden for tidig går ned. Dermed har en også fått muigheten ti å kontroere en av de mest tapsbringende 1 FREMTIDIGE SATSINGSOMRÅDER I 200 har Havforskningsinstituttet vedtatt en strategi for Senter for havbruk sine fremtidige satsinger. Som tidigere ska Havforskningsinstituttet, Senter for havbruk utføre forvatningsrettet forskning så ve som grunneggende og næringsrettet forskning. Disse forretningsområdene vi kjøres paraet, og vi være avhengig av hverandre. Vår tiknytning ti Fiskeridepartementet tisier imidertid at den forvatningsrettede og den grunneggende forskningen vi bi prioritert. Som instituttets hovedsatsing er det pekt ut fire probemområder: Mijøeffekter av havbruk Veferd og hese hos oppdrettsorganismer Trygg og god mat Videreutviking av marine oppdrettsarter og havbeite Matre havbruksstasjon/seksjon aksefisk vi ha en viktig roe innen denne satsingen

10 organismene vi oppdretter. En spesie fokus vi bi rettet mot å kartegge hvike mijøkrav organismene har og hvordan de påvirkes av oppdrettforhodene. Dette vi være viktig kunnskap for å kunne sette minimumsstandarder/ sikre grenser og utvike prosedyrer for å minimaisere stress og idese for oppdrettsorganismen. Med seksjonens kompetanse er det også naturig å prøve å finne årsakene ti de produksjonsidesene som i dag observeres i oppdrett av aksefisk. En spesie fokus vi bi agt mot uike typer skjeettdeformasjoner som opptrer hyppig i norske akseoppdrett. MILJØEFFEKTER AV HAVBRUK En av de viktigste arbeidsoppgavene innen området 'Mijøeffekter av havbruk' vi være å undersøke de genetiske hovedgrupper av viaks og framskaffe kunnskap om genressurser i de vie bestandene. Innen dette forskningsområdet vi Matre havbruksstasjon kunne stie fasiiteter ti rådighet sik at fisk fra uike vie famiier/stammer/bestander kan hodes i kontroerte forsøk sik at de genetiske studiene kan gå hånd i hånd med studier av de bioogiske egenskapene ti fisken. På samme måte vi Matre havbruksstasjon være viktig i arbeidet med å fremskaffe kunnskap om rømt oppdrettsaks. Med utgangspunkt i stasjonen og stasjonens fiskebestand vi det kunne bi gjennomført rømningsstudier for å kartegge vandring, fysioogisk tistand og overevese hos rømt fisk. Dette arbeidet vi være viktig for å kunne måe effekten av og utvike effektive titak for å begrense skadevirkningene av rømt fisk. VELFERD OG HELSE HOS OPPDRETTSORGANISMER Det er et overordnet må at organismer i oppdrett ikke ska ide eer utsettes for unødvendige stressbeastninger. Matre havbruksstasjon vi i fremtiden arbeide for å frembringe kunnskap som sikrer hese og veferd ti de TRYGG OG GOD MAT Norske havbruksprodukter ska være trygg og god mat. Dette forutsetter at det frambringes kunnskap som gir forvatningen kompetanse ti å reguere sik at denne tryggheten oppretthodes. Ved produksjon av mat må en ta hensyn ti at produktet ska ha en god kvaitet og være trygt å spise. Tryggheten innebærer f eks at produktet ikke ska innehode mijøgifter som kan bringes videre og aveires i menneskekroppen. Det vi derfor være viktig at en får kunnskap om innhodet av disse stoffene i havet, hvordan disse påvirker fisk i oppdrett og hvordan disse spres gjennom næringskjeden. Dette er ikke minst viktig når en ska ut og ete etter nye forråstoffer for en voksende oppdrettsnæring. Det bir i dag reist kritikk mot at fisk, som kunne bitt brukt ti menneskemat, brukes som råstoff ti dyrefor. I tiegg kommer at uttaket av de fiskeressursene som tradisjonet er bitt brukt som for ti oppdrettsfisk ikke kan økes ytterigere. Havforskningsinstituttet har med sin brede kompetanse de beste forutsetninger for å kartegge forekomsten av nye aktuee fororganismer fra havet. Matre havbruksstasjon har i dag en bred kompetanse for å vurdere sike råstoffer for bruk i for ti oppdrettsorganismer og ved Matre havbruksstasjon finnes fasiiteter som gjør sike studier muig. At vi bir hva vi spiser er en gamme sannhet som også gjeder oppdrettsfisk, men også oppdrettsmijø og produksjonsmetoder påvirker fiskens kvaitet som næringsmidde. Ved Matre havbruksstasjon har vi i mange år jobbet for å utvike nye metoder for å studere hvike faktorer som er viktige for at fisken i kjøedisken ska ha en best muig kvaitet. Denne kunnskapen er viktig for norsk oppdrettsnæring, men også for å få en best muig utnyttese av den vifisken som tas opp fra havet. 10

11 ANSATTEVED MATRE HAVBRUKSSTASJON OKTOBER 2001 D Augustine Arukwe Oe Oskar Arnøy Læring Arne Bng Marit Bjørnevik Forske1 Eirin T. Crisostomo Havforskningstekniker Britt Sværen Daae Ingeniør Lise Dyrhovden Havforskningstekniker Hidegunn Fausk anger Renhodsbetjent Per Gunnar Fjeda Fm"Sker Arnor GuLanger Havforskningstekniker Tom Hansen Stasjons/eder Øyvind Haugsvær Driftstekniker D Anders Kiessing Randi Kvavågnes Læring Ida LiLejord Fagarbeider Ivar Hege Matre Avd. Ingeniør ULLa Nordgarden Rof Erik Osen Frode Oppeda D fana Pickova Live Skjehaugen Avd. Ingeniør Erik Sinde Sip id Soheim Førstekonsuent Reidun Soheim Sekretær Victor Steen Avd. Ingeniør Kåre Storsæter Driftseder jan Sunde Geir Lasse Taranger Fm"Sker Grethe Thorsheim Havforskningstekniker Krisna Torrissen Øivind Torsett Avd. Ingeniør Ate Vågseth Driftseder

12