INNHOLD- CONTENTS. Kartlegging av sild- og kolmuleforekomster. Redningsskøytenes stasjonering fra 1/ /9-79

Transkript

1

2 ffiishets (jøng ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR OKTOBER 1978 Redaktør: 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN HÅVARD ANGERMAN, kontorsjef Redak?jon: SIGBJØRN LOMELDE BERIT MARCUSSEN Fiskets Gangs adresse: Fiskeridirektoratet Postboks 185, 5001 Bergen Tet.: (05) Trykk: A.s John Grieg Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto , på konto nr Norges Bank eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr pr. år. Denne pris gjeder også for Danmark, Finand, Isand og Sverige. Øvrige utand kr pr. år. PRISTARIFF FOR ANNONSER: Tekstsider: 1/1 kr /2 kr /3 kr /4 kr /6kr.150 1/8 kr. 125 Omsagets 4. side (1/3 s.) kr VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE INNHOLD- CONTENTS Med m/s «Libas» ti Portuga With m/s «Libas» to Portuga Austevo Lover og forskrifter Fishery egisation Forsidefoto: S. Lomede Fiskeroversikt for perioden 2/10-15/10 Fisheries in the period 2. Oct.-15. Oct. Kartegging av sid- og komueforekomster Nordisk kontaktutvag for fiskerispørsmå Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter jan.-aug Nordic contact-committee for fishery questions Searching for Herring and Sue whiting The opening of the Research nstitute's Fish Farming Station at Export vaue of fish and fishery products January-August -78 Stations for Norwegian rescue vesses during Oct. -78-Sept Apning av akvakuturstasjonen i Austevo Redningsskøytenes stasjonering fra 1/ /9-79

3 Nordisk kontaktutvag for f iskerispørsmå Nordisk kontaktutvag for fiskerispørsmå er utgått fra Nordisk Råd. Det var i 1952 at Nordisk Råd be opprettet. Foruten sine faste utvag: Juridisk utvag, Kuturutvag, Sosiapoitisk utvag, Trafikkutvag og Økonomisk utvag har Rådet også en rekke mindre utvag. Bant disse er også Kontaktutvaget for fiskerispørsmå. Hvert annet år har det siden siste krig vært avhodt fiskerikonferanser meom de nordiske and for å konferere om saker av gjensidig interesse for andene. Disse føte imidertid behov for et permanent organ som kunne ta opp saker av fe'es interesse i tiden meom fiskerikonferansene. Danmark foreso så at det skue opprettes et nordisk organ av permanent karakter som skue ta seg av sike spørsmå. Det danske forsag be vedtatt av Nordisk Råd i Organet, Nordisk kontaktutvag for fiskerispørsmå, ska ha som oppgave å føge utvikingen og ta opp ti behanding konkrete probem som angår seve fisket i de nordiske and og avsetningsprobemer meom andene og over for tredje and. Utvaget ska også drøfte probemer av gjensidig interesse som kan oppstå. Utvaget ska bestå av representanter fra regjeringsmyndighetene i de nordiske and og et tisvarende anta representanter fra fiskeriorganisasjonene. Utvaget ska tre sammen når representanter fra regjeringsmyndighetene e'er næringsorganisasjonene i et av andene ber om det. Utvaget hodt sitt konstituerende møte i januar 1963 i København. Det består i prinsippet av fire medemmer fra hvert and, to fra fiskeriadministrasjonen og 2 fra fiskernes organisasjoner. de årene som utvaget har vært i virksomhet har det tatt opp og drøftet ae de viktigste probemer innen fiskerinæringen av internordisk betydning. Bant annet kan nevnes panagte eer gjennomførte ovendringer innen fiskerinæringene, fiskerigrenseforhodene i Skagerrak og Kattegat, representasjon i FAO's fiskerikomite, forurensningsspørsmå og de situasjoner som oppsto for de internasjonae organisasjonene ICNAF og NEAFC etter at 200 mis økonomiske soner, fiskeressursprob'ematikk og EF's fiskeripoitikk kom inn i bidet. På det handespoitiske området kan nevnes forhandingene i Kennedy-runden, samt spørsmåene omkring EFTA, Nordek og EF. Fiskeeksporten ti sentraiserte markeder og ti utvikingsand har også vært oppe ti drøfting. De siste par årene har nok virket inn på innhodet av Kontaktutvagets sakister. Mens det før i tiden kanskje var eksport- og importspørsmåene som spesiet satte sin farge på drøftingene, er det i dag probemene omkring fiskeressursene og 200 mis økonomiske soner som er i forgrunnen. Ojeutvinningen og forurensningsspørsmåene er naturig nok også inne i bidet. Nordisk kontaktutvag for fiskerispørsmå har vanigvis sine møter to ganger i året, om våren og på høstparten. Den 12. og 13. oktober i år ska utvaget møtes i Bergen. Det spekteret som de viktige sakspostene strekker seg over, dekk:er i grunnen det som vanigvis tas opp av utvaget. Stor interesse knytter det seg ti spørsmåene omkring oddefisket ved Jan Mayen. Vedtakene i utvaget er bare rådgivende. Dets store styrke igger i den forhodsvis hyppige og nære kontakt man får med hverandres synspunkter på de mangeartede prob'emer som ti enhver tid er ti stede. Et møte meom representanter fra Danmark, Finand, Færøyane, Isand, Norge og Sverige bringer med seg kunnskaper og synspunkter som ti sammen dekker et vidtrekkende område og kan omfatte store meningsforskjeer. Som for moderorganisasjonen, Nordisk Råd, er oppgaven for Kontaktutvaget for fiskerispørsmå å være initiativtaker og rådgivende organ i det nordiske samarbeide. (9/10) H.A. F. G. nr. 21, 19. oktober

4 Kartegging av si Ide- og < om uefore<omster Persone fra Havforskningsinstituttet og Geofysisk institutt, Bergen, har Hjort». Toktet startet i Bergen 7. august og be avsuttet i Ny Aesund 20. august. Formået var å uiføre kartegging av Hydrografi z 1 'z z z z 7-20 AUG \ \ z \1020 \ \ z ~ z_z z z~ 4 t:>,~.. ~ () v~rs i ty of Washington, Seatte. Av toktrapporten, som er skrevet av Terje Monstad og Johan Bindheim, går det fram at undersøkesene startet med at en tok Svinøy-snittet: Tokt rapport fra FjF <<Johan Hjort>>: hovedsakeig i de varme vannmassene på sørøstsiden. Fronten be okaisert ved hjep av CTDobservasjoner. området meom 73 og 75 N be det agt kurser østover mot patået ved Bjørnøya idet dette området var antatt å være aktuet for eventuee forekomster av sid. Tråtrekk be tatt for identifisering av ekkoregistreringene og for innsaming av bioogiske prøver. Det be ogaså tatt en de tråtrekk i overfaten med henbikk på eventuee forekomster av O-gruppe fisk over observasjonsområdet for ekkooddene. Sammenignet med observasjoner i snittet i 1977 og tidigere i 1978, har mektigheten av atantisk vann øket. Mektigheten er ikeve iten i sammenigning med tidigere år. ti 500 m dyp. Sonaren be kjørt kontinuerig. etter vanig rutine med integratorsystemet knyttet ti EK-38. Ekkointensitetens be integrert i 50 m sammen med ameritanske og portugisiske forskere vært på tokt ti Norskehavet med forskningsfartøyet «Johan instituttet, Geofysisk Institutt og Uni strømmåere. Prosjektet var et samarbeidstitak meom Havforsknings det krysset angs poarfronten, dybdeintervaer fra overfateaget Kontinuerig sonar komu'e- og sideforekomster, hydrografi og inntaking og utsetting av 688 F. G. nr. 21, 19. oktober 1978 Fra Jan Mayen mot nordøst be Det akustiske utstyret be kjørt Fig. 1. «Johan Hjort», august 1978, kurser og CTD-stasjoner z z z\ --z"-.-z i ~z cfj ~ z \ z \ 62c \'o \ z \ \ z \ z \ z z \ 2 z z. z z':z ~ ST.NO JOHAN HJORT" \ z z ~~z-z \ / z z--z--z '-z-z-z\ 1057 z\z-z\ z-z~z ""' 1060

5 10 so o o so Temperaturfordeingen i et snitt gjennom fronten : Isotermene for 1, 2 og 3 C meom ca. 50 og 500 m dyp, viser at grensefaten meom de kade og varme vannmassene har en hening på ca. 16 m/km. På denne årstiden går fronten ikke het opp ti overfaten i det overfateaget er oppvarmet ti over 5 C også på den kade siden av den (} Komue Utbredesen av komue er vist i Fig. 3. Figuren er basert på observasjoner i perioden i det registreringen fra 0-gruppeto<tet også er tatt med. Over hee utbredesesområdet be forekomstene observert i et tynt sør, for det meste med integratorverdier under 50 mm/nm. de sentrae og østige deene av utbredesesområdet var komuen spredt meom ca. 100 og 400 m dyp. Den tetteste deen av søret viste døgnvandring meom ca. 100 og 350 m dyp. Frontsonen jj 21.2 L. O 239 ~6 \ Som det fremgår av Fig. 3 be de tetteste konsentrasjonene observert angs poarfronten der det enkete steder var observert integratorverdier over 100 mm/nm. disse områdene står komuen i det øvre, varme vannet i frontsonen, og den vertikae utbredesen er begrenset av dybden ti kade vannmasser med temperaturer under 1 ti 2 C. Komuen viste her mindre evne ti å unnvike tråen enn i områder der den har større vertika utbredese, og det be tatt reativt gode fangster på meget tynne sør. Merkbart større ever 229. \;:s. ". ~~ " <:;'"'- 62 o :\"5 ~,:_fri? 7-20 AUG T RAW L ST JOHAN HJORT" ~~~ ~ Fig. 2. «Johan Hjort», august 1978, kurser og tråstasjoner. Temperaturfordeingen angs poarfonten i 200 m dyp: Fronten var skarpt avgrenset i området fra Jan Mayen mot nordøst. hovedtrekkene føger den her Mohns rygg. Med tanke på kommersiet fiske på denne årstiden, peker frontområdet seg ut som det beste. Med en stor trå er det muig at det her kan oppnås ønnsom drift. Her kan det nevnes at 1 O østtyske tråere og et stort fabrikkskip drev fiske i et område rundt 71 40' N 01 00' Ø. Lengdefordeingen av komuen var stort sett den samme over hee utbredesesområdet. Langs poarfronten og i den nordige deen av utbredesesområdet hadde komu- F. G. nr. 21, 19. oktober

6 10 5' o 5' O' 15' 2o 25' 781 ~ L------~ L------~-----.nr----~~ ' 71.' 68' 66 ' 64 ' kondisjon enn i sør og øst. Sid / / Strøm måinger Fiskeridirektøren har gitt Arne Ivar» F-56-B på 98 BRT. ter, sefangst- og hva- fangstprodukter Fisk og fiskeprodukter: at jan.-aug Hvafangstprodukter: Hvakjøtt Hvaoje.... Sperm- og bottenoseoje Hvakjøttekstrakt Kjottmjø.... jan.-aug kr at at at jan.-aug Sefangstprodukter: Rå og beredte pesskinn av Rettese for jui: at Voksen sid be ikke observert, men det be tatt noen få O-gruppe 690 F. G. nr. 21, 19. oktober 1978 varierte meom 40 og 70 mm. en merkbart større ever og bedre sid overfatetrekk på tråstasjonene 249, 253 og 257. Lengden Fig. 3. Fordeing av integrert ekkointensitet for ko'mue. rigg be satt ut igjen mens utsetting av rigg nr. 2 måtte oppgis p.g.a. fei i en undervannsutøser. fra «Johan Hjort» i august 1977 og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen, be det tatt opp to strømmåingsrigger. Riggene be satt ut hadde tisyneatende virket bra. En For University of Washington/ Tran (herunder haitran og høyvitaminhodig tran og oje) Herdet fett (fra fisk og sjøpattedyr) * Mjø og puver av fisk, krepsdyr eer bøtdyr Tang- og taremjø Andre fiskeprodukter Fisk, krepsdyr og bøtdyr Fisk, krepsdyr og bøtdyr, tiberedt eer konservert Utførse av fisk og fiskeproduk Sidoje og annen fiskeoje Andre hvafangstprodukter 954 Tråtiatese for «Stig Ivar» Seoje Hammer, Berevåg, tiatese ti å drive tråfiske etter odde og poartorsk, samt etter komue vest av O-meridianen og øst av O-meridianen nord for 64 nordig bredde. Tiatesen gjeder fartøyet «Stig at jan.-aug se, kobbe eer kappmyss

7 En sen oktoberdag i år vi det nye havforskningsfartøyet F/F <!NORUEGA», vårt ands gave ti portugisisk havforskning, sakte seie oppover munningen av Tejo-eva opp mot Lisboa's havn. Rett i baugen over den brede e'va strekker det seg et koossat bruspenn. Det er «25. apri-brua», en gang isboernes stote svar på «The Goden Gate». Av Kje Osen Bedre utstyrt kunne vi neppe ha vært, for M/S «LI BAS» er som mange vi vite et av norges nyeste og gjeveste fiskefartøy. På toktet var fartøyet utstyrt for å kunne gjennomføre iknende undersøkeser som F/F «NORUEGA» er panagt for, og det var også rikeig pass om bord for det portugisiske persone som man ønsket å gi under kysten, men eggakanten går sjeden mer enn n.mi av and og det fiskes derfor kanskje endog for intensivt i mange områder. Dårig ikt som matfisk Redskapene som brukes kan tisyneatende virke ite moderne og F. G. nr. 21, 19. oktober Likeve kunne det ve sies at dette var noe av vårt oppdrag. Vi skue for det første hjepe ti med å få gjennomført den første egentige bestandsmåing av peagiske fiskesag ved Po rtugas kyster, og dernest gi våre portugisiske koeger trening i metodikk og bruk av moderne instrumentering, sik at F/F «NORUEGA» senere vi kunne nyttes på beste måte. For å kunne gjennomføre oppdraget hadde man chartret M/S «LIBAS» med fut mannskap. Det er ikke akkurat hver dag mannskapet på «Libas» får oppeve sike værforhod. Trening i metodikk Langs evebredden på babord side igger en vakkert anagt park der man i bakgrunnen skimter en ruvende gamme sottsbygning. Ytterst på evebredden fanges bikket av et ysende marmormonument utformet som forparten på et av de game oppdagesesreiserskip. På skansen sees kaptein og mannskap stot inspiserende de som serier forbi. Vi skimter der både Vasco da Gama og Magean, men forrest for disse i symbosk profi står deres æremester i sjønavigasjon, Henrik «Sjøfareren». Sik sto vi også en sen junikved om bord i storsnurperen M/S «LI BAS» og samet inntrykk da vi nærmet oss Lisboa, Portugas hovedstad. Vi var utsendinger for NORAD, «Direktoratet for Norsk Utvikingshjep». Vakkert og ikke så ite imponerende var inntrykket og den tanke so oss ve ae akkurat da om vi her var kommet ti rette sted med vårt oppdrag! Rynket ikke de ærefue game sjøfarerne inne på bredden brynene, og rettet de ikke nakken en smue da de skjønte vårt ærend? Skue vi komme å ære deres etterkommere noe om sjø og hav? oppæring. Bunnfisk-undersøkeser øpet av en periode på knapt fire uker be det gjennomført to tokt som dekket hee Portugas kystområde. Foruten å undersøke og kartegge peagiske fiskeforekomster be det også tid ti å foreta en de bunnfiskeundersøkeser i det nordige område. Portuga har som vi vet meget ange tradisjoner innen fiskeri. århundrer har vi hørt om ekspedisjoner som har seit over Atanterhavet og fisket på New Foundands-bankene. Den sags fiske er jo ikke nettopp for nybegynnere. Mindre kjent er kanskje at portugiserne har hatt og fortsatt har en stor fåte av mindre kystfiskefartøy. dag teer denne fåten fortsatt ca fartøyer. Det meste av fåten fisker riktignok tett opp- er i regeen meget arbeidskrevende. Men, for eksempe er monafiament t råd forengst sått igjennom i garn og ineredskapene og fiskeeffektiviteten er det derfor neppe noe i veien med. At de forekomstene vi kunne finne av fiskesag som portugiserne regner som gode matfisk ikke var store, burde derfor ikke overraske noen. Sjeden har ve norske fiskere med sikt godt utstyr fisket så eendig. Mannskapet om bord var da også ganske enige om at det var godt vi ikke skue eve av det fiskeriet! Nå var det ikeve ikke bare «svart hav». Het inne på kysten fantes det brukbare forekomster av sardiner, men der inne kunne jo vi ite gjøre. [ det nordige område traff vi også på en «kjenning» nemig komue som sto fordet nær bunnen over et betydeig område. Men der som her var komua dårig ikt som matfisk og det var bare i nødsfa portugiserne vie ha den. Med MjS <<Libas>> ti Portuga

8 eva mot Lisboas havn. Tromp.etfisk Men ett fiskesag fant vi i en sik mengde at det nok også har betydeig kommersie interesse. Det var trompetfisk. Dette er en beinet cm ang fisk som forekommer i et bete angs kysten het fra Marokko og angt nord på Portu- «G. O. Sars» ti Vest-Spitsbergen Persone fra Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt ska i perioden 16. oktober-14. november gjennomføre uike undersøkeser i området Vest-Spitsbergen-Bjørnøya. Toktet starter fra Hammerfest og sutter i Bergen, og det ska foregå med forskningsfartøyet «G. O. Sars». Undersøkesene vi gå ut på å karegge utbredese og mengde av bunnfisk og utføre hydrografi i undersøkesesområdet og på snittene Fugøya-Bjørnøya, Bjørnøyavest, Bjørnøya-Sørkapp og Kongsfjorden-vest. tiegg ska en skifte ut strømmåere på snittet Fugøya -Bjørnøya og foreta eksperimenter i forbindeser med fy- og sateittobservasjon av overfatetemperaturer. gakysten. Om det er en eer fere bestander vet man foreøpig ikke, men dette fiskesag bir nå sett på som særdees interessant som industriråstoff. Det be på toktet foretatt en mengdeberegning av forekomstene av trompetfisk som viste en bestand på ca. 7,0 mi. h. Fisken var også meget ett å fange Tråtiatese ti Brønnøysund Steinar Bastesen, Brønnøysund, har fått tiatese ti å drive tråfiske med «Brønnøybuen» N-259-BR på BRT. Tråøyve ti Austevo Fiskeridirektøren har gitt Anders Kave m.f., Bakkasund, tiatese ti å drive tråfiske etter odde og poartorsk med «Havbraut» H-0012-AV på 477 BRT. Tiatesen omfatter også komue vest av O meridianen og øst av O-meridianen i områdene nord for 64 nordig bredde. Tråfiske med Refex Karsten Movik, Gamvik, har fått tiatese ti å drive tråfiske med <Refex» F-70-G på 49,6 BRT. med semipeagisk/peagisk trå og det er også muig at snurpenot kan brukes. Trompetfisk nyttes ikke som matfisk, og er derfor en het ubeskattet ressurs. Foreøpig finnes det ikke fabrikker som kan produsere nevneverdige mengder me og oje av sike råstoff, men myndighetene er meget opptatt av denne muighet. meom toktene fikk vi også anedning ti å se oss itt om, særig i Lisboa. Overat møtte vi hyggeige fok og fikk se et vakkert and med et for oss utvisomt behageig kima. At Portuga har en vanskeig økonomi for tiden kunne nok sees, men hvem har ve ikke hatt det trangt engang og så kommet pent i fra det med itt hjep! Fredag 14. jui seite vi nedover eva og passerte Henrik «Sjøfareren» for siste gang. Fikk vi ikeve en smue anerkjennese for jobben? Lite kunne vi ve ese av steinansiktene, men godt vær ga de oss på hjemturen, så kanskje ikeve? Det er utarbeidet en fydig rapport fra dette toktet. Nærmere oppysninger ved henvendese ti Havforskningsinstituttet. «Streif» får drive tråfiske Gunnar Hegesen m.f., Skodje, har fått tiatese ti å drive tråfiske etter odde og poartorsk, samt etter komue vest av O-meridianen og øst av O-meridianen i områdene nord for 64 nordig bredde. Tiatesen gjeder fartøyet «Streif» N-5-SL på BRT. «Majaa>> har fått tråøyve Oddvar J. Majaa, Havøysund, har fått tråøyve for <<Majaa» F-555-M på 1 060,39 BRT. Tiatesen omfatter fiske etter odde og poartorsk, og komue; vest for O-meridianen og øst for 0-meridia-. nen nord for 64 nordig bredde. Trå ø yve ti «St u re-g ø ran» Stein Karsen m.f., Brasøy, har fått tiatese ti å drive tråfiske etter odde, poartorsk og komue med <<Sture-Gøran» på 115 BRT. Henrik ''Sjøfareren» hoder øye med hvem som kommer seiende oppover Tejo 692 F. G. nr. 21, 19. oktober 1978

9 Forskningssjef Dag Møer ved åpninga -av akvakuturstasjonen i Austevo : <<Det er gjensynsgede hvert håndtry<<!>> Etter at nesteder Odd Nakken ved Havforskningsinstituttet hadde ønska ae hjerteig vekommen ti åpningen av akvakuturstasjonen, fikk forskningssjef Dag Møer ordet. Møer retta ei varm takk ti foresatte, koeger, bevigende myndigheter og ae andre som har bidratt ti at tanken om en akvakuturstasjon nå er reaisert. Møer skisserte arbeidet med prosjektet sik: Grunnaget for, ideen bak stasjonen er tanken om at vi må kunne utnytte våre kystområder, havområder, ti noe annet enn fiske og fangst, transport og utvinning av oje. Som på andjorden må en også kunne fremme og kontroere produksjo)1en av fordøyeig energi ved å ta i bruk havets egne ressurser, uten at en, i den grad som tifeet er nå, er avhengig av naturens frie spi. Jeg mente og jeg mener, at dette er en oppgave for fiskerietatens mannskap, og jeg håper at oppdrett, kuturbetingede fiskerier, akvakutur er oppgaver, utfordringer, som vi, som arbeider innen fiskeriene må kunne stå sammen om. Fremveksten av disse aktivitetene i Japan og fere andre and borger for at vi får betat for innsatsen. Det var fremveksten av oppdrettsnæringen av aksefisk som gav vind i seiene. første omgang fant vi det derfor riktig å prioritere probemene/prosjektene innen denne næringen. Tanken om en marin Akvaku'turstasjon bei først ufta i 1970 Tanken om byggingen av en stasjon går tibake ti 1970/71. samtaer med fiskeridirektør Sunnanå be opprettesen nevnt fere ganger. Men det var først etter at vi var ferdige med hovedutbyggingen av Akvakuturstasjonen Matre, at vi hadde tid ti å konsentrere arbeidet om en stasjon i marint mijø. - På denne tid var det nokså mye diskusjon om den fremtidige drif- i Austevo, takka ae som har bidratt ti å få prosjektet reaisert. ten ved Statens Bioogiske Stasjon, Fødevigen. Vi var innstit på at denne stasjonen skue ta seg av oppdrettet i marint mijø, primært båskje, fatfisk og hummer. Det oppsto imidertid et akutt behov for studier av virkninger av varmt kjøevann fra kjernekraftverk på det marine iv, og stasjonens arbeid har mer og mer konsentrert seg ori foru-rensningsprobematikken. Penger ti forundersøkeser i fikk Havforskningsinstituttet beviget mider fra Fiskerinæringens Forsøksfond ti forundersøkeser vedrørende passering av et forsøks- og demonstrasjonsanegg for marin akvakutur i Bergensområdet. Undersøkesen be avsuttet i september 1973, og i at 12 okaiteter be gjenstand for mer detajerte studier. Resutatet av okaitetsundersøkesene viste at det fantes fere gode aternativer, men ingen var totat bedre enn okaiteten i Austevo kommune. Den nye stasjonen for akvakutur be panagt bygget på Huftarøy nord for Kobeinshavn, og på området ti Statens r=iskarfagskoe. Tomteareaet utgjør 10 ti 11 må av tomtens vestre de, med muighet for en fremtidig utnyttese av området i den nordige de. Sjøområdet utenfor er godt beskyttet og uten grunne tersker. En dyprenne fra Nordsjøen forbi Marsteinen går inn på østsiden av Huftarøy og sørger for rent vann og meget gode utskiftingsforhod. samme område finnes store brakkvann- og satvannspoer som kan bi meget verdifue i forskningsøyemed. Lokaiteten viste seg også å være hedig med tanke på de menneskene en skue samarbeide med okat. Kommunen stite gratis tomt, og kort kan vi ve oppsummere forhodet sik. - Det er gjensynsgede ved hvert håndtrykk. Forskningssjef Dag Møer, primus motor i arbeidet for å få en akvaku1turstasjon F. G. nr. 21, 19. oktober

10 Utsagsgivende for vag av okaitet var tiknytningen ti fiskarfagskoen som gir mange fordeer m.h.t. undervisning, økonomi og teknikk. Jeg har yst ti å sitere fra brev ti Havforskningsinstituttet av fra Vaardai-Lunde, arkitekt for skoen: «Fiskarfagskoen på Austevo hadde i de opprinneige paner for skoen et begrenset skoetibud, og mange mente skoemijøet vie bi ensidig og svakt. 694 F. G. nr. 21, 19. oktober 1'978 budsjetterminen for 1976 beviget Stortinget de første midene ti utbyggingen av stasjonen. St. prp. nr /76 heter det: «Havforskningsinstituttet har hatt et behov for et permanent sted i nærheten av Bergen for å studere i m arint mijø. Etter å ha vurdert fere aternativ, har en- bitt stående ved Austevo. Utsagsgivende for vag av okaitet var tiknytningen ti fiskarfagskoen som gir fordeer med hensyn ti undervisning, økonomi og teknikk. Første- stortings-bevigning i 1976 Imidertid har utvikingen innen skoesektoren brakt yrkesforberedende gymnasinjer inn i spiet. Disse injene ska bygges inn i Fiskarfagskoeanegget og vi endre situasjonen. - Ved at man nå egger en stasjon for Akvakutur, med vitenskapeige forsøk og praktisk fiskeoppdrett inn i skoeanegget, endrer situasjonen seg het. Et sikt anegg for Akvakutur vi trenge undervisning - kurs og skoe for fiskeopdrett. Mijøet på skoen vi sterkt påvirkes av den avanserte forsøksdrift som naturig egges ti Akvastasjonen. Tomten synes meget ve egnet for formået. Det har heer ikke vært noen særige vansker å få Akvastasjonen innpasset i anegget. - Stasjonen har fått en beiggenhet med nær tiknytning ti kai - ti pattinger nær sjøen - med god biveg inn i stasjonsområdet. Anegget i sjøen vi igge nær op ti stasjonen og bunnforhodene synes ideee.» Konkusjonen be at Havforskningsinstituttet, Fiskerid i rek to ra tet og senere også departementet stite seg bak ønsket om at stasjonen sku~ bygges. Tiknytning ti Fiskarfagskoen avgjorde okaiseringa Stasjonsbygningen er konstruert sik at den ett kan gjøres dobbet så stor. Fytebrygge og mærer i bakgrunnen ti venstre. Forsøkene som ska drives i Austevo vi primært konsentrere seg om oppdrett i sjø ved norma temperatur. Forskningen vi også kunne få stor betydning for den overbeskatning som truer en rekke av våre fiskebestander. En marin forsøksstasjon i Austevo vi kunne dekke en rekke av Havforskningsinstituttets titak på dette område. For Norges Fiskerihøgskoe, som årig utdanner ca. 5 hovedfagsstudenter, vi en sik marin forsøksstasjon være meget verdifu. Kostnadsoversaget utgjør kr O 000, og en fører opp beøpet for 1976.» Dermed var hjuene i gang for avor. Arkitektfirma Vaardai-Lunde og konsuentene Fakenberg, Svenkerrud og Thunes a siste hånd på sitt verk, og en satte i gang anbudsforretning. Arbeidet i marka begynte i 1977 Sprengningsarbeidene startet i februar 1977 etter Statens Bygge og Eiendomsdirektorat hadde inngått kontrakt med entreprenør Arne Sande A/S. Overtakesesforretningen skjedde Og vi sier oss svært fornøyd med bygget, men det er neppe noe å egge skju på at det i tiknytning ti bygget, på anegget eers, har vært en de restarbeider. De ansatte ved stasjonen har i stor utstrekning tatt på seg dette arbeide, samtidig som de har hatt nok å gjøre med å montere utstyr. dag er stasjonen kar for innsats. nvesteri ngene har kostet staten ved Fiskeridepartementet i underkant av 3 mi. kroner og utstyr ti drift beøper seg ti 1,7 mi. kroner. $tore forventninger ti arbeidet ved stasjonen - men også skyer i horisonten Fra fere hod sties det store forventninger ti institusjonen. Stasjonen setter punktum for et utbyggingsprogram som startet i Fiskeridirektoratet ved Havforskningsinstituttet står nå rustet ti å møte utfordrende prosjekter innen akvakutur på egne aboratorier og anegg. På mange måter vi Akvakuturstasjonen Austevo og Fiskarfagskoen samet fremstå som noe nytt innen våre fiskerier. feesskap vi de kunne utfye hverandre og dermed i større grad kunne tjene norsk fiskerinæring. Vi vi snart høre fra Akvakuturstasjonen Austevo. Jeg vet at det ikke ska stå på de som ska ha sitt dagige virke her. så henseende frykter jeg mer begrensningene i tideingen av mider. Sammen synes vi å gå en vanskeig tid i møte. Men jeg og mine medarbeidere tror på grunnaget, ideen bak stasjonen. Oppgavene er mange. De er engasjerende. De krever samarbeid meom institusjoner som står hverandre nær. Norsk fiskerinæring er en utsatt næring. Midt i ae begrensninger og innskrenkninger i fisket må det også være pass for fantasi, noe grensesprengende, noe som en dag vi kunne være med å trygge arbeidspassene fo r de som veger å arbeide innen denne næringen.

11 A<va<u It u rstasjonen Austevo offisiet åpna Hvorfor er en årskasse rikere enn andre? Så er akvakuturstasjonen i Austevo i drift - også offisiet. Få dager før han gikk av som fiskeridirektør, kipte Knut Vartda sikebåndet og gav nøkke ti forsker Bjørn Braaten som er styrer for stasjonen. Ti stede ved høytideigheten var tarike representanter for statige og kommunae myndigheter og representanter for institusjoner og organisasjoner i fiskerinæringa. Nesteder ved Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt Odd Nakken ønska vekommen. Han peika b.a. på den store betydning arbeidet ved akvakuturstasjonen vi få også for fiskerne og havforskerne. Havforskerne vet enda for ite om årsakene ti at det ti enkete tider er mye fisk, ti andre tider «svart hav». Nakken sa det sik: «Kvifor vart det eit stort årsku etter gytinga i Lofoten i 1970, medan det vart ite i 1971? Det var meir skrei som gytte i 1971! Det fustendige svaret på desse spørsmåa kjenner vi berre smådear av, ennå. Vi har derimot for enge sidan gjort oss opp meiningar om den gevinsten vi kunne oppnå dersom vi kjende svaret, - dersom vi visste kva som skue ti for å gi rike årskassar.» Nakken viste ti at i 1865, i den første rapporten sin, hadde G. O. Sars vært inne på tanken om å unngå svartår i fiskeriene ved å «hjepe naturen» i form av kunstig kekking. dag kan vi øke produksjonen vesentig b.a. ved å sette ut eer fore opp kunstig kekka fisk. Men ennå gjenstår spørsmået: Hvorfor er en årskasse rikere enn en annen? «For å æra dette», sa Nakken, «må vi sjå fisken - sjå koreis han kjem or egget. Koreis et han? Kva et han? Kven bir han eten av? Kva sags sjukdomar får han? Koreis veks han? Kva eigenskapar har han frå foredra og kva ærer han?» - og Nakken fortsatte: «At dette og andre ting vi vi «sjå» og æra her i Austevo. Vi vi samanhada det med det vi ser og ærer ute i havet. Og sjøv om vi adri skue koma så angt at vi kvart år kan produsera rike torskeårskassar i Lofoten, sik G. O. Sars drøymde adri så ite om, så vi vi vinna innsikt. Innsikt som i neste omgang fører ti betre råd ti samfunnet om koreis havet kan utnyttast best mogeg.» Etter Odd Nakkens vekomsttae, redegjorde drivkrafta bak prosjektet, forskningssjef Dag Møer ved Havforskningsinstituttet, for hvordan stasjonen bei ti. Vi har tatt med taen i sin hehet på annen pass i dette nummeret av Fiskets Gang. Fiskeridirektør Knut Vartda gav ros ti Dag Møer, Bjørn Braaten og de andre som har vært med på å bygge opp anegget. Han streka dessuten spesiet under den interesse og vevije finansminister Per Keppe, fiskeriminister Eivind Boe og statssekretær Birger Larsen hadde vist for prosjektet. Det hadde også vært god støtte å få fra fiskerikomiteen i Stortinget, Norges Fiskeriforskningsråd og Austevo kommune. Formannen i styret for Norges Fiskeriforskningsråd, Johan J. Toft, histe fra rådet og fra Norges Fiskarag. Han peikte på den store betydning forskninga har for norsk fiskerinæring og sa at tross store avisoverskrifter med påstander om uoverensstemmeser, er det et godt forhod meom fiskere og forskere. Han mente det var nødvendig med større bevigninger, men også større samordning og karere prioritering innen fiskeriforskninga. Ekspedisjonssjef Car Bjørge i Fiskeridepartementet histe fra statsråd Boe som var invitert, men ikke hadde anedning ti å være ti stede. Bjørge sa at norsk oppdrettsnæring nå har fått tre soide piarer å stå på: Akvakuturforskninga, konsesjonsordninga for oppdrettsanegg og Fiskeoppdretternes Sagsag. Med skikkeig styring vi norsk oppdrettsnæring ha ei stor framtid, mente han. den nye stasjonen, hadde staten fått mye for pengene, etter det han kunne se. Det var mange andre som bar fram gode ønsker. Rektor Erik Rosenvod histe fra fiskarfagskoen, A. Nerand fra Fiskeopdretternes Forening og Fiskeoppdretternes Sagsag. Overingeniør Øiestad i Statens Bygge- og Eiendomsdirektorat gjorde greie for de tekniske sider ved anegget, og tidigere ordfører i Austevo, Peder Kave, trakk fram den innsatsen tidigere fiskeridirektør Kaus Sunnanå hadde gjort for prosjektet. Fra sjøanegget. Det var fisk på pass i fere av mærene, kunne fra venstre: Bjørn Braaten, Peder Kave, Hastein Rasmussen, Johan J. Toft og Car Bjørge konstatere. ~. G. nr. 21, 19. oktober

12 På sikt kan det bi aktuet med masseutkekking av torsk og utsetting av merka torsk i sjøen. Det vi også bi gjort iknende forsøk med fatfisk. Havforskningsinstituttet og Vitamininstituttet er også med på forsøkene med torsk. Samtidig med at man undersøker hvordan torskens fordøyese, stoffskifte og vekst er i mærene ved stasjonen, ska Havforskningsinstituttet gjøre ernæringsbioogiske undersøkeser i Barentshavet. Forskerne vi gjerne vite hviket for torsken gjør seg best nytte av, hvor mye energi som 696 F. G. nr. 21, 19. oktober 1978 Den nåværende ordføreren i Austevo, Magnus Stangeand, gjorde mer enn det. Han serverte dagens store overraskese da han overrakte avtroppende fiskeridirektør Knut Vartda et søv vikingskip fra Austevo kommune og samtige ringnotsnurpere i Austevo. Hvert fartøy hadde gitt sitt bidrag, og navnet på fartøyene sto inngravert på vikingskipet, kunne Stangeand oppyse. Om stasjonen og arbeidet med og ved den, sa Stangeand b.a. at med den innsatsvijen og ikke minst troen på det de hodt på med som Møer, Braaten og de andre a for dagen, måtte det bi resutater av arbeidet. Entusiasmen kom tydeig fram under omvisninga på anegget. Ikke størst, men effektiv? Det var et praktisk og moderne anegg de fremmøtte fikk se. Akvakuturstasjonen igger på Huftarøy i Austevo kommune, og har den nye fiskarfagskoen som nærmeste nabo. Fiskarfagskoen og akvakuturstasjonen er sik utforma arkitektonisk og sik passert i forhod ti hverandre, at de ser ut som deer av ett og r-amme anegg. Men så er det da også tanken at skoen og forskningsstasjonen ska samarbeide og dra nytte av hverandre på fere områder. Akvakuturstasjonen består av et stasjonbygg på 286 kvm med våtaboratorium, tørraboratorium, kon- tor, forkjøkken, fryserom, ager, spiserom og garderobe. Bygget var panagt dobbet så stort, og at er kart ti utvidese når det eventuet bir beviga penger ti det. Rundt bygget er det et stort asfatert ager- og oppstiingsarea med tiknytning ti båthavn og opptrekkssipp for småbåter, fytemærer etc. På den andre sida av oppstiingspassen igger fytebrygge med 10 store og 20 mindre fytemærer. Med ti anegget hører også en pumpestasjon med kapasitet på iter sjøvann i timen, og tre sjøvannstanker og en ferskvannstank. Stasjonen starta opp i vår Akvakuturstasjonen har egentig vært i drift i ve et havt år. Arbeidet med de første forskningsprosjekta begynte aerede i vår, da stasjonen tok ti å prøvekjøre utstyr i forbindese med kekking og foring av torskearver. Skreirogn fra Lofoten og rogn fra kysttorsk bei befrukta kunstig. Yngeen går i ukka pastposer i sjøen, og vann og pankton bir pumpa inn. Hensikten er å se hvike faktorer som påvirker kekkinga av torsk og oppveksten av torskearvene. Den samme typen forsøk bir utført ved Statens Bioogiske Stasjon i Fødevigen. Over ju ska forsøkene fortsette i vesentig større måestokk, i fytemærer med 6 meters diameter. Bestyrer Bjørn Braaten ti høyre, orienterer Johan J. Toft, Knut Vartda, Odd Nakken og Hastein Rasmussen, om utstyret i det ene aboratoriet. For tre uker siden fikk stasjonen 20 tonn sei som nå går i fire store. runde mærer. Seien i den ene mæren får ikke tiført næring. Seien i de tre andre mærene bir fora med uike mengder odde og seiavskjær. Spørsmået er b.a. hvor mye for som må ti for at seien ikke ska tape seg i vekt under ag- Langtidsagring av sei Det er aks og ørret som betyr mest for oppdretterne. Aerede i mai begynte stasjonen å same inn aksesmot og regnbueørret, devis for å ha stamfisk, devis for å drive forsøk som vi få stor betydning for ønnsomheten i oppdrettsnæringa. samarbeid med Vitamininstituttet og forsøksstasjonen i Matre bir det nå utført. fere typer foringsforsøk. Regnbueørret bir fora med ensiert industrifisk og ensiert fiskeavfa for å se hvike virkninger dette har for næringsopptaket og veksten ti fisken. Det bir også gjort prøver med andre typer for. Man er interessert i å finne ut hviken fortype som gir best vekst ti avest muig kostnad. Det bir prøvd med ferskt og frosset råstoff, våtfor, tørrfor og peets. Det drives også avsforsøk med aksefisk for å komme fram ti fisk med «bedre» egenskaper enn den fisken man nå har. Avsforsøkene er et samarbeidsprosjekt meom Akvakuturstasjonen, stasjonen Matre og Svanøy Stiftese. Hvordan skape bedre ønnsomhet i oppdrettsnæringa? går med ti vekst og hvor mye som går med ti svømming etc. For å drive disse forsøkene har stasjonen fanga torsk i ruser og sama inn evende torsk på annen måte.

13 Undervisning bir ei sentra oppgave for stasjonen Akvakuturstasjonen igger bare et steinkast fra den nye fiskarfagskoen som starta undervisninga for et par måneder siden. Eevene på grunneggende inje ved skoen kan ta akvakutur som vagfag. Fra høsten er det paner om å begynne med to-årig undervisning på egen inje for akvakutur. Dette oppegget må Rådet for videregående oppæring ta stiing ti først. Men et så enestående ut ring. Vi det ønne seg å fore seien? Resutatene kan få stor betydning for fiskere og fiskeindustrianegg angs kysten. Derfor har også Norges Råfiskag, Hordafisk, Austevo Fiskeindustri gitt støtte ti prosjektet. Det bir utført i samarbeid med Fiskeriteknoogisk Forskningsinstitutt, Vitamininstituttet og Havforskningsinstituttet. Stasjonen venter inn 1 O tonn sei som ska passeres i mindre mærer for å undersøke hvor tett fisken kan stå uten å ta skade. Man vi også prøve å finne årsakene ti sårskader på sei, og hvike virkninger sike sår har på fisken. Det vi bi gjort forsøk med seiposer av forskjeige typer materiae, eksempevis not med og uten knuter og nøter med uike tråd- og maskestørreser, for å se hva som gir minst skader på fisken. tiegg vi det bi utført sepeforsøk med sei i poser og prøver for å øke overevesesprosenten ved brønnbåtføring. Forskerne tar også sikte på å komme fram ti bedre måter å have og veie seien på. Stasjonen arbeider også med båskje og østers samarbeid med Austevo kommune, begynte stasjonen i mai å sette ut uike typer tau på 20 forskjeige passer for å finne ut hvor det bei avsatt mest båskjeynge og hvor yngeen vokser raskest. Stasjonen ska også se på ønnsomheten ved båskjefarming, fra yngeen setter seg på tauene, ti båskjeproduktene er sogt i forretningen. Utvikingsseskapet for Næringsiv på Vestandet er med på prosjektet. Stasjonen har satt ut østersynge for å finne ut hvor den vokser og trives best; i strømfut farvann, i stie vann eer eventuet nær mærene på stasjonen. Ett av poengene med å sette ut østers nær mærene, er også å finne ut om østersen kan dra nytte av for som bir ti overs. Ordfører Magnus Stangeand overrakte avtroppende fiskeridirektør Knut Vartda et vikingskip i søv som takk for innsatsen fra Austevo kommune og ringnotsnurperne i kommunen. F. G. nr. 21, 19. oktober Med det aktivitetsnivået stasjonen er kommet opp på at nå, skue man tro det gikk en iten hær av forskere inn og ut av dørene. Men sik er det ikke. Atte personer arbeider ved stasjonen nå, men bare to av disse er fast ansatt. Det er forsker/bestyrer og aborant. To aboratorieassistenter bir betat av prosjektmider, og en praktikant er ansatt for ett år. Ingeniør og aboratorieassistent som har ansvaret for sjøaneggene er midertidig ansatt. Det samme er en kontorassistent som får timeønn. Bestyrer Bjørn Braaten gjorde det da også kart at nøkkepersonaet burde være fast ansatt. Han mente dessuten at stasjonen har behov for en forsker på fetet kutivering av marin fisk. Driftsbudsjettet er foreøpig satt ti kr pr. år. Dette er basert på erfaringene fra det havåret stasjonen har vært i drift ti nå. Anegget har kosta 4.7 miioner kroner, og vi er enig med ekspedisjonssjef Car Bjørge i Fiskeridepartementet som i sin hisningstae sa at her har staten fått mye for pengene! 1-vike ressurser har stasjonen ti disposisjon? danningstibud som skoen og Akvakuturstasjonen i feesskap kan tiby, burde møte vevije over at. Men det er også et stort utdanningsbehov bant de som nå driver fiskeoppdrett. Dette behovet vi stasjonen prøve å tifredsstie ved å arrangere praktiske kurs i matfiskeoppdrett for oppdrettere.

14 STASJON Tromvik Ona Redningsskøytenes stasjonering TELEFON Vannareid sentr fra 1/10-78 ti 30/9-79 FARTØY <R. S. PatOU» Haten > <<A ri TIDSROM Hee året Hee året 15/9-15/1 SKIPPERE G. Fredriksen, S. Vae S. Osen, E. Eiassen S. Sivertsen, L. Ananiassen F. Hanssen, T. Viiassen. Mathisen, H. Rist M. Nicoaisen, A. Tobiassen H. Pedersen, R. Jakobsen F. Hanssen, T. Viiassen S. Sivertsen, L. Ananiassen Sørvær Skjervøy Torsvåg Bodø Træna Husvær Brønnøysund Setervik Ø ri andet Sua Mausundvær Mausundvær Gjesingen at. Veidhomen Stensø at. Vevang Gryefjord Andenes Myre Straumsjøen Napp Henningsvær Værøy Røst Fekkerøy Arenda Stavern Skiærhaden at. Stavern Skjærhaden Fosnavåg Måøy Fedje Askøy Skudeneshavn Egersund Rasvåg Manda Fekkerøy Arenda at ( ) ( ) /j sentr Steinsdaen sentr. Boga (Bodø) /j Nordskot (Bodø) 012- Leinesfjord Redningsskøytene aarmeres gjennom nærmeste poitikammer eer ensmannskontor eer direkte gjennom : HOVEDREDNINGSSENTRALEN Bodø, tf HOVEDREDNINGSSENTRALEN Stavanger (Soa), tf (50 119) sentr /j /j. 75 <Oscar Nibe» <<Ame rica» Vardø Båtsfjord Berevåg Mehamn Honningsvåg Havøysund Akkarfjord ( ) /j. 123 «Lars Christensen» «Ambassadør Bay» «Oscar Nibe» «R. S. Patou» <<Haakon VI» <Øivind Lorentzen» Øivind Lorentzen» Speideren» Speideren» <<R. S. Patou» inn for verkstedopphod. denne forbindese kan det forekomme at stasjonene bir betjent av andre skøyter enn de ovenfor oppsatte. Oso, 1. oktober 1978 NORSK SELSKAB TIL SKIBBRUDNES REDNING 698 F. G. nr. 21, 19. oktober 1978 Redningsseskapet forbehoder seg rett ti forandringer i stasjoneringen i forbindese med fiskets gang, kassifikasjonsarbeider og havarier. den utstrekning det er muig vi avøsningsskøyte bi satt inn når de oppførte redningsskøyter må <<Ragni Berg <<Odd Feow i <<Tønnes Puntervod <Nanki Bergesen Gustav Henriksen <Knut Johan Ada Waage» Karin Moe» Skomvær i» <<Hjamar Bjørge» <Bergen Kreds Hagbart Waage <<Sjøfareren <<Oscar Nibe» <<Hjem Waage <Torungen «Ragni Berg Odd Feow <Sørandsskøyta Uiabrand Uiabrand Uiabrand <<Odd Godager <Ingeborg PatoU>> <Odd Feow i» <<J. M. Johansen>> ( Oscar Tybring, nybygg) J. M. Johansen ( Oscar Tybring, nybygg) Pau Johansen>> Oav Ringda jr.» <<Fredrikstad» <Jørgen Amundsen>> G. Unger Vetesen <<Odd Godager Oscar Nibe Jørgen Amundsen <Ingeborg Patou Hee året (prøveordning) Hee året Hee året Hee året Hee året Hee året Hee året Hee året Hee året 1/2-31/3 1/1-15/2, 1/4-31/12 Hee året Hee året Hee året Hee året Hee året 1/1-15/4 1/1-15/1 15/4-30/6, 1/1Q-31/12 15/2-1/4 15/6-31/8 15/6-31/8 1/1-31/3 1/5-15/6 1/1-31/1 1/4-31/12 1/9-31/12 at. 15/4-30/6, 1/10-31/12 1/4-31/8 Hee året Hee året Hee året 15/3-30/6 15/1-15/4 1/8-30/11 1/5-15/6 Hee året 3 uker hver måned 1 uke hver mnd. \ ti sammen 1 uke hver mnd. ( 14 dager 3 uker hver mnd. 1/1-30/4, 1/9-31/12 Hee året 15/4-15/9 15/1-15/3 1/9-31/12, 1/1-15/5 15/5-30/9 15/5-30/9 S. Johansen, T. Hanssen J. Rønneberg, A. Nyund H. Godvik H. Sosem, T. Tobiassen A. Jakobsen, K. Korneiussen J. Nisen S. Sivertsen, L. Ananiassen J. Bendiksen, B. Jensen O. Daen, O. Marø O. Steinan, M. Setren J. Viksøy, H. Toft Utrykning G. Amundsen, G. Hummesund M. Hanssen, O. Knutsen A. Winje H. Sosem, T. Tobiassen S. Sivertsen J. Bendiksen, B. Jensen T. Guttormsen, J. Backstad O. Daen, O. Marø S. Bromstad, O. Viken E. Bomsø, T. Gua Utrykning G. Sundet, A. Sivertsen Utrykning E. Fjørtoft, H. Mostervik B. Hansen, A. Ervik K. Betten, S. Madsen S. Sivertsen, L. Ananiassen A. Jensen, P. Hem G. Pedersen, T. Guttormsen G. Pedersen, T. Guttormsen T. Guttormsen, J. Backstad K. Eingsen, W. Svendsen A. Jensen, H. Skogy P. Hem, O. Nisen

15 vært resutatet. robust nok ti en sik jobb. F. G. nr. 21, 19. oktober 1978 '699 MYA E I ~ Postboks Oso 4 MYRENS VERKSTED A/S ~ Tf. (02) Teex TILSLUTIET KVÆRNER KONSERNET Teegram Myren, Oso PROBLEMLØSNING ER VÅR BRÅ.1\TSJE Sø, Lukt, Svinn, Ineffektivitet. Meget har vært sagt om råstofftransporten i fiskemeindustrien, og med fu rett. Denne transporten har i ae år foregått i åpne systemer som grabber, koppeevatorer etc. Sø, ukt, svinn og utriveige arbeidsforhod har Et ukket rørsystem for ossing og intern råstofftransport øser disse probemene med ett sag. Men for å få et sikt system ti å fungere måtte Myrens ingeniører øse et annet probem: Det fantes ingen pumpe som var tøff og Derfor konstruerte vi BRPpumpen. Med den kunne vi endeig egge fiskemeindustriens transportprobemer i rør. Ved hjep av et spesiet «rørsmøresystem» muiggjorde vi pumping over ange avstander uten tisetting av ordinært transportvann, og uten tap av råstoff. MYREN FÅR FISKEN TIL Å TØRRSVØMME HELT INN FABRIKKEN

16 Forkasteig med pastpakket fisk «Svenska Fiskhandesforbundet tar i det siste nummeret av badet Svensk Fiskhande opp det faktum at det i det siste er bitt vanig at svenske matvare-forretninger seger fersk fisk - he, eer fietert - innpakket i pastfim. En profesjone kokk fra Mamø er gått sterkt ut mot pastpakket fisk: - Sik får man ganske enket ikke behande fersk-fisk, dette er het forkasteig, sier han. Og hva sier kundene sev? De er misfornøyde, og vi ha tibake den gode, ga_me innpakningsmetoden. Som det er nå, stinker fisken når pakken bir åpnet! Vesttyske tråere tatt ved Grøn and For første gang er en vesttysk tråer oppbragt under uovig fiske ved Grønand. Tråeren, Burgermeister Smidt» fra Bremerhaven, drev fiske ved Juianehåb og be oppbragt av fiskeriinspeksjonsskipet Vædderen», skriver Dansk Fiskeri Tidende. Tråeren be tatt på fersk gjerning med tre tonn fisk i asten. Skipperen har erkært seg viig ti å betae danske kroner i bot og kroner i erstatning for den uovige fangsten. Danmark ønsker Storbritannia for EF-domstoen Den danske regjering har henstit ti EF-kommisjonen at Storbritannia må bi stit for EF-domstoen på grunn av utvidesen av den såkate øyepå-kassen i Nordsjøen. føge Dansk Fiskeri Tidende/Børsen, ska embedsmenn i London være het uberørt over at det koster danske fiskere en miion kroner om dagen at øyepå-kassen er bitt utvidet. Nå har Andessideoiefabrikken i Esbjerg varset oppsigese av 30 medarbeidere på grunn av ut- siktene ti sviktende råvareforsyning. Det ryktes at også andre fiskemesfabrikker angs den jydske vestkyst kan komme ti å gå ti et sikt skritt. Byttehande brising-makre? Under EF-forhandingene i Brusse nyig, be det kart at Danmark ønsker å fiske brising på den svenske kvoten i Skagerrak/Kattegatt. De svenske forhanderne kunne på sin side tenke seg å gi EF-fiskerne tonn brising, mot at svenskene får tiatese ti å fiske tonn makre i området vest for 4-graden. Det er ennå ikke fattet noe offisiet EF-vedtak i denne saken, skriver Yrkesfiskaren». Ise of Man vi ha sida aene Ise of Man, den ie øya i Irskesjøen som både har eget parament og egne skattereger, har besuttet å ta opp kampen med EF, skriver The Irish Skipper. Sida stiger i pris og er i ferd med å bi sjeden vare, og øya synes den får for stor konkurranse fra irske, skotske og engeske fiskere på grunnene. Ise of Man er bare assosiert medem av EF og trenger sik ikke å føge EF's reger for deing av fiskefet. Pee er øyas hovedsenter for sidehande, men når sida fytter ti østsiden av øya, opererer gjerne båtene ut fra Dougas. Nå ska paramentet på Ise of Man ha gitt kar beskjed: Vekk herfra, vi vi ha sida for oss sev. Danskene fisker sid i Øresund De svenske øresundfiskerne ser med bekymring på at et stort anta danske båter har startet sidefiske i dette sundet med bunngarn i monofiament. De danske båtene kommer fra Skagen, Hirtshas og Hundsted og er i fotskassen. Et annet probem for skånefiskerne er de danske åefiskerne som setter ut ruser på strekningen Kagshamn Barseback. Øresund er som bekjent sterkt trafikkert, og fiskerne her har derfor begrenset pass å fiske på. Bedre er det sevføgeig ikke bitt etter at de danske fiskerne begynte Øresunds-fiske i stort omfang, går det fram av Yrkesfiskaren». Kine vi utvika havfisket med japansk hjep Det store japanske fiskeriseskapet Taiyo, ska hjepa Kina med å utvika kyst- og havfisket, skriv Fishing News Internationa>>. Kina har ti nå stort sett konsentrert seg om innandsfiske, men tar sikte på å omorganisera fiskeindustrien. Taiyo ska gi teknisk hjep ti utviking av fisket i Chenkiang-provinsen, i første omgang. Panane går ut på å bygga ei moderne fiskerihavn og bygga opp ein moderne fiskefåte som ska konsentrera seg om peagisk fisk. artikkeen i FNI bir det sagt at det kan bi tae om ein fåte på ve 100 fiskefartøy i storeiken bruttotonn, og dessutan fabrikkskip. Dette vi gi japanerne større konkurranse om fiskeressursane i Sør Kina-havet og Guehavet, men japanerne reknar ikeve med å tena på prosjektet ved at dei japanske skipsverfta kan få innpass på ein kjempemarknad for skip og skipsutstyr. India aukar ekpsporten av reker Den største kjøparen av indiske reker, Japan, syner aukande interesse for deikatessen. Dei indiske reketråarane har også gjort det betre hitti i år, enn dei gjorde det i same tidsrommet i fjor, og fangstutsiktene synest endå betre fram ti nyttår, skriv Fishing News Internationa. Første havår i år eksporterte India tonn reker ti eitt verde av 964 miionar rupees (f 61 mi.) mot tonn ti 860 miionar rupees den same tida i fjor. Optimisme i fiskerinæringa Newfoundand Betre pr'isar ti fiskar, har skapt optimisme og aukande interesse for fiskerinæringa i Newfoundand, skriv Fishing News Internationa. For ti år sidan fekk fiskarane 3 cent pr. pund for torsken. Det var mindre enn dei måtte ha for å dekka driftskostnadane. Nå får dei 18 cent pr. pund. Det er frameis ite etter europeiske må, men nok ti at fok nå går attende ti fiskebåten. Oversag går ut på at arbeider i fiskerinæringa i Newfoundand. 700 F. G. nr. 21, 19. oktober 1978

17 NOVEMBERDAGER FISKENES TEGN tiden november arrangeres Nor-Fishing '78 på Sjøyst i Oso. Denne 7. internasjonae fiskerimessen har utviket seg ti en fagig møtepass på høyt nivå. Nor-Fishing '78 Messen får besøk av fiskerifagfok fra hee verden samtidig som den er møtested for norske fiskere og norsk fiskerinæring i særdeeshet. Den har gjennom sin vekst bitt et ansikt utad for norske produsenter, på samme tid som den er bitt et møtested meom internasjonae ideer og utstyr. Her vi du treffe mennesker med tiknytning ti fiskeribransjen fra hee verden, få de i de siste nyheter, produkter og tjenester. tiknytning ti Nor-Fishing '78 arrangeres et nasjonat og et internasjonat seminar. (Det internasjonae seminaret bir hodt på engesk.) ~ ~. Det nasjonae Nor-Fishing seminar: EKSPANSJONSMULIGHETENE KOLMULEFISKET 24. nov. K Registrering av detagerne K Ressursmessige muigheter i komuefisket Utbredesesområde og fangstmuigheter v/forskningssjef Odd Nakken, Havforskningsinstituttet. Fiskerettigheter og økonomisk betydning v/kontorsjef Arthur Hom, Fiskeridirektoratet. K Fangsttekniske forutsetninger Redskaps- og fangstteknikk v/forskningssjef, Professor Steinar Osen, FTFI. Fiskeetingsutstyr v/overingeniør Arnuf Borud, Simrad a.s. Produkter og markeder v/forskningssjef Terje Strøm, FTFI. K Panedebatt om fangstteknikk og krav ti utstyr. Innegg ved: F. A. Peterkin, Project Coordinator for IDRC, Guyana Food Processors Ltd., Guyana. Dr. Wofgang Krone, Chief, Fish Utiiza-. tion and Marketing Service, FAO, Itaia. Mrs. J. Maud Kordyas, Officer-in-charge, Food Research Institute, Ghana. Gerdt Løvod, Managing Director, FIDECO (Fisheries Deveopment Co. Ltd.), Norge. Ahmed Kamari, MARDI, Maaysia. Seksjon vi omfatte muigheter for forbedring av foredingsteknoogien innen fiskeriene i U-and, mider ti å utvike utnyttesen av undervurderte ressurser gjennom mer effektive behandings- og preserveringssystemer, nye produkter og behandingsmetoder samt bedre markedsidentifikasjon og promosjon. Videre vi spørsmået om å redusere foredingstap, samt bruk av vrakfisk og ukonvensjonee arter bi viet spesie oppmerksomhet. INVESTMENT NEEDS IN DEVELOPING FISHERIES Innegg ved : Ducksoo Lee, Chief, Agricuture Division, South Asia Projects Dept., The Word Bank, Washington D.C., USA. Dr. Eng. H. Nisen-Moe, Norconsut A/S, Norge. Seksjon i vi ta for seg de spesifikke investeringsbehov for fiskerier under utviking, infrastruktur, foreding, distribusjon, agring og markedsføringssystemer, samt hvordan den nødvendige overføring av teknoogi både i form av kapitavarer og i form av kunnskaper best kan oppnås. Representanter for utvikingsand vi få anedning ti å uttae seg om de behov deres egne fiskerier har når det gjeder investering i foredingsteknoogien. 22. nov. THE FUNDING OF INVESTMENT Innegg ved : Per Gustavsen, Director, Counci of the Regiona Banks of Norway, Norge. Zaki Azam, Project Manager, Fisheries and Livestock Projects Dept., Asian Deveopment Bank, Fiippinene. Juio Luna, Chief, Fishery Sector, nter American Deveopment Bank, Washington D.C., USA. Arvid Fagestad, Director, Eksportfinans AS, Norge. Ahmed H. Radwan, Economic Adviser, Abu Dhabi Fund for Arab Economic Deveopment, Abu Dhabi, United Arab Emirates. Det internasjonae Nor-Fishing seminar: Seksjon I vi bestå av en oversikt over POST-HARVEST TECHNOLOGY AND potensiet internasjonat samarbeid og INVESTMENTS IN DEVELOPING T. Oforiokuma, Managing Director, assistanse for å skaffe mider ti disse FISHERIES Niger Sea Food Ltd., Nigeria. investeringene. Man vi ta for seg Tengku Ubaidiah bin Abdu Kadir, kriteriene for utarbeidese av investerings- 20 nov. Director Genera of r;:isheries, prosjekter, den roe kommandittseskaper Fim : TARGETS FOR FISHERIES DEVE - Ministry of Agricuture and Fisheries, og ignende se skapsformer kan spie, LOPMENT støtte fra internasjonae finan si nstitu- Apningsmiddag. (Egen påmeding. Kr. 200,-.) Maaysia. sjener og handesbanker samt besektede : ::; Miss Aida Eid, Senior Adviser, FAO faktorer så som everandørkredittsystemer ;:;: ~b;~~arvest TECHNOLOGY nvestment Centre, Itaia. og kredittforsikring. I ~:;!;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;::::::::::::::::::;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:?::::;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;::;:::::;:;:.;;:;:;:;:;:;:;:;:;::::::::: : : :;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;.;.;.;.;.;.;.;.;.;.;.;.;.;.;.;.;.;.;.;.;.;.;.;.;.:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;.;.;.;.;.;.: : : : : : : : : : : : : :J Detageravgiften for det internasjonae seminaret er kr ,- og for det nasjonae seminaret kr. 200,-. Materie og unsj er inkudert. Dersom du ønsker å deta, ber vi deg sende inn nedenstående kupong. Faktura vi bi oversendt sammen med bekreftese på din detagese. Det tas forbehod om programendringer. Vi ønsker vekommen ti hyggeige novemberdager i Oso. Arrangør: Norges Varemesse, Postboks 130 Skøyen, Oso 2 Tf. (02) Teex messen Mand Hverd Lørd Sønd Partoutkort og kataog kr. 20,-. ~ ~ ~- Ti: Nor-Fishing '78, Norges Varemesse, Boks 130 Skøyen, Oso 2 O Jeg ønsker messekataogen gratis tisendt på forhånd. O Jeg ønsker å mede meg på det nasjonae seminaret. O Jeg ønsker å mede meg på det internasjonae seminaret. O Jeg ønsker å mede meg på ti den internasjonae seminar-middagen. Vennigst bruk bokkbokstaver! Navn: Titte: Firma: Adr. : By: Land: Tf.: Teex: Dato: Sign.: F. G. nr. 21, 19. oktober

18 <<M. Y tterstad>> ti utvidet etetjeneste ved Jan Mayen Fiskeridirektoratet har engasjert ringnotsnurperen m/s «M. Ytterstad» ti å drive utvidet etetjeneste etter odde og komue ved Jan Mayen. Fartøyet er eid for en periode på ve 35 døgn, og etetoktet startet fra Harstad 9. oktober. øpet av perioden er det også muig at «M. Ytterstad» vi ete etter poartorsk i Barentshavet. Tokteder er fiskerikonsuent Gunn'eiv Sangot i Fiskeridirektoratet. Foruten å veiede oddefåten, er det meningen at «M. Ytterstad» ska føge med i hvor enge odda bir stående ved Jan Mayen og også okaisere eventuee overvintringsområder i Jan Mayen-sanen. Sør-øst av Jan Mayen vi det bi satt i gang prøvefiske etter komue. Troig vi det i forbindese med komueetingen være naturig å inngå et samarbeid med «Havdrøn», som for tiden er disponert av Fiskeriteknoogisk Forskningsinstitutt for å drive tråforsøk etter komue på fetene ved Bjørnøya. Det er avsatt ve kroner ti etetoktet med «M. Ytterstad». Hitti i år har en dermed fått beviget totat 1.8 miioner kroner ti utvidet etetjeneste for ringnotfåten. Det største beøpet - en miion - kommer fra Fondet for fiskeeting og forsøk, det resterende er beviget av disponibe effektiviseringsmider. Fis<eri rettede re på <urs om fis<eriøkonomi Fiskerir.ettedere, fiskerisjefer og saksbehandere fra rettedningstjenesten i Sør-Norge, gjennomgikk nyig tredje de i en kursserie om fiskeriøkonomi. Norges Fiskerihøgskoe stod ansvarig for undervisningen, som var agt ti Geio. Som vanig hadde Universitetet i Tromsø og Statens Teknoogisk Institutt i Narvik stit dyktige foreesere ti disposisjon. Rettedningstjenesten har som formå å veiede utøverne i fiskerinæringen sik at de offentige godene - tiskott, ån og konsesjoner - bir rettferdig fordet og ressursene best muig utnyttet. dette servicetibudet inngår hjep ti økonomisk panegging. De to første kursene tok sikte på å utvide fiskerirettedernes kunnskaper om økonomisk panegging på fartøysiden og innenfor området fiskeoppdrett. Kurs nummer tre satte hovedsakeig søkeyset på foredingsindustrien, og undervisningen tok utgangspunkt i et mindre fiskeforedingsanegg som var i økonomiske vansker. Detakerne arbeidet i smågrupper og foretok en øknomisk anayse av bedriften. En oppsummerte både positive og negative trekk, og kom med forsag ti såve kortsiktige som angsiktige titak som kunne bedre situasjonen. den andre deen av kurset be det orientert om prosjektering av et mindre sideforedingsanegg. Markedssituasjonen for sid og sideprodukter be diskutert, og en gjennomgikk de juridiske sidene ved etaberingen. På grunnag av en de notater foretok detakerne en finansieringsanayse og utarbeidet ikviditetsbudsjett og driftsbudsjett for det tenkte anegget. TV-program om oddefisket Jan P. Jansen og et team på 4-5 personer fra NRK/Fjernsynet har nettopp vært med ringnotsnurperen «M. Ytterstad» en tur på oddefetet ved Hopen. Formået var, etter det FG får oppyst, å age et fjernsynsprogram om oddefisket. «M. Ytterstad» fikk ast, og fjernsynsfokene fikk se deer av den sovjetiske fiskefåten på nært hod. Men om russernes fiske ved Svabard bir tatt opp i programmet, vet vi ikke. Langsiktig kartegging Den norske kontinentasokke er stor. Den utgjør ve kvadratkiometer, iberegnet sokkeen i Barentshavet og rundt Svabard. Et forskningsoppegg Institutt for Kontinentasokkeundersøkeser (IKU) bruker, viser at det vi ta år før hee den norske sokke er kartagt. Instituttet understreker i sin angtidspan at programmet bør opptrappes, for å kunne gjennomføre karteggingen innen rimeig tid. Hensikten med karteggingsarbeidet er å dekke hee den norske kontinentasokke raskt nok ti at man kan igge foran ojeaktiviteten som pågår og panegges. Et annet probem er å ajourføre karteggingen i ys av nye data som kommer ti gjennom industrie og vitenskapeig virksomhet. Det oppegg som i dag gjennomføres ved IKU, er at kompromiss meom ønsket om å rekke over store områder, ønsket om stor nøyaktighetsgrad og instituttets økonomiske ressurser. Instituttet har kartagt kvadratkiometer pr. år i øpet av de siste to år. Omkostningene for utarbeidesen og pubiseringen av materiaet utgjør ca. 3 miioner NOK pr. år. (Norinform). «Johan Hjort» på sidearve-tokt Fra 16. oktober og i to uker fremover vi persone fra Havforskningsinstituttet undersøke det sentrae Nordsjø-området. Toktfartøy bir «Johan Hjort», og formået med toktet er bant annet å fange sidearver i regi av ICES, Det Internasjonae råd for havforskning. 702 F. G. nr. 21, 19. oktober 1978

19 J. 111/78 ENDRING 3 FORSKRIFTER AV 22. DESEMBER OM SALTVANNSFISKERIENE. MINSTEMÅL FOR SE. medhod av 4 i ov av 17. juni 1955 om satvannsfiskeriene og Kg. resousjon av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 27. september 1978 bestemt:. 3 punkt 18 ska yde: Sei fanget i området nord for 62 n.br. 35 cm. Sei fanget sør for 62 n.br. 32 cm. Fiskeridirektøren kan gi dispensasjon for fangst av sei under 35 cm innti 32 cm i området meom 64 n.br. og 62 n.br. innti 31. desember området innenfor 4 n. mi av grunninjene kan innti 10 prosent i vekt av hver totae anding eer de derav av sei bestå av undermås fisk. Fiskeridirektøren kan dispensere fra minstemåsbestemmesene i første edd for mindre kvanta sei ti agn. I. Denne forskrift trer kraft straks : J. 112/78 (Jfr. J-1 05/78) UTØVELSE AV FISKE ETTER ATLANTO-SKANDISK SILD Fiskeridirektøren har fått oppyst at det under sidefiske nord for 62 n.br., ti stadighet er fiskere som unnater å merke redskapene med vedkommende fartøys distriktsmerke. Da detakesen i notfisket etter sid er begrenset, vi unnatese av merking av ås eer steng i stor grad vanskeiggjøre kontroen med at bare personer som er gitt spesie tiatese detar i fiske. medhod av 9 i forskrifter om reguering av fiske etter atanto-skandisk sid har Fiskeridirektøren i dag 3. oktober, gjort føgende endringer i forskrifter av 18. september 1978 om utøvesen av fisket etter atanto-skandisk sid :. Ny 5 ska yde : Dersom ås eer steng ikke er merket med vedkommende fartøyes registreringsmerke og det heer ikke på annen måte fremgår hvem som nytter redskapen, kan Fiskeridirektoratets kontroverk eer poitiet sippe den åssatte fangsten. Tidigere 5 bir ny 6, og tidigere 6 bir Disse forskrifter trer i kraft straks. Etter dette ska forskriftene yde som føger: 1. Disse forskrifter gjeder for utøvesen av fiske etter sid med notredskaper nord for 62 n.br. i A sid som fanges med not ska åssettes. Feitsidfiskernes Sagsag kan dispensere fra påbudet i første edd. 3. Det må ikke åssettes større fangster enn det som må anses nødvendig fo r å fye vedkommende fartøys fastsatte kvote. Dersom poiti og/eer Fiskeridirektoratets kontroverk finner at det er misforhod meom det åssatte kvantum og angjedende fartøys kvote, må ansvarshavende på forangende sippe den overskytende de av fangsten. 4. Dersom det ved opptak av sid for evering ti kjøper viser seg at det vi være et restkvantum igjen i åset etter at vedkommende fartøy har fyt sin kvote, kan dette kvantum etter tiatese fra Fiskeridirektoratets kontroverk eer Feitsidfiskernes Sagsag av en annen kvotehaver. Sik tiatese kan bare gis når den som ska overta restkvantumet befinner seg på fetet og er utrustet for fisket på angjedende tidspunkt. Overtakesen må skje uten vederag. 5. Dersom ås eer steng ikke er merket med vedkommende fartøys registreringsmerke og det heer ikke på annen måte fremgår hvem som nytter redskapen, kan Fiskeridirektoratets kontroverk eer poitiet sippe den åssatte fangsten. 6. Den som forsettig eer uaktsomt overtrer disse bestemmeser straffes med bøter. 7. Disse forskrifter trer kraft straks. Fiskeridirektøren vi i denne forbindese gjøre oppmerksom på Fiskeridepartementets forskrifter av 14. september 1978 om merking av redskaper under sid- og brisingfiskeriene hvor det er bestemt at på hvert ås eer steng ska det være minst to båser eer vak som er merket på en ett synig måte med registreringsmerket ti det fartøy som bruker redskapet. J. 113/78 (Jfr. J. 111/78) FORSKRIFTER OM MINSTEMÅL PA SE OMRÅDET MELLOM 64 N.BR. og 62 N.BR. 1. medhod av 3, første edd, punkt 18, i Kronprinsregentens resousjon av 22. desember 1955 om bestemmeser om satvannsfiskeriene, endret ved Fiskeridepartementets forskrifter av 27. september 1978, har Fiskeridirektøren den 27. september 1978 dispensert fra minstemået for sei på 35 cm og fastsatt 32 cm i området meom 64 n.br. og 62 n.br. 2. Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves Fiskeridirektørens forskrift av 22. desember F. G. nr. 21, 19. oktober

20 J. 117/78 FORSKRIFTER FOR FREDNING AV BRISLING medhod av kapitte 1 i Forskrifter av 13. november 1961 om fredning av brising og småsid har Fiskeridirektøren 16. oktober 1978 bestemt: 1. De sperrede områder for fiske etter brising i Romsdaen oppheves med virkning fra torsdag 19. oktober 1978 k Jfr. Fiskeridirektørens meding J. 98/78 av 8/9-78. J. 114/78 INDUSTRITRALFISKE NORDSJØEN Fiskeridirektøren vi henstie ti industritråerne om å skifte fet når innbanding av øyepå- og tobisynge er stor. Eers kan det bi aktuet å innføre restriksjoner i fisket. J. 1'16/78 UTSKIFTNING AV RINGNOTFARTØYER Fiskeridepartementet har ved skriv av ti Fiskeridirektøren gjort kjent at det i 1978 og første havpart av 1979 ikke vi bi gitt tiatese ti bygging av nye ringnotfartøyer. Høsten 1979 vi det bi vurdert om det av hensyn ti ressurssituasjonen kan gis sike tiateser. Dersom en finner at det kan gis sike tiateser vi det bi gjort kjent. Ringnotøyve ti Egersund Fiskeridepartementet har gitt Tore Usund m.f., Egersund, tiatese ti å drive fiske med ringnot etter sid, makre, odde og brising med m/s «Varberg» R-100-ES. Tiatesen er gitt på vikår av at m/s «Hierø» NT-55-V trekkes ut av konsesjonspiktig fiske. Departementet har fastsatt fartøyets astekapasitet ti h pr. tur. Akkartokt ti Senja Persone fra Havforskningsinstituttet ska i perioden 11. oktober- 1. november utføre fiskeforsøk med akkar med japansk juksemaskin og akkardregger. Toktet er agt ti kyst- og fjordstrøk Vingen (Måøy) - Senja, og fartøyet som benyttes er «Peder Rønnestad». En tar sikte på å ha kontakt med akkarfiskere og ska også utføre bioogisk prøvetaking. J. 115/78 (Jfr. J. 92/78) FORSØK ETTER ATLANTO-SKANDISK SILD 1978 MED GARN. Fiskeridirektøren har i medhod av 2 og 6 i forskrifter av 9. juni 1978 om fiske _ etter atanto-skandisk sid i 1978 endret 1, 'fjerde edd i forskrifter av 21. august 1978 ti å yde:. Fiske med garn kan ta ti 2. oktober 1978 k. 20 og stoppes i Sør og Nord Trøndeag fyke fredag 6. oktober k og i Møre og Romsda og området nord for 62 n.br. i Sogn og Fjordane torsdag 5. oktober k Disse forskrifter trer i kraft straks. Det kan oppyses at disse bestemmeser ikke får noen betydning for forskrifter fastsatt av Feitsidfiskernes Sagsag i medhod av Råfiskoven. Magnetkompass for båter Sjøfartsdirektoratet - i samarbeid med Statens Informasjonstjeneste gir i disse dager ut Sjøvettkampanjens temahefte nr. 5 som omhander MAG NETKOMPASS FOR BATER. Hensikten med heftet er å gi oppysninger om kompassanegget rent generet, virkemåte, passering og bruk på mindre båter så som motordrevne ystbåter, seibåter, mindre fiskebåter samt robåter. Det er rikt iustrert med ett forståeige tegninger som kan være ti hjep og rettedning for både kyndige og - ukyndige småbåteiere hvor sik informasjon har vært mangefu. Heftet er også utmerket ti undervisning i skoer som har fiskeri- eer sjøvettkampanje i undervisningen. Sjøfartsdirektoratet tar sikte på å nå ut ti ae småbåteiere, og en de av heftene vi bi distribuert gjennom fiskerisjefene/fiskerirettederne og Norges Fiskarag, herunder veferdsstasjoner, fykesfiskarag og okae fiskarag. Heftet kan også fåes ved direkte henvendese ti Skipskontroen eer Sjøfartsdirektoratet, Oso. «Eros» på tråfiske Johannes Bjarne Eggesbø, Eggesbønes, har fått tiatese ti å drive tråfiske etter odde, poartorsk og komue med «Eros» M-17-HØ på 917 BRT. Hepsø-båtene får drive tråfiske «Marna Hepsø», «Peter Hepsø» og «Hepsø senior» som ae tihører Peter Hepsø Rederi AS, Sandviksberget, har fått tiatese ti å drive tråfiske etter odde og poartorsk, samt etter komue vest av O-meridianen og øst av O-meridianen nord for 64 nordig bredde. Tisagn om tråøyve Reidar Jentoft Nisen, Hasvik, har fått tisagn om at det kan påregnes tiatese ti å drive tråfiske etter odde, poartorsk og komue med et 85.4 fots nybygg. 704 F. G. nr. 21, 19. oktober 1978