Faun rapport

Transkript

1 Faun rappor Aldrsrgisrring og bsandsvurdring for lg på Ringrik r jaka 2010 Oppdragsgivr: -Ringrik kommun Forfar: Lars Erik Gangsi 1

2 Forord Rapporn for Ringrik r dn førs jg frdigsillr r jaka D år blir d lag li mr vk på hjor, hjorvil og rafikk sam flå og hjorlusflu som vi saml inn daa for sysmaisk for førs gang i Som dr vil s av rapporn r d n lin ndns il a vi har undrvurdr lghn på Ringrik d snr årn. Samidig har d bli sku li færr lg nn d vi har lag opp il. Drfor lggr vi igjn opp il å vær no hardr i busa vd års ilrådningr/ vurdringr. D r også i råd md d signal vi har få fra Ringrik kommun. Som vanlig r annmarial fra Ringrik kompl! Nok n gang i sor akk il all jgrn. Til sis akk il Liv (Grfgrff) og Eiliv (Kornkvn) som har biså oss i arbid md grunnlagsdaan og faglig innspill il rapporn. Også i år har vi bruk no farg i figurn. Dvs. for å markr nkl av daasrin r d bruk rød sirklr. I lkronisk forma blir d da no nklr å skill daasrin fra hvrandr. Samidig skillr sirkln sg god fra andr srir, så fargingn vil ikk skap problmr i svar-hvi kopi. Ski jak 2011! Fyrsdal Lars Erik Gangsi Forsidfoo: Foograf: Trygv Engr, a undr lgjaka

3 Faun rappor : Til: Forfar: Tilgjngligh: Aldrsrgisrring og bsandsvurdring for lg på Ringrik r jaka 2010 Lars Erik Gangsi Fri Oppdragsgivr: Ringrik kommun Prosjkldr: Lars Erik Gangsi Prosjksar: Prosjkslu: Rfra: Aldrsrgisrring av sku lg på Ringrik 2010 r gjnnomfør. D r gjor brgningr av uviklinga i h, produksjon og srukur i lgbsandn for priodn Elghn r jaka 2010 r brgn il rund 1100 lg. Slakvkn var lav i Kalvran var no høyr nn d sns år. Vi rådr il å øk jakuak il 600 lg for å rdusr lghn og skap grunnlag for n forbdr bsandskondisjon. En rdusr h vil også dmp konflikn kny il skogskadr og rafikkulykkr. Sammndrag: Norsk Dao: Anall sidr: 30 + vdlgg Konakopplysningr : Pos: Fyrsdal Næringshag 3870 FYRESDAL Inrn: E-pos: pos@fna.no Tlfon: Tlfaks: Konakopplysningr forfar: Navn: Lars Erik Gangsi E-pos: lg@fna.no Tlfon: Tlfaks:

4 Innhold Sammndrag... 5 Marial og mod... 6 Marial... 6 Mod... 7 Rsula Hovdall for d sku lgn Uvikling md aldr Elgh, kjønnsforhold m.m Bsandskondisjon Elg og rafikk Hjor Diskusjon Konklusjon Vdlgg

5 Sammndrag Aldrsrgisrring I al bl d sku 458 lg inkludr vinrjak. I illgg bl d sku 27 skaddyr og 3 dyr undr ordinær jak som bl skrap. D bl fl 34 hjor. Vi har moa annkonvolur fra i al 464 lg og 30 hjor, inkludr non skaddyr av lg. Elgh og bsandssrukur Fra 1984 il 1992/93 øk lghn krafig på Ringrik fra n brgn h på om lag 1300 lg r jak il ca lg r jak. Fra 1992/93 il ca 2002 bl hn lik jvn og ru rdusr gjnnom krafig jakuak il rund 1200 lg r jak. Er d har hn vær rlaiv sabil. Er jak 2010 r d brgn n h på rund 1100 lg. Pr 2010 har man kjønnsforhold rund 1,5 ku pr oks. Bsandskondisjon Bsandskondisjonn blir vurdr u fra slakvkr for kalvr og ungdyr, sam kalv- og villingran fra s lg. Dn gjnnomsnilig slakvka for kalv var på 63 kg i 2010, li lavr nn gjnnomsni for priodn (64 kg). Dn gjnnomsnilig ungdyrvka lå på 125 kg i D r dn lavs snivka for ungdyr som r rgisrr på Ringrik. Gjnnomsni for r på 131 kg. Kalvran og villingran fal krafig i priodn I priodn fra ca. år 2000 sr man indikasjonr på a i all fall kalvran bdrr sg no. I 2009 bl d obsrvr 0,67 kalv pr ku og 16 % villingandl på Ringrik (1,16 kalv pr kalvku). Soroksr og produkivi hos kyr Oksr har n uholdnd vks frm il ca. 7-års aldr. D gjldr båd gvir og vk. I 2010 var dn gjnnomsnilig slakvka for ldr kyr nd i 158 kg, no som r rkordlav. Kyrn sin kroppsvks soppr vd 3-4 års aldr når all individ har nådd rprodukiv aldr. Jakuak 2011 Av hnsyn il bsandskondisjonn, kosnadr vd rafikkulykkr, kosnadr for skogbruk og før var prinsipp i forhold il flå og hjorlusflu, r d vår råd a man økr jakuak il rund 600 lg i Hjor D var rkordavskying for hjor på Ringrik i 2010 md 34 dyr. Hjorhn på Øsland sr u il å øk md rund 13 % i år, i all fall mål som sku hjor. D skjr il ross for a kvon r ilnærm fri. Økningn i avskyning, og i s hjor pr lgjakdag har ikk vær lik markr på Ringrik. Vi har få signalr fra Ringrik kommun om a d kan nk sg å s på mulighn for å øk hjorhn. D vil kunn kompnsr no for rdusr jakuak av lg som følg av lavr lgh på sik. D r høys sannsynlig rom for å øk hn av hjor un a hjorns bsandskondisjon forvrrs llr a d går hard u ovr lgns bsandskondisjon. Imidlrid kan hjor lokal før il sor skadr for skogbruk. Drsom valdn på d grunnlag ønskr å hold hn av hjor lav r d n lgiim målsning. Drsom man ønskr å øk hn av hjor bør man fra righshavrn og kommunn sin sid paralll lgg forholdn il r for a jgrn får rn på hjorjak. 5

6 Marial og mod Marial Aldrsrgisrring Aldrsrgisrringn skjr vd hjlp av annsni. Som n dl av kvalissikringssysm har vi vd Faun lag n gn prosdyr for aldrsrgisrring av hjorvilnnr. Kalkn i d innsamld nnn blir fjrn vd å s nnn i 5 % salsyr (HCl). Tnnn blir da myk. For å fjrn syrrsr fra nnn blir d sa i rnnnd vann mins 1 døgn. D blir så a sni (ykkls mindr nn 40 usndls millimr) på langs av anna fra ndrs på annroa og ca 1/3 opp på annhalsn. Emaljn blir ikk bruk. Snin blir farg i Hmaoxylin ( fargsoff), lag på objkglass og aldrn blir avls undr lup. Man kan da ls av årringr i kalklag. All objkglass blir a var på og rgisrringn fra annkonvolun blir lag inn i n gn abll (jamfør vdlgg ovr aldr). Ny for 2010 var a forkomsn av flå og hjorlusflu bl rgisrr på d nkl individn. Elg Fra 1984 il 2010 r d sku om lag lg innnfor ordinær jakid i vald adminisrr fra Ringrik kommun r all fra Hjorvilrgisr ( (priodn ) og daa oppgi fra Ringrik kommun (priodn ). Vi skrivr om lag sidn fir jakfl i vald 8 liggr i Krødshrad kommun. Vi har aldrsrgisrringr også fra diss fra 1995, mn ikk daa for kalvr. Akkura hvor mang lg og hvilk aldrsklassr som r sku i diss jakfln i priodn r drfor ikk hl sikkr. I allmarial for analysn har vi lag il n grunn avskying og jakinnsas i diss jakfln ilsvarnd rsn av vald 8. I illgg il lg fl i ordinær jakid r d fl i al 118 lg undr vinrjak i 1997 og Aldrsrgisrringr r gjnnomfør fra og md I al kjnnr man aldrn il fra lg inklusiv kalvr og ungdyr sku på Ringrik i dnn priodn. Hjor Er daa fra Saisisk Snralbyrå ( og Ringrik kommun (2008 og 2010) r d sku 272 hjor på Ringrik i priodn D 4 jakfln i Krødshrad r da a md i priodn , mn ikk for d forgånd årn. Vi har aldrsdaa fra i al 92 hjor fl i priodn

7 Mod Kohorsanalys Modn vi bnyr finpusss no fra år il år. Prinsipp r hl idn d samm; drsom man sr bor fra migrasjon og naurlig dødligh vil all lgr md lvområd på Ringrik før llr snr bli sku på Ringrik. Sidn vi kjnnr aldrn il all lgr som r sku på Ringrik i 2010 v vi i hvilkn priod d har lvd og hvor gaml d il n hvr id har vær. I abll 1 og 2 har vi vis rådaan for hnholdsvis kyr og oksr sku på Ringrik. I abll 1 har vi illusrr md pilr og gn prinsipp for kohorsanalysn. Mrk a gruppa 10,5 + innholdr all individ md aldr 10 år og ldr. Sidn d r mang aldrsklassr vil rgnsykkn i ablln 1 og 2 ikk smm i ovrgangn mllom aldrsklassn 10,5 + il 9,5, mn for rsn av opps skal d smm! Prøv gjrn Programm som bruks i kohorsanalysn, WinBugs, gjr på n lgbsand r jaka Vd å bruk d gj og lgg il anall sku lg i 2010 finnr man lgbsandn før jak i Ns sg r å addr anall lg som r naurlig død fra jakslu 2009 il jaksar 2010 for å finn bsandn r jak i WinBugs brgnr anall naurlig død u fra a hvr nkl individ har 5 % sjans for å dø naurlig i priodn mllom jakslu og jaksar. Brgn anall død lg pr aldrsklass og år r også vis i ablln 1 og 2. Samm prosdyr gjnas for all år og aldrsklassr ilbak il Er a WinBugs har rgna gjnnom hil rgnsykk brgns d hvor sannsynlig gj r. D gjørs vd å sammnlign md informasjon som r lag inn i programm, jakinnsas, s lg c. Prosssn sarr da på ny vd a WinBugs gjør n ny gjning og rgnr gjnnom d samm på ny. Drsom dn ny gjningn r mr sannsynlig nn dn førs gjørs ns gjning md ugangspunk i dn sis gjningn og vic vrca. Slik forsr man inn il gjningn ikk lngr ndrr sg. En sammnligning r å finn vgn il n fjllopp md bind for øynn. Førs ar man sg i vilkårlig rning. Drsom man sår høyr nn ugangspunk ar man ny sg i vilkårlig rning, sår man lavr går man ilbak il ugangspunk og prøvr på ny. Slik forsr man. Slv om vgn il oppn vil gå i sikksakk kommr man il slu il opps. For priodn har man ikk aldrsrgisrringsdaa. Grunnprinsipp i modn r likvl d samm. Konfidnsinrvall I flr av figurn blir d bny konfidnsinrvall. Undr gi forusningr (ikk allid oppfyl!) visr diss inrvalln yrgrnsn hvor man md 95 % sikkrh v a dn rll vrdin bfinnr sg innnfor. Dss sørr anall obsrvasjonr som liggr bak, dss smalr blir konfidnsinrvalln. Konfidnsinrvalln visr også a vd kohorsanalysr r man ms usikkr på brgningn for sis år. D r hl naurlig sidn n sor dl av lgbsandn frmdls r i liv. 7

8 Tabll 1: For kyr: Anall sku, brgn anall før- og r jak, sam brgn anall naurlig død fordl på år og aldr , Kyr Brgn bsand før jak 1, , , , , , , , , , Sum Sku kyr i forhold il aldr , , , , , , , , , , , Sum = Brgn anall død unom jak Brgn bsand r jak , , , , , , , , , , , Sum , , , , , , , , , , , Sum = + 8

9 Tabll 2: For oksr: Anall sku, brgn anall før- og r jak, sam brgn anall naurlig død fordl på år og aldr , Oksr Brgn bsand før jak 1, , , , , , , , , , Sum Sku kyr i forhold il aldr , , , , , , , , , , , Sum Brgn anall død unom jak , , , , , , , , , , , Sum Brgn bsand r jak , , , , , , , , , , , Sum

10 Rsula Hovdall for d sku lgn 2010 Tabll 3: Hovdrsula for oksr sku 2010: Aldr Snivk n 0, , , , , , , , , , Sum 261 Tabll 4: Hovdrsula for kyr sku 2010 Aldr Snivk n 0, , , , , , , , , , Sum 195 I al bl d sku 458 lg inkludr vinrjak og jakfln i Krødshrad. Av diss r d 2 sk som ikk r md i abll 1 og 2 grunna ødlag nnr. Vi har moa annkonvolur fra i al 464 lg, inkludr non lg fl som skaddyr. I illgg il d 458 lgn som bl fl undr jak r d fl i al 27 skaddyr og 3 dyr fl i jaka som har bli skrap. Summa summarum 488 lg. D bl fl 34 hjor. Vi har moa annkonvolur fra 30 sk. 10

11 Uvikling md aldr Oksr 300 Aldr - slakvk oksr k g Aldr i år 0-0,5 0,5 1,5 2,5 3,5 4,5 5,5 6,5 7,5 8,5 9,5 10,5 + Gjnnomsni Gjnnomsni % - konfidnsinrvall Figur 1: Gjnnomsnisvkr i forhold il aldr for oksr sku på Ringrik i priodn md svar rur (n = 5 524). Grå srkr visr øvr og ndr grns for 95 % konfidnsinrvall for forvn vk il d samm aldrsklassn. Sirkln (rød) visr gjnnomsnilig vk for oksr fl i 2010 (n = 248). A n a l l a g g r Aldr - gvir oksr Aldr i år 0,5 1,5 2,5 3,5 4,5 5,5 6,5 7,5 8,5 9,5 10,5+ Gjnnomsni Gjnnomsni % - konfidnsinrvall Figur 2: Gjnnomsnilig anall aggr i forhold il aldr for oksr sku på Ringrik i priodn md svar rur (n = 3 685). Grå srkr visr øvr og ndr grns for 95 % konfidnsinrvall for anall aggr il d samm aldrsklassn. Sirkln (rød) visr gjnnomsnilig anall aggr for oksr fl i 2010 (n = 159). 11

12 300 Aldr - slakvk kyr k g Aldr i år 0-0,5 0,5 1,5 2,5 3,5 4,5 5,5 6,5 7,5 8,5 9,5 10,5 + Gjnnomsni Gjnnomsni % - konfidnsinrvall Figur 3: Gjnnomsnisvkr i forhold il aldr for kyr sku på Ringrik i priodn md svar rur (n = 4 667). Grå srkr visr øvr og ndr grns for 95 % konfidnsinrvall for forvn vk il d samm aldrsklassn. Sirkln (rød) visr gjnnomsnilig vk for kyr fl i 2010 (n = 186). 190 Gjnnomsnilig slakvk ldr kyr 180 k g Årsall Gjnnomsnilig slakvk 95 % - konfidnsinrvall Figur 4: Gjnnomsnisvkr i forhold il årsall for ldr kyr sku på Ringrik i priodn md svar rur (n = 2 219). Grå srkr visr øvr og ndr grns for 95 % konfidnsinrvall for forvn vk d ulik årn. 12

13 100 % Aldr - % andl md kalv(r)/mlk 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 1,5 2,5 3,5 4,5 5,5 6,5 7,5 8,5 9,5 10,5 11,5 12,5+ Figur 5: Andl lgkyr i ulik aldrsklassr som hadd kalv(r) og/llr mlk i jur i priodn (n = 2621). 95 % konfidnsinrvall md grå srkr. Sirklr (rød) visr andln pr aldrsklass for 2010 (n = 86). År Gjnnomsni Gjnnomsni % - konfidnsinrvall 10 Gjnnomsnisaldr for f l ldr lg 8 Å r Årsall Oksr Kyr Figur 6: Gjnnomsnisaldr for fl kyr (rur, n = 2 621) og oksr (sirklr (rød), n = 3 054) mins 2 år gaml fl på Ringrik i priodn

14 Vk/ gvir -oksr Figur 1 og 3 visr a oksr voksr frm il ca. syv års aldr. D gjldr båd slakvk og gvir mål som anall aggr. Diss figurn har vær kommnr ufyllnd i idligr års rapporr. 1,5-åringn hadd lav gjnnomsnilig slakvk i 2010, jamfør kapil bsandskondisjon. Man sr også a oksn md aldr 5 il 7 år i gjnnomsni var rlaiv l i D r aldrsklassr hvor gjnnomsnisvka bør ligg rund 250 kg. Sidn d r få oksr som blir ldr nn 7 år r aldrsklassn 5-7 år vikig kapialoksaldr. Dn yngs lgn som bl fl på Ringrik i 2010 var på hl 322 kg i slakvk. Dssvrr var diss nnn ørrkok, mn ippa aldr u fra sliasj var på 8 år. Ikk sidn 1991 r d fl n så ung oks på Ringrik u fra annmarial. Av 129 lgoksr md aldr ovr 2,5 år hadd 10 sk n slakvk på 250 kg llr mr. Vk/ produkivi kyr Kyr md aldr mins 2,5 år hadd lav gjnnomsnilig slakvk i 2010, 158 kg. Figur 4 visr a dn gjnnomsnilig slakvka for ldr kyr har bli sadig lavr i løp av priodn I priodn sr man ikk non ydlig uvikling i dn gjnnomsnilig slakvkn. Mn gjnnomsni på 158 kg i 2010 r d lavs rgisrr, d ns sammnlignbar alln r fra 2003 og 05. Figur 3 visr a dn gjnnomsnilig slakvkn for kyr pr aldrsklass var lav for all aldrsklassr unna 2,5-åringn. Dn gjnnomsnilig slakvkn for kyr r sabil fra ca. 3-års aldr (figur 3). 4 åringn sku i 2010 ilhørr samm kohor (årsklass) som 3 åringn sku i 2009, 5-åringn sku i 2010 ilhørr samm kohor som 4-åringn sku i 2009 osv. D r hl urimlig å ana individn i n gi kohor skull ha mindr kroppssørrls i 2010 nn idligr år (for ksmpl 2009). En olkning/ misank man kan få u fra slik rsonnmn r a kyrn i 2010 må ha vær no ynnr/ mindr fi nn idligr år. D r vansklig å vi hvordan man skal olk d. D sr u som om ssongn har vær dårlig vksår for lgn på Ringrik. Man sr d også u fra d svær lav gjnnomsnilig slakvkn for ungdyr (jamfør figur 10). Un å forsøk å borforklar dn ngaiv ndnsn man sr for slakvkn båd il ldr kyr (figur 4), ungdyr (figur 12) og kalv (figur 11) sr d også u il a d lav slakvkn i 2010 ikk bar r rsula av n synknd ndns, mn også sr u il å vær n uliggr i saisikkn på samm må som 2006 r n uliggr i posiiv rning. D r vidr slik a dn rgisrr kalvran fra s lg på Ringrik i 2010 (0,67 kalv s pr ku) r høyr nn dn har vær på mang år (jamfør figur 10). Man sr også av figur 5 a andln av kyr som hadd mlk og/ llr kalv i 2010 ikk r no lavr nn idligr år. D sr drfor ikk u som d lavr vkn blan kyrn i 2010 har gi no dirk uslag på lavr kalvra. Gjnnomsnisaldr D gjnnomsnilig aldrn il ldr oksr og ldr kyr r d lavs som r rgisrr sidn hnholdsvis 1999 for oksr og 1991 for kyr. Gjnnomsnisaldrn il d ldr oksn har hold sg svær sabil rund 4 il 4,5 år i hl priodn. Gjnnomsnisaldrn il d ldr kyrn varirr mr, og ndra sg fra svær høy i 2009 (nær 8 år) il svær lav (5,8 år) i Non ilfldighr spillr nok inn. D bl for ksmpl ikk sku kyr ldr nn 16 år i Vi undr oss ovr dn høy snialdrn for kyr i Ndgangn i gjnnomsnisaldr i 2010 var forvn. I priodr hvor lghn voksr forvnr man rdusr snialdr. 14

15 Elgh, kjønnsforhold m.m. A n a l l Elgh 0,8 0,6 r j a k Årsall Brgn lgh 95 % - konfidnsinrvall S pr dag Figur 7: Brgn lgh r jak i priodn md svar rur. S pr dag md (rød) sirklr. 95 % -konfidnsinrvall for anall lg r vis md grå srkr. 0,4 0,2 2,5 Kjønnsforhold K u 2 p r 1,5 o k s 1 0,5 Årsall Brgn kjønnsforold Kjønnsforhold fra s-lg 95 % - konfidnsinrvall Figur 8: Brgn kjønnsforhold mid i jaka i priodn md svar rur og 95 % konfidnsinrvall md grå srk. Ku pr oks fra s lg md (rød)sirklr. Elghn på Ringrik sr u il å vær rund 1100 lg r jak. Thn har vær rlaiv sabil sidn 2002, mn øk no i priodn da jakuakn var li lavr. Jakuakn rund 500 lg i 2008 il 10 sr u il å ha rdusr lghn no igjn. Toppn av lgh (r jak) hadd man i 1992 md n brgn h på rund 2800 lg r jak. Sammnlign md d brgningn som bl gjor r jak 2009 r dn brgnd lghn for 2010 no høyr. Brgningn for priodn før 2005 r i praksis undr. S i rpåklokskapns lys må vi rkjnn a i all år vi har gjor brgningr sr d u il a vi har undrvurdr lghn no på Ringrik, jamfør diskusjonskapil. Kjønnsforhold ndrr sg gjnnom jaka, d r skivr vd jakslu nn vd jaksar. For hl Ringrik sr kjønnsforhold u il å ligg i undrkan av 1,5 ku pr oks mid i jaka. 15

16 Bsandskondisjon K a l v 1,5 1,4 Tvillingra p r 1,3 k a l v k u 1,2 1,1 1 Årsall Kalv s pr kalvku 95 % - konfidnsinrvall Figur 9: Kalv pr kalvku/ villingra fra s lg på Ringrik i priodn % konfidnsinrvall md grå srkr. K a l v 1 0,8 Kalvra s p r 0,6 0,4 0,2 k u 0 Årsall Kalv s pr ku Figur 10: Kalv pr ku fra s lg på Ringrik i priodn

17 80 Gjnnomsnilig slakvk kalv k g Årsall Gjnnomsnilig slakvk 95 % - konfidnsinrvall Figur 11: Gjnnomsnisvkr i forhold il årsall for kalvr sku på Ringrik i priodn md svar rur (n = 2 844). Grå srkr visr øvr og ndr grns for 95 % konfidnsinrvall for forvn vk d ulik årn. 160 Gjnnomsnilig slakvk ungdyr 150 k g Årsall Gjnnomsnilig slakvk 95 % - konfidnsinrvall Figur 12: Gjnnomsnisvkr i forhold il årsall for ungdyr sku på Ringrik i priodn md svar rur (n = 2 987). Grå srkr visr øvr og ndr grns for 95 % konfidnsinrvall for forvn vk d ulik årn. 17

18 Kalv- og ungdyrvkr Bsandskondisjonn blir vurdr u fra slakvkr for kalvr og ungdyr, sam kalv- og villingran fra s lg. Dn gjnnomsnilig slakvka for kalv var på 63 kg i 2010 (n = 127) marginal undr gjnnomsni for priodn (64 kg, n = 2 727). Figur 12 indikrr a kalvvkn sank fra 1988 il midn av 90-all. Frm il 2008 kunn d s u som om kalvvkn var i frd md å øk no igjn, mn i 2009 og 10 forsr ikk dnn uviklingn. Gjnnomsnilig vk for ungdyr i 2010 var på 125 kg (n = 120), bydlig lavr nn gjnnomsni for priodn som r 131 kg (n = 2875). Ungdyrvkn i 2010 var alså rlaiv s my dårligr nn kalvvkn. Of rgns gjnnomsnilig kalvvk på 65 kg og ungdyr vk på kg som brukbar. Innnfor områdn hvor vi (Faun) kjnnr brukbar r d sor forskjllr. Yr dlr av Agdr og Tlmark har ypisk slakvkr for kalv rund 50 kg i gjnnomsni, non områdr lavr. I Øsfold finnr man gjnnomsnilig slakvkr for kalv på kg. Man kan også mrk sg a høykondisjonsområdr som Trøndlagsfylkn ilsynland bgynnr å s ndgang i kalvvkn md gjnnomsni rund 60 kg i Sør-Trøndlag og 57 kg i Nord- Trøndlag i 2010 r all fra D skal bmrks a allmarial for slakvkr ikk r kompl for all kommunn i Trøndlag. Man skal også mrk sg a kalv- og villingran frmdls r høy i bgg Trøndlagsfylkn. Vkr og kalvproduksjon hos ldr kyr Vkn il d ldr kyrn r også kommnr idligr i rapporn. I mang områdr, for ksmpl i Agdr har d vær n offisill målsning fra fylksldd (Fylksmann og fylkskommun) å sky n lav andl kyr md slakvk ovr 180 kg. Bgrunnlsn r a d yngs kyrn også har høys kalvrar. D r ingn grunn il å bvil a d r n god sammnhng mllom vk hos lgkyr og kalvproduksjon. Sammnhngn r vis i flr forskningssudir. Også i idligr rapporr fra Ringrik har vi pk på a d yngs og d ls kyrn, dvs. fra Ringrik, of r kalvløs. Gjnnomsnisvka for kalvløs kyr og kyr md kalv og/ llr mlk r imidlrid svær lik. Vår olkning har vær a d allr yngs kyrn r individ som av n llr annn grunn har mis kalvn() og drfor r svær fi, mns d mins kyrn r un kalv. Kroppsørrlsn blan d kalvførnd kyrn r drfor rolig sørr, mn d r rolig no mindr kjø/ fsa undr jaka. Vår oppfaning r a sammnhng mllom kyrn sin vk og kalvproduksjon illggs al for sor vk når avskyningssragir skal vlgs. For ksmpl har man i Øsfold allid sku svær mang ung kyr, gjnnomsnisvk for ldr kyr sku i priodn fram il 2010 liggr på rund 180 kg ( Bsandskondisjonn i Øsfold r høys i Norg md mulig unnak for fylkn i Nord-Norg. Vår oppfaning r a dn gjnnomsnilig jgr i lin grad kan skill sor kyr fra små kyr før d r sku. Dn lav gjnnomsnilig slakvkn for ldr kyr på Ringrik i 2010 (158 kg) olkr vi drfor som dårlig gn. Kalv- og villingra Kalvran og villingran fal krafig på Ringrik i priodn I priodn fra ca. år 2000 sr man indikasjonr på a i all fall kalvran bdrr sg no. I 2010 bl d obsrvr 0,67 kalv pr ku og 16 % villingandl (1,16 kalv pr kalvku). D hadd vær ønsklig md båd høyr kalv- og villingra på Ringrik. Likvl mrkr man sg a diss ran syns å gå i rikig rning langsom og forsikig i mosning il uvikling i slakvkn i 2009 og

19 Elg og rafikk B r g n h r j a k Elgh - rafikkulykkr Bildrp Drp på jrnban Th r jak Figur 13: Rgisrr anall rafikkdrp lg (på høyr aks) fordl på bildrp (grå) og drp på jrnban (hvi) på Ringrik i priodn Daa fra Mrk a årsalla følgr jakår for rafikkdrp. Søyln for 1987 rprsnrr idsromm 1. april 1987 il 31. mars 1988 osv. Brgn anall lg r jak i d samm idsromm r vis md svar rur (vnsr aks). Fallvil r rgisrr hos Saissk Snralbyrå ( Figur 13 visr anall rafikkdrp på Ringrik. Som man sr av figurn følgr dn rgisrr naurlig dødlighn hsuviklingn i bsandn god når man sr d hl ovr id. Dn årlig variasjonn r sor, og man kjnnr igjn blan ann snøvinrn 1993/94 (OL-vinrn). Man sr også a i priodn hadd man små problmr md rafikkn. D var snøfaig vinr, i illgg har nok rafikkmngdn øk bydlig r dnn id. D hrskr lin vil om a ovr id vil anall rafikkulykkr på Ringrik samsvar god md hvordan lghn uviklr sg. M.a.o. drsom man halvrr lghn vil man forvn halvparn så mang rafikkulykkr som om lghn var hold sabil. D vil slvfølglig likvl vær slik a rduksjon av hn som sognr il ulykksusa områdr vil gi bdr ffkn nn å rdusr hn av lg som sognr il mindr ulykksusa områdr. Hjorvilulykkr og rafikk r ma som blir sadig mr vklag i all offnlig forvalning. Signaln fra Buskrud fylkskommun r, så lang vi kjnnr dm, også a d vil bli priorir ma. D finns akiv ilak man kan s i vrk for å bgrns anall rafikkulykkr md hjorvil. God og koninurlig sikrydding langs vgn r vikig ilak. Målr fôring r ann ilak som r bruk. D vil vær vikig å priorir rssursbrukn på d ms skadusa srkningn. God rgisrringsruinr for hvor ulykkr skjr vil drfor vær av sor bydning ovr id. Ringrik kommun har allrd signalisr a d akiv vil a i bruk fallvilfunksjonn i Hjorvilrgisr ( for å oppnå d A n a l l r a f i k k d r p 19

20 Flå og flu For mr bakgrunnsinformasjon om hjorlusflu og flå visr vi il Fra og md 2010 har vi lag opp il å rgisrr forkomsn av flå og hjorlusflu på annkonvolun. Diss rgisrringn vidrsndr vi il Vrinærinsiu. Tabll 5: Ovrsik ovr rgisrr flå og flu på lg og hjor fl på Ringrik i Flå Hjorlusflu Anall % av rgisrr Anall % av rgisrr Ingn % % Få (1-20) 4 2 % 5 3 % En dl (21-100) 0 0 % 0 0 % Mang (>100) 0 0 % 0 0 % Ikk rgisrr Sum rgisrr Toal sum Som man sr av abll 5 bl d gjor rgisrringr av flå og hjorlusflu for 188 individ på Ringrik i Av diss bl 4 sk, hvorav 1 hjor og 3 lg, rgisrr md forkoms av flå. D bl bar rgisrr få flå. Individa md flå bl rgisrr i jakfln 16 H (hjorn), 18 C og 48 G (2 sk). D bl rgisrr 5 individ md forkoms av Hjorlusflu, all lg. Diss bl rgisrr i jakfln 20 D, 48 A, C og E (2 sk). I Tllings- og fllingsrapporn fra 2007 oppgav Hans Brgan a hjorlusflua var obsrvr på Tyrisrand og i Haugsbygd. Flua var da bar obsrvr som flu, ikk på sku hjorvil. I Tllings- og fllingsrapporn fra 2008 bl d oppgi a d var fl 2 lg md hjorlusflu i vald 48 i åsn nord for Vågård. D smmr jo md a flua frmdls bl obsrvr på lg i vald 48 i Flån og hjorlusflua har hl forskjllig livsløp. Flls for bgg parasin r a hjorvil r n vikig vrsar og a man må rgn md a d r sammnhng mllom h av hjorvil og h av parasir/ plagn parasir vil ugjør. Hjorlusflua r nda mr spsialisr på hjorvil, særlig lg, nn d flån r. Følgnd bskrivls r urag fra Faka om Hjorlusflu på : D nyklk voksn hjorlusflun flyr omkring fra spmbr il okobr på jak r n vr. Når dyrn oppdags, flyr flun målbviss, rlinj og rask mo mål, dr d sraks ar ilhold i hår og pls. Om d ikk finnr n vr innn fm dagr vil d høys sannsynligvis dø. Har d førs funn n vr, vil d ilbring rsn av si liv på dnn. Vingn kass umiddlbar r landing, og lusflua kan aldri fly igjn. Bar non kor vingsumpr sir igjn. Er landing vil dn søk næring vd å sikk vrn for å sug blod. Er ca. 14 dagr r hjorlusflua kjønnsmodn. D parr sg på vrn og ovrvinrr på dn. Fødr lvnd ungr Lusflun har n mg spsill livssyklus. Som inskr kommr d nærms il padyrns løsning på fosruviklingn. Lusflua har én larv av gangn som 20

21 uvikls gjnnom r larvsadir inni i morn. Hun mar dn md næringsrik skr fra spsill kjrlr i sin livmor. Førs når larvn r frdig uvikl vil dn føds i slags forpuppsadium, dr larvn har n oval, no flaryk form. Hos hjorlusflua ar larvuviklingn bar r dagr, og hvr hunn uviklr ca. 30 larvr gjnnom høsn, vinrn og vårn. Er fødsln går forpuppn i løp av n im inn i d k puppsadium Dnn puppn r 3 mm lang, ggform, hard, blank og svar ( ). Dn fallr snar u av plsn og blir liggnd på bakkn llr snøn. Hr blir dn liggnd hl fram il ns høs, hvor dn klkkr. Dødlighn for d voksn, rprodusrnd lusflun om vinrn r rolig lav, mn d voksn lusflun ovrlvr ikk sommrn fram il høsn når dn ny gnrasjonn klkkr. D r vikig pong a Hjorlusflua r n dårlig flygr. Dn r drfor i svær lin grad r i sand il å spr sg slv, mn avhngig av å bli forfly av vrsdyr. Elg Skog uarbid i 2010 n rappor om biaksringr gjnnomfør på Ringrik 1. I konklusjonn h d blan ann: I priodn kan man ikk s non ydlig uvikling i biprss på Ringrik, mn birykk syns snarr å ha øk nn å ha bli rdusr. Birykk r lang høyr nn d man rgnr som bærkrafig på furu. Skogskadn r bydlig på furu og i nkl områdr svær sor. Vi har også sammnlign avskyningn av lg i ulik fylkr og kommunr md avvirk kubikkmass i skogbruk. Figur 14 visr a fylkn rund indr Oslofjord umrkr sg md å avvirk my ømmr i forhold il hvor my lg som r sku. I diss fylkn, særlig i Øsfold og md unnak for my av Vsfold, har man opprhol n høy bsandskondisjon. I Agdr og Tlmark, fylkn md dn lavs bsandskondisjonn hos lg, har d rlaiv s bli sku svær my lg i forhold il avvirk ømmrmngd. For Ringrik sin dl sr man av figur 15 a bl d avvirk li ømmr i forhold il mngd sku lg. I sor grad skylds d sor avskying/ rduskjonsavskying, mn i dn samm priodn var også ømmravvirkningn no lavr. S i forhold il d allr fls andr områdr avvirks d rlaiv my ømmr på Ringrik i forhold il hvor my lg som skys. D har i all fall o vikig følgr. Høys sannsynlig vil d ovr id lgg grunnlag for øk slakvkr og bdr kalvra. Samidig r d klar a for grunnirn på Ringrik r skog n my vikigr økonomisk rssurs nn lg. (NB! D r slvsag ikk d samm som a lgn ikk r n vikig rssurs). Vår klar innrykk r a d r n hovdårsak il a d r lr å nå gjnnom på Ringrik md budskap om å bgrns lghn nn d for ksmpl r i sor dlr av Agdr og Tlmark. 1 Gangsi, L.E Elgbiaksring på Ringrik Faun-Rappor , Fyrsdal Næringshag, 3870 Fyrsdal. 33s. 21

22 500 m 3 ømmr avvirka pr fl lg for hl priodn Figur 14: Anall m 3 avvirk pr sku lg for hl priodn på fylksnivå. Daa fra m 3 ømmr avvirka pr fl lg i priodn på Ringrik Figur 15: Anall m 3 avvirk pr sku lg i priodn for Ringrik. Daa fra Mrk forskjlln på skalan (Y-aksn) i figur 13 og

23 Hjor 2000 Sku hjor "Øsland" 1600 A n a l l Årsall Figur 16: Anall sku hjor på Øsland (fylkn Akrshus, Oppland, Buskrud, Vsfold, Tlmark, Aus- og Vs-Agdr) i priodn r daa fra Trndlinja visr n årlig prosnvis vks i avskyinga på 13 %. 100 % Fllingsprosn for hjor og lg på "Øsland" 80 % 60 % 40 % 20 % Årsall 0 % Hjor Elg Figur 17: Fllingsprosn for lg md svar rur og hjor md sirklr (rød) for Øsland, jamfør figurks 16, i priodn Daa fra 23

24 40 Sku hjor - S hjor pr lgjakdag 0,04 A n a l l ,03 0,02 0,01 S h j o r p r l g j a k d a g Årsall Figur 18: Anall sku hjor på Ringrik i priodn r daa fra i priodn og fra Ringrik kommun i priodn S hjor pr lgjakdag r vis md (rød) sirklr (skala på høyr Y-aks ). Figur 16 visr a hjorbsandn, mål som anall sku, r i srk vks i Øslandsfylkn vs for Oslofjordn. En modll hvor man lggr il grunn 12,75 % årlig vks i avskyningn gir svær god ilpasning, jamfør figur 16. Hjorfllingn på Ringrik har øk i samm priod, mn ikk på lang nær i samm omfang. Hllr ikk s hjor pr lgjakdag visr non svær øknd rnd på Ringrik. Man sr frmdls rund 20 lg for hvr hjor på Ringrik. Trolig rprsnrr d ikk d rll forhold mllom arn. D r ingn vil om a lg frmdls r oal dominrnd arn av lg og hjor på Ringrik. Man sr også, særlig i Ådal, a n svær høy andl av d s hjorn blir sku, rgo a jakprss r sor. Slik vi kjnnr siuasjonn i Ådal r d bvis (og lgiim!) valg for å hold hn av hjor nd. Vksn i hjorh har skjdd samidig md a kvon i områd har vær ilnærm fri. Slv om fllingsprosnn visr n øknd ndns (figur 17) har man frmdls ikk nådd n fllingsprosn på 40 pr Talla for 2010 r ikk klar. Hjorn har n sosial srukur i flokkr. Hjorn opprr drfor nda mr lokal nn lgn. Slv om fllingsprosnn oal s r lav skal man drfor ikk s bor i fra a nkl hjorrik vald på Øsland nkl år fyllr kvoa. Vår oppfaning r likvl a d gjnnomgånd må vær i priorir oppgav i forvalninga av hjor på Øsland å gi jgrn rning i hjorjak. Drsom forvalningn, båd offnlig og priva, disponrr dykig jgr vil man kunn sabilisr/ rdusr hn av hjor når man ønskr d. Gnrl ori ilsir a naurns rssursr vil unys bdr om man har båd lg og hjor il sd nn om man bar har lg (llr hjor). Hjor syns å vær n konkurranssrk ar båd ovrfor lg og rådyr. E unnak r a svær snørik vinr påvirkr hjorn hardr nn lgn. Jamfør uviklinga i fllingsall for hjor på Øsland i priodn , alså priodn md OL vinrn, figur

25 Hjorn har i rlaiv s sor vom og r ilpass n grssdi om sommrn. Elgn r fakisk no mr kravfull om sommrn og i ugangspunk ilpass n bladdi fra buskr. D r også rimlig å ana a hjor, som r n sørlig ar, har bdr forsvar mo parasir c. nn lg som r n nordlig ar. For ksmpl r d vlkjn a hjorn sølbadr, d r n form for aniparasiadfrd. Tradisjonl r Vslndingn rdd for lg og Øslndingn rdd for hjor. D r hl klassisk a man frykr d man ikk kjnnr. D hrskr likvl ingn vil om a hjor kan gjør bydlig skad på skog, særlig gran. Barkskrlling av gran i HK III og IV, sam a d i flr områdr mlds om a hjorn ar oppskudda av granplanr. Særlig syns skadn md barkskrlling å kunn bli bydlig i aral nær knya il fôringsplassr for hjor. S u fra vilforvalningsprspkiv r d klar a d r rom for å øk hn av hjor bydlig på Øsland un a d bør gå u ovr hjorns bsandskondisjon. Sidn lg og hjor r ulik arr, og har ulik økologisk nisjr, r d ovrvind sannsynlig a hn av hjor frmdls kan øks un a d vil gi sor ngaiv uslag for lgns bsandskondisjon. Sør-Trøndlag blir of rukk frm som fylk md høy avskyning av båd hjor og lg. Man skal da mrk sg a d fls kommunn i Sør-Trøndlag r nn hjor- llr lgdominr. Av kommunn blir of Orkdal rukk frm som ksmpl på kommun md my av båd lg og hjor. D snr årn har man imidlrid s a lgfllingn i Orkdal r rdusr, mns avskyingn av hjor frmdls økr. Vi syns drfor d r lin grunn il å hold frm Orkdal som bvis på a d r mulig å hold sg md sabil høy bsandr av båd lg og hjor. A arn kan gå sammn r d imidlrid ingn vil om. Høys sannsynlig vil man også kunn hold sg md bydlig hr av bgg arr, no Orkdal r god ksmpl på. Fllingsprosnn for lg og hjor i Orkdal i priodn var på hnholdsvis 84 % og 63 %. D må bmrks a så lang vi kjnnr il skylds dn rdusr lgfllingn n målr bsandsrduksjon av lg i Orkdal og r drfor ønsk! 400 Anall fl hjor og lg i Orkdal Årsall Hjor Elg Figur 19: Toal anall fl lg (svar rur) og hjor ((rød) sirklr) i Orkdal kommun i Sør-Trøndlag i priodn Daa fra 25

26 Vk og gvirurvikling 160 Aldr - slakvk bukkr 120 k g Aldr i år 0-0,5 0,5 1,5 2,5 3,5 4,5 5,5 6,5 7,5 8,5 9,5 10,5 + "Øsland" Ringrik % - konfidnsinrvall Figur 20: Gjnnomsnisvkr i forhold il aldr for bukkr sku på Øsland 2 i priodn md svar rur (n = 362). Grå srkr visr øvr og ndr grns for 95 % konfidnsinrvall for forvn vk il d samm aldrsklassn. Sirkln (rød) visr gjnnomsnilig vk for bukkr fl på Ringrik i priodn (n = 57). A n a l l a g g r Aldr - gvir bukk Aldr i år 0,5 1,5 2,5 3,5 4,5 5,5 6,5 7,5 8,5 9,5 10,5+ "Øsland" Ringrik % - konfidnsinrvall Figur 21: Gjnnomsnilig anall aggr i forhold il aldr for bukkr sku på Øsland i priodn md svar rur (n = 291). Grå srkr visr øvr og ndr grns for 95 % konfidnsinrvall for forvn vk il d samm aldrsklassn. Sirkln (rød) visr gjnnomsnilig anall aggr for bukkr fl på Ringrik i priodn (n = 37). 2 Kommunn: Bambl, Drangdal, Eidsvoll, Evj og Hornns, Froland, Fyrsdal, Gjrsad, Gol, Gran, Grimsad, Jvnakr, Kongsbrg, Krødshrad, Lillsand, Lindsns, Ns, Nord-Odal, Nor og Uvdal, Nooddn, Ringrik, Sigdal, Sang, Søndr land, Sør-Aurdal, Tokk og Tvdsarnd. 26

27 160 Aldr - slakvk hindr 120 k g Aldr i år 0-0,5 0,5 1,5 2,5 3,5 4,5 5,5 6,5 7,5 8,5 9,5 10,5 + "Øsland" Ringrik % - konfidnsinrvall Figur 22: Gjnnomsnisvkr i forhold il aldr for hindr sku på Øsland i priodn md svar rur (n = 186). Grå srkr visr øvr og ndr grns for 95 % konfidnsinrvall for forvn vk il d samm aldrsklassn. Sirkln (rød) visr gjnnomsnilig vk for hindr fl på Ringrik i priodn (n = 29). Figurn visr a vkuviklingn il hjor md aldr, båd bukkr og hindr, visr d samm mønsr som lgn gjør md øknd aldr. Hanndyra voksr frm il mins 6 års aldr, mns hodyra voksr frm il ca. 3 års aldr. U fra liraurn går d frm a hjorbukkn rlaiv s invsrr mr i brunsn nn lgoksn. Rlaiv s varirr drfor hjorbukkn si vk mr gjnnom høsn nn ilfll r for lgoksn. I mllom-europa, for ksmpl i Ungarn, lir man u rofèjak på hjor. Man r da nøy md å sky bukkn vd gansk nøyakig 10 års aldr. Da r gvirsørrlsn på opp. Gvirfigurn vis i dnn rapporn (også for lg) visr gvirsørrlsn mål som anall aggr. D r god sannsynligh for a gvirn il bukkr på 8-10 år i gjnnomsni r lngr og/ llr yngr, nn for bukkr rund 6 år un a agganall ndrr sg. 27

28 Diskusjon Bsandskondisjon I 2010 var uslaga i bsandskondisjonn på Ringrik no vansklig å olk. Kalvran og villingran uvikl sg posiiv, mns slakvkn særlig for ungdyr og ldr kyr var rkordlav. For slakvkn virkr d som om d r n ngangsffk som har vær gansk bydlig i 2010 og som muligns kan vær påvirk av n hard vinr. Dn langsikig rndn for slakvkr r imidlrid ikk posiiv uans hvordan man snur og vndr på d. Dn absolu ms sannsynlig årsakn il lav slakvkr r a fôrkvalin (NB! Kvalin ikk mngdn!) ikk r ilfrdssillnd. Ringrik r n svær skogdominr kommun. Vi kan drfor md svær god sikkrh slå fas a lgns vikigs bioop r skogsmark. U fra biaksringr, uhgningsforsøk og lignnd hrskr d ingn vil om a biing av hjorvil i svær sor grad påvirkr vgasjonn i buskhøyd i skogområdn. D r ovrvind sannsynlig ilgangn på kvalisfôr på nopp diss araln som r vikig for bsandskondisjonn il lgn på Ringrik. Drfor påvirkr lghn dirk lgns gn bsandskondisjon. D rsonnmn r sikrr på Ringrik nn i områdr hvor for ksmpl fjll llr innmark ugjør n sor andl av lgns ponsill bioopr. På d grunnlag syns d å vær nødvndig å rdusr lghn yrligr om bsandskondisjonn skal bdrs på Ringrik. Vi må rkjnn, slik vi og gjord i fjorårs rappor, a vi nok var for fig md ilrådningn i priodn Slik vi nå vurdrr d må man rolig rdusr lghn yrligr om bsandskondisjonn skal varig bdrs. Vi vil anyd n vinrbsand undr 1000 lg, gjrn nd rund 800 lg, no som ilsvarr nd mo 0,2 lg s pr jgrdag. Vi må rkjnn a sammnhngn mllom h og uvikling i bsandskondisjon ikk r ilsrkklig god kjn. Th I dn priodn vi har gjor brgningr av lghn på Ringrik har brgningn av sis års h gjnnomgånd vær for lav. Filbrgningn har vær små, mn d har bidra il a vår anbfal jakuak har vær no lavr nn ønsk. D må undrsrks a d bar r brgningn for d sis års bsandr som har vær li for lav. Dn hisorisk bsandn, dvs. frm il d sis 2-3 år av hvr brgning, r i praksis undr fra år il år. Årsakn il a hsbrgningn blir fil r a man må gjør non forusningr som ikk smmr md virklighn. Man rgnr blan ann md ingn no migrasjon i non kjønns llr aldrsklass. D blir også lag il grunn n gi naurlig dødlighssjans på 5 % fra jakslu il jaksar. D krafig fall i lgh i priodn skylds førs og frms høy jakuak. Mn d kan også s u il a dn naurlig dødlighn i dnn priodn var høyr nn d forusa 5 %. Md andr ord a man fikk li drahjlp i bsandsrduksjonspriodn. På d grunnlag må man konkludr md a d r usikkrh i brgningn. Gjnnomgånd r d uans slik a vi r svær god ilfrds md d brgningn som r gjor sidn vi skrv førs rappor r jaka

29 Jakuak 2011 Elg Er d signala vi har få fra Ringrik har man klar ønsk om å lgg forholdn il r for n bdr bsandskondisjon, særlig å forbdr slakvkn. Samidig r biskadn på skogbruk bydlig og d par sis årn md snørik vinrn har igjn anskuliggjor a rafikkulykkr md lg r bydlig problm. Dn nkls løsningn for å oppnå d r å øk jakuakn. Drmd vil lghn rdusrs igjn. E jakuak rund 600 lg i 2011 r naurlig råd. I års rappor r d ikk gjnnomfør gn brgningr for rgionn, mn u fra fjorårs rappor hvor d bl omal syns d som om d særlig r bhov for å øk jakuakn i Tyrisrand-Ask, vsr dl av Sokndaln og Hønfoss-Krokskogn. Tabll 6: Brgningr for anall lg fra og md før jak 2010 il før jak 2012 Forusningn r 5 % naurlig dødligh og 0,7 kalv pr ku før jak. D r lag il grunn n hannkalvandl på 52 %. Før jak 2010 Jakuak 2010 Er jak 2010 Før jak 2011 Forslå jakuak 2011 Er jak 2011 Før jak 2012 Kalvr Kyr Oksr Sum Ku pr oks 1,24 1,60 1,36 2,11 1,61 Kalv pr ku 0,71 0,66 0,70 0,68 0,70 Hjor Er d signaln vi har få fra Ringrik kommun ønskr man å s på mulighn for å øk hjorbsandn no for dlvis å rsa lg som jakbar vil. Som vis idligr i rapporn har man s n svær sor økning av hjorhn på Øsland il ross for ilnærm fri kvor. D r ovrvind sannsynlig rom for å øk hjorhn på Ringrik un a bsandskondisjonn il hjor blir dårligr. I hvor sor grad n øk hjorbsand vil påvirk lgn ngaiv særlig vd konkurrans om kvisbi vinrsid r usikkr. Vi vil ana a ffkn r bydlig, mn a n økning av hjorhn vil påvirk lgns produksjonsgrunnlag ( mafa ) vsnlig mindr nn ilsvarnd økning av lghn. På Ringrik, særlig i Ådal, sr man ikk ydlig gn på a hn av hjor voksr så my. I Ådal skyr man og svær my av dn hjorn som blir s. D indikrr a jgrn r i sand il å bgrns vksn i hjorbsandn i diss områdn. D r ikk opp il oss å bsmm hvilk mål man sr sg for hn av hjor på Ringrik. Drsom d finns vald/ righshavr som ønskr å hold hn av hjor på lav nivå, for ksmpl på grunn av skogskadr/ fryk for skogskadr bør d bli goda som n lgiim målsning. I områdr hvor man vnul ønskr å øk hn av hjor bør man paralll lgg il r for a jgrn får øv på hjorjak. Da r radisjonll ra avskying god virkmiddl. Dvs. spar hindn og lgg avskyninga på kalv og (spiss)bukkr. Md dn uviklingn man sr i hjorbsandn på hl d snral Øsland vil d undr oss om ikk Ringrik også vil opplv n økning i hn av hjor. 29

30 Konklusjon D r brgn a lghn r jak 2010 på Ringrik r om lag 1100 lg. D sr u il a kjønnsforhold liggr i undrkan av 1,5 ku pr oks. Bsandskondisjonn hos lg på Ringrik sr u il å vær rlaiv sabil, på lavr nivå nn ønsk. I 2010 var slakvkn rkordlav, særlig skil ungdyr og ldr kyr sg u i ngaiv rning. Samidig forsr dn langsomm posiiv uviklingn for kalv/ villingran. Av hnsyn il bsandskondisjonn, kosnadr vd rafikkulykkr, kosnadr for skogbruk og før var prinsipp i forhold il flå og hjorlusflu, r d vår råd a man økr jakuak il rund 600 lg på Ringrik for å rdusr lghn bydlig. Vi undrsrkr a d r kommunn og righshavrn i samarbid som u fra gn kos/ny vurdringr skal bsmm sg for hvilkn lgh d ønskr sg på Ringrik. U fra samm prinsipp bør man vurdr hvordan hjorn skal forvals. Hjorn har forløpig svær god bsandskondisjon. D r høys sannsynlig rom for å øk hn av hjor un a hjorns bsandskondisjon forvrrs llr a d går hard u ovr lgns bsandskondisjon. Imidlrid kan hjor lokal før il sor skadr for skogbruk. Drsom valdn på d grunnlag ønskr å hold hn av hjor lav r d n lgiim målsning. Virkmiddl r i så fall hard avskying av all kagorir hjor. Drsom man ønskr å øk hn av hjor bør man fra righshavrn og kommunn sin sid paralll lgg forholdn il r for a jgrn får rn. Tradisjonll ra avskying, dvs. spar på hind vil gi øk h av hjor samidig md a jgrn gis anldning il å jak my. Vdlgg 1) Ovrsik ovr fl lg jaka ) Ovrsik ovr fl hjor jaka

31 Elg på Ringrik 2010 Jakfl Fl Vid An. An. Fjøl- Tagg Hjor- Vald Kjønn nr. Dag Mnd vk vk Mlk kalv g. r Aldr Tvill. Flå lusflu 02 A+B Hann ,5 Ikk rg. Ikk rg. 02 A+B Ho ,5 Ikk rg. Ikk rg. 02 A+B Ho ,5 Ikk rg. Ikk rg. 02 A+B Ho ,5 Ikk rg. Ikk rg. 02 A+B Hann ,5 Ikk rg. Ikk rg. 02 A+B Hann ,5 Ikk rg. Ikk rg. 02 A+B Ho ,5 Ikk rg. Ikk rg. 02 A+B Hann ,5 Ikk rg. Ikk rg. 02 A+B Ho ,5 Ikk rg. Ikk rg. 02 A+B Hann ,5 Ikk rg. Ikk rg. 02 A+B Ho ,5 Ikk rg. Ikk rg. 02 A+B Ho ,5 Ikk rg. Ikk rg. 02 A+B Ho ,5 Ikk rg. Ikk rg. 02 A+B Hann ,5 Ikk rg. Ikk rg. 02 A+B Ho ,5 Ikk rg. Ikk rg. 02 A+B Ho ,5 Ikk rg. Ikk rg. 02 A+B Ho ,5 Ikk rg. Ikk rg. Mrknad Var skad mllom klauvn på vnsr forbin. Såg u som n lin kalv. Misnkr a dn r fød augus Faun kommnar. Vdlag nnr r "ungdyrnnr", alså r lgn fød i C Ho ,5 Ingn Ingn 02 C Ho ,5 Ikk rg. Ikk rg. 02 C Hann ,5 Ikk rg. Ikk rg. 02 C Hann ,5 Ikk rg. Ikk rg. 02 C Hann ,5 Ingn Ingn 02 D Hann ,5 Ingn Ingn Røssrmyr 02 D Hann ,5 Ingn Ingn Hollruddaln. Usikkr på om lgn var 1,5 år 02 D Hann ,5 Ingn Ingn Skamarka 02 D Ho ,5 Ingn Ingn Skamarka 02 D Ho ,5 Ingn Ingn Sråsn/ Gavljærn 02 D Ho ,5 Ikk rg. Ikk rg. 02 D Ho ,5 Ingn Ingn Arnsn 03 A Ho ,5 Ikk rg. Ikk rg. 03 B Hann ,5 Ikk rg. Ikk rg. 03 B Ho ,5 Ikk rg. Ikk rg. 03 B Hann ,5 Ikk rg. Ikk rg. 03 B Hann ,5 Ikk rg. Ikk rg. 03 B Hann ,5 Ikk rg. Ikk rg. 03 B Hann ,5 Ikk rg. Ikk rg. 03 C Hann ,5 Ikk rg. Ikk rg. 03 C Hann ,5 Ikk rg. Ikk rg. 03 C Ho ,5 Ikk rg. Ikk rg. 03 C Ho ,5 Ikk rg. Ikk rg. 03 C Hann ,5 Ikk rg. Ikk rg. 03 C Hann ,5 Ikk rg. Ikk rg. 03 C Ho ,5 Ikk rg. Ikk rg. 03 C Hann ,5 Ikk rg. Ikk rg. 03 D Ho ,5 Ingn Ingn 03 D Hann ,5 Ingn Ingn 03 D Hann ,5 Ingn Ingn 03 D Hann ,5 Ingn Ingn 03 D Ho ,5 Ingn Ingn 03 D Hann ,5 Ingn Ingn 03 D Hann ,5 Ingn Ingn Ndklassifisr il ungdyr pga. vk. 31