INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNINGSKAPITTEL EMPIRISKE OG TEORETISKE VARIABILITETSFUNN TEORIBAKGRUNN DEN TEORETISKE MODELLEN...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNINGSKAPITTEL... 3 2 EMPIRISKE OG TEORETISKE VARIABILITETSFUNN... 9 3 TEORIBAKGRUNN... 19 4 DEN TEORETISKE MODELLEN..."

Transkript

1 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNINGSKAPITTEL... 3 EMPIRISKE OG TEORETISKE VARIABILITETSFUNN EN HISTORISK OVERSIKT: VALUTAKURSVARIABILITET OG ULIKE REGIMER HVORFOR ER VARIABILITETEN ULIK UNDER FORSKJELLIGE REGIMER?....3 HVA SIER NYERE EMPIRISKE UNDERSØKELSER? OPPSUMMERING TEORIBAKGRUNN STATISK MODELLERING INNENFOR TROVERDIGHETSTRADISJONEN DYNAMISKE MODELLER OPPSUMMERING DEN TEORETISKE MODELLEN MODELLENS FORUTSETNINGER MODELLENS RELASJONER Målfunksjonns formulring o mot norsk rgimvirklight Øvrig rlasjonr MODELLEN TILPASSET ULIKE VALUTAKURSREGIMER Flytnd valutakursrgimr Strng fastkurs Intrmdiat valutakursrgimr RESULTATER... 6

2 5 EMPIRI: KLASSIFISERING OG BEREGNING REGIMEKLASSIFISERING: UTFORDRING OG UTVIKLING VALUTAKURSREGIMER OG PENGEPOLITISKE REGIMER NORSK, SVENSK, FINSK OG BRITISK REGIMEHISTORIE Norg Svrig Finland Storbritannia EMPIRISK METODE OG RESULTAT UTLEDNING AV DEN REELLE VALUTAKURSENS VARIABILITET AVSLUTNINGSKAPITTEL... 0 APPENDIKS A APPENDIKS B APPENDIKS C LITTERATURLISTE... 0

3 INNLEDNINGSKAPITTEL Når ulik valutakursrgimr vurdrs o mot hvrandr, r dt rgimns bidrag til stabilitt i makroøkonomisk variabl som vktlggs. Makroøkonomisk stabilitt lggr grunnlagt for vkst og vlfrd. Variabln dt r vanlig å lgg til grunn for rgimdiskusjonn, og som gjnsilr myndightns rfransr, r roduksjon og inflasjon. Hva md stabilisring av valutakursn, hvorfor inkludrs ikk n offisill rfrans for dnn variabln når valutakursrgims gnskar drøfts? Svart forfattrn av Norgs Bank Watch 00 gir når d diskutrr om myndightn bør ha n formll rfrans for valutakursstabilitt, r t tyisk argumnt for å ikk tilskriv valutakursn n slvstndig roll i ngolitikkn (Svnsson, Houg, Solhim & Stigum 00: 6. Svnsson t al. hvdr at n rfrans for stabilisring av valutakursn vil gå å bkostning av målonålsn for roduksjon og inflasjon, og kan drfor ikk anbfals. Norgs inflasjonsstyringsrgim ttr 00 kan fungr som t ksml å n situasjon hvor roduksjons- og inflasjonsstabilitt r målsttingr, og sntralbankn har hatt n manglnd vktlgging av valutakursn. Da inflasjonsstyring bl formlt innført, åkt sntralbanksjfn at Norgs Bank ikk vill vktlgg stabilitt i valutakursn undr dt ny rgimt. I tråd md argumntt til forfattrn av Norgs Bank Watch 00, bør n slik ngolitikk før til stabilitt i roduksjon og inflasjon. Har dn lykks md dtt? Md inflasjon godt undr målsttingn, økt arbidsldight og rkordlav rnt for å få inflasjonn tilbak til målsttingn, hllr svart mot ni. At myndightns manglnd rfrans for valutakursstabilitt rdusrr stabilittn i roduksjon og sysslstting, har blitt åkt og kritisrt i mdin. Ssilt har sysslsttingn i konkurransutsatt sktor blitt rammt av ngolitikkns manglnd valutakursfokus. I mdia kommntrs sntralbanksjf Gjdrm sin frmstilling av kursvariasjonns virkning å sktorns sysslstting ttr 00 slik: ( hans gn figurrr dokumntrt at konkurransvnn d sist fir årn har svingt båd o og nd å n måt som lignr å dn ustabil riodn i norsk økonomi i årn rundt 980 (Aftnostn 0.fbruar 004. I tråd md ustabilittn har d ngolitisk stabilittsrfransn til Norgs Bank gradvis ndrt sg sidn 00, ssilt md hnsyn til vktlgging av valutakursn undr t 3

4 flytkursrgim. Gjdrm har innrømmt, via sin raktisk ngolitikk, at valutakursn sillr n viktigr roll nn han i utgangsunktt tilskrv dnn variabln. Dt r rntsttingn som synliggjør rfransndringn, og følgnd sitat visr at mdia har bitt sg mrk i signalt som r gitt om økt valutakursfokus: I dag følgs valutakursn md argusøyn i Norgs Bank; for høy kronkurs må unngås. ( Md andr ord: Rntn bruks for å styr valutakursn. Stabil inflasjon krvr nmlig stabil valutakurs (Aftnostn 9.dsmbr 004. Prfransutvikling r t motargumnt til Svnsson t al. sin åstand om at n rfrans for stabilisring av valutakursn vil gå å bkostning av stabilitt i roduksjon og inflasjon. Dt imlisitt valutakursfokust, som kun var t middl for å nå inflasjonsmålsttingn, har blitt rstattt av t mr dirkt fokus å valutakursstabilitt. Å fokusr mr dirkt å stabilisring av valutakursn r løsningn som bnytts for å bdr dn makroøkonomisk stabilittn. Hovdmålstningn for dnn ogavn r å modllr og analysr variasjonn i rll valutakurs, for å s hvordan ulik valutakursrgimr åvirkr dnn variasjonn. Hvilkt rgim vil innha d bst stabilisringsgnskan når minimring av ralvalutakursns variabilitt vktlggs? I tillgg til at ralvalutakursn sillr n hovdroll når rgimr vurdrs, vil dt også bli lagt vkt å å utvid dn tradisjonll todlingn av valutakursrgimr. Md mulightn til å inkludr flr tyr valutakursrgimr, vil diskusjonn rundt sammnhngn mllom variasjon i valutakurs og rgim bli mr ralistisk. Før ogavns struktur rsntrs, vil n forklaring av d viktigst bgrn vær å sin lass. Dt kommnd avsnittt osummrr samtidig valutakursn virkning å dn ngolitisk hovdmålstting. Dn viktig rolln valutakurskanaln sillr i ngolitikkn undrstrkr at valutakursns variasjon bør inngå som t argumnt når ulik valutakursrgimr diskutrs, å samm måt som stabilitt i roduksjon og inflasjon vurdrs. Innldnd forklaring av ngolitisk bgrr og mkanismr Dt r dn rll valutakursn som har btydning for konkurransvnn til t land. Dtt valutakursbgrt sir no om hvor my av n var man får for n nht av hjmlandts valuta rlativt til n nht av dn utnlandsk valutan. Dt r md andr ord valutans kjøkraft som r viktig for t lands vlfrd. Ralvalutakursn kan dfinrs som n rlativ 4

5 E P * ris som uttrykkr t byttforhold mllom godr: Q =. I uttrykkt for dn rll P valutakursn inngår P* og P, som r hnholdsvis utlandts og hjmlandts konsumrisindks. Vidr i ogavn vil små bokstavr bty at variabln r gitt å logaritmform. Dn nominll valutakursn, E, som inngår i formln blir for ksml uttrykt som. Dt r to måtr å dfinr dn nominll valutakursn å. Dn først kalls uroisk notring, mns altrnativt blir kalt amrikansk notring (Vårdal 994: 74. Dt r dn sistnvnt dfinisjonn som vil bli bnyttt vidr i ogavn, no som innbærr at r lik antall nhtr av hjmlandts valuta n må gi for n nht av dn utnlandsk valutan. Når dn nominll valutakursn dfinrs som risn å dn utnlandsk valutan, vil n økning i innbær n svkkls av hjmlandts valuta. Sidn hovdongt i ogavn r å studr sammnhngn mllom rgimr og valutakurs, r dt nyttig md n ovrsikt ovr hvilk roll valutakursn sillr i ngolitikkn. D ulik kanaln som ngolitikkn bnyttr for å åvirk økonomin kalls transmisjonsmkanismn. Til sammn bstår transmisjonsmkanismn av tr slik kanalr; ttrsørslskanaln, forvntingskanaln og valutakurskanaln. Figurn undr bskrivr d ulik kanalns virkning i dn norsk økonomin, og valutakurskanaln r uthvt vd hjl av d tykk iln. Figur.: Transmisjonsmkanismn for t flytkursrgim md inflasjonsmålstting Valutakursn Imortrt risvkst Norgs Banks styrings-rnt Markdsrntr Inflasjonsforvntningr Inflasjon Konsum Invstringr Arbidsmarkd Lønn Marginr (Norgs Bank 004: 98 Totalt åvirkr valutakursn inflasjonsnivåt å tr måtr. For dt først vil n ndring i valutakursn ha n dirkt ffkt å inflasjonn via dn imortrt risvkstn. For dt andr vil n kursndring åvirk inflasjonn indirkt, vd at dn innnlandsk risn å imortrt innsatsfaktorr ovr tid kan åvirk risn å dt frdig roduktt. Til slutt har valutakursn n forstrknd ffkt via dn aggrgrt ttrsørslskanaln. Totalvirkningn av diss tr 5

6 ffktn å inflasjonn kan vær btydlig, og undrstrkr bhovt for å gi dnn variabln økt omrksom i ngolitikkn. Ikk minst når valutakursrgimr skal vlgs, sidn rgimvalgt kan vær avgjørnd for hvor my variasjon i valutakursn som tillats. All d tr transmisjonskanaln, md utdying av valutakursns virkning å inflasjonn, r nærmr bskrvt i Andiks A. Dt bør også nvns at figurn ovr utlatr n dl faktorr som åvirkr ngolitikkn, og drmd båd inflasjon og valutakursn. Ssilt vil ulik intrnasjonal sjokk åvirk d ngolitisk variabln i virklightn. Dnn avgrnsningn gjldr også modllringn som blir fortatt i ogavn, og dn tortisk modlln som rsntrs i kaittl 4 sr bort fra slik intrnasjonal imulsr. Ogavns struktur og osummring av innhold Dt r to tilnærmingsmåtr som kan bnytts for å analysr sammnhngn mllom variasjon i rll valutakurs og ulik rgimr. Bør ralvalutakursns variasjon undr ulik valutakursrgimr undrsøks innnfor t tortisk rammvrk, llr vd hjl av n mirisk analys? I d følgnd kaitln vil båd tortisk modllring og mirisk undrsøklsr bli bnyttt for å blys sammnhngn mllom valg av valutakursrgimr og variasjon i dn rll valutakursn. Før d to analysmtodn og tilhørnd rsultatr blir rsntrt, blir tidligr arbidr som r rlvant for roblmstillingn gjnnomgått i ogavns først kaitlr. Kaittl rsntrr ksistrnd mirisk undrsøklsr som tar for sg variasjon i dn rll valutakursn. Finns dt n mirisk konsnsus om hvordan rgimvalg åvirkr valutakursvariasjon? Svart r ja, all undrsøklsn som gjnnomgås bkrftr at ralvalutakursn varirr mindr undr fastkursrgimr nn flytkursrgimr. Drttr blir dt naturlig ofølgingssørsmålt stilt: Er konsnsusn lik stor når dt kommr til forklaring av variasjonsforskjlln? Littraturgjnnomgangn avslørr at dt hovdsaklig r mirisk night om at rigid risr r årsakn til at valg av valutakursrgim åvirkr ralvalutakursn. Som formll bakgrunn for dtt funnt blir dt rsntrt n klassisk modll som forklarr hvordan rigid risr førr til at nominll valutakursbvglsr ovrførs til ralvalutakursn. Dn tablrt konsnsusn om variasjonsforskjllr undr ulik rgimr r basrt å n todling av vrdns valutakursrgimr. Vil n utvidls av rgimklassifisringn md n trdj rgimkatgori, t intrmdiat rgim, utfordr dnn konklusjonn? I all fall bidrar utvidlsn md n ny dimnsjon til diskusjonn rundt rll valutakursvariabilitt, 6

7 når dn trdj valutakurskatgorin gir lavst variasjon. Er tortisk modllring av hvordan rgimvalg åvirkr stabilittn i makrovariabl i stand til å inkludr n slik dimnsjon? Tma for kaittl 3 r hvordan ksistrnd modllr for otimal ngolitikk r i stand til å diskutr sammnhngn mllom rll valutakursvariabilitt og rgimvalg. Torigjnnomgangn tar utgangsunkt i n gru modllr som diskutrr ngolitikk vd hjl av n otimringstankgang, hvor sntralbankn minimrr n kvadratisk tasfunksjon. I t slikt rammvrk rsntrs økonomin som t sill mllom myndightr og rivat aktørr. Pongt md kaittlt r å bli kjnt md dn tortisk bakgrunnn til modlln som rsntrs i nst kaittl, og osummr utviklingn i modllringstradisjonn. Samtidig blir dt undrsøkt hvilkn roll ralvalutakursn tildls i slik rammvrk når ngolitisk stabilitt diskutrs. Og hvilk valutakursrgimr blir vurdrt? Er modlln i stand til å gjnsil d mirisk rsultatn fra forrig kaittl? Gjnnomgangn visr at dt r t stort otnsial for å utvid rammvrkt, båd når dt kommr til valutakursrgimr og å rtt fokust mot valutakursvariasjon. I standardmodllringn r dt kun stabilisring av roduksjon og inflasjon som vktlggs når dt ngolitisk instrumntt blir satt. I tillgg til at dn manglnd vktlggingn av stabilitt i ralvalutakursn blir kartlagt, har gjnnomgangn av modlltradisjonn gitt grunnlagt for nst kaittls modllutvikling. Trådn fra torigjnnomgangn tas o i kaittl 4, hvor n modll innnfor samm tradisjon, md t utvidt valutakursfokus, blir rsntrt. Vil n utvidls av myndightns rfransr til å inkludr stabilitt i valutakursn gi t rsultat som samsvarr md konklusjonn fra miriosummringn? Utvidlsn gjør også rammvrkt i stand til å vurdr ralvalutakursns variasjon undr t trdj valutakursrgim. Drsom kun stabilitt i ralvalutakursn gjldr som kritrium for valg av valutakursrgim, hvilkt av d tr rgimn vil da anbfals? Hovdkonklusjonn fra modlln stmmr ovrns md variansrsultatt fra dn utvidd tr-rgimrs analysn som rfrrs til i kaittl. Ralvalutakursns varians r lavst undr t intrmdiat rgim. Kaittlt vurdrr også om dnn rgimanbfalningn samsvarr md blir konklusjonn som frmkommr når variasjon i roduksjon og inflasjon vktlggs. I kaittl 5 blir ogavns roblmstilling blyst vd hjl av n mirisk analys. Hovdongt md analysn r å ttrrøv modllringsrsultatn i kaittl 4, og d mirisk konklusjonn fra kaittl. Kaittlt tar for sg d ulik trinnn i rosssn md å utld ralvalutakursns variasjon undr fast, flytnd og intrmdiat rgimr. Først 7

8 stg bstår av å vlg klassifisringsmtod, og hvilk lands valutakursr som skal analysrs. For å vær i stand til å klassifisr d ulik valutakursrgimn d ulik landn (Norg, Svrig, Finland og Svrig har raktisrt, må rgimbgrts innhold ssifisrs. Hva r gntlig forskjlln mllom t ngolitisk rgim og t valutakursrgim? Og hvorfor r ikk inflasjonsstyring klassifisrt som t valutakursrgim? Ettr å ha drøftt hvilkt mål å rll valutakurs som skal bnytts, blir utrgningn fortatt. Når rsultatn osummrs avslutningsvis, r hovdkonklusjonn i samsvar md mirin i kaittl. Slv om t trdj valutakursrgim inkludrs, ndrs ikk modllns konklusjon om at fastkursrgimr gir lavst variasjon i dn rll valutakursn. Kaittl 6 r dt sist i ogavn, og innholdr n osummring av båd d tortisk og d mirisk rsultatr. Hovdongt md kaittlt r å bsvar roblmstillingn: Hva r ogavns bidrag til å bsvar sørsmålt om hvordan ralvalutakursn varirr undr ulik valutakursrgimr? Kaittlt vurdrr også hvordan modllrsultatn og d mirisk funnn samsvarr. 8

9 EMPIRISKE OG TEORETISKE VARIABILITETSFUNN Hovdongt md dtt kaittlt r å gi n osummring av mirisk og tortisk funn som har bidratt til ofatningn om at ralvalutakursn varirr mr undr flytnd valutakursrgimr nn undr fastkursrgimr. Innldningsvis vil dt bli gitt n innføring i hvilk mirisk sammnhngr som r funnt mllom dn rll valutakursns variabilitt og valutakursrgimr. Finns dt n tilsvarnd night om hva som forklarr ralvalutakursns variasjonsforskjll? Dt blir rdgjort for to mulig forklaringr å hvorfor ralvalutakursns variabilitt åvirks av valg av valutakursrgim. Forklaringn som basrr sg å rigid risr har svært brd oslutning i dag. Drfor vil t avsnitt rsntr dn tortisk modlln som, vd å bruk forutstningn om kortsiktig rigid risr, ga n banbrytnd forklaring å variasjon i dn rll valutakursn. Dt finns dssutn valutakursrgimr som ikk hørr hjmm i vrkn rn fastkurs llr rn flytkurskatgorir. Blir dtt tatt hnsyn til i d mirisk undrsøklsn? Avslutningsvis vil dt bli vist at n utvidls utovr dn tradisjonll todlingn av rgimr kan utfordr dn tablrt konsnsusn om hvilkt valutakursrgim som innbærr lavst valutakursvariabilitt.. En historisk ovrsikt: valutakursvariabilitt og ulik rgimr Når variasjon i rll valutakurs diskutrs, blir dt mirisk arbidt til Michal Mussa (986 i Nominal Exchang Rat Rgims and th Bhaviour of Ral Exchang Rats: Evidnc and Imlications hyig rfrrt til. Til tross for at Mussa ikk var dn først som undrsøkt ralvalutakursns variabilitt undr fast og flytnd kurs, kan hans arbid btrakts som n hjørnstin i diskusjonn om valutakursns variabilitt undr ulik rgimr. Utgangsunktt for Mussa sitt mirisk arbid r å tst hyotsn om nominal xchang rgim nutrality (ibid: 8. En stor gru tortisk modllr bl fra midtn av 970-tallt og frm til sluttn av 990-tallt basrt å dnn hyotsn, som imlisrr at valg av nominlt valutakursrgim ikk åvirkr variasjonn i dn rll valutakursn. Hovdsaklig vil all modllr som ikk antar n llr annn form for nominll ris- llr lønnstrght gå inn undr dnn grun. 9

10 Undrsøklsn r grundig, og tar utgangsunkt i arvis sammnligning av 6 avansrt industrialisrt land, som blant annt inkludrr Norg, Svrig og Storbritannia. Vd å kombinr ulik ar av land, r dt mulig å undrsøk hvordan forskjllig nominll valutakursrgimr åvirkr bvglsn i dn rll valutakursn for ca. 0 sarat tilfllr ifra 957 og ut 984 (ibid: 4. Slv om Mussa undrsøkr variabilittsforskjllr mllom fast og flytnd valutakursrgimr, orrr han i raksis md tr rgimkatgorir. En for fastkurs, n for flytkurs og n for ovrgangsriodn fra 4. kvartal 970 til. kvartal 973, som innholdt Brtton-Woods sammnbruddt (ibid: 8. At Mussa inkludrr n gn katgori for n ovrgangsriod r intrssant, ssilt md tank å hvordan slik riodr skal bhandls når variasjonsbrgningr skal fortas snr i ogavn. Hovdrsultatt fra variabilittsundrsøklsn r vlkjnt. For land md lik og modrat inflasjonsratr vist Mussa sin undrsøklsr stor og systmatisk forskjllr i variabilittn til rll ffktiv valutakursr undr fast og flytnd valutakursrgimr. Forfattrn fant også ut at dn økt variabilittn undr flytnd kurs hovdsaklig skyldts økt variabilitt i dn nominll valutakursn. Rsonnmntt basrr sg å kortsiktig nominll risrigiditt, som r dn bærnd antaglsn for Mussa sin konklusjon om at ndringr i nominll variabl kan åvirk ralvariabl. Innføringn av t fastkursrgim btyr at myndightn har som målstting å minimr variasjonn i dn nominll valutakursn,. Når hjmlandts risnivå r å rgn som n fastlagt størrls å kort sikt, og dn utnlandsk inflasjonn ikk kan åvirks, vil vær avgjørnd for ralvalutakursn, q. Slik vil t rgimvalg som innbærr n nominll ndring i mdfør n variasjon i ralvariabln q å kort sikt. Drmd blir hyotsn om nominal xchang rgim nutrality forkastt. Ptr Isard (995 r n av forfattrn som hnvisr til Mussa sin rsultatr. I bokn Exchang Rat Economics bidrar Isard md to ting som r intrssant for å blys ralvalutakursns variasjon undr ulik valutakursrgimr. For dt først gir forfattrn n ovrsiktsmssig bskrivls av dn rll valutakursns variasjon for n gru land gjnnom historin. For dt andr ttrrøvr han diss rsultatn md å forta n mr dtaljrt undrsøkls av nkltlands variabilitt i ralvalutakursn. Dt først rsultatt som blir gjngitt, r variabilittsrsultatn fra dn historisk ovrsiktn. Bakgrunnn for utrgningn r inndlingn av t utvalg industrialisrt lands valutakursrgimr i fir intrnasjonal rgimriodr (ibid: 49: 0

11 Priodn for gullstandard: 88 til 93. Priodn mllom d to vrdnskrign: 99 til Brtton-Woods systmt dls inn i to riodr: 946 til 958 og 959 til En riod md flytnd valutakurs: 974 til 989. Md utgangsunkt i dnn inndlingn utldr Isard dn rll valutakursns variabilitt for Storbritannia, Italia, Tyskland, Frankrik, Jaan og Canada i d nvnt riodn. Uttrykk for variabilittn finns vd å rgn ut absolutt rosntvis ndring fra år til år, og drttr ta gjnnomsnittt av ndringn som inngår i hvr rgimriod. Til slutt rgnr Isard ut t flls gjnnomsnitt fra all nkltlandns variabilitt for hvr riod, og får t uttrykk for variasjonn i rll valutakurs i hvr av d fir rgimriodn. Isard konkludrr md at dn gjnnomsnittlig variansn til dn rll valutakursn r minst undr sist halvdl av Brtton-Woods (959-70, som karaktrisrs som n fastkursriod. Dn klart høyst gjnnomsnittsvariabilittn fant std i riodn ttr oløsningn av Brtton-Woods, dt vil si i flytriodn. Drmd bkrftr ovrsiktn dn ksistrnd ofatningn om at dn rll valutakursn varirr mr i riodr md flytkurs nn i riodr md fastkursrgimr. Hvr riod innholdr sks forskjllig land, og rsultatn r t gjnnomsnitt av diss landns valutakursvariabilitt. Er dt mulig å få tydliggjort hvordan ralvalutakursns variasjon ndrs vd ovrgangn fra tt valutakursrgim til t annt vd å forta n mr dtaljrt undrsøkls av nkltkursr? For å få illustrr hvordan ndringr i valutakursn frmkommr øyblikklig vd rgimskift, bnyttr Isard n grafisk frmstilling av rll og nominll valutakursr. Forfattrn gir n frmstiling av nominll og rll kursr for jaansk yn r amrikansk dollar og tysk mark r und strling. Kursns obsrvasjonsriod r fra 957 til 994. I dn grafisk figurn blir bvglsn til d nvnt rll og nominll valutakursn sammnlignt for riodn undr og ttr Brtton-Woods systmt (ibid: 68. Figurn visr tydlig at ralvalutakursns volatilitt økr markant vd sammnbrudd av Brtton-Woods rgimt rundt 970, i ovrnsstmmls md konklusjonn fra dn historisk ovrsiktn. D stor variasjonn fortsttr gjnnom flytkursrgimt hlt frm til sist obsrvasjon i 994. Drmd støttr også d mr dtaljrt undrsøklsn av ralvalutakursns variabilitt vd rgimskiftt o undr dn tablrt ofatningn om at dn rll valutakursn varirr mindr undr t fastkursrgim nn t flytkursrgim.

12 I likht md Mussa vktlggr Isard nominll rigiditt som forklaring å forskjlln i valutakursvariasjon undr flytkursrgimr og fastkursrgimr. Et altrnativ til dnn forklaringn blir rsntrt i nst avsnitt. Før dtt vil dn klassisk modlln som ga forklaringn å hvordan rigid risr r årsakn til at nominll valutakursbvglsr ovrførs til ralvalutakursn bli rdgjort for.. Hvorfor r variabilittn ulik undr forskjllig rgimr? Som n introduksjon til avsnittt som tar for sg forklaringr å hvorfor dn rll valutakursn varirr mindr undr flytnd valutakursrgimr nn fastkursrgimr, vil jg rsntr ovrshooting modlln til Rudigr Dornbusch. Modlln fra 976 rdgjør for hvordan antaglsn om rigid risr liggr til grunn for at sntralbankrs ngolitikk r i stand til å åvirk valutakursns variabilitt. Modlln var også n av d først som bnyttt rasjonll forvntningr i modllringn. Frmstillingn hr basrr sg å Obstfld og Rogoff (996 sin rsntasjon av modlln i Fundations of Intrnational Macroconomics. Torin var banbrytnd, og Knnth Rogoff hvdr at dn: ( marks th birth of modrn intrnational macroconomics (00: 3. Sammn md forutstningn om rigid risr, r hyotsn om kjøkraftsaritt (KKP avgjørnd for forklaringn av valutakursns ovrraksjon. Drsom man sr å to land, t hjmland og t utland md hvr sin valuta, btyr KKP at kjøkraftn til n nht av t lands valuta skal vær lik i bgg økonomin (Taylor og Taylor 004: 36. Slv om KKP hyotsn r omdiskutrt, r dt i dag n allmnn night om at KKP kan antas å hold å lang sikt slv om dt kan vær stor avvik å kort sikt (ibid: 39. Dornbusch-modlln bstår av fir rlasjonr. En av diss r n forvntningsjustrt d Philliskurv: ( ( ~ ~ t t = ψ yt y t t. Rlasjonn sir at hjmlandts inflasjon avhngr av roduksjonsgat ( y d t y og d rivat aktørns ( t t risforvntning ( ~ ~ t t. Dt r via Philliskurvn kjøkraftsaritt kommr inn i modlln, som følg av måtn d rivat aktørn dannr sin risforvntningr å. D rivat aktørn i økonomin vt at KKP, dfinrt som t t * t =, gjldr å lngr sikt. Dnn informasjonn brukr aktørn når d dannr sin inflasjonsforvntningr. Prisnivåt som sikrr kjøkraftsaritt, ~, r gitt som ~ * =. Philliskurvn kan drmd t t t t og * r logaritmformn til risindksr som uttrykkr hnholdsvis hjmlandts og utlandts inflasjon.

13 formulrs som: d t t = ψ ( yt y t. Fordi forvntningsdannlsn r basrt å at langsiktig KKP r ofylt når risforvntningn stts, vil inflasjonn avhng av roduksjonsgat og ndringsratn til dn nominll valutakursn. t I tillgg bstår modlln av tr andr rlasjonr, som vil bli kort osummrt. Dn først r rlasjonn for udkkt rntaritt: = i i *. Rlasjonn sir at n rduksjon i dn t t utnlandsk rntn, i*, rlativt til dt forvntd innnlandsk rntnivåt, i, vil mdfør n forvntt drsiring. Rlasjonn imlisrr md andr ord n forvntt avkastningslikht å finansill invstringr mllom land (Obstfld og Rogoff 996: 609. Dn andr rlasjonn som inkludrs r n likvktsrlasjon for hjmlandts ngmarkd. Dn trdj rlasjonn r d dn aggrgrt ttrsørslsfunksjonn: y = y *, som sir at dn aggrgrt ttrsørsln ttr hjmlandts varr, d y t t t ( t t, avhngr av dn rll valutakursn. I Dornbusch-modlln antas dt at hjmlandt rodusrr n makrovar som konsumrs hjmm og ksortrs til utlandt. I virklightn rodusrr t land langt mr nn n var, så makrovarn kan ss å som n sammnsatt var hvor all innnlandsk roduksjon r slått sammn. Md aggrgrt ttrsørsl mns båd innnlandsk ttrsørsl og utlandts ttrsørsl ttr varn. Dn aggrgrt ttrsørsln økr drsom dt utnlandsk risnivåt økr rlativt til hjmlandts risnivå, dt vil si * økr rlativt til, llr vd at hjmlandts risnivå rdusrs rlativt til dt utnlandsk. Uanstt årsak vil n raldrsiring av hjmlandts valuta styrk hjmlandts konkurransvn, fordi hjmlandts makrovar vil bli rlativt billigr sammnlignt md utlandts var. Drmd vil dn aggrgrt ttrsørsl ttr hjmlandts var øk som følg av at vrdnsttrsørsln skifts mot dnn varn og bort fra utlandts var. En ralarsiring vil ha motsatt virkning å hjmlandts konkurransvn, og rdusr dn aggrgrt ttrsørsln. Md utgangsunkt i d fir nvnt likningn utldr Dornbusch t rammvrk som forklarr hvordan nominll og rll valutakursr bvgr sg fra n likvkt til n annn. Hovdongt i modlln til Dornbusch r at ristrghtn vil før til at dn nominll valutakursn, som ragrr øyblikklig vd sjokk, vil ndr sg for å komnsr for rigidittn i risn. At dn nominll valutakursn vil ovrragr, btyr at ndringn som ralisrs i for å nå dn ny midlrtidig likvktn vil vær størr nn dt som r nødvndig for å tilfrdsstill antaglsn om langsiktig kjøkraftsaritt. Når risn r 3

14 rigid, vil ndringr i dn nominll valutakursn mdfør tilsvarnd ndringr i dn rll valutakursn å kort sikt. Ovr tid vil risn tilass sg, og da vil valutakursn vnd tilbak til sitt likvktsnivå som stmmr ovrns md kjøkraftsaritt. Som forklaring å risrigidittn argumntrr Dornbusch md at risn i økonomin r avtalt å forhånd. For ksml kan risn vær kontraktfstt og avtalt i riodn før, slik at d ikk kan ndrs før kontraktsriodn r ovr. Dornbusch-modllns viktigst bidrag r n tortisk forklaring for hvordan nominll sjokk førr til bvglsr i dn rll valutakursn, når risn r rigid å kort sikt. Slv om stor mngdr av dn mirisk littraturn også basrr sg å rigid risr når d forklarr dn rlativt lavr variasjonn til rll valutakursr undr fastkursrgimr, r dt ikk fullkommn night om at risrigiditt r årsakn (Isard 995: 67. For å få rsntrt n altrnativ forklaring hnvisr Isard (995 til Stockman (988, som ikk støttr o undr rigidittsforklaringn. Stockman lggr vkt å d ulik rgimns faktisk og forvntd raksjonr vd ralsjokk som forklaring å variasjonsforskjlln. Ralsjokk r sjokk som åvirkr dn rlativ risn å utnlandsk varr rgnt i hjmlandts varr. Undr t fastkursrgim vil t ralsjokk ska rss å d intrnasjonal rsrvn, mns undr t flytkursrgim vil sjokkt ska t rss å dn nominll valutakursn. Prsst å rsrvn vil bkymr myndightn mr nn rsst å dn nominll kursn, og samm ralsjokk vil drmd stt i gang størr grad av mottiltak undr fastkurs nn flytnd valutakursrgimr. Når d to altrnativ forklaringn r rsntrt, kan dt vær å lass md n miribasrt bgrunnls for hvorfor antaglsn om rigid risr gis størr trovrdight nn dn altrnativ forklaringn. Slik mirisk argumntr for hvorfor antaglsn om rigid risr holdr, mns dn altrnativ forklaringn basrt å raløkonomisk sjokk ikk gjør dt, blir frmstilt av Obstfld og Rogoff (996 i Foundations of Intrnational Macroconomics. Forfattrn bnyttr slv antaglsn om rigid risr som basis for båd tortisk rsonnmntr og mirisk undrsøklsr. Drs først mirisk rsultat r t diagram som sammnlignr bvglsr i valutakurs og rlativ risnivå. Valutakursn som viss r tysk mark mot dollar, mns tysk og amrikansk risnivå r rrsntrt vd konsumrisindksr (ibid: 607. Valutakursn varirr my mr nn konsumrisindksn, og diagrammt illustrrr sålds t tyisk rsultat for land md flytnd valutakurs og ån kaitalmarkdr. Forfattrn har 4

15 drmd bkrftt md gn undrsøklsr at dt r mirisk blgg for antaglsn om rigid risr. Rigid risr innbærr at ralvalutakursns kortsiktig variabilitt i stor grad vil følg dn nominll valutakursns bvglsr. Slv om Obstfld og Rogoff bnyttr antaglsn om rigid risr, nvnr d dn altrnativ forklaringn å hvorfor nominll og rll valutakursr bvgr sg sammn (996: 606. Forfattrn gir t mirisk argumnt for at dn altrnativ forklaringn basrt å ralsjokk ikk holdr mål. Drsom antaglsn om rigid risr ikk gjldr, vil kun raløkonomisk sjokk vær i stand til å åvirk ralvalutakursn. Drmd må dn åvist korrlasjonn mllom nominll og rll valutakurs skylds at hovdvktn av sjokk i økonomin r ralsjokk. Dtt blir motbvist av mirisk undrsøklsr. Fra 970 til midtn av 990-tallt har dn nominll og dn rll valutakursn stort stt fulgt hvrandr ttt, samtidig som miri visr at nominll sjokk så vl som rll sjokk har bidratt til valutakurssvingingn i riodn (Isard 995: 70. Dt at nominll sjokk r åvist samtidig som nominll og rll valutakursr bvgr sg sammn, støttr antaglsn om ristrght. Ettr å ha gjnnomgått argumntasjonn for at antaglsn om rigid risr holdr, fortar Obstfld og Rogoff gn variabilittsundrsøklsr for riodn fra 960 til 993 (996: 609. Dn rll kursn som undrsøks r lir r fransk franc, og valutakursrgimn r dlt i fast og flytnd rgimr. Forfattrn fortsttr i samm sor som Isard sin undrsøklsr av nkltlands valutakursr, og analysn sttr fokus å hvordan ralvalutakursns volatilitt økr i samm øyblikk som t rgim skiftr fra fast til flytnd kurs. På samm måt blir n øyblikklig ndgang i volatilitt rsultatt vd n rgimndring fra flyt til fastkurs. Bvglsn i dn rll kursn som undrsøks illustrrr dnn momntan ndringn. I fastkursriodr, for ksml undr Brtton-Woods systmt, r variasjonn i ralvalutakursn lav. Straks dt kommr riodr hvor d to valutan ikk var bundt mot hvrandr, som fra bgynnlsn av 970- tallt til 987, økr variasjonn i ralvalutakursn. Hovdrsultatt til Obstfld og Rogoff (996 r at myndightns valg av valutakursrgim kan ha btydlig ffktr å ralvalutakursn, og forfattrn bkrftr drmd konklusjonn til Mussa (986 og Isard (995. Fllsnvnrn for all analysn som r gjnnomgått r at valutakursrgimn r dlt inn i rn fastkurs- og flytkursrgimr. Ingn av undrsøklsn tar hnsyn til at dt finns andr tyr valutakursrgimr, som ikk hørr inn i dnn todlt 5

16 klassifisringn. Vil konklusjonn vær dn samm om dt inkludrs n trdj rgimkatgori? Undrsøklsn som gjngis i dt kommnd avsnittt gir svar å sørsmålt..3 Hva sir nyr mirisk undrsøklsr? En mirisk volatilittsundrsøkls av nyr dato stammr fra Ghosh, Guld og Wolf (00, som osummrr rsultatn fra sin analysr av ralvalutakursns variasjon i Exchang Rat Rgims: Choics and Consquncs. Ghosh t al. bnyttr data fra 47 land og sr å riodn fra 970 til 999 (ibid: 53. Forfattrns mirisk arbid skillr sg fra d øvrigs å hovdsaklig to måtr. For dr først bnyttr d ulik tidshorisontr når d gjør sin variansutrgningr, og vurdrr om dtt åvirkr konklusjonn. For dt andr sr forfattrn å dn rll valutakursns variabilitt undr tr tyr valutakursrgimr. I tillgg til n katgori for hnholdsvis fast- og flytnd valutakursrgimr, inkludrs dt n intrmdiat katgori. Når dt gjldr tidshorisont blir ralvalutakursns variabilitt målt i alt fra énmåndsriodr til skstimåndrs riodr (ibid: s.54. Utovr dtt innbærr utvidlsn n inndling av landn forfattrn sr å i grur ttr inntkt. Dt orrs md høyinntktsland og lavinntktsland, samtidig som diss hovdkatgorin igjn dls inn i n øvr og ndr dl. På dnn måtn får forfattrn flr sammnligningsmulightr. D kan s å hvordan ralvalutakursn varirr undr fast, flytnd og intrmdiat valutakursrgimr når all tyr land ss ovr tt. Samtidig har d mulightn til å sammnlign forskjllr i valutakursvariabilitt undr ulik rgimr for land md ulikt inntktsnivå. To tyr rsultatr vil bli gjngitt hr. Først osummrs rsultatn som frmkom for all landn samlt. Drttr gjngis rsultatn for landgrun som tilhørr grun høy- og øvr middls inntkt. Årsakn til at dnn inntktsgrun vlgs, r at båd dn tortisk modlln i kaittl 4, og d mirisk undrsøklsn i kaittl 5 omhandlr vlutvikld høyinntktsland. Rsultatn fra høyinntktsgrun utgjør drmd dt mst intrssant sammnligningsgrunnlagt. Når all tyr land bl inkludrt i analysn, fant Ghosh og mdforfattrn t intrssant rsultat. D mirisk rsultatn til d andr forfattrn i dtt kaitlt har konkludrt md at ralvalutakursn varirr mr undr flytnd kurs nn undr fastkurs. Ghosh, Guld og Wolf fikk drimot t rsultat hvor variabilittn undr d ulik rgimn var avhngig av 6

17 horisontns lngd. For n kort horisont vil ralvalutakursns variabilitt bar vær så vidt størr undr flyt nn undr fastkurs (ibid: 57. Når horisontn bl forlngt til tolv måndr llr mr, var rsultatt at ralvalutakursns faktisk varirt mindr undr flytkurs nn undr fastkursrgimr. Dt r også intrssant å mrk sg at uanstt horisont varirt ralvalutakursn minst undr rgimkatgorin intrmdiat. Dtt sist rsultatt samsvarr md rsultatn jg snr vil utld fra dn tortisk modlln i kaittl 4. Når landn dls inn i grur ttr inntkt, blir rsultatn litt mindr ssill for landgrun md inntkt i sjiktt høy- og øvr halvart av inntktskatgorin. Dn rll valutakursn vil da ha klart høyr variasjon undr flytkurs nn fastkurs, for båd kort og lang tidshorisont. Dtt rsultatt gjldr hlt frm til horisontn r strukkt til skstind månd, da variasjonn syns å vær marginalt lavr undr flytnd kurs nn undr fastkurs. Slv om landn dls inn ttr inntkt finnr Ghosh, Guld og Wolf at dn rll valutakurss variasjon r lavst undr intrmdiat rgimt. Forfattrn gir ingn forklaring å hvorfor rgimn i dnn katgorin alltid har lavst variabilitt, uanstt tidshorisont og inntktsfordling. Å formulr n slik forklaring vil vær t av min viktigst bidrag, og rsntrs i sammnhng md dn tortisk modllns rsultatr i kaittl 4..4 Osummring Båd Mussa, Isard samt Obstfld og Rogoff bkrftr ofatningn om at dn rll valutakursn vil varir mindr undr t fastkursrgim nn undr flytnd kurs. Samtidig ksistrr dt n brd mirisk night om at kortsiktig rigid risr r bakgrunnn for at fastkursrgimr mdførr lavr variasjon i dn rll valutakursn. Fordi valg av valutakursrgim åvirkr dn nominll valutakursn, som igjn åvirkr ralvalutakursn å kort sikt, forkasts hyotsn om nominal xchang rgim nutrality. Ralvalutakursn vil øyblikklig svar md økt variabilitt som følg av n ovrgang fra fastkurs til flytkurs, og momntan rduksjon i variabilitt om rgimskiftt går motsatt vi. Emiri og tori gir ikk alltid samm konklusjonr. I dtt kaittlt har Dornbusch-modlln gitt dn tortisk forklaringn å hvordan ndringr i dn nominll valutakursn vil slå ut i ralvalutakursn vd kortsiktig risrigiditt. For å kunn bruk dnn mkanismn til å diskutr hvordan valutakursrgimr som innbærr ulik stabilittsrfransr vil åvirk ralvalutakursns variasjon, trngs n utvidls av rammvrkt. Toritradisjonn i nst kaittl kan diskutr ulik valutakursrgimrs stabilisringsgnskar. Sørsmålt r om 7

18 diss modlln r i stand til å gjnsil dn mirisk konklusjonn om ralvalutakursns variasjon undr ulik valutakursrgimr? Dn nyst mirisk undrsøklsn fra Ghosh t al. utvidr analysn av kursvariabilitt og rgimvalg. Hovdfunnt r at inkludringn av n trdj katgori for valutakursrgimr kan gi t nytt lmnt i diskusjonn om rll valutakurs variabilitt. Frmdls vil t rnt fastkursrgim mdfør lavr variasjon i dn rll ffktiv valutakursn nn t flytkursrgim, mn konklusjonn utfordrs vd at intrmdiat katgorin gir lavr variasjon nn fastkursrgimt. Dtt funnt kan tyd å at dt r nødvndig å gå bort fra dn tradisjonll todlingn av valutakursrgimr når valutakursvariabilitt skal drøfts. Er d tortisk rammvrkn i stand til å ta dtt innovr sg? Sørsmålt blir tatt o i nst kaittl, samtidig som utviklingn i modllring av variasjon i dn rll valutakursn osummrs. 8

19 3 TEORIBAKGRUNN Hovdformålt md dtt kaittlt r å rsntr trovrdightstradisjonn, som r modllringstradisjonn dn tortisk modlln i nst kaittl tilhørr. Flltrkkt vd all modlln som blir rdgjort for i avsnittn undr, r at d omhandlr otimal ngolitikk. Nærmr bstmt sr d å hvordan sntralbankn skal stt sitt virkmiddl for å maksimr økonomins vlfrd. Vd å osummr hvordan modllringn innnfor trovrdightstradisjonn har utviklt sg, blir dn tortisk basisn som liggr til grunn for modlln i kaittl 4 rsntrt. Ssilt vil fokust vær rttt mot hvordan d ulik modlln drøftr variasjon i makroøkonomisk variabl, og hvilk valutakursrgimr som blir vurdrt. Målt md hl kaittlt r å bsvar roblmstillingn: Hvilkn roll blir ralvalutakursn tildlt i modlln, og hva slags valutakursrgimr diskutrs innnfor d ulik rammvrkn? En av tingn som ndrs ttr hvrt som modllringstradisjonn utviklr sg, r hvilk rlasjonr som inkludrs. Rlasjonn utgjør modllrammvrkt, og r avgjørnd for hvilk variabl og rgimr som kan vurdrs. D viktigst rlasjonn, som blir bnyttt i nst kaittl, blir fortlønd rdgjort for når d ulik modlln gjnnomgås. I dt først avsnittt blir d statisk modlln gjnnomgått, og rammvrkt hr r klart annrlds nn dt som blir bnyttt i avsnittt hvor dynamikk inkludrs. Dt r d to modlln som rsntrs avslutningsvis som illustrrr hvordan trovrdightstradisjonn innlmms i modrn, dynamisk modllring. Er dt slik at t mr avansrt rammvrk gir størr sillrom for btraktningr rundt valutakursns variabilitt og valg av rgimr, nn dt statisk trovrdightsmodllr gjør? 3. Statisk modllring innnfor trovrdightstradisjonn I dt kommnd avsnittt vil tr statisk modllr bli gjnnomgått. Som nvnt innldningsvis tilhørr all d tr modlln trovrdightstradisjonn. Kjnntgnt for modlln innnfor dnn tradisjonn r at n otimringstankgang bnytts for å finn dt ngolitisk instrumntt som minimrr økonomins forvntd ta. Tradisjonns modllringsutvikling følgs fra n lukkt økonomi hvor sntralbankns trovrdightsutfordring stts i fokus, til n ån økonomi hvor rammvrkt bnytts til å vurdr ulik valutakursrgimr. Dn trdj modlln kombinrr sillsituasjonn mllom sntralbank og rivat aktørr i hjmlandt md modllringsrsultatt fra dn ån økonomin, som visr hvordan ulik sjokk kan vær avgjørnd for rgimvalg. Til sammn gir modlln n ovrsikt ovr 9

20 trovrdightstradisjonns frmstilling av hvordan rgimvalg åvirkr makroøkonomisk variabl, og hvilkn roll ralvalutakursn har i slik rammvrk. Sillts rammvrk I trovrdightslittraturn modllrs økonomin som t sill mllom myndightn, rrsntrt vd sntralbankn, og d øvrig rivat aktørn i økonomin. Sillsituasjonn r avgjørnd for løsningn til d ndogn variabln i modlln, som tyisk r inflasjon og roduksjon. D rivat aktørns ofattls av sntralbankns trovrdight vil åvirk løsningn for diss makroøkonomisk variabln. I Montary Thory and Policy modllrr Walsh (003 sillsituasjonn i litn lukkt økonomi, md utgangsunkt i t Barro-Gordon rammvrk. Dt antas i modlln at sntralbankn rrsntrr myndightn. Sntralbankn har i dtt rammvrkt bar målsttingr for roduksjon og inflasjon, sidn økonomin r lukkt og drfor ikk inkludrr valutakursrfransr. Modllns målfunksjon uttrykkr sntralbankns rfransr for roduksjon, y, og inflasjon, π, og r utgangsunkt for rammvrkts otimringstankgang (ibid: 364. Målfunksjonn kan formulrs å to ulik måtr. Dn tradisjonll Barro-Gordon variantn r å s å målfunksjonn som sntralbankns nyttfunksjon. Målt r da å maksimr sntralbankns forvntd nytt. Nyttn avhngr ositivt av roduksjon og ngativt av inflasjon, og bar inflasjon inngår som t kvadrrt ldd: ( π U = λ y yn. Dt naturlig roduksjonsnivåt, y n, r n konstant, mns aramtrn λ utrykkr sntralbankns vktlgging av roduksjonsmålt rlativt til inflasjonsmålt. Altrnativt kan målfunksjonn uttrykks som n tasfunksjon, hvor myndightns mål r å minimr forvntt ta. Dtt r formulringn som modlln i dtt kaittlt bnyttr, og som modlln i kaittl 4 brukr. Tat avhngr av roduksjon og inflasjon, som bgg inngår som kvadrrt ldd i funksjonn: ( L = λ y yn k π. Paramtrn k stammr fra sntralbankns roduksjonsmålstting, og forklars i nst avsnitt. Dt r avvik fra sntralbankns målsttingr som rgns som ta for økonomin. Kvadrringn av målsttingn btyr at avvik straffs symmtrisk. Dt vil si at avvik båd ovr og undr målsttingn mdførr ta, og at stor avvik mdførr størr ta nn små avvik. Fordln vd å bnytt tasfunksjonn frmfor nyttfunksjonn, r at førstnvnts formulring uttrykkr at 0

21 sntralbankn bryr sg om variasjonn i roduksjon, og ikk bar om nivåt å roduksjonn. I motstning til nyttfunksjonn får tasfunksjonn frm at sntralbankn også har rfransr for stabilisring av raløkonomisk variabl, ikk bar inflasjon (ibid: 366. Når dt gjldr myndightns inflasjonsmålstting, dt naturlig inflasjonsnivåt, btgns dnn målsttingn som π n. Sidn π n r n konstant, stts dn vanligvis lik null i trovrdightsmodlln. Tilsvarnd sir roduksjonsmålsttingn at faktisk roduksjon skal vær lik naturlig roduksjon. Som følg av at sntralbankns målstting for roduksjon også åvirks av olitisk rss, k, må formulringn ta høyd for dtt. Rsultatt r drmd at målsttingn blir formulrt som y n k. Naturlig roduksjon r dt roduksjonsnivåt som følgr drsom aktørn i økonomin har full informasjon, dt vil si når forvntt inflasjon r lik faktisk inflasjon. Paramtrn k r årsakn til trovrdightsroblmt sntralbankn har i modlln til Walsh. Størrlsn å k avhngr av gradn av olitisk rss i økonomin. Paramtrn antas vidr å vær ositiv som følg av at kortsiktig olitikr forsøkr å øk roduksjon utovr naturlig roduksjon. Forklaring å modllns roblm md dynamisk inkonsistns En av forutstningn i modlln r at lønnsforhandlingn til d rivat aktørn i økonomin finnr std i bgynnlsn av hvr riod. For arbidstakrn r dt risforvntningn som r grunnlagt for d nominll lønnskravn som stills i forhandlingn. D ønskr komnsasjon for forvntt risstigning som kan åvirk drs rallønn P W. Fra rallønnsutrykkt kan man s hvordan n risstigning vil rdusr rallønna, og hvor stor dn tilsvarnd økning i dt nominll lønnsnivåt må vær for å hold uttrykkt konstant. Båd bdriftr og arbidr r otatt av ralisrt rallønn. Trovrdightsroblmt til sntralbankn kommr inn vd at d har t insntiv til å stt instrumntt, som hos Walsh r ngmngdvkst, slik at t inflasjonsnivå utovr dt forvntd blir ralisrt. En risstigning som kommr ovrrasknd å ublikum, vil ikk vær inkludrt i drs forvntningr. Rallønnn vil bli rdusrt som følg av n inflasjon utovr dt som r komnsrt for i lønnsforhandlingn, og drmd vil dt vær lønnsomt å øk roduksjon og sysslstting for bdriftn. Slik gir n ovrrasknd risstigning n kortsiktig En altrnativ forklaring å myndightns ønsk om å rss roduksjonn ovr dt naturlig roduksjonsnivåt, r at dtt i utgangsunktt r inffktivt lavt. Ulik imrfksjonr i økonomin r ksmlr å faktorr som kan før til at likvktsroduksjonn r for lav. Eksmlr å slik imrfksjonr kan vær skattr, fagforningr md høy markdsmakt llr monoolistisk konkurrans i sktorr.

22 roduksjonsøkning utovr naturlig roduksjon. Problmt md at myndightn ikk kan bind sg til n lavinflasjonsolitikk å grunn av sitt insntiv til å utøv n olitikk som mdførr kortsiktig inflatring av økonomin, kalls dynamisk inkonsistns. Dn kortsiktig Philliskurvn Inkonsistnsmkanismn virkr via modllns Philliskurv: y = y n a( π π ε. Dn kortsiktig Philliskurvn gir t uttrykk for forholdt mllom roduksjon og inflasjon. Produksjonn vil avhng av dt naturlig roduksjonsnivåt yn, som btyr at roduksjonn svingr rundt t naturlig li. I tillgg åvirks roduksjonn av ovrrasknd inflasjon, dt vil si avstandn mllom faktisk og forvntt inflasjon, π - π. Rlasjonn innholdr t filldd, ε. Dtt rstlddt innholdr sjokk i varmarkdt, og kalls drfor t raløkonomisk sjokk llr t roduktivittssjokk. Et ositivt raløkonomisk sjokk vil før til økt roduksjon, og tilsvar n økonomisk ogangstid. Et ngativt sjokk vil tilsvarnd rdusr roduksjonsnivåt, og innbær ndgangstid i økonomin. Dt raløkonomisk sjokkt har forvntning lik null, konstant varians og r uavhngig av d øvrig variabln. Dt r dtt sjokkt som førr til asymmtrisk informasjon mllom artn undr lønnsforhandlingn. Størrlsn å ε r ukjnt for ublikum undr lønnsforhandlingn i bgynnlsn av riodn, mn kan obsrvrs av sntralbankn før d sttr sitt virkmiddl. Dt bør undrstrks at avviningn mllom inflasjon og sysslstting bar antas å gjld å kort sikt. På lngr sikt skjr tilasningn i modlln langs dn langsiktig Philliskurvn. Sistnvnt kurv r kjnntgnt vd at risstigingn r lik forvntt risstigning, og roduksjon r lik naturlig roduksjon. Kun kortsiktig inflasjonsovrrasklsr gir roduksjon som avvikr fra dt naturlig nivåt. I dag r dt konsnsus om at inflasjon å lang sikt følgr ndringn i ngmngdn. Dn sist rlasjonn som inkludrs hos Walsh visr dnn sammnhngn mllom inflasjon og ngmngdvkst: π = m v, hvor v r n montær forstyrrls. I tråd md annn littratur fra samm tidsriod, og mindr vanlig i dagns modllr, vil myndightn stt ngmngdn istdn for å kontrollr rntn. Et annt trkk vd modlln til Walsh r at dn sr å n lukkt økonomi. Ettr osummringn av rsultatt i dn lukkd økonomin, blir n av tradisjonns modllr for n litn, ån økonomi rsntrt.

23 Rsultatt i Walsh sin modll Hovdongt i Walsh sin modll r hvordan dynamisk inkonsistns i ngolitikkn førr til inflasjonsskjvht, og avvik fra dn otimal løsningn. Mns roduksjonsnivåt blir lik dn naturlig roduksjonn, ndr økonomin o md t inflasjonsnivå som r høyr nn målstningn. Positiv inflasjonsskjvht utn tilsvarnd roduksjonsgvinst mdførr t økt ta for sntralbankn, som hadd kommt bdr ut md å ofyll sin annonsrt målsttingr. Dt r to årsakr til dtt rsultatt. Dn først årsakn r informasjonsskjvhtn i økonomin. Ulik informasjonstilgang skar sntralbankns insntiv til å avvik fra dn annonsrt målsttingn, og forsøkt å å lur d rivat aktørn. At d rivat aktørn ikk kjnnr ε når dt forhandls om nominll lønn i bgynnlsn av riodn r avgjørnd for rsultatt, så lng sntralbankn kjnnr ε når instrumntt stts i ttrkant av lønnsforhandlingn. I tillgg kjnnr sntralbankn ublikums forvntningr når d sttr instrumntt m. Dn andr årsakn til dt uotimal rsultatt tar utgangsunkt i ublikums vn til å bruk informasjonn d har til å analysr og forstå sntralbankns tnkmåt. Dn rasjonll tnkmåtn bidrar til at d rivat aktørn gjnnomskur inflatringsinsntivt som følgr av dt olitisk rsst i økonomin. Myndightns forsøk å å ska inflasjon utovr d rivat aktørns forvntning, mislykks drmd som følg av ublikums rasjonll forvntningr. Drmd ndr myndightn o md roduksjon lik naturlig roduksjon, mn md t ta som følg av inflasjonsskjvhtn. Modllring av n litn, ån økonomi Hovdlmntn i Walsh sin modll bnytts når Canzonri, Noland og Yats (997 utvidr modlln, slik at d får t rammvrk for n ån økonomi. Dn størst forskjlln fra modllringn av n lukkt økonomi, r at dt inkludrs to land i modlln: tt hjmland og t utland. Utvidlsn forandrr ikk målsttingn i tasfunksjonn. Forfattrn bnyttr samm målfunksjon som Walsh (003, hvor sntralbankns rlativ vktlgging av t roduksjonsmål og t inflasjonsmål inngår. Paramtrn k som rrsntrr dt olitisk rsst i økonomin stts lik null, sidn modlln skal vurdr ulik valutakursrgimr og ikk inflasjonsskjvht. 3

24 Modlln innholdr n tilvarnd Philliskurv som hos Walsh. Dt ny r at dt raløkonomisk sjokkt dls i to: tt globalt sjokk z, og tt nasjonalssifikt sjokk x. Todlingn av dt raløkonomisk sjokkt ε vil ikk vktlggs i dn vidr frmstillingn av modlln, sidn x og z r utn btydning i modllrammvrkt i kaittl 4. Bar rlasjonn som trngs for å diskutr hvordan valg av ulik valutakursrgimr åvirkr inflasjon og sysslstting inkludrs. Drfor r dn orinnlig modllns IS-likning, som sir at ralrntn avhngr invrst av roduksjonsnivåt, også kskludrt. D to valutakursrgimn som vurdrs r t flytkursrgim og t fastkursrgim. Dt antas at dn utnlandsk sntralbankn r mr konsrvativ nn hjmlandts sntralbank. Rammvrkt til Canzonri t al. inkludrr hyotsn om at kjøkraftsaritt holdr å lang sikt. Undr fastkursrgimt kommr kjøkraftshyotsn inn vd at hjmlandt adotrr utlandts inflasjon. Undr flytkursrgimt vil valutakursns drsiringsrat ndr sg slik at dn nøyaktig tilsvarr d to landns inflasjonsdiffrans. Dt r også nytt at sntralbankns ngolitisk instrumnt i dnn modlln r inflasjon (Canzonri t al. 997: 49. Rsultatn fra d to rgimaltrnativn r intrssant som sammnligningsgrunnlag for roduksjons- og inflasjonsløsningn i nst kaittl. Drfor blir først modllns inflasjonsrsultatr gjngitt, og drttr roduksjonsrsultatn. Valg av t flytnd valutakursrgim vil gi hjmlandts myndightr mulightn til å før n slvstndig ngolitikk. For inflasjonsrsultatt btyr dtt at inflasjonsratn kan tilasss slik at dt tas hnsyn til hjmlandts raløkonomisk sjokk. Et ositivt raløkonomisk sjokk vil slå inn i hjmlandts inflasjonsnivå md halv sin orinnlig styrk: π = ε. Om hjmlandt drimot vlgr t fastkursrgim, vil hjmlandt imortr dt utnlandsk inflasjonsnivåt som r rlativt lavr. Løsningn for hjmlandts inflasjonsrat visr at konskvnsn av å imortr utlandts inflasjon, r at dt utnlandsk raløkonomisk sjokkt * slår inn i hjmlandts inflasjon md samm styrk som ε undr flytkurs: π = π* = ε. Rgimvalgt avgjør drmd hvilkn ty sjokk som slår inn i hjmlandts inflasjon. På tilsvarnd måt åvirks roduksjonsrsultatn av hjmlandts rgimvalg. Vd å stt inflasjonsuttrykkn inn i Philliskurvn frmkommr roduksjonsløsningn. Drsom 4

25 hjmlandt vlgr t flytnd valutakursrgim, blir løsningn for hjmlandts roduksjon lik y = y n ε. Drsom hjmlandt vlgr t fastkursrgim vil drimot roduksjonsrsultatt s slik ut y = y n * ε ε. I tillgg til at hl hjmlandts raløkonomisk sjokk åvirkr roduksjonsnivåt, vil også dt utnlandsk sjokkt slå inn. Dt utnlandsk raløkonomisk sjokkt åvirkr hjmlandts roduksjon ngativt, og slår inn md halv kraft. Konklusjonn til Canzonri t al. r at sjokkns ty og størrls r avgjørnd for hvilkt valutakursrgim som assr bst, når vurdringskritrin r stabilitt i roduksjon og inflasjon. Til tross for at økonomin åns, tilskrivs ikk valutakursns variasjon non vkt når myndightn skal vlg valutakursrgim. Hvordan vill dt ha åvirkt konklusjonn om myndightn hadd vktlagt stabilitt i valutakursn i tillgg til d ksistrnd målstningn? D mirisk rsultatn i kaittl vist at ralvalutakursn vil varir mindr undr t fastkursrgim nn undr t flytnd valutakursrgim. Hvis dtt stmmr, tydr konklusjonn å at fastkursrgimt vil ha n kstra styrk, som ikk frmkommr så lng kun variasjon i roduksjon og inflasjon vktlggs. Dnn roblmstillingn vil jg kommr tilbak til snr i ogavn. En kombinasjon av rammvrkt til Canzonri t al.(997 og Walsh (003, rsntrs i Exchang Rat Rgims: Choiss and Consqunss (Ghosh t al. 00: 30. Ghosh, Guld og Wolf bnyttr t rammvrk som inkludrr sntralbankns trovrdightsroblm, samtidig som ulik valutakursrgimr vurdrs. Dnn modlln r drmd dn mst sammnlignbar md dn tortisk modlln som rsntrs i nst kaittl. Hovdongt md modllringn i kaittl 4 r å formulr n tortisk ramm som sir no om dn rll valutakursns variasjon undr ulik rgimr. Vil modlln til Ghosh t al. gi rsultatr som kan bidra til å svar å sørsmål knyttt til variasjon i rll valutakurs og rgimvalg? Innldningsvis kan dt virk som om forfattrn har ambisjonr om å diskutr valutakursvariabilitt i sitt torikaittl, når d uttalr: At its crux, th choic btwn ggd and floating xchang rats coms down to th trad-off btwn rducing xchang rat volatility and forgoing an indndnt montary olicy (ibid:. Til tross for innldningn tar forfattrn o trådn fra Canzonri t al, og igjn r dt variasjon i roduksjon og inflasjon som r vurdringsgrunnlagt for rgimvalg. Drmd bringr hllr 5

26 ikk dnn modlln oss nærmr n diskusjon om hvordan valg av valutakursrgim åvirkr ralvalutakursn stabilitt. Stt i lys av d mirisk undrsøklsn til Ghosh, Guld og Wolf, r dt manglnd valutakursfokust i dn tortisk modlln no ovrrasknd. Forfattrn lggr stor vkt å å analysr dn mirisk variasjonn i båd nominll og rll valutakurs når d arbidr md kartlggingn av variasjon i makroøkonomisk variabl undr ulik valutakursrgimr. Dt nst bidragt dn tortisk modlln kommr md når dt gjldr valutakursvariasjon, r n bkrftls av konklusjonn fra kaittl om at t fastkursrgim innbærr lavr variasjon i valutakursn nn t flytkursrgim. Rammvrkt r ikk ngang i stand til å dkk forfattrns gn mirisk funn. Forfattrn utvidr for ksml ikk modlln slik at n katgori for intrmdiat rgimr inkludrs. Md n slik utvidls vill dt vært mulig å undrsøk om intrmdiat katgorin gir lavr variabilitt i ralvalutakusn nn fastkurskatgorin. Ut fra modllns utforming r dt nærliggnd å tro at modlln ikk skal ofatts som t rammvrk utviklt for å undrbygg d mirisk btraktningn rundt rgimvalg og valutakursvariasjon. Dt syns drimot å vær mr assnd å btrakt modlln til Ghosh t al. som n gjnnomgang av ksistrnd modllring innnfor trovrdightstradisjonn, som ikk har no slvstndig bidrag utovr å kombinr modlln. Når dt gjldr rlasjonn som inngår i modlln, r diss i stor grad i ovrnsstmmls md Canzonri t al. og Walsh sin. Dn forvntd tasfunksjonn som sntralbankn minimrr innholdr d samm roduksjons- og inflasjonsmålsttingn. Sntralbankns inflatringsinsntiv r dt samm, som følg av informasjonsskjvhtn mllom sntralbank og ublikum når dt gjldr sjokk i varmarkdt. Dn sist rlasjonn Ghosh, Guld og Wolf har til flls md Walsh r ngmarkdslikningn, som Ghosh t al. utvidr til å inkludr ublikums inflasjonsforvntningr: π = m vπ v. Inflasjonn avhngr ositivt av vkst i ngmngdn, m, d rivat aktørns inflasjonsforvntning, π, og t montært sjokk, v. Som hos Walsh r sntralbankns instrumnt ngmngdn. Til slutt inkludrr forfattrn n rlasjon for kjøkraftsaritt dirkt i modlln: π = π *. Dt r dnn dirkt inkludringn av KKP som innbærr at forfattrn ikk kan diskutr hvordan ralvalutakursn varirr undr ulik rgimr i dnn modlln. Pr dfinisjon vil ralvalutakursns varians vær lik undr d ulik rgimn når KKP forutstts. 6

Mundell-Fleming modellen ved perfekt kapitalmobilitet 1

Mundell-Fleming modellen ved perfekt kapitalmobilitet 1 Mundll-Flming modlln vd prfkt kapitalmobilitt 1 Stinar Holdn, 4. august 03 Kommntarr r vlkomn stinar.holdn@con.uio.no Mundll-Flming modlln vd prfkt kapitalmobilitt... 1 Kapitalmobilitt og rntparitt...

Detaljer

Tillatt utvendig overtrykk/innvendig undertrykk

Tillatt utvendig overtrykk/innvendig undertrykk Tillatt utvndig ovrtrykk/innvndig undrtrykk For t uffrør vil ttningsringns vn til å tål undrtrykk oft vær dinsjonrnd. I t rør so blasts d t jvnt utvndig trykk llr innvndig undrtrykk vil dt oppstå spnningr,

Detaljer

Optimal pengepolitikk hva er det?

Optimal pengepolitikk hva er det? Faglig-pdagogisk dag 2009, 5 januar 2009 Optimal pngpolitikk hva r dt? Av Pr Halvor Val* * Førstamanunsis vd Institutt for økonomi og rssursforvaltning (IØR), UMB, 1. Norsk pngpolitikk - t lit tilbakblikk

Detaljer

ENKELT, TRYGT OG LØNNSOMT!

ENKELT, TRYGT OG LØNNSOMT! Utli av fritidsindom: ENKELT, TRYGT OG LØNNSOMT! NYTT GRAM O R P S L E D FOR E R E: FOR UTLEI ort r på ssongk s ri p d o g Svært gsstdr n ri rv s å p t Rabat ulightr m s g in n j t n God in g rkdsavdlin

Detaljer

Dans Dans Dans. Danseprosjektet i. Midsund kommune. Våren 2007. Dans i skolene Dans i klubbene Dans i fritida Dans i hverdagen

Dans Dans Dans. Danseprosjektet i. Midsund kommune. Våren 2007. Dans i skolene Dans i klubbene Dans i fritida Dans i hverdagen Dans Dans Dans Dansprosjktt i Midsund kommun Vårn 2007 Dans i skoln Dans i klubbn Dans i fritida Dans i hvrdagn Dans for barn Dans for ungdom Dans for voksn Dans dg glad Dans dg i form Jan Risbakkn Jan

Detaljer

Faktor. Eksamen våren 2005 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen våren 2005 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Fakor -n ksamnsavis ugi av Paro ksamn vårn 2005 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analys Bsvarls nr 1: OBS!! D r n ksamnsbvarls, og ikk n fasi. Bsvarlsn r un ndringr d sudnn har lvr inn. Bsvarlsn har

Detaljer

Dans i Midsund. Danseprosjektet i. Midsund kommune. Våren 2007. Dans i skolene Dans i klubbene Dans i fritida Dans i hverdagen

Dans i Midsund. Danseprosjektet i. Midsund kommune. Våren 2007. Dans i skolene Dans i klubbene Dans i fritida Dans i hverdagen Dans i Midsund Dansprosjktt i Midsund kommun Vårn 2007 Dans i skoln Dans i klubbn Dans i fritida Dans i hvrdagn Dans for barn Dans for ungdom Dans dg glad Dans dg i form Jan Risbakkn Jan Risbakkn Parkvin

Detaljer

Konkurransen starter i august og avsluttes i månedsskiftet mai/juni hvert år.

Konkurransen starter i august og avsluttes i månedsskiftet mai/juni hvert år. Lærrvildning: Aksjon boligbrann Konkurrans for all skolklassr på llotrinnt: Saarbidsgruppa for brannvrn i skoln invitrr d dtt all skolklassr på llotrinnt til å bli d på konkurransn "Aksjon boligbrann".

Detaljer

Retningslinjer for klart og tydelig språk i Statens vegvesen

Retningslinjer for klart og tydelig språk i Statens vegvesen Rtningslinjr for klart og tydlig språk i Statns vgvsn vgvsn.no EN KLAR TEKST Slik skrivr vi klar og tydlig tkstr: 1. Vi sørgr for at lsrn får dn informasjonn d trngr ikk mr, ikk mindr. 2. Vi startr tkstn

Detaljer

Oppgave 1 (25 %) 100 e = 98.02. = 0.9802 R = ln 0.9802. R = 0.020, dvs. spotrenten for 1 år er 2,0 % 100 e = 95.89. e e

Oppgave 1 (25 %) 100 e = 98.02. = 0.9802 R = ln 0.9802. R = 0.020, dvs. spotrenten for 1 år er 2,0 % 100 e = 95.89. e e Oppgav 1 (5 %) Vi har følgnd: Obligasjon Pålydnd Tid til forfall Kupong Kurs A 1 1 % 98, B 1 % 95,89 C 1 3 5 % 17,99 D 1 4 6 % 113,93 a) Vi finnr nullkupongrntn slik: R 1 = 98. R 1 = 95.89 =.98 R = ln.98

Detaljer

Generelt format på fil ved innsending av eksamensresultater og emner til Eksamensdatabasen

Generelt format på fil ved innsending av eksamensresultater og emner til Eksamensdatabasen Gnrlt format på fil vd innsnding av ksamnsrsultatr og mnr til Eksamnsdatabasn Til: Lærstdr som skal rapportr ksamnsrsultatr på fil 1 Bakgrunn Gjnnom Stortingsvdtak r samtlig norsk lærstdr pålagt å rapportr

Detaljer

FORELESNINGSNOTATER I INFORMASJONSØKONOMI Geir B. Asheim, våren 2001 (oppdatert 2001.03.27). 3. UGUNSTIG UTVALG

FORELESNINGSNOTATER I INFORMASJONSØKONOMI Geir B. Asheim, våren 2001 (oppdatert 2001.03.27). 3. UGUNSTIG UTVALG OREENINGNOAER I INORMAJONØKONOMI Gir B. Ashim, vårn 2001 (oppdatrt 2001.03.27. 3. UGUNIG UVAG Agntn har privat informasjon om rlvant forhold før kontrakt inngås. Undr symmtrisk informasjon vill kontraktn

Detaljer

«Elgnytt» - informasjonsblad til personer som er interessert i elg og hjort i Oslo, Akershus og Østfold.

«Elgnytt» - informasjonsblad til personer som er interessert i elg og hjort i Oslo, Akershus og Østfold. «Elgnytt» - informasjonsblad til prsonr som r intrssrt i lg og hjort i Oslo, Akrshus og Østfold. Utmarksavdlingn vil lansr t nklt tidsskrift for lgvald, lglag, utmarkslag, grunnir og prsonr som r intrssrt

Detaljer

Olje- og energidepartementet Vurdering av forslag til utvidelse av foretakskapital og låne- og garantirammer for Statkraft SF

Olje- og energidepartementet Vurdering av forslag til utvidelse av foretakskapital og låne- og garantirammer for Statkraft SF Olj- og nrgidpartmntt Vurdring av forslag til utvidls av fortakskapital og lån- og garantirammr for Statkraft SF Vurdringn r bygd på slskapts søknad om utvidls av gnkapital og lån- og garantirammr og offntlig

Detaljer

Klart vi skal debattere om skum!!

Klart vi skal debattere om skum!! Klart vi skal dbattr om skum Mn basrt på fakta og ikk fantasi. Danil Apland, daglig ldr/vd Nordic Fir & Rscu Srvic, AS Bo Andrsson og Ptr Brgh har fått boltr sg fritt i Swdish Firfightr Magasin ovr hl

Detaljer

med en mengde korrelasjoner mellom delmengdene. Det er her viktig a fa med

med en mengde korrelasjoner mellom delmengdene. Det er her viktig a fa med Lsningsantydning til kontinuasjonsksamn i 45060 Systmring Tirsdag 23. august 994 Kl. 0900 { 300 3. august 994 Oppgav, 5% S sidn 346 og 349: Dlsystmstruktur En oppdling av systmt i n mngd dlsystmr, sammn

Detaljer

Oppgave 1 (25 %) 100 e = 97.53. = 0.9753 R = ln 0.9753. R = 0.025, dvs. spotrenten for 1 år er 2,5 % e e. 100 e = 94.74

Oppgave 1 (25 %) 100 e = 97.53. = 0.9753 R = ln 0.9753. R = 0.025, dvs. spotrenten for 1 år er 2,5 % e e. 100 e = 94.74 Oppgav 1 (5 %) Vi har følgnd: Obligasjon Pålydnd Tid til forfall Kupong Kurs A 1 1 % 97,53 B 1 % 94,74 C 1 3 3 % 1,19 D 1 4 4 % 13,3 a) Vi finnr nullkupongrntn slik: R 1 = 97.53 R 1 = 94.74 =.9753 R =

Detaljer

Vi feirer med 20-års jubileumspakker på flere av våre mest populære modeller

Vi feirer med 20-års jubileumspakker på flere av våre mest populære modeller r d i v r Vi klatr Vi firr md 20-års jubilumspakkr på flr av vår mst populær modllr Hyundai i40 stolt vinnr av EuroCarBody 2011 Fra 113g/km 0,43 l/mil Utdrag av utstyrsnivå i40 Prmium: Hyundai i40 I dn

Detaljer

PEDAL. Trykksaker. Nr. 4/2011. Organ for NORSK T-FORD KLUBB NORSK T-FORD KLUBB BOKS 91 LILLEAKER, N-0216 OSLO

PEDAL. Trykksaker. Nr. 4/2011. Organ for NORSK T-FORD KLUBB NORSK T-FORD KLUBB BOKS 91 LILLEAKER, N-0216 OSLO PEDAL Nr. 4/2011 Organ for NORSK T-FORD KLUBB Trykksakr A NORSK T-FORD KLUBB BOKS 91 LILLEAKER, N-0216 OSLO FORMANNENS ORD: Årts løpsssong r på hll. Vi har omtalt non vtranbilarrangmntr i Pdal Ford n,

Detaljer

ISE matavfallskverner

ISE matavfallskverner ISE matavfallskvrnr ... dn nklst vin til t praktisk og hyginisk kjøkkn l t h y h i l n k l h t h y g i n m i l j ø h y g i n m n k l h t i l j ø n k l h y g i n h t h y g m i l j i n ø k m n k i n l j

Detaljer

Postboks 133 Sentrum 7901 RØRVIK KOM 1750 V I K N A. vikna@vikna.kommune.no. www.vikna.kommune.no

Postboks 133 Sentrum 7901 RØRVIK KOM 1750 V I K N A. vikna@vikna.kommune.no. www.vikna.kommune.no S k j mr ua t f ya lv t Fornavn Ettrnavn Fødslsdato Informasjon om søkr N N E - U T H J N G D - En søknad må altid ha én søkr som har ansvart, slv om flr samarbidr om prosjktt. - Tilskudd som Hlsditoratt

Detaljer

Notater. Anne Sofie Abrahamsen. Analyse av revisjon Feilkoder og endringer i utenrikshandelsstatistikken. 2005/10 Notater 2005

Notater. Anne Sofie Abrahamsen. Analyse av revisjon Feilkoder og endringer i utenrikshandelsstatistikken. 2005/10 Notater 2005 2005/10 Notatr 2005 Ann Sofi Abrahamsn Notatr Analys av rvisjon Filkodr og ndringr i utnrikshandlsstatistikkn Sksjon for utnrikshandl Innhold 1. Innldning... 2 2. Filkodr... 2 3. Analys av filkodr - original

Detaljer

Produktspesifikasjon J100 Kartdata, versjon desember 2013. Produktspesifikasjon: J100 Kartdata

Produktspesifikasjon J100 Kartdata, versjon desember 2013. Produktspesifikasjon: J100 Kartdata Produktspsifikasjon: J100 Kartdata Norsk Polarinstitutt Vrsjon dsmbr 2013 Norsk Polarinstitutt Sid 1 1 Innldning, historikk og ndringslogg... 3 1.1 Historikk og status... 3 2 Ovrsikt ovr produktspsifikasjonn...

Detaljer

3.1 RIGG OG DRIFT AV BYGGEPLASS

3.1 RIGG OG DRIFT AV BYGGEPLASS Prosjkt: Wbr-produktr Sid: 3-1 Kapittl: 09 Murrarbid Bygningsdl: 29 Rhab av fasadr Typ: 3 Rigg og Drift Murrarbid Rhab av fasadr 3 Rigg og Drift 3.1 RIGG OG DRIFT AV BYGGEPLASS Gnrlt I ttrfølgnd rigg-postr

Detaljer

KRAVFIL TIL KREDINOR [Spesialrapport]

KRAVFIL TIL KREDINOR [Spesialrapport] KRAVFIL TIL KREDINOR [Spsialrapport] - Sid 1 / 5 IS Doc. Sit Bildr Rapportr Ordlist R104 KRAVFIL TIL KREDINOR [Spsialrapport] Bskrivls sist rvidrt: År: 2009. Månd: 10. Dag: 05. KRAVFIL TIL KREDINOR [Spsialrapport]

Detaljer

Generell info vedr. avfallshåndtering ved skipsanløp til Alta Havn

Generell info vedr. avfallshåndtering ved skipsanløp til Alta Havn Gnrll info vdr. avfallshåndtring vd skipsanløp til Alta Havn Vdlgg 0 Forskrift om lvring og mottak av avfall og lastrstr fra skip trådt i kraft 12.10.03. Formålt r å vrn dt ytr miljø vd å sikr tablring

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdling for hls og omsorg Inrn korrspondans Saksnr.: 22858-9 Saksbhandlr: GHAL Emnkod: ESARK-44 Til: Fra: Hls og omsorg flls v/ Finn Srand Sksjon for hls og omsorg Dao: 15. mai 2013

Detaljer

Den som har øre, han høre..

Den som har øre, han høre.. Dn som har ør, han hør.. Brvn til d syv kirkn i Johanns Åpnbaring Prosss Manual Introduksjon og vildning Utviklt av Andrs Michal Hansn Ovrsatt fra nglsk og tilrttlagt av Vgard Tnnbø 1. Innldning Dtt r

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR HOME-START FAMILIEKONTAKTEN TRONDHEIM 2010

ÅRSRAPPORT FOR HOME-START FAMILIEKONTAKTEN TRONDHEIM 2010 ÅRSRAPPORT FOR HOME-START FAMILIEKONTAKTEN TRONDHEIM 2010 Dn først Hom- Start avdlingn i Norg bl startt opp i Trondhim i 1995, og vi har firt 15 års jubilum dtt årt. Avdlingn bl startt som t bydlstiltak,

Detaljer

KRAVFIL TIL KREDITORFORENINGEN [Spesialrapport]

KRAVFIL TIL KREDITORFORENINGEN [Spesialrapport] KRAVFIL TIL KREDITORFORENINGEN [Spsialrapport] - Sid 1 / 5 IS Doc. Sit Bildr Rapportr Ordlist R124 KRAVFIL TIL KREDITORFORENINGEN [Spsialrapport] Bskrivls sist rvidrt: År: 2008. Månd: 10. Dag: 01. KRAVFIL

Detaljer

ARSPLAN. Stavsberg barnehage

ARSPLAN. Stavsberg barnehage ARSPLAN Stavsbrg barnhag 2015 2016 ! a urr H Vi blir 20 år i dtt barnhagårt! Stavsbrg barnhag Vi r n hldagsbarnhag, som bl byggt høstn/vintrn 1995! Barnhagn åpnt 28.12.95. Fra august 2015 r dt 51 barn(andlr)

Detaljer

Hans Holmengen Merverdiavgift i reiselivsbedrifter (Arbeidsnotat 2000:100)

Hans Holmengen Merverdiavgift i reiselivsbedrifter (Arbeidsnotat 2000:100) Han Holmngn Mrvrdiavgift i rilivbdriftr (Arbidnotat 2000:100) Forord Dagn mrvrdiavgiftytm har kitrt idn 1. januar 1970. I hl dnn tidn har ovrnatting og tranport vært holdt utnfor lovn rammr. Hvorvidt di

Detaljer

Høring - regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram og tiltakstabell

Høring - regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram og tiltakstabell HOVEDKONTORET S list ovr mottakr Drs rf.: Vår rf.: 2014/2096-4 Arkiv nr.: 413.1 Saksbhandlr: Elisabth Voldsund Andrassn Dato: 19.12.2014 Høring - rgional vannforvaltningsplan md tilhørnd tiltaksprogram

Detaljer

Tjen penger til klubbkassen.

Tjen penger til klubbkassen. DEL UT TIL LAGLEDEREN Tjn pngr til klubbkassn Slg kakr, llr, kjkssjokolad og knkkbrød! Total fortjnst: 35000 kr Vårn 2015 God og lttsolgt! Vi tjnt 32000,- Ls mr! En nkl måt å tjn 1000-vis av kronr Hvrt

Detaljer

LANDSOMFATTENDE UNDERSØKELSE 22. JANUAR - 6. FEBRUAR 2015. ============================= ------------------------------------------------- Respons

LANDSOMFATTENDE UNDERSØKELSE 22. JANUAR - 6. FEBRUAR 2015. ============================= ------------------------------------------------- Respons LANDSOMFATTENDE UNDERSØKELSE 22. JANUAR - 6. Frkvnstabll for spørsmål 1 Hvilkt mdium r dt som dk din intrssr bst? D trykt mdin Etrmdin Nttmdin Andr mdir 18% 29% 49% 1% 3% Hvilkt mdium r dt som dk din intrssr

Detaljer

Søknad om Grønt Flagg på Østbyen skole

Søknad om Grønt Flagg på Østbyen skole Søknad om på Østbyn skol Østbyn skol startt opp md i 2007, og har sidn da vært n Grønt Flagg-skol som r opptatt av miljø Skoln hatt n dl utfordringr dt sist årt, som har gjort dt vansklig å følg opp intnsjonn

Detaljer

Korrosjon. Innledning. Korrosjonens kjemi. HIN Allmenn Maskin RA 09.01.03 Side 1 av 10

Korrosjon. Innledning. Korrosjonens kjemi. HIN Allmenn Maskin RA 09.01.03 Side 1 av 10 Sid 1 av 10 Korrosjon Innldning Rnt språklig btyr korrosjon å gnag bort. Gnrlt bruks ordt om uønskd raksjonr mllom matrialr og drs bruksmiljø. I dn vitnskaplig dfinisjonn bruks ordt korrosjon om all matrialr,

Detaljer

Tjen penger til klubbkassen.

Tjen penger til klubbkassen. DEL UT TIL LAGLEDEREN Tjn pngr til klubbkassn Slg kakr, llr, kjkssjokolad og knkkbrød! Antall salgspriodr: 3 Total fortjnst: 32000 kr Høstn 2014 God og lttsolgt! Vi tjnt 25000,- Ls mr! En nkl måt å tjn

Detaljer

UTPLUKK/UTSKRIFT AV SELVAVLESNINGSKORT

UTPLUKK/UTSKRIFT AV SELVAVLESNINGSKORT UTPLUKK/UTSKRIFT AV SELVAVLESNINGSKORT - Sid 1 / 12 MR01 UTPLUKK/UTSKRIFT AV SELVAVLESNINGSKORT Bskrivls sist rvidrt: År: 2007. Månd: 08. Dag: 28. UTPLUKK/UTSKRIFT AV SELVAVLESNINGSKORT Hnsikt Formålt

Detaljer

Detaljregulering for Greåkerveien 27-29 i Sarpsborg kommune, planid 010522066. Varsel om oppstart av planarbeid.

Detaljregulering for Greåkerveien 27-29 i Sarpsborg kommune, planid 010522066. Varsel om oppstart av planarbeid. Brørt myndightr ihht. adrsslist Drs rf Vår rf. 10.11.2014 Dtaljrgulring for Gråkrvin 27-29 i Sarpsborg kommun, planid 010522066. Varsl om oppstart av planarbid. I mdhold av plan- og bygningslovn (pbl)

Detaljer

Tjen penger til klassekassen.

Tjen penger til klassekassen. DEL UT TIL KLASSEREPRESENTANTEN Tjn pngr til klasskassn Slg kakr, llr, kjkssjokolad og knkkbrød! Antall salgspriodr: 4 Total fortjnst: 94000 kr Vårn 2015 God og lttsolgt! Vi tjnt 67500,- Ls mr! En nkl

Detaljer

VT 261 www.whirlpool.com

VT 261 www.whirlpool.com VT 261.hirlpool.com NO 1 INSTALLASJON FØR TILKOPLING SJEKK AT SPENNINGEN på typplatn korrspondrr md spnningn dr du bor. DU MÅ IKKE FJERNE BESKYTTELSESDEKSLENE FOR MIK- ROBØLGEOVNENS luftinntak som r plassrt

Detaljer

Om du sender inn et utfylt papirskjema, vil dette fungere som en søknad om å levere på papir. A-meldingen finner du her:

Om du sender inn et utfylt papirskjema, vil dette fungere som en søknad om å levere på papir. A-meldingen finner du her: Forsidn Om du sndr inn t utfylt papirskjma, vil dtt fungr som n søknad om å lvr på papir. A-mldingn finnr du hr: Dtt trngr du for å fyll ut A-mldingn: Juridisk og virksomhtns organisasjonsnummr. Dtt kan

Detaljer

110 e = 106.75. = 0.9705 R = ln 0.9705. R = 0.03, dvs. spotrenten for 1 år er 3 % = 0.9324 R = 0.035 dvs. spotrenten for 2 år er 3.

110 e = 106.75. = 0.9705 R = ln 0.9705. R = 0.03, dvs. spotrenten for 1 år er 3 % = 0.9324 R = 0.035 dvs. spotrenten for 2 år er 3. Oppgav 1 (5 %) Vi har følgnd: Pålydnd Gjnværnd løptid (år) Kupong Kurs 1 1 1 16,75 1 1 11,7 1 8 111,1 1 4 6 15,8 a) Vi finnr nullkupongrntn slik: R 11 = 16.75 R. 1 + 11 = 11.7 =.975 R = ln.975 R =. R =.,

Detaljer

JT 366 www.whirlpool.com

JT 366 www.whirlpool.com JT 366.hirlpool.com NO 1 INSTALLASJON FØR TILKOPLING KONTROLLER AT SPENNINGEN på typplatn stmmr md spnningn i strømnttt ditt hjmm. DU MÅ IKKE FJERNE BESKYTTELSESDEKSLENE for mikrobølgovnns luftinntak som

Detaljer

Langnes barnehage 2a rsavdelinga. Ma nedsbrev & plan for april 2016.

Langnes barnehage 2a rsavdelinga. Ma nedsbrev & plan for april 2016. Langns barnhag 2a rsavdlinga. Ma ndsbrv & plan for april 206. Barngruppa i måndn som har gått. Vi har hatt n jmpfin månd md my godt vær ndlig har vi bgynt å s t hint av vår, no som har gjort dt mulig for

Detaljer

Nytt Dobbeltspor Oslo Ski

Nytt Dobbeltspor Oslo Ski Nytt Dobbltspor Oslo Sk Fagrapport støy 01B Rttls a tkstfl 25.04.2013 Adsul IVr HJ 00B Først utga; for rgulrngsplan 17.04.2013 AdSul IVr HJ Rsjon Rsjonn gjldr Dato Utarb. a Kontr. a Godkj. a ttl: Antall

Detaljer

hele egg, verken med reduserte fysiske, sensoriske eller mentale evner, eller mangel

hele egg, verken med reduserte fysiske, sensoriske eller mentale evner, eller mangel VIKTIGE SIKKERHETSANVISNINGER LESES NØYE OG OPPBEVARES FOR FREMTIDIG REFERANSE IKKE VARM OPP ELLER BRUK BRANNFAR- EGG LIGE MATERIALER i llr nær ovnn. IKKE BRUK MIKROBØLGE- Dampn kan forårsak brann llr

Detaljer

Multippel logistisk regresjon (Rosner 13.7)

Multippel logistisk regresjon (Rosner 13.7) Multl logstsk rgrsjon (Rosnr 3.7 Ingr Johann akkn Enht for anvndt klnsk forsknng, NTNU og vdlng for forbyggnd hlsarbd, SINTEF Hvorfor bruk rgrsjonsmodllr? Rgrsjonsmodllr. Prdkr t utfall (sykdom, død, blodtrykk.l.

Detaljer

JT 369 www.whirlpool.com

JT 369 www.whirlpool.com JT 369.hirlpool.com 1 INSTALLASJON FØR TILKOPLING KONTROLLER AT SPENNINGEN på typplatn stmmr md spnningn i strømnttt ditt hjmm. DU MÅ IKKE FJERNE BESKYTTELSESDEKSLENE for mikrobølgovnns luftinntak som

Detaljer

mot mobbing 2011 2014 Manifest

mot mobbing 2011 2014 Manifest g t n s b f b n o a M ot m 014 m 11 2 20 dt mljø o g t rngs r o d f g læ rb st- o a sam pvk nd op t lk rnd p r o Et f nklud Manfst Et forplktnd samarbd for t godt nkludrnd oppvkst- lærngsmljø Forord All

Detaljer

Tjen penger til klassekassen.

Tjen penger til klassekassen. DEL UT TIL KLASSEREPRESENTANTEN Tjn pngr til klasskassn Slg kakr, llr, kjkssjokolad og knkkbrød! Høstn 2014 Antall salgspriodr: 3 Total fortjnst: 67500 kr God og lttsolgt! Vi tjnt 20000,- Ls mr! En nkl

Detaljer

Kino. KulTur. Nattevandring Akvariet

Kino. KulTur. Nattevandring Akvariet Nr. 4 April 2013 18. årgang Kino KulTur Nattvandring Akvarit In o nh ld sn l t y ø Kino md h Risbrv Kjær lsr! ing Pitch Prfct Hr r aprilutgavn av Infopostn! Dt r my å gjør i april! KulTur, kino og konsrt

Detaljer

Denne rapporten er erstattet av en nyere versjon. FFI-rapport 2006/02989

Denne rapporten er erstattet av en nyere versjon. FFI-rapport 2006/02989 FFI RAPPORT RISIKOVURDERING AV FORSVARETS BRUK AV HVITT FOSFOR I TROMS md tillggsnotat FFI/NOTAT-2006/00512: Analystknisk problmr vd bstmmls av konsntrasjonn til hvitt fosfor i vann STRØMSENG Arnljot Enrid,

Detaljer

Plan og journal over informasjons og høringstiltak. for vannregion Vannregion Nordland. Gjelder for Vannområde Ranfjorden

Plan og journal over informasjons og høringstiltak. for vannregion Vannregion Nordland. Gjelder for Vannområde Ranfjorden Plan og journal ovr informasjons og høringstiltak for vannrgion Vannrgion Nordland Gjldr for Vannområd Ranfjordn Dnn journaln gir n ovrsikt ovr prosssn for offntlig høring, informasjon og dltakls som r

Detaljer

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser Vdlgg 1 sid 1 av 5 Hådbok Vdlgg 1 Jordartsklassifisrig Vdlgg 1 Jordartsklassifisrig Vrsjo mars 2005 rstattr vrsjo juli 1997 Omfag Jord ka bstå av t miralsk matrial, orgaisk matrial llr bladig av diss.

Detaljer

Muligheter og løsninger i norske innovasjonsmiljø: Hvordan møte den demografiske utviklingen med ny teknologi

Muligheter og løsninger i norske innovasjonsmiljø: Hvordan møte den demografiske utviklingen med ny teknologi Mulightr og løsningr i norsk innovasjonsmiljø: Hvordan møt dn dmografisk utviklingn md ny tknologi Pr Hasvold Administrativ ldr Tromsø Tlmdicin Laboratory SFI P H a s v o d A d m n s a v d T o m s ø T

Detaljer

Tilkobling. Windows-instruksjoner for en lokalt tilkoblet skriver. Hva er lokal utskrift? Installere programvare ved hjelp av CDen

Tilkobling. Windows-instruksjoner for en lokalt tilkoblet skriver. Hva er lokal utskrift? Installere programvare ved hjelp av CDen Si 1 av 6 Tilkobling Winows-instruksjonr or n lokalt tilkoblt skrivr Mrk: Når u installrr n lokalt tilkoblt skrivr og oprativsystmt ikk støtts av CDn Programvar og okumntasjon, må u bruk Vivisr or skrivrinstallasjon.

Detaljer

Årsrapport 2014. N.K.S.Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS

Årsrapport 2014. N.K.S.Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Årsrapport 2014 N.K.S.Vildigsstr for pårørd i Nord Norg AS vildigsstr.o parordnn facbook.com/vildigsstr 03 Ihold Ihold Ildig... sid 04 Asvarlig for N.K.S. vildigsstr for pårørd i Nord Norg AS...sid 06

Detaljer

122-13 Vedlegg 3 Rapportskjema

122-13 Vedlegg 3 Rapportskjema Spsifikasjon 122-13 Vdlgg 3 Rapportskjma Dok. ansvarlig: Jan-Erik Dlbck Dok. godkjnnr: Asgir Mjlv Gyldig fra: 2013-01-22 Distribusjon: Åpn Sid 1 av 6 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1 Gnrlt... 1 2 Tittlflt...

Detaljer

ung med mening! - medlemsblad for Framfylkingen LOs barne- og familieorganisasjon nr.1 2011

ung med mening! - medlemsblad for Framfylkingen LOs barne- og familieorganisasjon nr.1 2011 ung md mning! - mdlmsblad for Framfylkingn LOs barn- og familiorganisasjon nr.1 2011 ung md mning! Mdlmsblad for Framfylkingn LOs barn- og familiorganisasjon Rdaktør Mart Oraug Skogtrø Ansvarlig rdaktør

Detaljer

VT 265 VT 295. www.whirlpool.com

VT 265 VT 295. www.whirlpool.com VT 265 VT 295.hirlpool.com 1 INSTALLASJON FØR TILKOPLING SJEKK AT SPENNINGEN på typplatn korrspondrr md spnningn dr du bor. DU MÅ IKKE FJERNE BESKYTTELSESDEKSLENE FOR MIK- ROBØLGEOVNENS luftinntak som

Detaljer

VERDI- OG LÅNETAKST NÆRINGSEIENDOM. Finnmomyro, 8691 HATTFJELLDAL Matrikkelnr. Gnr. 1 Bnr. 206. Dato for befaring 05.12.2014

VERDI- OG LÅNETAKST NÆRINGSEIENDOM. Finnmomyro, 8691 HATTFJELLDAL Matrikkelnr. Gnr. 1 Bnr. 206. Dato for befaring 05.12.2014 VEDLEGG RAPPORTANSVARLIG: Arnt Fagrli Arnt Fagrli Svnningdal, 8680 TROFORS Tlf: 94814000 Faks: 75182436 E-post: arntfagrli@arntsvrdnno VERDI- OG LÅNETAKST NÆRINGSEIENDOM Adrss Finnmomyro, 8691 HATTFJELLDAL

Detaljer

2016 Opplev Europa med buss

2016 Opplev Europa med buss 1 0 2 a p o r u E v l Oppmd buss Fri md buss r n Kjær kundr s l v l p p O Turistbussn Ålsund vil md stor gld ønsk all risglad i Ålsund og omgn vlkommn til n ny turssong. Vi kan prsntr t førstklasss turprogram

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag

EKSAMEN Løsningsforslag EKSAMEN Løningforlag 8. juni Emnkod: ITD5 Dao: 6. mai Emn: Mamaikk Ekamnid:.. Hjlpmidlr: - To A-ark md valgfri innhold på bgg idr. - Formlhf. Faglærr: Chriian F Hid Kalkulaor r ikk illa. Ekamnoppgavn:

Detaljer

Å rspla n.. fo r. Aursmoen Barnehage Rugdeveien 8 1930 Aurskog

Å rspla n.. fo r. Aursmoen Barnehage Rugdeveien 8 1930 Aurskog O A Å rspla n.. fo r 4 1 0 2 Aursmon Barnhag Rugdvin 8 1930 Aurskog kontor: 67 20 59 20 Faks: 67 20 59 77 rvgjng: 67 20 59 23 Askladdn: 67 20 59 21 Bukkn Brus: 67 20 59 22 Vslfrikk: 67 20 59 24 Vl ko m

Detaljer

Shonglap er en ettårig utdanning for jenter mellom 11 og 19 år som har gått glipp av skolen på grunn av fattigdom.

Shonglap er en ettårig utdanning for jenter mellom 11 og 19 år som har gått glipp av skolen på grunn av fattigdom. Shonglap Kavlifondts jubilumsprosjkt Rapport mars 2013 Shonglap r n ttårig utdanning for jntr mllom 11 og 19 år som har gått glipp av skoln på grunn av fattigdom. Målt r å gjør jntn stolt og slvstndig,

Detaljer

Next Generation Plattformen Quick guide

Next Generation Plattformen Quick guide Nxt Gnrtion Plttformn Quik gui Dnn kortftt guin hr litt stt smmn for å hjlp g å rskt li kjnt m mngfolig funskjonn og vrktøy som r tilgjnglig på Nxt Gnrtion Plttformn. Finn frm til prouktr å hnl og mrksnyhtr,

Detaljer

AVSNITT 1: Identifikasjon av stoffet/stoffblandingen og selskapet/foretaket

AVSNITT 1: Identifikasjon av stoffet/stoffblandingen og selskapet/foretaket Sikkrhtsdatablad Opphavsrtt, 2016, 3M Company. All rttightr rsrvrt. Kopiring og/ llr ndlasting av dnn informasjonn md dn hnsikt å sørg for riktig bruk av 3M produktr r tillatt forutsatt at: (1) informasjonn

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/1462. Kommunestyret 12.05.2015

Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/1462. Kommunestyret 12.05.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbhandlr: Kristin Tvit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/1462 Sign: Dato: Utvalg: Kommunstyrt 12.05.2015 REFERATLISTA KOMMUNESTYRET 12.05.2015 1. Ovrsndlssforslag fra kommunstyrt 24.03. Saksprotokoll

Detaljer

BUGØYFJORD PRISANTYDNING: KR 1.280.000,- Stian Wikstrøm m: 99 54 23 98 e: Stian@aeiendom.no

BUGØYFJORD PRISANTYDNING: KR 1.280.000,- Stian Wikstrøm m: 99 54 23 98 e: Stian@aeiendom.no BUGØYFJORD PRISANTYDNING: KR 1280000,- Stian Wikstrøm m: 99 54 23 98 : Stian@aindomno Bugøyfjord garasj Kort sagt - Garasj ogsandlagr - Ca 65 km fra Kirkns - Romslig tomt på ca 10 mål - God liinntktr

Detaljer

Christiania Spigerverk AS, Postboks 4397 Nydalen, 0402 Oslo BYGNINGSBESLAG

Christiania Spigerverk AS, Postboks 4397 Nydalen, 0402 Oslo BYGNINGSBESLAG Christiania Spigrvrk AS, Postboks 4397 Nydaln, 0402 Oslo BYGNINGSBESLAG www.spigrvrkt.no www.gunnbofastning.com Bygningsbslag fra Christiania Spigrvrk AS Dimnsjonringsundrlag Bygningsbslag r produsrt av

Detaljer

Høstfestival. Bergen kino. KulTur

Høstfestival. Bergen kino. KulTur Nr. 8 Sptmbr 2015 20. årgang Høstfstival Brgn kino KulTur In o nh ld Kjær lsr! ino k n Brg Proffn Da r dt om ikk lng dukt for båd Danskampn i oktobr og Høstfstival i novmbr, og i dnn utgavn kan du ls mr

Detaljer

KONSESJON: Kjøpet krever ikke konsesjon.

KONSESJON: Kjøpet krever ikke konsesjon. KJØPSINFORMASJON KJØPSINFORMASJON SECRET GARDEN BYGGETRINN 2 KJØITA 41-51 (BROBYGGET) MEGLER: Sørmglrn AS, org.nr.: 944 121 331 v/rolf R. Elison (Ansvarlig mglr) P.B. 377, 4664 Kriiansand Dag Thomassn

Detaljer

Kjøp av bolig. Skrevet av: Juristenes informasjonssenter (jus.no)

Kjøp av bolig. Skrevet av: Juristenes informasjonssenter (jus.no) Kjøp av bolig Skrvt av: Juristns informasjonssntr (jus.no) Kjøp og salg av bolig r for folk flst dn størst økonomisk transaksjonn d bfattr sg md. Går no galt, kan dt kost dg dyrt. Du gjør drfor lurt i

Detaljer

Jfe^. BRUKERMANUAL. Skruklyper for stål (for løft i alle retninger)

Jfe^. BRUKERMANUAL. Skruklyper for stål (for løft i alle retninger) BRUKERMANUAL Skruklypr for stål (for løft i all rtningr) Modllr SBE, SBBE, SBbE og SBCE Jf^. Ls dnn brukrmanualn før skruklypn anvnds. Sørg for at nhvr prson som skal bruk skruklypn får n kopi av dnn manualn.

Detaljer

Sak Mål 2013 Kommentar

Sak Mål 2013 Kommentar Matris for trtialvis rapportring til Hls Vst RHF på utvalt mål i styringsdokumntt 2013 Rfrans 3.2.1 Tilgjnglghit og brukarorintring Sak Mål 2013 Kommntar Gjnnomsnittlg vnttid i spsialisthlstnsta r undr

Detaljer

Produktspesifikasjon S100 Kartdata, versjon oktober 2015. Produktspesifikasjon: S100 Kartdata

Produktspesifikasjon S100 Kartdata, versjon oktober 2015. Produktspesifikasjon: S100 Kartdata Produktspsifikasjon S100 Kartdata, vrsjon oktobr 2015 Produktspsifikasjon: S100 Kartdata Norsk Polarinstitutt Vrsjon oktobr 2015 Produktspsifikasjon S100 Kartdata, vrsjon oktobr 2015 Norsk Polarinstitutt

Detaljer

brostein Det bor en nisse i oss alle Naturlig å dele mine erfaringer

brostein Det bor en nisse i oss alle Naturlig å dele mine erfaringer brostin Bymisjonsmagasint www.bymisjon.no/drammn 5. årgang novmbr 2011 Dt bor n niss i oss all Torbjørn Andras Pttrsn har gjnnom t langt yrksliv som politimann blitt t kjnt ansikt i Drammn, mn d sist årn

Detaljer

utpostens dobbelttime

utpostens dobbelttime utpostns dobblttim s n t s o Utp lttim dobb Wium r P g m o og m. søndnå i S d l a r Har sunda t. jut av intrv Dt r tidlig på årt 1972: Kvld ttr kvld samls tr ung mnn i distriktslgbolign på Aukra på Mørkystn.

Detaljer

Sikkerhetsdatablad i.h.t. (EF) nr. 1907/2006

Sikkerhetsdatablad i.h.t. (EF) nr. 1907/2006 Sikkrhtsdatablad i.h.t. (EF) nr. 1907/2006 LOCTITE 460 Sid 1 av 11 SDB-Nr. : 434271 V001.6 barbidt dn: 13.01.2014 Trykkdato: 01.09.2014 1.1 Produktidntifikator LOCTITE 460 Kapittl 1: Btgnls på stoff hhv.

Detaljer

GJELDER TIL 31.12.2015 ipcfoma.no

GJELDER TIL 31.12.2015 ipcfoma.no p p u k s m Jubilu r r ø j l i m t l k n I! k o n t d o g t s b t kun d GJELDER TIL 31.12.2015 ipcfoma.no C F C F C F PW-C10 I1306A M PW-C23 I1307A M Pluss PW-C10 r n kompakt og mobil høytrykksvaskr. Lvrs

Detaljer

Spørreskjema: Hvordan bedre kvaliteten på allemennlegens tilbud til pasienter med spiseforstyrrelse

Spørreskjema: Hvordan bedre kvaliteten på allemennlegens tilbud til pasienter med spiseforstyrrelse Appniks til Tori Flttn Hlvorsn, Ol Rikr Hvt, Birgit Johnn Ryså, Tov Skrø, Elin Olug Rosvol. Psintrfringr m llmnnlgrs oppfølging v lvorlig spisforstyrrls. Tisskr Nor Lgforn 2014; 134: 2047-51. Dtt ppnikst

Detaljer

QUADRO. ProfiScale QUADRO Avstandsmåler. www.burg-waechter.de. no Bruksveiledning. ft 2 /ft 3 QUADRO PS 7350

QUADRO. ProfiScale QUADRO Avstandsmåler. www.burg-waechter.de. no Bruksveiledning. ft 2 /ft 3 QUADRO PS 7350 QUADRO PS 7350 QUADRO 0,5 32 m 0,5 32 m m 2 /m 3 t 2 /t 3 prcson +1% ProScal QUADRO Avstandsmålr no Brusvldnng www.burg-wactr.d BURG-WÄCHTER KG Altnor Wg 15 58300 Wttr Grmany Extra + + 9V Innldnng Tn dg

Detaljer

Utdanning i Åsane I N F OAV I S O M V I D E REGÅENDE UTDANNING I ÅSANE. side 11-13. side 7-9. side 3-5. side 15-17

Utdanning i Åsane I N F OAV I S O M V I D E REGÅENDE UTDANNING I ÅSANE. side 11-13. side 7-9. side 3-5. side 15-17 Utdanning i Åsan I N F OAV I S O M V I D E REGÅENDE UTDANNING I ÅSANE Trtns vidrgånd skol sid 3-5 Åsan vidrgånd skol sid 7-9 Trtns vidrgånd skol Åsan vidrgånd skol Lønborg vidrgånd skol Lønborg vidrgånd

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Miljøvernavdelingen Statens Hus 7468 Trondheim Tlf. 73 19 90 00 Telefaks 73 19 91 01. Rapport. Nr.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Miljøvernavdelingen Statens Hus 7468 Trondheim Tlf. 73 19 90 00 Telefaks 73 19 91 01. Rapport. Nr. Fylksmannn i Sør-Trøndlag Miljøvrnavdlingn Statns Hus 7468 Trondhim Tlf. 73 19 90 00 Tlfaks 73 19 91 01 Rapport Nr. 4-2009 Tittl: Forvaltningsplan for Lira og Lauglolia naturrsrvatr 2010-2020 Forfattr/saksbhandlr:

Detaljer

Dette sikkerhetsdatabladet er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i REACH forordning (1907/2006) og dens endringer.

Dette sikkerhetsdatabladet er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i REACH forordning (1907/2006) og dens endringer. 3M EZ Fix Flxibl Patch PN 05888 Sikkrhtsdatablad Opphavsrtt, 2014, 3M Company. All rttightr rsrvrt. Kopiring og/ llr ndlasting av dnn informasjonn md dn hnsikt å sørg for riktig bruk av 3M produktr r tillatt

Detaljer

Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Inderøy Rådhus, møterom: 1. etg. Skarnsundet. Dato: 18.03.2013 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Inderøy Rådhus, møterom: 1. etg. Skarnsundet. Dato: 18.03.2013 Tidspunkt: 09:00 Møtinnkalling Utvalg: Møtstd: Kommunstyrt Dato: 18.03.2013 Tidspunkt: 09:00 Indrøy Rådhus, møtrom: 1. tg. Skarnsundt Evntult forfall må mlds snarst på tlf. 74124210. Vararprsntantr møtr ttr nærmr bskjd.

Detaljer

MAYERS LIVSSITUASJONS-SKJEMA (3) Er du i stand til å: På egenhånd Vanskelig Svært vanskelig

MAYERS LIVSSITUASJONS-SKJEMA (3) Er du i stand til å: På egenhånd Vanskelig Svært vanskelig Nvn: MAYERS LIVSSITUASJONS-SKJEMA (3) Dto: Vnnligst svr på spørsmåln som r rlvnt for g, v å stt t i ktull rurikk. 1. TA VARE PÅ DEG SELV Er u i stn til å: På gnhån Vnsklig Svært vnsklig f g h i j k l m

Detaljer

Faun rapport 003-2011

Faun rapport 003-2011 Faun rappor 003-2011 Aldrsrgisrring og bsandsvurdring for lg på Ringrik r jaka 2010 Oppdragsgivr: -Ringrik kommun Forfar: Lars Erik Gangsi 1 Forord Rapporn for Ringrik r dn førs jg frdigsillr r jaka 2010.

Detaljer

kanalen grilstad marina 3. salgstrinn - hus D grilstad marina - byen på vannet

kanalen grilstad marina 3. salgstrinn - hus D grilstad marina - byen på vannet kanaln grilstad marina 3. salgstrinn - hus D grilstad marina - byn på vannt innhold solfangrn på grilstad marina s. 6 dt finst rommt r dt du har rtt utnfor dørn s. 9 Hmmlightn liggr i fasadn s. 13 Lyst

Detaljer

lindab prisliste rektangulært Prisliste Rektangulære kanaler og detaljer

lindab prisliste rektangulært Prisliste Rektangulære kanaler og detaljer ind prisist rktnguært Prisist Rktnguær knr og dtjr Gydig fr 1. pri 2015 Sgs- og vringstingsr n i prisistn r produsrt i nod ti d spsifiksjonr som finns i Linds Vntisjonsktog. Prisistn innodr t utvg v vårt

Detaljer

Faun rapport 018-2011

Faun rapport 018-2011 Faun rappor 18-211 Aldrsrgisrring og bsandsvurdring for lg og hjor i Gjrsad r jaka 21 Oppdragsgivr: -Gjrsad Villag Forfar: Lars Erik Gangsi 1 Forord Undrgnnd må bar bklag a min Pugo Parnr fan d for god

Detaljer

JEG og MEGgenerasjonen

JEG og MEGgenerasjonen Nr. 2 Årgang 21 pilgrimn Organ for vkklsskristn tro og forkynnls Hvm r Jsus? Hva r dt å tro? Hva r t kristnt liv? Trngr jg frls? Er Bibln sann? Dtt nummr av Pilgrimn r fullt av artiklr som forklarr dn

Detaljer

Next Generation Plattformen Quick guide

Next Generation Plattformen Quick guide Nxt Gnrtion Plttformn Quik gui Dnn kortftt guin hr litt stt smmn for å hjlp g å rskt li kjnt m mngfolig funskjonn og vrktøy som r tilgjnglig på Nxt Gnrtion Plttformn. Finn frm til prouktr å hnl og mrksnyhtr,

Detaljer

Fra sofagris til hverdagsmosjonist. det lønner seg. 40 Kjenner du til alle godene i Fokus Bank? 12 Verdens mest fantastiske hobby

Fra sofagris til hverdagsmosjonist. det lønner seg. 40 Kjenner du til alle godene i Fokus Bank? 12 Verdens mest fantastiske hobby ovrskudd dt lønnr sg Fra sofagris til hvrdagsmosjonist 12 Vrdns mst fantastisk hobby 16 Du blir hva du spisr 28 Lillhjrnn r dn stor sjfn 40 Kjnnr du til all godn i Fokus Bank? 14 20 Innhold 38 04 fokus

Detaljer

Sommerkampanje. e v. e s. Vi n n. m 23. m a i t.o.m. 12. a u g u s t GOD SOMMER! b u de ne S e k am p a n je t il på de ne s te s ide

Sommerkampanje. e v. e s. Vi n n. m 23. m a i t.o.m. 12. a u g u s t GOD SOMMER! b u de ne S e k am p a n je t il på de ne s te s ide Sommrkampanj 2011 d io r p j n a p m Ka 23. m a i t.o.m. 12. a u g u s t b u d n S k am p a n j t il n... på d n s t s id t t l p m o k n Vi n n s s a k y ø t k r v,vrdi kr. 3.475 All kundr som handlr

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon - Riving av eksisterende bolighus / oppføring av enebolig på 1 plan- GB 74/30 - Toftelandsveien 170

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon - Riving av eksisterende bolighus / oppføring av enebolig på 1 plan- GB 74/30 - Toftelandsveien 170 øg kommu rkiv 74/3 aksmapp 4/3744-337/5 aksbhadlr Øysti ørs Dato..5 aksframlgg økad om dispsasjo - ivig av ksistrd bolighus / oppførig av bolig på pla- 74/3 - oftladsvi 7 Utv.saksr Utvalg øtdato /5 Pla-

Detaljer

JQ 280 www.whirlpool.com

JQ 280 www.whirlpool.com JQ 280.hirlpool.com NO 1 INDEKS INSTALLASJON 3 Installasjon SIKKERHET 4 Viktig sikkrhtsanvisningr 5 Forholdsrglr TILBEHØR OG VEDLIKEHOLD 6 Tilbhør 7 Vdlikhold og rngjøring KONTROLLPANEL 8 Kontrollpanl

Detaljer

MEDLEMSBLAD FOR MILJØAGENTER

MEDLEMSBLAD FOR MILJØAGENTER MEDLEMSBLAD FOR MILJØAGENTER NR. 2-2012 QUIZ! TEMA: UNDER VANN VÅGAN LOKALLAG! 03 04 06 10 11 12 13 Kjær miljøagnt! Miljønytt TEMA: Undr vann Miljøagnt Ravn Hmmlig oppdrag Miljøjournalistn Nord / Sør 06

Detaljer