Faun rapport

Transkript

1 Faun rappor Aldersregisrering og besandsvurdering for elg i Søndre Land eer jaka 21 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Forfaer: Lars Erik Gangsei Ole Bjørn Bårnes

2 Forord I fjoråres rappor gikk de frem a vi, dvs., har anbefal i overkan høy avskyning i perioden dersom man skal ligge på en elgehe rund,25 elg se per jegerdag i Søndre Land. Avskyningen i 29 og 1 låg i underkan av minseuakene for alle regionene/ valda i Søndre Land, med unnak av Søndre Land Villag Øs. Til ross for a kalveraen ikke var spesiel høy i 21 låg man likevel på en se per dag-indeks for kommunen på.28 i 21, alså noe i overkan av den målseningen som er sa i kommunen. Vår innrykk er a besandsplanene fra 29 har gi gode vilkår for å a u de ilsrekkelige anall elg. Vi innser, slik vi og peke på i fjoråres rappor, a minimumsuakene i enkele områder og enkele år var sa i overkan høy. Samidig ser man a elgeheen kommunen se under e fremdeles ligger noe over målseningen. Med unnak for Søndre Land Villag Øs, som har fulg opp planen il punk og prikke, bør man derfor forsee å holde jakrykke oppe i 211 og hels øke dee. Jeg vil fremdeles hevde a elgforvalningen i Søndre Land fra sise del av 9 alle frem il i dag har vær god. Man har elgeheen under konroll, behold soroksene og besandskondisjonen, særlig slakevekene er gode. Jeg håper rapporen kommer il nye så vel for kommunen som for reigheshaverne og jegerne i Søndre Land. Ski jak 211! Fyresdal Lars Erik Gangsei Forsidefoo: Lån av Einar Sruksnæs. 2

3 Faun rappor 5-211: Tiel: Forfaer: Tilgjengelighe: Aldersregisrering og besandsvurdering for elg i Søndre Land eer jaka 219 Lars Erik Gangsei Fri Oppdragsgiver: Søndre Land kommune, Søndre Land Villag, Fluberg Vesre Drifsplanområde og Fluberg Øs Drifsplanområde. Prosjekleder: Lars Erik Gangsei Prosjeksar: Prosjekslu: Refera: Aldersregisrering av skue elg i Søndre Land 21 er gjennomfør. De er gjor beregninger av uviklinga i ehe, produksjon og srukur i elgbesanden for perioden Elgeheen eer jaka 21 er beregne il i underkan av 5 elg. Besandskondisjonen er sabil på e noe lavere nivå enn de kommunale målseningene. Vi råder il å oppreholde e jakuak på mins 27 elg for å redusere elgeheen noe. De er gjor korfaede vurderinger på valdnivå. Sammendrag: Norsk Dao: Anall sider: 46 + vedlegg Konakopplysninger : Pos: Fyresdal Næringshage 387 FYRESDAL Inerne: E-pos: pos@fna.no Telefon: Telefaks: Konakopplysninger forfaer: Navn: Lars Erik Gangsei E-pos: leg@fna.no Telefon: Telefaks:

4 Innhold Sammendrag... 5 Maeriale og meode... 6 Maeriale... 6 Meode... 7 Resula... 1 Hovedall for de skue elgene Uvikling med alder Elgehe, kjønnsforhold m.m Besandskondisjon Elg og rafikk Hjor Diskusjon Konklusjon... 3 Besandsplanområdene Søndre Land Villag Øs Søndre Land Villag Ves Fluberg Øs Drifsplanområde Fluberg Vesre Drifsplanområde Vedlegg

5 Sammendrag Aldersregisrering I al ble de sku 27 elg, 149 okser og 121 kyr inkluder kalv. Vi har moa annkonvoluer fra i al 244 elg, inkluder 5 sk hvor ennene mangla. Vi har moa annkonvoluer fra 5 hjor av oal 12 fele hjor. Elgehe og besandssrukur Uviklinga i beregne elgehe går fra rund 6 elg eer jak i 1985 (nær dagens nivå) il e nivå på rund 13 elg eer jak i I perioden øke man jakpresse og redusere elgeheen noe. I 1998 og 99 ok man i for alvor og redusere elgeheen krafig. Man forsae med høye uak frem il år 23. I perioden 24-6 hadde man årlige uak mellom 15 og 2 elg. Al yder på a de gav en noe øk elgehe. De øke jakuakene i 28 il 1 ser u il å ha reduser elgeheen noe igjen, il e beregne nivå i underkan av 5 elg eer jak 21. Man observere.27 elg per jegerdag i 29 og 1, noe som er li i overkan av den kommunale målseningen på.25 elg per jegerdag. Kjønnsforholde i beregninga og se elg semmer bra med hverandre og ligger rund 1,5 ku per okse. Kjønnsforholde ser u il å bli noe skeivere. Besandskondisjon Besandskondisjonen blir vurder u fra slakeveker for kalver og ungdyr, sam kalv- og villingraene fra se elg. Den gjennomsnilige slakeveka for kalv var på 67 kg i 21 (n = 64) som i 29. Kalvevekene har vær relaiv sabile fra Den gjennomsnilige kalveveka ligger re under de kommunale måle på 7 kg. Gjennomsnilig vek for ungdyr i 21 var på 132 kg (n = 55), ganske lik med gjennomsnie for perioden som er 133 kg (n = 671). I forhold il den kommunale målseningen på 14 kg gjennomsnilig slakevek for ungdyr ligger beydelig lavere. Kalveraen og villingraen fal krafig i Søndre Land i perioden I perioden fra 1997 ser man indikasjoner på a kalv- og villingraen bedrer seg noe. I 21 ble de observer,65 kalv per ku og 15 % villingandel (1,15 kalv per kalveku). Målseningene på kommunenivå er henholdsvis,7 kalv per ku og 25 % villingandel (1,25 kalv per kalveku). L Eldre kyr og okser De er svær god ilgang på sorokser i Søndre Land. Okser har en uholdende veks frem il ca. 7-års alder. Dee gjelder både gevir og vek. I 21 har vi annkonvoluer fra 59 eldre okser i Søndre Land. 11 av disse hadde slakevek over 25 kg (sørse på 283 kg). Kalveraen blan de skue kyrne er høyes fra 4-5 års alder. I Søndre Land er de en høy andel av de skue eldre dyra som er regisrer med kalv og/ eller melk. Flå og flue I 21 ble de ikke gjor regisreringer av flå og hjorelusflue (n = 187). I 29 ble de ikke regisrer flå, men de ble regisrer få (1-2 sk) hjorelusfluer på i al 4 individ. Jakuak 21 Vi råder il e jakuak på 27 elg i Søndre Land kommune i 211. Dee vil eer beregningene gi en klar reduser elgehe, ilsvarende e nivå i underkan av.25 elg forvene se per jegerdag. De er gjennomfør mer nøyakige vurderinger på valdnivå. 5

6 Maeriale og meode Maeriale Aldersregisrering Aldersregisreringen skjer ved hjelp av annsni. Som en del av kvaliessikringssyseme har vi ved Faun lage en egen prosedyre for aldersregisrering av hjorevilenner. Kalken i de innsamlede ennene blir fjerne ved å see ennene i 5 % salsyre (HCl). Tennene blir da myke. For å fjerne syrereser fra ennene blir de sa i rennende vann mins 1 døgn. De blir så a sni (ykkelse mindre enn 4 usendels millimeer) på langs av anna fra neders på annroa og ca 1/3 opp på annhalsen. Emaljen blir ikke bruk. Snia blir farge i Hemaoxylin (e fargesoff), lag på objekglass og alderen blir avles under lupe. Man kan da lese av årringer i kalklage. Alle objekglass blir a vare på og regisreringene fra annkonvoluene blir lag inn i en egen abell (jamfør vedlegg over aldere). Elg Fra 1985 il 21 er de sku 6 35 elg i Søndre Land kommune eer all fra Hjorevilregisere ( Aldersregisreringer er gjennomfør fra og med 23. I al har man aldersdaa/ annkonvoludaa fra sku i Søndre Land i denne perioden. Hjor Eer daa fra Saisisk Senralbyrå ( og Søndre Land kommune (28 og 21) er de sku 81 hjor i Søndre Land i perioden Vi har aldersdaa fra i al 8 hjor fel i perioden

7 Meode Kohorsanalyse Meoden vi benyer finpusses noe fra år il år. Prinsippe er hele iden de samme; dersom man ser bor fra migrasjon og naurlig dødelighe vil alle elger med leveområde i Søndre Land før eller senere bli sku i Søndre Land. Siden vi kjenner alderen il alle elger som er sku i Søndre Land i 21 ve vi i hvilken periode de har levd og hvor gamle de il en hver id har vær. I abell 1 og 2 har vi vis rådaaene for henholdsvis kyr og okser sku i Søndre Land. I abell 1 har vi illusrer med piler og egn prinsippe for kohorsanalysen. Merk a gruppa 1,5 + inneholder alle individ med alder 1 år og eldre. Siden dee er mange aldersklasser vil regnesykkene i abellene 1 og 2 ikke semme i overgangen mellom aldersklassene 1,5 + il 9,5, men for resen av oppsee skal de semme! Prøv gjerne Programme som brukes i kohorsanalysen, WinBugs, gjeer på en elgbesand eer jaka 21. Ved å bruke dee gjee og legge il anall skue elg i 21 finner man elgbesanden før jak i 21. Nese seg er å addere anall elg som er naurlig døde fra jakslu 29 il jaksar 21 for å finne besanden eer jak i 29. WinBugs beregner anall naurlig døde u fra a hver enkel individ har 5 % sjanse for å dø naurlig i perioden mellom jakslu og jaksar. Beregne anall døde elg per aldersklasse og år er også vis i abellene 1 og 2. Samme prosedyre gjenas for alle år og aldersklasser ilbake il Eer a WinBugs har regna gjennom heile regnesykke beregnes de hvor sannsynlig gjee er. Dee gjøres ved å sammenligne med informasjon som er lag inn i programme, jakinnsas, se elg ec. Prosessen sarer da på ny ved a WinBugs gjør en ny gjening og regner gjennom de samme på ny. Dersom den nye gjeningen er mer sannsynlig enn den førse gjøres nese gjening med ugangspunk i den sise gjeningen og vice verca. Slik forseer man inn il gjeningene ikke lenger endrer seg. En sammenligning er å finne vegen il en fjellopp med bind for øynene. Førs ar man e seg i vilkårlig rening. Dersom man sår høyere enn ugangspunke ar man e ny seg i vilkårlig rening, sår man lavere går man ilbake il ugangspunke og prøver på ny. Slik forseer man. Selv om vegen il oppen vil gå i sikksakk kommer man il slu il opps. For perioden har man ikke aldersregisreringsdaa. Grunnprinsippe i meoden er likevel de samme. Konfidensinervall I flere av figurene blir de benye konfidensinervall. Under gie foruseninger (ikke allid oppfyl!) viser disse inervallene yergrensene hvor man med 95 % sikkerhe ve a den reelle verdien befinner seg innenfor. Dess sørre anall observasjoner som ligger bak, dess smalere blir konfidensinervallene. Konfidensinervallene viser også a ved kohorsanalyser er man mes usikker på beregningene for sise år. Dee er hel naurlig siden en sor del av elgbesanden fremdeles er i live. 7

8 Tabell 1: For kyr: Anall skue, beregne anall før- og eer jak, sam beregne anall naurlig døde fordel på år og alder. Alder , Kyr Beregne besand før jak 1, , , , , , , , , , Sum Skue kyr i forhold il alder Beregne anall døde uenom jak Beregne besand eer jak Alder , , , , , , , , , , , Sum Alder , , , , , , , ,5 8,5 9,5 1, Sum Alder , , , , , , , , , , , Sum = = + 8

9 Tabell 2: For okser: Anall skue, beregne anall før- og eer jak, sam beregne anall naurlig døde fordel på år og alder , Okser Beregne besand før jak 1, , , , , , , , , , Sum Skue kyr i forhold il alder Beregne anall døde uenom jak , , , , , , , , , , , Sum , , , , , ,5 6,5 7,5 8,5 9,5 1,5 + Sum

10 Resula Hovedall for de skue elgene 21 Tabell 3: Hovedresula for okser sku 21: Alder Snivek n, , , , , , , , , , Sum 134 Tabell 4: Hovedresula for kyr sku 21 Alder Snivek n, , , , , , , , , , Sum 15 I al ble de sku 27 elg. Vi har moa annkonvoluer fra i al 244 elg, inkluder 5 sk hvor ennene mangla. De ble fel 12 hjor. Vi har moa annkonvoluer fra 5 sk. 1

11 Uvikling med alder Okser 3 Alder - slakevek okser 25 2 k g Alder i år -,5,5 1,5 2,5 3,5 4,5 5,5 6,5 7,5 8,5 9,5 1,5 + Gjennomsni Gjennomsni % - konfidensinervall Figur 1: Gjennomsnisveker i forhold il alder for okser sku i Søndre Land i perioden med svare ruer (n = 537). Grå sreker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensinervall for forvene vek il de samme aldersklassene. Sirklene (røde) viser gjennomsnilig vek for okser fel i 21 (n = 113). A n a l l a g g e r Alder - gevir okser Alder i år,5 1,5 2,5 3,5 4,5 5,5 6,5 7,5 8,5 9,5 1,5+ Gjennomsni Gjennomsni % - konfidensinervall Figur 2: Gjennomsnilig anall agger i forhold il alder for okser sku i Søndre Land i perioden med svare ruer (n = 312). Grå sreker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensinervall for anall agger il de samme aldersklassene. Sirklene (røde) viser gjennomsnilig anall agger for okser fel i 21 (n = 9). 11

12 3 Alder - slakevek kyr 25 2 k g Alder i år -,5,5 1,5 2,5 3,5 4,5 5,5 6,5 7,5 8,5 9,5 1,5 + Gjennomsni Gjennomsni % - konfidensinervall Figur 3: Gjennomsnisveker i forhold il alder for kyr sku i Søndre Land i perioden med svare ruer (n = 44). Grå sreker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensinervall for forvene vek il de samme aldersklassene. Sirklene (røde) viser gjennomsnilig vek for kyr fel i 21 (n = 86). 19 Gjennomsnilig slakevek eldre kyr 18 k g Årsall Gjennomsnilig slakevek 95 % - konfidensinervall Figur 4: Gjennomsnisveker i forhold il årsall for eldre kyr sku i Søndre Land i perioden med svare ruer (n = 838). Grå sreker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensinervall for forvene vek i årene For årene har vi bare gjennomsnisall og anall skue fra Søndre Land kommune. 12

13 1 % Alder - % andel med kalv(er)/melk 8 % 6 % 4 % 2 % % 1,5 2,5 3,5 4,5 5,5 6,5 7,5 8,5 9,5 1,5 11,5 12,5+ År Gjennomsni % - konfidensinervall Figur 5: Andel elgkyr i ulike aldersklasser som hadde kalv(er) og/eller melk i jure i perioden (n = 313). 95 % konfidensinervall med grå sreker. 1 Gjennomsnisalder for f ele eldre elg 8 Å r Årsall Okser Kyr Figur 6: Gjennomsnisaldere for fele kyr (ruer, n = 313) og okser (sirkler (røde), n = 373) mins 2 år gamle fel i Søndre Land i perioden

14 Vek/ gevir -okser Figur 1 og 3 viser a okser vokser frem il ca. syv års alder. Dee gjelder både slakevek og gevir mål som anall agger. Disse figurene har vær kommener ufyllende i idligere års rapporer. I 21 var slakevekene på gjennomsnilige nivå for alle aldersklasser av okser i Søndre Land. Den yngse elgen som ble fel i Søndre Land i 21 var på 283 kg i slakevek. Av 59 elgokser med alder over 2,5 år hadde 11 sk en slakevek på 25 kg eller mer. Vek/ produkivie kyr Kyr med alder mins 2,5 år hadde gjennomsnilig slakevek på 168 kg i 21 (n = 42). Figur 4 viser ingen ydelig uvikling i den gjennomsnilige slakeveken il eldre kyr i perioden På Ringerike, hvor man har mye av de samme uviklingsrekkene som i Søndre Land, har man se en uvikling hvor de eldre kyrne sadig blir leere i gjennomsni. I 21 var man hel nede i en gjennomsnilig slakevek på 158 kg for eldre kyr på Ringerike. I mosening il i Søndre Land var slakevekene lave for alle grupper dyr på Ringerike i 21. Figur 3 og 4 viser a kyrne fra 3-4 års alder ikke lenger blir yngre i gjennomsni. Dee faller sammen med a en høy andel av kyrne blir regisrer enen med kalv og/ eller melk fra de er 4 år gamle. Dee har vær inngående kommener i idligere års rapporer. De er verd å merke seg a sammenligne med andre kommuner er de en høy andel av kyrne i Søndre Land om er regisrer med melk eller kalv. Den naurlige olkningen er a de er e relaiv høy jakrykk på kalveførende kyr. De ser ikke u som om dee gir negaive resulaer i form av lavere slakeveker eller kalveraer! Eer vår syn har man i al for sor grad fokuser på vek/ alder for de skue kyrne. Siden kyrne er i full produksjon fra 4 års alder er de andel kyr 3 år eller eldre eer jak som besemmer nese års kalverae. 3 år er ikke spesiel høy alder. I den grad man har en elgbesand i god kondisjon er de alså rask gjor å ersae produksjonskyrne. Gjennomsnisalder De gjennomsnilige aldrene il eldre okser og eldre kyr er sabile, jamfør figur 5. Gjennomsnisalderen il de eldre oksene har hold seg svær sabil rund 4 il 5 år i hele perioden. Gjennomsnisalderen il de eldre kyrne varierer mer, og endra seg fra svær høy i 28 og 9 (nær 8 år) il relaiv lav (6,6 år) i 21. Noen ilfeldigheer spiller nok inn. De ble for eksempel ikke sku kyr eldre enn 17 år i 21. Vi undre oss over den høye snialderen for kyr i Nedgangen i gjennomsnisalder i 21 forvene. I perioder hvor elgeheen vokser forvener man reduser snialder. 14

15 Elgehe, kjønnsforhold m.m. A n a l l Elgehe,8,6 e e r j a k 8 4 Årsall ,4,2 Beregne elgehe 95 % - konfidensinervall Se per dag Figur 7: Beregne elgehe eer jak i perioden med svare ruer. Se per dag med (røde) sirkler. 95 % -konfidensinervall for anall elg er vis med grå sreker. 2,5 Kjønnsforhold K u 2 p e r 1,5 o k s e 1,5 Årsall Beregne kjønnsforold Kjønnsforhold fra se-elg 95 % - konfidensinervall Figur 8: Beregne kjønnsforhold mid i jaka i perioden med svare ruer og 95 % konfidensinervall med grå srek. Ku per okse fra se elg med sirkler (røde). Elgeheen i Søndre Land er beregne il i underkan av 5 elg eer jak 21. Teheen har vær relaiv sabil siden 22, men øke noe i perioden 24-7 da jakuakene var lavere. Jakuakene i underkan av 3 elg i 29 il 1 ser u il å ha reduser elgeheen noe igjen. Se per dag endre seg relaiv mye fra 28 il 9, men var lik i 29 og 1. Vi hadde forvene en nedgang i se per dag i 21. Toppen av elgeehe (eer jak) hadde man i 1992 med en beregne ehe på rund 13 elg eer jak. Sammenligne med de beregningene som ble gjor eer jak 29 er den beregnede elgeheen for 21 noe høyere. Beregningene for perioden før 25 er i praksis uendre. Se i eerpåklokskapens lys må vi erkjenne a i alle år vi har gjor beregninger ser de u il a vi har undervurder elgeheen noe i Søndre Land, jamfør diskusjonskapiele. Kjønnsforholde endrer seg gjennom jaka, de er skeivere ved jakslu enn ved jaksar. For hele Søndre Land ser kjønnsforholde u il å ligge i overkan av 1,5 ku per okse mid i jaka. Kjønnsforholde ser u il å ha bli li skeivere de sise 3 årene. 15

16 Besandskondisjon K a l v 1,5 1,4 Tvillingrae p e r 1,3 k a l v e k u 1,2 1,1 1 Årsall Kalv se per kalveku 95 % - konfidensinervall Figur 9: Kalv per kalvku/ villingrae fra se elg i Søndre Land i perioden % konfidensinervall med grå sreker. K a l v 1,8 Kalverae s e p e r,6,4,2 k u Årsall Kalv se per ku Figur 1: Kalv per ku fra se elg i Søndre Land i perioden

17 8 Gjennomsnilig slakevek kalv 75 7 k g Årsall Gjennomsnilig slakevek 95 % - konfidensinervall Figur 11: Gjennomsnisveker i forhold il årsall for kalver sku i Søndre Land i perioden med svare ruer (n = 1 37). Grå sreker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensinervall for forvene vek i årene For årene har vi bare gjennomsnisveker og anall fele fra Søndre Land kommune. 16 Gjennomsnilig slakevek ungdyr 15 k g Årsall Gjennomsnilig slakevek 95 % - konfidensinervall Figur 12: Gjennomsnisveker i forhold il årsall for ungdyr sku i Søndre Land i perioden med svare ruer (n = 726). Grå sreker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensinervall for forvene vek i årene For årene har vi bare gjennomsnisveker og anall fele fra Søndre Land kommune. 17

18 Kalv- og ungdyrveker Besandskondisjonen blir vurder u fra slakeveker for kalver og ungdyr, sam kalv- og villingraene fra se elg. Den gjennomsnilige slakeveka for kalv var på 67 kg i 21 (n = 64). Figur 11 indikerer a kalvevekene har vær relaiv sabile fra Den gjennomsnilige kalveveka ligger re under de kommunale måle på 7 kg. Gjennomsnilig vek for ungdyr i 21 var på 132 kg (n = 55), ganske lik med gjennomsnie for perioden som er 133 kg (n = 671). Men lang lavere enn de kommunale måle om gjennomsnilige ungdyrveker på 14 kg. De kan se u il a den gjennomsnilige ungdyrveka var noe høyere rund 25. Ofe regnes gjennomsnilig kalvevek på 65 kg og ungdyr vek på kg som brukbar. Innenfor områdene hvor vi (Faun) kjenner brukbar er de sore forskjeller. Yre deler av Agder og Telemark har ypisk slakeveker for kalv rund 5 kg i gjennomsni, noen områder lavere. Av områder sør og ves for Mjøsa ligger Søndre Land absolu i oppsjike. I Øsfold finner man gjennomsnilige slakeveker for kalv på 7-75 kg. Høykondisjonsområder som Trøndelagsfylkene begynner å se nedgang i kalvevekene med gjennomsni rund 6 kg i Sør-Trøndelag og 57 kg i Nord-Trøndelag i 21 eer all fra De skal bemerkes a allmaeriale for slakeveker ikke er komple for alle kommunene i Trøndelag. Kalv- og villingraen er fremdeles er høy i Trøndelagsfylkene. Veker og kalveproduksjon hos eldre kyr Vekene il de eldre kyrne er også kommener idligere i rapporen. I mange områder, for eksempel i Agder har de vær en offisiell målsening fra fylkesledde (Fylkesmann og fylkeskommune) å skye en lav andel kyr med slakevek over 18 kg. Begrunnelsen er a de yngse kyrne også har høyes kalveraer. Flere forskningssudier viser a de er en god sammenheng mellom vek hos elgkyr og kalveproduksjon. I idligere rapporer fra Ringerike, hvor allmaeriale er sor, har vi pek på a de yngse og de leese kyrne ofe er kalvløse. Gjennomsnisveka for kalvløse og kyr med kalv og/ eller melk er imidlerid svær lik. Vår olkning har vær a de aller yngse kyrne er individ som av en eller annen grunn har mise kalven(e) og derfor er svær feie, mens de minse kyrne er uen kalv. Kroppsørrelsen blan de kalveførende kyrne er derfor rolig sørre, men de er rolig noe mindre kjø/ fesa under jaka. Vår oppfaning er a sammenheng mellom kyrne sin vek og kalveproduksjon illegges al for sor vek når avskyningssraegier skal velges. For eksempel har man i Øsfold allid sku svær mange unge kyr, gjennomsnisvek for eldre kyr sku i perioden fra il 21 ligger på rund 18 kg ( Besandskondisjonen i Øsfold er høyes i Norge med e mulig unnak for fylkene i Nord-Norge. Vår oppfaning er a den gjennomsnilige jeger i lien grad kan skille sore kyr fra små kyr før de er sku. De gjennomsnilige slakeveken for eldre kyr i Søndre Land er gjennomgående høye sammenligne med andre områder sør og ves for Mjøsa. Dee olker vi som e god egn. Kalv- og villingrae Kalveraen og villingraen fal krafig i Søndre Land i perioden I perioden fra 1997 ser man indikasjoner på a kalv- og villingraen bedrer seg noe. Men de går sakere oppover sammenligne med hvor for de gikk nedover i perioden I 21 ble de observer,65 kalv per ku og 15 % villingandel (1,15 kalv per kalveku). Målseningene på kommunenivå er henholdsvis,7 kalv per ku og 25 % villingandel (1,25 kalv per kalveku). Likevel merker man seg a disse raene synes å gå i rikig rening langsom og forsikig. 18

19 Elg og rafikk B e r e g n e e h e e e r j a k Elgehe - rafikkulykker Bildrepe Drep på jernbane Tehe eer jak Figur 13: Regisrer anall rafikkdrepe elg (på høyre akse) fordel på bildrepe (grå) og drep på jernbane (hvie) i Søndre Land i perioden Daa fra Merk a årsalla følger jakåre for rafikkdrepe. Søylen for 1987 represenerer idsromme 1. april 1987 il 31. mars 1988 osv. Beregne anall elg eer jak i de samme idsromme er vis med svare ruer (vensre akse). Fallvil er regisrer hos Saissk Senralbyrå ( Figur 13 viser anall rafikkdrepe i Søndre Land. Som man ser av figuren følger den regisrere naurlige dødeligheen ehesuviklingen i besanden god når man ser de hele over id. Den årlige variasjonen er sor. A anall drepe på jernbane er lie de sise årene har som kjen sin hel naurlige årsak! De hersker lien vil om a over id vil anall rafikkulykker i Søndre Land samsvare god med hvordan elgeheen uvikler seg. M.a.o. dersom man halverer elgeheen vil man forvene halvparen så mange rafikkulykker som om elgeheen var hold sabil. De vil selvfølgelig likevel være slik a reduksjon av eheen som sogner il ulykkesusae områder vil gi bedre effek enn å redusere eheen av elg som sogner il mindre ulykkesusae områder. Hjorevilulykker og rafikk er e ema som blir sadig mer veklag i all offenlig forvalning. Signalene fra senral hold er, så lang vi kjenner dem, a dee vil bli e priorier ema. Særlig er de ineressan a fylkeskommunen har overa ansvare for både jakbar vil og beydelige vegsrekninger. De finnes akive ilak man kan see i verk for å begrense anall rafikkulykker med hjorevil. God og koninuerlig sikrydding langs vegene er e vikig ilak. Målree fôring er e anne ilak som er bruk. De vil være vikig å prioriere ressursbruken på de mes skadeusae srekningene. Gode regisreringsruiner for hvor ulykker skjer vil derfor være av sor beydning over id. Fallvilfunksjonen i Hjorevilregisere ( er en måe å oppnå dee på A n a l l r a f i k k d r e p e 19

20 Flå og hjorelusflue For mer bakgrunnsinformasjon om hjorelusflue og flå viser vi il Fra og med 29 har vi lag opp il å regisrere forekomsen av flå og hjorelusflue på annkonvoluene. Disse regisreringene videresender vi il Veerinærinsiue. Tabell 5: Oversik over regisrere flå og flue på elg og hjor fel i Søndre Land i 21. Flå Hjorelusflue Anall % av regisrere Anall % av regisrere Ingen % % Få (1-2) % % En del (21-1) % % Mange (>1) % % Ikke regisrer Sum regisrere Toal sum Som man ser av abell 5 ble de ikke gjor regisreringer av flå og hjorelusflue for 187 individ i Søndre Land i 21. I 29 ble de ikke regisrer flå på noe individ, men de ble regisrer få (1-2 sk) hjorelusfluer på i al 4 individ. 3 individ i sone 26 B i Søndre Land Villag (ves) og e individ i sone 11 A i Søndre Land Villag (øs). På Ringerike ble de regisrer 5 individ med forekoms av Hjorelusflue i 21. Mange av disse i vald 48 på Ringerike, dvs. på grensa mo Jevnaker. De ble også regsirer 4 individ med flå på Ringerike. I Sange kommune i Hedmark er ubredelsen av hjorelusflue sor. De ser alså u il a både flå og hjorelusflue er i ferd med å eablere seg i områdene rund Søndre Land. Foreløpig er ubredelsen av disse parasiene svær lav i Søndre Land. Flåen og hjorelusflua har hel forskjellige livsløp. Felles for begge parasiene er a hjorevil er en vikig versar og a man må regne med a de er sammenheng mellom ehe av hjorevil og ehe av parasier/ plagen parasier vil ugjøre. Hjorelusflua er enda mer spesialiser på hjorevil, særlig elg, enn de flåen er. Følgende beskrivelse er e udrag fra Faka om Hjorelusflue på : De nykleke voksne hjorelusfluene flyr omkring fra sepember il okober på jak eer en ver. Når dyrene oppdages, flyr fluene målbeviss, relinje og rask mo måle, der de sraks ar ilhold i hår og pels. Om de ikke finner en ver innen fem dager vil de høys sannsynligvis dø. Har de førs funne en ver, vil de ilbringe resen av si liv på denne. Vingene kases umiddelbar eer landing, og lusflua kan aldri fly igjen. Bare noen kore vingesumper sier igjen. Eer landing vil den søke næring ved å sikke veren for å suge blod. Eer ca. 14 dager er hjorelusflua kjønnsmoden. De parer seg på veren og overvinrer på den. Føder levende unger Lusfluene har en mege spesiell livssyklus. Som inseker kommer de nærmes il paedyrenes løsning på foseruviklingen. Lusflua har én larve av gangen som uvikles gjennom re larvesadier inni i moren. Hun maer den med e næringsrik 2

21 sekre fra spesielle kjerler i sin livmor. Førs når larven er ferdig uvikle vil den fødes i e slags forpuppesadium, der larven har en oval, noe flaryk form. Hos hjorelusflua ar larveuviklingen bare re dager, og hver hunn uvikler ca. 3 larver gjennom høsen, vineren og våren. Eer fødselen går forpuppen i løpe av en ime inn i de eke puppesadium Denne puppen er 3 mm lang, eggforme, hard, blank og svar ( ). Den faller snar u av pelsen og blir liggende på bakken eller snøen. Her blir den liggende hel fram il nese høs, hvor den klekker. Dødeligheen for de voksne, reproduserende lusfluene om vineren er rolig lav, men de voksne lusfluene overlever ikke sommeren fram il høsen når den nye generasjonen klekker. De er e vikig poeng a Hjorelusflua er en dårlig flyger. Den er derfor i svær lien grad er i sand il å spre seg selv, men avhengig av å bli forflye av versdyre. Elg Skog uarbeide i 28 en rappor om beieakseringer gjennomfør i Søndre Land 1. I 28 var uaksprosenen for furukvis 5 %. I konklusjonen hee de blan anne: Dersom man på kommunenivå skal nå gjeldende målseninger for uaksprosen av furu (under 3 %) må elgeheen reduseres i forhold il dagens nivå. Resulaa indikerer a elgeheen må ned på e lavere nivå enn man hadde rund 23-4 kommunen se under e.. Vi har også sammenligne avskyningen av elg i ulike fylker og kommuner med avvirke kubikkmasse i skogbruke. Figur 14 viser a fylkene rund indre Oslofjord umerker seg med å avvirke mye ømmer i forhold il hvor mye elg som er sku. I disse fylkene, særlig i Øsfold og med e unnak for mye av Vesfold, har man opprehol en høy besandskondisjon. I Agder og Telemark, fylkene med den lavese besandskondisjonen hos elg, har de relaiv se bli sku svær mye elg i forhold il avvirke ømmermengde. For Søndre Land sin del ser man av figur 15 a ble de avvirke lie ømmer i forhold il mengde skue elg. I svær sor grad skyldes dee sor avskying/ reduskjonsavskying. Se i forhold il de aller flese andre områder avvirkes de relaiv mye ømmer i Søndre Land i forhold il hvor mye elg som skyes. Dee har i alle fall o vikige følger. Høyes sannsynlig vil de over id legge grunnlage for øke slakeveker og bedre kalverae. Samidig er de klar a for grunneierne i Søndre Land er skog en mye vikigere økonomisk ressurs enn elg. (NB! De er selvsag ikke de samme som a elgen ikke er en vikig ressurs). Vår klare innrykk er a dee er en hovedårsak il a de er leere å nå gjennom i Søndre Land med e budskap om å begrense elgeheen enn de for eksempel er i sore deler av Agder og Telemark. I de kommunale målseningene har man mål om å holde beieuake under 4 % (av skuddene) for ROS og 3 % for furu. Dersom disse målene skal nåes, særlig målseningen for ROS er de svær sannsynlig a elgeheen må reduseres il nivå ilsvarende god under.25 elg se per jegerdag. Uen a de er noen eksak vienskap vil vi anyde a eheer ned mo, kanskje i underkan av 35 elg i vinerbesand, ilsvarende observasjonsindeks mellom.15 og.2 elg per jegerdag kan være nødvendig for å nå denne målseningen. 1 Gangsei, L.E. 28. Elgbeieaksering i Søndre Land 28. Faun-Rappor Faun Naurforvalning AS, Fyresdal Næringshage, 387 Fyresdal. 22s. 21

22 5 m 3 ømmer avvirka per fele elg for hele perioden Figur 14: Anall m 3 avvirke per skue elg for hele perioden på fylkesnivå. Daa fra 16 m 3 ømmer avvirka per fele elg i perioden i Søndre Land Figur 15: Anall m 3 avvirke per skue elg i perioden for Søndre Land. Daa fra Merk forskjellen på skalaen (Y-aksen) i figur 13 og

23 Hjor 2 Skue hjor "Øslande" 16 A n a l l Årsall Figur 16: Anall skue hjor på Øslande (fylkene Akershus, Oppland, Buskerud, Vesfold, Telemark, Aus- og Ves-Agder) i perioden eer daa fra Trendlinja viser en årlig prosenvis veks i avskyinga på 13 %. 1 % Fellingsprosen for hjor og elg på "Øslande" 8 % 6 % 4 % 2 % Årsall % Hjor Elg Figur 17: Fellingsprosen for elg med svare ruer og hjor med sirkler (røde) for Øslande, jamfør figureks 16, i perioden Daa fra 23

24 15 Skue hjor - Se hjor per elgjakdag,2 A n a l l ,16,12,8,4 S e h j o r p e r e l g j a k d a g Årsall Figur 18: Anall skue hjor i Søndre Land i perioden eer daa fra i perioden og fra Søndre Land kommune i perioden Se hjor per elgjakdag er vis med (røde) sirkler (skala på høyre Y-akse ). Figur 16 viser a hjorebesanden, mål som anall skue, er i serk veks i Øslandsfylkene ves for Oslofjorden. En modell hvor man legger il grunn 12,75 % årlig veks i avskyningen gir svær god ilpasning, jamfør figur 16. Hjorefellingen i Søndre Land har øk i samme periode, særlig de 3 sise årene, men anall fele hjor er fremdeles lav. Se hjor per elgjakdag viser en svær økende rend i Søndre Land. Man så i 21 fremdeles 16 elg for hver hjor i Søndre Land. Trolig represenerer dee ikke de reelle forholde mellom arene. De er ingen vil om a elg fremdeles er oal dominerende aren av elg og hjor i Søndre Land. Veksen i hjoreehe på Øslande har skjedd samidig med a kvoene i område har vær ilnærme frie. Selv om fellingsprosenen viser en økende endens (figur 17) har man fremdeles ikke nådd en fellingsprosen på 4 per 29. Talla for 21 er ikke klare. Hjoren har en sosial srukur i flokker. Hjoren opprer derfor enda mer lokal enn elgen. Selv om fellingsprosenen oal se er lav skal man derfor ikke se bor i fra a enkele hjorerike vald på Øslande enkele år fyller kvoa. Vår oppfaning er likevel a de gjennomgående må være ei priorier oppgave i forvalninga av hjor på Øslande å gi jegerne rening i hjorejak. Dersom forvalningen, både offenlig og priva, disponerer dykige jegere vil man kunne sabilisere/ redusere eheen av hjor når man ønsker de. Generel eori ilsier a naurens ressurser vil unyes bedre om man har både elg og hjor il sede enn om man bare har elg (eller hjor). Hjor synes å være en konkurranseserk ar både overfor elg og rådyr. E unnak er a svær snørike vinere påvirker hjoren hardere enn elgen. Jamfør uviklinga i fellingsall for hjor på Øslande i perioden , alså perioden med OL vineren, figur

25 Hjoren har ei relaiv se sor vom og er ilpasse en gressdie om sommeren. Elgen er fakisk noe mer kravfull om sommeren og i ugangspunke ilpasse en bladdie fra busker. De er også rimelig å ana a hjor, som er en sørlig ar, har e bedre forsvar mo parasier ec. enn elg som er en nordlig ar. For eksempel er de velkjen a hjoren sølebader, dee er en form for aniparasiadferd. Tradisjonel er Veslendingene redde for elg og Øslendingene redde for hjor. De er hel klassisk a man fryker de man ikke kjenner. De hersker likevel ingen vil om a hjor kan gjøre beydelig skade på skog, særlig gran. Barkskrelling av gran i HK III og IV, sam a de i flere områder meldes om a hjoren ar oppskudda av granplaner. Særlig synes skadene med barkskrelling å kunne bli beydelige i areal nær knya il fôringsplasser for hjor. Se u fra e vilforvalningsperspekiv er de klar a de er rom for å øke eheen av hjor beydelig på Øslande, inklusive Søndre Land, uen a de bør gå u over hjorens besandskondisjon. Siden elg og hjor er ulike arer, og har ulik økologiske nisjer, er de overveiende sannsynlig a eheen av hjor fremdeles kan økes uen a de vil gi sore negaive uslag for elgens besandskondisjon. Sør-Trøndelag blir ofe rukke frem som e fylke med høy avskyning av både hjor og elg. Man skal da merke seg a de flese kommunene i Sør-Trøndelag er enen hjore- eller elgdominer. Av kommunene blir ofe Orkdal rukke frem som e eksempel på kommune med mye av både elg og hjor. De senere årene har man imidlerid se a elgfellingen i Orkdal er reduser, mens avskyingen av hjor fremdeles øker. Vi synes derfor de er lien grunn il å holde frem Orkdal som e bevis på a de er mulig å holde seg med sabil høye besander av både elg og hjor. A arene kan gå sammen er de imidlerid ingen vil om. Høyes sannsynlig vil man også kunne holde seg med beydelige eheer av begge arer, noe Orkdal er e god eksempel på. Fellingsprosenene for elg og hjor i Orkdal i perioden var på henholdsvis 84 % og 63 %. De må bemerkes a så lang vi kjenner il skyldes den redusere elgfellingen en målree besandsreduksjon av elg i Orkdal og er derfor ønske! 4 Anall fele hjor og elg i Orkdal Årsall Hjor Elg Figur 19: Toal anall fele elg (svare ruer) og hjor ((røde) sirkler) i Orkdal kommune i Sør-Trøndelag i perioden Daa fra 25

26 Vek og gevirurvikling 16 Alder - slakevek bukker 12 k g 8 4 Alder i år -,5,5 1,5 2,5 3,5 4,5 5,5 6,5 7,5 8,5 9,5 1,5 + "Øslande" 24-1 Søndre Land % - konfidensinervall Figur 2: Gjennomsnisveker i forhold il alder for bukker sku på Øslande 2 i perioden 24-1 med svare ruer (n = 362). Grå sreker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensinervall for forvene vek il de samme aldersklassene. Sirklene (røde) viser gjennomsnilig vek for bukker fel i Søndre Land i perioden 29-1 (n = 4). A n a l l a g g e r Alder - gevir bukk Alder i år,5 1,5 2,5 3,5 4,5 5,5 6,5 7,5 8,5 9,5 1,5+ "Øslande" 24-1 Ringerike % - konfidensinervall Figur 21: Gjennomsnilig anall agger i forhold il alder for bukker sku på Øslande i perioden 24-1 med svare ruer (n = 291). Grå sreker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensinervall for forvene vek il de samme aldersklassene. Sirklene (røde) viser gjennomsnilig anall agger for bukker fel i Søndre Land i perioden 29-1 (n = 6). 2 Kommunene: Bamble, Drangedal, Eidsvoll, Evje og Hornnes, Froland, Fyresdal, Gjersad, Gol, Gran, Grimsad, Jevnaker, Kongsberg, Krødsherad, Lillesand, Lindesnes, Nes, Nord-Odal, Nore og Uvdal, Noodden, Ringerike, Sigdal, Søndre land, Sør-Aurdal, Tokke og Tvedesarnd. 26

27 16 Alder - slakevek hinder 12 k g 8 4 Alder i år -,5,5 1,5 2,5 3,5 4,5 5,5 6,5 7,5 8,5 9,5 1,5 + "Øslande" 24-1 Ringerike % - konfidensinervall Figur 22: Gjennomsnisveker i forhold il alder for hinder sku på Øslande i perioden 24-1 med svare ruer (n = 186). Grå sreker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensinervall for forvene vek il de samme aldersklassene. Sirklene (røde) viser gjennomsnilig vek for hinder fel i Søndre Land i perioden 21 (n = 2). Figurene 2-22 viser a vekuviklingen il hjor med alder, både bukker og hinder, viser de samme mønsere som elgen gjør med økende alder. Hanndyra vokser frem il mins 6 års alder, mens hodyra vokser frem il ca. 3 års alder. U fra lierauren går de frem a hjorebukkene relaiv se inveserer mer i brunsen enn elgoksene. Relaiv se varierer derfor hjorebukkene si vek mer gjennom høsen enn ilfelle er for elgoksene. I mellom-europa, for eksempel i Ungarn, leier man u rofèjak på hjor. Man er da nøye med å skye bukkene ved ganske nøyakig 1 års alder. Da er gevirsørrelsen på opp. Gevirfiguren vis i denne rapporen (også for elg) viser gevirsørrelsen mål som anall agger. De er god sannsynlighe for a gevirene il bukker på 8-1 år i gjennomsni er lengre og/ eller yngre, enn for bukker rund 6 år uen a aggeanalle endrer seg. 27

28 Diskusjon Besandskondisjon I 21 var uslaga i besandskondisjonen i Søndre Land noe vanskelige å olke. Kalveraen og villingraen uvikle seg li negaiv, mens slakevekene var på gjennomsnisnivå eller noe lavere. På Ringerike hadde man i 21 gode kalv- og villingraer sammenligne med idligere år, men slakevekene var rekordlave. Sammenligne med Ringerike var alså slakevekene i 21 i Søndre Land bra. Den absolu mes sannsynlige årsaken il a slakevekene og kalveraene fremdeles ligger lavere enn målseningene er a fôrkvalieen ikke er ilfredssillende. Både Søndre Land og Ringerike er skogdominere kommuner. Vi kan derfor med svær god sikkerhe slå fas a elgens vikigse bioop er skogsmark. U fra beieakseringer, uhegningsforsøk og lignende hersker de ingen vil om a beiing av hjorevil i svær sor grad påvirker vegeasjonen i buskhøyde i skogområdene. De er overveiende sannsynlig ilgangen på kvaliesfôr på neopp disse arealene som er vikig for besandskondisjonen il elgen i Søndre Land og på Ringerike. Derfor påvirker elgeheen direke elgens egen besandskondisjon. Dee resonnemene er sikrere i områder som Søndre Land/ Ringerike enn i områder hvor for eksempel fjell eller innmark ugjør en sor andel av elgens poensielle biooper. På dee grunnlag synes de å være nødvendig å redusere elgeheen yerligere om besandskondisjonen skal bedres i Søndre Land. Vi må erkjenne, slik vi og gjorde i fjoråres rappor, a vi nok var for feige med ilrådningene i perioden Slik vi nå vurderer de må man rolig redusere elgeheen yerligere om besandskondisjonen skal varig bedres. Vi vil anyde en vinerbesand under 5 elg, gjerne ned rund 4 elg, noe som ilsvarer under,25 elg se per jegerdag. Sammenhengene mellom ehe og uvikling i besandskondisjon ikke er ilsrekkelig god kjen. Tehe I den perioden vi har gjor beregninger av elgeheen i Søndre Land har beregningen av sise års ehe gjennomgående vær for lav. Feilberegningene har vær små, men de bidrar il a den beregnede eheen eer jak 29 er høyere eer jaka 21 enn den var eer jaka 29. De må undersrekes a de bare er beregningene for de sise års besander som har vær li for lave. Den hisoriske besanden, dvs. frem il de sise 2-3 år av hver beregning, er i praksis uendre fra år il år. Årsaken il a ehesberegningen blir feil er a man må gjøre noen foruseninger som ikke semmer med virkeligheen. Man regner blan anne med ingen neo migrasjon i noen kjønns eller aldersklasse. De blir også lag il grunn en gi naurlig dødelighessjanse på 5 % fra jakslu il jaksar. De krafige falle i elgehe i perioden skyldes førs og frems høye jakuak. På Ringerike, hvor man har aldersregisreringer også for denne perioden, ser de u il a den naurlige dødeligheen var høyere enn 5 % i samme periode. Med andre ord a man fikk li drahjelp i besandsreduksjonsperioden. De er sannsynlig a de samme har vær ilfelle i Søndre Land. På dee grunnlag må man konkludere med a de er usikkerhe i beregningen. Gjennomgående er de uanse slik a vi er svær god ilfredse med de beregningene som er gjor siden vi skrev førse rappor eer jaka

29 Jakuak 211 Elg Jakuakene i de ulike valdene er noe lavere enn de minimumsuak som er lag il grunn i besandsplanene med unnak av Søndre Land Villag Øs. Fremdeles ligger se per dagindeksen (,28 elg se per jegerdag) høyere enn den kommunale målseningen om,25 elg se per jegerdag. Vi har erkjen a minimumsuakene i besandsplanområdene i 29 gjennomgående var noe høy. Vi hadde absolu forvene a se per dag skulle være mer reduser i 21 enn man observere. Se per dag fal jo mye fra 28 il 9 eer a jakuakene øke beydelig igjen disse o årene. I perioden 2-2 så man fremdeles en relaiv krafig ehesreduksjon ved jakuak rund 3 elg årlig. (figur 7). Teheen ser både u fra se per dag og beregne ehe u il å ha vær relaiv lik eheen i 27/ 8. Kalveraen var nok på de idspunke noe lavere (figur 9), noe som delvis kan forklare a jakuakene var mer effekive. En annen effek som delvis kan ha gjor seg gjeldende er a noen nabokommuner, i alle fall Sør- Aurdal, muligens også Nordre Land (vi kjenner ikke Nordre Land så god) nok slapp elgeheen beydelig opp i perioden Dee kan ha påvirke ehesuviklingen i Søndre Land. I kommunene Ringerike og Gran som vi også kjenner holder de seg med elgeheer ilsvarende eheen i Søndre Land i grenseområdene. U fra a vi idligere har vær li feige i anbefalingene, sam a se per dag fremdeles ligger høyere enn målseningen i Søndre Land råder vi il å holde jakuake oppe på samme nivå i 211 som i 21. Særlig er de rom for å oppreholde eller øke jakuake i Fluberg Øs, sam begge valdene på vessida. I valdgjennomgangen går vi mer nøyakig inn på de enkele vald. Tabell 6: Beregninger for anall elg fra og med før jak 21 il før jak 212 Foruseningene er 5 % naurlig dødelighe og,75 kalv per ku før jak. De er lag il grunn en hannkalvandel på 52 %. Før jak 21 Jakuak 21 Eer jak 21 Før jak 211 Foreslå jakuak 211 Eer jak 211 Før jak 212 Kalver Kyr Okser Sum Ku per okse 1,3 1,92 1,56 2,45 1,78 Kalv per ku,77,68,75,68,75 Hjor I de kommunale målseningene går de ydelig frem a man ikke ønsker å øke eheen av hjor i Søndre Land. Tallene fra 21 indikerer likevel a hjoreeheen er i veks. Som vis idligere i rapporen har man se en svær sor økning av hjoreeheen på Øslande il ross for ilnærme frie kvoer. Med den uviklingen man ser i hjorebesandene på hele de senrale Øslande vil de undre oss om ikke Søndre Land også vil oppleve en økning i eheen av hjor. De bør være e vikig mål for forvalningen, både offenlig og priva å legge forholdene il ree slik a jegerne får rene på hjorejak. 29

30 Konklusjon De er beregne a elgeheen eer jak 211 i Søndre Land er i underkan av 5 elg. De ser u il a kjønnsforholde ligger rund 1,5 ku per okse. Besandskondisjonen hos elg i Søndre Land er relaiv sabil, på e noe lavere nivå enn de kommunale målseningene. For å nå de kommunale målseningene med hensyn il elgehe og besandskondisjon råder vi il jakuak som vil redusere elgeheen. E jakuak i 211 på rund 27 elg, dvs. ilsvarende jakuake i 21, vil eer beregningene redusere elgeheen frem mo 212. Dersom man skal nå de kommunale målseningene om beieuak under 4 % for ROS og 3% for furu vil de høyes sannsynlig være nødvendig å redusere elgeheen il e nivå ilsvarende mellom.15 og.2 elg se per jegerdag. 3

31 Besandsplanområdene Søndre Land Villag Øs Besandsuvikling Se per dag 1,75,5, Figur SLØ 1: Se elg per dag i Søndre Land Villag Øs i perioden Ku per okse 2,5 2 1,5 1, Figur SLØ 2: Ku per okse fra se elg i Søndre Land Villag Øs i perioden

32 Kondisjon Slakeveker kalver og ungdyr Figur SLØ 3: Gjennomsnilige slakeveker for kalv og ungdyr i perioden for Søndre Land Villag Øs. 1 Kalv per ku,75,5, Figur SLØ 4: Kalv per ku fra se elg i Søndre Land Villag Øs i perioden Tvillingrae 1,75 1,5 1, Figur SLØ 5: Kalv per kalvku i Søndre Land Villag Øs i perioden

33 Jakpress 2 Jakpress okse Jakpress ku Jakpress kalv Figur SLØ 6: Anall jegerdager i Søndre Land Villag Øs i perioden (lik i alle delfigurene). Grå bakgrunn viser anall jegerdager mulipliser med sku av se. Ved sku av se på 5 % vil halve solpen være skraver osv. Med andre ord: dess høyere grå søyle dess høyere jakrykk. 33

34 Kommenarer Tabell SLØ 1: Avskyningsplan fra gjeldende besandsplan. Ku Okse Kalv Sum År Mins Maks Mins Maks Mins Maks Mins Maks Sum I 21 ble de fel i al 71 elg fordel på 22 kalv, 28 okse og 21 kyr, innenfor de planlage uake for kalv og okse, men ikke for ku, jamfør abell SLØ 1. I fjoråres rappor anyde vi a en nedgang i anall skue kyr kunne være forsvarlig. Jakuake minke i forhold il 29 selv om anall jegerdagsverk øke li. Jegerne var mindre hissigere på avrekkeren for å skye kyr og kalver i 21 sammenligne med 29. Se per dag holder seg sabil rund e nivå på.25. For 211 ror vi man bør forsee med e jakuak som i 21, gjerne øke uake av kyr noe. Trolig vil man ved å a sike på e oal uak på rund 75 elg fordel på 25 kyr, 25 okser og 25 kalver sabilisere elgeheen. Avskyingsplanen gir vilkår for en slik avskying. Siden man var nede i e uak på under 25 kyr i 21 vil vi anbefale å legge opp il e uak på mins 25 kyr, gjerne noe høyere i 211. Med hensyn il å nå kondisjonsmålseningene ligger man brukbar an for kalveraen hvor de ble observer,69 kalv per ku i 21 i forhold il en målsening om,7 kalv per ku. De gjennomsnilige slakevekene for kalv og ungdyr var på henholdsvis 63 og 126 kg i 21, beydelig under målseningene i besandsplanen (7 kg og 14 kg). Man merker seg a slakevekene for ungdyra har varier svær mye de senere årene, i 28 var gjennomsnisveken hel oppe i 15 kg. Tvillingandelen er fremdeles lav (12 %) og lang unna målseningen på 25 %. 34

35 Søndre Land Villag Ves Besandsuvikling Se per dag 1,75,5, Figur SLV 1: Se elg per dag i Søndre Land Villag Ves i perioden Ku per okse 2,5 2 1,5 1, Figur SLV 2: Ku per okse fra se elg i Søndre Land Villag Ves i perioden

36 Kondisjon Slakeveker kalver og ungdyr Figur SLV 3: Gjennomsnilige slakeveker for kalv- og ungdyr i perioden for Søndre Land Villag Ves. 1 Kalv per ku,75,5, Figur SLV 4: Kalv per ku fra se elg i Søndre Land Villag Ves i perioden Tvillingrae 1,75 1,5 1, Figur SLV 5: Kalv per kalvku i Søndre Land Villag Ves i perioden

37 Jakpress 2 Jakpress okse Jakpress ku Jakpress kalv Figur SLV 6: Anall jegerdager i Søndre Land Villag Ves i perioden (lik i alle delfigurene). Grå bakgrunn viser anall jegerdager mulipliser med sku av se. Ved sku av se på 5 % vil halve solpen være skraver osv. Med andre ord: dess høyere grå søyle dess høyere jakrykk. 37

38 Kommenarer Tabell SLV 1: Avskyningsplan fra gjeldende besandsplan. Ku Okse Kalv Sum År Mins Maks Mins Maks Mins Maks Mins Maks Sum I 21 ble de fel i al 14 elg fordel på 32 kalv, 42 okse og 3 kyr, li under de planlage minimumsuake på 11 elg. Man må også se dee i lys av a heller ikke i 29 oppfyle man minimumsuake. Jakuake i 21 er reduser i forhold il 29. Anall jegerdagsverk minka og jegerne var mindre hissigere på avrekkeren, med unnak for kalv, hvor sku av se-indeksen øke. Se per dag låg rund.25 i 21 som i 29. Som i de foregående år er de en beydelig ehesforskjell innad i dee valde. Dersom man slår sammen jakfelene fra sone 12 il og med sone 19 hadde de en se per dag på.2 i 21, mens jakfelene i sone 2 il sone 26 var oppe i en se per dag på.34. I fjoråres rappor erkjene vi a 14 elg som minimumsuak var i mese lage for 29. For å holde eheen nede på nivåe rund.25 elg se per jegerdag ror vi likevel de vil være nødvendig å holde oppe jakrykke i 211. Man merker seg a se per dag fakisk øke li fra 29 il 21 selv om de ble observer mye færre kalv i 21. I 211 er de lag opp il e minimumsuak på 1 elg. Skal man holde eheen nede på e nivå ilsvarende.25 elg observer per jegerdag bør man nok mins oppfylle dee minimumsuake, hels skye noe flere enn i 21. De observere kjønnsforholde var i 21 igjen noe skeivere enn 1.5 ku per okse. De beyr a de ikke vil være farlig å øke jakrykke på kyr i forhold il i 21. Dersom man skyer 131 elg i 211 kommer man opp i minsekrave på 35 elg oal i planperioden Dee må imidlerid vurderes opp mo uviklingen i se per dag. Trolig vil denne med uak rund eller i overkan av 11 elg sabiliseres rund.25. Dermed vil e mindre avvik fra planlag minimumsuak være godagbar. Med hensyn il å nå kondisjonsmålseningene ligger man oal se brukbar an. I 29 ble de observer masse kalv, men kalveraen i 21 var skuffende på.55 kalv per ku. Sammenlag for 29 og 1 er kalveraen på,68 kalv per ku, nær målsening om,7 kalv per ku. De gjennomsnilige slakevekene for kalv og ungdyr var på henholdsvis 7 og 13 kg i 21. Kalvvekene er alså lik med målseningen i besandsplanen, mens ungdyrvekene fremdeles ligger god under måle på 14 kg. Tvillingandelen på 6 % i 21 er fremdeles lang unna målseningen på 25 %. 38