Årsmelding Ulveset skule 2017

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmelding Ulveset skule 2017"

Transkript

1 Årsmelding Ulveset skule Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat. Vi nyttar ulike kartleggingar, elevundersøkinga og nasjonale prøvar for å få eit godt grunnlag for resultatmåling og evaluering. «Framtidsskulen i Fjell» - ein skule med læringsfremjande tiltak bygd på forskningsbasert kunnskap. Grunnskuleopplæringa i Fjell kan sjåast på som ein samanfatning av 5 sentrale faktorar som til saman skal stimulere til læring: 1) Eleven Alle elevar i Fjell skal oppleve skulen som ein plass der dei trivst og utviklar seg i tråd med eigne evner og føresetnader både fagleg og sosialt. 2) Læraren I Fjell har vi lærarar som legg vekt på gode relasjonar til elevar og foreldre, og som driv undervisning ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde elev. 3) Skuleleiinga I Fjell har vi skuleleiing som legg vekt på gode relasjonar til tilsette, elevar og foreldre, og som driv skulen ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde medarbeidar. 4) Læringsarenaen Læringsarenaene i Fjell står fram som gode, motiverande og velutstyrte. 5) Heimen Godt samarbeid mellom skule og heim. 1

2 1.1 Læringsleiing Den overordna satsinga innan pedagogisk utviklingsarbeid er sidan 2015 samla i omgrepet «læringsleiing.» Innanfor læringsleiing ligg dei tre satsingsområda i Fjellskulen fram til 2020: 1. Grunnleggjande ferdigheitar 2. Vurdering for læring 3. Elevane sitt læringsmiljø 1.2 Insight Fjellskulen nyttar Insight (Puls) som leiingsverktøy for kvalitetsutvikling. Insight innhentar datamateriale frå ulike kjelder, som t.d. SSB, SATS, PAS, Skoleporten, GSI, Elevundersøkinga, Nasjonale prøvar og kartleggingsprøvar i Engage (Vokal). Gjennom gode pedagogiske utviklingsprosessar mellom leiinga og lærarane skal ein arbeide mot stadig betre nivå innan dei kommunale satsingsfelta for skule: LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggande ferdigheiter Arbeidet vert koordinert av Insight-koordinator ved skulesjefen. 2

3 1.3 Framtidsskulen Framtidsskulen i Fjell skal vera eit samla plandokument for Fjellskulen, der kompetanse for framtidas skule er gjort synleg gjennom overordna tema, satsingsområde og konkrete eksempel. Framtidsskulen i Fjell er inndelt i tre hovuddelar: 1. Elevens vel 2. Elevens læring 3. Kollektiv kapasitet Arbeidet med «Framtidsskulen» skal vidareførast og implementerast i organisasjonen i løpet av 2017/ Trygg i Fjell Skulesjefen har sidan 2014 intensivert arbeidet for å få etablert betre verkemiddel mot mobbing og krenkande åtferd mellom elevane. Tiltaket er kalla «Trygg i Fjell» og vert organisert gjennom ei fagleg kompetansegruppe og ei brei referansegruppe samansett av ulike representantar (politikarar, elevar, foreldre, idrett, skule.) Arbeidet vert vidareført og i 2017 vert det arrangert ein stor konferanse «Saman mot mobbing», for elevar, lærarar, 3

4 foreldre og andre målgrupper. Kunnskapsministeren, Bruk Hue, og relevante fagpersonar deltek også på konferansen. 1.5 Skule og forsking Skulesjefen i Fjell legg sterk vekt på at utviklingsarbeid og kompetansebygging skal skje i nært samarbeid med høgskule, universitet og forskingsinstitusjonar. Difor har vi i Fjell samarbeid med UIB, NLA, Sintef, HIB, HSH, VilVite og Nasjonalt senter for læringsmiljø og oppvekst i Stavanger. Gjennom forskingsprosjektet «Dale Oen Experience» og YouExplore på ungdomstrinnet, har ein samarbeid på forsking frå ulike land og organisasjonar (Norge, Russland, USA og NASA). I høve til språk er Fjell kommune inne i eit større forskingsprosjekt om nynorsk språk og målform saman med UIB. Skulesjefen har også samarbeid med Sintef omkring prosjekt med å bruke miljøterapeutar i skulen. 1.6 Den raude tråden Skulesjefen er oppteken av samanhengen i opplæringa frå barnehage til yrkesliv. Målsetjinga er betre læringsutbytte og å minske fråfallet frå utdanningsløpet. Derfor er samarbeid og overgongane mellom dei ulike læringsarenaene viktig for å støtte ei god utvikling for den einskilde elev. I tillegg til samarbeid med barnehage har skulen i Fjell sidan 2015 etablert eit sterkare samarbeid med vidaregåande skule og næringslivet. Det er og etablert eit godt samarbeid mellom skulen og Kunnskapsbyen i Vest og VNR. 1.7 Digitalisering i skulen Som del av eit framtidsretta samfunn er det viktig å førebu elevane til deltaking i eit digitalisert arbeidsliv og kvardag. Prosjektet med digitale klassar er etablert på ungdomsskulane og fire av barneskulane, og dette vert vidareført og utvida fram mot Refleksjon og vurdering Ulveset skule har følgt opp arbeidet med læringsleiing i tråd med kommunen sitt utviklingsarbeid. - Skulen arbeidar no spesielt med rekning som grunnleggjande ferdigheit - Elevane gjev uttrykk for at vurderingsarbeidet ved skulen er godt - Læringsmiljøarbeidet er aktivt, også med godt samarbeid med Trygg i Fjell - Skulen deltek i prosjektet med miljøterapeut - Skulen driv utviklingsarbeid innanfor digitalisering gjennom å ha ein digital klasse - Skulen har eit framifrå samarbeid med Sfo slik at skuledagen heng godt saman som ein heilskap for dei som nyttar denne tenesta. 4

5 2. Personale 2.2 Tal på lærarar Antall lærerarar, i alt Antall Ulveset skule (16-17) 51,0 50,0 58,0 47,0 25,0 22,0 22,0 23,0 21,0 23,0 21,0 Antall Antall lærere, menn 5 Antall lærere, kvinner 16 Antall lærere, i alt Refleksjon og vurdering: Sjølv om det er nedgang i talet på tilsette pedagogar frå førre år er personalet ved skulen stabilt. Skulen har godt utdanna personale og dette skuleåret har vi hatt to pedagogar som tek vidareutdanning gjennom ordninga for lærarar. Det vi ser behov for i framtida er personale som tek vidareutdanning i engelsk. 5

6 3. Læringsmiljø 3.1. Tal på elevar Sum elever ved skolen Antall Ulveset skule (16-17) ,0 345,0 367,0 399,0 229,0 218,0 216,0 218,0 217,0 209,0 210, Refleksjon Elevtalet er relativt stabilt. Neste skuleår vil vi vere i overkant av 215 elevar. Vi ser at det kjem ein del nye bustadfelt og kan sjå for oss ein elevauke i framtida. Kva det evt. Vil seie for skulen er vanskeleg å seie. Det er få klasserom på skulen med standard storleik slik at rammefaktorane kan gjere det vanskeleg for oss om klassane vert for store. 6

7 3.2 Arbeidsro Denne indikatoren fortel om korleis elevane oppfattar arbeidsro i timane. 3.2 Arbeidsro Ulveset skule Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn Nasjonalt trinn 3,84 2,82 3,33-3,69 3,68 3,72 3,46 3,35 3,32 3,15 3,03 3,42 3,79 3,49 3,54 3,2 3,26 3,18 3,11 3,22 3,56 3,52 3,52 3,25 3,28 3,27 3,29 3,38 3,63 3,6 3, Refleksjon og vurdering Dette er ei framstilling basert på elevundersøkinga for 5-7. trinn. Vi ser vi har ei negativ utvikling på dette området og det kan stemme godt med den opplevinga vi har hatt gjennom skuleåret. Vi er merksam på dette og utviklinga er ikkje eit resultat av at arbeidet på dette området er nedprioritert. Det vil alltid vere ein naturleg variasjon frå år til år og vi held stø kurs i det arbeidet vi legg ned. 7

8 3.3 Trivsel Denne indikatoren syner korleis elevane trivst på skulen. 2.1 Trivsel Ulveset skule (16-17) Fjell kommune trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn ,92 4,0 3,89 3,92 4,24 4,07-4,12 4,1 4,39 4,23 4,14 3,87 4,08 4,25 4,17 4,21 4,2 4,31 4,38 4,4 4,41 4,11 4,09 4,11 4,2 4,23 4,23 4,23 4,3 4,35 4,38 4,33 4,21 4,23 4,25 4,3 4,32 4,34 4,36 4,4 4,41 4,41 4, Refleksjon og vurdering Dette er ei framstilling basert på elevundersøkinga for 5-7. trinn. Trivsel ved skulen er generelt god og har vore det over tid. To hovudfaktorar som verkar inn på trivsel er den faglege oppfylginga og det Psykososiale miljøet. Begge delar er område vi jobbar kontinuerleg med. 8

9 3.4 Støtte frå lærarane Indikatoren syner korleis elevane opplever støtta frå lærarane. 3.1 Støtte fra lærerne Ulveset skule 4,25 4,29 4,55 4,5 Fjell kommune trinn 4,37 4,51 4,53 4,55 Hordaland trinn 4,34 4,49 4,5 4,49 Nasjonalt trinn 4,43 4,53 4,53 4, Refleksjon og vurdering Dette er ei framstilling basert på elevundersøkinga for 5-7. trinn. Elevane har over tid uttrykt at dei får god støtte frå lærarane. Dette tenkjer vi er eit resultat av det systematiske arbeidet vi har hatt innanfor fagleg utvikling, vurdering for læring og psykososialt miljø. 9

10 3.5 Vurdering for læring I Fjell handlar vurdering for læring (VFL) om at: - Skuleleiinga arbeider systematisk med utviklinga av læringsfremmande vurdering. Arbeidet er godt forankra i kommunalt styringsdokument for Læringsleiing. - Lærarane arbeider systematisk med vurdering for læring og har felles omgrep og rutinar knytt til dette. - Elevane forstår kva dei skal lære og kva som er forventa av dei. Elevane får tilbakemeldingar som fortel om kvaliteten på arbeidet og som gir råd om korleis dei kan forbetre seg. Elevane nyttar tilbakemeldingane slik at dei utviklar seg i læringsprosessen. Elevane er involverte i eige læringsarbeid m.a. ved å vurdere eige arbeid og utvikling. 4.1 Vurdering for læring Ulveset skule 3,91 4,12 4,3 4,12 Fjell kommune trinn 4,04 4,24 4,22 4,25 Hordaland trinn 4,01 4,16 4,16 4,15 Nasjonalt trinn 4,09 4,2 4,19 4, Refleksjon og vurdering Dette er ei framstilling basert på elevundersøkinga for 5-7. trinn. Elevane har uttrykt over tid at dei opplev vurderinga for læring som god. Det har vore fokus på dette også i skulen sitt lokale utviklingsarbeid. Skulen nyttar også aktivt dei verktøya som er tilgjengelege gjennom kommunal satsing. 10

11 3.6 Mestring Indikatoren syner i kva grad elevane opplever mestring. 1.3 Mestring Ulveset skule Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn Nasjonalt trinn 3,75 3,89 3,88-3,96 4,1 3,95 4,02 3,88 3,96 3,85 3,81 3,95 4,08 4,01 4,03 3,89 3,91 3,87 3,85 3,93 4,03 4,02 4,01 3,92 3,94 3,9 3,9 4,02 4,09 4,08 4, Refleksjon og vurdering Dette er ei framstilling basert på elevundersøkinga for 5-7. trinn. Elevane gjev uttrykk for at dei i stor grad opplever meistring. Balansegangen mellom fagleg utfordring og meistringsfølelse kan vere vanskeleg. Vår strategi er å bruke vurdering for læring aktivt for å møte elevane på dei rette faglege nivåa. 11

12 3.7 Elevdemokrati og medverknad Gjennom medarbeidarskap med andre elevar, læraren og skulen skal eleven utvikle evner og kunnskap om samarbeid og medverknad i demokratiske prosessar. 3.3 Elevdemokrati og medvirkning Ulveset skule Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn (16-17) ,13 2,83 2,97 3, ,62 3,72 3,94 3, ,55 3,78 3,69 3, ,63 3,8 3,83 3, ,79 3,92 3,94 3, Refleksjon og vurdering Dette er ei framstilling basert på elevundersøkinga for 5-7. trinn. Elevane har over tid gitt uttrykk for at dei har god moglegheit til medverknad. Dette tenkjer vi er eit resultat av råd og utval fungerer etter formålet og at elevane har god medverknad på eiga læring. 12

13 3.8 Læringskultur Læringskultur handlar om elevane si oppleving av at skulearbeidet er viktig, at det er arbeidsro, og at ein lærar av erfaringar. 3.5 Læringskultur Ulveset skule (16-17) Fjell kommune trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn 3,84 2,82 3,33-3,88 4,14 4,32 4,09 3,35 3,32 3,15 3,03 3,8 4,21 4,08 4,1 3,2 3,26 3,18 3,11 3,67 4,08 4,09 4,09 3,25 3,28 3,27 3,29 3,85 4,17 4,16 4, Refleksjon og vurdering Dette er ei framstilling basert på elevundersøkinga for 5-7. trinn. Læringskulturen ved skulen har vore relativt stabil dei siste åra og det vurderer vi som eit resultat av eit stadig pågåande utviklingsarbeid innanfor fag, vurdering og grunnleggjande ferdigheiter. 13

14 3.9 Mobbing Indikatoren syner i kva grad elevane opplever mobbing på skulen. 2.3 Mobbing på skolen (utgått) Ulveset skule (16-17) Fjell kommune trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn ,59 4,75 4,42 4,75 4,38 4,57-4,74 4,76 4,83 4,63 4,53 4,62 4,68 4,57 4,51 4,59 4,69 4,73 4,77 4,59 4,54 4,52 4,58 4,54 4,55 4,6 4,66 4,7 4,73 4,55 4,52 4,53 4,54 4,55 4,58 4,6 4,7 4,73 4,74 14

15 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Ikke i det hele tatt Ulveset skule (16-17) Fjell kommune trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn ,0 76,54 73,74 72,27 81,16 72,24 71,25 70,73 73,91 77,91 71,36 71,16 80,82 79,91 74,66 71,93 62,07 72,57 73,16 72,48 73,33 69,55 72,66 73,99-73,52 75,54 76,01 86,46 83,04 79,46 81,17 85,23 83,31 81,38 83,07 89,16 85,78 83,79 83,64 Snitt Ulveset skule Fjell kommune trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn 2.5 Mobbing blant elever 4,59 4,74 4,68 4, Digital mobbing 4,81 4,89 4,87 4, Mobbing fra voksne 4,85 4,94 4,92 4,93 15

16 3.9.1 Refleksjon og vurdering Dette er ei framstilling basert på elevundersøkinga for 5-7. trinn. Skulen har hatt ei jamn god utvikling på dette området dei siste åra og elevane fortel om ein negativ utvikling i år. Samstundes fortel andre kjelder at vi har løyst dei fleste sakane gjennom handlingsplan fatta i einskildvedtak. Hovudregelen er at sakene vert løyst innanfor ein vedtaksperiode. Skulen har undersøkt kva som ligg bak resultata også frå i år og vi har ein viss feilrapportering som slår negativt ut Krenkingar Krenkingar handlar om å bli halda utanfor, bli spredt løgner om, bli truga, oppleve slag, spark eller halda fast, samt negative kommentarar på utsjånaden. 2.4 Krenkelser (utgått) Ulveset skule 4,56 4,63 4,69 Fjell kommune trinn 4,55 4,65 4,69 Hordaland trinn 4,51 4,61 4,64 Nasjonalt trinn 4,53 4,63 4,64 16

17 Refleksjon og vurdering Dette er ei framstilling basert på elevundersøkinga for 5-7. trinn. På grunn av endring i elevundersøkinga har vi ikkje tal frå i år. Det er likevel grunn til å anta at ein del av dei resultata som har vore registrert som krenking er registrert som mobbing i årets undersøking. Samla sett vurderer vi at tilhøva ved skulen er relativt stabil. 4. Analyse av samanhengar Boblekarta nedanfor visar samanhengar mellom relevante indikatorar frå elevundersøkinga. - Arbeidsro og mestring - Trivsel og motivasjon - Tilpassa opplæring og fagleg utfordring 4.1 Arbeidsro og mestring Boblekarta nedanfor viser samanheng mellom indikatorane arbeidsro og mestring. 17

18 18

19 4.1.1 Refleksjon og vurdering Dette er ei framstilling basert på elevundersøkinga for 5-7. trinn. Diagramma visar det same som tabellane over. Vi har ein stabilt og god meistringsfølelse hos elevane, men for mange som opplev dårleg arbeidsro. Vi vil arbeide med å halde på meistringsfølelsen og gje opplevingar av betre arbeidsro. 4.2 Trivsel og motivasjon Boblekartet nedanfor viser samanheng mellom trivsel og motivasjon. 19

20 20

21 21

22 4.2.1 Refleksjon og vurdering. Dette er ei framstilling basert på elevundersøkinga for 5-7. trinn. Vi har for mange elevar i den raude sektoren. Dette er eit arbeid vi har starta på og brukar miljøterapeuten aktivt. 4.3 Støtte frå lærarane og fagleg utfordring Boblekartet nedanfor viser samanhengen mellom støtte frå lærarane og fagleg utfordring. 22

23 23

24 4.3.1 Refleksjon og vurdering Dette er ei framstilling basert på elevundersøkinga for 5-7. trinn. Illustrasjonane synar at vi gjer eit godt arbeid på dette området i kommunen og på Ulveset skule. Vi helt stø kurs og fortsett arbeidet samstundes som vi er i stadig utvikling. 5. Læringsresultat 5.1 Føresetnadar Foreldra sitt utdanningsnivå Foreldra sine utdanningsnivå kan i følgje Hægeland, Kirkebøen, Raaumog Salvanes (2003) forklare (20) av variasjonane i elevane sine læringsresultat. Indikatoren nedanfor er basert på ei utrekning frå SSB. Prosenten er rekna ut med utgongspunkt i følgjande: Andel foreldre med høgare utdanning minus andel foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Dersom scoren er 17, betyr 24

25 dette at skulen har 17 fleire foreldre med høgare utdanning enn foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Foreldrenes utdanningsnivå Ulveset skule Fjell kommune 12,5 16,8 14,8 14,7 Hordaland 19,6 20,7 21,2 22,1 Nasjonalt 17,5 18,5 19,2 20, Refleksjon og vurdering Her er ikkje nye tal for i år. Vi tenkjer likevel at vi har ei foreldregruppe med utdanning om lag på same nivå som tidlegare. Vi opplev foreldresamarbeidet som godt og utviklande både på klasse og skulenivå. 5.2 Lesing og norsk I Fjell handlar lesing om at: - Leiinga og lærarane har god kunnskap om lesing som grunnleggande dugleik. Alle lærarar, uansett fag, tek ansvar for leseutviklinga til elevane. 25

26 - På småtrinnet jobbar skulen med grunnleggande avkoding og forståing av enkle tekstar. Skulen nyttar leselærar på 1. og 2. trinn som tidleg innsats. Leselæraren blir nytta til å rettleie i lesing. Leiinga er oppdatert på leseutviklinga til elevane på desse trinna. - På mellomtrinn og ungdomstrinn jobbar skulen systematisk med elevane si evne til å finne informasjon, tolke og reflektere. Elevane nyttar ulike typar lesestrategiar. - Skulen nyttar SOL* (Systematisk Observasjon av Lesing) som verktøy i undervegsvurderinga. Soling av elevar skjer systematisk og kontinuerleg gjennom skuleåret. * Fjell Ungdomsskule nyttar eit anna system for lesing, "Lesing i alle fag." Kartleggingsprøvar i lesing Her kan ein sjå del av elevar som er på eller under bekymringsgrensa. Lesing 1. trinn Å lese ord Å lese er å forstå Lesing 2. trinn Å lese ord Å lese er å forstå del 1+2 Lesing 3. trinn Å lese ord Å lese er å forstå del 1+2 Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Ulveset skule (16-17) Fjell kommune trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn 12,9 19,9 15,2 15,9 29,0 25,6 17,8 17,1 18,8 22,9 20,6 19,6 9,4 21,5 18,4 19,1 27,0 29,2 21,4 22,7 37,8 25,3 16,4 17,4 26

27 5.2.2 Nasjonale prøvar i lesing Her kan ein sjå resultat frå nasjonale prøvar i lesing. Utvalg Ulveset skule Fjell kommune trinn Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 25,9 55,6 18,5 48,9 29,4 51,6 19,0 48,4 29,0 50,1 20,9 48,9 25,5 51,3 23,3 49, Refleksjon og vurdering Skulen har hatt fokus på lesing som grunnleggande ferdigheit. Det har løfta oss slik at snitt poeng på nasjonal prøve er auka. Vi har og lukkast med å ha færre elevar i meistringsnivå 1. Vi ynskjer gjennom vidare arbeid å «flytte» elevar frå meistringsnivå 2 til 3. Vi ser og ein god utvikling i kartleggingsprøvene for småtrinnet. Her ar vi innført ein ny leseplan som er i tråd med kva forsking seier er den beste innlæringa. 5.3 Rekning og matematikk Kartleggingsprøvar i rekning Her kan ein sjå del av elevar som er på eller under bekymringsgrensa. Kartleggingsprøve Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Ulveset skule (16-17) Fjell kommune trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn Regning, 1. trinn 26,7 34,7 22,9 24,0 Regning, 2. trinn 28,1 25,4 20,1 22,5 Regning, 3. trinn 16,2 25,3 16,

28 5.3.1 Nasjonale prøvar i rekning Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i rekning. Utvalg Ulveset skule Fjell kommune trinn Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 25,9 63,0 11,1 48,5 28,3 56,7 15,0 47,9 22,5 54,7 22,8 49,8 22,5 52,4 25,0 50, Refleksjon og vurdering Vi ser same gode utviklinga i rekning som for lesing. Både nasjonale prøvar og kartleggingsprøvane visar ei positiv utvikling. Også her vil eit naturleg mål vere å flytte fleire elevar opp på meistringsnivå Engelsk Nasjonale prøvar i engelsk Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i engelsk. Utvalg Ulveset skule Fjell kommune trinn Hordaland trinn (16- Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. Mestringsnivå 1 28 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 25,9 44,4 29,6 50,1 31,4 48,5 20,1 48,5 26,6 51,9 21,5 49,1

29 17) trinn, Engelsk Nasjonalt trinn Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk 24,3 51,8 23,9 49, Refleksjon og vurdering Resultata viser eit svært godt resultat og ein stor utvikling frå førre år. I fjor var resultata prega av problem med prøvegjennomføringa, så vi hadde forventa ein god utvikling. At trinnet har ein utdanna engelsklærar tenkjer vi også er ein medverkande årsak til dei relativt høge snitt poenga. Utover det er det også her ei variasjon i resultata frå år. 6. Undervisning og læring Reflekter over undervisning og læringsprosessar ved eigen skule Skulen og Ulveset skule er i stadig utvikling. Resultata frå elevundersøkinga og U-dir syner at vi er på rett veg. Skulen er med i den nasjonale og kommunale utviklinga og er ein av pådrivarane på valgte område innanfor kommunal satsing. Gjennom heilskapstenking, fagleg forankring, vidare utvikling innanfor læringsleiing, elevmedverknad og bruk av teknologi er vi på veg til å utvikle gode bærande læringsprosessar som er i tråd med Framtidsskulen i Fjell og retninga en ny læreplan vil ha. 29

30 7. Fysisk miljø og læremiddel Reflekter over fysisk miljø og læremiddel ved eigen skule Skulen har ein del klasserom av mindre storleik. Det gjer at klasseromma ofte set ei grense for elevtal i ei gruppe. Inneklimaet ved skulen vert ikkje opplevd som god og her vil det frå skulemiljøutvalet bli satt i gang eit arbeid for å kartleggje og forbetre. Skulen har fått heis til 3. etasje og er i gang med å få rullestolheis til scenen i gymsalen. Det står fortsett att ein del arbeid før skulen er tilpassa funksjonshemma i rullestol. Det er til dømes ikkje mogleg å komme til KUH-avdelinga utan å måtte bruke ytterdører. FAU er i gang med eit større dugnadsarbeid for å oppgradere uteområdet og vi vil snart kunne tilby elevane eit meir inspirerande aktivitetsområde. Vi har fått Smartboard i hovudklasseromma til alle trinn. Det har vore ein god utvikling, men vi saknar tavler i delingsrom og spesialrom. Kommunen og skulen utvidar stadig satsinga på digitale læremiddel. Men overgangsfasen opplevast som vanskelege økonomisk. I tråd med det pedagogiske arbeidet søkjer vi å nytte adaptiv programvare. Å få digitale læremiddel på nynorsk har ved ulike tilfelle vist seg å vere utfordrande. 8. Timeressursar og organisering Reflekter over timeressursar og organisering ved eigen skule Skulen nyttar alle tildelte elevtimar direkte ut til undervisning for elevane. Styrkinga til småskulen gjennom leselærar og styrkingstimer er eit godt fungerande tiltak. Det er utfordringar med spesialundervisning fordi det er stort sprik mellom tilrådde timer og tildelte timer. Lærarane ved skulen samarbeider i team og legg sine eigne timeplanar. Dette fordi dei kjennar elevane og klassane best og på den måten får brukt ressursane best mogleg. Dette fungerer godt og gir fleksible løysingar. 9. Skule - heim Reflekter over skule-heim samarbeidet ved eigen skule. 30

31 Alle dei formelle samarbeidsorgana er i full drift og fungerer etter målsettinga. FAU er pådrivarar i arbeidet med det fysiske miljøet og har fokus på utviklinga av utemiljøet. Når det er ferdig vil dei ha fokus på innemiljø. Kontaktlærarane har strukturerte møter med klassekontaktane 6 gonger i året. Tema der er klassemiljø, TSK-arbeidet og Zero-arbeidet. Ordninga gjev klassekontaktane verdifull informasjon som gjer dei i stand til å utføre oppgåvene sine på ein betre måte. 10. SFO Reflekter omkring SFO ved eigen skule På SFO har vi hatt fokus på det sosiale samspelet. Vi starta året med 100 born, frå 1.-7.klasse. Med det høge talet born er det er viktig at elevane fungerer godt ilag. Det er lagt vekt på at elevane skal få utfolde og utvikle seg fysisk, psykisk, sosialt og kreativt. Vi har kvar veke delt opp i grupper der elevane har vore med på tur, på kjøkkenet, i bassenget, i gymsalen og i kunst og handverk grupper. Gruppene kallar vi Zero-grupper. Antimobbeprogmmet på skulen er i full drift på SFO. Vanleg frileik er også ein viktig del av det å vere på SFO og ha høve til sjølv velje kva ein vil gjere på. PÅ Ulveset SFO har vi eit godt samarbeid mellom skule og SFO, vi har tett kontakt mellom lærarane på småtrinna for å følgje opp elevane best mogeleg. Ved enkeltvedtak vert dette følgt opp både i skule og i SFO tida. Assistentane som jobbar i klassane jobbar også på SFO, dette gjer at det vert kontinuitet og ein meir trygg skuledag for elevane. 11. Konklusjon Reflekter omkring: - Sterke sider og utfordringar ved eigen skule - Korleis de jobbar med og skal utvikla vidare dei kommunale satsingsområda LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggjande ferdigheiter 31

32 Ulveset skule er i god utvikling i tråd med satsing på nasjonalt og kommunalt nivå. Dei resultata som er målt viser og i hovudsak at skulen er på rett veg. Variasjonar i elev og læringsmiljø vil vere varierande også på grunn av faktorar som skulen ikkje rår over. No er vi inne i ein periode der mykje arbeid går med til ein handfull elevar. Dette vil vi ha ekstra fokus på framover og miljøterapeuten deltek aktivt. Det er og sett av lærartimar både til småskulen og mellomtrinnet neste skuleår til dette arbeidet. Skulen vil også neste skuleår arbeide med rekning i alle fag. Vi jobbar systematisk i personalet med dette og brukar IGP-modellen og Insight-prosessar i arbeidet. Vurdering for læring er ein naturleg integrert del i dette arbeidet. Neste skuleår vil vi også starte eit arbeid med digitale ferdigheitar både i personalet og som grunnleggjande ferdigheit hos elevane. Leiinga ved skulen er aktivt med i det kommunale utviklingsarbeidet gjennom deltaking i ressursgruppa for Trygg i Fjell, leingsgruppa for læringsleiing, ikt-utvikling/digital satsning og prosjekt med miljøterapeut. Dette gir oss fagleg innspel, inspirasjon og forankring som vi tek med oss tilbake til det lokale arbeidet ved skulen. 32

Årsmelding Tellnes skule 2017

Årsmelding Tellnes skule 2017 Årsmelding Tellnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Bjorøy skule 2016

Årsmelding Bjorøy skule 2016 Årsmelding Bjorøy skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Liljevatnet skule 2017

Årsmelding Liljevatnet skule 2017 Årsmelding Liljevatnet skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Misje skule 2017

Årsmelding Misje skule 2017 Årsmelding Misje skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Ulveset skule 2016

Årsmelding Ulveset skule 2016 Årsmelding Ulveset skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Knappskog skule 2016

Årsmelding Knappskog skule 2016 Årsmelding Knappskog skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Ågotnes skule 2016

Årsmelding Ågotnes skule 2016 Årsmelding Ågotnes skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Gangstø Ressurssenter 2017

Årsmelding Gangstø Ressurssenter 2017 Årsmelding Gangstø Ressurssenter 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Landro skule 2016

Årsmelding Landro skule 2016 Årsmelding Landro skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Knappskog skule 2017

Årsmelding Knappskog skule 2017 Årsmelding Knappskog skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Foldnes skule 2017

Årsmelding Foldnes skule 2017 Årsmelding Foldnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Misje skule 2016

Årsmelding Misje skule 2016 Årsmelding Misje skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Liljevatnet skule 2016

Årsmelding Liljevatnet skule 2016 Årsmelding Liljevatnet skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Bjorøy skule 2017

Årsmelding Bjorøy skule 2017 Årsmelding Bjorøy skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Hjelteryggen skule 2017

Årsmelding Hjelteryggen skule 2017 Årsmelding Hjelteryggen skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Kolltveit skule 2016

Årsmelding Kolltveit skule 2016 Årsmelding Kolltveit skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Kolltveit skule 2017

Årsmelding Kolltveit skule 2017 Årsmelding Kolltveit skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Landro skule 2017

Årsmelding Landro skule 2017 Årsmelding Landro skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Skålevik skule 2016

Årsmelding Skålevik skule 2016 Årsmelding Skålevik skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Hjelteryggen skule 2016

Årsmelding Hjelteryggen skule 2016 Årsmelding Hjelteryggen skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Skålevik skule 2017

Årsmelding Skålevik skule 2017 Årsmelding Skålevik skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Ågotnes skule 2017

Årsmelding Ågotnes skule 2017 Årsmelding Ågotnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Foldnes skule 2016

Årsmelding Foldnes skule 2016 Årsmelding Foldnes skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 2015 Innhald Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 3 1. Innleiing / samandrag... 3 2. Personale... 8 3. Læringsmiljø... 9 4. Analyse av samanhengar... 19

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2016-2017 Lye ungdomsskule % mobba % mobba Analyse og kommentarar av resultat Olweusundersøkinga 2011-2016 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kategori A 5,7 4,8 3,6 2,6 0,9 11/12 12/13 13/14 14/15

Detaljer

Årsmelding for Tranevågen ungdomsskule 2016

Årsmelding for Tranevågen ungdomsskule 2016 Årsmelding for Tranevågen ungdomsskule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur,

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 2017 Innhald 1. Innleiing / samandrag... 2 2. Personale... 11 3. Læringsmiljø... 12 4. Analyse av samanhengar... 23 5. Læringsresultat... 36 6. System for oppfølging

Detaljer

Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i kommunen. I tillegg har vi vaksenopplæring og Gangstø Ressurssenter.

Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i kommunen. I tillegg har vi vaksenopplæring og Gangstø Ressurssenter. Årsmelding for Fjell vaksenopplæring 2017 1. Innleiing/samandrag Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i kommunen. I tillegg har vi vaksenopplæring og Gangstø Ressurssenter.

Detaljer

Utviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."

Utviklingsplan 2015 Meling skule. Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare. Utviklingsplan 2015 Meling skule "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare." GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me har bestemt oss for å føre vidare satsingsområda Samarbeid

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2015-2016 Læringsresultat og læringsmiljø Olweusundersøkinga 2010-2015 Kategori A. Elever som er blitt mobba 2-3 gangar i månaden eller meir (Spørsmål 3) Kategori B. Elever som er blitt

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv

Detaljer

Årsmelding Brattholmen skule 2016

Årsmelding Brattholmen skule 2016 Årsmelding Brattholmen skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule

Detaljer

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er: Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 2

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 2 Innhald Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 2 1. Innleiing / samandrag... 2 2. Personale... 7 3. Læringsmiljø... 7 4. Analyse av samanhengar... 17 5. Læringsresultat... 30 6. System for oppfølging

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Bakgrunn / heimel: Opplæringslova 13-10 andre ledd (Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)) 1 Innleiing Tilstandsrapporten omtalar dei mest sentrale områda innanfor

Detaljer

Årsmelding Tranevågen Ungdomsskule 2017

Årsmelding Tranevågen Ungdomsskule 2017 Årsmelding Ungdomsskule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande

Detaljer

Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule

Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule Utviklingsplan 17-18 Frøyland Ungdomskule Innhald INNHALD... INNLEIING... 3 RESULTAT 1-17... LÆRINGSRESULTAT... SKRIFTLEG EKSAMEN... NASJONALE PRØVAR... 5 LÆRINGSMILJØ... 8 ELEVUNDERSØKINGA... 8 OLWEUSUNDERSØKINGA...

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune - perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2011 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s.2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande opplæring s.

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Årsmelding Tellnes skule 2016

Årsmelding Tellnes skule 2016 Årsmelding Tellnes skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Kartlegging 1.-3.trinn s. 4 Prioriterte utviklingsområder

Detaljer

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE MÅLEKART FOR VIGRE SKULE OG BARNEHAGE - 2009 BAKGRUNN FOR MÅLEKARTET Målekartet til Vigre skule og barnehager er laga på bakgrunn av Balansen! som er Hå kommune sitt

Detaljer

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret 2015-2016 2007 2008 Visjonen SBSK: Vi trivest på skulen. Vi samarbeider. Vi føler ansvar for kvarandre. Vi søkjer kunnskap. 1 Innhald: 1. Plangrunnlag s.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15. Sykkylven kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.07.2015 2013/865-8136/2015 Saksbeh.: Steinar Nordmo Saksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet 20.08.2015 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.»

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Undheim skule med oppsummering av læringsresultat og læringsmiljø: Undheim skule har i skuleåret

Detaljer

Årsmelding Fjell kulturskule 2017

Årsmelding Fjell kulturskule 2017 Årsmelding kulturskule 2017 1. Innleiing / samandrag Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i n. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2016-2017 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Prioriterte utviklingsområder for skulen s.

Detaljer

Hå kommune Vigrestad storskule

Hå kommune Vigrestad storskule Hå kommune Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Karl Gjedrem Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 14/15879 ISR Vigrestad, 18.06.2014 Vigrestad storskule årsmelding 2013/2014 PRINSIPP 1 Elevane får eit

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

Årsmelding Brattholmen skule 2017

Årsmelding Brattholmen skule 2017 Årsmelding Brattholmen skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Giske kommune -historisk og framtidsretta- Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Giske 2015

Giske kommune -historisk og framtidsretta- Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Giske 2015 Giske kommune -historisk og framtidsretta- Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Giske 2015 Innhald Innleiing... 3 Ressursar... 3 Lærartettleik 1.-7. trinn og 8.-10. trinn... 3 Spesialundervisning...

Detaljer

Ny Øyra skule. Pedagogisk plattform

Ny Øyra skule. Pedagogisk plattform Ny Øyra skule Pedagogisk plattform PEDAGOGISK PLATTFORM Visjon Øyra skule vil arbeide for å nå dei overordna nasjonale målsettingane i Kunnskapsløftet gjennom ein inkluderande skule med mottoet: Ein god

Detaljer

BARNEOMBODET. Dykkar ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/ Morten Hendis 11. oktober 2015

BARNEOMBODET. Dykkar ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/ Morten Hendis 11. oktober 2015 BARNEOMBODET Kunnskapsdepartementet E-post: postmottak@kd.dep.no Dykkar ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00875-2 Morten Hendis 11. oktober 2015 Svar på høyring av NOU 2015: 8 «Fremtidens skole - fornyelse

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule

Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule «Me vil gje elevane lyst på livet og evne til å meistra det» 11 Innhald: - Innleiing side 3 - Læringsresultat side 3 Skulebidragsindikatorane side 4 Nasjonale

Detaljer

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR Sveio kommune KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR 2010-2013 FORORD Plan for kvalitetsutvikling skular og barnehagar 2010-2013 har fokus på retning og målsettingar for arbeidet i området i perioden 2010-2013.

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule Utviklingsplan 2017-2018 Skule: Klepp ungdomsskule Bli den beste du kan bli 1. Kort analyse av status a) Læringsmiljø I tillegg til vår eigen mobbelogg som ikkje er anonym og som vi gjennomfører to gonger

Detaljer

Årsmelding Fjell Ungdomsskule 2017

Årsmelding Fjell Ungdomsskule 2017 Årsmelding Ungdomsskule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR)

Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR) Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR) Del av Kvalitetsplanen for Oppvekst og kultur Fokus på læringsresultat 5 til 7-årsperspektiv fram til 2020. Samla bilete av tiltak i barnehage og skule som bidreg til

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Orstad skule Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling

Detaljer

Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad,

Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad, Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Trond Egil Sunde Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad, 14.09.2015 Vigrestad storskule årsmelding 2014/2015 «Årsmeldinga» ønskjer vi

Detaljer

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane Strategisk plan Riple skule 2012-2016 1. Skulen sitt verdigrunnlag 2. Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane 3. Skulen sin strategi for utvikling av eigen organisasjon 4.

Detaljer

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva

Detaljer

Handlingsplan. for. grunnskulen i Vestnes

Handlingsplan. for. grunnskulen i Vestnes Handlingsplan for grunnskulen i Vestnes 2010 1. Innleiing Handlingsplanen for grunnskulen i Vestnes bygg på behov tilstandsrapporten viser, og på behov som er komne fram etter at administrasjonssjefen

Detaljer

SAKSPAPIR. Saksnr Utval Type Dato 091/14 Levekårsutvalet PS

SAKSPAPIR. Saksnr Utval Type Dato 091/14 Levekårsutvalet PS SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 091/14 Levekårsutvalet PS 28.10.2014 Saksbehandlar ArkivsakID Kristin Moe 14/6952 Leksehjelp i grunnskulen i Lindås kommune Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Lindås kommune

Detaljer

Årsmelding for Fjell ungdomsskule 2016

Årsmelding for Fjell ungdomsskule 2016 Årsmelding for Fjell ungdomsskule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

Utviklingsplan 2016 Meling skule. «Elevarbeid 6. klasse»

Utviklingsplan 2016 Meling skule. «Elevarbeid 6. klasse» Utviklingsplan 2016 Meling skule «Elevarbeid 6. klasse» GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me vil dette skuleåret føre vidare Samarbeid sett i system og Elevinvolvering som satsingsområder. Gjennomført

Detaljer

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår.

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument 2013-2015. Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Namn på skulen: Tal elevar skuleåret 2015/16: 1 Hovudmål: Auka

Detaljer

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Foldrøy skule sin visjon er illustrert av to symbol, egget og pyramiden. Egget er symbolet på at: Alle elevar blir sett. Alle elevar skal ha medverknad i eigen læreprosess

Detaljer

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Veiledning til læreplanen i samfunnsfag 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Oppdraget vårt Veiledningen skulle lages over fire kapitler Kapittel 1: Innledning Kapittel 2: Fagets egenart Skulle

Detaljer

Svara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla.

Svara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla. Spørsmål frå Elevundersøkinga 5.-7. trinn Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivjast på skolen. Det er

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

SKULE I UTVIKLING Skulebasert kompetanseutvikling, Rubbestadneset skule

SKULE I UTVIKLING Skulebasert kompetanseutvikling, Rubbestadneset skule SKULE I UTVIKLING Skulebasert kompetanseutvikling, Rubbestadneset skule 2015-2017 Visjon: «På Rubbestadneset skule skal alle oppleve respekt, tillit og klare forventningar i eit trygt og motiverande miljø»

Detaljer

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Vurdering på barnesteget. No gjeld det Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev

Detaljer

Leiarsamtale utvikling og oppfølging

Leiarsamtale utvikling og oppfølging Leiarsamtale utvikling og oppfølging Kva type samtale er det? Leiarsamtalen er ein styringsdialog med vekt på utvikling og oppfølging. Hovudmålet er auka læringsutbytte og auka fullføring. Som styringsdialog

Detaljer

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk)

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva som

Detaljer

«Mestringsforventningar»

«Mestringsforventningar» Presentasjon av korleis lærararar og leiar på Førde barneskule har opplevd gjennomføringa av forskingsprosjektet: «Mestringsforventningar» Therese Helland- rektor Førde barneskule Mestringsforventningar

Detaljer

Tysværvåg barne- og ungdomsskule

Tysværvåg barne- og ungdomsskule Tysværvåg barne- og ungdomsskule Handlingsplan 2011-2012 MÅLSETJINGAR 10.08.11 Skulen sin visjon Elevar og tilsette jobbar saman i trygghet og trivsel for å skaffa seg lærdom, erfaring og evne til samspel.

Detaljer

Arsmelding Valen skule

Arsmelding Valen skule Arsmelding 2015. 1. Presentasjon av verksemda: har 116 elevar. Det er 22 tilsette på verksemda. Rektor, 15 lærarar, 7 assistentar og ei merkantil i 30% Stillingane dekkjer til saman 1817% stilling. Derav

Detaljer

Trudvang skule og fysisk aktivitet

Trudvang skule og fysisk aktivitet Trudvang skule og fysisk aktivitet Eit heilskapleg system for dagleg FysAk for alle i eit folkehelse- og pedagogisk perspektiv gjennomført av kompetent personale Bjarte Ramstad rektor Trudvang skule 1

Detaljer

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR MAL FOR HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKULANE I STORD 2011 Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR Teikn på om me har lukkast Tilbakemelding om grad av måloppnåing

Detaljer

VERKSEMDSBASERT VURDERING OG OPPFØLGING AV DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE

VERKSEMDSBASERT VURDERING OG OPPFØLGING AV DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201102938-1 Arkivnr. 520 Saksh. Wanvik, Torill Iversen Saksgang Y- nemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 29.03.2011 05.04.2011-06.04.2011

Detaljer

Samarbeid heim skule i Skodje kommune

Samarbeid heim skule i Skodje kommune SKODJE KOMMUNE Samarbeid heim skule i Skodje kommune Eit dokument som er retningsgivande for alle skulane i kommunen, og som seier noko om kva heim og skule skal bidra med og forvente av kvarandre. Stette

Detaljer

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule Utviklingsplan 2013-14 Bremnes Ungdomsskule GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Det faglege fokuset for kommande periode er konsentrert om to område, VFL og faget matematikk. BUS vart med i 3. fase

Detaljer

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur

Detaljer

Helge Andreas Pareli Notland Fjell kommune

Helge Andreas Pareli Notland Fjell kommune Helge Andreas Pareli Notland Fjell kommune Helge Andreas Pareli Notland Pedagogisk rådgjevar Fjell kommune ved skulesjefen Fagbokforfattar Musikar og komponist Faglærar i praktiske- og estetiske fag Mastergrad

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulane i Stranda 2014

Tilstandsrapport for grunnskulane i Stranda 2014 Tirsdag 14. april, 2015 Tilstandsrapport for grunnskulane i Stranda 2014 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og har

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Utviklingsplan

Utviklingsplan 1 Utviklingsplan 2016 2017 2 Skulen sin visjon og pedagogisk plattform Visjon «Framtidsyrke med fagleg styrke» Pedagogisk plattform mangfald og meistring omsorg for alle yrkesfag og framtid verdifulle

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Rapport om tilstanden i balestrandskulen

Rapport om tilstanden i balestrandskulen - perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen september 2012 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s. 2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2017-2018 Side 2 av 15 Innhald Innleiing... 4 Analyse og kommentarar av resultat... 5 Olweusundersøkinga... 5 Elevundersøkinga Fordelt på periode 2012-2017... 6 1. Motivasjon... 6 2. Trivsel...

Detaljer

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING 3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring Kvart barn/elev møter forventningar om

Detaljer