Årsmelding Skålevik skule 2018

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmelding Skålevik skule 2018"

Transkript

1 Årsmelding Skålevik skule Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat. Vi nyttar ulike kartleggingar, elevundersøkinga og nasjonale prøvar for å få eit godt grunnlag for resultatmåling og evaluering. «Framtidsskulen i Fjell» - ein skule med læringsfremjande tiltak bygd på forskningsbasert kunnskap. Grunnskuleopplæringa i Fjell kan sjåast på som ein samanfatning av 5 sentrale faktorar som til saman skal stimulere til læring: 1) Eleven Alle elevar i Fjell skal oppleve skulen som ein plass der dei trivst og utviklar seg i tråd med eigne evner og føresetnader både fagleg og sosialt. 2) Læraren I Fjell har vi lærarar som legg vekt på gode relasjonar til elevar og foreldre, og som driv undervisning ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde elev. 3) Skuleleiinga I Fjell har vi skuleleiing som legg vekt på gode relasjonar til tilsette, elevar og foreldre, og som driv skulen ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde medarbeidar. 4) Læringsarenaen Læringsarenaene i Fjell står fram som gode, motiverande og velutstyrte. 5) Heimen Godt samarbeid mellom skule og heim. 1

2 1.1 Læringsleiing Den overordna satsinga innan pedagogisk utviklingsarbeid er sidan 2015 samla i omgrepet «læringsleiing.» Innanfor læringsleiing ligg dei tre satsingsområda i Fjellskulen fram til 2020: 1. Grunnleggjande ferdigheitar 2. Vurdering for læring 3. Elevane sitt læringsmiljø Sidan 2015 har skulesjefen sett ned ei arbeidsgruppe for å arbeide spesielt med utviklinga av desse satsingsområda. Denne gruppa vert kalla Læringsleiingsgruppa. Frå hausten 2016 har mandatet til gruppa vorte utvida til å omfatte organisasjonsutvikling ved at læringsleiingsgruppa vert aktivt deltakande i den kollektive kompetansebygginga i skulen. Til dømes er gruppa med i planlegging av skuleleiarsamlingar i innhald som omhandlar pedagogisk utviklingsarbeid og sentrale medspelarar i metodikken lærande nettverk. Læringsleiingsgruppa v/ leiar deltek også i skulesjefen sitt strategiske team. 1.2 Insight Fjellskulen nyttar Insight (Puls) som leiingsverktøy for kvalitetsutvikling. Insight innhentar datamateriale frå ulike kjelder, som t.d. SSB, SATS, PAS, Skoleporten, GSI, Elevundersøkinga, Nasjonale prøvar og kartleggingsprøvar i Engage (Vokal). Gjennom gode pedagogiske utviklingsprosessar mellom leiinga og lærarane skal ein arbeide mot stadig betre nivå innan dei kommunale satsingsfelta for skule: 2

3 LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggande ferdigheiter Arbeidet vert koordinert av Insight-koordinator ved skulesjefen. 1.3 Framtidsskulen Skulesjefen starta hausten 2015 eit arbeid der målet var å samle dei framtidsretta strøymingane i samfunnet og retningslinjene frå direktorat og regjering i eit lokalt forankra dokument. Dokumentet fekk namnet «På sporet av framtidas skule» og skal fungera som eit element i vidare drøfting av skuleutviklinga. Dokumentet er også å sjå på som eit bidrag frå Fjell i samband med å skapa ein felles skuleplattform i den nye Øygarden kommune. Skulesjefen hadde ønskje om å skapa eit dokument ut frå eit bredt samansett representativt utval av skuleeigar- og skuleleiarnivå i Fjellskulen. «På sporet av framtidas skule» skal synleggjere kompetanse for framtidas behov gjennom overordna tema, satsingsområde og konkrete eksempel, og dokumentet er inndelt i tre hovuddelar: 3

4 1. Elevens vel 2. Elevens læring 3. Kollektiv kapasitet 1.4 Trygg i Fjell Skulesjefen har sidan 2014 intensivert arbeidet for å få etablert betre verkemiddel mot mobbing og krenkande åtferd mellom elevane. Tiltaket er kalla «Trygg i Fjell» og vert organisert gjennom ei fagleg kompetansegruppe og ei brei referansegruppe samansett av ulike representantar (politikarar, elevar, foreldre, idrett, skule.) Arbeidet vert vidareført og i 2017 og 2018 vart det arrangert store konferansar «Saman mot mobbing», for elevar, lærarar, foreldre og andre målgrupper. Kunnskapsministeren, Bruk Hue, og relevante fagpersonar deltok også på konferansen. 1.5 Skule og forsking Skulesjefen i Fjell legg sterk vekt på at utviklingsarbeid og kompetansebygging skal skje i nært samarbeid med høgskule, universitet og forskingsinstitusjonar. Difor har vi i Fjell samarbeid med UIB, NLA, Sintef, HIB, HSH, VilVite og Nasjonalt senter for læringsmiljø og oppvekst i Stavanger. Gjennom forskingsprosjektet «Dale Oen Experience» og YouExplore på ungdomstrinnet, har ein samarbeid på forsking frå ulike land og organisasjonar (Norge, Russland, USA og NASA). Frå hausten 2017 vil prosjektet også omfatte Tranevågen ungdomsskule. I høve til språk er Fjell kommune inne i eit større forskingsprosjekt om nynorsk språk og målform saman med UIB. Skulesjefen har også samarbeid med Sintef omkring prosjekt med å bruke miljøterapeutar i skulen. 1.6 Den raude tråden Skulesjefen er oppteken av samanhengen i opplæringa frå barnehage til yrkesliv. Målsetjinga er betre læringsutbytte og å minske fråfallet frå utdanningsløpet. Derfor er samarbeid og overgongane mellom dei ulike læringsarenaene viktig for å støtte ei god utvikling for den einskilde elev. I tillegg til samarbeid med barnehage har skulen i Fjell sidan 2015 etablert eit skule og næringslivet. Det er og etablert eit godt samarbeid mellom skulen og Kunnskapsbyen i Vest og VNR. Sidan hausten 2016 har skulesjefen etablert eit formelt samarbeid mellom grunnskulen i Fjell og vidaregåande skule gjennom faste møter mellom skulesjefsnivå og rektor på Sotra vidaregåande skule. Målsetjinga er å trekkje sterkare band mellom skuleslaga, med fokus på faglege utfordringar og fråfallsproblematikken. 1.7 Digitalisering i skulen Som del av eit framtidsretta samfunn er det viktig å førebu elevane til deltaking i eit digitalisert arbeidsliv og kvardag. Prosjektet med digitale klassar er etablert på ungdomsskulane og fleire av barneskulane. Digitaliseringsprosessen i Fjell har ein no utvida til å omfatta kommunane Sund og Øygarden for å imøtekoma kommunesamanslåinga. Det er 4

5 naudsynt å ha ei felles og heilskapleg framdriftsplan, som tek i vare likeverd mellom kommunane og både pedagogiske, økonomiske og teknologiske aspekt. Ein tek sikte på å halde fram ei stegvis utvikling fram mot kommunesamanslåinga i Refleksjon og vurdering Skriv ein innleiande tekst om skuleåret 2017/18 på dykkar skule. Trekk gjerne fram ein god praksisforteljing eller døme som syner korleis skulen driv godt fagleg eller sosialpedagogisk utviklingsarbeid. Skuleåret har vore eit interessant men utfordrande arbeidsår. Skuleåret starta svært positivt med samarbeid mellom Fjell kommune og Asplan Viak om å sjå på ulike løysingar for renovering og påbygg av eksisterande skulebygg. Elevar, foreldre og tilsette gledde seg over at det endeleg var Skålevik skule sin tur til å bli oppgradert. Den økonomiske situasjonen i kommunen førte imidlertid til store endringar i planane. Det er avgjort politisk at det påbegynte planarbeidet måtte stoppa, og at ny sak om skulebygg er utsett. I prosessen vart det mellom anna fremja eit forslag om at elevar og tilsette skulle flyttast til ein annan skule mens arbeidet med å rive/sanere Skålevik skule heldt på. Forslaget inneheldt ikkje ei tidsramme for når eit nytt bygg skulle vere ferdig. Fleire av dei tilsette har jobba på skular som ble lagt ned for nokre år sidan, og mange elevar og foreldre har vore med på ein flytteprosess tidlegare. Situasjonen sette sterke kjensler i sving. Skuleleiinga arbeidde iherdig for å halde fokus på læring og utvikling, noko som var krevjande når ein skulle planlegge for eventuelle andre løysingar og gje informasjon og støtte til tilsette, foreldre og elevar samtidig. Avdelingsleiarstillinga som vart ledig frå første oktober vart sett vakant nokre månader i påvente av å sjå kva vedtak som vart gjort politisk. Gjennom delar av året har rektor derfor i tillegg til eigne oppgåver hatt ansvar for å skaffe vikarar, vore spes.ped koordinator og vore den som har følgd opp dei fleste elevsakene samt utført SFO-leiar oppgåver. Eit svært travelt år, med mykje overtidsarbeid, men personalet på skulen har vore positive og vist forståing for situasjonen vi har vore i. Vi opplever likevel at desse rammene ikkje er optimale med tanke på elevane sitt læringsutbytte og utvikling av skule og SFO. Utviklingsarbeidet ved skulen er i tråd med satsinga i Fjell kommune. Paraplyen er Læringsleiing, og i år har vi hatt eit særskild fokus på digital utvikling. Kompetansen hos dei tilsette spenner frå å vere godt kvalifisert, til å ha mykje å lære. Dette skuleåret hadde vi knytt til oss ein lærar i 20% med svært god digital kompetanse. Ho har vore med på å heva kompetansen på huset både hos elevar og lærarar, ikkje minst har ho vore til stor inspirasjon ved å vise oss andre arbeidsmåtar. Dette kjem godt med når vi skal starte med ein digital klasse på mellomsteget og ein på småskulesteget kommande skuleår. Vi gler oss til å kome i gang med det digitale arbeidet. Skulen sin visjon er aktivitet, læring og tryggleik. Saman med foreldra arbeider skulen for å skape ein skulekvardag der læring og utvikling er i fokus, og har som mål at elevane skal kjenne seg som ein del av eit positivt fellesskap. Skulen deltok på arrangement i samband med sykkel VM, og mellomsteget hadde laga film som ble vist på storskjerm. Gjennom hausten arbeidde elevane også med program som ble vist på julefesten i desember. 5

6 2. Personale 2. Personale 2.1 Tal på lærarar Antall lærere, i alt Antall Skålevik skule ,0 9,0 10,0 11,0 10,0 11,0 11,0 13,0 12,0 13,0 13, Antall Antall lærere, menn 1 Antall lærere, kvinner 12 Antall lærere, i alt Refleksjon og vurdering: Talet på årsverk er ganske stabilt. Årsaka til at det ser ut som vi har hatt ei auke dei siste åra er at ikkje alle lærarane har heile stillingar. Skulen har ikkje 13 heile årsverk, nokre av stillingane har av praktiske årsaker vore vikariat på 20 eller 40 % dette skuleåret. Vi har hatt tre lærarar som har gått ut i morspermisjon i løpet av året, noko vi har merka godt når talet på lærarar er så lågt. Aldersblandinga i personalet er fin, men vi har eit ønske om å rekruttere fleire menn. 6

7 3. Læringsmiljø 3.1. Tal på elevar Sum elever ved skolen Antall Skålevik skule ,0 96,0 97,0 89,0 98,0 96,0 119,0 126,0 129,0 133,0 136, Refleksjon Vi ser at elevtalet ved skulen aukar jamleg. Klassestorleiken varierer, i nokre av klassane har vi 14 elevar medan andre har 24 elevar. Vi ser at det kjem nye elevar jamt fordelt gjennom eit skuleår. Dersom fleire av klassane får auka elevtalet i vesentleg grad i tida framover vil nokre av romma i bygget vere for små Arbeidsro Denne indikatoren fortel om korleis elevane oppfattar arbeidsro i timane. 3.2 Arbeidsro Skålevik skule ( , ,19 3,4 3,83 3,67 3,39 7

8 18) Fjell kommune trinn Fjell kommune Hordaland Insight totalt (17-18) 3,35 3,32 3,15 3,03 3,42 3,79 3,49 3,54 3,52 3,1 3,22 3,1 3,11 3,33 3,69 3,51 3,57 3,52 3,13 3,22 3,17 3,17 3,21 3,55 3,54 3,51 3,45 3,17 3,2 3,23 3,29 3,35 3,61 3,61 3,61 3, Refleksjon og vurdering Skulen legg vekt på å arbeide med læringsmiljøet, og arbeidsro kan ha stor innverknad på læringsresultat og trivsel. Vi ser at vi har hatt ei positiv utvikling dei siste åra, men at årets resultat ikkje er slik vi ønsker det. Etter å ha sett nærare på tal og mogelege årsaker, har vi kome fram til at dette resultatet sannsynlegvis speglar tre ting. Det eine er at vi har teke i bruk arbeidsmåtar som er annleis enn å sitje stille og løyse oppgåver. Vi har arbeidd med å få i gang meir elevaktivitet fordi dette på sikt er positivt for læringsutbyttet. Når elevane svarar på elevundersøkinga har dei kanskje ei meir tradisjonell oppfatning av kva arbeidsro er i tankane. Den andre utfordringa kan vere at vi har einskildelevar som har utfordringar med sjølvregulering som lagar ein del lyd i nokre av arbeidssituasjonane. Den tredje faktoren som kan spele inn er at nokre av klassane på mellomsteget har hatt fleire vikarar enn vanleg på grunn av fleire permisjonar. Uansett kor dyktig vikaren er, vil det bli eit brot på dei strukturane og rutinane ein har i ein periode før ting set seg att. 8

9 3.3 Trivsel Denne indikatoren syner korleis elevane trivst på skulen. 2.1 Trivsel Skålevik skule Fjell kommune trinn (17-18) Fjell kommune Hordaland Insight totalt ,24-4, ,57 4,4 4,6 4,55 4,45 4,14 3,87 4,08 4,25 4,17 4,21 4,2 4,31 4,38 4,4 4,41 4,31 4,04 3,89 4,07 4,14 4,14 4,16 4,22 4,29 4,28 4,31 4,33 4,28 4,06 4,04 4,05 4,1 4,16 4,17 4,23 4,25 4,27 4,3 4,28 4,24 4,16 4,16 4,19 4,23 4,26 4,27 4,3 4,35 4,34 4,34 4,35 4,

10 Refleksjon og vurdering Elevane på Skålevik skule melder at dei trivst godt på skulen. Vi ser ein liten nedgang i tala, men den er så liten at den ikkje vil vere signifikant. Dei grøne tala samsvarar med dei meldingane elevane kjem med i elevsamtalar og utviklingssamtalar. Skulen har aktivitetsdag anna kvar fredag og kantine ein dag i veka i periodar. Dette er svært trivselsfremjande. Dei eldste elevane på skulen er flinke til å inkludere dei yngre i leik, og TL-arbeidet på skulen er viktig. Positiv aktivitet i friminutta er med på å skape samhald og glede. 3.4 Støtte frå lærarane Indikatoren syner korleis elevane opplever støtta frå lærarane. 3.1 Støtte fra lærerne Skålevik skule 4,42 4,53 4,64 4,47 4,54 Fjell kommune trinn 4,37 4,51 4,53 4,55 4,53 Fjell kommune 4,22 4,34 4,34 4,35 4,34 Hordaland 4,15 4,28 4,3 4,31 4,3 Insight totalt 4,22 4,32 4,33 4,34 4,32 10

11 3.4.1 Refleksjon og vurdering Vi har hatt fokus på at elevane skal oppleve støtte frå lærarane, og har hatt grøne tal på dette i fleire år. Etter å ha opplevd ein svak nedgang i tala i fjor sjølv om dei framleis var grøne, ser vi at at pilen peikar oppover att. (Svært små endringar som neppe er signifikante).det er viktig for oss at elevane kjenner seg sett og at dei blir møtt på ein god måte. Leiinga arbeider aktivt for å vere støttande og synleg i kvardagen. Det er viktig med systematisk førebyggjande arbeid, og at rektor og avdelingsleiar kan følgje opp hendingar og gjennomføre elevsamtalar dersom elevar treng støtte over tid. Vi ser at dette arbeidet er tidkrevjande, og gler oss over at nokre av skulane har fått miljøterapeutar som kan hjelpe til med dette arbeidet. Vi ser fram til at denne ordninga skal bli tilgjengeleg for Skålevik skule også, og håper det ikkje vert så lenge til. Helsesøster er viktig. Dette skuleåret fekk vi ny helsesøster igjen. Då den nye helsesøstera fekk utvida stilling på ein annan skule, måtte vi bytte enda ein gang i løpet av våren. Vi opplever det som svært uheldig. For å få eit godt utbytte av tenestetilbodet er vi avhengig av stabilitet slik at elevar, foreldre og tilsette kan få tid til å opparbeide tillit og relasjon til den nye personen. Dei siste åra har vi hatt svært dyktige helsesøstre på plass, men dei får ikkje arbeidd så langsiktig som både dei sjølve og skulen ønsker. 3.5 Vurdering for læring I Fjell handlar vurdering for læring (VFL) om at: - Skuleleiinga arbeider systematisk med utviklinga av læringsfremmande vurdering. Arbeidet er godt forankra i kommunalt styringsdokument for Læringsleiing. - Lærarane arbeider systematisk med vurdering for læring og har felles omgrep og rutinar knytt til dette. - Elevane forstår kva dei skal lære og kva som er forventa av dei. Elevane får tilbakemeldingar som fortel om kvaliteten på arbeidet og som gir råd om korleis dei kan forbetre seg. Elevane nyttar tilbakemeldingane slik at dei utviklar seg i læringsprosessen. Elevane er involverte i eige læringsarbeid m.a. ved å vurdere eige arbeid og utvikling. 4.1 Vurdering for læring Skålevik skule 4,03 4,29 4,41 4,48 4,1 Fjell kommune trinn 4,04 4,24 4,22 4,25 4,18 Fjell kommune 3,91 4,05 4,02 4,04 3,96 Hordaland 3,82 3,91 3,92 3,93 3,9 Insight totalt 3,88 3,96 3,96 3,97 3,95 11

12 3.5.1 Refleksjon og vurdering Skulen har hatt fokus på å arbeide med VFL i fleire år, og hatt svært gode tal her. Resultatet er grønt i år også, sjølv om vi ser ein liten nedgang. Denne endringa kan skuldast at vi ikkje har hatt nok fokus på å kommunisere dei 4 prinsippa samstundes som vi har arbeidd med andre ting. Her må vi gjere ein innsats neste skuleår. 12

13 3.6 Mestring Indikatoren syner i kva grad elevane opplever mestring. 1.3 Mestring Skålevik skule (17-18) Fjell kommune trinn Fjell kommune Hordaland Insight totalt (17-18) - 3, ,88 4,03 4,08 4,01 4,05 3,88 3,96 3,85 3,81 3,95 4,08 4,01 4,03 4,03 3,79 3,86 3,8 3,76 3,94 4,02 3,98 3,98 3,98 3,83 3,85 3,81 3,82 3,91 3,99 3,99 3,98 3,96 3,86 3,88 3,84 3,85 3,99 4,04 4,04 4,04 4,03 13

14 3.6.1 Refleksjon og vurdering Skulen har svært gode tal på elevane si oppleving av meistring, og vi har ein liten auke frå i fjor. Vi arbeider med å legge til rette for god elevaktivitet, og å gjere undervisninga meir praktisk og variert. 3.7 Elevdemokrati og medverknad Gjennom medarbeidarskap med andre elevar, læraren og skulen skal eleven utvikle evner og kunnskap om samarbeid og medverknad i demokratiske prosessar. 3.3 Elevdemokrati og medvirkning Skålevik skule Fjell kommune trinn Fjell kommune Hordaland Insight totalt ,65 3,86 3,96 4,0 3, ,55 3,78 3,69 3,8 3,71 2,72 2,56 2,76 2,89-3,05-3,42 3,6 3,54 3,63 3,58 3,01 2,94 2,97 3,18 3,24 3,31-3,46 3,59 3,6 3,63 3,61 3,15 3,09 3,11 3,24 3,28 3,29 3,12 3,55 3,65 3,69 3,72 3,

15 3.7.1 Refleksjon og vurdering Det er viktig at elevstemma vert høyrd, og at elevane tileignar seg demokratiske spelereglar. Tala her er grøne, sjølv om vi ser ein liten nedgang frå i fjor. Representantar frå elevrådet sit i SU/SMU, og elevrådsrepresentantane har faste møte i klassen og tek saker med seg til elevrådet for handsaming der. I år har elevrådet vore engasjert i eit solidaritetsarbeid i Phuket i Thailand, der to elevar frå skulen har vore i forbindelse med eit lengre reiseopphald. Elevane har arbeidd dugnad i kantina og med planting av blomar for å kunne bidra med midlar til prosjektet som hjelper barn med helse og utdanning. Det er viktig å kunne sjå ting i eit større perspektiv. Gjennom globalt arbeid kan ein bidra med hjelp til andre, men ein kan og lære om eige samfunn og sjå viktige forskjellar når det gjeld økonomi, levestandart, helse og livskvalitet. Noko av det elevane som var på besøk i Thailand formidla var at til tross for utfordringane dei hadde, var folk svært hjelpsame, takknemlege og glade. 3.8 Læringskultur Læringskultur handlar om elevane si oppleving av at skulearbeidet er viktig, at det er arbeidsro, og at ein lærar av erfaringar. 3.5 Læringskultur Skålevik skule Fjell kommune trinn Fjell kommune Hordaland Insight totalt , ,68 4,02 4,3 4,15 3,93 3,35 3,32 3,15 3,03 3,8 4,21 4,08 4,1 4,09 3,1 3,22 3,1 3,11 3,67 4,05 3,94 4,0 3,98 3,13 3,22 3,17 3,17 3,54 3,93 3,94 3,95 3,91 3,17 3,2 3,23 3,29 3,68 4,01 4,03 4,04 4,01 15

16 3.8.1 Refleksjon og vurdering Skulen har mål om å skape kultur for læring og utvikling. Vi ligg om lag på same nivå som kommunen og Hordaland i årets målingar. Her må det arbeidast kontinuerleg for at elevane skal ha tru på eigne evner og at dei kan nå måla sine gjennom langsiktig arbeid. 3.9 Mobbing Indikatoren syner i kva grad elevane opplever mobbing på skulen. 2.5 Mobbing blant elever 2.5 Mobbing blant elever Skålevik skule 4,53 4,61 Fjell kommune trinn 4,74 4,74 Fjell kommune 4,76 4,73 Hordaland 4,7 4,69 Insight totalt 4,7 4,69 16

17 2.6 Digital mobbing 2.6 Digital mobbing Skålevik skule 4,9 5,0 Fjell kommune trinn 4,89 4,91 Fjell kommune 4,88 4,87 Hordaland 4,85 4,86 Insight totalt 4,86 4,85 17

18 2.7 Mobbing fra voksne 2.7 Mobbing fra voksne Skålevik skule 4,98 4,98 Fjell kommune trinn 4,94 4,95 Fjell kommune 4,92 4,91 Hordaland 4,88 4,87 Insight totalt 4,9 4,89 Snitt Skålevik skule Fjell kommune trinn (17-18) Fjell kommune Hordaland Insight totalt 2.5 Mobbing blant elever 4,61 4,74 4,73 4,69 4, Digital mobbing 5,00 4,91 4,87 4,86 4, Mobbing fra voksne 4,98 4,95 4,91 4,87 4,89 18

19 3.9.1 Refleksjon og vurdering Vi har sjølvsagt ein nullvisjon for mobbing. Når det gjeld digital mobbing er tala våre svært fine. Vi har grønt når det gjeld mobbing frå vaksne, men er obs på at elevar nokre gonger kan kjenne seg krenka når vaksne seier frå om ting. Dette har vi stort fokus på i vaksengruppa. Når det gjeld mobbing frå medelevar har vi avdekka nokre saker dette skuleåret som vi har arbeidd med. Frå dette skuleåret vart lovverket endra når det gjeld måten ein handterer saker som gjeld elevane sitt læringsmiljø på, mellom anna skal ein ikkje lenger skrive vedtak i mobbesaker. Skulen har fått ein tydelegare aktivitetsplikt, noko som er positivt, men kravet til dokumentasjon er sterkt. Skriftleggjeringa av meldingar, undersøking og eventuelle tiltak er tidkrevjande å følgje opp på ein god nok måte. Vi skal halde fram arbeidet med førebygging og avdekking av mobbing, og støttar oss til «Trygg i Fjell» konseptet, der vi skal jobbe for inkludering og samhandling på fleire arenaer. Når mobbing vert avdekka skal både den som vert mobba, og den som utfører dei negative handlingane få oppfølging slik at mobbinga stoppar. Vi arbeider systematisk for å avdekke saker. Tilsyn i friminutta er svært viktig, og vaksenstøtte til å kome i positiv aktivitet er god førebygging. Trivselsleiarane våre gjer og ein viktig jobb her. 4. Analyse av samanhengar Boblekarta nedanfor visar samanhengar mellom relevante indikatorar frå elevundersøkinga. - Arbeidsro og mestring - Trivsel og motivasjon - Tilpassa opplæring og fagleg utfordring 4.1 Arbeidsro og mestring Boblekarta nedanfor viser samanheng mellom indikatorane arbeidsro og mestring. 19

20 20

21 21

22 4.1.1 Refleksjon og vurdering Vi ser ei endring frå i fjor i talet på elevar som opplever arbeidsro men ikkje meistring. Vi tenker at nedgangen her skuldast at vi har lukkast med å finne oppgåver og arbeidsmåtar som er meir tilpassa denne gruppa. Det vi ikkje likar er at talet på elevar som melder om meistring, men ikkje arbeidsro har auka. Dette skuldast nok faktorane i punkt

23 4.2 Trivsel og motivasjon Boblekartet nedanfor viser samanheng mellom trivsel og motivasjon. 23

24 24

25 4.2.1 Refleksjon og vurdering. Vi har som mål at elevane skal trivast på skulen og vere motivert for skulearbeidet. Det er det mange av elevane som opplever. Vi ser og at vi har ein del å jobbe med for å få fleire over i denne kategorien. Spesielt er det viktig å arbeide med gruppa som verken er motivert eller trivst slik at vi kan førebyggje seinare «drop out». Årsakene til at elevar har det slik er fleire, og heng ikkje alltid saman med skulefaglege ting, sjølv om det å ha det bra på skulen er ein viktig faktor for eit helsefremjande liv. 25

26 4.3 Støtte frå lærarane og fagleg utfordring Boblekartet nedanfor viser samanhengen mellom støtte frå lærarane og fagleg utfordring. 26

27 27

28 4.3.1 Refleksjon og vurdering Gruppa som opplever støtte frå lærarane, men ikkje får nok faglege utfordringar har auka. Dette er ikkje greitt. Det kan sjå ut som vi har lukkast med å finne meir eigna oppgåver til ein del av dei som ikkje opplevde meistring tidlegare, men har ein viktig jobb med å gje faglege utfordringar til gruppa som opplever meistring og støtte. 5. Læringsresultat 5.1 Føresetnadar Foreldra sitt utdanningsnivå Foreldra sine utdanningsnivå kan i følgje Hægeland, Kirkebøen, Raaumog Salvanes (2003) forklare (20%) av variasjonane i elevane sine læringsresultat. Indikatoren nedanfor er basert på ei utrekning frå SSB. Prosenten er rekna ut med utgongspunkt i følgjande: Andel foreldre med høgare utdanning minus andel foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Dersom scoren er 17%, betyr dette at skulen har 17% fleire foreldre med høgare utdanning enn foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. 28

29 Foreldrenes utdanningsnivå Skålevik skule Fjell kommune 12,5 16, ,3 15,8 16,8 Hordaland 19,6 20,7 21,6 22,4 23,1 23,6 Insight totalt 17,5 18, ,7 21,3 21, Refleksjon og vurdering Samanlikna med tala frå kommunen elles, fylket og landet totalt ligg talet på foreldre med høgare utdanningsnivå enn grunnskule svært mykje lågare. Utdanningsnivået til foreldra kan influere på elevane sitt læringsresultat. Det er likevel eit mål at opplæringa vi gjev skal vere utjamnande på resultata på sikt. 5.2 Lesing og norsk I Fjell handlar lesing om at: - Leiinga og lærarane har god kunnskap om lesing som grunnleggande dugleik. Alle lærarar, uansett fag, tek ansvar for leseutviklinga til elevane. - På småtrinnet jobbar skulen med grunnleggande avkoding og forståing av enkle tekstar. Skulen nyttar leselærar på 1. og 2. trinn som tidleg innsats. Leselæraren blir nytta til å rettleie i lesing. Leiinga er oppdatert på leseutviklinga til elevane på desse trinna. - På mellomtrinn og ungdomstrinn jobbar skulen systematisk med elevane si evne til å finne informasjon, tolke og reflektere. Elevane nyttar ulike typar lesestrategiar. 29

30 - Skulen nyttar SOL* (Systematisk Observasjon av Lesing) som verktøy i undervegsvurderinga. Soling av elevar skjer systematisk og kontinuerleg gjennom skuleåret Kartleggingsprøvar i lesing Her kan ein sjå del av elevar som er på eller under bekymringsgrensa. Lesing 1. trinn Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Skålevik skule Fjell kommune trinn (17-18) Fjell kommune Hordaland (17-18) Insight totalt (17-18) Å lese ord 42,9% 24,5% 24,5% 16,6% 17,2% Å lese er å forstå Lesing 2. trinn 7,1% 28,1% 28,1% 17,9% 18,5% Å lese ord 60,9% 25,5% 25,5% 19,5% 18,6% Å lese er å forstå del 1+2 Lesing 3. trinn 17,4% 19,5% 19,5% 16,7% 18,6% Å lese ord 20,0% 19,3% 19,3% 23,9% 23,2% Å lese er å forstå del ,0% 12,5% 12,5% 16,6% 16,7% 30

31 5.2.2 Nasjonale prøvar i lesing Her kan ein sjå resultat frå nasjonale prøvar i lesing. Utvalg Skålevik skule (17-18) Fjell kommune trinn Fjell kommune Hordaland Insight totalt (17-18) Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 33,3% 46,7% 20,0% 48,3 22,7% 52,6% 24,7% 50,3 22,7% 52,6% 24,7% 50,3 24,8% 53,9% 21,3% 49,4 23,3% 54,0% 22,7% 49, Refleksjon og vurdering Vi ser ein liten betring i resultata på nasjonale prøver frå i fjor. Men kartleggingsprøvane for dei lågaste klassetrinna viser at her må det gjerast ein innsats. Vi må fortsetje det systematiske arbeidet med å følgje opp dei elevane som strevar med lesinga. Her er leselærar og tidleg innsats-timane gull verd. Leiinga vil fortsatt ha fokus på resultat og legge til rette for kollektiv arbeid med å følgje opp resultata. 5.3 Rekning og matematikk Kartleggingsprøvar i rekning Her kan ein sjå del av elevar som er på eller under bekymringsgrensa. Kartleggingsprøve Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Skålevik skule Fjell kommune trinn (17-18) Fjell kommune Hordaland (17-18) Insight totalt (17-18) Regning, 1. trinn 28,6% 25,7% 25,7% 23,5% 25,2% Regning, 2. trinn 26,1% 32,2% 32,2% 22,3% 23,9% Regning, 3. trinn 15% 21,6% 21,6% 18,7% 20,6% 31

32 5.3.1 Nasjonale prøvar i rekning Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i rekning. Utvalg Skålevik skule (17-18) Fjell kommune trinn Fjell kommune Hordaland Insight totalt (17-18) Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 26,7% 66,7% 6,7% 48,3 24,9% 52,4% 22,7% 49,7 24,9% 52,4% 22,7% 49,7 23,1% 51,4% 25,5% 50,0 23,2% 51,5% 25,3% 50, Refleksjon og vurdering Vi må framleis arbeide for å få fleire av elevane frå nivå 1 til 2, og frå nivå 2 opp på nivå 3. Det blir viktig å sjå på resultata og oppfølging av desse i fellesskap for å lære av kvarandre korleis vi kan auke læringsutbyttet. Dette må vi arbeide med systematisk over tid Engelsk Nasjonale prøvar i engelsk Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i engelsk. Utvalg Skålevik skule (17-18) Fjell kommune trinn Fjell kommune Hordaland Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Mestringsnivå 1 32 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 13,3% 86,7% 0,0% 49,0 20,4% 56,9% 22,7% 49,8 20,4% 56,9% 22,7% 49,8 24,5% 52,3% 23,3% 49,6

33 Insight totalt (17-18) Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk 22,5% 52,5% 25,0% 50, Refleksjon og vurdering Vi ligg på same nivå som i fjor, og må fortsetje arbeidet vi har starta med å ha fokus på engelskfaget. Rektor planlegg å ha ei samling med fokus på korleis vi kan endre byrjaropplæringa i engelsk vi må truleg endre på noko av det vi gjer. Neste skuleår skal ein av lærarane ta vidareutdanning i engelsk. Etter det har vi to lærarar som har nyare utdanning i engelsk, dette vil forhåpentlegvis føre til ei positiv utvikling for faget på skulen hos oss. 6. Undervisning og læring Reflekter over undervisning og læringsprosessar ved eigen skule Lærarane på skulen er rutinerte og engasjerte. Dei har fokus på arbeidet med læringsmiljø, og elevsamtalar, Zero-samlingar og TSK-arbeid er viktig å arbeide systematisk med over tid. I utviklingstida arbeider vi for å løfte oss, og fagleg utvikling er viktig å få til. Vi ser at vi må arbeide annleis i ein del av faga for å nå dei måla vi har sett oss. Her må vi nytte den kollektive kapasiteten for å heve dei faglege resultata. Det er eit ønske om å auke den digitale kompetansen og få meir kjennskap til korleis IKT kan nyttast inn i undervisninga. Nokre av dei tilsette vil delta i nettverk med lærarar frå andre skular for å tileigne seg nødvendig kunnskap. Det er likevel eit godt stykke att før vi er der vi ønsker å vere. Det er derfor viktig at det og vert satsa kommunalt på å gje lærarar og assistentar kunnskap som gjer det mogeleg å arbeide etter nye metodar. I haust var vi på personaltur der vi jobba med oppgåver knytt til elevane sitt læringsmiljø og arbeidde med oppfølging av 10 faktor undersøkinga. Turen gav oss ei fellesoppleving, og gjorde det mogeleg å arbeide intensivt med korleis vi skal handtere ulike situasjonar i elevmiljøet og korleis vi skal ha det på arbeidsplassen. Vi tilsette ein barne- og ungdomsarbeidar med fagbrev i fjor, og ein av assistentane som har arbeidd på skulen i mange år tok fagbrev rett før sommarferien. Vi gler oss over at vi får auka kompetansen i denne viktige gruppa av tilsette også. Vi har arbeidd for å få gode prosessar i overgangen frå barnehage til barneskule og frå barneskulen til ungdomsskule. I år var det svært mange barnehagar å samarbeide med, og vi har hatt gode møte med dei ulike barnehagane. Samarbeidet med Tranevågen er svært godt, vi har mellom anna nettverksmøte gjennom året som gjer at vi har god oversikt over forventningar og rutinar på ungdomstrinnet. Vi har og «lånt» læraren i 20% frå Tranevågen dette er med på å skape kjennskap til korleis ein jobbar i dei ulike skuleslaga. 33

34 7. Fysisk miljø og læremiddel Reflekter over fysisk miljø og læremiddel ved eigen skule Skålevik skule er ikkje helseverngodkjend. Det er svært viktig å gjere noko med trafikkforholda! Det er stor risiko for at nokon kan bli påkøyrd slik situasjonen er no. Det er utarbeidd planar for parkering og innkøyring til skulen som vi først fekk melding om skulle gjennomførast gjennom tilførte midlar, deretter at arbeidet skulle utførast samtidig med den planlagde utbetringa av bygget. Sidan desse planane er endra, har skulen etterlyst ein plan for korleis trafikktilhøva no skal løyast. Vi har ikkje fått svar på dette enno. Store delar av bygget har bygningsmateriale som inneheld asbest, noko som gjer at drifta kan bli stoppa i periodar med undersøking og eventuelle utbetringar. Det er heldigvis langt mellom kvar gang det er hol i veggplater, men all utbetring, oppheng av ting osb. må planleggast godt og gjennomførast etter gjeldande regelverk. Dette fordyrar vedlikehaldet av skulen, men noko vedlikehald må gjennomførast snarast likevel. Ei anna romutforming ville ha vore god med tanke på endra undervisningsmåtar. Vi finn sølvkre i bøker og oppbevaringskassar. Det trengs maling fleire stader, og rominndelinga bør endrast på i noko av arealet. I tillegg hastar det med å få på plass ein SFO-base. 8. Timeressursar og organisering Reflekter over timeressursar og organisering ved eigen skule Skålevik er ein skule med ein klasse på kvart trinn. Ein liten organisasjon har ikkje like stort handlingsrom når det gjeld å bruke ressursane fleksibelt som ein kan på ein større skule. Spesialundervisninga skal så langt som råd gå føre seg i klasseromma, noko som kan vere vanskeleg å få til med tanke på timetalet. Vi må i nokon grad lage grupper på tvers av trinn for å få spesialundervisninga til å gå opp. Vi har hatt symjeundervisninga i bassenget på Ulveset, og har brukt delingstimar sidan det ikkje er plass til dei største klassane. Frå neste skuleår skal vi nytte bassenget på Ågotnes som har større kapasitet. Det gler vi oss til. 34

35 9. Skule - heim Reflekter over skule-heim samarbeidet ved eigen skule. Skulen har gjennomført «Startsamtalen» for foreldre til nye førsteklassingar for andre gang. Det er tidkrevjande å gjennomføre samtalene samtidig som ein skal få på plass strukturar og rutinar i første klasse, men skulen får tilbakemeldingar frå foreldre om at det er positivt med eit slikt møte ved skulestart, og lærarane opplever samtalane som nyttig for den viktige jobben dei skal gjere. Skulen har arrangert klasseforeldremøte, og kontaktlærarane har gjennomført to utviklingssamtalar i løpet av året. I haust arrangerte vi eit temamøte om psykisk helse. Psykologspesialist Anja Høye Rogde, Fjell kommune held foredraget: «Stress, bekymring og engstelse hos barn/unge. Hvordan kan vi best støtte?». FAU/SU er viktige samarbeidspartnarar for oss, og vi opplever eit positivt engasjement for skulen. FAU mobiliserte sterkt for at ikkje elevane skulle bli flytta til ein annan skule utan ein plan for utbygging/rehabilitering av det gamle bygget. FAU har hatt seks møte dette skuleåret, og har arrangert juleavslutning og 17, mai-fest. Dei har og arrangert karneval for elevane på småskulesteget. Vi har hatt fem møte i SU. 10. SFO Reflekter omkring SFO ved eigen skule SFO-leiaren på Skålevik skule gjekk av med pensjon i vinter. Delar av året har vi vore utan SFO-leiar. Etter ei tid der rektor og avdelingsleiar hadde ansvaret for dei administrative sidene ved drifta har vi no fått på plass ny leiar med pedagogisk utdanning. Denne våren starta dei tilsette arbeidet med å sjå på korleis dei kan utvikle innhaldet i SFO-tida. Vi ynskjer å ta på alvor at det er elevane si fritid samtidig som vi vil tilby aktivitetar som kan stimulere til kreativitet og samhald. Dei fysiske forholda er ikkje gode. Vi har behov for å ha ein eigen SFO-base som er annleis innreia enn eit klasserom. Sidan det nok vil ta tid å få på plass ei meir heilskapleg løysing, ser vi at ein ny brakkemodul kan løyse plassutfordringa vår raskt. Det er andre krav og forventningar til innhald og facilitetar på SFO enn då ein starta med fritidsordning for mange år sidan. Foreldra betalar relativt mykje for plassen, og forventar å få god kvalitet på tilbodet. 35

36 11. Konklusjon Reflekter omkring: - Sterke sider og utfordringar ved eigen skule - Korleis de jobbar med og skal utvikla vidare dei kommunale satsingsområda LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggjande ferdigheiter Å drive organisasjonsutvikling er spennande. Rammefaktorane kan endre seg frå eit år til eit anna, og ein må sjå på utviklinga over tid dersom ein skal få eit rett bilete av situasjonen. For Skålevik skule sin del er det nokre faktorar som har vore hemmande over tid. Dette gjeld særleg dei fysiske tilhøva, og det at avdelingsleiarjobben har vore konstituert over svært lang tid, med ulike løysingar frå periode til periode. Skulen er liten og vert sårbar ved sjukdom og permisjonar. Det kan opplevast som at sidan skulen er liten, vert det den skulen som vert valt ved flyttingar i skulehelsetenesta osb. Det er sjeldan dei minste skulane vert plukka ut til å delta i prosjekt der ein skal prøve ut nye ordningar som miljøterapeutar til dømes. Dei prosentvise nedtrekka i timeressursane merker vi og godt, vi har ikkje stordriftsfordelar. Det som kjenneteiknar Skålevik skule er likevel faktorane som fremmar innhaldet i skulen. Skulen har eit personale som trivst på jobb, er nøgd med eigen innsats og det vi får til. Kulturen på skulen er prega av samhald, trivsel og inkludering. Dette er godt å ha i botnen når vi skal utfordre kvarandre på å få til enno betre læringsresultat. Elevar og foreldre gjev uttrykk for at dei er glade i skulen sin, og viser eit positivt engasjement. Skulen ligg i eit utbyggingsområde, og på lengre sikt vil elevtalet truleg vekse vesentleg. Rektor håper at politikarar og skuleeigar med utgangspunkt i dei vedtaka som ble gjort i vår, trass innsparingar, er villige til å satse på skulen, og at rammefaktorane dei neste åra vil gjere det litt enklare å drive skulen til eit høgare nivå. Dette skuleåret har vore interessant, meiningsfylt men og svært krevjande. Å arbeide med metodikk og refleksjonsspørsmål som skapar djupnelæring har heilt klart vore sentralt, og noko av det som har vore kjekkast å jobbe med. Å bli utfordra på nye digitale løysingar har og vore fint. Vi ser fram til neste skuleår og dei arbeidsoppgåvene vi har då. Vi håper det blir eit år utan dei store diskusjonane om flytting og at vikarbehovet ikkje vert like stort. Vi gler oss over å ha fått på plass SFO-leiar. No er det viktig å tilsetje avdelingsleiar. Det er nødvendig å få ro i organisasjonen slik at leiinga og personalet kan ha fokus på vurdering for læring, arbeidet med grunnleggjande ferdigheiter og læringsmiljø. Det er innhaldet i skulen vi skal arbeide mest med. Vi kan ikkje tru anna enn at neste år må bli eit godt arbeidsår! 36

Årsmelding Misje skule 2018

Årsmelding Misje skule 2018 Årsmelding Misje skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Tellnes skule 2017

Årsmelding Tellnes skule 2017 Årsmelding Tellnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Liljevatnet skule 2018

Årsmelding Liljevatnet skule 2018 Årsmelding Liljevatnet skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Bjorøy skule 2016

Årsmelding Bjorøy skule 2016 Årsmelding Bjorøy skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Tranevågen Ungdomsskule 2018

Årsmelding Tranevågen Ungdomsskule 2018 Årsmelding Tranevågen Ungdomsskule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Gangstø 2018

Årsmelding Gangstø 2018 Årsmelding Gangstø 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Ulveset skule 2017

Årsmelding Ulveset skule 2017 Årsmelding Ulveset skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Ulveset skule 2018

Årsmelding Ulveset skule 2018 Årsmelding Ulveset skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Liljevatnet skule 2017

Årsmelding Liljevatnet skule 2017 Årsmelding Liljevatnet skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Misje skule 2017

Årsmelding Misje skule 2017 Årsmelding Misje skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Knappskog skule 2016

Årsmelding Knappskog skule 2016 Årsmelding Knappskog skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Kolltveit skule 2018

Årsmelding Kolltveit skule 2018 Årsmelding Kolltveit skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Skålevik skule 2017

Årsmelding Skålevik skule 2017 Årsmelding Skålevik skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Ågotnes skule 2016

Årsmelding Ågotnes skule 2016 Årsmelding Ågotnes skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Ulveset skule 2016

Årsmelding Ulveset skule 2016 Årsmelding Ulveset skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Tellnes skule 2018

Årsmelding Tellnes skule 2018 Årsmelding Tellnes skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø

Detaljer

Årsmelding Landro skule 2016

Årsmelding Landro skule 2016 Årsmelding Landro skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Bjorøy skule 2018

Årsmelding Bjorøy skule 2018 Årsmelding Bjorøy skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Bjorøy skule 2017

Årsmelding Bjorøy skule 2017 Årsmelding Bjorøy skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Gangstø Ressurssenter 2017

Årsmelding Gangstø Ressurssenter 2017 Årsmelding Gangstø Ressurssenter 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Foldnes skule 2018

Årsmelding Foldnes skule 2018 Årsmelding Foldnes skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Liljevatnet skule 2016

Årsmelding Liljevatnet skule 2016 Årsmelding Liljevatnet skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Knappskog skule 2017

Årsmelding Knappskog skule 2017 Årsmelding Knappskog skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Hjelteryggen skule 2018

Årsmelding Hjelteryggen skule 2018 Årsmelding Hjelteryggen skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Misje skule 2016

Årsmelding Misje skule 2016 Årsmelding Misje skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Knappskog skule 2018

Årsmelding Knappskog skule 2018 Årsmelding Knappskog skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Foldnes skule 2017

Årsmelding Foldnes skule 2017 Årsmelding Foldnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Landro skule 2017

Årsmelding Landro skule 2017 Årsmelding Landro skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Kolltveit skule 2017

Årsmelding Kolltveit skule 2017 Årsmelding Kolltveit skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Fjell kulturskule 2018

Årsmelding Fjell kulturskule 2018 Årsmelding Fjell kulturskule 2018 1. Innleiing Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen

Detaljer

Årsmelding Skålevik skule 2016

Årsmelding Skålevik skule 2016 Årsmelding Skålevik skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 2015 Innhald Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 3 1. Innleiing / samandrag... 3 2. Personale... 8 3. Læringsmiljø... 9 4. Analyse av samanhengar... 19

Detaljer

Årsmelding Kolltveit skule 2016

Årsmelding Kolltveit skule 2016 Årsmelding Kolltveit skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN Bø skule

UTVIKLINGSPLAN Bø skule UTVIKLINGSPLAN 2018-2019 Bø skule 1.0 Mål... 3 1.1 Lesing... 3 1.2 Inkluderande og trygt skulemiljø... 3 2.0 Nå-situasjonen ved Bø skule... 3 2.1 Nå-situasjonen knyta til lesing... 3 2.2 Nå-situasjonen

Detaljer

Årsmelding Ågotnes skule 2018

Årsmelding Ågotnes skule 2018 Årsmelding Ågotnes skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Ågotnes skule 2017

Årsmelding Ågotnes skule 2017 Årsmelding Ågotnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 2017 Innhald 1. Innleiing / samandrag... 2 2. Personale... 11 3. Læringsmiljø... 12 4. Analyse av samanhengar... 23 5. Læringsresultat... 36 6. System for oppfølging

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2016-2017 Lye ungdomsskule % mobba % mobba Analyse og kommentarar av resultat Olweusundersøkinga 2011-2016 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kategori A 5,7 4,8 3,6 2,6 0,9 11/12 12/13 13/14 14/15

Detaljer

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule

Detaljer

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er: Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Årsmelding Foldnes skule 2016

Årsmelding Foldnes skule 2016 Årsmelding Foldnes skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Utviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."

Utviklingsplan 2015 Meling skule. Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare. Utviklingsplan 2015 Meling skule "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare." GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me har bestemt oss for å føre vidare satsingsområda Samarbeid

Detaljer

Årsmelding Hjelteryggen skule 2016

Årsmelding Hjelteryggen skule 2016 Årsmelding Hjelteryggen skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2016-2017 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Prioriterte utviklingsområder for skulen s.

Detaljer

Årsmelding Hjelteryggen skule 2017

Årsmelding Hjelteryggen skule 2017 Årsmelding Hjelteryggen skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18

BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18 BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18 BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN HAUSTEN 2017-18 «Samarbeid, Kontinuerleg framgang, Omsorg SKO deg for livet!» Eleven si faglege resultat ligg stabilt på eller over landsgjennomsnittet

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2015-2016 Læringsresultat og læringsmiljø Olweusundersøkinga 2010-2015 Kategori A. Elever som er blitt mobba 2-3 gangar i månaden eller meir (Spørsmål 3) Kategori B. Elever som er blitt

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Kartlegging 1.-3.trinn s. 4 Prioriterte utviklingsområder

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Redaktør/Layout: Helge Andreas Pareli Notland

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Redaktør/Layout: Helge Andreas Pareli Notland Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 2019 Skulesjef: Rune Golf Redaktør/Layout: Helge Andreas Pareli Notland Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Innhold Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell...

Detaljer

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Årsmelding for Tranevågen ungdomsskule 2016

Årsmelding for Tranevågen ungdomsskule 2016 Årsmelding for Tranevågen ungdomsskule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur,

Detaljer

Hå kommune Vigrestad storskule

Hå kommune Vigrestad storskule Hå kommune Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Karl Gjedrem Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 14/15879 ISR Vigrestad, 18.06.2014 Vigrestad storskule årsmelding 2013/2014 PRINSIPP 1 Elevane får eit

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Bakgrunn / heimel: Opplæringslova 13-10 andre ledd (Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)) 1 Innleiing Tilstandsrapporten omtalar dei mest sentrale områda innanfor

Detaljer

Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i kommunen. I tillegg har vi vaksenopplæring og Gangstø Ressurssenter.

Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i kommunen. I tillegg har vi vaksenopplæring og Gangstø Ressurssenter. Årsmelding for Fjell vaksenopplæring 2017 1. Innleiing/samandrag Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i kommunen. I tillegg har vi vaksenopplæring og Gangstø Ressurssenter.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Innhald Innhald... 1 Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 1 1. Innleiing / samandrag... 2 2. Personale... 10 3. Læringsmiljø... 11 4. Analyse av samanhengar... 21 5. Læringsresultat... 28 6. System

Detaljer

Årsmelding Brattholmen skule 2016

Årsmelding Brattholmen skule 2016 Årsmelding Brattholmen skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule Utviklingsplan 2017-2018 Skule: Klepp ungdomsskule Bli den beste du kan bli 1. Kort analyse av status a) Læringsmiljø I tillegg til vår eigen mobbelogg som ikkje er anonym og som vi gjennomfører to gonger

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED SKJÅK BARNE- OG UNGDOMSSKULE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED SKJÅK BARNE- OG UNGDOMSSKULE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED SKJÅK BARNE- OG UNGDOMSSKULE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Definisjon: Ein person er mobba eller plaga når han eller ho, gjentekne gonger over tid, vert utsett for negative handlingar

Detaljer

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret 2015-2016 2007 2008 Visjonen SBSK: Vi trivest på skulen. Vi samarbeider. Vi føler ansvar for kvarandre. Vi søkjer kunnskap. 1 Innhald: 1. Plangrunnlag s.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15. Sykkylven kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.07.2015 2013/865-8136/2015 Saksbeh.: Steinar Nordmo Saksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet 20.08.2015 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven

Detaljer

SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ

SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ Saman for læring og trivsel Radøy kommune INNHALD Plan for psykososialt arbeid for elevar og tilsette på 3 Samanheng med Radøy kommune sin overordna plan

Detaljer

Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø

Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skulemiljø som fremjar helse, trivsel og læring ( 9A-2). Skulen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing,

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra Utviklingsplan skuleåret 2018-2019 Orstad skule Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule Utviklingsplan 2018-2019 Skule: Vigrestad storskule Mål 1: Elevane skal oppleve ein meir praktisk skule der elevane får erfaring med og utvikle sine praktiske talent. a. Elevane skal få bruke sine praktiske

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.»

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Undheim skule med oppsummering av læringsresultat og læringsmiljø: Undheim skule har i skuleåret

Detaljer

TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE HAMRAMYRA 20 5363 ÅGOTNES Tlf. 55 09 63 00 Epost: TranevagenUngdomsskule@fjell.kommune.no TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING DEFINISJON: Det er mobbing/plaging

Detaljer

VEDLEGG: TILTAKSPLAN. 6.1 Kompetanseheving hos barn og unge i matematikk

VEDLEGG: TILTAKSPLAN. 6.1 Kompetanseheving hos barn og unge i matematikk VEDLEGG: TILTAKSPLAN 6.1 Kompetanseheving hos barn og unge i matematikk 6.1.1 PROSESSMÅL Skape ein delingskultur mellom barnehage og skule som er fordelaktig for borna begge vegar. Arbeide systematisk

Detaljer

Årsmelding Landro skule 2018

Årsmelding Landro skule 2018 Årsmelding Landro skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad,

Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad, Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Trond Egil Sunde Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad, 14.09.2015 Vigrestad storskule årsmelding 2014/2015 «Årsmeldinga» ønskjer vi

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Orstad skule Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling

Detaljer

Manifest. for eit positivt oppvekstmiljø Barnehage Skule - Kultur

Manifest. for eit positivt oppvekstmiljø Barnehage Skule - Kultur Manifest for eit positivt oppvekstmiljø 2019-2023 Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for krenkande åtferd. Barnehage Skule - Kultur Kommunestyret

Detaljer

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE MÅLEKART FOR VIGRE SKULE OG BARNEHAGE - 2009 BAKGRUNN FOR MÅLEKARTET Målekartet til Vigre skule og barnehager er laga på bakgrunn av Balansen! som er Hå kommune sitt

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule

Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule Utviklingsplan 17-18 Frøyland Ungdomskule Innhald INNHALD... INNLEIING... 3 RESULTAT 1-17... LÆRINGSRESULTAT... SKRIFTLEG EKSAMEN... NASJONALE PRØVAR... 5 LÆRINGSMILJØ... 8 ELEVUNDERSØKINGA... 8 OLWEUSUNDERSØKINGA...

Detaljer

Årsmelding Brattholmen skule 2018

Årsmelding Brattholmen skule 2018 Årsmelding Brattholmen skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte om skulestart Torsdag

Velkommen til orienteringsmøte om skulestart Torsdag Velkommen til orienteringsmøte om skulestart 2019-2020 Torsdag 21.03.19 På programmet: Diverse informasjon Bli kjend med Landro skule og våre satsingsområde Fokus på førebuing til god skulestart Skulestart

Detaljer

Ny Øyra skule. Pedagogisk plattform

Ny Øyra skule. Pedagogisk plattform Ny Øyra skule Pedagogisk plattform PEDAGOGISK PLATTFORM Visjon Øyra skule vil arbeide for å nå dei overordna nasjonale målsettingane i Kunnskapsløftet gjennom ein inkluderande skule med mottoet: Ein god

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Leseglede saman for betre lesing i alle fag

Leseglede saman for betre lesing i alle fag Leseglede saman for betre lesing i alle fag Brandsøy skule (1 7 + barnehage) og Krokane skule (1 7), Flora, Sogn og Fjordane Av Mari-Anne Mørk Flora kommune ønskjer å nytte skulebiblioteka meir systematisk

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20 Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane Skuleåret 2019/20 Forord Fagfornyinga eit viktig lagarbeid Mål og strategi i det pedagogiske styringsdokumentet 2016-2018

Detaljer

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE 2013-2014 VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET Målekartet bygger på prinsippa i Balansen og kommunen sin visjon for barnehage, skule, kulturskule og

Detaljer

BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO

BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO Dette heftet er i utgangspunket utarbeida for dei tilsette i Suldalsskulen, men me ønskjer og å auka forståinga til foreldre og føresette, slik at dei og kan vera

Detaljer

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva

Detaljer

Pedagogisk tilstandsrapport 2017

Pedagogisk tilstandsrapport 2017 m/utviklingsområde for 2018/2019 «Utsikt» av Sissel Blystad Meling skule Gjennomført våren 2018 Data frå våren 2017 og skuleåret 2017/2018 1.1. Kvalitetsvurdering med SWOT som metode (Styrkar, svakheiter,

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 2016-2019 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Bø skule, Høyland skule, Motland skule, Nærbø ungdomsskule HANDLINGSPLAN MOT MOBBING INNHALD Alle barn og unge har rett til eit arbeidsmiljø utan mobbing... 3 Kva er

Detaljer

Leiarsamtale utvikling og oppfølging

Leiarsamtale utvikling og oppfølging Leiarsamtale utvikling og oppfølging Kva type samtale er det? Leiarsamtalen er ein styringsdialog med vekt på utvikling og oppfølging. Hovudmålet er auka læringsutbytte og auka fullføring. Som styringsdialog

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet for oppvekst /16 Formannskapet /16 Kommunestyret

SAKSFRAMLEGG. Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet for oppvekst /16 Formannskapet /16 Kommunestyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Anne-Grethe Skjærseth Arkivsaksnr: 12/178 16/10841 Arkiv: K1-430, K2 - A00 Oppvekst -Skuleeigarrapport om tilstanden i Sulaskulen 2015-2016 Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet

Detaljer

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår.

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument 2013-2015. Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Namn på skulen: Tal elevar skuleåret 2015/16: 1 Hovudmål: Auka

Detaljer

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR Sveio kommune KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR 2010-2013 FORORD Plan for kvalitetsutvikling skular og barnehagar 2010-2013 har fokus på retning og målsettingar for arbeidet i området i perioden 2010-2013.

Detaljer

Helge Andreas Pareli Notland Fjell kommune

Helge Andreas Pareli Notland Fjell kommune Helge Andreas Pareli Notland Fjell kommune Helge Andreas Pareli Notland Pedagogisk rådgjevar Fjell kommune ved skulesjefen Fagbokforfattar Musikar og komponist Faglærar i praktiske- og estetiske fag Mastergrad

Detaljer

Plan for å sikra elevane eit godt psykososialt miljø ved Rubbestadneset skule

Plan for å sikra elevane eit godt psykososialt miljø ved Rubbestadneset skule Plan for å sikra elevane eit godt psykososialt miljø ved Rubbestadneset skule Rubbestadneset skule 1.0 Plan for å sikre elevane eit godt og trygt miljø Opplæringslova kap. 9A handlar om elevane sitt skulemiljø.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 2

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 2 Innhald Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 2 1. Innleiing / samandrag... 2 2. Personale... 7 3. Læringsmiljø... 7 4. Analyse av samanhengar... 17 5. Læringsresultat... 30 6. System for oppfølging

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer