Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 2

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 2"

Transkript

1

2 Innhald Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Innleiing / samandrag Personale Læringsmiljø Analyse av samanhengar Læringsresultat System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon

3 Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat. Vi nyttar ulike kartleggingar, elevundersøkinga og nasjonale prøvar for å få eit godt grunnlag for resultatmåling og evaluering. «Framtidsskulen i Fjell» - ein skule med læringsfremjande tiltak bygd på forskningsbasert kunnskap. Grunnskuleopplæringa i Fjell kan sjåast på som ein samanfatning av 5 sentrale faktorar som til saman skal stimulere til læring: 1) Eleven Alle elevar i Fjell skal oppleve skulen som ein plass der dei trivst og utviklar seg i tråd med eigne evner og føresetnader både fagleg og sosialt. 2) Læraren I Fjell har vi lærarar som legg vekt på gode relasjonar til elevar og foreldre, og som driv undervisning ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde elev. 3) Skuleleiinga I Fjell har vi skuleleiing som legg vekt på gode relasjonar til tilsette, elevar og foreldre, og som driv skulen ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde medarbeidar. 4) Læringsarenaen Læringsarenaene i Fjell står fram som gode, motiverande og velutstyrte. 5) Heimen Godt samarbeid mellom skule og heim. 2

4 1.1 Læringsleiing Det overordna satsingsområdet i Fjell er læringsleiing. Dette er ei satsing som har som målsetjing å styrkje det faglege nivået i Fjellskulen gjennom godt læringsmiljø, gode grunnleggjande ferdigheiter og gjennom ein ny vurderingspraksis som har læring som mål. Strategien er å auke kompetanse og forståing for vurdering som reiskap for læring, samt setje dette i samanheng med allereie eksisterande satsing på klasseleiing, lesing og rekning i alle fag, samt digitale ferdigheiter. 1.2 Puls Fjellskulen nyttar PULS som leiingsverktøy for kvalitetsutvikling. PULS står for "Pedagogisk utviklings- og læringsspegel" og er både eit analyse- og prosessverktøy. Datamaterialet vert innhenta frå ulike kjelder, som t.d. SSB, SATS, PAS, Skuleporten, GSI, Elevundersøkinga, Nasjonale prøvar og kartleggingsprøvar i Vokal. Gjennom gode pedagogiske utviklingsprosessar mellom leiinga og lærarane skal ein arbeide mot stadig betre nivå innan dei kommunale satsingsfelta for skule: LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggande ferdigheiter Arbeidet vert koordinert av PULS-koordinator ved skulesjefen. Målet med PULS er å auke den kollektive kompetansen i organisasjonen gjennom prosessar ut frå felles målsetjingar. PULS skal styrke skulane sin kapasitet gjennom arbeid med refleksjon over eigen praksis og samskaping av konkrete mål og tiltak. 3

5 1.3. Vokal Vokal omhandlar utviklinga til den einskilde elev. I Fjellskulen arbeider vi med vokal slik: Eleven: Vise eleven progresjon og gi motivasjon til videre arbeid. Elevsamtalen. Foreldre: Vise eleven sin progresjon og gi motivasjon til videre arbeid. Utviklingssamtalen. Lærerar: Reflektere over elevane si utvikling og finne tiltak for vidare utvikling. Resultata i Vokal må sjåast i samanheng med andre resultat, til dømes elevundersøkinga. Diskusjonar på team. Skuleleiar: Resultata brukast til refleksjon med kollegiet, til ressursfordeling, tiltak og kompetanseheving. Skuleeigar: Resultata skal brukast til refleksjon med skuleleiar. Dialogmøter, medarbeidarsamtale og skulebesøk Skulesjefen vil intensivere arbeidet med Vokal som utviklingsverktøy og som grunnlag for dialog med den einskilde skule frå hausten Trygg i Fjell Skulesjefen har sidan 2014 intensivert arbeidet for å få etablert betre verkemiddel mot mobbing og krenkande åtferd mellom elevane. Tiltaket vert kalla «Trygg i Fjell» og vert organisert gjennom ei fagleg kompetansegruppe og ei brei referansegruppe samansett av ulike representantar (politikarar, elevar, foreldre, idrett, skule.) I løpet av 2016 har ein oppretta beredskapsteam for arbeid med psykososialt arbeid i Fjell kommune. Det er også laga ein eigen nettstad for Trygg i Fjell, der og den interaktive Trygg i Fjell-modellen ligg tilgjengeleg. Hausten 2016 vert rettleiingsteamet styrka med 4 miljøterapeutar som skal arbeida 80 ute på skulane og 20 som del av rettleiingsteamet. Rettleiingsteamet i skule skal vera i nært samarbeid med rettleiingsteam for barnehage, barnevernet og samhandlingsteamet i Fjell. Dei fire miljøterapeutane er eit utviklingsprosjekt som vert følgt opp og utvikla i samarbeid med Sintef. 4

6 1.5 Den raude tråden Skulesjefen er oppteken av samanhengen i opplæringa frå barnehage til yrkesliv. Målsetjinga er betre læringsutbytte og å minske fråfallet frå utdanningsløpet. I tillegg til samarbeid med barnehage har skulen i Fjell etablert eit sterkare samarbeid med vidaregåande skule og næringslivet. Skulesjefen i Fjell legg sterk vekt på at utviklingsarbeid og kompetansebygging skal skje i nært samarbeid med høgskule, universitet og forskingsinstitusjonar. Difor har vi i Fjell no samarbeid med Universitetet i Bergen, Norsk lærarakademi, Sintef, Høgskulen i Bergen, Høgskulen Stord/Haugesund, Vil Vite-senteret og Nasjonalt senter for læringsmiljø og oppvekst i Stavanger. Frå hausten 2016 startar skulen i Fjell med programmering som nytt tilvalsfag. Dette er ei nasjonal satsing som nokre av ungdomsskulane i landet deltek i etter søknad. Samstundes iverkset skulesjefen eit nytt tilvalsfag, «Science & Exploration i skolen», i samarbeid med NASA og Dale Oen Experience. Dette er ei satsing innan realfaga med vekt på geografi, fysikk og naturfag og har som mål å styrke motivasjon og lærelyst i realfaga. I 2016 starta skulesjefen opp eit forskingsprosjekt i samarbeid med UIB for å styrka nynorsk i skulen. Gjennom eit nært samarbeid med næringslivet har skulen i Fjell i 2016 vidareutvikla den digitale satsinga. I 2016 har elevar frå Fjell vore representert på skule-næringslivsmessa i Stavanger, Energimessa ved Vil Vite på Sartor. I Fjell har ein digitale klassar på ungdomsskulane og ein av barneskulane (Knappskog). Frå hausten 2016 blir denne satsinga utvida med fire nye barneskular (Foldnes, Hjelteryggen, Brattholmen og Tellnes skular). 1.6 Integrering av flyktningar Frå 2015 auka flyktningmotaka i Fjell monaleg. I tillegg til midlertidig flyktningmottak, tok ein også imot einslege mindreårige flyktningar. Den auka flyktningstraumen til kommunen førte til større behov for ressursar, kompetanse og lokale for å imøtekoma krav til kvalitet på vaksenopplæring og for introduksjonsklassar på barne- og ungdomstrinn. Som følge av dette har ein styrka vaksenopplæringa med nye lokalar og ressursar. Ein har samstundes intensivert samarbeidet mellom vaksenopplæringa og NAV. I arbeidet med integrering av flyktningar vert det viktig å etablera arbeidsplassar og språktreningsarenaer. I denne samanheng har ein i 2016 etablert språktreningsarenaer for flyktningar på alle skulane i Fjell og iverksett kveldsundervisning. I 2016 vert det og gjeve tilbod om sommarskule for vaksenopplæringa. 5

7 1.7 Refleksjon og vurdering Skulen i Fjell er prega av eit godt læringsmiljø, der både elevar og tilsette yt ein stor innsats. Året som har gått: Elevtalet i Fjell har vore stabilt dei siste åra, noko som og ser ut til å fortsetje i åra som kjem. Fjell har eit relativt lågt tal elevar per lærar, særleg på grunn av desentralisert skulestruktur og språkdeling. Når det gjeld grunnskulepoeng ligg Fjell over nasjonalt nivå. I eksamen for faga matematikk og norsk ligg Fjell over nasjonalt nivå. På nasjonale prøver for 5. trinn ligg vi noko under nasjonalt nivå i rekning, lesing og engelsk, men det er positiv utvikling særlig i lesing og engelsk. På nasjonale prøver for 8. og 9. trinn ligg vi noko under nasjonalt nivå, men her er det og positiv utvikling. Resultata frå Elevundersøkinga tyder på at elevane sitt læringsmiljø er omlag på nivå med landssnittet. Utviklinga i Fjell når det gjeld mobbing syner at det er større del av elevane i Fjell som ikkje opplever mobbing (87,58) enn landet elles (85,5). Dei siste indikatorverdiane (sjå punkt 3.9.) viser også det er mindre del av elevane som opplev mobbing enn landssnittet. Gjennom «Trygg i Fjell» aukar skulen i Fjell innsatsen mot mobbing og krenkande åtferd, og indikatorverdiane kan visa at ein ser ut til å ha lykkast godt i arbeidet mot mobbing. Vi brukar PULS (Pedagogisk Utviklings- og læringsspegel) som kvalitetssystem og leiingsverktøy. PULS skal nyttast som verktøy mellom skuleeigar- og skuleleiingsnivå for å auka samhandling og synergi, samarbeid om felles hovudsatsingsområder og gode utviklingsprosessar på skulane. PULS skal vidare implementerast i 2016/2017. I samarbeid med Norsk kulturskuleråd, Fjell kommune og Fjell kulturskule, samt andre utvalde kommunar i landet og Conexus har vi i 2016 arbeida med å lage PULS for kulturskulen på nasjonalt nivå. Dette er som følgje av ny rammeplan for kulturskulen, der den i større grad skal knytast opp til skuleeigar og samstundes ha auka grad av kollektiv kompetanseheving. I tillegg nyttar skulesjefen Vokal som kartlegging- og utviklingsverktøy for å støtte opp om utviklinga på elev- og klassenivå på den einskilde skule. Arbeidet med Vokal skal intensiverast som ein del av det kontinuerlege arbeidet med vurdering for læring (VFL), og skal i større grad brukast til utviklingssamtale og framovermelding i dialog med elev og føresette. Skuleeigar og skuleleiar skal nytte verktøyet til å reflektere over resultat, prosessar og kva tiltak som fungerer for å fremja læring i høve til felles satsingsområder. Framtidsutsikter og utfordringar i tida som kjem: Gjennomføring av KS-vedtak om ny skulestruktur i Fjell. Oppstart av nybygg og rehabilitering av Landro skule oktober Implementera «Framtidsskulen i Fjell», som inneber å styrka det faglege nivået i Fjellskulen gjennom godt læringsmiljø, gode grunnleggjande ferdigheiter og ein vurderingspraksis som har læring som mål. Skulesjefen har sidan hausten 2014 samla skulesatsinga under parolen «Framtidsskulen», og det er sett ned ei eiga arbeidsgruppe i skuleåret som utarbeider eit dokument med lokale tiltak og prioriteringar som skal svare til forventningane i Ludvigsenutvalet sin hovudrapport NOU 2015:8 og Stortingsmelding 28, «Fag fordjuping - forståing ei fornying av kunnskapsløftet». Framlegging av politisk sak våren Vidare implementering av PULS og VOKAL Integrering av flyktningar i vaksenopplæring og grunnskule Gjennomføring av forskingsprosjektet med miljøterapeutar i skulen Intensivering av samarbeid mellom grunnskule og vidaregåande opplæring Utviding av digital satsing på barneskulane 6

8 2. Personale 2.1 Årsverk lærarar Indikator og nøkkeltall Årsverk for undervisningspersonale ,2 326,4 331,0 305,5 322,5 2.2 Tal på lærarar Tal Tal på lærarar, menn Fjell kommune 73 Fjell kommune (14-15) 73 Tal på lærarar, kvinner Fjell kommune 286 Fjell kommune (14-15) 283 Tal på lærarar, i alt Fjell kommune 359 Fjell kommune (14-15) Refleksjon og vurdering Vedtak i KS juni 2016 om at innsparinga i grunnskulen skulle regulerast i høve til førre skuleår og auka klassetal og tal på elevar har ført til ein auke i årsverk frå skuleåret (305,5 årsverk) til (322,5). 3. Læringsmiljø 3.1. Tal på elevar Tal Sum elever ved skolen Fjell kommune Fjell kommune (14-15) Fjell kommune (13-14) Fjell kommune (12-13) Fjell kommune (11-12)

9 3.2 Arbeidsro Denne indikatoren fortel om korleis elevane oppfattar arbeidsro i timane. 3.2 Arbeidsro Fjell kommune 3,1 3,22 3,1 3,11 3,33 3,69 3,51 Hordaland 3,11 3,21 3,16 3,14 3,23 3,56 3,54 Nasjonalt 3,17 3,19 3,23 3,29 3,35 3,61 3, Arbeidsro Refleksjon og vurdering Grafen ovanfor syner at arbeidsroen i Fjell er omlag på nivå med Hordaland, men ein registrerer ein svak nedgong siste året. Dette kan henge saman med problemstillingar frå nokre av skulane knytt til elevar med konsentrasjonsvanskar og utfordringar med psykisk helse. Frå hausten 2016 set skulesjefen inn eit tiltak med miljøterapeutar på barnetrinnet, som skal ha ei særleg oppgåve med å arbeide med læringsmiljøet til elevane i undervisninga og i friminutta. I tillegg held ein fram arbeid med klasseleiing i Fjell - TSK (Tydeleg, støttande og førebudd klasseleiing) og dette har over tid hatt ein god effekt på arbeidsroen. Klasseleiing omhandlar relasjonar og strukturar og metodar for å støtte lærarane si undervisning og elevane si læring, og godt arbeid med klasseleiing vil over tid kunne ha effekt på arbeidsroen i klasserommet. 8

10 3.3 Trivsel Denne indikatoren syner korleis elevane trivst på skulen. 3.3 Trivsel Fjell kommune Hordaland Nasjonalt 4,04 3,89 4,07 4,14 4,14 4,16 4,22 4,29 4,28 4,31 4,09 4,05 4,08 4,13 4,19 4,16 4,23 4,27 4,29 4,32 4,15 4,16 4,19 4,23 4,26 4,27 4,3 4,35 4,34 4, Trivsel Refleksjon og vurdering I høve til trivsel ligg vi om lag på nivå med fylket og landet elles. Ein kan spora ein jamn og positiv auke i opplevd trivsel på skulen frå 2007 og fram til i dag, og trivselen på skulen har aldri før vore høgare enn det den er no. I punkt 3.9. Mobbing, vil ein og sjå at tala syner ein nedgong i opplevd mobbing i grunnskulen i Fjell. I tillegg til trivselsleiarprogrammet som vert nytta av dei fleste skulane, har ein og forventningar om at miljøterapeutane kan bidra til auka trivsel i skulen. I tillegg ønskjer skulesjefen å setje fokus på kvaliteten på skulane sine utemiljø. 9

11 3.4 Støtte frå lærarane Indikatoren syner korleis elevane opplever støtta frå lærarane. 3.4 Støtte frå lærarane Fjell kommune 4,22 4,34 4,34 Hordaland 4,18 4,32 4,32 Nasjonalt 4,22 4,33 4, Større frå lærarane Refleksjon og vurdering Opplevd støtte frå lærarane er stabil og noko høgare enn landet elles. Læraren er ein av dei viktigaste faktorane i høve til elevane si læring og det er dermed viktig at støtta frå læraren er til stades og av høg kvalitet. Difor er lærarar med høg kompetanse viktig, og Fjellskulen vidareutdannar lærarar med prioritet i basisfaga norsk, matematikk og engelsk. Frå hausten 2016/2017 har vi 7 lærarar på vidareutdanning i engelsk, 12 i matematikk og 6 i norsk. Arbeid med kollektiv kompetanseheving på skulane er og viktig for å heve det totale kompetansenivået. 10

12 3.5 Vurdering for læring I Fjell handlar vurdering for læring (VFL) om at: - Skuleleiinga arbeider systematisk med utviklinga av læringsfremmande vurdering. Arbeidet er godt forankra i kommunalt styringsdokument for Læringsleiing. - Lærarane arbeider systematisk med vurdering for læring og har felles omgrep og rutinar knytt til dette. - Elevane forstår kva dei skal lære og kva som er forventa av dei. Elevane får tilbakemeldingar som fortel om kvaliteten på arbeidet og som gir råd om korleis dei kan forbetre seg. Elevane nyttar tilbakemeldingane slik at dei utviklar seg i læringsprosessen. Elevane er involverte i eige læringsarbeid m.a. ved å vurdere eige arbeid og utvikling. 3.5 Vurdering for læring Fjell kommune 3,91 4,05 4,02 Hordaland 3,87 3,96 3,95 Nasjonalt 3,88 3,97 3, Vurdering for læring Refleksjon og vurdering Fjellskulen har Vurdering for læring (VFL) som hovudsatsingsområde. Derfor er det gledeleg å sjå at vi ligg over nasjonalt nivå på dette feltet. Fjell kommune ligg høgare enn Hordaland og nasjonalt nivå på dette feltet. Vurdering for læring er eit framovermeldingsverktøy på elevnivå, der eleven si faglege utvikling er i fokus. Gjennom verktøya VOKAL og PULS vil skulesjefen frå hausten 2016 auka fokus på utviklings- og læringsarbeidet på den einskilde skule. Skulesjefen vil gjennom dialogmøter med skuleleiarane følgja opp arbeidet for å auka læringsutbyte til den einskilde elev, samt minska ulikskapen på dei faglege resultata mellom skulane. 11

13 3.6 Mestring Indikatoren syner i kva grad elevane opplever meistring. 3.6 Meistring Fjell kommune 3,79 3,86 3,8 3,76 3,94 4,02 3,98 Hordaland 3,83 3,86 3,81 3,81 3,92 4,0 4,0 Nasjonalt 3,86 3,88 3,84 3,85 3,99 4,04 4, Meistring Refleksjon og vurdering I høve til meistring ligg vi omtrent på nivå med landet og fylket. Det er små variasjonar frå år til år. Meistring er ein viktig føresetnad for å kunne lære. Opplæringa skal vera tilpassa den einskilde elev for å byggje vidare på eksisterande kunnskap. Skulane skal som tiltak for å tilpassa undervisninga til den einskilde elev sitt meistringsnivå mellom anna nytta verktøya SOL (Systematisk observasjon av lesing) og SUM (Systematisk utvikling av matematikk) som ein kontinuerleg del av vurderingsarbeidet. Skuleeigar følgjer opp dette arbeidet gjennom dialogmøter med skuleleiarane. 12

14 3.7 Elevdemokrati og medverknad Gjennom medarbeidarskap med andre elevar, læraren og skulen skal eleven utvikle evner og kunnskap om samarbeid og medverknad i demokratiske prosessar. 3.3 Elevdemokrati og medverking Fjell kommune Hordaland Nasjonalt (15-16) ,72 2,56 2,76 2,89-3,05-3,42 3,6 3,54 3,05 2,97 3,01 3,23 3,35 3,34-3,52 3,64 3,62 3,15 3,08 3,11 3,23 3,27 3,29 3,06 3,55 3,66 3, Elevdemokrati og meistring Refleksjon og vurdering Med tanke på elevdemokrati og medverknad ligg vi om lag på nivå med landet og fylket. I handlingsplanen for Fjellskulen (VP20) er samhandling ein av dei tre hovudområda. Det er viktig at elevane blir tatt på alvor i demokratiet. Det skal vera eit aktivt elevråd på kvar skule, og kvar skule skal ha elevrepresentantar med i SU (Samarbeidsutvalet). 13

15 3.8 Læringskultur Læringskultur handlar om elevane si oppleving av at skulearbeidet er viktig, at det er arbeidsro, og at ein lærar av erfaringar. 3.8 Læringskultur Fjell kommune 3,1 3,22 3,1 3,11 3,67 4,05 3,94 Hordaland 3,11 3,21 3,16 3,14 3,57 3,95 3,96 Nasjonalt 3,17 3,19 3,23 3,29 3,68 4,01 4, Læringskultur Refleksjon og vurdering Læringskulturen i Fjell er omtrent på same nivå som landet og fylket elles. Det er små variasjonar frå år til år, men dette året har utviklinga gått noko ned. Læringskultur omhandlar elevane si oppleving av at skulearbeidet er viktig, at det er arbeidsro, og at ein lærer av erfaringar. 14

16 3.9 Mobbing Indikatoren syner i kva grad elevane opplever mobbing på skulen. 3.9 Mobbing på skulen Fjell kommune Hordaland Nasjonalt ,6 4,56 4,64 4,66 4,56 4,54 4,63 4,71 4,75 4,79 4,61 4,55 4,55 4,58 4,56 4,56 4,63 4,7 4,74 4,77 4,56 4,54 4,54 4,55 4,55 4,59 4,61 4,73 4,76 4, Mobbing på skulen Er du blitt mobba på skulen dei siste månadene? Ikkje i det heile Fjell kommune Hordaland Nasjonalt ,71 77,6 74,25 74,79 74,18 72,89 78,99 74,75 73,29 80,66 75,51 73,53 74,56 74,19 73,84 71,68 74,58 75,34 76,57 77,19 77,48 83,6 82,39 83,06 84,68 84,12 84,63 87,58 85,88 85,5 15

17 Er du blitt mobba på skulen dei siste månadene? Ikkje i det heile: Ikkje i det heile Ein sjeldan gong Er du blitt mobba på skulen dei siste månadene? Fjell kommune Hordaland 2 eller 3 gonger i månaden Omtrent 1 gong i veka Fleire gonger i veka , , , , , , , , , ,65 Snitt 4,79 4,77 Nasjonalt , , , , ,44 4, Refleksjon og vurdering Resultata kring mobbing er frå Elevundersøkinga som i Fjell vert teke på heile mellomtrinnet, altså trinn, samt heile ungdomstrinnet, trinn. Vi har dermed eit breiare elevgrunnlag å analysere ut frå, og tala er dermed og meir representative og tru mot røynda. Utviklinga syner at mobbinga totalt har gått ned sidan i fjor, altså ei positiv utvikling. I tillegg er det i Fjell 87,58 av elevane som seier at dei ikkje er blitt mobba i det heile teke dei siste månadane. Dette er høgare enn både landet (85,5) og fylket (85,88). Vi har aldri før hatt ein så stor del av elevane som uttalar dette. I Fjell har vi eit sterkt fokus på mobbing. Alle skular i Fjell kommune har implementert eit av dei sertifiserte programma mot mobbing, Zero eller Olweus på barnetrinnet, Respekt og MOT på ungdomstrinnet. Gjennom handlingsplanen for Fjell kommune har skulesjefen satt i gang intensivering av kampen mot mobbing gjennom prosjektet «Trygg i Fjell», som er Fjell kommune sin sektorovergripande anti-mobbeprosjekt. I «Trygg i Fjell» er både skule, barnehage idrettslag, FAU og andre involvert. Fjellskulen har mange satsingsområde for å skapa eit godt læringsmiljø: Respekt (ungdomssteg) Zero (barnesteg) Olweus (barnesteg) Zippy s venner (barnesteg) TSK klasseleiing (barnesteg) 16

18 3.10 Krenkingar Krenkingar handlar om å bli halda utanfor, bli fortalt løgner om, bli truga, oppleve slag, spark eller halda fast, samt negative kommentarar på utsjånaden Krenkingar Fjell kommune 4,56 4,66 4,72 Hordaland 4,55 4,65 4,68 Nasjonalt 4,56 4,65 4, Krenkingar Refleksjon og vurdering I høve til krenkande åtferd har vi ei positiv utvikling, som og er høgare enn landet og fylket. Dette kan ha ei forklaring i det gode arbeidet som blir gjort på skulane for godt elevmiljø. På ungdomstrinnet vil skulesjefen særleg få understreka arbeidet som vert gjort i høve til programma Respekt og MOT. 4. Analyse av samanhengar Boblekarta nedanfor visar samanhengar mellom relevante indikatorar frå elevundersøkinga. - Arbeidsro og mestring - Trivsel og motivasjon - Tilpassa opplæring og fagleg utfordring 17

19 4.1 Arbeidsro og meistring Diagramma nedanfor viser samanheng mellom indikatorane arbeidsro og mestring. 18

20 19

21 20

22 4.1.1 Refleksjon og vurdering Diagramma ovanfor syner at utviklinga har gått noko ned når det gjeld samanheng mellom arbeidsro og meistring. Dette er og ein trend i landet elles og i fylket. Delen av elevar som opplever meistring (på høgresida av meistringsaksen) er omlag den same som i 14-15, men delen av elevar som ikkje opplever arbeidsro har auka noko. Vi vil gjennom fokus på godt læringsmiljø, vurdering for læring (VFL) og klasseleiing (TSK) arbeide vidare for at utviklinga skal være i positiv retning framover. 21

23 4.2 Trivsel og motivasjon Diagramma nedanfor viser samanheng mellom trivsel og motivasjon. 22

24 23

25 24

26 4.2.1 Refleksjon og vurdering. I høve til trivsel og motivasjon ligg vi omlag på nivå med landet og fylket. Vi er likevel betre enn Hordaland på denne indikatoren, noko som også var tilfelle førre skuleår. Det å ha god trivsel og motivasjon i skulen er viktig for seinare å hindre fråfall i til dømes vidaregåande opplæring, og er dermed noko vi arbeidar for. I var det 48,57 av elevane i Fjell som opplevde stor grad av trivsel og motivasjon og i ,30. Dette syner ein positiv framgong. 25

27 4.3 Støtte frå lærarane og fagleg utfordring Diagramma nedanfor viser samanhengen mellom støtte frå lærarane og fagleg utfordring. 26

28 27

29 28

30 4.3.1 Refleksjon og vurdering Støtte frå lærarane og fagleg utfordring kan sjåast på som tilpassa opplæring. I høve til denne indikatoren er vi over fylket, men litt under landssnittet. I forhold til er også utviklinga svært positiv. I opplevde 30,65 av elevane i Fjell stor grad av støtte frå lærarane og passeleg fagleg utfordring, medan i opplever 45,15 av elevane stor grad av støtte frå lærarane og passeleg fagleg utfordring. Altså er dette ein positiv framgong på 14,5. Dette er ei utvikling vi er godt nøgd med. Men vi vil arbeide vidare for at opplæringa skal bli enda meir tilpassa i åra som kjem. Særleg på mellom- og ungdomssteget er det viktig i overgongane som på 7. og 10. trinn å gje nok fagleg utfordring til fagleg sterke elevar og samtidig ivareta fagleg svakare elevar på same måte. 29

31 5. Læringsresultat 5.1 Føresetnadar Foreldra sitt utdanningsnivå Foreldra sine utdanningsnivå kan i følgje Hægeland, Kirkebøen, Raaum og Salvanes (2003) forklare (20) av variasjonane i elevane sine læringsresultat. Indikatoren nedanfor er basert på ei utrekning frå SSB. Prosenten er rekna ut med utgongspunkt i følgjande: Del av foreldre med høgare utdanning minus del av foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Dersom scoren er 17, betyr dette at skulen har 17 fleire foreldre med høgare utdanning enn foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Foreldra sitt utdanningsnivå Fjell kommune 12,5 16,8 14,8 Hordaland 19,6 20,7 21,2 Nasjonalt 17,5 18,5 19, Refleksjon og vurdering Foreldra sitt utdanningsnivå er i Fjell ein del lågare enn nasjonalt snitt og fylkesnivå. Utviklinga har gått noko ned sidan i fjor. Dette kan vera ein indikator som har innverknad på elevane sine prestasjonar, sjølv om denne faktoren ikkje skal overdrivast. 30

32 5.2 Lesing og norsk I Fjell handlar lesing om at: - Leiinga og lærarane har god kunnskap om lesing som grunnleggande dugleik. Alle lærarar, uansett fag, tek ansvar for leseutviklinga til elevane. - På småtrinnet jobbar skulen med grunnleggande avkoding og forståing av enkle tekstar. Skulen nyttar leselærar på 1. og 2. trinn som tidleg innsats. Leselæraren blir nytta til å rettleie i lesing. Leiinga er oppdatert på leseutviklinga til elevane på desse trinna. - På mellomtrinn og ungdomstrinn jobbar skulen systematisk med elevane si evne til å finne informasjon, tolke og reflektere. Elevane nyttar ulike typar lesestrategiar. - Skulen nyttar SOL (Systematisk Observasjon av Lesing) som verktøy i undervegsvurderinga. Soling av elevar skjer systematisk og kontinuerleg gjennom skuleåret Kartleggingsprøvar i lesing Her kan ein sjå del av elevar som er på eller under bekymringsgrensa. Lesing 1. trinn Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Fjell kommune Hordaland (15-16) Nasjonalt Å lese ord 13,9 14,3 16,0 Å lese er å forstå 17,0 15,9 17,3 Lesing 2. trinn Å lese ord 31,2 20,2 19,4 Å lese er å forstå del ,6 15,7 18,8 Lesing 3. trinn Å lese ord 26,1 21,0 22,0 Å lese er å forstå del ,4 15,0 16,0 31

33 5.2.2 Nasjonale prøvar i lesing Her kan ein sjå resultat frå nasjonale prøvar i lesing. Utval Fjell kommune Hordaland (15-16) Nasjonalt (15-16) Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Meistringsnivå 1 Meistringsnivå 2 Meistringsnivå 3 Snitt Poeng 30,5 51,7 17,8 47,8 25,3 49,6 25,1 49,6 24,1 49,8 26,1 49,9 Utval Fjell kommune Hordaland Nasjonalt Nasjonale prøver 8. trinn, Lesing Nasjonale prøver 8. trinn, Lesing Nasjonale prøver 8. trinn, Lesing Meistringsnivå 1 Meistringsnivå 2 Meistringsnivå 3 Meistringsnivå 4 Meistringsnivå 5 Snitt Poeng 12,2 22,8 39,5 19,4 6,1 48,1 8,8 22,3 37,7 21,3 9,9 49,6 8,5 21,0 38,7 21,4 10,3 49,8 Utval Fjell kommune Hordaland Nasjonalt Nasjonale prøver 9. trinn, Lesing Nasjonale prøver 9. trinn, Lesing Nasjonale prøver 9. trinn, Lesing Meistringsnivå 1 Meistringsnivå 2 Meistringsnivå 3 Meistringsnivå 4 Meistringsnivå 5 Snitt Poeng 10,5 18,1 34,5 22,6 14,3 50,5 6,1 15,5 36,5 25,0 16,9 52,3 5,1 14,2 34,1 27,2 19,4 53,3 32

34 5.2.3 Eksamen og standpunkt - norsk Dette er resultata frå eksamen og standpunkt i norsk. Eksamen Fjell kommune 3,62 3,42 3,41 3,59 3,42 3,24 3,58 Hordaland 3,63 3,57 3,58 3,61 3,55 3,45 3,54 Nasjonalt 3,59 3,61 3,58 3,61 3,55 3,51 3,51 Standpunkt Fjell kommune 3,83 3,96 3,68 3,82 3,82 3,76 3,74 Hordaland 3,92 3,96 3,93 3,93 3,91 3,93 3,96 Nasjonalt 3,85 3,88 3,88 3,87 3,88 3,9 3,88 33

35 5.2.4 Refleksjon og vurdering På eksamen i norsk (10. trinn) har Fjell kommune betre resultat enn landet og fylket. Nasjonale prøvar i lesing på 8. og 9. trinn syner at vi ligg under nasjonalt nivå, men at utviklinga er positiv. Nasjonale prøvar i lesing på 5. trinn syner også at vi ligg under nasjonalt nivå. Her har også utviklinga vore positiv. I kartleggingsprøvane i lesing (1.-3) trinn ligg vi på 1. trinn noko betre enn landet elles, medan på 2. og 3. trinn har i vi dårlegare resultat enn landssnittet. Slik det framgår av resultata, ligg ein for lågt samla sett på lesing, og fleire skular har for mange elevar på lågaste meistringsnivå. Skulesjefen vil gjennom dialogmøter med skuleleiarane setje fokus på fagleg utvikling for å styrka læringsprosessane for den einskilde elev og samstundes minska forskjellane i faglege resultat mellom skulane. Vi har lesing som grunnleggande dugleik som eit av satsingsområda i kommunen, særleg gjennom SOL (Systematisk observasjon av lesing), som er eit kartlegging- og utviklingsverktøy. I tillegg til lokal satsing på leselærar t.d. gjennom lesekurs på lågare trinn, vil skulesjefen frå hausten 2016 auka lesesatsinga ved støtte frå nasjonale ekstramidlar. 34

36 5.3 Rekning og matematikk Kartleggingsprøvar i rekning Her kan ein sjå del av elevar som er på eller under bekymringsgrensa. Kartleggingsprøve Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Fjell kommune Hordaland (15-16) Nasjonalt Rekning, 1. trinn 29,9 20,2 23,2 Rekning, 2. trinn 31,8 19,6 21,9 Rekning, 3. trinn 23,3 17, Nasjonale prøvar i rekning Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i rekning. Utval Fjell kommune Hordaland (15-16) Nasjonalt Nasjonale prøver 5. trinn, Rekning Nasjonale prøver 5. trinn, Rekning Nasjonale prøver 5. trinn, Rekning Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 34,9 48,4 16,6 46,8 24,1 52,6 23,3 49,6 23,3 51,4 25,4 50,1 Utval Fjell kommune Hordaland Nasjonalt Utval Fjell kommune Hordaland Nasjonalt Nasjonale prøver 8. trinn, Rekning Nasjonale prøver 8. trinn, Rekning Nasjonale prøver 8. trinn, Rekning Nasjonale prøver 9. trinn, Rekning Nasjonale prøver 9. trinn, Rekning Nasjonale prøver 9. trinn, Rekning Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 35 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 Snitt Poeng 10,5 26,7 40,6 15,8 6,4 47,5 7,3 24,3 39,5 19,8 9,0 49,4 7,6 21,5 38,0 22,1 10,8 50,2 Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 Snitt Poeng 6,7 17,5 37,2 24,6 14,0 51,6 5,5 15,6 37,8 25,9 15,3 52,3 4,2 14,3 33,7 27,6 20,1 53,7

37 5.3.2 Eksamen og standpunkt - Matematikk Her kan ein sjå eksamen- og standpunktkarakterar i matematikk. Eksamen Fjell kommune 3,52 3,52 3,33 3,52 3,12 3,27 3,49 Hordaland 3,58 3,42 3,4 3,37 3,27 3,3 3,26 Nasjonalt 3,61 3,48 3,42 3,36 3,37 3,31 3,25 Standpunkt Fjell kommune 3,51 3,72 3,32 3,49 3,27 3,5 3,48 Hordaland 3,52 3,64 3,59 3,57 3,5 3,59 3,53 Nasjonalt 3,46 3,59 3,55 3,52 3,51 3,54 3,47 36

38 5.3.3 Refleksjon og vurdering På eksamen i matematikk (10. trinn) har Fjell eit høgare resultat enn landet og fylket elles. Over tid kan ein sjå at eksamensresultata har vore varierande, men stigande dei siste tre åra. Det har vore ei auka satsing på realfag blant anna gjennom skulenæringslivssamarbeid og digitale klassar på ungdomssteget, som har verka positivt inn på læringsmiljøet i faget. Statens satsing på vidareutdanning i realfaga har auka kompetansen til lærarane, som kan gjenspeglast i kvaliteten på undervisninga. På nasjonale prøver i rekning for 8. og 9. trinn har vi eit resultat som er noko under fylket og landet. Desse resultata går likevel i positiv retning samanlikna med førre år. På nasjonale prøver i rekning for 5. trinn har vi og resultat under nasjonalt snitt. Kartleggingsprøver i rekning for trinn syner og at vi har fleire elevar på eller under bekymringsgrensa enn landet og fylket elles. Resultata på nasjonale prøver for 5., 8. og 9. trinn ligg under nasjonalt snitt, og same resultat ser vi og på kartleggingsprøver. Dette tyder på at vi må intensivere satsing på rekning og matematikk. Eit verkemiddel vi frå hausten vil ta i bruk er SUM (Systematisk utvikling av matematikk), som er eit digitalt kartlegging- og utviklingsverktøy som alle lærarane i Fjell skal nytta, i første omgang frå trinn (etter kvart frå trinn også når dette blir utvikla). I tillegg vil ein intensivera bruken av Kikora som digitalt verktøy i matematikk frå trinn. Skulesjefen vil i dialogmøter med den einskilde skuleleiar og på skuleleiarsamlingane følgja opp den faglege utviklinga. 37

39 5.4. Engelsk Nasjonale prøvar i engelsk Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i engelsk. Utval Fjell kommune Hordaland (15-16) Nasjonalt (15-16) Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Meistringsnivå 1 Meistringsnivå 2 Meistringsnivå 3 Snitt Poeng 36,3 48,4 15,2 46,9 26,9 50,6 22,5 49,2 24,8 51,3 23,9 49,9 Utval Fjell kommune Hordaland Nasjonalt Nasjonale prøver 8. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 8. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 8. trinn, Engelsk Meistringsnivå 1 Meistringsnivå 2 Meistringsnivå 3 Meistringsnivå 4 Meistringsnivå 5 Snitt Poeng 14,4 28,4 36,4 14,0 6,8 46,9 9,1 20,0 43,7 18,0 9,1 49,4 8,3 18,9 42,9 19,3 10,7 50,0 38

40 5.4.2 Standpunkt og eksamen - engelsk Her kan ein sjå resultata frå eksamen og standpunkt i engelsk. Eksamen Fjell kommune 4,09 4,24 3,97 3,92 3,82 4,04 3,78 Hordaland 4,04 4,04 4,02 4,11 4,07 4,02 4,02 Nasjonalt 3,97 3,94 3,97 3,99 3,99 3,93 3,95 Standpunkt Fjell kommune 3,94 4,0 3,89 4,02 3,98 4,02 4,01 Hordaland 3,96 4,02 4,0 4,03 4,02 4,09 4,11 Nasjonalt 3,88 3,92 3,95 3,96 3,99 4,04 4,03 39

41 5.4.3 Refleksjon og vurdering På engelsk eksamen har vi eit resultat som ligg noko under nasjonalt nivå. Eksamensresultata har over tid vore varierande. På nasjonale prøver i engelsk for 8. og 5. trinn har vi resultat som er under nasjonalt nivå, men utvikling fra førre år er positiv. Skulesjefen vil frå hausten 2016 intensivera satsinga på engelsk i skulen, mellom anna gjennom å styrke internasjonalt samarbeid på skulane (t.d. vennskapsklassar/skular i andre land) for å stimulere bruk av engelsk i kommunikasjon og praktisk læring. Auka fokus på metodikken i faget og varierte læringsstrategiar vil kunne heve motivasjon og betre læringsprosessane til elevane. Skulesjefen vil følgje opp den faglege utviklinga gjennom dialogmøter og faglege samlingar, til dømes skuleleiarsamlingar, workshops og lærande nettverk. 40

42 5.5 Grunnskulepoengsum Her kan du sjå grunnskulepoengsummen for dei siste åra Grunnskolepoengsum Fjell kommune (15-16) 39,2 40,56 40,18 40,66 39,1 40,01 39,83 40,26 40,87 Hordaland 40,7 40,49 40,39 40,69 40,39 40,68 40,32 40,88 41,41 Nasjonalt 39,63 39,73 39,59 39,85 39,9 39,96 40,03 40,36 40,69 Grunnskulepoengsum Refleksjon og vurdering Grunnskulepoeng er samla karakterpoengsum etter avslutta grunnskule. Elevane i Fjell har i år eit gjennomsnitt som er betre enn landet (men lågare enn fylket). Denne utviklinga er positiv, og det har vore ei jamn og god utvikling dei siste tre åra. Dette vitnar totalt om at det blir gjort eit godt arbeid i skulen i Fjell. Sjølv om vi har kartleggingsprøver og nasjonale prøver som undervegs i utdanningsløpet er under landssnittet, presterer elevane i Fjell ved utgang av 10. trinn betre enn landet elles. Skulesjefen vil halde fram med oppfølging av den einskilde skule med auka fokus på læringsprosessar og læringsresultat innan basisfaga norsk/lesing, matematikk/rekning og engelsk. Resultat frå kartleggingsprøver og nasjonale prøver syner store skilnader mellom skulane i Fjell. Skulesjefen vil gjennom dialogmøter med den einskilde skuleleiar følgje opp den faglege utviklinga på skulane, slik at elevane får tilpassa undervisninga for nå eit meistringsnivå der dei utnyttar sitt faglege potensial. 41

43 5.6 Gjennomføring av vidaregåande opplæring Her kan ein sjå fullført og bestått vidaregåande opplæring (vg3 eller fag-/sveineprøve). Utvalet er satt fem år tilbake i tid sidan elevane har fem år på å fullføre vidaregåande opplæring. fullført og bestått vidaregåande opplæring (Vg3 eller fag-/sveineprøve) Fjell kommune 67,2 68,6 66,8 70,6 63,0 Hordaland 71,8 70,9 69,7 70,7 65,8 Nasjonalt 70,4 70,5 69,8 69,9 65, Refleksjon og vurdering Gjennomføringsgraden av fullført og bestått vidaregåande opplæring (vg3 eller fag- /sveineprøve) har generelt i landet vore synkande det siste året. Dette er også tilfellet i Fjell. Utvalet er satt fem år tilbake i tid, sidan elevane har fem år på å fullføre vidaregåande opplæring. For å hindre fråfall i skulen gjennom heile utdanningsløpet arbeider vi for gode overgongar mellom skuleslag (barne- ungdoms- og vidaregåande skular), samt tilknyting til næringsliv og praksisnær opplæring. I Fjell kallar vi dette «den raude tråden». Skulesjefen er i dialog med Sotra vidaregåande skule for å styrke og utvikle samarbeid for å auka motivasjon hos elevane utover skuleløpet. Det har særleg i 2016 vore tettare samarbeid i samband med at ny skulestruktur legg opp til å plassera ein ny vidaregåande skule i Kystbyen på Straume. Skulesjefen har i 2016 sett i gong ein prosess gjennom samarbeid med Gode sirklar for å styrke kontakten mellom grunnskulen og vidaregåande skule. 42

44 6. System for oppfølging (internkontroll) Element i Fjell kommune sitt forsvarlege system: Handlingsprogram for Fjell kommune, vedteke årleg av kommunestyret. Skulesjefen sitt kapittel, gir retningslinjer for satsingsområde framover for skulen i Fjell, for kompetanseutvikling og for utvikling av det pedagogiske arbeidet. Kvar skule utformer kvart år ein verksemdsplan, vedteke i samarbeidsutvalet for skulen. I verksemdsplanen går det fram korleis skulen skal følgja opp føringane frå HP innan dei ulike satsingsområda. Leiinga ved skulane skriv kvart år ei årsmelding, der ein evaluerer korleis skulen har følgt opp satsingsområda, samt vurderer skulen sin undervisning, læringsresultat (slik dei kjem fram i nasjonale prøver og andre kartleggingsprøver) og læringsmiljø (resultat av elevundersøkinga, arbeid mot mobbing mm). Årsmeldingane vert generert i Puls. Skulesjefen følgjer opp kvar einskild skuleiar gjennom dialogmøter 2 gonger i året, der tema er skulen sitt arbeid innanfor satsingsområda: vurdering for læring, grunnleggjande ferdigheiter i alle fag og læringsmiljø. Skulane skal kvart år utarbeide tiltak innanfor minst eit av satsingsområda, som blir lagt inn i PULS. Tiltaka vert følgt opp av skulesjefen gjennom året, og ved slutten av kvart skuleår vil tiltaka bli evaluert og reflektert over i dialog med kvar einskild skuleleiar. Skulen sitt arbeid med kartlegging og oppfølging av resultat gjennom tilpassa opplæring, oppfølging av elevundersøkinga, arbeid mot mobbing med meir vert også presentert og drøfta. Digital oppfølging: Systemnivå: Moava 1310 som digital oppfølging og internkontroll. Skulenivå Puls. Pedagogisk utvikling- og læringsspeil (Conexus). Kartleggings- og utviklingsverktøy. Leiingsverktøy for dialog mellom skuleeigar og skuleleiarane, og mellom skuleleiarane og lærarane. Elev- og klassenivå. Vokal. Kartleggings- og utviklingsverktøy. I tillegg til eit system som har som formål å gi retning og kontrollera, er det viktig å ha eit system for informasjonsflyt, medbestemming og erfaringsutveksling. Skulane i Fjell er delt inn i fire skuleområde, tre geografisk basert og eitt for ungdomsskulane. Dei fire områda har ein områdeleiar, som sit i skulesjefen sitt strategiske team, i lag med leiar for PPT. Strategisk team for skulen i Fjell er eit forum for informasjon både frå og til skulane, og er i tillegg eit viktig drøftingsforum, både når det gjeld drift og utvikling av skulen i Fjell. Her deltek også organisasjonar, som Skuleleiarforbundet og Utdanningsforbundet. Totalt sett utgjer dette eit forsvarleg system for kvalitetsvurdering, -oppfølging og -utvikling av skulen i Fjell kommune. 43

45 7. Konklusjon Utviklinga i året som har gått har vore positiv på mange måtar. Vi har gode føresetnadar for læring, gjennom eit godt læringsmiljø og ein læringsfremjande vurderingsform. Resultata frå elevundersøkinga tyder på at satsinga har vore god. Fagleg sett har vi grunnskulepoeng som er over nasjonalt snitt, og vi har gode eksamensresultat i basisfaga norsk og matematikk. I engelsk ligg vi noko under landssnittet. På nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn er resultatet noko under snittet for landet elles, og det same gjeld for kartleggingsprøver for trinn. Dette tyder på at det vert gjort eit godt fagleg arbeid, men at vi må ha større fokus på auka læringstrykk særlig på barnetrinnet. Elevane i Fjell presterer betre enn landet når dei går ut av 10. trinn, som er målsetjinga. Som lærande organisasjon har Fjellskulen utvikla seg på ein heilskapleg og samlande måte. Arbeidet med Læringsleiing har vært godt for å setje fokus på viktige hovudområder for skule: Vurdering for læring, Grunnleggande ferdigheiter og Læringsmiljø. PULS (Pedagogisk utviklings- og læringsspeil) og Vokal har vore gode verktøy for tettare samarbeid mellom skulesjefsnivå og skuleleiinga og mellom skuleleiing og lærarar i samhandling om hovudområda våre i alle ledd. Vidare implementering av PULS og Vokal i det pedagogiske utviklingsarbeidet ved skulane og som kvalitetsutvikling for skule vert viktig i åra som kjem. Frå hausten 2016 vil ein intensivere dette arbeidet ved hjelp av dialogmøter. Vi vil i større grad bruke Vokal som utviklingsverktøy i komande år, og utvide bruken av det slik at alle lærarar skal bruke det i arbeidet med vurdering for læring, mellom anna i utviklingssamtale og i dialog med elev og foreldre/føresette. PULS og Vokal er samhandlande verktøy. Fjell kommune har saman med Conexus og Norsk kulturskuleråd samt andre utvalde kommunar i år også utvikla PULS for kulturskulen. Dette arbeidet starta januar 2016 og skal avsluttas desember Kulturskulen har med ny rammeplan blitt meir knytt opp mot skuleeigarnivå og det vert stilt større krav til kollektiv kompetansebygging. Kulturskulen er ein stor ressurs for barn og unge der dei får utvikla seg på praktiske og estetiske områder utover det dei gjer i skulen. Vaksenopplæringa er på same måte ein stor og viktig ressurs der vaksne med ulik nasjonalitet og bakgrunn får verktøy til å fungere godt i samfunnet. Vaksenopplæringa har i 2016 fått nye lokalar, gode arbeidsplasser for dei tilsette og ein god læringsarena for deltakarane, og har dermed enno større moglegheiter å tilby den einskilde. Skulesjefen vil i åra som kjem legge stor vekt på integrering av flyktningar der vaksenopplæringa vil spela ei viktig rolle gjennom introduksjonsprogrammet og framtidsretta språktrening og arbeidspraksis. Introduksjonsklassane på barne- og ungdomssteget vil også få ein viktig funksjon i høve til å integrering av fleirkulturelle barn og ungdommar. Særleg merksemd vil ein retta mot dei einslege mindreårige som no har kome til Fjell. Utfordringane fagleg ligg for grunnskulen i rekning og engelsk. Vi vil styrke satsinga på desse basisfaga, gjennom mellom anna å ta i bruk verktøyet SUM på trinn (Systematisk utvikling av matematikk) og intensivere bruk av Kikora (digitalt verktøy i matematikk for mellom- og ungdomstrinn). I høve til engelsk vil vi initiere fleire internasjonale samarbeid for å styrke engelsk som kommunikasjonsspråk og for å stimulere til praktisk læring av språket. Utfordringa på systemplan ligg i at det er for stor skilnad på dei faglege resultata på skulane. Skulesjefen vil som tiltak auke dialogen med den einskilde skuleleiar og styrke skuleleiar i det pedagogiske utviklingsarbeidet på den einskilde skule. Fjellskulen har ei positiv utvikling i arbeidet mot mobbing, då ein ser av resultat frå elevundersøkinga at talet på elevar som opplever mobbing er lågare enn landet elles. 87,58 av elevane i Fjell seier at dei ikkje opplever å bli mobba. I høve til elevmiljø er det gjort mykje godt arbeid i Fjell. Trygg i Fjell har vore ein pilar på dette området, og omfamnar ikkje berre skule, men også barnehage, idrettsmiljø, heimane, føresette og foreldre i tillegg til andre instansar. Frå 2016 har skulesjefen sett eige fokus på 44

46 beredskap i skulane i samband med alvorlege hendingar, som skuleskyting, og andre terrorprega handlingar. Det vert frå hausten 2016 som konkret tiltak starta installasjon av varslingsanlegg på begge ungdomsskulane. Ein held etter dette fram med arbeidet på barneskulane. Framtidsskulen i Fjell skal være ein skule i takt med samfunnet og utviklinga. Fjellskulen har i 2015/2016 hatt ei eiga arbeidsgruppe, «Framtidsskulen», som utarbeidar ein plan for korleis Fjellskulen lokalt skal arbeide for å imøtekome både Ludvigsenutvalet sin hovudrapport NOU 2015:8 og Stortingsmelding 28, «Fag fordjuping - forståing ei fornying av kunnskapsløftet». Skulesjefen tek sikte på å fremje Framtidsskulen som ei eiga politisk sak våren 2017 for å forankra vidare utvikling av skulen i Fjell. I framtida vert følgjande kompetansar sentrale i skulen: - Fagspesifikk kompetanse i o Matematikk, naturfag og teknologi o Språk o Samfunnsfag og etikkfag o Praktiske og estetiske fag - Fagovergripande kompetansar: o Å kunne lære o Kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta o Kompetanse i å utforske og skape Å lære korleis ein skal nytta kunnskapen (metakognisjon), kreativitet, innovasjon og samhandling blir viktig for skulen i framtida. Fjellskulen skal arbeide både for å tydeleggjere og skapa gode samanhengar mellom barnehage, grunnskule, vidaregåande skule, arbeidsliv, nærmiljø og lokalt næringsliv. Fjellskulen skal gje kvar einskild elev eit godt grunnlag for framtida fagleg og sosialt, og setje dei i stand til å ta del i samfunnet. 45

Årsmelding Tellnes skule 2017

Årsmelding Tellnes skule 2017 Årsmelding Tellnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 2015 Innhald Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 3 1. Innleiing / samandrag... 3 2. Personale... 8 3. Læringsmiljø... 9 4. Analyse av samanhengar... 19

Detaljer

Årsmelding Bjorøy skule 2016

Årsmelding Bjorøy skule 2016 Årsmelding Bjorøy skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 2017 Innhald 1. Innleiing / samandrag... 2 2. Personale... 11 3. Læringsmiljø... 12 4. Analyse av samanhengar... 23 5. Læringsresultat... 36 6. System for oppfølging

Detaljer

Årsmelding Knappskog skule 2016

Årsmelding Knappskog skule 2016 Årsmelding Knappskog skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Ågotnes skule 2016

Årsmelding Ågotnes skule 2016 Årsmelding Ågotnes skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Ulveset skule 2016

Årsmelding Ulveset skule 2016 Årsmelding Ulveset skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Landro skule 2016

Årsmelding Landro skule 2016 Årsmelding Landro skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Ulveset skule 2017

Årsmelding Ulveset skule 2017 Årsmelding Ulveset skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Misje skule 2017

Årsmelding Misje skule 2017 Årsmelding Misje skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Misje skule 2016

Årsmelding Misje skule 2016 Årsmelding Misje skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Årsmelding Liljevatnet skule 2016

Årsmelding Liljevatnet skule 2016 Årsmelding Liljevatnet skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Liljevatnet skule 2017

Årsmelding Liljevatnet skule 2017 Årsmelding Liljevatnet skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2016-2017 Lye ungdomsskule % mobba % mobba Analyse og kommentarar av resultat Olweusundersøkinga 2011-2016 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kategori A 5,7 4,8 3,6 2,6 0,9 11/12 12/13 13/14 14/15

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Bakgrunn / heimel: Opplæringslova 13-10 andre ledd (Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)) 1 Innleiing Tilstandsrapporten omtalar dei mest sentrale områda innanfor

Detaljer

Årsmelding Foldnes skule 2016

Årsmelding Foldnes skule 2016 Årsmelding Foldnes skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Skålevik skule 2016

Årsmelding Skålevik skule 2016 Årsmelding Skålevik skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er: Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13

Detaljer

Årsmelding Knappskog skule 2017

Årsmelding Knappskog skule 2017 Årsmelding Knappskog skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Kolltveit skule 2016

Årsmelding Kolltveit skule 2016 Årsmelding Kolltveit skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen

Detaljer

Årsmelding for Tranevågen ungdomsskule 2016

Årsmelding for Tranevågen ungdomsskule 2016 Årsmelding for Tranevågen ungdomsskule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur,

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2015-2016 Læringsresultat og læringsmiljø Olweusundersøkinga 2010-2015 Kategori A. Elever som er blitt mobba 2-3 gangar i månaden eller meir (Spørsmål 3) Kategori B. Elever som er blitt

Detaljer

Årsmelding Hjelteryggen skule 2016

Årsmelding Hjelteryggen skule 2016 Årsmelding Hjelteryggen skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Bjorøy skule 2017

Årsmelding Bjorøy skule 2017 Årsmelding Bjorøy skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Foldnes skule 2017

Årsmelding Foldnes skule 2017 Årsmelding Foldnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Gangstø Ressurssenter 2017

Årsmelding Gangstø Ressurssenter 2017 Årsmelding Gangstø Ressurssenter 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune - perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2011 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s.2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande opplæring s.

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule Utviklingsplan 2017-2018 Skule: Klepp ungdomsskule Bli den beste du kan bli 1. Kort analyse av status a) Læringsmiljø I tillegg til vår eigen mobbelogg som ikkje er anonym og som vi gjennomfører to gonger

Detaljer

Årsmelding Landro skule 2017

Årsmelding Landro skule 2017 Årsmelding Landro skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Skålevik skule 2017

Årsmelding Skålevik skule 2017 Årsmelding Skålevik skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15. Sykkylven kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.07.2015 2013/865-8136/2015 Saksbeh.: Steinar Nordmo Saksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet 20.08.2015 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven

Detaljer

Årsmelding Ågotnes skule 2017

Årsmelding Ågotnes skule 2017 Årsmelding Ågotnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR Sveio kommune KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR 2010-2013 FORORD Plan for kvalitetsutvikling skular og barnehagar 2010-2013 har fokus på retning og målsettingar for arbeidet i området i perioden 2010-2013.

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Utviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."

Utviklingsplan 2015 Meling skule. Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare. Utviklingsplan 2015 Meling skule "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare." GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me har bestemt oss for å føre vidare satsingsområda Samarbeid

Detaljer

Årsmelding Kolltveit skule 2017

Årsmelding Kolltveit skule 2017 Årsmelding Kolltveit skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Kartlegging 1.-3.trinn s. 4 Prioriterte utviklingsområder

Detaljer

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE MÅLEKART FOR VIGRE SKULE OG BARNEHAGE - 2009 BAKGRUNN FOR MÅLEKARTET Målekartet til Vigre skule og barnehager er laga på bakgrunn av Balansen! som er Hå kommune sitt

Detaljer

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva

Detaljer

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2017-2018 Side 2 av 15 Innhald Innleiing... 4 Analyse og kommentarar av resultat... 5 Olweusundersøkinga... 5 Elevundersøkinga Fordelt på periode 2012-2017... 6 1. Motivasjon... 6 2. Trivsel...

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Foldrøy skule sin visjon er illustrert av to symbol, egget og pyramiden. Egget er symbolet på at: Alle elevar blir sett. Alle elevar skal ha medverknad i eigen læreprosess

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Orstad skule Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling

Detaljer

Hå kommune Vigrestad storskule

Hå kommune Vigrestad storskule Hå kommune Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Karl Gjedrem Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 14/15879 ISR Vigrestad, 18.06.2014 Vigrestad storskule årsmelding 2013/2014 PRINSIPP 1 Elevane får eit

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2016-2017 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Prioriterte utviklingsområder for skulen s.

Detaljer

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret 2015-2016 2007 2008 Visjonen SBSK: Vi trivest på skulen. Vi samarbeider. Vi føler ansvar for kvarandre. Vi søkjer kunnskap. 1 Innhald: 1. Plangrunnlag s.

Detaljer

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING 3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring Kvart barn/elev møter forventningar om

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule

Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule «Me vil gje elevane lyst på livet og evne til å meistra det» 11 Innhald: - Innleiing side 3 - Læringsresultat side 3 Skulebidragsindikatorane side 4 Nasjonale

Detaljer

Helge Andreas Pareli Notland Fjell kommune

Helge Andreas Pareli Notland Fjell kommune Helge Andreas Pareli Notland Fjell kommune Helge Andreas Pareli Notland Pedagogisk rådgjevar Fjell kommune ved skulesjefen Fagbokforfattar Musikar og komponist Faglærar i praktiske- og estetiske fag Mastergrad

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

Handlingsplan. for. grunnskulen i Vestnes

Handlingsplan. for. grunnskulen i Vestnes Handlingsplan for grunnskulen i Vestnes 2010 1. Innleiing Handlingsplanen for grunnskulen i Vestnes bygg på behov tilstandsrapporten viser, og på behov som er komne fram etter at administrasjonssjefen

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv

Detaljer

Årsmelding Brattholmen skule 2016

Årsmelding Brattholmen skule 2016 Årsmelding Brattholmen skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

Årsmelding Hjelteryggen skule 2017

Årsmelding Hjelteryggen skule 2017 Årsmelding Hjelteryggen skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule

Detaljer

Leiarsamtale utvikling og oppfølging

Leiarsamtale utvikling og oppfølging Leiarsamtale utvikling og oppfølging Kva type samtale er det? Leiarsamtalen er ein styringsdialog med vekt på utvikling og oppfølging. Hovudmålet er auka læringsutbytte og auka fullføring. Som styringsdialog

Detaljer

Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule

Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule Utviklingsplan 17-18 Frøyland Ungdomskule Innhald INNHALD... INNLEIING... 3 RESULTAT 1-17... LÆRINGSRESULTAT... SKRIFTLEG EKSAMEN... NASJONALE PRØVAR... 5 LÆRINGSMILJØ... 8 ELEVUNDERSØKINGA... 8 OLWEUSUNDERSØKINGA...

Detaljer

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår.

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument 2013-2015. Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Namn på skulen: Tal elevar skuleåret 2015/16: 1 Hovudmål: Auka

Detaljer

VERKSEMDSBASERT VURDERING OG OPPFØLGING AV DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE

VERKSEMDSBASERT VURDERING OG OPPFØLGING AV DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201102938-1 Arkivnr. 520 Saksh. Wanvik, Torill Iversen Saksgang Y- nemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 29.03.2011 05.04.2011-06.04.2011

Detaljer

Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad,

Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad, Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Trond Egil Sunde Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad, 14.09.2015 Vigrestad storskule årsmelding 2014/2015 «Årsmeldinga» ønskjer vi

Detaljer

Rapport om tilstanden i balestrandskulen

Rapport om tilstanden i balestrandskulen - perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen september 2012 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s. 2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.»

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Undheim skule med oppsummering av læringsresultat og læringsmiljø: Undheim skule har i skuleåret

Detaljer

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane Strategisk plan Riple skule 2012-2016 1. Skulen sitt verdigrunnlag 2. Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane 3. Skulen sin strategi for utvikling av eigen organisasjon 4.

Detaljer

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk)

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva som

Detaljer

Skulebesøket vart avslutta med utviklingssamtale mellom fylkesdirektør og rektor.

Skulebesøket vart avslutta med utviklingssamtale mellom fylkesdirektør og rektor. Side 1 av 6 Opplæringsavdelinga Notat Sakshandsamar: Bekka Skaasheim E-post: bekka.skaasheim@sfj.no Tlf.: 57 65 62 10 Vår ref. Sak nr.: 13/6104-2 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 4160/14

Detaljer

Ungdomstrinnsatsinga

Ungdomstrinnsatsinga Ungdomstrinnsatsinga 2012-2016 Stortinget behandla stortingsmeldinga om ungdomstrinnet Meld. St. 22 (2010 2011) Motivasjon Mestring Muligheter i januar 2012. Strategi for ungdomstrinnet: Motivasjon og

Detaljer

Årsmelding for Urhei barnehage

Årsmelding for Urhei barnehage Årsmelding for Urhei barnehage 2014 15 Målekartet byggjer på Prinsippa i «Balansen» og kommunen sin visjon for barnehage, skule, kulturskule og vaksenopplæring: Alle barn/elevar opplever kvar dag læring

Detaljer

Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR)

Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR) Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR) Del av Kvalitetsplanen for Oppvekst og kultur Fokus på læringsresultat 5 til 7-årsperspektiv fram til 2020. Samla bilete av tiltak i barnehage og skule som bidreg til

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Tiltaksplan Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæring a ( )

Tiltaksplan Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæring a ( ) Tiltaksplan 2017 Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæring a (2015-2019) Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringa (2015-2019) Tett

Detaljer

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE 2013-2014 VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET Målekartet bygger på prinsippa i Balansen og kommunen sin visjon for barnehage, skule, kulturskule og

Detaljer

Årsmelding for Fjell ungdomsskule 2016

Årsmelding for Fjell ungdomsskule 2016 Årsmelding for Fjell ungdomsskule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Tellnes skule 2016

Årsmelding Tellnes skule 2016 Årsmelding Tellnes skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Kvalitetsmelding Lomsskulen. Mai 2017

Kvalitetsmelding Lomsskulen. Mai 2017 Kvalitetsmelding Lomsskulen Mai 2017 1 Innhald 1 INNLEIING...3 2 SAMANDRAG...3 2.1 Elevar og undervisningspersonale...3 2.2 Læringsmiljø...3 2.3 Læringsresultat...3 2.4 Gjennomføring...3 3 ELEVAR OG UNDERVISNINGSPERSONALE...4

Detaljer

vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal

vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal Plan for arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2010-2014 Kompetanse og kvalitet høyrer framtida til. Som aktiv medspelar satsar Møre og Romsdal fylke på framtida, for det er der

Detaljer

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur

Detaljer

Erfaringsdeling

Erfaringsdeling Erfaringsdeling 08.03.13 Utviklingsprosjektet Vurderingsløftet 2011 2014 Surnadal kommune 1. Skuleeigar og forankring Vurderingsløftet er Nedfelt i styrande dokument som Økonomiplanen sin tekstdel og vedteke

Detaljer

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule Utviklingsplan 2013-14 Bremnes Ungdomsskule GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Det faglege fokuset for kommande periode er konsentrert om to område, VFL og faget matematikk. BUS vart med i 3. fase

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Engelsvoll skule

Utviklingsplan skuleåret Engelsvoll skule Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Engelsvoll skule Status Engelsvoll skule har eit langsiktig fokus på å halde oppe og vidareutvikla eit godt læringsmiljø for elevane, med vekt på relasjonsbygging og

Detaljer

Handlingsprogram for vidaregåande opplæring for perioden

Handlingsprogram for vidaregåande opplæring for perioden Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Kenth Rune T. Måren, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 15/12025-2 Handlingsprogram for vidaregåande opplæring for n 2016 2017 Fylkesdirektøren rår hovudutval for opplæring

Detaljer

Årsmelding Tranevågen Ungdomsskule 2017

Årsmelding Tranevågen Ungdomsskule 2017 Årsmelding Ungdomsskule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Bente Glomset Vikhagen Arkiv: 430 A20 Arkivsak nr.: 10/440

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Bente Glomset Vikhagen Arkiv: 430 A20 Arkivsak nr.: 10/440 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Bente Glomset Vikhagen Arkiv: 430 A20 Arkivsak nr.: 10/440 KVALITETSMELDING FOR SKULE... &&& Sett inn saksutgreiinga under (ikkje slett denne linja) &&& SAKSDOKUMENT: Vedlegg:

Detaljer

Kommunedelplan for oppvekst

Kommunedelplan for oppvekst Bø kommune Kommunedelplan for oppvekst 2016-2028 1 Innhald Innleiing... 3 Frå plan til handling... 3 Visjon for Bø kommune... 4 Målsetting... 4 Strategiar... 4 2 Innleiing Som ein kommune i vekst står

Detaljer

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Masfjorden kommune Kompetanseutviklingsplan for grunnskulen 2005 2008 Kultur for læring Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Innleiing. Grunnlagsdokument: Generell del av L-97. St.melding nr 30 (03-04)

Detaljer

Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 status kvalitet kvalite kvalitet rekruttering

Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 status kvalitet kvalite kvalitet rekruttering Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 Eit femårig samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og dei mest sentrale partane innan skulesektoren om auka status for lærarane auka kvalitet

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSE- UTVIKLING

PLAN FOR KOMPETANSE- UTVIKLING PLAN FOR KOMPETANSE- UTVIKLING 2012-2015 VED SKULANE I NORDDAL KOMMUNE Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og vidareutdanning i grunnskulen i Norddal kommune 2012-2015 Kompetanse for betre resultat

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulane i Stranda 2014

Tilstandsrapport for grunnskulane i Stranda 2014 Tirsdag 14. april, 2015 Tilstandsrapport for grunnskulane i Stranda 2014 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og har

Detaljer

Manifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing.

Manifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. 2014 Manifest mot mobbing 2014-2018 Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Barnehage, skule og kultur i Bjerkreim kommune Rune Andersen

Detaljer

K-SAK 52/17 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN Kommunestyret handsama saka i møte og gjorde slikt vedtak:

K-SAK 52/17 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN Kommunestyret handsama saka i møte og gjorde slikt vedtak: Stab FYLKESMANNEN I MØRE OG ROMSDAL Postboks 2520 6404 MOLDE Saksnr Arkiv Dykkar ref Avd /sakshandsamar Dato 2017/549 B00 DOK 16.05.2017 K-SAK 52/17 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN 2016. Vedlagt følgjer

Detaljer

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Vurdering på barnesteget. No gjeld det Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev

Detaljer

Tilstandsrapport vidaregåande opplæring 2014/15

Tilstandsrapport vidaregåande opplæring 2014/15 OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/1090-106 Saksbehandlar: Tor Ivar Sagen Sandvik, Stig Aasland Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Yrkesopplæringsnemnda 30.11.2015 Opplærings- og helseutvalet 03.12.2015

Detaljer

INTERNASJONAL STRATEGI

INTERNASJONAL STRATEGI INTERNASJONAL STRATEGI 2008 2009 SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE AUGUST 2007 1. Innleiande kommentarar Det internasjonale engasjementet i Sogn og Fjordane er aukande. Dette skapar utfordringar for fylkeskommunen,

Detaljer

Giske kommune -historisk og framtidsretta- Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Giske 2015

Giske kommune -historisk og framtidsretta- Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Giske 2015 Giske kommune -historisk og framtidsretta- Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Giske 2015 Innhald Innleiing... 3 Ressursar... 3 Lærartettleik 1.-7. trinn og 8.-10. trinn... 3 Spesialundervisning...

Detaljer