Årsmelding Hjelteryggen skule 2017

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmelding Hjelteryggen skule 2017"

Transkript

1 Årsmelding Hjelteryggen skule Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat. Vi nyttar ulike kartleggingar, elevundersøkinga og nasjonale prøvar for å få eit godt grunnlag for resultatmåling og evaluering. «Framtidsskulen i Fjell» - ein skule med læringsfremjande tiltak bygd på forskningsbasert kunnskap. Grunnskuleopplæringa i Fjell kan sjåast på som ein samanfatning av 5 sentrale faktorar som til saman skal stimulere til læring: 1) Eleven Alle elevar i Fjell skal oppleve skulen som ein plass der dei trivst og utviklar seg i tråd med eigne evner og føresetnader både fagleg og sosialt. 2) Læraren I Fjell har vi lærarar som legg vekt på gode relasjonar til elevar og foreldre, og som driv undervisning ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde elev. 3) Skuleleiinga I Fjell har vi skuleleiing som legg vekt på gode relasjonar til tilsette, elevar og foreldre, og som driv skulen ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde medarbeidar. 4) Læringsarenaen Læringsarenaene i Fjell står fram som gode, motiverande og velutstyrte. 5) Heimen Godt samarbeid mellom skule og heim. 1

2 1.1 Læringsleiing Den overordna satsinga innan pedagogisk utviklingsarbeid er sidan 2015 samla i omgrepet «læringsleiing.» Innanfor læringsleiing ligg dei tre satsingsområda i Fjellskulen fram til 2020: 1. Grunnleggjande ferdigheitar 2. Vurdering for læring 3. Elevane sitt læringsmiljø 1.2 Insight Fjellskulen nyttar Insight (Puls) som leiingsverktøy for kvalitetsutvikling. Insight innhentar datamateriale frå ulike kjelder, som t.d. SSB, SATS, PAS, Skoleporten, GSI, Elevundersøkinga, Nasjonale prøvar og kartleggingsprøvar i Engage (Vokal). Gjennom gode pedagogiske utviklingsprosessar mellom leiinga og lærarane skal ein arbeide mot stadig betre nivå innan dei kommunale satsingsfelta for skule: LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggande ferdigheiter Arbeidet vert koordinert av Insight-koordinator ved skulesjefen. 2

3 1.3 Framtidsskulen Framtidsskulen i Fjell skal vera eit samla plandokument for Fjellskulen, der kompetanse for framtidas skule er gjort synleg gjennom overordna tema, satsingsområde og konkrete eksempel. Framtidsskulen i Fjell er inndelt i tre hovuddelar: 1. Elevens vel 2. Elevens læring 3. Kollektiv kapasitet Arbeidet med «Framtidsskulen» skal vidareførast og implementerast i organisasjonen i løpet av 2017/ Trygg i Fjell Skulesjefen har sidan 2014 intensivert arbeidet for å få etablert betre verkemiddel mot mobbing og krenkande åtferd mellom elevane. Tiltaket er kalla «Trygg i Fjell» og vert organisert gjennom ei fagleg kompetansegruppe og ei brei referansegruppe samansett av ulike representantar (politikarar, elevar, foreldre, idrett, skule.) Arbeidet vert vidareført og i 2017 vert det arrangert ein stor konferanse «Saman mot mobbing», for elevar, lærarar, 3

4 foreldre og andre målgrupper. Kunnskapsministeren, Bruk Hue, og relevante fagpersonar deltek også på konferansen. 1.5 Skule og forsking Skulesjefen i Fjell legg sterk vekt på at utviklingsarbeid og kompetansebygging skal skje i nært samarbeid med høgskule, universitet og forskningsinstitusjonar. Difor har vi i Fjell samarbeid med UIB, NLA, Sintef, HIB, HSH, VilVite og Nasjonalt senter for læringsmiljø og oppvekst i Stavanger. Gjennom forskningsprosjektet «Dale Oen Experience» og YouExplore på ungdomstrinnet, har ein samarbeid på forsking frå ulike land og organisasjonar (Norge, Russland, USA og NASA). I høve til språk er Fjell kommune inne i eit større forskningsprosjekt om nynorsk språk og målform saman med UIB. Skulesjefen har også samarbeid med Sintef omkring prosjekt med å bruke miljøterapeutar i skulen. 1.6 Den raude tråden Skulesjefen er oppteken av samanhengen i opplæringa frå barnehage til yrkesliv. Målsetjinga er betre læringsutbytte og å minske fråfallet frå utdanningsløpet. Derfor er samarbeid og overgongane mellom dei ulike læringsarenaene viktig for å støtte ei god utvikling for den einskilde elev. I tillegg til samarbeid med barnehage har skulen i Fjell sidan 2015 etablert eit sterkare samarbeid med vidaregåande skule og næringslivet. Det er og etablert eit godt samarbeid mellom skulen og Kunnskapsbyen i Vest og VNR. 1.7 Digitalisering i skulen Som del av eit framtidsretta samfunn er det viktig å førebu elevane til deltaking i eit digitalisert arbeidsliv og kvardag. Prosjektet med digitale klassar er etablert på ungdomsskulane og fire av barneskulane, og dette vert vidareført og utvida fram mot Refleksjon og vurdering Læringsleiing: Hjelteryggen skole har arbeidet med VfL siden ny vurderingsforskrift kom i Vi ble etter hvert med i den kommunale satsingen, og har hatt fokus på dette arbeidet i vårt utviklingsarbeid siden. Vi har arbeidet med teori/kompetanseheving, utprøving i klasserommet og erfaringsdeling. Etter hvert har vi knyttet VfL opp mot arbeidet med grunnleggende ferdigheter. De siste 2 årene har vi arbeidet med digital kompetanse og lesing. Vi har bevisst hatt fokus over tid på disse to hovedområdene, og valgt å satse langsiktig før vi velger nye områder. Dette skoleåret har vi utvidet ressursgruppen til å også inkludere ansatte fra skolens spesialavdeling. Vi har hatt et ønske om å ha et felles satsingsområde for alle pedagogene på skolen. Ressursgruppen har derfor bestått av 3 pedagoger fra ordinær skole, 1 fra spesialavdelingen, avd.leder for skole og rektor. Denne gruppen har organisert og fulgt opp arbeidet gjennom året. Dette året har LL-arbeidet på kommunalt nivå vært ledet av avd.leder på Hjelteryggen, Cecilie Dahl. Hun har hatt 30 av sin stilling knyttet opp til dette. Det har også vært med på å heve kvaliteten på arbeidet lokalt på skolen. 4

5 Innenfor lesing har vi arbeidet mye med kompetansehevingspakkene i «Språkløyper». I forhold til digital kompetanse har vi tatt utgangspunkt IKTplan.no, og arbeidet med å definere hvilke kompetanseområder vi knytter opp til ulike fag og trinn. Vi har samtidig benyttet anledningen til å kartlegge opplæringsbehov i personalgruppen, og hatt interne kurs. Arbeid med læringsmiljø er noe som alltid skal være et fokusområde på skolen. Skolen har i mange år vært en Zero-skole, og vi følger skolens årshjul i forhold til kartlegging, felles sosiale aktiviteter som fremmer trygghet og trivsel, samt oppfølging i saker som krever det. Kartlegging gjennom Zero-undersøkelse og elevundersøkelse viser stor grad av trygghet og trivsel, og relativt lave utslag der elever gir uttrykk for at de ikke har det bra. Disse tallene har vært stabile i flere år. Vi har en plan for elevenes psykososiale skolemiljø, og vi har utarbeidet en plan for sosial kompetanse. Begge planene omfatter både skole, spesialavdeling og SFO. Det gjennomføres faste elevsamtaler 2 ganger pr. år, i forkant av utviklingssamtalene. Trygg i Fjell: Dette arbeidet ser vi i sammenheng med det vi gjør i forhold til læringsmiljøet på skolen. Kompetanseheving er en viktig del av dette. Hele personalgruppen deltok på Trygg i Fjell-samlingen i Sotra Arena i februar. Vi har hatt 2 Trygg i Fjell-ressurspersoner (SFO-leder og en pedagog), som sammen med skoleledelsen har sett litt nærmere på konkrete grep vi kan gjøre for ytterligere å øke trygghet og trivsel blant elevene. Den raude tråden: Vi sikrer gode overganger mellom barnehage og barneskole, og mellom barneskole og ungdomsskole gjennom å følge utarbeidede planer for dette. Dette ivaretar god informasjonsflyt, og gir oss nødvendig og god oversikt over nye elever. Vi har et spesielt nært samarbeid med Marihøna barnehage, som er lokalisert i samme område som skolen. Gjennom områdenettverk sammen med skolene i nærområdet + Fjell ungdomsskole har vi også jevnlige treff der ulike tema kan drøftes og klargjøres. Digitalisering i skulen: Dette skoleåret startet vi opp med en digital klasse på 5. trinn. Hver elev benytter en Surface i skolearbeidet. Vi prioriterte å sikre god informasjon til foreldre/foresatte i forkant, samt etablere gode rutiner i klasserommet. Gjennom året har lærerne tilknyttet denne klassen prøvd ut mange ulike digitale ressurser, det er utviklet gode systemer for digital undervisning, og vi har gjennomført erfaringsdeling i personalgruppen. Vi ønsker å utvide prosjektet med å starte opp med ny digital klasse kommende høst. Vi har også en del ipad som brukes av de yngste elevene. Her brukes det mer sporadisk, og gjerne knyttet opp til enkeltelever eller mindre grupper. I spesialavdelingen har de fleste elever ulike former for kommunikasjonshjelpemidler. De fleste av disse er digitale. I tillegg brukes det mye Smartboard-undervisning, samt tilpassede digitale programmer/apper for denne elevgruppen. 2. Personale 2.2 Tal på lærarar Antall lærere, i alt Antall Hjelteryggen skule (16-17) ,0 20,0 21,0 24,0 26,0 25,0 22,0 19,0 22,0 22,0 23,

6 Antall Antall lærere, menn 3 Antall lærere, kvinner 20 Antall lærere, i alt Refleksjon og vurdering: Vi har en relativt stabil personalgruppe. Antallet lærere er rimelig jevnt, med +/- 20 lærere tilknyttet skolen. Det er stor overvekt av kvinnelige lærere. Vi har de siste årene klart å rekruttere noen nye mannlige ansatte, og tenker at det er positivt for personalgruppen. Vi har også en stor andel fagarbeidere/assistenter, mye grunnet avdelingen for barn med spesielle behov. Denne delen av personalgruppen utgjør omtrent halvparten av våre ansatte, og er en viktig gruppe i forhold til å tilrettelegge for en god læringsarena. 3 lærere går av med ulike former for pensjon denne sommeren, i tillegg til at rektor slutter. Dette medfører litt utskifting i voksenmiljøet. Vi tenker at det kan være positivt at det kommer inn nye ansatte som ser ting med nye øyne. 3. Læringsmiljø 3.1. Tal på elevar Sum elever ved skolen Antall Hjelteryggen skule ( ,0 174,0 178,0 187,0 193,0 182,0 182,0 182,0 160,0 163,0 169,0 6

7 17) Refleksjon Elevtallet på Hjelteryggen skole må sies å være relativt stabilt. Etter å ha vært en skole med rundt 250 elever på 90-tallet, har elevtallet nå stabilisert seg på rundt 170 elever. Trenden de siste årene har vært at det er relativt store klasser. Vi har pr. i dag ikke paralleller på noen trinn. Det er noen år siden vi fikk langsiktige prognoser, men mye tyder på at elevtallet også fremover vil være stabilt. 7

8 3.2 Arbeidsro Denne indikatoren fortel om korleis elevane oppfattar arbeidsro i timane. 3.2 Arbeidsro Hjelteryggen skule (16-17) Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn (16-17) - 4,12 3,26-3,25 3,71 3,56 3,85 3,35 3,32 3,15 3,03 3,42 3,79 3,49 3,54 3,2 3,26 3,18 3,11 3,22 3,56 3,52 3,52 3,25 3,28 3,27 3,29 3,38 3,63 3,6 3, Refleksjon og vurdering I forhold til arbeidsro, er dette noe vi har hatt et visst fokus på de siste årene. Vi har felles regler i alle klasser. Dette er noe vi tror gjør skaper større forutsigbarhet for både elever og ansatte. Vi opplever relativt stabile tall i forhold til arbeidsro, og ser at vi i inneværende år har et snitt som ligger litt høyere enn tallene for kommunen, fylket og på nasjonalt nivå. Vi vil allikevel fortsette å ha fokus på at det skal være god arbeidsro i undervisningen. Samtidig må en vurdere hva som er god arbeidsro i forhold til de ulike aktivitetene som gjøres. Noen aktiviteter krever både samarbeid, lyd og ulike former for «støy». Andre økter krever stillhet. Vi vil ha fokus på at lærerne våre er bevisste på hvilke rammer de ønsker for de ulike øktene, og at de formidler klare forventninger til elevene om dette i forkant og underveis. 8

9 3.3 Trivsel Denne indikatoren syner korleis elevane trivst på skulen. 2.1 Trivsel Hjelteryggen skule (16-17) Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn (16-17) ,3 3,86 3,81-4,28 4,39-4,32 4,37 4,27 4,59 4,14 3,87 4,08 4,25 4,17 4,21 4,2 4,31 4,38 4,4 4,41 4,11 4,09 4,11 4,2 4,23 4,23 4,23 4,3 4,35 4,38 4,33 4,21 4,23 4,25 4,3 4,32 4,34 4,36 4,4 4,41 4,41 4,

10 3.3.1 Refleksjon og vurdering Tall og graf viser at trivselen er god på Hjelteryggen skole. Det er gledelig å se at dette også gjelder for hele kommunen, fylket og lander for øvrig. Også her ser vi at vi har et oppsving inneværende år. Stabilitet over tid er viktig. Det indikerer en trend som vi kan være stolte over. At vi i tillegg har en positiv topp innimellom er også ekstra motiverende. Vi har tro på at jevnt og trutt arbeid over tid gir gode resultater. Fokus på trygghet og trivsel gjennom godt planarbeid og oppfølging av rutiner og systemer er med på å skape god trivsel i elevgruppen. 3.4 Støtte frå lærarane Indikatoren syner korleis elevane opplever støtta frå lærarane. 3.1 Støtte fra lærerne Hjelteryggen skule (16-17) 4,43 4,63 4,6 4,76 Fjell kommune trinn (16-17) 4,37 4,51 4,53 4,55 Hordaland trinn (16-17) 4,34 4,49 4,5 4,49 Nasjonalt trinn (16-17) 4,43 4,53 4,53 4,52 10

11 3.4.1 Refleksjon og vurdering I forbindelse med de siste års arbeid med vurdering for læring, så har støtte fra lærer vært en del av det vi har fokusert på. Vi registrerer med tilfredshet at vi kan vise til jevnt gode og stabile tall over tid, og at vi ligger i øvre sjikt sammenliknet med andre. Det viser, som nevnt tidligere, at skolens gode arbeid over tid også gir positive resultater på dette feltet. En samkjørt lærergruppe som har felles fokus skaper gode læringsforhold for elevene. 3.5 Vurdering for læring I Fjell handlar vurdering for læring (VFL) om at: - Skuleleiinga arbeider systematisk med utviklinga av læringsfremmande vurdering. Arbeidet er godt forankra i kommunalt styringsdokument for Læringsleiing. - Lærarane arbeider systematisk med vurdering for læring og har felles omgrep og rutinar knytt til dette. - Elevane forstår kva dei skal lære og kva som er forventa av dei. Elevane får tilbakemeldingar som fortel om kvaliteten på arbeidet og som gir råd om korleis dei kan forbetre seg. Elevane nyttar tilbakemeldingane slik at dei utviklar seg i læringsprosessen. Elevane er involverte i eige læringsarbeid m.a. ved å vurdere eige arbeid og utvikling. 4.1 Vurdering for læring Hjelteryggen skule (16-17) 4,22 4,35 4,32 4,54 Fjell kommune trinn (16-17) 4,04 4,24 4,22 4,25 Hordaland trinn (16-17) 4,01 4,16 4,16 4,15 Nasjonalt trinn (16-17) 4,09 4,2 4,19 4,17 11

12 3.5.1 Refleksjon og vurdering Også her ser vi tilsvarende tall som på de forrige områdene. Vi tenker at dette indikerer at de siste årenes jobbing med vurdering for læring har vært utviklende og gode, og at vi har etablert gode rutiner og systemer i forhold til det systematiske vurderingsarbeidet. De 4 prinsippene for god underveisvurdering ligger til grunn for dette arbeidet, og er noe vi har forventninger om at følges opp av den enkelte lærer. 3.6 Mestring Indikatoren syner i kva grad elevane opplever mestring. 1.3 Mestring Hjelteryggen skule (16-17) Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn (16-17) - 3,94 3,99-4,06 4,16 4,11 4,13 3,88 3,96 3,85 3,81 3,95 4,08 4,01 4,03 3,89 3,91 3,87 3,85 3,93 4,03 4,02 4,01 3,92 3,94 3,9 3,9 4,02 4,09 4,08 4,06 12

13 3.6.1 Refleksjon og vurdering Elevene på Hjelteryggen opplever mestring i skolearbeidet. Vi ser at det er jevne og stabile tall, spesielt de siste årene. Målet må være å stabilisere dette nivået fremover. At elevene opplever mestring er en viktig motivasjonsfaktor for læring. Samtidig er det en balanse i forhold til å ha noe å strekke seg etter. Denne balansen må lærerne ha med seg i utvalget av oppgaver og lærestoff, slik at elevene i stor grad opplever å være i øvre del av komfortsonen, og av og til ut forbi. 13

14 3.7 Elevdemokrati og medverknad Gjennom medarbeidarskap med andre elevar, læraren og skulen skal eleven utvikle evner og kunnskap om samarbeid og medverknad i demokratiske prosessar. 3.3 Elevdemokrati og medvirkning Hjelteryggen skule (16-17) Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn (16-17) ,38 3,71 3,76 4, ,55 3,78 3,69 3, ,63 3,8 3,83 3, ,79 3,92 3,94 3,

15 3.7.1 Refleksjon og vurdering I løpet av de 4 siste årene ser vi en jevn og god positiv utvikling innenfor dette området. Vi har bevisst arbeidet med å utvikle oss, i og med at vi så at vi hadde et utviklingspotensiale her. Innenfor utviklingsarbeidet med VfL de siste årene har vi spesifikt valgt ut medvirkning som et ekstra fokusområde. Det er gledelig å se at dette arbeidet har båret frukter, og at vi tilsynelatende fortsatt er i positiv utvikling. Det gir ekstra motivasjon til å fortsette dette arbeidet! I forhold til elevdemokrati, så har vi et elevråd som er involvert i ulike trivselstiltak på skolen. Det er også representanter fra elevrådet i SU og SMU. 3.8 Læringskultur Læringskultur handlar om elevane si oppleving av at skulearbeidet er viktig, at det er arbeidsro, og at ein lærar av erfaringar. 3.5 Læringskultur Hjelteryggen skule (16-17) Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn (16-17) - 4,12 3,26-3,71 4,11 4,14 4,42 3,35 3,32 3,15 3,03 3,8 4,21 4,08 4,1 3,2 3,26 3,18 3,11 3,67 4,08 4,09 4,09 3,25 3,28 3,27 3,29 3,85 4,17 4,16 4,15 15

16 3.8.1 Refleksjon og vurdering Elevene våre gir uttrykk for at det er god læringskultur på skolen. Vi tror at dette henger sammen med det vi har beskrevet tidligere i meldingen. 3.9 Mobbing Indikatoren syner i kva grad elevane opplever mobbing på skulen. 2.3 Mobbing på skolen (utgått) Hjelteryggen skule (16-17) Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn (16-17) ,82 4,67 4,88-4,76 4,54-4,66 4,84 4,76 4,63 4,53 4,62 4,68 4,57 4,51 4,59 4,69 4,73 4,77 4,59 4,54 4,52 4,58 4,54 4,55 4,6 4,66 4,7 4,73 4,55 4,52 4,53 4,54 4,55 4,58 4,6 4,7 4,73 4,

17 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Ikke i det hele tatt Hjelteryggen skule (16-17) Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn (16-17) ,85 76,54 73,74 72,27 79,17 72,24 71,25 70, ,91 71,36 71,16 79,91 74,66 71,93 84,0 72,57 73,16 72,48 71,64 69,55 72,66 73,99-73,52 75,54 76,01 83,05 83,04 79,46 81,17 92,19 83,31 81,38 83,07 86,44 85,78 83,79 83,64 17

18 Snitt Hjelteryggen skule (16-17) Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn (16-17) 2.5 Mobbing blant elever 4,84 4,74 4,68 4, Digital mobbing 4,97 4,89 4,87 4, Mobbing fra voksne 5,00 4,94 4,92 4, Refleksjon og vurdering Refleksjonen rundt dette blir lik som i fjor. Vi ser at vi har stabile tall. Disse er ikke alarmerende, men vi har utslag som skal gripes tak i. Arbeidet for at elevene skal oppleve Hjelteryggen skole som et trygt og godt sted å være er noe vi jobber med kontinuerlig. Tiltak som er nevnt tidligere har effekt. (elevsamtaler, utv.samtaler, elevråd, TL-program, fadderordning, inspeksjonsrutiner, ulike undersøkelser/kartlegginger osv). Vi ønsker at det skal være lav terskel for å ta kontakt med skolen dersom noen har bekymringer i forhold til mobbeproblematikk. Vi prøver også å tidlig involvere oss i saker vi ser kan bli utfordrende. Vi har også et godt samarbeid med FAU. FAU organiserer ulike sosiale aktiviteter gjennom året, noe vi tror er positivt for miljøet (elevkvelder, lysfest, klasseavslutninger, tilstelninger). I forbindelse med Trygg i Fjell-arbeidet har vi i flere FAU-møter snakket om sosiale tilstelninger som mobbearena, og viktigheten av at de voksne er fokusert og til stede ved slike arrangement. Vi har også et tett samarbeid med Marihøna barnehage. Blant annet er førskolebarna på besøk på skolen flere ganger før skolestart (gym, felles lunsj, teater osv). Vi tror at dette er med på å gjøre overgangen lettere for elevene. Vi følger også opp kommunens plan for overgang barnehage/skole/ungdomsskole, og har overføringsmøter og informasjonsdeling. 18

19 3.10 Krenkingar Krenkingar handlar om å bli halda utanfor, bli spredt løgner om, bli truga, oppleve slag, spark eller halda fast, samt negative kommentarar på utsjånaden. 2.4 Krenkelser (utgått) Hjelteryggen skule (16-17) 4,58 4,68 4,64 Fjell kommune trinn (16-17) 4,55 4,65 4,69 Hordaland trinn (16-17) 4,51 4,61 4,64 Nasjonalt trinn (16-17) 4,53 4,63 4, Refleksjon og vurdering Krenkelser må sees i sammenheng med det arbeidet vi gjør i forhold til mobbing. Refleksjonen blir derfor lik som på forrige punkt. I arbeidet vårt med å utvikle en god plan for elevenes psykososiale skolemiljø har vi i personalgruppen jobbet med å etablere felles forståelse for hva krenkelser er. Vi ønsker en samkjørt personalgruppe som opptrer på en så lik måte som mulig. Dette tror vi skaper forutsigbarhet og trygghet for elevene våre, og samtidig trygghet i personalgruppen på hvordan ulike situasjoner skal håndteres. Vi har snakket en del om handlingsplikten til alle ansatte, og viktigheten av at saker som kan være krenkelser eller mobbing gripes tak i, at de undersøkes og at det meldes fra til de som skal ha informasjon. 19

20 4. Analyse av samanhengar Boblekarta nedanfor visar samanhengar mellom relevante indikatorar frå elevundersøkinga. - Arbeidsro og mestring - Trivsel og motivasjon - Tilpassa opplæring og fagleg utfordring 4.1 Arbeidsro og mestring Boblekarta nedanfor viser samanheng mellom indikatorane arbeidsro og mestring. 20

21 21

22 4.1.1 Refleksjon og vurdering I fjor viste boblekartet en liten nedgang i forhold til arbeidsro og mestring. I inneværende år har denne gått opp igjen. Vi har holdt fast på at det er viktig å etablere god arbeidsro i klassene. Vi opplever å ha relativt positive tall både i forhold til mestring og arbeidsro, og tror at disse har en sammenheng. Vi vil derfor fortsette å arbeide for at det fokuseres på disse områdene. 22

23 4.2 Trivsel og motivasjon Boblekartet nedanfor viser samanheng mellom trivsel og motivasjon. 23

24 24

25 4.2.1 Refleksjon og vurdering. Som nevnt tidligere, så opplever vi at elevene våre trives, og at det er god motivasjon for læringsarbeidet. Dette boblekartet støtter den vurderingen. Det er godt å se at vi også har en positiv utvikling, selv om vi over tid har jevne, gode tall. 4.3 Støtte frå lærarane og fagleg utfordring Boblekartet nedanfor viser samanhengen mellom støtte frå lærarane og fagleg utfordring. 25

26 26

27 4.3.1 Refleksjon og vurdering Vi tror at et langsiktig og systematisk arbeid med pedagogisk utviklingsarbeid gir positive resultater. Vi mener også at en skole må ha gode systemer og rutiner, og at vi må arbeide for å samkjøre våre ansatte innenfor de vedtatte systemene. Dersom dette er etablert, vil det blant annet sikre god undervisning, som inkluderer god støtte og faglige utfordringer som er på rett nivå i forhold til den enkelte elev. 27

28 5. Læringsresultat 5.1 Føresetnadar Foreldra sitt utdanningsnivå Foreldra sine utdanningsnivå kan i følgje Hægeland, Kirkebøen, Raaumog Salvanes (2003) forklare (20) av variasjonane i elevane sine læringsresultat. Indikatoren nedanfor er basert på ei utrekning frå SSB. Prosenten er rekna ut med utgongspunkt i følgjande: Andel foreldre med høgare utdanning minus andel foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Dersom scoren er 17, betyr dette at skulen har 17 fleire foreldre med høgare utdanning enn foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Foreldrenes utdanningsnivå Hjelteryggen skule (16-17) Fjell kommune (16-17) 12,5 16,8 14,8 14,7 Hordaland (16-17) 19,6 20,7 21,2 22,1 Nasjonalt (16-17) 17,5 18,5 19,2 20,5 28

29 5.1.2 Refleksjon og vurdering Vi ser at foreldrenes utdanningsnivå er ganske lavt på Hjelteryggen. Det overrasker oss litt. Vi merker lite til dette i elevgruppen, og vi finner det også spesielt at det mest bynære boligområdet i Fjell kommune representerer et så lavt utdanningsnivå. Vi er uansett opptatt av et godt skole-hjem-samarbeid, og mener det kan ha betydning for elevenes prestasjoner. Vi opplever å være i god dialog med det enkelte hjem, og oppfordrer alle til å ta kontakt dersom noen har bekymringer/utfordringer osv Lesing og norsk I Fjell handlar lesing om at: - Leiinga og lærarane har god kunnskap om lesing som grunnleggande dugleik. Alle lærarar, uansett fag, tek ansvar for leseutviklinga til elevane. - På småtrinnet jobbar skulen med grunnleggande avkoding og forståing av enkle tekstar. Skulen nyttar leselærar på 1. og 2. trinn som tidleg innsats. Leselæraren blir nytta til å rettleie i lesing. Leiinga er oppdatert på leseutviklinga til elevane på desse trinna. - På mellomtrinn og ungdomstrinn jobbar skulen systematisk med elevane si evne til å finne informasjon, tolke og reflektere. Elevane nyttar ulike typar lesestrategiar. - Skulen nyttar SOL* (Systematisk Observasjon av Lesing) som verktøy i undervegsvurderinga. Soling av elevar skjer systematisk og kontinuerleg gjennom skuleåret. * Fjell Ungdomsskule nyttar eit anna system for lesing, "Lesing i alle fag." 29

30 5.2.1 Kartleggingsprøvar i lesing Her kan ein sjå del av elevar som er på eller under bekymringsgrensa. Lesing 1. trinn Å lese ord Å lese er å forstå Lesing 2. trinn Å lese ord Å lese er å forstå del 1+2 Lesing 3. trinn Å lese ord Å lese er å forstå del 1+2 Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Hjelteryggen skule (16-17) Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn (16-17) 4,5 19,9 15,2 15,9 13,6 25,6 17,8 17,1 21,7 22,9 20,6 19,6 8,7 21,5 18,4 19,1 25,0 29,2 21,4 22,7 8,3 25,3 16,4 17,4 30

31 5.2.2 Nasjonale prøvar i lesing Her kan ein sjå resultat frå nasjonale prøvar i lesing. Utvalg Hjelteryggen skule (16-17) Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn (16-17) Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 19,2 46,2 34,6 53,5 29,4 51,6 19,0 48,4 29,0 50,1 20,9 48,9 25,5 51,3 23,3 49, Refleksjon og vurdering Som nevnt tidligere i dokumentet, så har vi arbeidet systematisk de siste par årene med lesing som grunnleggende ferdighet. Det er derfor gledelig å se at vi også har positive resultater på kartleggingsprøver og nasjonal prøve i lesing. Vi har en relativt liten elevgruppe, og vil være sårbar for variasjoner i elevgruppen. På tross av dette har vi relativt stabile og gode resultater over tid. Vi tror dette henger sammen med det vi tidligere har trukket frem som viktig systematisk arbeid over tid, tydelige forventninger til både ansatte og elever, forventninger til foreldre og forhold til oppfølging, og fokus på at leselekse alltid skal gjøres hjemme selv om eleven deltar på leksehjelpsordningen. Arbeidet med Språkløyper trekkes frem som positivt, og vi tror at personalgruppen har hatt en positiv utvikling i forhold til å arbeide med lesing i alle fag. Vi har fokus på tidlig innsats. Dette skoleåret startet vi også opp med en raskere bokstavinnlæring i 1. klasse enn tidligere (2 bokstaver pr. uke). Her har vi gode erfaringer. Vi har en leselærerressurs i 1. og 2. klasse, og vi har satt inn styrkingsressurs på 3. trinn. Vi har også lesekurs for svake lesere på 4. trinn, samt oppfølging av elever som scorer under bekymringsgrense i 5. klasse. Alt i alt er dette tiltak som vi tror virker positive i forhold til lesing som grunnleggende ferdighet. 5.3 Rekning og matematikk Kartleggingsprøvar i rekning Her kan ein sjå del av elevar som er på eller under bekymringsgrensa. Kartleggingsprøve Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Hjelteryggen skule (16-17) Fjell kommune trinn (16-17) 31 Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn (16-17) Regning, 1. trinn 9,5 34,7 22,9 24,0 Regning, 2. trinn 13,0 25,4 20,1 22,5

32 Regning, 3. trinn 0 25,3 16, Nasjonale prøvar i rekning Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i rekning. Utvalg Hjelteryggen skule (16-17) Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn (16-17) Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 19,2 61,5 19,2 50,3 28,3 56,7 15,0 47,9 22,5 54,7 22,8 49,8 22,5 52,4 25,0 50, Refleksjon og vurdering Som nevnt i forrige felt, så ser vi at resultatene våre varierer noe. Enkelte år har vi noen utslag, men jevnt over har vi stabile og gode resultater. Årets resultat på nasjonal prøve i regning støtter dette. Vi har de aller fleste elevene på nivå 2. Vi vil arbeide for å få flere av elevene på nivå 1 opp på neste nivå, og i tillegg klare å få noen flere elever på nivå 3. Vi har tatt i bruk digitale ressurser som Multi Smartøving, og dette er det gjort positive erfaringer med. Vi skiftet for noen år siden læreverk i matematikk på mellomtrinnet til Multi. Dette følges opp til høsten, der vi skifter til samme læreverk også på trinn. Vi tror at dette kan være med på å skape enda bedre undervisning i matematikk. I tillegg fokuserer vi på at regning er en grunnleggende ferdighet som skal arbeides med i alle fag, og har forventninger til at våre ansatte er bevisste på denne sammenhengen. 32

33 5.4. Engelsk Nasjonale prøvar i engelsk Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i engelsk. Utvalg Hjelteryggen skule (16-17) Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn (16-17) Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 19,2 50,0 30,8 51,0 31,4 48,5 20,1 48,5 26,6 51,9 21,5 49,1 24,3 51,8 23,9 49, Refleksjon og vurdering Jevnt over gode resultater i engelsk, også i år. Som nevnt tidligere, så tror vi at grundig arbeid over tid gir resultater. Oppsummert kan vi si at vi ønsker å flytte flere av elevene på nivå 1 opp til nivå 2, og generelt arbeide for at hver elev blir bedre og yter sitt beste. Det avholdes møter med involverte lærere i etterkant av nasjonale prøver. I tillegg diskuteres resultatene på NP i spes-ped-teamet og i personalgruppen. Ulike tiltak blir vurdert/satt inn, spesielt rettet mot elever på nivå 1. 33

34 6. Undervisning og læring Reflekter over undervisning og læringsprosessar ved eigen skule Vi opplever at det foregår mye god undervisning og læring på skolen. Dette vises igjen både i motivasjon, trivsel og resultater. Vi har mange dyktige lærere som sørger for at elevene har en god læringsarena. Resultat på ulike kartlegginger og undersøkelser gir oss noen indikasjoner/trender. Allikevel ønsker vi ikke at disse skal være det vi fokuserer mest på. Vi ønsker å arbeide for at elevene skal oppleve trivsel og mestring, og tror at dette gir grunnlaget for at god læring finner sted. Kombinert med motiverte og involverte ansatte, skal vi skape en undervisningsarena som er god for våre elever. Satsingsområder og felles fokus for de ansatte er med på så skape gode rammer for læring. Vi vil fortsette å prioritere arbeid med satsingsområdene vi har valgt ut, og ønsker å videreutvikle oss i takt med samfunnsutviklingen ellers. 7. Fysisk miljø og læremiddel Reflekter over fysisk miljø og læremiddel ved eigen skule Det fysiske miljøet på Hjelteryggen skole må sies å være bra. Vi har god plass, og en relativt godt vedlikeholdt skole. Et «bare» 6 år gammelt administrasjonsbygg sørger for gode fasiliteter for de ansatte. Uteområdet for elevene er variert, men vi kunne tenke oss en videre oppgradering av utemiljøet. Det er også behov for at enkelte ting blir ordnet. Dette er meldt til vedlikeholdsavdelingen. I høst ble deler av uteområdet oppgradert, med litt utskifting av lekeapparater og etablering av gummibark enkelte steder. Det er signalisert en fortsettelse av dette arbeidet, men vi opplever at det tar tid å få slike ting på plass. Vi har behov for flere lekeapparater, og har et ønske om hvordan dette skal se ut i fremtiden. Vi håper det kan prioriteres. Vi har også sendt en egen søknad i forhold til oppgradering av uteområdet tilpasset elever med spesielle behov. Søknad er sendt til skolesjef og eiendomssjef. På nåværende tidspunkt virker det ikke som dette er prioritert, men vi håper at også denne elevgruppen kan få etablert et tilfredsstillende uteområde. Det er Smartboard i alle klasserom. Vi har 2 datarom, og bra dekning av pc`er til elevene. Vi har også kjøpt inn noen ipad`er som blir brukt på de laveste alderstrinnene. Det er ikke et stort handlingsrom for å kjøpe inn nytt utstyr. En stor del av budsjettposten går med til nødvendige engangsbøker, digitale ressurser og lisenser, samt utskifting av enkelte læreverk. Vi har i år startet opp med en digital klasse. Disse har 1-1 Surface-dekning, og disse fungerer godt. 8. Timeressursar og organisering Reflekter over timeressursar og organisering ved eigen skule 34

35 Vi har ressurser til å dekke lovpålagte tjenester. Vi har for tiden få elever som har spesialundervisning, noe som gir oss et litt større handlingsrom i forhold til å kunne styrke enkelte klasser/grupper i perioder. Vi skulle gjerne sett at timeressursene ikke ble utsatt for et nedtrekk. Dette ville i større grad gjort oss i stand til å tilpasse, hjelpe og støtte elever med ekstra behov. Når det gjelder assistentressurs, så har vi noen elever som er svært ressurskrevende. Vi har elever som både har faglige, sosiale og atferdsmessige utfordringer. Noen av disse elevene krever full dekning gjennom dagen. Vi opplever at dagens ressurssituasjon i stor grad dekker behovene, men det er sårbart i forhold til antall elever som trenger hjelp/støtte. Dersom dette øker, vil ressursbehovet også øke. Ressursene som deles ut i starten på skoleåret vil kunne bli endret gjennom året. Vi vurderer fortløpende hvor ressursene må benyttes. 9. Skule - heim Reflekter over skule-heim samarbeidet ved eigen skule. Vi opplever at det er et godt samarbeid mellom skole og hjem. Vi oppfordrer til at det skal være lav terskel for å ta kontakt. Dette skal gjelde begge veier. Kontaktlærer har faste møtepunkt med foreldrene gjennom utviklingssamtaler og foreldremøte. I tillegg har vi et felles foreldremøte for alle i regi av skoleledelsen. Ellers er det jevnlig kontakt ved behov. Klassekontakter og kontaktlærere samarbeider om felles tiltak for å arbeide med klassemiljøet. FAU involverer seg i skolens arbeid. De har faste møter 1 gang i måneden. Rektor er med på alle møtene, i første del av møtet. Vi opplever at det er en god ordning, der det er god kommunikasjon mellom foreldreutvalg og skole/skoleledelse. Det er i et slikt møte også lav terskel for å ta opp ting, og mye kan avklares før det blir større saker. Det er også faste møter i samarbeidsutvalget og i skolemiljøutvalget, ca. 4 møter i året. Ytterligere møter ordnes dersom det er behov. I fjor gjennomførte vi «foreldreundersøkelsen», noe vi gjør annen hvert år. Foreldrene tegnet der et positivt bilde av skolen, og vi har ikke indikasjoner på at dette har endret seg. Svarprosenten på undersøkelsen var meget høy, noe som gjør at resultatet er troverdig og valid. Vi opplever god dialog med den enkelte forelder, og har en positiv foreldregruppe. 10. SFO Reflekter omkring SFO ved eigen skule 35

36 Vi har ca. 80 elever i hele og halve plasser på SFO. Disse møter varierte aktiviteter hver dag. Vi opplever at vi har mange elever i 4. klasse som har SFO-plass, og tror at det har noe med et godt og variert tilbud å gjøre. FAU bidrar med midler til et grøt-måltid 2 ganger i uken, noe som oppleves som positivt. SFO har vært med i utviklingsarbeidet i forhold til lesing, og de har egne definerte mål som de arbeider etter. SFO har også utviklet egen plan for arbeidet med sosialkompetanse. 36

37 11. Konklusjon Reflekter omkring: - Sterke sider og utfordringar ved eigen skule - Korleis de jobbar med og skal utvikla vidare dei kommunale satsingsområda LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggjande ferdigheiter Det er fremdeles en stabil gruppe ansatte ved skolen. Det medfører mye erfaring og en etablert kultur på skolen. Det arbeides grundig og godt innenfor mange områder, og vi opplever at elevene trives, mestrer og lærer. En viss utskifting sikrer også at vi ser ting med nye øyne, og at den etablerte kulturen blir utfordret. Det er positivt! Vi har bevisst arbeidet med å skape en fellesskapsfølelse i ansatt-gruppen. Dette har vi i år gjort gjennom felles satsing på utviklingsarbeid i både skole, spesialavdeling og SFO. De kommunale satsingsområdene har en naturlig plass i fellestid og på planleggingsdager. Vi kommer til å fokusere spesielt på skriving og digital kompetanse som grunnleggende ferdigheter fremover. Skriving henger tett sammen med lesing, og er en naturlig fortsettelse av det arbeidet vi har drever de siste årene. Vi kommer til å integrere arbeid med VfL i utviklingsarbeidet, samt arbeid med klasseledelse. Innenfor digital kompetanse vil det legges opp til en utprøving av utvalgte digitale ressurser. Hver lærer blir utfordret til å over tid prøve ut en digital ressurs i undervisningen, og formidle erfaringer fra dette på vinteren. Dette vil skape grunnlag for å senere velge innkjøp av digitale ressurser i fortsettelsen. Vi vil fortsette å se på teori, utprøving og erfaringsdeling i dette arbeidet. Vi fortsetter også å fokusere på at elevene skal oppleve et trygt og godt læringsmiljø. 37

Årsmelding Tellnes skule 2017

Årsmelding Tellnes skule 2017 Årsmelding Tellnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Hjelteryggen skule 2016

Årsmelding Hjelteryggen skule 2016 Årsmelding Hjelteryggen skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Bjorøy skule 2016

Årsmelding Bjorøy skule 2016 Årsmelding Bjorøy skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Ulveset skule 2017

Årsmelding Ulveset skule 2017 Årsmelding Ulveset skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Liljevatnet skule 2017

Årsmelding Liljevatnet skule 2017 Årsmelding Liljevatnet skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Misje skule 2017

Årsmelding Misje skule 2017 Årsmelding Misje skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Ulveset skule 2016

Årsmelding Ulveset skule 2016 Årsmelding Ulveset skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Knappskog skule 2016

Årsmelding Knappskog skule 2016 Årsmelding Knappskog skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Ågotnes skule 2016

Årsmelding Ågotnes skule 2016 Årsmelding Ågotnes skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Gangstø Ressurssenter 2017

Årsmelding Gangstø Ressurssenter 2017 Årsmelding Gangstø Ressurssenter 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Landro skule 2016

Årsmelding Landro skule 2016 Årsmelding Landro skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Liljevatnet skule 2016

Årsmelding Liljevatnet skule 2016 Årsmelding Liljevatnet skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Kolltveit skule 2016

Årsmelding Kolltveit skule 2016 Årsmelding Kolltveit skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Foldnes skule 2017

Årsmelding Foldnes skule 2017 Årsmelding Foldnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Knappskog skule 2017

Årsmelding Knappskog skule 2017 Årsmelding Knappskog skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Bjorøy skule 2017

Årsmelding Bjorøy skule 2017 Årsmelding Bjorøy skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Misje skule 2016

Årsmelding Misje skule 2016 Årsmelding Misje skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Kolltveit skule 2017

Årsmelding Kolltveit skule 2017 Årsmelding Kolltveit skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Skålevik skule 2016

Årsmelding Skålevik skule 2016 Årsmelding Skålevik skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Foldnes skule 2016

Årsmelding Foldnes skule 2016 Årsmelding Foldnes skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Landro skule 2017

Årsmelding Landro skule 2017 Årsmelding Landro skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Skålevik skule 2017

Årsmelding Skålevik skule 2017 Årsmelding Skålevik skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Ågotnes skule 2017

Årsmelding Ågotnes skule 2017 Årsmelding Ågotnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 2015 Innhald Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 3 1. Innleiing / samandrag... 3 2. Personale... 8 3. Læringsmiljø... 9 4. Analyse av samanhengar... 19

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

ÅRSMELDING 2015/2016 GALLEBERG SKOLE

ÅRSMELDING 2015/2016 GALLEBERG SKOLE ÅRSMELDING 2015/2016 GALLEBERG SKOLE GOD OPPVEKST Gode overganger God overgang barnehage/ skole Fulgt rutiner for overgang God overgang barneskole/ u.sk Fulgt rutiner for overgang God overgang for nye

Detaljer

Årsmelding for Tranevågen ungdomsskule 2016

Årsmelding for Tranevågen ungdomsskule 2016 Årsmelding for Tranevågen ungdomsskule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur,

Detaljer

Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i kommunen. I tillegg har vi vaksenopplæring og Gangstø Ressurssenter.

Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i kommunen. I tillegg har vi vaksenopplæring og Gangstø Ressurssenter. Årsmelding for Fjell vaksenopplæring 2017 1. Innleiing/samandrag Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i kommunen. I tillegg har vi vaksenopplæring og Gangstø Ressurssenter.

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2016 Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning...

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 2017 Innhald 1. Innleiing / samandrag... 2 2. Personale... 11 3. Læringsmiljø... 12 4. Analyse av samanhengar... 23 5. Læringsresultat... 36 6. System for oppfølging

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole Skoleåret

Årsmelding for Selvik skole Skoleåret Årsmelding for Selvik skole Skoleåret 2016-17 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Kartlegging 1.-3.trinn s. 4 Prioriterte utviklingsområder

Detaljer

Utviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."

Utviklingsplan 2015 Meling skule. Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare. Utviklingsplan 2015 Meling skule "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare." GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me har bestemt oss for å føre vidare satsingsområda Samarbeid

Detaljer

Årsmelding Brattholmen skule 2016

Årsmelding Brattholmen skule 2016 Årsmelding Brattholmen skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

TI L S TAN D SR AP P O RT F O R SO L B E RG S KO L E 201 6

TI L S TAN D SR AP P O RT F O R SO L B E RG S KO L E 201 6 TI L S TAN D SR AP P O RT F O R SO L B E RG S KO L E 201 6 Byggingen av nye Solberg skole er godt i gang. Innflytting mars 2018 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 5 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2016-2017 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Prioriterte utviklingsområder for skulen s.

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE 2012 2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjon for Åstveit skole Bergen kommunes visjon: "Kompetanse for alle i mulighetenes skole." "Rom for alle-blikk for den enkelte."

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE

ÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE ÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE GOD OPPVEKST Gode overganger God overgang barnehage/ skole Fulgt rutiner for overgang God overgang barneskole/ u.sk Fulgt rutiner for overgang God overgang for nye

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2016-2017 Lye ungdomsskule % mobba % mobba Analyse og kommentarar av resultat Olweusundersøkinga 2011-2016 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kategori A 5,7 4,8 3,6 2,6 0,9 11/12 12/13 13/14 14/15

Detaljer

Virksomhetsplan 2016

Virksomhetsplan 2016 Virksomhetsplan 2016 Samspill og læring for alle! Innholdsfortegnelse Kommunens overordnede mål og utviklingsmål 3 Mer og bedre læring..4 Matematikk.. 5 Klasseledelse/vurdering for læring 6 Andre viktige

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2015-2016 Læringsresultat og læringsmiljø Olweusundersøkinga 2010-2015 Kategori A. Elever som er blitt mobba 2-3 gangar i månaden eller meir (Spørsmål 3) Kategori B. Elever som er blitt

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Årsmelding Tranevågen Ungdomsskule 2017

Årsmelding Tranevågen Ungdomsskule 2017 Årsmelding Ungdomsskule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser UTVIKLINGSPLAN HAGEN SKOLE 2017 MÅL 1: elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser Effektmålkommune Ingen elever opplever å bli krenket

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 5

Detaljer

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule

Detaljer

Godeset skole KVALITETSPLAN

Godeset skole KVALITETSPLAN Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,

Detaljer

ÅRSMELDING 2016/2017 GALLEBERG SKOLE

ÅRSMELDING 2016/2017 GALLEBERG SKOLE ÅRSMELDING 2016/2017 GALLEBERG SKOLE GOD OPPVEKST Gode overganger God overgang barnehage/ skole Fulgt rutiner for overgang God overgang barneskole/ u.sk Fulgt rutiner for overgang God overgang for elever

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Godlia skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Godlia skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Godlia skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise dag.roise@søgne.kommune.no

Detaljer

Thomas Nordahl om tester i skolen:

Thomas Nordahl om tester i skolen: Thomas Nordahl om tester i skolen: «Det er den eneste måten vi kan sikre oss kunnskap om elevene faktisk lærer det de skal lære. For vi kan ikke basere oss på det vi tror eller synes går greit. Vi må vite.

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret:

UTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret: Utviklingsplanen bygger på Strategisk plan for kvalitet 2016-2025 I et 10 års perspektiv er våre fokusområder: År 2016 /17 2017/1 8 2018/1 9 2019/2 0 2020/2 1 2021/2 2 2022/2 3 2023/2 4 2024/2 5 Grunnleggende

Detaljer

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole.

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. Opplæringsloven: 9a 1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Groruddalen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Groruddalen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Groruddalen Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

Utviklingsplan skoleåret Maudland skole

Utviklingsplan skoleåret Maudland skole Utviklingsplan skoleåret 2017 2018 Maudland skole Læringsresultater og læringsmiljø Emne Resultat Kommentarer 2014-2015 2015-2016 2016-2017 Nasjonale prøver Regning Lesing 2,4 2,3 54, 66 50, 67 53 56 Resultatene

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR OTTA SKOLE 2013-2017

VIRKSOMHETSPLAN FOR OTTA SKOLE 2013-2017 VIRKSOMHETSPLAN FOR OTTA SKOLE 2013-2017 1. Innledning Et samfunn i utvikling forventer at skolen skal bidra til at barn og unge utvikler kompetanse for å ta hånd om egne liv, mestre oppgaver alene og

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser UTVIKLINGSPLAN HAGEN SKOLE 2017 MÅL 1: elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser Effektmålkommune Ingen elever opplever å bli krenket

Detaljer

Årsmelding Tellnes skule 2016

Årsmelding Tellnes skule 2016 Årsmelding Tellnes skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

Resultatvurdering 2007 Ganddal Skole

Resultatvurdering 2007 Ganddal Skole Resultatvurdering 2007 Ganddal Skole SKOLEFAKTA Telefonveien 1, 4322 Sandnes Rektor: Mary Bomann Klassetrinn: 1-7 www.minskole.no/ganddal Skolen i skoleporten 2007-08 2006-07 Antall elever 364 373 Antall

Detaljer

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er: Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13

Detaljer

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2016 RASTA SKOLE

UTVIKLINGSPLAN 2016 RASTA SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2016 RASTA SKOLE OM PLANEN Utviklingsplanen inngår i kommunens plansystem som består av kommuneplan, økonomiplan, årsbudsjett med utviklingsplan og årsmelding. Utviklingsplanen for Rasta

Detaljer

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN 2017 2018 SAMARBEID OMSORG LÆRING VERDIER ANSVAR NYTENKNING GLEDE Innledning På Solvang skole skal alle elever oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø. Dette sikres gjennom

Detaljer

Hvordan bruke prøver som redskap for god underveisvurdering? Rogaland

Hvordan bruke prøver som redskap for god underveisvurdering? Rogaland Hvordan bruke prøver som redskap for god underveisvurdering? Rogaland Hva skal vi snakke om? Prøver som grunnlag for kunnskapsbaserte beslutninger I klasserommet I lærerkollegiet I kommunen Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 29.08.2017, kl 12:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Årsmelding Brattholmen skule 2017

Årsmelding Brattholmen skule 2017 Årsmelding Brattholmen skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Maridalen skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKARPNES SKOLE (kortversjon)

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKARPNES SKOLE (kortversjon) Framtidsrettet skole for framtidsrettede elever! Skarpnes skole er en framtidsrettet skole der alle får opplæring etter sine forutsetninger i et trygt og utviklende miljø! Skolens verdigrunnlag bygger

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Virksomhetsplan. Ringebu skole

Virksomhetsplan. Ringebu skole Virksomhetsplan Ringebu skole Dette kjennetegner Ringebu skole Elevene Opplever trygghet, struktur, grenser og arbeidsro. Er motiverte Har lyst til å lære og opplever mestring. Personalet er tydelige er

Detaljer

ÅRSMELDING 2013/2014 GALLEBERG SKOLE

ÅRSMELDING 2013/2014 GALLEBERG SKOLE ÅRSMELDING 2013/2014 GALLEBERG SKOLE GOD OPPVEKST Gode overganger a. Overgang barnehage Fulgt rutiner for overganger skole/barnehage b. Overgang u.sk Fulgt rutiner for overganger barneskole/u.skolen c.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 2

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 2 Innhald Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 2 1. Innleiing / samandrag... 2 2. Personale... 7 3. Læringsmiljø... 7 4. Analyse av samanhengar... 17 5. Læringsresultat... 30 6. System for oppfølging

Detaljer

Årsplan Berge barneskole. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.

Årsplan Berge barneskole. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017. Årsplan 2017 Berge barneskole Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017. Årsplanen

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrudåsen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrudåsen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Ellingsrudåsen skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule Utviklingsplan 2017-2018 Skule: Klepp ungdomsskule Bli den beste du kan bli 1. Kort analyse av status a) Læringsmiljø I tillegg til vår eigen mobbelogg som ikkje er anonym og som vi gjennomfører to gonger

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse 2017-2018 Plan for sosial kompetanse Stangeland skole Sandnes kommune 20.08.2017 SOSIAL KOMPETANSE Med sosial kompetanse mener vi: De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og motivasjon menneskene trenger

Detaljer

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE MÅLEKART FOR VIGRE SKULE OG BARNEHAGE - 2009 BAKGRUNN FOR MÅLEKARTET Målekartet til Vigre skule og barnehager er laga på bakgrunn av Balansen! som er Hå kommune sitt

Detaljer