Årsmelding Tranevågen Ungdomsskule 2018

Transkript

1 Årsmelding Tranevågen Ungdomsskule Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat. Vi nyttar ulike kartleggingar, elevundersøkinga og nasjonale prøvar for å få eit godt grunnlag for resultatmåling og evaluering. «Framtidsskulen i Fjell» - ein skule med læringsfremjande tiltak bygd på forskningsbasert kunnskap. Grunnskuleopplæringa i Fjell kan sjåast på som ein samanfatning av 5 sentrale faktorar som til saman skal stimulere til læring: 1) Eleven Alle elevar i Fjell skal oppleve skulen som ein plass der dei trivst og utviklar seg i tråd med eigne evner og føresetnader både fagleg og sosialt. 2) Læraren I Fjell har vi lærarar som legg vekt på gode relasjonar til elevar og foreldre, og som driv undervisning ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde elev. 3) Skuleleiinga I Fjell har vi skuleleiing som legg vekt på gode relasjonar til tilsette, elevar og foreldre, og som driv skulen ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde medarbeidar. 4) Læringsarenaen Læringsarenaene i Fjell står fram som gode, motiverande og velutstyrte. 5) Heimen Godt samarbeid mellom skule og heim. 1

2 1.1 Læringsleiing Den overordna satsinga innan pedagogisk utviklingsarbeid er sidan 2015 samla i omgrepet «læringsleiing.» Innanfor læringsleiing ligg dei tre satsingsområda i Fjellskulen fram til 2020: 1. Grunnleggjande ferdigheitar 2. Vurdering for læring 3. Elevane sitt læringsmiljø Sidan 2015 har skulesjefen sett ned ei arbeidsgruppe for å arbeide spesielt med utviklinga av desse satsingsområda. Denne gruppa vert kalla Læringsleiingsgruppa. Frå hausten 2016 har mandatet til gruppa vorte utvida til å omfatte organisasjonsutvikling ved at læringsleiingsgruppa vert aktivt deltakande i den kollektive kompetansebygginga i skulen. Til dømes er gruppa med i planlegging av skuleleiarsamlingar i innhald som omhandlar pedagogisk utviklingsarbeid og sentrale medspelarar i metodikken lærande nettverk. Læringsleiingsgruppa v/ leiar deltek også i skulesjefen sitt strategiske team. 1.2 Insight Fjellskulen nyttar Insight (Puls) som leiingsverktøy for kvalitetsutvikling. Insight innhentar datamateriale frå ulike kjelder, som t.d. SSB, SATS, PAS, Skoleporten, GSI, Elevundersøkinga, Nasjonale prøvar og kartleggingsprøvar i Engage (Vokal). Gjennom gode pedagogiske utviklingsprosessar mellom leiinga og lærarane skal ein arbeide mot stadig betre nivå innan dei kommunale satsingsfelta for skule: 2

3 LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggande ferdigheiter Arbeidet vert koordinert av Insight-koordinator ved skulesjefen. 1.3 Framtidsskulen Skulesjefen starta hausten 2015 eit arbeid der målet var å samle dei framtidsretta strøymingane i samfunnet og retningslinjene frå direktorat og regjering i eit lokalt forankra dokument. Dokumentet fekk namnet «På sporet av framtidas skule» og skal fungera som eit element i vidare drøfting av skuleutviklinga. Dokumentet er også å sjå på som eit bidrag frå Fjell i samband med å skapa ein felles skuleplattform i den nye Øygarden kommune. Skulesjefen hadde ønskje om å skapa eit dokument ut frå eit bredt samansett representativt utval av skuleeigar- og skuleleiarnivå i Fjellskulen. «På sporet av framtidas skule» skal synleggjere kompetanse for framtidas behov gjennom overordna tema, satsingsområde og konkrete eksempel, og dokumentet er inndelt i tre hovuddelar: 1. Elevens vel 2. Elevens læring 3

4 3. Kollektiv kapasitet 1.4 Trygg i Fjell Skulesjefen har sidan 2014 intensivert arbeidet for å få etablert betre verkemiddel mot mobbing og krenkande åtferd mellom elevane. Tiltaket er kalla «Trygg i Fjell» og vert organisert gjennom ei fagleg kompetansegruppe og ei brei referansegruppe samansett av ulike representantar (politikarar, elevar, foreldre, idrett, skule.) Arbeidet vert vidareført og i 2017 og 2018 vart det arrangert store konferansar «Saman mot mobbing», for elevar, lærarar, foreldre og andre målgrupper. Kunnskapsministeren, Bruk Hue, og relevante fagpersonar deltok også på konferansen. 1.5 Skule og forsking Skulesjefen i Fjell legg sterk vekt på at utviklingsarbeid og kompetansebygging skal skje i nært samarbeid med høgskule, universitet og forskingsinstitusjonar. Difor har vi i Fjell samarbeid med UIB, NLA, Sintef, HIB, HSH, VilVite og Nasjonalt senter for læringsmiljø og oppvekst i Stavanger. Gjennom forskingsprosjektet «Dale Oen Experience» og YouExplore på ungdomstrinnet, har ein samarbeid på forsking frå ulike land og organisasjonar (Norge, Russland, USA og NASA). Frå hausten 2017 vil prosjektet også omfatte Tranevågen ungdomsskule. I høve til språk er Fjell kommune inne i eit større forskingsprosjekt om nynorsk språk og målform saman med UIB. Skulesjefen har også samarbeid med Sintef omkring prosjekt med å bruke miljøterapeutar i skulen. 1.6 Den raude tråden Skulesjefen er oppteken av samanhengen i opplæringa frå barnehage til yrkesliv. Målsetjinga er betre læringsutbytte og å minske fråfallet frå utdanningsløpet. Derfor er samarbeid og overgongane mellom dei ulike læringsarenaene viktig for å støtte ei god utvikling for den einskilde elev. I tillegg til samarbeid med barnehage har skulen i Fjell sidan 2015 etablert eit skule og næringslivet. Det er og etablert eit godt samarbeid mellom skulen og Kunnskapsbyen i Vest og VNR. Sidan hausten 2016 har skulesjefen etablert eit formelt samarbeid mellom grunnskulen i Fjell og vidaregåande skule gjennom faste møter mellom skulesjefsnivå og rektor på Sotra vidaregåande skule. Målsetjinga er å trekkje sterkare band mellom skuleslaga, med fokus på faglege utfordringar og fråfallsproblematikken. 1.7 Digitalisering i skulen Som del av eit framtidsretta samfunn er det viktig å førebu elevane til deltaking i eit digitalisert arbeidsliv og kvardag. Prosjektet med digitale klassar er etablert på ungdomsskulane og fleire av barneskulane. Digitaliseringsprosessen i Fjell har ein no utvida til å omfatta kommunane Sund og Øygarden for å imøtekoma kommunesamanslåinga. Det er naudsynt å ha ei felles og heilskapleg framdriftsplan, som tek i vare likeverd mellom kommunane og både pedagogiske, økonomiske og teknologiske aspekt. Ein tek sikte på å halde fram ei stegvis utvikling fram mot kommunesamanslåinga i

5 5

6 1.8 Refleksjon og vurdering Skriv ein innleiande tekst om skuleåret 2017/18 på dykkar skule. Trekk gjerne fram ein god praksisforteljing eller døme som syner korleis skulen driv godt fagleg eller sosialpedagogisk utviklingsarbeid. Tranevågen ungdomsskule har dette året for alvor sett fokus på kva som verkeleg fører til læring for elevane. Korleis kan vi få til ei betre undervisning både med og utan teknologi, der elevane lærer meir og betre? Korleis legg vi til rette for at djupare læring kan skje hos elevane? Skulen har i to rundar gjennomført «Læring under lupa», basert på prinsippa i Lesson study, for å auke medvitet til lærarane på deira og elevane si rolle i samband med læringa som skjer på dei ulike læringsarenaene. I tillegg vil vi framheve at arbeidet i innføringsklassen har hatt ei positiv utvikling. Det har blitt arbeidd systematisk med at elevane skal kjenne tilhøyrsle til skulen og oppleve å bli meir integrert i arbeidet på skulen. Sjølv om det har vore ein god del i gruppa med liten eller ingen skulebakgrunn, har ein lagt vekt på god differensiert undervisning, som har gitt alle gode mestringsopplevingar. 2. Personale 2.2 Tal på lærarar Antall lærere, i alt Antall Tranevågen ungdomsskule ,0 0,0 0,0 53,0 54,0 59,0 64,0 76,0 65,0 58,0 52,

7 Antall Antall lærere, menn 16 Antall lærere, kvinner 36 Antall lærere, i alt Refleksjon og vurdering: Talet på lærarar har gått ned dei siste åra. Mest på bakgrunn av at dei statlege prosjektmidla til 5 lærarstillingar forsvann dette skuleåret. Skulen har hatt ei positiv resultatutvikling gjennom prosjektperioden. Elevtalet har også blitt lågare enn det var for nokre år tilbake, og det er også ein del av forklaringa til at taler har blitt lågare. Det er eit ynskje for skulen å ha ei jamnare kjønnsfordeling på skulen, og vi må arbeide for å rekruttere fleire menn i framtida. 3. Læringsmiljø 3.1. Tal på elevar Sum elever ved skolen Antall Tranevågen ungdomsskule ,0 0,0 0,0 470,0 467,0 428,0 450,0 470,0 423,0 387,0 381,0 7

8 Refleksjon og vurdering Elevtaket har vore nede i ei lita dump. No har vi dei to siste åra motteke elevar frå Ulveset skule, og neste skuleår vil elevtalet vårt stige igjen med 40 elevar. Sjølv om skulen er bygd for 450 elevar, så blir areala på skulen utfordra fordi vi har relativt mange elevar med særskilde behov og som krev meir plass og rom. Vi ser stadig på nye løysingar, og med sambruk med andre aktørar har vi funne mellombelse løysningar som vi håper vil fungere. 3.2 Arbeidsro Denne indikatoren fortel om korleis elevane oppfattar arbeidsro i timane. 3.2 Arbeidsro Tranevågen ungdomsskule Fjell kommune trinn Hordaland trinn (17-18) Insight totalt trinn - 2,77 2,66-3,22 3,4 3,57 3,75 3,6 2,83 3,04 2,96 3,28 3,06 3,33 3,54 3,61 3,51 3,08 3,18 3,15 3,23 3,17 3,54 3,55 3,51 3,45 3,09 3,13 3,19 3,3 3,32 3,6 3,62 3,63 3,6 8

9 3.2.1 Refleksjon og vurdering Vi ligg på det nasjonale snittet i arbeidsro i timane, og har hatt ei positiv utvikling dei seinare åra. Omgrepet arbeidsro blir utfordra av at den alminnelege metodikken ofte involverer ein læringspartnar, der elevane får diskutere, får hjelp av, samarbeider om eller forklarar kvarandre. Dette skapar etter vår oppfatning læringsstøy. Sjølv om dei aller fleste av elevane meistrar denne forma godt, er det viktig at omgrepet arbeidsro blir snakka om med elevane. Aktive elevar fordrar at dei aktive både munnleg, praktisk og skriftleg. 9

10 3.3 Trivsel Denne indikatoren syner korleis elevane trivst på skulen. 2.1 Trivsel Tranevågen ungdomsskule Fjell kommune trinn Hordaland trinn Insight totalt trinn ,08 3,94-4,27 3,75 4,34 4,23 4,25 3,86 3,91 4,05 4,01 4,1 4,04 4,25 4,24 3,92 4,21 4,23 4,23 4,03 3,97 3,98 4,03 4,11 4,11 4,22 4,2 4,19 4,23 4,25 4,17 4,1 4,09 4,12 4,17 4,21 4,2 4,24 4,29 4,27 4,28 4,3 4,

11 3.3.1 Refleksjon og vurdering Elevane på Tranevågen ungdomsskule trivest, og dette skuleåret er ikkje eit unntak. Respekt-programmet og MOT blir haldt i hevd, og påverkar miljø til å bli inkluderande og trygt for elevane. Samstundes arbeider alle dei vaksne på skulen, både lærarar, miljøterapeuter, barne- og ungdomsarbeidarar og leiing aktivt med at alle elevar skal oppleva å bli sett og bli likt ut frå deira føresetnader. 3.4 Støtte frå lærarane Indikatoren syner korleis elevane opplever støtta frå lærarane. 3.1 Støtte fra lærerne Tranevågen ungdomsskule 3,84 3,55 4,18 4,13 4,17 Fjell kommune trinn 3,75 3,73 4,12 4,12 4,11 Hordaland trinn 3,94 4,06 4,12 4,11 4,07 Insight totalt trinn 4,02 4,13 4,14 4,16 4,13 11

12 3.4.1 Refleksjon og vurdering Det er godt å sjå at «støtte frå lærarane» held seg høgt over tid. Det syner at vi har vaksne som har eit positivt elevsyn, og som viser både omsorg og er hjelpsame for elevane på skulen. 3.5 Vurdering for læring I Fjell handlar vurdering for læring (VFL) om at: - Skuleleiinga arbeider systematisk med utviklinga av læringsfremmande vurdering. Arbeidet er godt forankra i kommunalt styringsdokument for Læringsleiing. - Lærarane arbeider systematisk med vurdering for læring og har felles omgrep og rutinar knytt til dette. - Elevane forstår kva dei skal lære og kva som er forventa av dei. Elevane får tilbakemeldingar som fortel om kvaliteten på arbeidet og som gir råd om korleis dei kan forbetre seg. Elevane nyttar tilbakemeldingane slik at dei utviklar seg i læringsprosessen. Elevane er involverte i eige læringsarbeid m.a. ved å vurdere eige arbeid og utvikling. 4.1 Vurdering for læring Tranevågen ungdomsskule 3,57 3,21 3,79 3,88 3,77 Fjell kommune trinn 3,51 3,37 3,77 3,8 3,68 Hordaland trinn 3,61 3,65 3,69 3,72 3,64 Insight totalt trinn 3,68 3,74 3,75 3,78 3,74 12

13 3.5.1 Refleksjon og vurdering Tranevågen ungdomsskule ligg jamt over gjennomsnittet i denne kategorien. Vi har ambisjonar om å ligge enda høgare, sidan vi veit at god vurderingspraksis betyr mykje for læringsutbytte til elevane. Vi trur at arbeidet med vurdering for læring, må gå saman med arbeidet for å få til djupare læring, der eleven i samhandling med læraren og andre elevar vurderer sitt arbeid og sine løysningar. 3.6 Mestring Indikatoren syner i kva grad elevane opplever mestring. 1.3 Mestring Tranevågen ungdomsskule Fjell kommune trinn Hordaland trinn (17-18) Insight totalt trinn - 3,59 3,76-3,93 3,68 3,92 3,9 3,89 3,69 3,64 3,68 3,65 3,9 3,79 3,95 3,91 3,92 3,78 3,79 3,76 3,79 3,89 3,95 3,97 3,95 3,93 3,81 3,83 3,78 3,8 3,96 4,0 4,0 4,01 3,99 13

14 3.6.1 Refleksjon og vurdering Tranevågen ligg noko under snittet på denne faktoren. Det kan vitne om at vi treng å leggje enda større vekt på tilpassa opplæring, slik at vi når meistringa til den einskilde elev. Vi trur at ved å leggje større vekt på god underveisvurdering utan karakter, så kan fleire kjenne på at dei utviklar seg og meistrar det dei held på med. 14

15 3.7 Elevdemokrati og medverknad Gjennom medarbeidarskap med andre elevar, læraren og skulen skal eleven utvikle evner og kunnskap om samarbeid og medverknad i demokratiske prosessar. 3.3 Elevdemokrati og medvirkning Tranevågen ungdomsskule Fjell kommune trinn Hordaland trinn Insight totalt trinn ,08 2,84 3,38 3,46 3,48 2,72 2,56 2,76 2,89-3,05-2,96 2,97 3,36 3,42 3,42 3,01 2,94 2,97 3,18 3,24 3,31-3,26 3,35 3,39 3,44 3,4 3,15 3,09 3,11 3,24 3,28 3,29 3,12 3,31 3,4 3,47 3,52 3,

16 3.7.1 Refleksjon og vurdering Medverknad og demokrati er i marginal positiv utvikling. Når vi no for alvor tek i bruk ny overordna del av læreplanen, har vi forventninger om at dette vil endre seg til det meir positive. Skulen har til neste skuleår i alle fall lagt til rette for å jobbe meir systematisk med «demokrati og medborgarskap», og vi håper og trur at dette kan løfte denne faktoren enda meir. 3.8 Læringskultur Læringskultur handlar om elevane si oppleving av at skulearbeidet er viktig, at det er arbeidsro, og at ein lærar av erfaringar. 3.5 Læringskultur Tranevågen ungdomsskule Fjell kommune trinn Hordaland trinn (17-18) Insight totalt trinn ,77 2,66-3,38 3,48 3,77 3,97 3,88 2,83 3,04 2,96 3,28 3,24 3,47 3,77 3,89 3,84 3,08 3,18 3,15 3,23 3,37 3,77 3,81 3,82 3,75 3,09 3,13 3,19 3,3 3,53 3,86 3,9 3,93 3,89 16

17 3.8.1 Refleksjon og vurdering Tranevågen ungdomsskule ynskjer å fremje læringskulturen vidare. At vi no har stabilisert oss på nasjonalt nivå, og høgare enn Hordaland er positivt. Utviklingsarbeidet «Læring under lupa» er med på å styrke arbeidet med læringskultur. Målet vårt er i alle fall at det skal fremje ein læringskultur både for elevane og dei tilsette ved skulen. 3.9 Mobbing Indikatoren syner i kva grad elevane opplever mobbing på skulen. 2.5 Mobbing blant elever 2.5 Mobbing blant elever Tranevågen ungdomsskule 4,75 4,68 Fjell kommune trinn 4,78 4,73 Hordaland trinn 4,72 4,69 Insight totalt trinn 4,73 4,7 17

18 2.6 Digital mobbing 2.6 Digital mobbing Tranevågen ungdomsskule 4,81 4,82 Fjell kommune trinn 4,86 4,83 Hordaland trinn 4,84 4,83 Insight totalt trinn 4,85 4,83 18

19 2.7 Mobbing fra voksne 2.7 Mobbing fra voksne Tranevågen ungdomsskule 4,87 4,83 Fjell kommune trinn 4,89 4,86 Hordaland trinn 4,84 4,8 Insight totalt trinn 4,87 4,85 Snitt Tranevågen ungdomsskule Fjell kommune trinn (17-18) Hordaland trinn (17-18) Insight totalt trinn 2.5 Mobbing blant elever 4,68 4,73 4,69 4, Digital mobbing 4,82 4,83 4,83 4, Mobbing fra voksne 4,83 4,86 4,80 4,85 19

20 3.9.1 Refleksjon og vurdering Mobbing, uavhengig av kven som blir utsett for det eller kven som utfører det, skal vi gripe tak i. Vi skal gjere det vi kan i kvart einskild tilfelle for å betra høva for elevane, slik at dei kan oppleve eit trygt og godt skulemiljø. Vi må ha gode system for av avdekke og for å følgje opp elevane. Førebyggjande arbeid gjennom RESPEKT, MOT og andre miljøtiltak er viktige for å skape medvitne elevar, som samhandlar positiv med kvarandre. I tillegg må vi vaksne vere gode rollemodellar som viser mot til å ikkje tolerere det som sårbare elevar kan kjenne på som vondt. 4. Analyse av samanhengar Boblekarta nedanfor visar samanhengar mellom relevante indikatorar frå elevundersøkinga. - Arbeidsro og mestring - Trivsel og motivasjon - Tilpassa opplæring og fagleg utfordring 4.1 Arbeidsro og mestring Boblekarta nedanfor viser samanheng mellom indikatorane arbeidsro og mestring. 20

21 21

22 4.1.1 Refleksjon og vurdering I samband med denne sammenhengen trur vi at mykje av forklaringa av den endringa som Tranevågen ser, kan dreie seg om endring av metodikk i klasseromma. Meir aktive elevar, kan påverke slik at vi får meir læringsstøy, noko som ikkje naudsynt fører til at elevane meistrar mindre. Sjølvsagt må vi arbeide med den gruppa som korkje opplever arbeidsro eller meistring, den er for høg. 22

23 4.2 Trivsel og motivasjon Boblekartet nedanfor viser samanheng mellom trivsel og motivasjon. 23

24 24

25 4.2.1 Refleksjon og vurdering. Tranevågen ungdomsskule opplever at vi er på rett veg. Vi har fleire som både trivst og er godt motiverte for skulen. Vi må likevel rette fokus på dei elevane som ikkje trivst eller er motiverte, denne gruppa må vi sjå korleis vi klarer å fange opp betre. Kommande skuleår vil vi sjå om vi kan klare å fange opp fleire av dei tidleg på 9. og 8.trinn, slik at dei kan oppleve større motivasjon. Vi tenkjer å opprette mindre grupper med praktisk retta undervisning, som kan likne på «Ny Giv»-metodikken, for å hjelpe fleire elevar med å få motivasjon for skulen. 4.3 Støtte frå lærarane og fagleg utfordring Boblekartet nedanfor viser samanhengen mellom støtte frå lærarane og fagleg utfordring. 25

26 26

27 4.3.1 Refleksjon og vurdering På dette feltet har Tranevågen hatt ei positiv utvikling. Opne klasserom gjer det mogleg for oss å tenke fleksibelt i samband med å bruke lærar og anna støtteressurs på ulike måtar. «Læring under lupa» har bidrege med å gjere lærarane nysgjerrig på kvarandre si undervisning, både fagleg men og korleis undervisninga blir organisert. Vi skal heller ikkje undervurdere at RESPEKT-programmet fordrar ei relasjonell tilnærming til elevane. UiU-satsinga har også bidrege med å opne dører for aksjonslæring og auke refleksjonane om eigen praksis for å auke læringa hos elevane. 27

28 5. Læringsresultat 5.1 Føresetnadar Foreldra sitt utdanningsnivå Foreldra sine utdanningsnivå kan i følgje Hægeland, Kirkebøen, Raaumog Salvanes (2003) forklare (20%) av variasjonane i elevane sine læringsresultat. Indikatoren nedanfor er basert på ei utrekning frå SSB. Prosenten er rekna ut med utgongspunkt i følgjande: Andel foreldre med høgare utdanning minus andel foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Dersom scoren er 17%, betyr dette at skulen har 17% fleire foreldre med høgare utdanning enn foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Foreldrenes utdanningsnivå Tranevågen ungdomsskule Refleksjon og vurdering Utdanningsnivået generelt i området ligg lågt, og det påverkar både forventningar og oppfølginga av elevane. Dette krev meir av oss og at vi må vere medvitne på at skulen kan vere den faktoren som kan vere sosioøkonomisk utjamnande. Det kan vi gjere med å vere ein profesjonell aktør med klare forventningar til elevane, og samstundes gi gode støtte og hjelp slik at dei får tiltru til at dei kan lukkast på skulen og i framtida. 28

29 5.2 Lesing I Fjell handlar lesing om at: - Leiinga og lærarane har god kunnskap om lesing som grunnleggande dugleik. Alle lærarar, uansett fag, tek ansvar for leseutviklinga til elevane. - På småtrinnet jobbar skulen med grunnleggande avkoding og forståing av enkle tekstar. Skulen nyttar leselærar på 1. og 2. trinn som tidleg innsats. Leselæraren blir nytta til å rettleie i lesing. Leiinga er oppdatert på leseutviklinga til elevane på desse trinna. - På mellomtrinn og ungdomstrinn jobbar skulen systematisk med elevane si evne til å finne informasjon, tolke og reflektere. Elevane nyttar ulike typar lesestrategiar. - Skulen nyttar SOL* (Systematisk Observasjon av Lesing) som verktøy i undervegsvurderinga. Soling av elevar skjer systematisk og kontinuerleg gjennom skuleåret Nasjonale prøvar i lesing Her kan ein sjå resultat frå nasjonale prøvar i lesing. Utvalg Tranevågen ungdomsskule Fjell kommune trinn Hordaland trinn Insight totalt trinn Nasjonale prøver 8. trinn, Lesing Nasjonale prøver 8. trinn, Lesing Nasjonale prøver 8. trinn, Lesing Nasjonale prøver 8. trinn, Lesing Snitt Poeng 13,3% 26,6% 36,7% 14,1% 9,4% 47,2 10,4% 23,6% 42,5% 16,1% 7,5% 48,0 9,1% 21,4% 44,2% 17,5% 7,8% 48,7 8,8% 18,1% 42,3% 20,1% 10,7% 49,9 29

30 Utvalg Tranevågen ungdomsskule Fjell kommune trinn Hordaland trinn Insight totalt trinn Nasjonale prøver 9. trinn, Lesing Nasjonale prøver 9. trinn, Lesing Nasjonale prøver 9. trinn, Lesing Nasjonale prøver 9. trinn, Lesing Snitt Poeng 6,4% 10,1% 33,9% 33,9% 15,6% 53,7 5,1% 9,0% 35,4% 34,7% 15,9% 54,4 5,3% 12,8% 38,6% 24,7% 18,6% 53,0 5,0% 11,3% 36,2% 25,9% 21,6% 53, Refleksjon og vurdering Ungdomsskulane har grunn til å vere urolege for talet på elevar i meistringsnivå 1 og 2 aukar i Fjellskulen. Vi håper og trur at dette vil endre seg etterkvart som dei satsinga til Fjell for alvor gjer seg gjeldande i overgangen til ungdomsskulen. For ungdomsskulane er det positivt at det er ei positiv utvikling på ungdomstrinnet og at vi er omtrent på nasjonalt nivå når vi kjem til 9.trinnet. 30

31 5.3 Rekning Nasjonale prøvar i rekning Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i rekning. Utvalg Tranevågen ungdomsskule Fjell kommune trinn Hordaland trinn Insight totalt trinn Nasjonale prøver 8. trinn, Regning Nasjonale prøver 8. trinn, Regning Nasjonale prøver 8. trinn, Regning Nasjonale prøver 8. trinn, Regning Snitt Poeng 14,8% 28,1% 35,9% 14,8% 6,3% 46,7 9,3% 27,2% 41,6% 16,1% 5,7% 47,8 8,2% 24,8% 40,1% 19,0% 7,8% 49,0 7,7% 22,7% 37,7% 21,4% 10,5% 50,0 Utvalg Tranevågen ungdomsskule Fjell kommune trinn Hordaland trinn Insight totalt trinn Nasjonale prøver 9. trinn, Regning Nasjonale prøver 9. trinn, Regning Nasjonale prøver 9. trinn, Regning Nasjonale prøver 9. trinn, Regning Snitt Poeng 10,8% 11,7% 34,2% 28,8% 14,4% 51,8 6,1% 14,7% 35,1% 29,4% 14,7% 52,2 4,2% 16,2% 34,8% 26,6% 18,3% 53,2 4,3% 15,2% 33,6% 26,5% 20,5% 53, Refleksjon og vurdering Rekning må vi arbeide systematisk med både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Vi ligg relativt lågt både på resultat og på utvikling i rekning. Sjølv om avstanden til nasjonalt snitt er høgare på 8.trinn enn på 9.trinn, så må ungdomsskulen arbeide godt for å tette dette gapet endå meir. 31

32 5.4. Engelsk Nasjonale prøvar i engelsk Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i engelsk. Utvalg Tranevågen ungdomsskule Fjell kommune trinn Hordaland trinn Insight totalt trinn Nasjonale prøver 8. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 8. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 8. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 8. trinn, Engelsk Snitt Poeng 11,3% 24,5% 48,1% 10,4% 5,7% 46,9 10,5% 25,4% 45,3% 13,7% 5,1% 47,5 9,8% 20,3% 42,4% 18,7% 8,8% 49,2 8,5% 18,8% 41,4% 20,9% 10,4% 50, Refleksjon og vurdering I engelsk er det litt av samme tendens som i lesing. Det er vanskeleg å seie noko om utvikling på ungdomstrinnet. Det at Fjell kommune og Tranevågen ligg godt under nasjonalt snitt, kan og ha noko med foreldra sitt utdanningsnivå å gjere. Skal vi tette gapet må vi integrere engelsk i arbeidet med lesing og på barnetrinnet. 32

33 5.5. Eksamen Eksamen og standpunkt - norsk Dette er resultata frå eksamen og standpunkt i norsk. Norsk - Eksamen Tranevågen ungdomsskule Fjell kommune trinn Hordaland trinn (17-18) Insight totalt trinn ,3 3,27 3,43 3,13 3,44 3,67 3,21 3,58 3,39 3,35 3,47 3,36 3,17 3,6 3,64 3,45 3,62 3,54 3,57 3,6 3,53 3,44 3,54 3,66 3,59 3,59 3,61 3,58 3,61 3,55 3,52 3,52 3,59 3,57 33

34 Norsk - Standpunkt Tranevågen ungdomsskule Fjell kommune trinn Hordaland trinn (17-18) Insight totalt trinn ,63 3,64 3,77 3,73 3,68 3,76 3,91 3,8 3,9 3,55 3,72 3,78 3,64 3,69 3,69 3,68 3,91 3,95 3,92 3,92 3,9 3,92 3,95 3,93 3,95 3,84 3,87 3,88 3,87 3,88 3,9 3,89 3,91 3, Refleksjon over standpunkt og eksamen Dette er resultat frå førre skuleår. I kan det sjå ut som om skilnaden mellom standpunkt og eksamen er vel stor. Det gode samsvaret i utviklinga åra før var ikkje til stades i Tranevågen ungdomsskule har forventningar om å minst ligge stabilt på nasjonalt snitt. 34

35 5.5.2 Eksamen og standpunkt - Matematikk Her kan ein sjå eksamen- og standpunktkarakterar i matematikk. Matematikk - Eksamen Tranevågen ungdomsskule Fjell kommune trinn Hordaland trinn (17-18) Insight totalt trinn ,95 3,01 2,83 2,85 3,52 2,84 3,35 3,56 3,5 3,16 3,4 3,1 3,21 3,49 2,97 3,39 3,58 3,41 3,39 3,34 3,27 3,29 3,24 3,49 3,59 3,62 3,48 3,42 3,36 3,37 3,31 3,25 3,55 3,65 Matematikk - Standpunkt Tranevågen ungdomsskule Fjell kommune trinn Hordaland trinn (17-18) Insight totalt trinn ,17 3,35 3,15 3,33 3,45 3,32 3,49 3,48 3,75 3,26 3,35 3,18 3,44 3,46 3,34 3,4 3,51 3,64 3,58 3,55 3,48 3,57 3,52 3,57 3,59 3,45 3,59 3,55 3,51 3,51 3,54 3,47 3,54 3,59 35

36 Refleksjon over eksamen og standpunkt Som i rekning ser matematikk ut til å vere eit av dei områda som har eit potensiale for forbetring. Resultata er særs varierande. Tendensen er positiv i Vi veit no etter eksamen at denne tendensen vil halde fram for og, og må ikkje sleppe taket for å halde den gode utviklinga opp vidare. 36

37 5.5.3 Eksamen og standpunkt - engelsk Her kan ein sjå resultata frå eksamen og standpunkt i engelsk. Engelsk - Eksamen Tranevågen ungdomsskule Fjell kommune trinn Hordaland trinn (17-18) Insight totalt trinn ,67 3,78 3,69 3,82 3,61 3,78 3,82 4,06 4,25 3,88 3,89 3,82 3,99 3,77 3,92 3,99 4,03 4,02 4,0 4,1 4,05 4,0 4,01 3,94 4,11 3,98 3,95 3,98 3,99 4,0 3,93 3,95 3,87 4,03 Engelsk - Standpunkt Tranevågen ungdomsskule Fjell kommune trinn Hordaland trinn (17-18) Insight totalt trinn ,63 3,97 3,87 3,77 4,01 3,99 3,87 3,93 3,97 3,82 3,99 3,97 3,91 4,02 4,07 3,95 3,95 4,0 3,98 4,01 4,0 4,07 4,1 4,09 4,1 3,88 3,92 3,94 3,96 3,99 4,05 4,04 4,06 4,07 37

38 Refleksjon over eksamen og standpunkt I engelsk presterer elevane på Tranevågen jamt greit. Vi skulle ynskje at vi var litt høgare og nærmare nasjonalt snitt, og må kanskje arbeide meir med å bruke språket i ein del autentiske samanhengar i framtida for å løfte bruken av språket. 38

39 5.6 Grunnskulepoengsum Her kan du sjå grunnskulepoengsummen for dei siste åra Grunnskolepoengsum Tranevågen ungdomsskule (17-18) Fjell kommune trinn Hordaland trinn Insight totalt trinn 37,25 38,52 38,55 38,09 39,76 39,85 40,31 38,34 39,28 39,54 39,37 40,51 40,21 40,22 40,22 40,49 40,21 40,72 41,28 41,51 41,7 39,87 39,92 40,03 40,37 40,74 41,13 41, Refleksjon og vurdering For første gongen i Tranevågen si historie klarte vi å passere 40 grensa. Det er ein milepæl. Om ein ser det lange perspektivet har Tranevågen ungdomsskule utvikla praksisen gjennom mange år, og er no i ferd med å tette luka i skilnaden med nasjonalt snitt. Vi trur at dette mest skuldast hardt arbeidande lærarar som kontinuerleg arbeider med å betre praksis til beste for elevane si læring og at leiinga held dette høgt på agendaen i utviklingsarbeidet til skulen. 39

40 5.7 Gjennomføring av vidaregåande opplæring Her kan ein sjå fullført og bestått vidaregåande opplæring (vg3 eller fag-/svenneprøve). Utvalet er satt fem år tilbake i tid sidan elevane har fem år på å fullføre vidaregåande opplæring. fullført og bestått videregående opplæring (Vg3 eller fag- /svenneprøve) Tranevågen ungdomsskule (17-18) Fjell kommune trinn ,0 0,0 0,0 66,0 62,6 67,4 68,3 68,0 73,0 69,8 65,4 Hordaland trinn 73,9 73,6 73,1 74,8 73,8 73,0 Insight totalt trinn (17-18) 72,2 72,4 72,4 73,8 73,0 73, Refleksjon og vurdering Fullføringa i den vidaregåande skulen er for låg. Vi liker ikkje tendensen til at den har gått ned på siste måling. Dette kan det vere mange grunnar for, men Tranevågen må arbeide aktivt med å motivere våre elevar for å ta vidare utdanning. Vi veit at utdanning anten den er praktisk eller teoretisk vil vere sentral om ein skal lukkast i møte med framtida. 40

41 6. Konklusjon Reflekter omkring: - Sterke sider og utfordringar ved eigen skule - Korleis de jobbar med og skal utvikla vidare dei kommunale satsingsområda LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggjande ferdigheiter Tranevågen ungdomsskule viser at vi kan vere sosialt utjamnande med eit godt og systematisk arbeid. Skulen bruker RESPEKT-programmet som ein base for det førebyggjande arbeidet, og dette saman med auka fokus på læringa til elevane og læringa til dei vaksne har Tranevågen ungdomsskule hatt eit skuleår vi kan vere godt nøgde med. Vi arbeider aktivt med kompetanseheving og for å tenkje heilskapleg i å utvikle elevane godt rusta for framtida. Skulen vil vidareutvikle dei ulike delane av læringsleiing vidare ikkje minst i samband med fokuset på djupare læring hos elevane. Det fordrar også eit godt læringsmiljø der det er trygt og godt. I samband med grunnleggjande ferdigheter bør vi nok setje eit ekstra fokus vidare på rekning og matematikk, men som ein integrert del av undervisninga i fag og den tverrfaglege undervisninga som vi no skal til med. Vi ser fram til å jobbe enda meir med elevinvolvering og halde tak i djupnelæringsperspektivet vidare. For Tranevågen ungdomsskule gjeld det å få dei ulike delane av læringsleiing til å smelte saman, slik at ein får ein best mogleg heilskapleg undervisning der elevane lærer ferdigheiter dei vil få nytte av i framtida. 41