Årsmelding Knappskog skule 2017

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmelding Knappskog skule 2017"

Transkript

1 Årsmelding Knappskog skule Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat. Vi nyttar ulike kartleggingar, elevundersøkinga og nasjonale prøvar for å få eit godt grunnlag for resultatmåling og evaluering. «Framtidsskulen i Fjell» - ein skule med læringsfremjande tiltak bygd på forskningsbasert kunnskap. Grunnskuleopplæringa i Fjell kan sjåast på som ein samanfatning av 5 sentrale faktorar som til saman skal stimulere til læring: 1) Eleven Alle elevar i Fjell skal oppleve skulen som ein plass der dei trivst og utviklar seg i tråd med eigne evner og føresetnader både fagleg og sosialt. 2) Læraren I Fjell har vi lærarar som legg vekt på gode relasjonar til elevar og foreldre, og som driv undervisning ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde elev. 3) Skuleleiinga I Fjell har vi skuleleiing som legg vekt på gode relasjonar til tilsette, elevar og foreldre, og som driv skulen ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde medarbeidar. 4) Læringsarenaen Læringsarenaene i Fjell står fram som gode, motiverande og velutstyrte. 5) Heimen Godt samarbeid mellom skule og heim. 1

2 1.1 Læringsleiing Den overordna satsinga innan pedagogisk utviklingsarbeid er sidan 2015 samla i omgrepet «læringsleiing.» Innanfor læringsleiing ligg dei tre satsingsområda i Fjellskulen fram til 2020: 1. Grunnleggjande ferdigheitar 2. Vurdering for læring 3. Elevane sitt læringsmiljø 1.2 Insight Fjellskulen nyttar Insight (Puls) som leiingsverktøy for kvalitetsutvikling. Insight innhentar datamateriale frå ulike kjelder, som t.d. SSB, SATS, PAS, Skoleporten, GSI, Elevundersøkinga, Nasjonale prøvar og kartleggingsprøvar i Engage (Vokal). Gjennom gode pedagogiske utviklingsprosessar mellom leiinga og lærarane skal ein arbeide mot stadig betre nivå innan dei kommunale satsingsfelta for skule: LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggande ferdigheiter Arbeidet vert koordinert av Insight-koordinator ved skulesjefen. 2

3 1.3 Framtidsskulen Framtidsskulen i Fjell skal vera eit samla plandokument for Fjellskulen, der kompetanse for framtidas skule er gjort synleg gjennom overordna tema, satsingsområde og konkrete eksempel. Framtidsskulen i Fjell er inndelt i tre hovuddelar: 1. Elevens vel 2. Elevens læring 3. Kollektiv kapasitet Arbeidet med «Framtidsskulen» skal vidareførast og implementerast i organisasjonen i løpet av 2017/ Trygg i Fjell Skulesjefen har sidan 2014 intensivert arbeidet for å få etablert betre verkemiddel mot mobbing og krenkande åtferd mellom elevane. Tiltaket er kalla «Trygg i Fjell» og vert organisert gjennom ei fagleg kompetansegruppe og ei brei referansegruppe samansett av ulike representantar (politikarar, elevar, foreldre, idrett, skule.) Arbeidet vert vidareført og i 2017 vert det arrangert ein stor konferanse «Saman mot mobbing», for elevar, lærarar, 3

4 foreldre og andre målgrupper. Kunnskapsministeren, Bruk Hue, og relevante fagpersonar deltek også på konferansen. 1.5 Skule og forsking Skulesjefen i Fjell legg sterk vekt på at utviklingsarbeid og kompetansebygging skal skje i nært samarbeid med høgskule, universitet og forskningsinstitusjonar. Difor har vi i Fjell samarbeid med UIB, NLA, Sintef, HIB, HSH, VilVite og Nasjonalt senter for læringsmiljø og oppvekst i Stavanger. Gjennom forskningsprosjektet «Dale Oen Experience» og YouExplore på ungdomstrinnet, har ein samarbeid på forsking frå ulike land og organisasjonar (Norge, Russland, USA og NASA). I høve til språk er Fjell kommune inne i eit større forskningsprosjekt om nynorsk språk og målform saman med UIB. Skulesjefen har også samarbeid med Sintef omkring prosjekt med å bruke miljøterapeutar i skulen. 1.6 Den raude tråden Skulesjefen er oppteken av samanhengen i opplæringa frå barnehage til yrkesliv. Målsetjinga er betre læringsutbytte og å minske fråfallet frå utdanningsløpet. Derfor er samarbeid og overgongane mellom dei ulike læringsarenaene viktig for å støtte ei god utvikling for den einskilde elev. I tillegg til samarbeid med barnehage har skulen i Fjell sidan 2015 etablert eit sterkare samarbeid med vidaregåande skule og næringslivet. Det er og etablert eit godt samarbeid mellom skulen og Kunnskapsbyen i Vest og VNR. 1.7 Digitalisering i skulen Som del av eit framtidsretta samfunn er det viktig å førebu elevane til deltaking i eit digitalisert arbeidsliv og kvardag. Prosjektet med digitale klassar er etablert på ungdomsskulane og fire av barneskulane, og dette vert vidareført og utvida fram mot Refleksjon og vurdering Knappskog skule har skuleåret delteke aktivt i skule-næringslivssamarbeidet saman med ungdomstrinnet og Sotra Vidaregåande skule. Næringslivet i regionen (VNR) har støtta skulen med midlar til prosjektet «Digg Læring» som er starta opp av skulen med ei klar målsetjing om å styrke kvaliteten på opplæringa, særleg med vekt på viktige kompetansar for framtida. Vi har inneverande skuleår jobba innovativt med å utvikle den digitale undervisninga, noko som har skapt merksemd samt ei positiv utvikling når det gjeld læringsresultat. Vi er oppteken av at elevane ved skulen om ein stund skal ut i yrkeslivet og at dei då må vere rusta til å møte dei krav som samfunnet set til dei. Endringane i samfunnet skjer rask og ein særdeles viktig del av denne endringa er den digitale utviklinga. Av den grunn er det viktig at skulen satsar på å gi elevane god digital kompetanse samt høg kunnskap om å søkje informasjon. Samfunnsendringane krev og kjeldekritisk kunnskap samt kompetanse i å gjere gode vurderingar av all informasjon ein finn. 4

5 Dette skuleåret har fleire av lærarane ved skulen blitt henta inn for å helda føredrag på viktige konferansar om skule og IKT. Vi vil her nemna mellom anna Sett-konferansen og NKUL. I tillegg blei skulen som ein av få skular i landet invitert til å presentera prosjektet Digg Læring på den norske paviljongen på Bett konferansen i London i januar. Vidare har fleire delegasjonar frå både inn- og utland besøkt Knappskog for å sjå korleis vi driv digital undervisning i praksis og det store høgdepunktet var då Kunnskapsministeren besøkte skulen 16. februar i år Personale 2.2 Tal på lærarar Antall lærere, i alt Antall Knappskog skule (16-17) ,0 21,0 20,0 20,0 20,0 18,0 17,0 19,0 18,0 20,0 22, Antall 5

6 Antall lærere, menn 2 Antall lærere, kvinner 20 Antall lærere, i alt Refleksjon og vurdering: Skulen har dei siste åra hatt ei auke i tal på lærarar. Elevgrunnlaget har stege litt og gjort utslag i full deling på fleire trinn. Men auka skuldast og at Knappskog skule har fått tilført innføringsklassen og at det pedagogiske tilbodet er styrka rundt denne gruppa med elevar. 3. Læringsmiljø 3.1. Tal på elevar Sum elever ved skolen Antall Knappskog skule (16-17) ,0 222,0 198,0 205,0 186,0 186,0 184,0 201,0 192,0 216,0 208,0 6

7 Refleksjon Elevtalet varierer litt som følgje av at inntak av elevar i innføringsklassen er dynamisk gjennom heile skuleåret. Då kjem det an på når tala er henta fram. Det er naturleg at elevtalet går litt ned mot slutten av året som følgje av at mange elevar i innføringsklassen blir overført til nærskulen. 7

8 3.2 Arbeidsro Denne indikatoren fortel om korleis elevane oppfattar arbeidsro i timane. 3.2 Arbeidsro Knappskog skule (16-17) Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn (16-17) 3,6 3,05 3,3 3,21 3,14 3,89 4,08 3,5 3,35 3,32 3,15 3,03 3,42 3,79 3,49 3,54 3,2 3,26 3,18 3,11 3,22 3,56 3,52 3,52 3,25 3,28 3,27 3,29 3,38 3,63 3,6 3, Refleksjon og vurdering I år har skulen noko svakare resultat for indikatoren arbeidsro, men likevel jamnt med kommune og landet for øvrig. Desse tala er drøfta i personalet og vi legg inn litt trykk for å få tala opp på akseptabelt nivå. Det er negativt resultat i enkelte grupper som slår ut her. 8

9 3.3 Trivsel Denne indikatoren syner korleis elevane trivst på skulen. 2.1 Trivsel Knappskog skule (16-17) Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn (16-17) ,06 3,98 4,11 4,42 4,21 4,28 4,37 3,99 4,39 4,51 4,45 4,14 3,87 4,08 4,25 4,17 4,21 4,2 4,31 4,38 4,4 4,41 4,11 4,09 4,11 4,2 4,23 4,23 4,23 4,3 4,35 4,38 4,33 4,21 4,23 4,25 4,3 4,32 4,34 4,36 4,4 4,41 4,41 4,

10 3.3.1 Refleksjon og vurdering Ut frå tala ligg vi høgt på trivsel og det har vi gjort over fleire år. Det er vi nøgd med og ser at satsinga med trivselsleiarprogrammet, samt fokus på motivasjon og læring gjennom prosjektet Digg læring har gjeve resultat. 3.4 Støtte frå lærarane Indikatoren syner korleis elevane opplever støtta frå lærarane. 3.1 Støtte fra lærerne Knappskog skule (16-17) 4,12 4,44 4,62 4,52 Fjell kommune trinn (16-17) 4,37 4,51 4,53 4,55 Hordaland trinn (16-17) 4,34 4,49 4,5 4,49 Nasjonalt trinn (16-17) 4,43 4,53 4,53 4,52 10

11 3.4.1 Refleksjon og vurdering Her er resultata gode og det er arbeidet med TSK som er mykje av årsaka til at tala er så positive og stabile over ein lengre periode. Fokus på klasseleiing er viktig og støtte frå lærarane er ein viktig faktor for å kunne oppnå gode læringsresultat. 3.5 Vurdering for læring I Fjell handlar vurdering for læring (VFL) om at: - Skuleleiinga arbeider systematisk med utviklinga av læringsfremmande vurdering. Arbeidet er godt forankra i kommunalt styringsdokument for Læringsleiing. - Lærarane arbeider systematisk med vurdering for læring og har felles omgrep og rutinar knytt til dette. - Elevane forstår kva dei skal lære og kva som er forventa av dei. Elevane får tilbakemeldingar som fortel om kvaliteten på arbeidet og som gir råd om korleis dei kan forbetre seg. Elevane nyttar tilbakemeldingane slik at dei utviklar seg i læringsprosessen. Elevane er involverte i eige læringsarbeid m.a. ved å vurdere eige arbeid og utvikling. 4.1 Vurdering for læring Knappskog skule (16-17) 3,87 4,08 4,54 4,18 Fjell kommune trinn (16-17) 4,04 4,24 4,22 4,25 Hordaland trinn (16-17) 4,01 4,16 4,16 4,15 Nasjonalt trinn (16-17) 4,09 4,2 4,19 4,17 11

12 3.5.1 Refleksjon og vurdering Skulen ligg framleis på grønt i vurdering for læring,sjølv om resultatet har gått ned sidan toppen førige skuleår. Vanskeleg å seie kva som er årsaka til det, men heile skulen må framleis jobbe aktivt med å gi gode tilbakemeldingar/framovermeldinga til elevane. 3.6 Mestring Indikatoren syner i kva grad elevane opplever mestring. 1.3 Mestring Knappskog skule (16-17) Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn (16-17) 3,9 4,02 3,91 3,73 3,68 3,96 4,14 4,02 3,88 3,96 3,85 3,81 3,95 4,08 4,01 4,03 3,89 3,91 3,87 3,85 3,93 4,03 4,02 4,01 3,92 3,94 3,9 3,9 4,02 4,09 4,08 4,06 12

13 3.6.1 Refleksjon og vurdering Her ligg vi jamt høgt og rundt snittet for kommune og landet for øvrig. Vi ser at digital undervisning og satsing på adaptive læringsverktøy gir meir mestring hjå den enkelte elev, og at det blir enklare å drive med tilpassa opplæring. Elevane blir og meir motiverte når ein jobbar digitalt, noko som gir ei høgare mestringsoppleving for elevane. Frå vestnytt 2/9-2016: b.html 13

14 3.7 Elevdemokrati og medverknad Gjennom medarbeidarskap med andre elevar, læraren og skulen skal eleven utvikle evner og kunnskap om samarbeid og medverknad i demokratiske prosessar. 3.3 Elevdemokrati og medvirkning Knappskog skule (16-17) Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn (16-17) ,23 3,68 3,99 3, ,55 3,78 3,69 3, ,63 3,8 3,83 3, ,79 3,92 3,94 3,

15 3.7.1 Refleksjon og vurdering Eit godt resultat, men og her litt svakare i førige skuleår. Skule styrkar til neste skuleår elevrådet med ekstra ressursar, nettopp for å få på plass intensjonen i opplæringslova med elevdemokrati og medverknad. 3.8 Læringskultur Læringskultur handlar om elevane si oppleving av at skulearbeidet er viktig, at det er arbeidsro, og at ein lærar av erfaringar. 3.5 Læringskultur Knappskog skule (16-17) Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn (16-17) 3,6 3,05 3,3 3,21 3,44 4,2 4,46 4,05 3,35 3,32 3,15 3,03 3,8 4,21 4,08 4,1 3,2 3,26 3,18 3,11 3,67 4,08 4,09 4,09 3,25 3,28 3,27 3,29 3,85 4,17 4,16 4,15 15

16 3.8.1 Refleksjon og vurdering Her ligg vi jamt med resultata på alle nivå. Ein god læringskultur er viktig for å kunna oppnå gode læringsresultat. Derfor vil skulen arbeide vidare med dette. Knappskog skule har kome langt i digitaliseringsprosessen og det er viktig parallelt å arbeidde fram ein god læringskultur for framtidas skule. Her vil mykje endra seg og det gjeld for skulen å få til gode endringsprosessar med fokus på motivasjon og læring. 3.9 Mobbing Indikatoren syner i kva grad elevane opplever mobbing på skulen. 2.3 Mobbing på skolen (utgått) Knappskog skule (16-17) Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn (16-17) ,67 4,69 4,71 4,81 4,73 4,73 4,72 4,34 4,64 4,69 4,63 4,53 4,62 4,68 4,57 4,51 4,59 4,69 4,73 4,77 4,59 4,54 4,52 4,58 4,54 4,55 4,6 4,66 4,7 4,73 4,55 4,52 4,53 4,54 4,55 4,58 4,6 4,7 4,73 4,74 16

17 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Ikke i det hele tatt Knappskog skule (16-17) Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn (16-17) ,6 76,54 73,74 72,27 81,19 72,24 71,25 70,73 83,91 77,91 71,36 71,16 89,16 79,91 74,66 71,93 84,52 72,57 73,16 72,48 82,72 69,55 72,66 73,99 80,77 73,52 75,54 76,01 70,27 83,04 79,46 81,17 80,33 83,31 81,38 83,07 81,69 85,78 83,79 83,64 17

18 Snitt Knappskog skule (16-17) Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn (16-17) 2.5 Mobbing blant elever 4,82 4,74 4,68 4, Digital mobbing 5,00 4,89 4,87 4, Mobbing fra voksne 4,92 4,94 4,92 4, Refleksjon og vurdering Gjennom prosjektet digg læring har skulen hatt ei spesiell satsing på digital mobbing og nettvett. Vi ser det har gjeve resultat sjølv om vi ikkje har gønt utslag på punkt 2.5. Vi er likevel nøgd med at skulen har ei positiv utvikling og vi ser tilsvarande tendens i Olweus-undersøkinga. Knappskog skule er ein Olweus-skule og har nyleg gjennomgått ei sertifisering etter kvalitet. 18

19 3.10 Krenkingar Krenkingar handlar om å bli halda utanfor, bli spredt løgner om, bli truga, oppleve slag, spark eller halda fast, samt negative kommentarar på utsjånaden. 2.4 Krenkelser (utgått) Knappskog skule (16-17) 4,23 4,6 4,74 Fjell kommune trinn (16-17) 4,55 4,65 4,69 Hordaland trinn (16-17) 4,51 4,61 4,64 Nasjonalt trinn (16-17) 4,53 4,63 4, Refleksjon og vurdering Vi ser at arbeidet vi legg ned på feltet fører til konkrete resultat. Det er ei positiv utvikling sjølv om vi framleis har utfordringer når det gjeld dette. 19

20 4. Analyse av samanhengar Boblekarta nedanfor visar samanhengar mellom relevante indikatorar frå elevundersøkinga. - Arbeidsro og mestring - Trivsel og motivasjon - Tilpassa opplæring og fagleg utfordring 4.1 Arbeidsro og mestring Boblekarta nedanfor viser samanheng mellom indikatorane arbeidsro og mestring. 20

21 21

22 4.1.1 Refleksjon og vurdering 72,07 av elevane våre opplever stor grad av både arbeidsro og mestring og det er veldig bra. Motsett ser vi at ei større gruppe av elevar (17,12) opplever korkje arbeidsro eller meistring, noko som er ei auke frå førige skuleår. Det at ei gruppe elevar opplever låg meistringskjensle kan sjåast i samanheng med indikatoren arbeidsro. For desse elevane blir det vanskeleg å få det faglege og sosiale utbyttet dei treng. Sjølv om dei fleste elevane meldar om høg grad av arbeidsro, må skulen jobba meir med tiltak for å oppnå høgare grad av arbeidsro nettopp for å styrke denne gruppa si meistringskjensle. 4.2 Trivsel og motivasjon Boblekartet nedanfor viser samanheng mellom trivsel og motivasjon. 22

23 23

24 24

25 4.2.1 Refleksjon og vurdering. 73,87 av elevane våre opplever stor grad av både trivsel og motivasjon og det er veldig bra. Desse samanhengane viser at skulen si satsing på nettopp trivsel og motivasjon gir resultat. Trivselsleiarprogrammet har vore eit særleg positivt bidrag med å styrka trivselsfaktoren på skulen, og gjennom prosjektet DiggLæring har vi hatt særleg fokus på motivasjon i undervisninga. Tilbakemeldingar frå foreldre samt resultat frå Olweusundersøkinga syner same positive utviklinga. 4.3 Støtte frå lærarane og fagleg utfordring Boblekartet nedanfor viser samanhengen mellom støtte frå lærarane og fagleg utfordring. 25

26 26

27 4.3.1 Refleksjon og vurdering 52,05 av elevane våre opplever stor grad at lærarane gir dei faglege utfordringar samt god støtte i skulekvardagen. Det er bra, men her er eit potensiale for å bli betre og det gjennom betre tilpassa opplæring. Her er bruk av digital læringsteknologi viktig, og skulen kan ved hjelp av gode adaptive læringsverktøy treffe elevane meir på nivå, noko som vil kunna utfordra den enkelte elev utan at nivået blir for høgt. Her er vi i starten av ei utvikling som Knappskog skule i aller høgste grad er ein del av. Her er vi i front og vil utvikle skulen i tråd med denne utviklinga. 27

28 5. Læringsresultat 5.1 Føresetnadar Foreldra sitt utdanningsnivå Foreldra sine utdanningsnivå kan i følgje Hægeland, Kirkebøen, Raaumog Salvanes (2003) forklare (20) av variasjonane i elevane sine læringsresultat. Indikatoren nedanfor er basert på ei utrekning frå SSB. Prosenten er rekna ut med utgongspunkt i følgjande: Andel foreldre med høgare utdanning minus andel foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Dersom scoren er 17, betyr dette at skulen har 17 fleire foreldre med høgare utdanning enn foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Foreldrenes utdanningsnivå Knappskog skule (16-17) Fjell kommune (16-17) 12,5 16,8 14,8 14,7 Hordaland (16-17) 19,6 20,7 21,2 22,1 Nasjonalt (16-17) 17,5 18,5 19,2 20,5 28

29 5.1.2 Refleksjon og vurdering Vi registrerer at foreldra sitt utdanningsnivå er på veg opp i skulekrinsen. Den ligg no likt med snittet i fylket og godt over snittet elles i kommunen. Vi ser at utviklinga her i stor grad samsvarar med andre indikatorar som er relevant for skulen. 5.2 Lesing og norsk I Fjell handlar lesing om at: - Leiinga og lærarane har god kunnskap om lesing som grunnleggande dugleik. Alle lærarar, uansett fag, tek ansvar for leseutviklinga til elevane. - På småtrinnet jobbar skulen med grunnleggande avkoding og forståing av enkle tekstar. Skulen nyttar leselærar på 1. og 2. trinn som tidleg innsats. Leselæraren blir nytta til å rettleie i lesing. Leiinga er oppdatert på leseutviklinga til elevane på desse trinna. - På mellomtrinn og ungdomstrinn jobbar skulen systematisk med elevane si evne til å finne informasjon, tolke og reflektere. Elevane nyttar ulike typar lesestrategiar. - Skulen nyttar SOL* (Systematisk Observasjon av Lesing) som verktøy i undervegsvurderinga. Soling av elevar skjer systematisk og kontinuerleg gjennom skuleåret. * Fjell Ungdomsskule nyttar eit anna system for lesing, "Lesing i alle fag." 29

30 5.2.1 Kartleggingsprøvar i lesing Her kan ein sjå del av elevar som er på eller under bekymringsgrensa. Lesing 1. trinn Å lese ord Å lese er å forstå Lesing 2. trinn Å lese ord Å lese er å forstå del 1+2 Lesing 3. trinn Å lese ord Å lese er å forstå del 1+2 Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Knappskog skule (16-17) Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn (16-17) - 19,9 15,2 15,9-25,6 17,8 17,1 4,5 22,9 20,6 19,6 13,6 21,5 18,4 19,1 27,3 29,2 21,4 22,7 22,7 25,3 16,4 17,4 30

31 5.2.2 Nasjonale prøvar i lesing Her kan ein sjå resultat frå nasjonale prøvar i lesing. Utvalg Knappskog skule (16-17) Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn (16-17) Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 20,8 66,7 12,5 48,6 29,4 51,6 19,0 48,4 29,0 50,1 20,9 48,9 25,5 51,3 23,3 49, Refleksjon og vurdering Når det gjeld læringsresultat i lesing så er resultata noko varierande, men sett i samangeheng har vi som skule ei positiv utvikling og særleg sett i høve til førige skuleår. Alle resultat er høgare enn snittet i kommunen og det er vi nøgd med. Karleggingsresultata på 3. trinn er dei svakaste på skulen, men samanlikna med i fjor så scorar klassen betydeleg betre. Dette er ei utfordrande gruppe med mange elevar med spesielle behov. Resultata på 1. trinn er prikka, men vi kjenner resultata og dei er forholdvis god. På 2. trinn har vi resultat som ligg langt over snitt både i høve til kommunalt og nasjonalt nivå. Når det gjeld nasjonale prøver så må vi jobba for få fleire frå nivå 2 opp på nivå 3. Det er positivt at vi har betydeleg færre elevar på mestringsnivå 1. 31

32 5.3 Rekning og matematikk Kartleggingsprøvar i rekning Her kan ein sjå del av elevar som er på eller under bekymringsgrensa. Kartleggingsprøve Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Knappskog skule (16-17) Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn (16-17) Regning, 1. trinn - 34,7 22,9 24,0 Regning, 2. trinn 4,5 25,4 20,1 22,5 Regning, 3. trinn 21,7 25,3 16, Nasjonale prøvar i rekning Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i rekning. Utvalg Knappskog skule (16-17) Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn (16-17) Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 20,8 50,0 29,2 51,9 28,3 56,7 15,0 47,9 22,5 54,7 22,8 49,8 22,5 52,4 25,0 50, Refleksjon og vurdering I rekning ser vi fleire positive tendensar. Bruk av digitale og adaptive læringsverktøy har gjeve gode resultat. Og særleg på 2. trinn der skulen ligg svært lågt i høve til snittresultata. Årets 3. trinn hadde særleg svake resultat i fjor, og då har vi klart å heva resultata for desse elevane. Det er vi særleg nøgd med sidan dette er ei utfordrande gruppe. No ligg dei høgare enn snittresultata. Når det gjeld nasjonale prøver så ligg vi no over landssnittet med fleire elevar prosentvis på nivå 3. Det er vi svært nøgd med. Igjen ser vi at den digitale opplæringa gir gode resultat i rekning. 32

33 5.4. Engelsk Nasjonale prøvar i engelsk Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i engelsk. Utvalg Knappskog skule (16-17) Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn (16-17) Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 29,2 45,8 25,0 49,9 31,4 48,5 20,1 48,5 26,6 51,9 21,5 49,1 24,3 51,8 23,9 49, Refleksjon og vurdering Knappskog skule går no inn i ei skuleutviklingssatsing på engelsk. Dette gjer vi fordi det over tid har vore vanskeleg å heva læringsresultata i faget. I år ser vi derimot ei positiv utvikling på 5. trinn med forholdsvis gode resultat. Vi ligg no over snittet samanlikna med kommunalt og nasjonalt nivå. Vi ynskjer å ta med dei gode erfaringane vi har gjort med digitale og adaptive læringsverktøy i mellom anna matematikk, inn i engelskundervisninga. Vi trur det på sikt vil styrke faget og at læringsresultata vil kunne hevast. Stikkordet her er motivasjon. 33

34 6. Undervisning og læring Reflekter over undervisning og læringsprosessar ved eigen skule Knappskog skule har dei siste åra utvikla skulen digitalt, noko som har endra måten å undervisa på radikalt. Læraren kan no tilretteleggje undervisninga mot den enkelte elev på ein mykje betre måte enn tidlegare. Gode digitale læringsverktøy bidreg positivt inn i undervisninga og som gir mestring på ein heil annan måte enn tidlegare. Denne prosessen frigjer tid for læraren som då får meir tid til å kunna rettleie elevane i klasserommet. Vi brukar mykje omvendt undervisning der elevane sjølv blir oppmoda til å løyse oppgåver via til dømes korte filmsnuttar. Det resulterer i mindre tradisjonell tavleundervisning og då kan elevane bruke tida meir tilpassa og på deira nivå. Alt av undervisningsmateriell vert distribuert digitalt noko som fører til mindre kopiering. Måte skulen underviser på har skapt interesse frå fleire hald, både lokalt i regionen men og på nasjonalt nivå. Lærarar ved skulen er blitt invitert på fleire viktige konferansar for å visa korleis vi underviser digitalt og korleis vi legg opp pedagogikken ved bruk av IKT i undervisninga. Knappskog skule var ein av få skular i landet som i januar fekk halda innlegg på den norske paviljongen på Bett-konferansen i London. Vi er særleg stolt over at vi i februar fekk besøk av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen som ynskja å sjå korleis vi underviser digitalt på skulen. Elevar på skulen fekk i haust møte statsminister Erna Solberg på oljemessa i Sotra Arena. 7. Fysisk miljø og læremiddel Reflekter over fysisk miljø og læremiddel ved eigen skule Knappskog skule er ein skule med gode fysiske tilhøve. Skulen brukar i all hovudsak digitale læremiddel, men supplerer inn med bøker der det er naturleg. 8. Timeressursar og organisering Reflekter over timeressursar og organisering ved eigen skule 34

35 Skulen går litt ned i timeressursar neste skuleår. Talet på elevar er nokonlunde stabil, men vi ligg no like underdelingstalet på fleire trinn. Knappskog skule har språkdeling på alle trinn. Vi organiserer undervisninga trinnvis for å kunne utnytta ressursane best mogeleg. Klasseromma i basane kan opnast opp og slås saman slik at undervisninga kan organiserast fleksibelt i ulike grupper. 9. Skule - heim Reflekter over skule-heim samarbeidet ved eigen skule. Vi vurderer skule-heim samarbeidet som særs godt på alle nivå. Sjølvsagt har vi utfordringar i enkeltsaker, men det er noko vi har god erfaring og gode rutinar på å handtera på ein god måte. Foreldra støttar i stor grad skulen og Fau-leiar er i front når det gjeld å snakke opp skulen. Vi ynskjer å møte kvar enkelt føresett på ein god måte og ser at ein slik filosofi over tid styrker omdøme til skulen. 10. SFO Reflekter omkring SFO ved eigen skule Vi har hatt ei gruppe på ca. 95 barn, jevnt fordelt på alderstrinna 1 4 kl. Vi har eit personale på 10 assistentar og Barne og ungdomsfagarbeidarar som er ansett i delte stillingar. SFO gruppa er fordelt på 3 basar med faste vaksne på kvar gruppe. Dette fungerer svært godt, vi har god oversikt og god relasjon til det enkelte barn og føresette. Vi gjennomførte ei «barnesamtale «med kvart enkelt barn i november for å avdekke mulig mobbing eller mistrivsel, og for å gje barna medverknad på eiga fritid. Den synte at vi har lite konflikter på SFO, og barna gjev uttrykk for at dei trivs og alle opplevde å ha gode venner å leike med på SFO. Vi føl ein årsplan der vi har faste aktiviteter, som vi gjennomfører i løpet av skuleåret. Vi kan nevne juleverkstad, SFO leikane, Open scene, aldersblanda aktivitetsgrupper med forming, tur, gymsal, nysgjerrigper, kontruksjonsleik o.l Samtidig syns vi det er viktig å ha rom for den frie leiken der barna får utfolde seg og være i fysisk aktivitet. 35

36 11. Konklusjon Reflekter omkring: - Sterke sider og utfordringar ved eigen skule - Korleis de jobbar med og skal utvikla vidare dei kommunale satsingsområda LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggjande ferdigheiter Skulen sine sterke sider: Knappskog skule er ein skule som ligg langt framme i sin innovative tenking om læring i framtida. Vi har gjennom fleire år utvikla skulen i ei digital retning, noko som gjer det enklare for skulen å kunna fokusera meir på dei meir framtidsretta kompetanseområda som Ludvigsenutvalet legg opp til. Dei fleste av lærarane er positive til utvikling og endring, noko som gjer det enklare for leiinga å få til ei kvalitativ utvikling av skulen. Utfordringar: Knappskog skule driftar innføringsklassen i kommunen, og ein av dei større utfordringane skulen har er å få til eit godt integreringsarbeid ut mot dei ordinære trinna. Dette er noko vi jobbar kvar dag med å få til fordi vi ser det som særleg viktig at innføringsklassen blir ein naturleg del av skulen. Dette er eit utfordrande arbeid både på elevnivå og på lærarnivå. Alderssamansetninga i personalet kan innimellom vere utfordrande fordi vi har forholdsvis mange nyutdanna lærarar på skulen. Det kan på enkelte område vere vanskeleg å få personalgruppa til å dra i same retning, men i det store og heile så finn vi ut av det I inneverande skuleår har vi vore i en strukturell endringsprosess der vi har arbeida med å få plangruppa til å verta ein funksjon som styrer alt utviklingsarbeid ved skulen inn i felles møtetid, teamtid og plandagar. I denne gruppa sit rektor, avdelingsleiar, tillitsvalt, ressurspersonar for læringsleiing samt koordinator for DiggLæring. Dette skal ytlegare institusjonaliserast i neste skuleår, og målet er at utviklingsarbeidet skal væra ein raud tråd gjennom dei ulike møtefora ved skulen. Knappskog skule har inneverande skuleår arbeidd med å sluttføra satsinga med skrivestien. Skrivestien er eit kompetanseutviklingsprogram i skriving som grunnleggande ferdigheit. Målet for kompetanseutviklinga har vore å skapa ei felles forståing for skriving som grunnleggjande dugleik, auke kompetansen om god skriveopplæring, integrere skriving som grunnleggjande dugleik i skulen sitt læringsarbeid i alle fag samt å utvikle ein skriveplan for alle trinn. Parallelt med dette arbeidet har vi vidareutvikla arbeidet med vfl, klasseleiing og rapportert tilbake frå nettverka i læringsleiing gjennom ulike refleksjonar og arbeidsoppgåver på personalmøte og i teamtid. Den digitale satsinga ved skulen har teke mykje plass i fellestida dette skuleåret, noko som har vore naudsynt for å lykkas med etablering av endring av praksis saman som eit 36

37 kollega. Neste skuleår vil vi arbeide vidare med det tidlegare etablerte utviklingsarbeid innanfor lesing og skriving for å sjå på «lesing og skriving som grunnleggjande dugleikar i faget engelsk». Her vil vi kunne nytte den kollektive kompetansen vi har etablert gjennom tidlegare utviklingsarbeid til å styrke engelsk som fagområde. Vi vil i tillegg setje av tid til å arbeide med tema frå nettverk i læringsleiing samstundes som vi held fast med, og utviklar vidare arbeidet med klasseleiing og læringsmiljø. 37

Årsmelding Tellnes skule 2017

Årsmelding Tellnes skule 2017 Årsmelding Tellnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Bjorøy skule 2016

Årsmelding Bjorøy skule 2016 Årsmelding Bjorøy skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Knappskog skule 2016

Årsmelding Knappskog skule 2016 Årsmelding Knappskog skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Misje skule 2017

Årsmelding Misje skule 2017 Årsmelding Misje skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Ulveset skule 2017

Årsmelding Ulveset skule 2017 Årsmelding Ulveset skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Liljevatnet skule 2017

Årsmelding Liljevatnet skule 2017 Årsmelding Liljevatnet skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Ågotnes skule 2016

Årsmelding Ågotnes skule 2016 Årsmelding Ågotnes skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Ulveset skule 2016

Årsmelding Ulveset skule 2016 Årsmelding Ulveset skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Landro skule 2016

Årsmelding Landro skule 2016 Årsmelding Landro skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Misje skule 2016

Årsmelding Misje skule 2016 Årsmelding Misje skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Gangstø Ressurssenter 2017

Årsmelding Gangstø Ressurssenter 2017 Årsmelding Gangstø Ressurssenter 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Liljevatnet skule 2016

Årsmelding Liljevatnet skule 2016 Årsmelding Liljevatnet skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Bjorøy skule 2017

Årsmelding Bjorøy skule 2017 Årsmelding Bjorøy skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Foldnes skule 2017

Årsmelding Foldnes skule 2017 Årsmelding Foldnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Skålevik skule 2016

Årsmelding Skålevik skule 2016 Årsmelding Skålevik skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 2015 Innhald Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 3 1. Innleiing / samandrag... 3 2. Personale... 8 3. Læringsmiljø... 9 4. Analyse av samanhengar... 19

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø

Detaljer

Årsmelding Kolltveit skule 2017

Årsmelding Kolltveit skule 2017 Årsmelding Kolltveit skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Landro skule 2017

Årsmelding Landro skule 2017 Årsmelding Landro skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Kolltveit skule 2016

Årsmelding Kolltveit skule 2016 Årsmelding Kolltveit skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Skålevik skule 2017

Årsmelding Skålevik skule 2017 Årsmelding Skålevik skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Ågotnes skule 2017

Årsmelding Ågotnes skule 2017 Årsmelding Ågotnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2016-2017 Lye ungdomsskule % mobba % mobba Analyse og kommentarar av resultat Olweusundersøkinga 2011-2016 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kategori A 5,7 4,8 3,6 2,6 0,9 11/12 12/13 13/14 14/15

Detaljer

Årsmelding Hjelteryggen skule 2017

Årsmelding Hjelteryggen skule 2017 Årsmelding Hjelteryggen skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Foldnes skule 2016

Årsmelding Foldnes skule 2016 Årsmelding Foldnes skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Hjelteryggen skule 2016

Årsmelding Hjelteryggen skule 2016 Årsmelding Hjelteryggen skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2016-2017 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Prioriterte utviklingsområder for skulen s.

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Kartlegging 1.-3.trinn s. 4 Prioriterte utviklingsområder

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 2017 Innhald 1. Innleiing / samandrag... 2 2. Personale... 11 3. Læringsmiljø... 12 4. Analyse av samanhengar... 23 5. Læringsresultat... 36 6. System for oppfølging

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2015-2016 Læringsresultat og læringsmiljø Olweusundersøkinga 2010-2015 Kategori A. Elever som er blitt mobba 2-3 gangar i månaden eller meir (Spørsmål 3) Kategori B. Elever som er blitt

Detaljer

Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i kommunen. I tillegg har vi vaksenopplæring og Gangstø Ressurssenter.

Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i kommunen. I tillegg har vi vaksenopplæring og Gangstø Ressurssenter. Årsmelding for Fjell vaksenopplæring 2017 1. Innleiing/samandrag Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i kommunen. I tillegg har vi vaksenopplæring og Gangstø Ressurssenter.

Detaljer

Årsmelding for Tranevågen ungdomsskule 2016

Årsmelding for Tranevågen ungdomsskule 2016 Årsmelding for Tranevågen ungdomsskule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur,

Detaljer

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Orstad skule Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling

Detaljer

Årsmelding Brattholmen skule 2016

Årsmelding Brattholmen skule 2016 Årsmelding Brattholmen skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Hå kommune Vigrestad storskule

Hå kommune Vigrestad storskule Hå kommune Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Karl Gjedrem Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 14/15879 ISR Vigrestad, 18.06.2014 Vigrestad storskule årsmelding 2013/2014 PRINSIPP 1 Elevane får eit

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule Utviklingsplan 2017-2018 Skule: Klepp ungdomsskule Bli den beste du kan bli 1. Kort analyse av status a) Læringsmiljø I tillegg til vår eigen mobbelogg som ikkje er anonym og som vi gjennomfører to gonger

Detaljer

Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule

Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule Utviklingsplan 17-18 Frøyland Ungdomskule Innhald INNHALD... INNLEIING... 3 RESULTAT 1-17... LÆRINGSRESULTAT... SKRIFTLEG EKSAMEN... NASJONALE PRØVAR... 5 LÆRINGSMILJØ... 8 ELEVUNDERSØKINGA... 8 OLWEUSUNDERSØKINGA...

Detaljer

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande

Detaljer

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er: Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13

Detaljer

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Bakgrunn / heimel: Opplæringslova 13-10 andre ledd (Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)) 1 Innleiing Tilstandsrapporten omtalar dei mest sentrale områda innanfor

Detaljer

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune - perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2011 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s.2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande opplæring s.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 2

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 2 Innhald Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 2 1. Innleiing / samandrag... 2 2. Personale... 7 3. Læringsmiljø... 7 4. Analyse av samanhengar... 17 5. Læringsresultat... 30 6. System for oppfølging

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule

Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule «Me vil gje elevane lyst på livet og evne til å meistra det» 11 Innhald: - Innleiing side 3 - Læringsresultat side 3 Skulebidragsindikatorane side 4 Nasjonale

Detaljer

Utviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."

Utviklingsplan 2015 Meling skule. Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare. Utviklingsplan 2015 Meling skule "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare." GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me har bestemt oss for å føre vidare satsingsområda Samarbeid

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.»

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Undheim skule med oppsummering av læringsresultat og læringsmiljø: Undheim skule har i skuleåret

Detaljer

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE MÅLEKART FOR VIGRE SKULE OG BARNEHAGE - 2009 BAKGRUNN FOR MÅLEKARTET Målekartet til Vigre skule og barnehager er laga på bakgrunn av Balansen! som er Hå kommune sitt

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår.

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument 2013-2015. Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Namn på skulen: Tal elevar skuleåret 2015/16: 1 Hovudmål: Auka

Detaljer

Årsmelding Brattholmen skule 2017

Årsmelding Brattholmen skule 2017 Årsmelding Brattholmen skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Tranevågen Ungdomsskule 2017

Årsmelding Tranevågen Ungdomsskule 2017 Årsmelding Ungdomsskule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad,

Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad, Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Trond Egil Sunde Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad, 14.09.2015 Vigrestad storskule årsmelding 2014/2015 «Årsmeldinga» ønskjer vi

Detaljer

Årsmelding Tellnes skule 2016

Årsmelding Tellnes skule 2016 Årsmelding Tellnes skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15. Sykkylven kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.07.2015 2013/865-8136/2015 Saksbeh.: Steinar Nordmo Saksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet 20.08.2015 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven

Detaljer

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret 2015-2016 2007 2008 Visjonen SBSK: Vi trivest på skulen. Vi samarbeider. Vi føler ansvar for kvarandre. Vi søkjer kunnskap. 1 Innhald: 1. Plangrunnlag s.

Detaljer

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Foldrøy skule sin visjon er illustrert av to symbol, egget og pyramiden. Egget er symbolet på at: Alle elevar blir sett. Alle elevar skal ha medverknad i eigen læreprosess

Detaljer

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR MAL FOR HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKULANE I STORD 2011 Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR Teikn på om me har lukkast Tilbakemelding om grad av måloppnåing

Detaljer

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk)

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva som

Detaljer

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR Sveio kommune KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR 2010-2013 FORORD Plan for kvalitetsutvikling skular og barnehagar 2010-2013 har fokus på retning og målsettingar for arbeidet i området i perioden 2010-2013.

Detaljer

Årsmelding Fjell kulturskule 2017

Årsmelding Fjell kulturskule 2017 Årsmelding kulturskule 2017 1. Innleiing / samandrag Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i n. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Fjell Ungdomsskule 2017

Årsmelding Fjell Ungdomsskule 2017 Årsmelding Ungdomsskule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Helge Andreas Pareli Notland Fjell kommune

Helge Andreas Pareli Notland Fjell kommune Helge Andreas Pareli Notland Fjell kommune Helge Andreas Pareli Notland Pedagogisk rådgjevar Fjell kommune ved skulesjefen Fagbokforfattar Musikar og komponist Faglærar i praktiske- og estetiske fag Mastergrad

Detaljer

Årsmelding for Fjell ungdomsskule 2016

Årsmelding for Fjell ungdomsskule 2016 Årsmelding for Fjell ungdomsskule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Leiarsamtale utvikling og oppfølging

Leiarsamtale utvikling og oppfølging Leiarsamtale utvikling og oppfølging Kva type samtale er det? Leiarsamtalen er ein styringsdialog med vekt på utvikling og oppfølging. Hovudmålet er auka læringsutbytte og auka fullføring. Som styringsdialog

Detaljer

Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 status kvalitet kvalite kvalitet rekruttering

Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 status kvalitet kvalite kvalitet rekruttering Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 Eit femårig samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og dei mest sentrale partane innan skulesektoren om auka status for lærarane auka kvalitet

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Engelsvoll skule

Utviklingsplan skuleåret Engelsvoll skule Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Engelsvoll skule Status Engelsvoll skule har eit langsiktig fokus på å halde oppe og vidareutvikla eit godt læringsmiljø for elevane, med vekt på relasjonsbygging og

Detaljer

Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av:

Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: Skoleeiers sluttrapportering 201 4-201 6 av FYR - satsingen Svar - Sogn og Fjordane fylkeskommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: sissel.espe@sfj.no Innsendt

Detaljer

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING 3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring Kvart barn/elev møter forventningar om

Detaljer

Ungdomstrinnsatsinga

Ungdomstrinnsatsinga Ungdomstrinnsatsinga 2012-2016 Stortinget behandla stortingsmeldinga om ungdomstrinnet Meld. St. 22 (2010 2011) Motivasjon Mestring Muligheter i januar 2012. Strategi for ungdomstrinnet: Motivasjon og

Detaljer

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE 2013-2014 VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET Målekartet bygger på prinsippa i Balansen og kommunen sin visjon for barnehage, skule, kulturskule og

Detaljer

Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR)

Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR) Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR) Del av Kvalitetsplanen for Oppvekst og kultur Fokus på læringsresultat 5 til 7-årsperspektiv fram til 2020. Samla bilete av tiltak i barnehage og skule som bidreg til

Detaljer

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring 1. Opplæringa er allsidig og legg vekt på a. Høgt fagleg nivå b. Utvikling

Detaljer

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane Strategisk plan Riple skule 2012-2016 1. Skulen sitt verdigrunnlag 2. Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane 3. Skulen sin strategi for utvikling av eigen organisasjon 4.

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

BARNEOMBODET. Dykkar ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/ Morten Hendis 11. oktober 2015

BARNEOMBODET. Dykkar ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/ Morten Hendis 11. oktober 2015 BARNEOMBODET Kunnskapsdepartementet E-post: postmottak@kd.dep.no Dykkar ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00875-2 Morten Hendis 11. oktober 2015 Svar på høyring av NOU 2015: 8 «Fremtidens skole - fornyelse

Detaljer

Ny Øyra skule. Pedagogisk plattform

Ny Øyra skule. Pedagogisk plattform Ny Øyra skule Pedagogisk plattform PEDAGOGISK PLATTFORM Visjon Øyra skule vil arbeide for å nå dei overordna nasjonale målsettingane i Kunnskapsløftet gjennom ein inkluderande skule med mottoet: Ein god

Detaljer

Årsmelding for Urhei barnehage

Årsmelding for Urhei barnehage Årsmelding for Urhei barnehage 2014 15 Målekartet byggjer på Prinsippa i «Balansen» og kommunen sin visjon for barnehage, skule, kulturskule og vaksenopplæring: Alle barn/elevar opplever kvar dag læring

Detaljer

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule Utviklingsplan 2013-14 Bremnes Ungdomsskule GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Det faglege fokuset for kommande periode er konsentrert om to område, VFL og faget matematikk. BUS vart med i 3. fase

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune

Saksframlegg. Kvinnherad kommune Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar /8- Marit Tarlebø Saksgang Saksnr Utval Møtedato Komite for oppvekst, kultur, idrett Læringsresultat i grunnskulen i Kvinnherad 7- Innstilling frå rådmannen: Komitè

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst PLAN- OG VURDERINGSARBEID I FYRESDAL BARNEHAGE 2017-2018 Vedlegg til årsplanen. August 2017 Formål "ehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta

Detaljer

«Mestringsforventningar»

«Mestringsforventningar» Presentasjon av korleis lærararar og leiar på Førde barneskule har opplevd gjennomføringa av forskingsprosjektet: «Mestringsforventningar» Therese Helland- rektor Førde barneskule Mestringsforventningar

Detaljer

Utviklingsplan. Horpestad skule

Utviklingsplan. Horpestad skule Utviklingsplan Horpestad skule 2015-2016 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Oppsummering... 4 2.1 Utviklingsområda 2014/2015... 4 2.1.1 LESING... 4 2.1.2 REKNING... 4 2.2 Trendutvikling for Horpestad skule sitt

Detaljer

Rapport om tilstanden i balestrandskulen

Rapport om tilstanden i balestrandskulen - perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen september 2012 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s. 2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande

Detaljer

Elevundersøkinga 2016

Elevundersøkinga 2016 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Undarheim skule (Høst 2016)_1 18.11.2016 Elevundersøkinga 2016 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Prikkeregler De som svarer

Detaljer

SKULE I UTVIKLING Skulebasert kompetanseutvikling, Rubbestadneset skule

SKULE I UTVIKLING Skulebasert kompetanseutvikling, Rubbestadneset skule SKULE I UTVIKLING Skulebasert kompetanseutvikling, Rubbestadneset skule 2015-2017 Visjon: «På Rubbestadneset skule skal alle oppleve respekt, tillit og klare forventningar i eit trygt og motiverande miljø»

Detaljer

Giske kommune -historisk og framtidsretta- Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Giske 2015

Giske kommune -historisk og framtidsretta- Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Giske 2015 Giske kommune -historisk og framtidsretta- Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Giske 2015 Innhald Innleiing... 3 Ressursar... 3 Lærartettleik 1.-7. trinn og 8.-10. trinn... 3 Spesialundervisning...

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

SAKSPAPIR. Saksnr Utval Type Dato 091/14 Levekårsutvalet PS

SAKSPAPIR. Saksnr Utval Type Dato 091/14 Levekårsutvalet PS SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 091/14 Levekårsutvalet PS 28.10.2014 Saksbehandlar ArkivsakID Kristin Moe 14/6952 Leksehjelp i grunnskulen i Lindås kommune Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Lindås kommune

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2017-2018 Side 2 av 15 Innhald Innleiing... 4 Analyse og kommentarar av resultat... 5 Olweusundersøkinga... 5 Elevundersøkinga Fordelt på periode 2012-2017... 6 1. Motivasjon... 6 2. Trivsel...

Detaljer

Handlingsplan. for. grunnskulen i Vestnes

Handlingsplan. for. grunnskulen i Vestnes Handlingsplan for grunnskulen i Vestnes 2010 1. Innleiing Handlingsplanen for grunnskulen i Vestnes bygg på behov tilstandsrapporten viser, og på behov som er komne fram etter at administrasjonssjefen

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget.

Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget. Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget. Anne Randi Fagerlid Festøy Stipendiat ved Høgskulen i Volda og Høgskolen i Innlandet Forskningsspørsmål Kva funksjon

Detaljer