Årsmelding Landro skule 2018

Transkript

1 Årsmelding Landro skule Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat. Vi nyttar ulike kartleggingar, elevundersøkinga og nasjonale prøvar for å få eit godt grunnlag for resultatmåling og evaluering. «Framtidsskulen i Fjell» - ein skule med læringsfremjande tiltak bygd på forskningsbasert kunnskap. Grunnskuleopplæringa i Fjell kan sjåast på som ein samanfatning av 5 sentrale faktorar som til saman skal stimulere til læring: 1) Eleven Alle elevar i Fjell skal oppleve skulen som ein plass der dei trivst og utviklar seg i tråd med eigne evner og føresetnader både fagleg og sosialt. 2) Læraren I Fjell har vi lærarar som legg vekt på gode relasjonar til elevar og foreldre, og som driv undervisning ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde elev. 3) Skuleleiinga I Fjell har vi skuleleiing som legg vekt på gode relasjonar til tilsette, elevar og foreldre, og som driv skulen ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde medarbeidar. 4) Læringsarenaen Læringsarenaene i Fjell står fram som gode, motiverande og velutstyrte. 5) Heimen Godt samarbeid mellom skule og heim. 1

2 1.1 Læringsleiing Den overordna satsinga innan pedagogisk utviklingsarbeid er sidan 2015 samla i omgrepet «læringsleiing.» Innanfor læringsleiing ligg dei tre satsingsområda i Fjellskulen fram til 2020: 1. Grunnleggjande ferdigheitar 2. Vurdering for læring 3. Elevane sitt læringsmiljø Sidan 2015 har skulesjefen sett ned ei arbeidsgruppe for å arbeide spesielt med utviklinga av desse satsingsområda. Denne gruppa vert kalla Læringsleiingsgruppa. Frå hausten 2016 har mandatet til gruppa vorte utvida til å omfatte organisasjonsutvikling ved at læringsleiingsgruppa vert aktivt deltakande i den kollektive kompetansebygginga i skulen. Til dømes er gruppa med i planlegging av skuleleiarsamlingar i innhald som omhandlar pedagogisk utviklingsarbeid og sentrale medspelarar i metodikken lærande nettverk. Læringsleiingsgruppa v/ leiar deltek også i skulesjefen sitt strategiske team. 1.2 Insight Fjellskulen nyttar Insight (Puls) som leiingsverktøy for kvalitetsutvikling. Insight innhentar datamateriale frå ulike kjelder, som t.d. SSB, SATS, PAS, Skoleporten, GSI, Elevundersøkinga, Nasjonale prøvar og kartleggingsprøvar i Engage (Vokal). Gjennom gode pedagogiske utviklingsprosessar mellom leiinga og lærarane skal ein arbeide mot stadig betre nivå innan dei kommunale satsingsfelta for skule: 2

3 LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggande ferdigheiter Arbeidet vert koordinert av Insight-koordinator ved skulesjefen. 1.3 Framtidsskulen Skulesjefen starta hausten 2015 eit arbeid der målet var å samle dei framtidsretta strøymingane i samfunnet og retningslinjene frå direktorat og regjering i eit lokalt forankra dokument. Dokumentet fekk namnet «På sporet av framtidas skule» og skal fungera som eit element i vidare drøfting av skuleutviklinga. Dokumentet er også å sjå på som eit bidrag frå Fjell i samband med å skapa ein felles skuleplattform i den nye Øygarden kommune. Skulesjefen hadde ønskje om å skapa eit dokument ut frå eit bredt samansett representativt utval av skuleeigar- og skuleleiarnivå i Fjellskulen. «På sporet av framtidas skule» skal synleggjere kompetanse for framtidas behov gjennom overordna tema, satsingsområde og konkrete eksempel, og dokumentet er inndelt i tre hovuddelar: 3

4 1. Elevens vel 2. Elevens læring 3. Kollektiv kapasitet 1.4 Trygg i Fjell Skulesjefen har sidan 2014 intensivert arbeidet for å få etablert betre verkemiddel mot mobbing og krenkande åtferd mellom elevane. Tiltaket er kalla «Trygg i Fjell» og vert organisert gjennom ei fagleg kompetansegruppe og ei brei referansegruppe samansett av ulike representantar (politikarar, elevar, foreldre, idrett, skule.) Arbeidet vert vidareført og i 2017 og 2018 vart det arrangert store konferansar «Saman mot mobbing», for elevar, lærarar, foreldre og andre målgrupper. Kunnskapsministeren, Bruk Hue, og relevante fagpersonar deltok også på konferansen. 1.5 Skule og forsking Skulesjefen i Fjell legg sterk vekt på at utviklingsarbeid og kompetansebygging skal skje i nært samarbeid med høgskule, universitet og forskingsinstitusjonar. Difor har vi i Fjell samarbeid med UIB, NLA, Sintef, HIB, HSH, VilVite og Nasjonalt senter for læringsmiljø og oppvekst i Stavanger. Gjennom forskingsprosjektet «Dale Oen Experience» og YouExplore på ungdomstrinnet, har ein samarbeid på forsking frå ulike land og organisasjonar (Norge, Russland, USA og NASA). Frå hausten 2017 vil prosjektet også omfatte Tranevågen ungdomsskule. I høve til språk er Fjell kommune inne i eit større forskingsprosjekt om nynorsk språk og målform saman med UIB. Skulesjefen har også samarbeid med Sintef omkring prosjekt med å bruke miljøterapeutar i skulen. 1.6 Den raude tråden Skulesjefen er oppteken av samanhengen i opplæringa frå barnehage til yrkesliv. Målsetjinga er betre læringsutbytte og å minske fråfallet frå utdanningsløpet. Derfor er samarbeid og overgongane mellom dei ulike læringsarenaene viktig for å støtte ei god utvikling for den einskilde elev. I tillegg til samarbeid med barnehage har skulen i Fjell sidan 2015 etablert eit skule og næringslivet. Det er og etablert eit godt samarbeid mellom skulen og Kunnskapsbyen i Vest og VNR. Sidan hausten 2016 har skulesjefen etablert eit formelt samarbeid mellom grunnskulen i Fjell og vidaregåande skule gjennom faste møter mellom skulesjefsnivå og rektor på Sotra vidaregåande skule. Målsetjinga er å trekkje sterkare band mellom skuleslaga, med fokus på faglege utfordringar og fråfallsproblematikken. 1.7 Digitalisering i skulen Som del av eit framtidsretta samfunn er det viktig å førebu elevane til deltaking i eit digitalisert arbeidsliv og kvardag. Prosjektet med digitale klassar er etablert på ungdomsskulane og fleire av barneskulane. Digitaliseringsprosessen i Fjell har ein no utvida til å omfatta kommunane Sund og Øygarden for å imøtekoma kommunesamanslåinga. Det er 4

5 naudsynt å ha ei felles og heilskapleg framdriftsplan, som tek i vare likeverd mellom kommunane og både pedagogiske, økonomiske og teknologiske aspekt. Ein tek sikte på å halde fram ei stegvis utvikling fram mot kommunesamanslåinga i Refleksjon og vurdering Skriv ein innleiande tekst om skuleåret 2017/18 på dykkar skule. Trekk gjerne fram ein god praksisforteljing eller døme som syner korleis skulen driv godt fagleg eller sosialpedagogisk utviklingsarbeid. Det er eit innhaldsrikt og arbeidskrevjande år vi no legg bak oss her på Landro skule. Store prosessar som utbygging og overføring Misje-Landro har naturlegvis teke mykje tid og fokus. Gjennom skuleåret har vi hatt fokus på å trygge overføringsprosessen både for elevane og personalet som kjem frå Misje. Alle klassane har hatt fleire treffpunkt gjennom skuleåret for å bli betre kjende med kvarandre. Elevane frå Misje har vore på besøk her på Landro, både klassevis og samla, og elevane frå Landro har også vore på besøk på Misje eller i nærområdet deira. Turar klassevis, felles turmarsj, FN-markering og juleverkstad er nokre av aktivitetane vi har samarbeidd om dette skuleåret. I høve til personalet har det også vore gjennomført felles møtepunkt, overføringssamtaler og planlegging knytt til neste skuleår. Det er naturleg kjensler og usikkerhet knytt til skulenedlegging, og det har ikkje vore noko unntak i denne prosessen heller. Elevane ved Landro skule gir uttrykk for at dei trivst godt på skulen, noko tala i elevundersøkinga understreker. Det er lite utskifting i personalet og eit arbeidsmiljø prega av «vi-kjensle». Til hausten blir det ein ny start for Landro skule, med nytt bygg, nytt uteområde, og nye born og vaksne. Målet på vegen vidare er å ta vare på dei verdiane vi set høgt i skulekvardagen og jobbe aktivt for eit godt og inkluderande skulemiljø. Hovudfokuset ved oppstart av eit nytt skuleår blir å trygge og inkludera dei nye som kjem til Landro skule på ein best mogleg måte. Vi er heldige og gler oss til å ta i bruk alle dei nye fasilitetane våre. Nytt skulebygg, ny administrasjonsfløy, nye arbeidsrom, nytt bibliotek og eit flott nytt uteområde. Med desse fasilitetane har vi det beste utgangspunktet for å driva ein god og framtidsretta skule. Det er klart at vegen fram til her vi står i dag har vore arbeidskrevjande, med tanke på full drift samstundes som vi har vore i full utbygging. God prosjektleiing og godt samarbeid med entreprenør har gjort at dette likevel har gått fint. Personalet og elevane har tolt ekstrabelastninga med avgrensa uteområde og mellombelse løysingar bra, og no gler vi oss verkeleg til å ta alt i bruk! Under paraplyen læringsleiing har vi inneverande skuleår jobba systematisk med dei grunnleggande dugleikane lesing og digitalisering. 2. trinn har vore i utprøving med Chromebooks og google sine verkty. Dette har vore veldig spennande og neste år blir også 5. trinnet vårt digitale. I høve til digitalisering blir det viktig at vi jobbar breitt, både med å utvikle dei digitale klassane våre, men også ved å jobbe systematisk for å auke den digitale kompetansen i personalgruppa vår. Vi har dette skuleåret jobba med å bli kjent med og prøve ut verktøyet Learnlab. Personalet har blitt utfordra til å bruke verktøyet inn mot djupare læring, dette har vore interessant og lærerikt. I løpet av våren har vi vore i kontakt med UH-sektoren, og Høgskulen på Vestlandet (HVL) blir vår samarbeidspart i vidare arbeid med digitalisering. Vi skal samarbeide om prosjekt knytt til lesing og rekning. Elevane sitt læringsmiljø har stort fokus, og det er viktig for oss å leggje til rette for at alle elevane våre skal oppleve eit trygt og godt skulemiljø. Psykisk helse og elevar som strevar med regulering har vi måtte hatt ekstra mykje fokus på gjennom dette skuleåret. 5

6 Då er vi som skule avhengig av eit tett og godt samarbeid med instansane rundt oss. Både ppt, bup, barnevern og rettleiarteamet har vore viktige og gode støttespelarar. Vi ser at det går mykje administrasjonstid med til å koordinere arbeid og tiltak inn mot elevar som treng stor grad av til tilpassa opplæring. Høgt på ønskjelista vår står ein miljøterapeut. Ein miljøterapeut kunne tilført denne elevgruppa vår noko verdifullt i form av tid og god vaksenstøtte. I arbeidet med det psykososiale læringsmiljøet blir Olweus-arbeidet, Trivselsleiarprogrammet og «Gla`dag»-prosjektet vårt viktige program og tiltak. For å få til god læring må vi tenke heilskap og det heile mennesket. Skal elevane våre lære må dei trivast og få både sosiale og faglege utfordringar. «Glà dag-prosjektet» står sterkt på Landro skule. Her får elevane jobbe på tvers av klassar med kjekke oppgåver knytt til dei praktist estetiske faga. Lærarane får bruke interessefelt og kompetanse på ein god måte gjennom «Glà dag-prosjektet». Det er viktig å ha eit program for førebygging av mobbing. Olweus-programmet sikrar oss at vi gjennom heile skuleåret held fokus på og har faste aktivitetar knytt til det førebyggande arbeidet. Elevane våre veks på å få vera Trivselsleiarar i friminutta (5.-7. trinn). Dei jobbar aktivt for å skape meiningsfull og god aktivitet ute, noko som igjen påverkar trivsel og er førebyggjande med tanke på konfliktar og mobbing. 2. Personale 2.1 Tal på lærarar Antall lærere, i alt Antall Landro skule (17-18) ,0 14,0 16,0 16,0 18,0 16,0 18,0 18,0 19,0 22,0 21,0 23,

7 Antall Antall lærere, menn 3 Antall lærere, kvinner 20 Antall lærere, i alt Refleksjon og vurdering: I åra som kjem må vi jobba aktivt for få til ei betre fordeling mellom kjønna. Kvinnene er i stort fleirtal, og når hausten kjem har vi berre to menn i staben vår. Grunna overføringsprosessane knytt til skulenedlegging av Misje og Tellnes skular har det ikkje vore rom for å jobba like aktivt med å få inn fleire menn dette skuleåret av den grunn at dei som skulle overførast er kvinner. Det er ønskjeleg å få til ei betre fordeling mellom kjønna, så dette er det viktig at vi har fokus på i framtidige tilsetjingsprosesser. Neste skuleår blir det naturleg auke i talet på lærar i takt med at elevtalet vårt aukar. 7

8 3. Læringsmiljø 3.1. Tal på elevar Sum elever ved skolen Antall Landro skule (17-18) ,0 179,0 185,0 184,0 195,0 188,0 195,0 188,0 202,0 202,0 197,0 208, Refleksjon Talet på elevar ved skulen har helde seg stabilt rundt 200 dei siste åra. Inneverande skuleår har elevtalet auka jamt og trutt, og ved skuleslutt hadde vi 209 elevar ved skulen. Frå skulestart 2018 blir elevane ved Misje skule overført til Landro skule, og talet på elevar ved skulen vil då vera rundt 260. Nye Landro skule blir dimensjonert for 300 elevar, og med utbyggingsplanar og prognosar for elevtalsutvikling blir det nok ikkje mange åra før vi har meir enn 300 elevar ved Landro skule. 8

9 3.2. Arbeidsro Denne indikatoren fortel om korleis elevane oppfattar arbeidsro i timane. 3.2 Arbeidsro Landro skule Fjell kommune trinn Fjell kommune Hordaland Insight totalt (17-18) ,65 3,43 2,95 3,75 3,65 3,62 3,49 3,99 3,54 3,35 3,32 3,15 3,03 3,42 3,79 3,49 3,54 3,52 3,1 3,22 3,1 3,11 3,33 3,69 3,51 3,57 3,52 3,13 3,22 3,17 3,17 3,21 3,55 3,54 3,51 3,45 3,17 3,2 3,23 3,29 3,35 3,61 3,61 3,61 3,57 9

10 3.2.1 Refleksjon og vurdering Arbeidsro er viktig for at elevane skal få konsentrert seg om arbeidsoppgåvene sine på ein god måte. Vegen å gå er via fokus på trygg og god klasseleiing. Dette i kombinasjon med struktur og gode rutinar bidreg til å halde ro og orden i timane. 3.3 Trivsel Denne indikatoren syner korleis elevane trivst på skulen. 2.1 Trivsel Landro skule Fjell kommune trinn (17-18) Fjell kommune Hordaland Insight totalt ,09 3,88 4,0 4,4 4,0 4,14 4,32 4,59 4,49 4,49 4,44 4,2 4,14 3,87 4,08 4,25 4,17 4,21 4,2 4,31 4,38 4,4 4,41 4,31 4,04 3,89 4,07 4,14 4,14 4,16 4,22 4,29 4,28 4,31 4,33 4,28 4,06 4,04 4,05 4,1 4,16 4,17 4,23 4,25 4,27 4,3 4,28 4,24 4,16 4,16 4,19 4,23 4,26 4,27 4,3 4,35 4,34 4,34 4,35 4,

11 Refleksjon og vurdering Trivsel er ein viktig faktor i høve til læring. Tala viser at elevane våre trivst godt på skulen. Administrasjonen har også dette året investert i å vera godt synlege i kvardagen, gjennom friminutta og i klasseromma. Vi ønskjer å vera ein støtte inn mot elevar som strevar og tek oss òg tid til enkeltsamtaler når det er behov for det. Gla`dagen er ein viktig del av det trivselfremjande arbeidet ved skulen. Kvar torsdag arbeider elevane saman på tvers av klassar/trinn og blir i så måte betre kjende og trygge på kvarandre. Dei praktisk estetiske faga står sterk på Glàdagen, og kor/musikk er ein viktig del av kulturen på Landro skule. Gjennom arbeidet med ulike konsertar og førestillingar får elevane oppleve meistring og glede saman med alle dei andre elevane på skulen. Dette skuleåret har vi gjennomført Seniortreff for besteforeldre og andre seniorar i området. På seniortreffet får elevane våre opptre og framføre for besteforeldra sine, noko som er stor stas! Før skuleslutt gjennomførte vi førestilling med tema eventyr for foreldra. Elevane frå Misje skule vart invitert til generalprøve og fekk oppleve ulike innslag med song og skodespel. Det å samarbeide om slike prosjekt bidreg til god samhandling og trivsel. TL, trivselsleiarprogrammet, har aktivitetar for alle elevane 4 dagar (i storefri) i veka. Dette, seier elevane, har stor innverknad på trivselen ved skulen. Det at elevane har kjekke og meiningsfylte aktivitetar i friminutta verkar som tidlegare påpeika førebyggande i forhold til konfliktar og mobbing. 3.4 Støtte frå lærarane Indikatoren syner korleis elevane opplever støtta frå lærarane. 3.1 Støtte fra lærerne Landro skule 4,43 4,53 4,73 4,63 4,47 Fjell kommune trinn 4,37 4,51 4,53 4,55 4,53 11

12 Fjell kommune 4,22 4,34 4,34 4,35 4,34 Hordaland 4,15 4,28 4,3 4,31 4,3 Insight totalt 4,22 4,32 4,33 4,34 4, Refleksjon og vurdering Relasjonen elevane våre har til lærarane sine er viktig. Læraren blir den sentrale støttespelaren og vaksenstøtta, og det er viktig at elevane føler at dei blir høyrt og lytta til, samt får den oppfølginga og støtta kvar einskild treng. Gjennom elevsamtalen og andre møtepunkt gir læraren fagleg og personleg støtte til eleven. Administrasjonen ved skulen tek òg del i dette arbeidet når nokon av elevane våre treng ekstra oppfølging og tilsyn. TSK gjev oss reglar for god og støttande klasseleiing - «sjå når dei lukkast»! 3.5 Vurdering for læring I Fjell handlar vurdering for læring (VFL) om at: - Skuleleiinga arbeider systematisk med utviklinga av læringsfremmande vurdering. Arbeidet er godt forankra i kommunalt styringsdokument for Læringsleiing. - Lærarane arbeider systematisk med vurdering for læring og har felles omgrep og rutinar knytt til dette. 12

13 - Elevane forstår kva dei skal lære og kva som er forventa av dei. Elevane får tilbakemeldingar som fortel om kvaliteten på arbeidet og som gir råd om korleis dei kan forbetre seg. Elevane nyttar tilbakemeldingane slik at dei utviklar seg i læringsprosessen. Elevane er involverte i eige læringsarbeid m.a. ved å vurdere eige arbeid og utvikling. 13

14 4.1 Vurdering for læring Landro skule 4,25 4,3 4,35 4,4 4,08 Fjell kommune trinn 4,04 4,24 4,22 4,25 4,18 Fjell kommune 3,91 4,05 4,02 4,04 3,96 Hordaland 3,82 3,91 3,92 3,93 3,9 Insight totalt 3,88 3,96 3,96 3,97 3, Refleksjon og vurdering Tala viser at elevane våre forstår kva dei skal lære og kva som er forventa av dei. Dei involverer seg i eige læringsarbeid og gjennom tilbakemeldingar frå lærarane kan dei utvikle seg i læringsprosessen sin. Dette skuleåret har vi i utviklingstid jobba med dei grunnleggjande dugleikane lesing og digitalisering. Vurdering for læring har blitt kopla inn på ein naturleg måte i dette arbeidet. 14

15 3.6 Mestring Indikatoren syner i kva grad elevane opplever mestring. 1.3 Mestring Landro skule Fjell kommune trinn Fjell kommune Hordaland Insight totalt (17-18) 3,9 3,93 3,64 3,88 3,99 4,1 4,08 4,02 3,9 3,88 3,96 3,85 3,81 3,95 4,08 4,01 4,03 4,03 3,79 3,86 3,8 3,76 3,94 4,02 3,98 3,98 3,98 3,83 3,85 3,81 3,82 3,91 3,99 3,99 3,98 3,96 3,86 3,88 3,84 3,85 3,99 4,04 4,04 4,04 4,03 15

16 3.6.1 Refleksjon og vurdering Det å meistre krava i skulekvardagen, både fagleg og sosialt, er sentralt for å kunne oppleve trivsel og læring. Indikatorane syner at elevane våre opplever mestring i skulekvardagen sin, men vi ser likevel ein liten nedgang frå i fjor. Resultata våre har vore stabile dei siste åra, så her må vi halde fokus og jobba målretta for at elevane våre skal oppleve mestring i skulekvardagen sin. 3.7 Elevdemokrati og medverknad Gjennom medarbeidarskap med andre elevar, læraren og skulen skal eleven utvikle evner og kunnskap om samarbeid og medverknad i demokratiske prosessar. 3.3 Elevdemokrati og medvirkning Landro skule Fjell kommune trinn Fjell kommune Hordaland Insight totalt ,87 3,76 3,86 4,03 3, ,55 3,78 3,69 3,8 3,71 2,72 2,56 2,76 2,89-3,05-3,42 3,6 3,54 3,63 3,58 3,01 2,94 2,97 3,18 3,24 3,31-3,46 3,59 3,6 3,63 3,61 3,15 3,09 3,11 3,24 3,28 3,29 3,12 3,55 3,65 3,69 3,72 3,

17 3.7.1 Refleksjon og vurdering Som elev er det viktig å få oppleve at ein blir involvert og lytta til i saker som har innverknad på skulekvardagen deira. Elevrådet vårt er aktivt og fungerer godt. Dei tek i mot saker frå klassane og jobbar systematisk med faste møter gjennom skuleåret. Representantar frå elevrådet deltek på møter i skulemiljøutvalet. Rådsorgana Fau og Su er også opptekne av å lytta til ønskjer og forslag som elevane våre kjem med. Indikatoren syner at elevane våre føler seg teken på alvor og opplever at dei blir involvert og får medverke. 17

18 3.8 Læringskultur Læringskultur handlar om elevane si oppleving av at skulearbeidet er viktig, at det er arbeidsro, og at ein lærar av erfaringar. 3.5 Læringskultur Landro skule Fjell kommune trinn Fjell kommune Hordaland Insight totalt ,65 3,43 2,95 3,75 3,91 4,15 4,04 4,32 4,04 3,35 3,32 3,15 3,03 3,8 4,21 4,08 4,1 4,09 3,1 3,22 3,1 3,11 3,67 4,05 3,94 4,0 3,98 3,13 3,22 3,17 3,17 3,54 3,93 3,94 3,95 3,91 3,17 3,2 3,23 3,29 3,68 4,01 4,03 4,04 4,01 18

19 3.8.1 Refleksjon og vurdering Indikatoren er stabil og syner at læringskulturen er bra ved skulen vår. Elevane opplever at dei får god arbeidsro og melder tilbake at dei oppfattar at skulearbeidet er viktig. Lærarane er opptekne av å ha forventningar til elevane sine. Dette i kombinasjon med eit god samarbeid med heimen trur vi har god påverknad på elevane sine haldningar og opplevingar av at skule og skulearbeid er viktig. Kompleksiteten i samfunnet vårt krev elevar med god kompetanse og utdanning, så det er viktig at vi legg eit godt grunnlag for dette allereie i barneskulealder. 3.9 Mobbing Indikatoren syner i kva grad elevane opplever mobbing på skulen. 2.5 Mobbing blant elever 2.5 Mobbing blant elever Landro skule 4,87 4,73 Fjell kommune trinn 4,74 4,74 Fjell kommune 4,76 4,73 Hordaland 4,7 4,69 Insight totalt 4,7 4,69 19

20 2.6 Digital mobbing 2.6 Digital mobbing Landro skule 4,92 4,86 Fjell kommune trinn 4,89 4,91 Fjell kommune 4,88 4,87 Hordaland 4,85 4,86 Insight totalt 4,86 4, Mobbing fra voksne 2.7 Mobbing fra voksne Landro skule 4,99 4,91 Fjell kommune trinn 4,94 4,95 Fjell kommune 4,92 4,91 Hordaland 4,88 4,87 Insight totalt 4,9 4,89 20

21 Snitt Landro skule Fjell kommune trinn (17-18) Fjell kommune Hordaland Insight totalt 2.5 Mobbing blant elever 4,73 4,74 4,73 4,69 4, Digital mobbing 4,86 4,91 4,87 4,86 4, Mobbing fra voksne 4,91 4,95 4,91 4,87 4, Refleksjon og vurdering Mobbetala ligg på omlag same nivå som i 2016/2017 og på same nivå som resten av elevane Fjell kommune. Vi er frå inneverande skuleår sertifisert som Olweus-skule for 3 nye år, og vi ser at vårt systematiske arbeid hjelper oss i arbeidet mot mobbing. Sjølv om dei fleste av elevane våre seier at dei trivst på skulen og ikkje opplever krenking og mobbing, er det likevel elevar som ikkje alltid opplever trygge og gode skuledagar. Nulltoleranse for mobbing vil alltid vera det vi ønskjer å jobba for å oppnå! På systemnivå jobbar vi med faste klassemøter med mobbing som tema ca. kvar 14. dag, vi har pedagogiske samtalegrupper i personalet 5 gonger i løpet av skuleåret. Vi har fokus på godt tilsyn i friminutta og evaluerer inspeksjonsplanen med jamne mellomrom. Dette skuleåret har vi jobba ganske intenst for å hjelpa nokre av elevane våre som slit med sosial tilpassing og relativt store reguleringsvanskar. Det er ulike årsakar som ligg til grunn for desse vanskane, det kan vera snakk om psykisk helse, heimesituasjonen eller ulike diagnosar. I ulike situasjonar kan desse elevane ty til utagerande åtferd som kan gå utover medelevar og vaksne. Desse elevane har vaksne som følgjer dei tett, men vi klarar likevel ikkje alltid å hindre både verbal og fysisk krenking. Når desse elevane blir utfordra eller kjem utanfor toleransevindauget sitt kan dei ved utagering vera med på å skape utrygge opplevingar for medelevar og vaksne. For å hjelpa desse elevane er vi avhengig av å jobba målretta med tiltak og i nært samarbeid med hjelpeinstansane. 21

22 Desse elevane treng eit godt og variert tilbod for å oppleve gode skuledagar, og då er dei alternative skuletilboda viktige for dei. Samstundes har vi fokus på førebyggjande tiltak gjennom t.d. gla`dag-aktivitetar og trivselsleiarprogrammet. For å bygge gode tiltak for denne elevgruppa treng vi å vera i samarbeid med andre og gjennomføre alternative skuletilbod. Inneverande skuleår har vi nytta det kommunale tilbodet Leitet gard. I tillegg har vi hatt eit vellukka samarbeid med TAM-prosjektet, Ulveseth Tunet aktivitetsgard og «Prosjekt ungdomsvenn». «Prosjekt ungdomsvenn» har vore eit pilotprosjekt i samarbeid med 24/7-senteret, der fire av våre elevar har fått vore i samarbeid og samhandling med fire ungdommar mellom år. Målet med prosjektet for våre elevar har vore å fremje psykisk helse, hindre fråvær og styrke læringsmiljøet. 4. Analyse av samanhengar Boblekarta nedanfor visar samanhengar mellom relevante indikatorar frå elevundersøkinga. - Arbeidsro og mestring - Trivsel og motivasjon - Tilpassa opplæring og fagleg utfordring 4.1 Arbeidsro og mestring Boblekarta nedanfor viser samanheng mellom indikatorane arbeidsro og mestring. 22

23 23

24 24

25 4.1.1 Refleksjon og vurdering Vi har fokus på god klasseleiing og elevane opplever at dei får støtte frå lærarane når dei står fast. Dette er faktorar som vi tenker heng saman med både arbeidsro og oppleving av mestring i skulekvardagen. Nokon av elevane våre treng meir tilrettelegging og arbeidsro for å kunne mestre arbeidsoppgåvene sine. Det er difor viktig at vi fortset med å halde fokus på variert undervisning som famnar om ulike arbeidsmetodar og læringsstilar. 4.2 Trivsel og motivasjon Boblekartet nedanfor viser samanheng mellom trivsel og motivasjon. 25

26 26

27 27

28 4.2.1 Refleksjon og vurdering. Som skissert tidlegare ser vi at elevane våre trivst på skulen og at motivasjonen er bra. Desse resultata ser vi i samanheng med fokuset vårt på trivselsfremjande aktivitetar i skulekvardagen og den tilpassa opplæringa vår. Tilstrekkeleg grad av tilrettelegging og tilpassa opplæring for den einskilde elev er viktig for at dei skal kunne mestre skulekvardagen sin best mogleg. Mestring skapar trivsel. I tillegg heng nok den positive utviklinga saman med aktiv jobbing inn mot elevane sitt psykososiale miljø og bidreg til å auke trivselen til elevane våre. 4.3 Støtte frå lærarane og fagleg utfordring Boblekartet nedanfor viser samanhengen mellom støtte frå lærarane og fagleg utfordring. 28

29 29

30 30

31 4.3.1 Refleksjon og vurdering Dei aller fleste elevane våre opplever god støtte frå lærarane sine, men det er likevel for mange som også i år rapporterer om at dei ikkje føler at dei får nok faglege utfordringar i skulekvardagen. Med 38,68 % ligg vi her høgare enn både lokalt, fylkes og nasjonalt nivå. Dette kan vi ikkje seie oss nøgde med, så her må vi ha meir fokus i tida som kjem. Alle elevane våre har krav på tilpassa opplæring, uansett nivå. Dei fagleg sterke elevane treng også å få tilstrekkeleg med faglege utfordringar for å utvikle seg og utnytte sitt potensiale. Vi veit at vi brukar mykje tid og ressursar på å leggje til rette for dei som strevar i skulekvardagen sin, men kanskje vi ikkje er like flinke til å utfordre fagleg dei som er sterke og treng fleire utfordringar? Vi må heile tida ha fokus på utvikling og langsiktige mål. Det gode arbeidet som no er starta opp rundt digitalisering tenker vi vil virke positiv inn både på motivasjon og det å få nok faglege utfordringar. Ved hjelp av digitale verktøy og gode program vil ein kunne differensiere arbeidsoppgåver og gi elevane fleire faglege utfordringar. 5. Læringsresultat 5.1 Føresetnadar Foreldra sitt utdanningsnivå Foreldra sine utdanningsnivå kan i følgje Hægeland, Kirkebøen, Raaumog Salvanes (2003) forklare (20%) av variasjonane i elevane sine læringsresultat. Indikatoren nedanfor er basert på ei utrekning frå SSB. Prosenten er rekna ut med utgongspunkt i følgjande: Andel foreldre med høgare utdanning minus andel foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Dersom scoren er 17%, betyr dette at skulen har 17% fleire foreldre med høgare utdanning enn foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Foreldrenes utdanningsnivå Landro skule Fjell kommune 12,5 16, ,3 15,8 16,8 Hordaland 19,6 20,7 21,6 22,4 23,1 23,6 Insight totalt 17,5 18, ,7 21,3 21,7 31

32 5.1.2 Refleksjon og vurdering Indikatoren føresette sitt utdanningsnivå må vi ta med når vi vurderer læringsresultata til elevane våre. Dei siste åra har vi prosentvis hatt fleire føresette med høgare utdanning enn føresette med grunnskule som høgaste utdanning. Læringsresultata har også hatt ei positiv kurve og utvikling dei siste åra. Desse indikatorane må heilt klart sjåast i samanheng. 5.2 Lesing og norsk I Fjell handlar lesing om at: - Leiinga og lærarane har god kunnskap om lesing som grunnleggande dugleik. Alle lærarar, uansett fag, tek ansvar for leseutviklinga til elevane. - På småtrinnet jobbar skulen med grunnleggande avkoding og forståing av enkle tekstar. Skulen nyttar leselærar på 1. og 2. trinn som tidleg innsats. Leselæraren blir nytta til å rettleie i lesing. Leiinga er oppdatert på leseutviklinga til elevane på desse trinna. - På mellomtrinn og ungdomstrinn jobbar skulen systematisk med elevane si evne til å finne informasjon, tolke og reflektere. Elevane nyttar ulike typar lesestrategiar. - Skulen nyttar SOL* (Systematisk Observasjon av Lesing) som verktøy i undervegsvurderinga. Soling av elevar skjer systematisk og kontinuerleg gjennom skuleåret Kartleggingsprøvar i lesing 32

33 Her kan ein sjå del av elevar som er på eller under bekymringsgrensa. Lesing 1. trinn Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Landro skule (17-18) Fjell kommune trinn (17-18) Fjell kommune Hordaland (17-18) Insight totalt (17-18) Å lese ord 12,9% 24,5% 24,5% 16,6% 17,2% Å lese er å forstå Lesing 2. trinn 38,7% 28,1% 28,1% 17,9% 18,5% Å lese ord 57,1% 25,5% 25,5% 19,5% 18,6% Å lese er å forstå del 1+2 Lesing 3. trinn 19,0% 19,5% 19,5% 16,7% 18,6% Å lese ord 23,5% 19,3% 19,3% 23,9% 23,2% Å lese er å forstå del 1+2 5,7% 12,5% 12,5% 16,6% 16,7% Nasjonale prøvar i lesing Her kan ein sjå resultat frå nasjonale prøvar i lesing. Utvalg Landro skule (17-18) Fjell kommune trinn Fjell kommune Hordaland Insight totalt (17-18) Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 25,0% 54,2% 20,8% 48,9 22,7% 52,6% 24,7% 50,3 22,7% 52,6% 24,7% 50,3 24,8% 53,9% 21,3% 49,4 23,3% 54,0% 22,7% 49,9 33

34 5.2.4 Refleksjon og vurdering Lesing som grunnleggjande dugleik er eit viktig satsingsområde for oss. Målet vårt har vore å jobbe systematisk, involvere, informere og motivere lærarane til dette arbeidet. Vi har ein leseplan som er knytt til lesing i alle fag, og den sikrar ei leseopplæring som er systemavhengig i staden for personavhengig. Vi har hatt fleire kompetansehevingsøkter i fellestid dette året også med fokus på lesing. Skulen nyttar leselærar og styrkingstimar på 1.,2. og 3. trinn, og vi tenkjer at resultata også kan vere knytt til at vi kan følgje opp enkeltelevar og grupper tett. Lesestyrkingstimane skal komme alle elevane på trinn til gode, men primært prioriterer vi dei som strevar mest. SOL og kartlegging er viktige verktøy for å gjere gode vurderingar, og kunne setje inn dei rette tiltaka. Om vi samanliknar resultata våre på nasjonale prøver i lesing med førre skuleår så har vi hatt ei lita nedgang. Målet vårt er å jobba for å få fleire elevar over frå mestringsnivå 1 til mestringsnivå 2, og frå mestringsnivå 2 til mestringsnivå Rekning og matematikk Kartleggingsprøvar i rekning Her kan ein sjå del av elevar som er på eller under bekymringsgrensa. Kartleggingsprøve Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Landro skule (17-18) Fjell kommune trinn (17-18) Fjell kommune Hordaland (17-18) Insight totalt (17-18) Regning, 1. trinn 43,8% 25,7% 25,7% 23,5% 25,2% Regning, 2. trinn 43,8% 32,2% 32,2% 22,3% 23,9% Regning, 3. trinn 12,1% 21,6% 21,6% 18,7% 20,6% 34

35 5.3.1 Nasjonale prøvar i rekning Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i rekning. Utvalg Landro skule (17-18) Fjell kommune trinn Fjell kommune Hordaland Insight totalt (17-18) Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 20,0% 52,0% 28,0% 53,2 24,9% 52,4% 22,7% 49,7 24,9% 52,4% 22,7% 49,7 23,1% 51,4% 25,5% 50,0 23,2% 51,5% 25,3% 50, Refleksjon og vurdering Det er svært oppløftande resultat på nasjonal prøve i rekning for 5. trinn er inneverande skuleår. Det er gledeleg å sjå at vi har fleire elevar på mestringsnivå 3 samanlikna med året før. Snittpoenga syner at vi scorar høgt i høve til både lokalt og fylkesnivå, og også ligg over nasjonalt nivå. Vi har for mange elevar både på 1. og 2. trinn under bekymringsgrensa. Tala fortel oss at tidleg innsats inn mot rekning må prioriterast høgare! Vi har komen langt med å jobba fram gode system for oppfølging av lesing for dei minste, men er ikkje like systematiske inn mot rekning. Dette må vi løfte opp på systemnivå. Det er viktig at elevane våre opplever ein variert og praktisk rekneopplæring i skulekvardagen sin. Før skuleslutt gjennomførte vi ein dag med fokus på rekning og matematikk. Denne dagen stod praktisk rekneopplæring i fokus, noko elevane tykte var kjekt. 35

36 5.4. Engelsk Nasjonale prøvar i engelsk Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i engelsk. Utvalg Landro skule (17-18) Fjell kommune trinn Fjell kommune Hordaland Insight totalt (17-18) Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 33,3% 41,7% 25,0% 48,8 20,4% 56,9% 22,7% 49,8 20,4% 56,9% 22,7% 49,8 24,5% 52,3% 23,3% 49,6 22,5% 52,5% 25,0% 50, Refleksjon og vurdering Resultata frå nasjonale prøver i engelsk viser ein nedgang samanlikna med i fjor, men vi ligg opp mot fylkesnivå. Vi har for mange elevar på mestringsnivå 1, så det er her vi må jobba for å skyve dei over på neste mestringsnivå. Vi har hatt fokus på å få fleire av lærarane våre til å ta vidareutdanning i engelsk for å møta kompetansekrava som slår inn for fullt om nokre år. To lærarar har tatt vidareutdanning i engelsk dette skuleåret, medan to andre skal ta fatt på dette neste skuleår. Det blir viktig å leggje til rette for at dei som tek denne vidareutdanninga i utviklingstid kan dela konkrete tips og refleksjonar med resten av lærargruppa vår, slik at vi kan jobba systematisk og godt med engelskundervisninga. 36

37 6. Undervisning og læring Reflekter over undervisning og læringsprosessar ved eigen skule Visjonen vår er TLG: Trivsel Læring Glede! Det at elevane våre trivst og opplever gode skuledagar dannar grunnlag for god læring. «Gla`dag»-prosjektet er blitt tradisjon og varemerke for Landro skule, ei satsing vi er stolte over. Kvar torsdag får elevane jobba på tvers av klassar og blir kjende med og trygge på medelevar og andre lærarar på huset. Dette bidreg til å skape trygge rammar og eit godt miljø. Skulekoret møtest også ved jamne mellomrom gjennom heile skuleåret. Dette skapar gode opplevingar og fellesskapsfølelsen står sterkt. Vi er heldige og har ei personalgruppe med ei sterk «vi-kjensle» og som dreg lasset saman. Engasjerte og dyktige lærarar er opptekne av å leggje til rette for god undervisning, og assistentgruppa jobbar godt for elevar som treng litt ekstra merksemd og støtte i skulekvardagen. Lærarane brukar ulike verkty og strategiar, og variasjon er eit viktig stikkord inn i undervisninga. Elevane våre melder i elevundersøkinga tilbake at dei trivst ved Landro skule og opplever god støtte frå lærarane sine. Dette er stabile og sentrale faktorar som påverkar både læring og læringsmiljø. Vi er opptekne av å tenke utvikling i alt vi gjer. Vi har ein plangruppe som jobbar godt saman og drøfter mål og retning på arbeidet vårt. I utviklingstida vår jobbar vi med ulike tema og hovudsatsinga har dette skuleåret vore inn mot dei grunnleggjande dugleikane digitalisering og lesing. Både i nettverk for læringsleiing og på skuleleiarsamlingane er vi som skuleleiarar i utvikling. Her får vi drøfte og reflektere over viktige tema knytt til framtidsskulen og tar viktig lærdom med tilbake til eigen skule. 7. Fysisk miljø og læremiddel Reflekter over fysisk miljø og læremiddel ved eigen skule Dette skuleåret har det vore mykje aktivitet knytt til utbygging og utviding av Landro skule. Vi gler oss stort til å ta alt det nye i bruk ved skulestart i august. Utbygginga har gått etter framdriftsplan og alt skal vera klart til byrjinga av august. Dette er noko elevar, føresette og personalet ved Landro skule har venta på i mange år. Det blir motiverande og kjekt å få ein skule med så flotte fasilitetar. Dei siste åra har personalet ikkje hatt tilfredsstillande arbeidsmiljø med tanke på dei fysiske fasilitetane som arbeidsrom, personalrom, garderobar og toalett. No står ein ny administrasjonsavdeling, personalrom, nye arbeidsrom og garderobar klar for å takast i bruk. Elevane har flytta inn i nye klasserom, og alle praktiske rom får no tilbake sin funksjon. Vi har dei siste åra måtte nytta både sløydsal og skulekjøken til klasserom. Elevane har fått flotte garderobeareal, med både grov- og fingarderobe. I tillegg kjem der eit flott nytt bibliotek/mediatek. Det har vore viktig å vurdere innkjøp av læreverk opp mot investeringar inn mot digital satsing som vi er i gong med. Dette er ein prosess vi har jobba med både i administrasjon og i plangruppa. Vi har gjort kloke prioriteringar i retning digital satsing, noko som er sentralt for å lukkast med dette arbeidet. Gode program og verktøy blir viktig i den digitale satsinga, men ikkje minst den pedagogiske bruken av dei. 37

38 8. Timeressursar og organisering Reflekter over timeressursar og organisering ved eigen skule Vi har i innleiinga skissert dei utfordringane vi har stått overfor i høve til elevar som har vanskar med regulering. Vi har ein del elevar som både ut frå 5.1-behov og andre behov treng mykje tilrettelegging for å mestre skulekvardagen sin. Dette krev ein god del ressursar for å løyse på ein tilfredsstillande måte. Vi opplever at vi har blitt lytta til frå skuleeigarnivå med tanke på tildeling av 5.1-ressursar. Dette har gjort sitt til at vi kan gi desse elevane det tilbodet dei treng. Nokre av desse elevane treng både eigen base og ein-til-ein støtte for å klare skulekvardagen. Vi har jobba opp gode strukturar og system både med tanke på tidleg innsats og spesialundervisning. Ressursteamet vårt har opparbeidd gode rutinar og system for oppfølging, og vi jobbar tett saman med andre instansar i dei krevjande elevsakene. Vi har fleire klassar og einskildelevar som treng mykje assistentstøtte gjennom skuledagen. Her blir utfordringa vår å prioritera og fordela ressursane best mogleg etter behova. Som skule føler vi at vi har blitt lytta til med tanke på fordeling av ressursar, men vi har også mange behov som skal dekkast med denne ressursen. I dagens skule treng vi fleire faggrupper og kompetansar inn, spesielt retta mot elevar som slit med psykisk helse og regulering. Vi ønskjer oss fagpersonar som kan jobba endå meir miljøterapeutisk. Nokre skular har fått tildelt denne ressursen i ein pilotfase og vi håpar at denne utrulleringa held fram til alle skular i krinsen har fått kvar sin miljøterapeut. Vi står ofte overfor komplekse saker som krev ulike tiltak. I slike saker kunne ein miljøterapeut vore ein viktig samarbeidspart for oss og ikkje minst for elevane våre. 9. Skule - heim Reflekter over skule-heim samarbeidet ved eigen skule. Vi har eit aktivt Fau ved skulen vår som arrangerer ulike aktivitetar og arrangement i løpet av skuleåret. Vi opplever foreldregruppa vår som positive og engasjerte. Vi samarbeider også om fellesarrangement. I haust fekk sykkel VM og aktivitetar knytt til det mykje fokus, og her var vi i god samhandling med foreldregruppa. I vår har vi gjennomført felles foreldremøte for føresette både ved Landro og Misje skule. Elles så har kontaktlærarane tett dialog og samarbeid med foreldregruppa si. Dei arrangerer klasseforeldremøte og samarbeider om aktivitetar for elevgruppa. I tillegg har ein det individuelle samarbeidet rundt kvar elev. Det er behovet til den einskilde elev som styrer kor tett dialog og samarbeid ein treng med heimen gjennom skuleåret. 38

39 10. SFO Reflekter omkring SFO ved eigen skule Ved oppstart i haust hadde vi rundt 60 barn på Sfo. Barna melder tilbake at dei trivst og har det kjekt i Sfo-tida. Kvar måndag har personalet på Sfo fast samarbeidsmøte. På desse møta planlegg ein aktivitetar og gjeremål på Sfo. Administrasjonen deltek med jamne mellomrom på desse møta og vi prøvar å ha temaøkter og fokus på utvikling av Sfo-tilbodet. Ved oppstart av nytt skuleår vil talet på barn i Sfo vera rundt 80. Sfo tek også i bruk nye og flotte areal både innomhus og utomhus når nytt skuleår startar. Uteområdet vårt blir utrusta med mange kjekke leikeapparat. Dette vil nok barna få mykje glede av både i skule og Sfo-tid. Sfo-tida er barna si fritid, og det blir viktig å leggje til rette for leik, kultur og fritidsaktivitetar. Personalet på Sfo er opptekne av å lytte til barna i høve til tilrettelegging av aktivitetar og tilbod. Til hausten får vi ny Sfo-leiar på plass då noverande skal gå av med pensjon. Det blir spennande å samarbeide med Sfo-leiar i høve til utviklinga av Sfo-tilbodet ved nye Landro skule. Med dei nye fasilitetane på plass vil det vera mogleg å tenka nytt og utvikle Sfo-tilbodet vårt endå meir. 11. Konklusjon Reflekter omkring: - Sterke sider og utfordringar ved eigen skule - Korleis de jobbar med og skal utvikla vidare dei kommunale satsingsområda LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggjande ferdigheiter Sterke sider: Eit godt fellesskap og arbeidsmiljø må ligga i botn for at vi skal dra lasset saman og utvikla oss i takt. Som administrasjon kjenner vi på at vi har eit personale som spelar på lag og støttar kvarandre på ein god måte. Vi treng gode system på ulike område for å drifta og organisera ein skule. Vi har også dette skuleåret klart å ha fokus på tidleg innsats, og vi ser at dei systematiske tiltaka som er bygd opp bl.a. inn mot lesing fungerer. Organisering av spesialundervisning der team jobbar godt saman er ein annan sterk side ved skulen. Innanfor systemarbeidet vårt kan vi også trekke fram Olweusarbeidet som står sentralt for å førebygge og stoppe mobbing. I utviklingstid jobbar vi med ulike satsingsområde. Det er viktig at alle engasjerer seg i dette arbeidet slik at vi sikrar god jobbing på systemnivå og at ikkje ting blir for 39

40 personavhengige. Vi opplever at vi har eit fagleg kompetent personale som jobbar godt med å utvikle både det faglege og det psykososiale læringsmiljøet. Det at det er eit stabilt personale med lite utskifting er eit teikn på at personalet trivst og har det bra på jobb. Vi-kjensla og fellesskapet står som sagt sterkt ved Landro skule. Samarbeid er nøkkelordet, noko som «Gla`dagen» er eit teikn på. Vi er i gong med digital satsing og har nokre ressurssterke lærarar med god kompetanse på digitale dugleikar. Dette er positivt både med tanke på utvikling av dei digitale klassane våre, men også med tanke på å auke den digitale kompetansen ut mot heile personalgruppa vår. Utfordringar: Det har vore arbeidskrevjande å drifte ein skule som gjennom heile skuleåret har stått i utbygging. Elevane våre har hatt eit redusert uteområde og vi har måtte klare oss med ulike mellombelse løysingar både innomhus og utomhus. Gode samarbeidspartar både i prosjektleiinga og totalentreprenør har gjort sitt til at det likevel har gått fint gjennom byggeperioden. I år som i fjor har det gått mykje tid og energi for å leggje til rette for ein del elevar med store tilretteleggingsbehov. Det er sjølvsagt arbeidskrevjande å organisere og utføre dette arbeidet både for administrasjon, ressursteam og undervisningspersonalet. Læringsleiing: Under paraplyen læringsleiing har vi dei siste åra jobba målretta med dei grunnleggjande dugleikane lesing, rekning og digitalisering. Dette skuleåret har vi blitt kjent med verktøyet Learnlab og har jobba med djupare læring. Det blir spanande å samarbeide med Høgskulen på Vestlandet til hausten. I utviklingstida har vi hatt gode arbeids- og refleksjonsøkter. Vi har fått jobba systematisk med tidleg innsats knytt til lesing, men treng å jobbe meir med tidleg innsats inn mot rekning. Neste skuleår vil vi også ha fokus på og jobba vidare med dei grunnleggjande dugleikane og digitalsering vil få spesielt mykje fokus. Når det gjeld vurdering for læring må vi ha eit breitt fokus og knytte det naturleg til utviklingsarbeidet vårt. Nettverket for læringsleiing er ein fin arena for å tileigne seg ny kunnskap og dele mellom skulane. Det psykososiale læringsmiljøet til elevane våre er viktig å jobba med. Alle elevane våre har rett til eit trygt og godt skulemiljø, noko som krev innsats på alle nivå for å oppretthalde. Dette blir godt tatt vare på gjennom den systematiske jobbinga med Olweus-programmet, «Gla`dag»-prosjektet, Trivselsleiarprogrammet og andre trivselsfremjande aktivitetar. 40