Årsmelding for Tranevågen ungdomsskule 2016

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmelding for Tranevågen ungdomsskule 2016"

Transkript

1 Årsmelding for Tranevågen ungdomsskule Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat. Vi nyttar ulike kartleggingar, elevundersøkinga og nasjonale prøvar for å få eit godt grunnlag for resultatmåling og evaluering. «Framtidsskulen i Fjell» - ein skule med læringsfremjande tiltak bygd på forskningsbasert kunnskap. Grunnskuleopplæringa i Fjell kan sjåast på som ein samanfatning av 5 sentrale faktorar som til saman skal stimulere til læring: 1) Eleven Alle elevar i Fjell skal oppleve skulen som ein plass der dei trivst og utviklar seg i tråd med eigne evner og føresetnader både fagleg og sosialt. 2) Læraren I Fjell har vi lærarar som legg vekt på gode relasjonar til elevar og foreldre, og som driv undervisning ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde elev. 3) Skuleleiinga I Fjell har vi skuleleiing som legg vekt på gode relasjonar til tilsette, elevar og foreldre, og som driv skulen ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde medarbeidar. 4) Læringsarenaen Læringsarenaene i Fjell står fram som gode, motiverande og velutstyrte. 5) Heimen Godt samarbeid mellom skule og heim. 1

2 1.1 Læringsleiing Skulesjefen har frå hausten 2014 samla skulesatsinga under parolen «Framtidsskulen». Dette er ei satsing som har som målsetjing å styrkje det faglege nivået i Fjell-skulen gjennom godt læringsmiljø, gode grunnleggjande ferdigheiter og gjennom ein ny vurderingspraksis som har læring som mål. Strategien er å auke kompetanse og forståing for vurdering som reiskap for læring, samt setje dette i samanheng med allereie eksisterande satsing på klasseleiing, lesing og rekning i alle fag, samt digitale ferdigheiter. 1.2 Puls Fjellskulen nyttar PULS som leiingsverktøy for kvalitetsutvikling. PULS står for "Pedagogisk utviklings- og læringsspegel." og innhentar datamateriale frå ulike kjelder, som t.d. SSB, SATS, PAS, Skoleporten, GSI, Elevundersøkinga, Nasjonale prøvar og kartleggingsprøvar i Vokal. Gjennom gode pedagogiske utviklingsprosessar mellom leiinga og lærarane skal ein arbeide mot stadig betre nivå innan dei kommunale satsingsfelta for skule: LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggande ferdigheiter Arbeidet vert koordinert av PULS-koordinator ved skulesjefen. 2

3 1.3 Trygg i Fjell Skulesjefen har sidan 2014 intensivert arbeidet for å få etablert betre verkemiddel mot mobbing og krenkande åtferd mellom elevane. Tiltaket vert kalla «Trygg i Fjell» og vert organisert gjennom ei fagleg kompetansegruppe og ei brei referansegruppe samansett av ulike representantar (politikarar, elevar, foreldre, idrett, skule.) 1.4 Raud tråd Skulesjefen er oppteken av samanhengen i opplæringa frå barnehage til yrkesliv. Målsetjinga er betre læringsutbytte og å minske fråfallet frå utdanningsløpet. I tillegg til samarbeid med Barnehage har skulen i Fjell etablert eit sterkare samarbeid med vidaregåande skule og næringslivet. Skulesjefen i Fjell legg sterk vekt på at utviklingsarbeid og kompetansebygging skal skjer i nært samarbeid med høgskule, universitet og forskningsinstitusjonar. Difor har vi i Fjell no samarbeid med Universitetet i Bergen, Norsk lærarakademi, Sintef, Høgskulen i Bergen, Høgskulen Stord/Haugesund, VilVite-senteret og Nasjonalt senter for læringsmiljø og oppvekst i Stavanger. 3

4 1.5 Refleksjon og vurdering På Tranevågen jobbar vi med alle tre aspekt av læringsleiing. Vi har utarbeidd eit årshjul som tek sikte på å ivareta arbeid og refleksjon rundt læringsmiljø, vurdering og kontinuerleg arbeidd med grunnleggande ferdigheter. Dette året har vi først og fremst i samarbeidt med Norsk Lærar Akademi (NLA) gjennom eit Skulebasert utviklingsarbeid med den grunnleggjande ferdigheten rekning i fokus. Skulen er med i pulje tre i det nasjonale satsingsområdet Ungdomstrinn i Utvikling (UiU). Implementeringsperioden går over tre semester frå frå hausten 2015 til jul Personale 2.1 Årsverk lærarar Indikator og nøkkeltall Årsverk for undervisningspersonale ,2 326,4 331,0 305,5 322,5 2.2 Tal på lærarar Antall Antall lærere, menn Tranevågen ungdomsskule (15-16) 17 Fjell kommune (15-16) 73 Hordaland (15-16) Nasjonalt (15-16) Antall lærere, kvinner Tranevågen ungdomsskule (15-16) 48 Fjell kommune (15-16) 286 Hordaland (15-16) Nasjonalt (15-16) Antall lærere, i alt Tranevågen ungdomsskule (15-16) 65 Fjell kommune (15-16) 359 Hordaland (15-16) Nasjonalt (15-16)

5 2.3 Refleksjon og vurdering: På Tranevågen ser vi at vi har ca 25 menn og 75 kvinner, og ideelt sett skulle vi hatt fleire mannlege lærarar. I løpet av skuleåret 2015/2016 har vi fått tilført ein ekstra lærarstilling i samband med auka elevtal i innføringsklassen for minoritetsspråklege elevar. 3. Læringsmiljø 3.1. Tal på elevar Antall Sum elever ved skolen Tranevågen ungdomsskule (15-16) 423 Fjell kommune (15-16) Hordaland (15-16) Nasjonalt (15-16) Arbeidsro Denne indikatoren fortel om korleis elevane oppfattar arbeidsro i timane. 3.2 Arbeidsro Tranevågen ungdomsskule (15-16) - 2,77 2,66-3,22 3,4 3,57 Fjell kommune 8.- 2,83 3,04 2,96 3,28 3,06 3,33 3,54 Hordaland 8.- 3,06 3,2 3,16 3,21 3,21 3,56 3,58 Nasjonalt 8.- 3,08 3,12 3,19 3,3 3,32 3,6 3,62 5

6 3.2.1 Refleksjon og vurdering I år er første året undersøkinga er gjennomført på alle trinn, og derfor får vi eit meir komplett bilete av situasjonen på skulen. Når utvalet var mindre vil resultata svinga meir. Det er likevel godt for oss som skule å kunne sjå resultata frå kvart trinn og reflektera over kva ein kan gjera for å bli endå betre, og dette har vi valt å bruka tid på. Det er gledeleg for Tranevågen Ungdomsskule og sjå at kontinuerleg arbeid med klasseleiingsprogrammet Respekt som blei påbegynt i 2010, ser ut til å bera årleg frukt, og vi ser at vi no ligg på nivå med Hordaland. Vi ser dette som eit kontinuerleg arbeid og håpar på tilsvarande framgang i åra framover. 3.3 Trivsel Denne indikatoren syner korleis elevane trivst på skulen. 2.1 Trivsel Tranevågen ungdomsskule (15-16) Fjell kommune 8.- Hordaland 8.- Nasjonalt ,08 3,94-4,27 3,75 4,34 3,86 3,91 4,05 4,01 4,1 4,04 4,25 4,24 3,92 4,21 4,05 3,98 4,01 4,05 4,14 4,11 4,22 4,21 4,2 4,28 4,1 4,09 4,12 4,17 4,2 4,2 4,24 4,29 4,27 4,29 6

7 3.3.1 Refleksjon og vurdering Trivselen ser ut til å vera god på Tranevågen i skuleåret 2015/2016. Denne målinga viser for første gang alle tre trinna samla sett, og vi opplever det slik at det gjer eit meir utfyllande bilete av situasjonen på skulen enn tidlegare år då vi berre hadde resultat frå eit trinn (10.trinn). 3.4 Støtte frå lærarane Indikatoren syner korleis elevane opplever støtta frå lærarane. 3.1 Støtte fra lærerne Tranevågen ungdomsskule (15-16) 3,84 3,55 4,18 Fjell kommune 8.- 3,75 3,73 4,12 Hordaland 8.- 3,96 4,09 4,16 Nasjonalt 8.- 4,02 4,13 4,15 7

8 3.4.1 Refleksjon og vurdering Vi har jobba vidare med resultata frå i fjor og ser ein positiv framgang i år. Avdelingsleiar har mellom anna hatt møter med alle kontaktlærarane der ein har reflektert over det faglege og resultata frå elevundersøkinga i dei einskilde klassane. 3.5 Vurdering for læring I Fjell handlar vurdering for læring (VFL) om at: - Skuleleiinga arbeider systematisk med utviklinga av læringsfremmande vurdering. Arbeidet er godt forankra i kommunalt styringsdokument for Læringsleiing. - Lærarane arbeider systematisk med vurdering for læring og har felles omgrep og rutinar knytt til dette. - Elevane forstår kva dei skal lære og kva som er forventa av dei. Elevane får tilbakemeldingar som fortel om kvaliteten på arbeidet og som gir råd om korleis dei kan forbetre seg. Elevane nyttar tilbakemeldingane slik at dei utviklar seg i læringsprosessen. Elevane er involverte i eige læringsarbeid m.a. ved å vurdere eige arbeid og utvikling. 8

9 4.1 Vurdering for læring Tranevågen ungdomsskule (15-16) 3,57 3,21 3,79 Fjell kommune 8.- 3,51 3,37 3,77 Hordaland 8.- 3,67 3,7 3,76 Nasjonalt 8.- 3,68 3,74 3, Refleksjon og vurdering Skulen har vore pilotskule i prosjektarbeid med VfL (Vurdering for Læring) i nokre år, og vi ser no at kombinasjonen av å arbeide med VfL og UiU (Ungdomstrinn i Utvikling) samla sett har gitt oss eit løft. Synergieffekten av metodar frå begge satsingane har gjort at dette i endå større grad har kome ut i klasserommet. 9

10 3.6 Meistring Indikatoren syner i kva grad elevane opplever meistring. 1.3 Mestring Tranevågen ungdomsskule (15-16) - 3,59 3,76-3,93 3,68 3,92 Fjell kommune 8.- 3,69 3,64 3,68 3,65 3,9 3,79 3,95 Hordaland 8.- 3,78 3,8 3,76 3,77 3,91 3,96 4,0 Nasjonalt 8.- 3,81 3,82 3,78 3,81 3,96 4,0 4, Refleksjon og vurdering Vi jobbar med å finna ein god balanse mellom fagleg fokus og det å trygge elevane i seg sjølv. Eit godt læringsmiljø er ein føresetnad for å oppleve meistring i klasserommet. 10

11 3.7 Elevdemokrati og medverknad Gjennom medarbeidarskap med andre elevar, læraren og skulen skal eleven utvikle evner og kunnskap om samarbeid og medverknad i demokratiske prosessar. 3.3 Elevdemokrati og medvirkning Tranevågen ungdomsskule (15-16) Fjell kommune 8.- Hordaland 8.- Nasjonalt ,08 2,84 3,38 2,72 2,56 2,76 2,89-3,05-2,96 2,97 3,36 3,05 2,97 3,01 3,23 3,35 3,34-3,33 3,42 3,44 3,15 3,08 3,11 3,23 3,27 3,29 3,06 3,31 3,4 3,47 11

12 3.7.1 Refleksjon og vurdering Skulen har flytta seg i ønskt retning samla sett. Når vi går djupare inn i spørsmåla elevene har svart på, ser vi at vi har ein del å jobba med når det gjeld å involvera elevar i planlegging av læringsarbeid. Elevrådet har regelmessige møte annankvar veke og har to representantar med i samarbeidsutvalet. Dette skuleåret har det vore seks møte i SU. Det kan også vera at elevane ikkje er heilt inne i terminologien når vi snakkar om desse begrepa. 3.8 Læringskultur Læringskultur handlar om elevane si oppleving av at skulearbeidet er viktig, at det er arbeidsro, og at ein lærar av erfaringar. 3.5 Læringskultur Tranevågen ungdomsskule (15-16) - 2,77 2,66-3,38 3,48 3,77 Fjell kommune 8.- 2,83 3,04 2,96 3,28 3,24 3,47 3,77 Hordaland 8.- 3,06 3,2 3,16 3,21 3,42 3,8 3,85 Nasjonalt 8.- 3,08 3,12 3,19 3,3 3,53 3,86 3,9 12

13 3.8.1 Refleksjon og vurdering Jamn utvikling Arbeid med VfL held læringstrykket oppe. 3.9 Mobbing Indikatoren syner i kva grad elevane opplever mobbing på skulen. 2.3 Mobbing på skolen Tranevågen ungdomsskule (15-16) Fjell kommune 8.- Hordaland 8.- Nasjonalt ,46 4,45-4,78 4,78 4,77 4,56 4,62 4,68 4,64 4,54 4,59 4,74 4,76 4,81 4,83 4,63 4,56 4,58 4,58 4,58 4,59 4,69 4,75 4,78 4,8 4,58 4,55 4,56 4,57 4,56 4,6 4,64 4,75 4,78 4,8 13

14 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Ikke i det hele tatt Tranevågen ungdomsskule (15-16) Fjell kommune 8.- Hordaland 8.- Nasjonalt ,02 80,77 76,36 80,1 77,68 75,38 80,8 77,48 75,71 81,46 76,18 75,39 72,73 78,73 75,49 75,34 70,08 76,79 76,56 76,81-84,29 80,99 79,0 85,96 85,43 84,95 84,83 89,72 89,38 87,35 86,15 87,35 89,83 88,15 87,32 14

15 Ikke i det hele tatt En sjelden gang Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Tranevågen ungdomsskule (15-16) Fjell kommune 8.- Hordaland 8.- Nasjonalt eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken , ,72 5 1,54 3 0,93 8 2,47 4, , ,96 7 0,94 7 0, ,34 4, , , , , ,59 4, , , , , ,42 4,80 Snitt Refleksjon og vurdering Vi ønskjer å bli enda betre, bak tala er det skjebnar Kontinuerleg og målretta arbeid gjennom MOT- og respektprogrammet. Elevane sitt psykososiale læringsmiljø (FtO 9a) er fast tema på alle møta i samarbeidsutvalet. Vi har relativt få mobbesaker. Vi har brukt Trygg i Fjell modellen, og alle sakene vi har hatt er «landa». Vi har også i samarbeid med SU og Fau hatt temamøte for foreldra om bruk nettbrett/nettvett Krenkingar Krenkingar handlar om å bli halden utanfor, bli spreidt løgner om, bli truga, oppleva slag, spark eller halda fast, samt negative kommentarar på utsjånaden. 2.4 Krenkelser Tranevågen ungdomsskule (15-16) 4,67 4,6 4,77 Fjell kommune 8.- 4,6 4,67 4,75 Hordaland 8.- 4,58 4,69 4,72 Nasjonalt 8.- 4,58 4,68 4,69 15

16 Refleksjon og vurdering Krenkingar på nett er eit relativt nytt og dominerande fenomen. Tiltak: Mobilhotell, Temamøte for foreldre og elevar i samarbeid med Fau og SU. 4. Analyse av samanhengar Boblekarta nedanfor viser samanhengar mellom relevante indikatorar frå elevundersøkinga. - Arbeidsro og mestring - Trivsel og motivasjon - Tilpassa opplæring og fagleg utfordring 16

17 4.1 Arbeidsro og mestring Boblekarta nedanfor viser samanheng mellom indikatorane arbeidsro og mestring. 17

18 18

19 4.1.1 Refleksjon og vurdering Kontinuerleg arbeid med klasseleiingsprogrammet Respekt er viktig og må fortsetja. Vi ønskjer å jobba med at den raude sirkelen skal bli mindre då vi tenkjer at kombinasjonen av låg meistringskjensle og lite arbeidsro er svært uheldig. 19

20 4.2 Trivsel og motivasjon Boblekartet nedanfor viser samanheng mellom trivsel og motivasjon. 20

21 21

22 4.2.1 Refleksjon og vurdering. Ideelt sett burde vi hatt 100 i kvadranten som viser høg motivasjon og høg trivsel. Tiltak: Respekt, MOT, UiU og VfL. 22

23 4.3 Støtte frå lærarane og fagleg utfordring Boblekartet nedanfor viser samanhengen mellom støtte frå lærarane og fagleg utfordring. 23

24 24

25 4.3.1 Refleksjon og vurdering Vi har jobba vidare med resultata frå i fjor og ser ein positiv framgang i år. Avdelingsleiarane har mellom anna hatt møter med alle kontaktlærarane der ein har reflektert over det faglege og resultata frå elevundersøkinga i dei einskilde klassane. Dette vonar vi at gjer utslag ved at vi på sikt får fleire elevar som både opplever fagleg utfordring og støtte frå lærarane. 5. Læringsresultat 5.1 Føresetnader Foreldra sitt utdanningsnivå Foreldra sine utdanningsnivå kan i følgje Hægeland, Kirkebøen, Raaumog Salvanes (2003) forklare (20) av variasjonane i elevane sine læringsresultat. Indikatoren nedanfor er basert på ei utrekning frå SSB. Prosenten er rekna ut med utgongspunkt i følgjande: Andel foreldre med høgare utdanning minus andel foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Dersom scoren er 17, betyr dette at skulen har 17 fleire foreldre med høgare utdanning enn foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Foreldrenes utdanningsnivå Tranevågen ungdomsskule (15-16) Fjell kommune (15-16) 12,5 16,8 14,8 Hordaland (15-16) 19,6 20,7 21,2 Nasjonalt (15-16) 17,5 18,5 19,2 25

26 5.1.2 Refleksjon og vurdering (Her er det ikkje samsvar mellom indikatorane som viser tal frå 14-15, og overskrifta (fargekodane 15-16) i diagrammet). Foreldra sitt utdanningsnivå ligg lågt i kretsen vår, men vi ser at utdanningsnivået er aukande. Det er viktig for oss å ha dette i minne når vi legg opp til leksearbeid, og ha ein tett dialog med heimen for å sikra gode prosessar. 5.2 Lesing og norsk I Fjell handlar lesing om at: - Leiinga og lærarane har god kunnskap om lesing som grunnleggande dugleik. Alle lærarar, uansett fag, tek ansvar for leseutviklinga til elevane. - På småtrinnet jobbar skulen med grunnleggande avkoding og forståing av enkle tekstar. Skulen nyttar leselærar på 1. og 2. trinn som tidleg innsats. Leselæraren blir nytta til å rettleie i lesing. Leiinga er oppdatert på leseutviklinga til elevane på desse trinna. - På mellomtrinn og ungdomstrinn jobbar skulen systematisk med elevane si evne til å finne informasjon, tolke og reflektere. Elevane nyttar ulike typar lesestrategiar. - Skulen nyttar SOL* (Systematisk Observasjon av Lesing) som verktøy i undervegsvurderinga. Soling av elevar skjer systematisk og kontinuerleg gjennom skuleåret. 26

27 * Fjell Ungdomsskule nyttar eit anna system for lesing, "Lesing i alle fag." Nasjonale prøvar i lesing Her kan ein sjå resultat frå nasjonale prøvar i lesing. Utvalg Nasjonale Tranevågen prøver 8. ungdomsskule trinn, (15-16) Lesing Fjell kommune 8.- Hordaland 8.- Nasjonalt 8.- Nasjonale prøver 8. trinn, Lesing Nasjonale prøver 8. trinn, Lesing Nasjonale prøver 8. trinn, Lesing Snitt Poeng 15,8 21,1 37,9 21,1 4,2 47,5 12,2 22,8 39,5 19,4 6,1 48,1 8,8 22,3 37,7 21,3 9,9 49,6 8,5 21,0 38,7 21,4 10,3 49,8 Utvalg Nasjonale Tranevågen prøver 9. ungdomsskule trinn, (15-16) Lesing Fjell kommune 8.- Hordaland 8.- Nasjonalt 8.- Nasjonale prøver 9. trinn, Lesing Nasjonale prøver 9. trinn, Lesing Nasjonale prøver 9. trinn, Lesing Snitt Poeng 12,3 23,2 31,9 18,8 13,8 49,1 10,5 18,1 34,5 22,6 14,3 50,5 6,1 15,5 36,5 25,0 16,9 52,3 5,1 14,2 34,1 27,2 19,4 53,3 27

28 5.2.3 Eksamen og standpunkt - norsk Dette er resultata frå eksamen og standpunkt i norsk. Eksamen Tranevågen ungdomsskule (15-16) - - 3,3 3,27 3,43 3,13 3,44 Fjell kommune 8.- 3,62 3,42 3,41 3,59 3,42 3,24 3,58 Hordaland 8.- 3,63 3,57 3,58 3,61 3,55 3,45 3,54 Nasjonalt 8.- 3,59 3,61 3,58 3,61 3,55 3,51 3,51 Standpunkt Tranevågen ungdomsskule (15-16) - - 3,63 3,64 3,77 3,73 3,68 Fjell kommune 8.- 3,83 3,96 3,68 3,82 3,82 3,76 3,74 Hordaland 8.- 3,92 3,96 3,93 3,93 3,91 3,93 3,96 Nasjonalt 8.- 3,85 3,88 3,88 3,87 3,88 3,9 3,88 28

29 5.2.4 Refleksjon og vurdering pkt (nasjonale prøvar): Dei nasjonale prøvene er haldne i september. Resultatet i 8. klassane syner difor nivået i elevmassen når dei går ut av barneskulane og seier ingenting om undervisninga på ungdomssteget. Nivået gir eit bilete på korleis stoda er når elevane tek til på ungdomssteget. For det som gjeld 9. trinnet ser vi at vi at vi har heva oss litt, men er framleis i «raud sektor». Vi vil difor intensivera SOL-arbeidet vårt, og satsar komande skuleår også på intensivert trykk i norskfaget med skriving som grunnleggjande ferdighet gjennom UiUprogrammet. Pkt (eksamen og standpunkt): Her er dataene eitt år gamle (10. klassane 14-15) og difor lite relevante i høve til skuleåret som nettopp er avslutta. Det vi ser er ein liten nedgang i standpunkt, men at eksamensresultatet går i «rett» retning. Vi ser at vi har noko å «strekkja» oss etter, og eit konkret tiltak er at vi hausten 2016 vil ha fokus på skriving som grunnleggjande ferdighet i alle fag, som satsing gjennom UiUsatsinga der vi har forskningsbasert mentoring gjennom NLA. 29

30 5.3 Rekning og matematikk Nasjonale prøvar i rekning Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i rekning. Utval Nasjonale Tranevågen prøver 8. ungdomsskule trinn, (15-16) Regning Fjell kommune 8.- Hordaland 8.- Nasjonalt 8.- Nasjonale prøver 8. trinn, Regning Nasjonale prøver 8. trinn, Regning Nasjonale prøver 8. trinn, Regning Snitt Poeng 8,3 35,4 35,4 13,5 7,3 47,0 10,5 26,7 40,6 15,8 6,4 47,5 7,3 24,3 39,5 19,8 9,0 49,4 7,6 21,5 38,0 22,1 10,8 50,2 Utvalg Nasjonale Tranevågen prøver 9. ungdomsskule trinn, (15-16) Regning Fjell kommune 8.- Hordaland 8.- Nasjonalt 8.- Nasjonale prøver 9. trinn, Regning Nasjonale prøver 9. trinn, Regning Nasjonale prøver 9. trinn, Regning Snitt Poeng 10,4 14,8 38,5 23,7 12,6 50,9 6,7 17,5 37,2 24,6 14,0 51,6 5,5 15,6 37,8 25,9 15,3 52,3 4,2 14,3 33,7 27,6 20,1 53,7 30

31 5.3.2 Eksamen og standpunkt - Matematikk Her kan ein sjå eksamen- og standpunktkarakterar i matematikk. Eksamen Tranevågen ungdomsskule (15-16) - - 2,95 3,01 2,83 2,85 3,52 Fjell kommune 8.- 3,52 3,52 3,33 3,52 3,12 3,27 3,49 Hordaland 8.- 3,58 3,42 3,4 3,37 3,27 3,3 3,26 Nasjonalt 8.- 3,61 3,48 3,42 3,36 3,37 3,31 3,25 Standpunkt Tranevågen ungdomsskule (15-16) - - 3,17 3,35 3,15 3,33 3,45 Fjell kommune 8.- 3,51 3,72 3,32 3,49 3,27 3,5 3,48 Hordaland 8.- 3,52 3,64 3,59 3,57 3,5 3,59 3,53 Nasjonalt 8.- 3,46 3,59 3,55 3,52 3,51 3,54 3,47 31

32 5.3.3 Refleksjon og vurdering pkt (nasj.prøvar): For 8. klassane er kommentaren den same som for lesing. Denne målinga viser nivået når elevane tek til på ungdomssteget, altså nivået etter endt skulegong på barnesteget. For 9.trinnet ser vi at vi flyttar meistringsnivået i rett retning og nærmar oss «gul sektor», og vi har ferske indikatorar som tyder på at biletet ved neste måling vil vera endra til det betre etter at vi dette skuleåret har hatt rekning grunnleggjande ferdighet i alle fag som satsing gjennom UiU-programmet. Pkt (eksamen og standpunkt Matematikk): Vi har ein jamt stigande skår både i standpunkt og på eksamen, og dette stimulerer til fortsatt iherdig jobbing med faget. Skulen skal vera med i eit forskninsprosjekt (RespMath;) for 9.trinnet komande skuleår for å halda fokus på faget. Det er UiB, NTNU, HSH, Høgskulen i Volda og Høgskulen i Sogn og Fjordane som driv prosjektet der 10 ungdomsskular i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland er med. Det er uheldig å blanda saman rekning og matematikk under same overskrifta. Medan matematikk er eit fag i skulen, er rekning ein grunnleggjande ferdighet som skal nyttast i alle fag. 32

33 5.4. Engelsk Nasjonale prøvar i engelsk Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i engelsk. Utvalg Nasjonale Tranevågen prøver 8. ungdomsskule trinn, (15-16) Engelsk Fjell kommune 8.- Hordaland 8.- Nasjonalt 8.- Nasjonale prøver 8. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 8. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 8. trinn, Engelsk Snitt Poeng 15,8 24,2 42,1 10,5 7,4 47,0 14,4 28,4 36,4 14,0 6,8 46,9 9,1 20,0 43,7 18,0 9,1 49,4 8,3 18,9 42,9 19,3 10,7 50, Standpunkt og eksamen - engelsk Her kan ein sjå resultata frå eksamen og standpunkt i engelsk. Eksamen Tranevågen ungdomsskule (15-16) - - 3,67 3,78 3,69 3,82 3,61 Fjell kommune 8.- 4,09 4,24 3,97 3,92 3,82 4,04 3,78 Hordaland 8.- 4,04 4,04 4,02 4,11 4,07 4,02 4,02 Nasjonalt 8.- 3,97 3,94 3,97 3,99 3,99 3,93 3,95 33

34 Standpunkt Tranevågen ungdomsskule (15-16) - - 3,63 3,97 3,87 3,77 4,01 Fjell kommune 8.- 3,94 4,0 3,89 4,02 3,98 4,02 4,01 Hordaland 8.- 3,96 4,02 4,0 4,03 4,02 4,09 4,11 Nasjonalt 8.- 3,88 3,92 3,95 3,96 3,99 4,04 4,03 34

35 5.4.3 Refleksjon og vurdering I engelsk er det ikkje nasjonale prøvar på 9. trinn, og dermed er grunnlaget for å sjå utviklinga tynnare enn i lesing og rekning. Vi kan ikkje sjå oss nøgde med resultata i eksamen og standpunkt sjølv om nivået i standpunkt over tid har betra seg. Her må vi ha ein tettare dialog med faglærarane og prøva å finna tiltak forå få opp læringsresultatet. 5.5 Grunnskulepoengsum Her kan du sjå grunnskulepoengsummen for dei siste åra Grunnskolepoengsum Tranevågen ungdomsskule (15-16) Fjell kommune trinn Hordaland trinn ,25 38,52 38,55 38,09 39,76 39,2 40,56 40,18 40,66 39,1 40,01 39,83 40,26 40,87 40,7 40,49 40,39 40,69 40,39 40,68 40,32 40,88 41,41 Nasjonalt ,63 39,73 39,59 39,85 39,9 39,96 40,03 40,36 40,69 35

36 5.5.1 Refleksjon og vurdering Skulen har svært dyktige lærarar i dei praktiskestetiske faga, og når vi går inn i materialet ser vi at det er i desse faga vi skårer lågt samanlikna med andre skular. Dette har samanheng med korleis faglærarane, med sin høge integritet og entusiasme for faga, (til dømes i K&H og musikk), vurderer elevane. Det syner seg at dei har vore noko restriktive i forhold til kva som er normen på andre skular, og nivået vil bli noko justert i høve til dette. Det vil skje mellom anna gjennom eit interkommunalt lærande nettverk som desse lærarane skal delta i komande skuleår. Det at skulen har skåra lågt på grunnskulepoeng er også eitt av to kriteria (saman med låg lærartettleik) for at vi for fire år sidan fekk tilført fem ekstra stillingar for å styrka klasseundervisninga. Det at vi har svært mange elevar med omfattande behov for spesialundervisning, blant anna elevar som kjem frå spesialavdelinga v/hjelteryggen, har gjort at vi må bruka ein stor del av desse ekstraressursane til desse elevane, og ikkje til styrking av fag slik det var meint. 5.6 Gjennomføring av vidaregåande opplæring Her kan ein sjå fullført og bestått vidaregåande opplæring (vg3 eller fag-/svenneprøve). Utvalet er satt fem år tilbake i tid sidan elevane har fem år på å fullføre vidaregåande opplæring. fullført og bestått videregående opplæring (Vg3 eller fag-/svenneprøve) Tranevågen ungdomsskule (15-16) - 0,0 0,0 0,0 57,6 Fjell kommune ,2 68,6 66,8 70,6 63,0 Hordaland ,8 70,9 69,7 70,7 65,8 Nasjonalt ,4 70,5 69,8 69,9 65,5 36

37 5.6.1 Refleksjon og vurdering Ikkje grunnlagsmateriale for refleksjon ettersom skulen var ny skuleåret 10-11, og såleis ikkje hadde avgangselevar etter fullført vg før våren Undervisning og læring 6.1. Reflekter samanfatta omkring undervisning og læring på eigen skule: Skulen jobbar godt med VfL og er med i pulje tre i UiU, og dette gir god synergieffekt. Arbeidet med elevdemokrati og elevmedverknad er godt,jf. pkt. 3.7, men vi kjem til å sjå på om dette kan bli styrka ytterlegare som ein konsekvens av litt låg skår i elevundersøkelsen. Vi er aktive i fleire lærande netteverk, og lærande møte har vorte vanleg praksis. I dette arbeidet har også elevane si eigenvurdering vorte vanleg og ein viktig del i vurderingsarbeidet. Vi er også inne i eit viktig utviklingsarbeid med førebuing til utviklingssamtalane og læringsplanane og utarbeiding av gode malar for dette. 7. Fysisk miljø og læremiddel 7.1. Reflekter omkring fysisk miljø og læremiddel ved eigen skule: 37

38 Vi har ein flott og tenleg skule med spesielt gode fasilitetar når det gjeld kroppsøving og uteområde. Det som er, og har vore utfordring sidan skulen var ny, er mangelen på busskur ved terminalen til skulen. Eit anna problem er også farleg skuleveg, spesielt ved kryssing av Fv. 561 i Spjeld og langs Bleivassvegen mot Vindenes. Skulen manglar også lagerrom, og tilfredsstillande arbeidsplassar for dei tilsette. Det er mange elevar med behov for spes.und. som gjer at vi skulle hatt ein eigen avd. for desse elevane. Når det gjeld læremiddel er det spesielt på IKT-fronten det er utvikling, og skulen har god dekning av audiovisuelt utstyr. Maskintettleiken hjå elevane er i tråd med kommunen sitt program, og vi har også tre klassar som frå hausten av i hovudsak vil nytta nettbrett som læremiddel. Denne utviklinga er i tråd med samfunnsutviklinga elles, og vi må få på plass ein kommunal plan for innføring av dette verktøyet. 8. Timeressursar og organisering Reflekter omkring timeressursar og organisering ved eigen skule: Innføringsklassane har fått nye elevar med spesielle utfordringar som følgje av flyktningeproblematikken dette året, og skulen har fått tilført ressursar i tråd med behov og styrking. PPT kunne hatt betre reiskap for analyse/kartlegging av elevar med minoritetsspråkleg bakgrunn. Elles viser vi til pkt. 5.5 når det gjeld ressursar i høve til spesialundervisning for elevar som kjem frå spesialavdelinga v/hjelteryggen. Dette er elevar med omfattande behov, og dei fungerer ikkje alltid i gruppe. Elevar med skulevegring og utfordringar med psykisk helse er også ei aukande utfordring, og mange elevar kunne hatt utbyte av og profilert på leksegruppe. Dei nye valfaga og arbeidslivsfaget (ALF) er også svært (time)ressurskrevande fag. Her krevst mindre grupper, og dette «tappar» skulen for ressursar. Skulen organiserer valfaga ved å undervisa i desse faga i lengre økter over ein bolk i skuleåret. Dette gjev god fagleg utteljing, men er krevande i høve til vurdering. 9. Skule / heim: 9.1. Reflekter over skule / heim - samarbeidet ved eigen skule: 38

39 Skulen har eit godt samarbeid Fau og SU. Der er det sterke ressurspersonar, og samarbeidet fungerer godt på systemnivå, skulenivå og rundt det sosiale på klassenivå. Skulen arbeider for å få til eit større engasjement på skulen sitt innhald, og fleire kan støtta læringsarbeidet. Dette fungerer ulikt frå klasse til klasse, og skulen arbeider med å løfta dette til også i større grad å få til fagleg og sosialt arbeid på skulenivå. 39

40 10. Konklusjon Reflekter omkring: - Sterke sider og utfordringar ved eigen skule - Korleis de jobbar med og skal utvikla vidare dei kommunale satsingsområda LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggjande ferdigheiter Sterke sider: Skulen er god på den generelle delen av læreplanen: Vi ser «det heile mennesket», og er gode på relasjonar lærar/elev. Her virkar klasseleiingsprogrammet Respekt som skulen har hatt som satsingsområde sidan Dette programmet gir også god oppdragande effekt i danning. No er implementeringsfasen over, og vi er over i ein drifts- og vedlikehaldsfase. Vi har UNG-prosjektet vårt som vi er stolte av, og som er ein del av valfagstibodet ved skulen. Dette gir elevane våre god sosial kompetanse og kompetanse i munnleg kommunikasjon. Respektprogrammet har gitt personalet felles skulering og har hjelpt til at skulen har få alvorlege hendingar. Skulen (organinsasjonen) er relativt ny, og personalet jobbar godt saman og viser stor vilje til utvikling. Utfordringar: Vi er i ein fase frå «oppstartboost» til vedlikehald når det til dømes gjeld Respektprogrammet, og dette krev no påfyll av opplæring. Mange av dei tilsette har kome til etter kvart og har ikkje fått med seg innhaldet i programmet. Dei som har vore her heile tida kan også ha utbyte av repetisjon, og medarbeidarprofilen som vart gjennomgått med den einskilde då skulen var ny, vil bli tema på nytt førstkomande haust. Gruppa av minoritetsspråklege elevar har også vakse, og elevane i denne gruppa har i større grad og antall enn tidlegare, bakgrunn med traumatiske opplevingar som det er utfordrande å møta på ein mest mogeleg profesjonell og trygg måte. Vi jobbar med å ta vare på det gode forholdet menneske/relasjonar, samstundes som vi prøver å betra læringsresultata. Det er utfordrande å flytta seg frå anten eller til både og når det gjeld trivsel / læringsresultat/læringstrykk og kanskje psykiske utfordringar. 1) Vurdering for Læring: -er med i lærande nettverk -lærande møte er vanleg praksis -eigenvurdering har vorte vanleg -utviklingsarbeid m/førebuing til utviklingssamtalen -meir systematisk arbeid med læringsplan 2) Læringsmiljø: -respektarbeidet vårt; -nytilsette må få opplæring, -skulen har ressurspersonar internt som kan ta seg av dette. -revitalisera prosessom forventningar og medarbeidarprofil 40

41 -Trygg i Fjell, -innspel frå Fau/SU/elevrådet sist år, -fortsatt fokus på elevane sitt psykososiale læringsmiljø. 3) Grunnleggjande ferdigheiter: -UiU; -fortsatt rekning (over i drifts/vedlikehaldsfase. Rekning i alle fag virkar no spesielt godt i dei praktiskestetiske faga. -ny satsing på skriving. Personalet er motivert til skriving i alle fag med start hausten lesing(sol) må haldast vedlike, men vi kan ikkje ha trykk på alt alltid. Skulen set pris på og har hatt stort utbyte av samarbeidet med utviklingsleiarane våre. 41

Årsmelding Tellnes skule 2017

Årsmelding Tellnes skule 2017 Årsmelding Tellnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Bjorøy skule 2016

Årsmelding Bjorøy skule 2016 Årsmelding Bjorøy skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Tranevågen Ungdomsskule 2017

Årsmelding Tranevågen Ungdomsskule 2017 Årsmelding Ungdomsskule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Knappskog skule 2016

Årsmelding Knappskog skule 2016 Årsmelding Knappskog skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Ulveset skule 2016

Årsmelding Ulveset skule 2016 Årsmelding Ulveset skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Ågotnes skule 2016

Årsmelding Ågotnes skule 2016 Årsmelding Ågotnes skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Landro skule 2016

Årsmelding Landro skule 2016 Årsmelding Landro skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Misje skule 2016

Årsmelding Misje skule 2016 Årsmelding Misje skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Ulveset skule 2017

Årsmelding Ulveset skule 2017 Årsmelding Ulveset skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Misje skule 2017

Årsmelding Misje skule 2017 Årsmelding Misje skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2016-2017 Lye ungdomsskule % mobba % mobba Analyse og kommentarar av resultat Olweusundersøkinga 2011-2016 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kategori A 5,7 4,8 3,6 2,6 0,9 11/12 12/13 13/14 14/15

Detaljer

Årsmelding Liljevatnet skule 2016

Årsmelding Liljevatnet skule 2016 Årsmelding Liljevatnet skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Liljevatnet skule 2017

Årsmelding Liljevatnet skule 2017 Årsmelding Liljevatnet skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 2015 Innhald Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 3 1. Innleiing / samandrag... 3 2. Personale... 8 3. Læringsmiljø... 9 4. Analyse av samanhengar... 19

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2015-2016 Læringsresultat og læringsmiljø Olweusundersøkinga 2010-2015 Kategori A. Elever som er blitt mobba 2-3 gangar i månaden eller meir (Spørsmål 3) Kategori B. Elever som er blitt

Detaljer

Årsmelding Skålevik skule 2016

Årsmelding Skålevik skule 2016 Årsmelding Skålevik skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Kolltveit skule 2016

Årsmelding Kolltveit skule 2016 Årsmelding Kolltveit skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Hjelteryggen skule 2016

Årsmelding Hjelteryggen skule 2016 Årsmelding Hjelteryggen skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Foldnes skule 2016

Årsmelding Foldnes skule 2016 Årsmelding Foldnes skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Knappskog skule 2017

Årsmelding Knappskog skule 2017 Årsmelding Knappskog skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv

Detaljer

Årsmelding Foldnes skule 2017

Årsmelding Foldnes skule 2017 Årsmelding Foldnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Gangstø Ressurssenter 2017

Årsmelding Gangstø Ressurssenter 2017 Årsmelding Gangstø Ressurssenter 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Bjorøy skule 2017

Årsmelding Bjorøy skule 2017 Årsmelding Bjorøy skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Bakgrunn / heimel: Opplæringslova 13-10 andre ledd (Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)) 1 Innleiing Tilstandsrapporten omtalar dei mest sentrale områda innanfor

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule Utviklingsplan 2017-2018 Skule: Klepp ungdomsskule Bli den beste du kan bli 1. Kort analyse av status a) Læringsmiljø I tillegg til vår eigen mobbelogg som ikkje er anonym og som vi gjennomfører to gonger

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2016-2017 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Prioriterte utviklingsområder for skulen s.

Detaljer

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule

Detaljer

Årsmelding Skålevik skule 2017

Årsmelding Skålevik skule 2017 Årsmelding Skålevik skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Ågotnes skule 2017

Årsmelding Ågotnes skule 2017 Årsmelding Ågotnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Hå kommune Vigrestad storskule

Hå kommune Vigrestad storskule Hå kommune Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Karl Gjedrem Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 14/15879 ISR Vigrestad, 18.06.2014 Vigrestad storskule årsmelding 2013/2014 PRINSIPP 1 Elevane får eit

Detaljer

Årsmelding Kolltveit skule 2017

Årsmelding Kolltveit skule 2017 Årsmelding Kolltveit skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Kartlegging 1.-3.trinn s. 4 Prioriterte utviklingsområder

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Orstad skule Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 2

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 2 Innhald Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 2 1. Innleiing / samandrag... 2 2. Personale... 7 3. Læringsmiljø... 7 4. Analyse av samanhengar... 17 5. Læringsresultat... 30 6. System for oppfølging

Detaljer

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er: Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13

Detaljer

Årsmelding Landro skule 2017

Årsmelding Landro skule 2017 Årsmelding Landro skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 2017 Innhald 1. Innleiing / samandrag... 2 2. Personale... 11 3. Læringsmiljø... 12 4. Analyse av samanhengar... 23 5. Læringsresultat... 36 6. System for oppfølging

Detaljer

Årsmelding Hjelteryggen skule 2017

Årsmelding Hjelteryggen skule 2017 Årsmelding Hjelteryggen skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår.

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument 2013-2015. Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Namn på skulen: Tal elevar skuleåret 2015/16: 1 Hovudmål: Auka

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande

Detaljer

Utviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."

Utviklingsplan 2015 Meling skule. Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare. Utviklingsplan 2015 Meling skule "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare." GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me har bestemt oss for å føre vidare satsingsområda Samarbeid

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2017-2018 Side 2 av 15 Innhald Innleiing... 4 Analyse og kommentarar av resultat... 5 Olweusundersøkinga... 5 Elevundersøkinga Fordelt på periode 2012-2017... 6 1. Motivasjon... 6 2. Trivsel...

Detaljer

Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule

Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule Utviklingsplan 17-18 Frøyland Ungdomskule Innhald INNHALD... INNLEIING... 3 RESULTAT 1-17... LÆRINGSRESULTAT... SKRIFTLEG EKSAMEN... NASJONALE PRØVAR... 5 LÆRINGSMILJØ... 8 ELEVUNDERSØKINGA... 8 OLWEUSUNDERSØKINGA...

Detaljer

Årsmelding for Fjell ungdomsskule 2016

Årsmelding for Fjell ungdomsskule 2016 Årsmelding for Fjell ungdomsskule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15. Sykkylven kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.07.2015 2013/865-8136/2015 Saksbeh.: Steinar Nordmo Saksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet 20.08.2015 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune - perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2011 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s.2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande opplæring s.

Detaljer

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR Sveio kommune KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR 2010-2013 FORORD Plan for kvalitetsutvikling skular og barnehagar 2010-2013 har fokus på retning og målsettingar for arbeidet i området i perioden 2010-2013.

Detaljer

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane Strategisk plan Riple skule 2012-2016 1. Skulen sitt verdigrunnlag 2. Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane 3. Skulen sin strategi for utvikling av eigen organisasjon 4.

Detaljer

Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad,

Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad, Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Trond Egil Sunde Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad, 14.09.2015 Vigrestad storskule årsmelding 2014/2015 «Årsmeldinga» ønskjer vi

Detaljer

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE MÅLEKART FOR VIGRE SKULE OG BARNEHAGE - 2009 BAKGRUNN FOR MÅLEKARTET Målekartet til Vigre skule og barnehager er laga på bakgrunn av Balansen! som er Hå kommune sitt

Detaljer

Årsmelding Brattholmen skule 2016

Årsmelding Brattholmen skule 2016 Årsmelding Brattholmen skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Vurdering på barnesteget. No gjeld det Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev

Detaljer

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Foldrøy skule sin visjon er illustrert av to symbol, egget og pyramiden. Egget er symbolet på at: Alle elevar blir sett. Alle elevar skal ha medverknad i eigen læreprosess

Detaljer

Rapport om tilstanden i balestrandskulen

Rapport om tilstanden i balestrandskulen - perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen september 2012 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s. 2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.»

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Undheim skule med oppsummering av læringsresultat og læringsmiljø: Undheim skule har i skuleåret

Detaljer

Handlingsplan. for. grunnskulen i Vestnes

Handlingsplan. for. grunnskulen i Vestnes Handlingsplan for grunnskulen i Vestnes 2010 1. Innleiing Handlingsplanen for grunnskulen i Vestnes bygg på behov tilstandsrapporten viser, og på behov som er komne fram etter at administrasjonssjefen

Detaljer

Giske kommune -historisk og framtidsretta- Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Giske 2015

Giske kommune -historisk og framtidsretta- Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Giske 2015 Giske kommune -historisk og framtidsretta- Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Giske 2015 Innhald Innleiing... 3 Ressursar... 3 Lærartettleik 1.-7. trinn og 8.-10. trinn... 3 Spesialundervisning...

Detaljer

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva

Detaljer

Kvalitetsmelding Lomsskulen. Mai 2017

Kvalitetsmelding Lomsskulen. Mai 2017 Kvalitetsmelding Lomsskulen Mai 2017 1 Innhald 1 INNLEIING...3 2 SAMANDRAG...3 2.1 Elevar og undervisningspersonale...3 2.2 Læringsmiljø...3 2.3 Læringsresultat...3 2.4 Gjennomføring...3 3 ELEVAR OG UNDERVISNINGSPERSONALE...4

Detaljer

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING 3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring Kvart barn/elev møter forventningar om

Detaljer

Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 status kvalitet kvalite kvalitet rekruttering

Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 status kvalitet kvalite kvalitet rekruttering Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 Eit femårig samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og dei mest sentrale partane innan skulesektoren om auka status for lærarane auka kvalitet

Detaljer

Ungdomstrinnsatsinga

Ungdomstrinnsatsinga Ungdomstrinnsatsinga 2012-2016 Stortinget behandla stortingsmeldinga om ungdomstrinnet Meld. St. 22 (2010 2011) Motivasjon Mestring Muligheter i januar 2012. Strategi for ungdomstrinnet: Motivasjon og

Detaljer

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande

Detaljer

Årsmelding Fjell kulturskule 2017

Årsmelding Fjell kulturskule 2017 Årsmelding kulturskule 2017 1. Innleiing / samandrag Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i n. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av:

Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: Skoleeiers sluttrapportering 201 4-201 6 av FYR - satsingen Svar - Sogn og Fjordane fylkeskommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: sissel.espe@sfj.no Innsendt

Detaljer

Årsmelding Tellnes skule 2016

Årsmelding Tellnes skule 2016 Årsmelding Tellnes skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring 1. Opplæringa er allsidig og legg vekt på a. Høgt fagleg nivå b. Utvikling

Detaljer

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule Utviklingsplan 2013-14 Bremnes Ungdomsskule GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Det faglege fokuset for kommande periode er konsentrert om to område, VFL og faget matematikk. BUS vart med i 3. fase

Detaljer

Årsmelding Fjell Ungdomsskule 2017

Årsmelding Fjell Ungdomsskule 2017 Årsmelding Ungdomsskule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

K-SAK 52/17 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN Kommunestyret handsama saka i møte og gjorde slikt vedtak:

K-SAK 52/17 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN Kommunestyret handsama saka i møte og gjorde slikt vedtak: Stab FYLKESMANNEN I MØRE OG ROMSDAL Postboks 2520 6404 MOLDE Saksnr Arkiv Dykkar ref Avd /sakshandsamar Dato 2017/549 B00 DOK 16.05.2017 K-SAK 52/17 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN 2016. Vedlagt følgjer

Detaljer

Elevundersøkinga 2016

Elevundersøkinga 2016 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Undarheim skule (Høst 2016)_1 18.11.2016 Elevundersøkinga 2016 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Prikkeregler De som svarer

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulane i Stranda 2014

Tilstandsrapport for grunnskulane i Stranda 2014 Tirsdag 14. april, 2015 Tilstandsrapport for grunnskulane i Stranda 2014 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og har

Detaljer

VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE

VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE Fakta om skulen Ny i 2010 Ca 470 elevar 2014-2015 Ca 60 lærarar og 10 assistentar/b.&u.arb Rektor og 3 avdelingsleiarar Miljøterapeut, rådgjevar og sosiallærar Utvida

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune

Saksframlegg. Kvinnherad kommune Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar /8- Marit Tarlebø Saksgang Saksnr Utval Møtedato Komite for oppvekst, kultur, idrett Læringsresultat i grunnskulen i Kvinnherad 7- Innstilling frå rådmannen: Komitè

Detaljer

Erfaringsdeling

Erfaringsdeling Erfaringsdeling 08.03.13 Utviklingsprosjektet Vurderingsløftet 2011 2014 Surnadal kommune 1. Skuleeigar og forankring Vurderingsløftet er Nedfelt i styrande dokument som Økonomiplanen sin tekstdel og vedteke

Detaljer

Rapport om måloppnåing og disponering av tildelte prosjektmidlar Høyangerskulen 1-13

Rapport om måloppnåing og disponering av tildelte prosjektmidlar Høyangerskulen 1-13 2 8. januar 2016 Utdanningsdirektoratet, Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Dykkar ref.: 14/2934 Rapport om måloppnåing og disponering av tildelte prosjektmidlar Høyangerskulen 1-13 Viser til Dykkar brev

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole

Ungdomstrinn i utvikling. Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole Ungdomstrinn i utvikling Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole Hva er Ungdomstrinn i utvikling? Ungdomstrinn i utvikling er en nasjonal satsing og alle skoler med ungdomstrinn får «tilbud»

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule

Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule «Me vil gje elevane lyst på livet og evne til å meistra det» 11 Innhald: - Innleiing side 3 - Læringsresultat side 3 Skulebidragsindikatorane side 4 Nasjonale

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for vurdering ved Gimle skule 1 Målsetting med planen Alle elever har både pliktar og rettar i opplæringsløpet. Pliktane fastset at elevane skal møte

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret 2015-2016 2007 2008 Visjonen SBSK: Vi trivest på skulen. Vi samarbeider. Vi føler ansvar for kvarandre. Vi søkjer kunnskap. 1 Innhald: 1. Plangrunnlag s.

Detaljer

Skulebesøket vart avslutta med utviklingssamtale mellom fylkesdirektør og rektor.

Skulebesøket vart avslutta med utviklingssamtale mellom fylkesdirektør og rektor. Side 1 av 6 Opplæringsavdelinga Notat Sakshandsamar: Bekka Skaasheim E-post: bekka.skaasheim@sfj.no Tlf.: 57 65 62 10 Vår ref. Sak nr.: 13/6104-2 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 4160/14

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Haram kommune Vatne ungdomsskule 1 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Haram kommune Vatne ungdomsskule... 4 2.1 Fylkesmannen fører

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

Arsmelding Valen skule

Arsmelding Valen skule Arsmelding 2015. 1. Presentasjon av verksemda: har 116 elevar. Det er 22 tilsette på verksemda. Rektor, 15 lærarar, 7 assistentar og ei merkantil i 30% Stillingane dekkjer til saman 1817% stilling. Derav

Detaljer

Ny Øyra skule. Pedagogisk plattform

Ny Øyra skule. Pedagogisk plattform Ny Øyra skule Pedagogisk plattform PEDAGOGISK PLATTFORM Visjon Øyra skule vil arbeide for å nå dei overordna nasjonale målsettingane i Kunnskapsløftet gjennom ein inkluderande skule med mottoet: Ein god

Detaljer

Kvalitetsmelding for 2014

Kvalitetsmelding for 2014 Kvalitetsmelding for 2014 Oppvekstsektoren i Gulen kommune Gulen oppvekst kvalitet og mangfald Visjon: Samarbeid for utvikling OM KVALITETSMELDINGA UTARBEIDING Kvalitetsmeldinga for 2014 er det som opplæringslova

Detaljer

Prinsipp 1. Elevene skal forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei.

Prinsipp 1. Elevene skal forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei. Prinsipp 1 Elevene skal forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei. Elevundersøkinga 2012 Slåtten skule med kunnskap, forståing og samarbeid inn i framtida. Kjerneverdiane våre er omsorg,

Detaljer

Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR)

Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR) Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR) Del av Kvalitetsplanen for Oppvekst og kultur Fokus på læringsresultat 5 til 7-årsperspektiv fram til 2020. Samla bilete av tiltak i barnehage og skule som bidreg til

Detaljer