Årsmelding Tranevågen Ungdomsskule 2017

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmelding Tranevågen Ungdomsskule 2017"

Transkript

1 Årsmelding Ungdomsskule Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat. Vi nyttar ulike kartleggingar, elevundersøkinga og nasjonale prøvar for å få eit godt grunnlag for resultatmåling og evaluering. «Framtidsskulen i Fjell» - ein skule med læringsfremjande tiltak bygd på forskningsbasert kunnskap. Grunnskuleopplæringa i Fjell kan sjåast på som ein samanfatning av 5 sentrale faktorar som til saman skal stimulere til læring: 1) Eleven Alle elevar i Fjell skal oppleve skulen som ein plass der dei trivst og utviklar seg i tråd med eigne evner og føresetnader både fagleg og sosialt. 2) Læraren I Fjell har vi lærarar som legg vekt på gode relasjonar til elevar og foreldre, og som driv undervisning ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde elev. 3) Skuleleiinga I Fjell har vi skuleleiing som legg vekt på gode relasjonar til tilsette, elevar og foreldre, og som driv skulen ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde medarbeidar. 4) Læringsarenaen Læringsarenaene i Fjell står fram som gode, motiverande og velutstyrte. 5) Heimen Godt samarbeid mellom skule og heim. 1

2 1.1 Læringsleiing Den overordna satsinga innan pedagogisk utviklingsarbeid er sidan 2015 samla i omgrepet «læringsleiing.» Innanfor læringsleiing ligg dei tre satsingsområda i Fjellskulen fram til 2020: 1. Grunnleggjande ferdigheitar 2. Vurdering for læring 3. Elevane sitt læringsmiljø 1.2 Insight Fjellskulen nyttar Insight (Puls) som leiingsverktøy for kvalitetsutvikling. Insight innhentar datamateriale frå ulike kjelder, som t.d. SSB, SATS, PAS, Skoleporten, GSI, Elevundersøkinga, Nasjonale prøvar og kartleggingsprøvar i Engage (Vokal). Gjennom gode pedagogiske utviklingsprosessar mellom leiinga og lærarane skal ein arbeide mot stadig betre nivå innan dei kommunale satsingsfelta for skule: LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggande ferdigheiter Arbeidet vert koordinert av Insight-koordinator ved skulesjefen. 2

3 1.3 Framtidsskulen Framtidsskulen i Fjell skal vera eit samla plandokument for Fjellskulen, der kompetanse for framtidas skule er gjort synleg gjennom overordna tema, satsingsområde og konkrete eksempel. Framtidsskulen i Fjell er inndelt i tre hovuddelar: 1. Elevens vel 2. Elevens læring 3. Kollektiv kapasitet Arbeidet med «Framtidsskulen» skal vidareførast og implementerast i organisasjonen i løpet av 2017/ Trygg i Fjell Skulesjefen har sidan 2014 intensivert arbeidet for å få etablert betre verkemiddel mot mobbing og krenkande åtferd mellom elevane. Tiltaket er kalla «Trygg i Fjell» og vert organisert gjennom ei fagleg kompetansegruppe og ei brei referansegruppe samansett av ulike representantar (politikarar, elevar, foreldre, idrett, skule.) Arbeidet vert vidareført og i 2017 vert det arrangert ein stor konferanse «Saman mot mobbing», for elevar, lærarar, 3

4 foreldre og andre målgrupper. Kunnskapsministeren, Bruk Hue, og relevante fagpersonar deltek også på konferansen. 1.5 Skule og forsking Skulesjefen i Fjell legg sterk vekt på at utviklingsarbeid og kompetansebygging skal skje i nært samarbeid med høgskule, universitet og forskningsinstitusjonar. Difor har vi i Fjell samarbeid med UIB, NLA, Sintef, HIB, HSH, VilVite og Nasjonalt senter for læringsmiljø og oppvekst i Stavanger. Gjennom forskningsprosjektet «Dale Oen Experience» og YouExplore på ungdomstrinnet, har ein samarbeid på forsking frå ulike land og organisasjonar (Norge, Russland, USA og NASA). I høve til språk er Fjell kommune inne i eit større forskningsprosjekt om nynorsk språk og målform saman med UIB. Skulesjefen har også samarbeid med Sintef omkring prosjekt med å bruke miljøterapeutar i skulen. 1.6 Den raude tråden Skulesjefen er oppteken av samanhengen i opplæringa frå barnehage til yrkesliv. Målsetjinga er betre læringsutbytte og å minske fråfallet frå utdanningsløpet. Derfor er samarbeid og overgongane mellom dei ulike læringsarenaene viktig for å støtte ei god utvikling for den einskilde elev. I tillegg til samarbeid med barnehage har skulen i Fjell sidan 2015 etablert eit sterkare samarbeid med vidaregåande skule og næringslivet. Det er og etablert eit godt samarbeid mellom skulen og Kunnskapsbyen i Vest og VNR. 1.7 Digitalisering i skulen Som del av eit framtidsretta samfunn er det viktig å førebu elevane til deltaking i eit digitalisert arbeidsliv og kvardag. Prosjektet med digitale klassar er etablert på ungdomsskulane og fire av barneskulane, og dette vert vidareført og utvida fram mot Refleksjon og vurdering På jobbar vi med alle tre aspekt av læringsleiing. Vi har utarbeidd eit årshjul som tek sikte på å ivareta arbeid og refleksjon rundt læringsmiljø, vurdering og kontinuerleg arbeidd med grunnleggande ferdigheter. Skulen var med i pulje tre i det nasjonale satsingsområdet Ungdomstrinn i Utvikling (UiU). Implementeringsperioden gjekk over tre semester frå hausten 2015 til jul Skulen hadde to satsingsområde, og hausten dette skuleåret var det skriving i alle fag som var i fokus. Skulen har vore aktivt med i «Trygg i Fjell»-satsinga, og vi er også ein MOT-skule der vi utdannar 8-10 MOT-motivatorar kvart år, og driv eit aktivt arbeid på elev- og klassenivå med 20 frikjøpt ressurs på vaksennivå. Skulen har også deltatt på den årlege ildsjelkonferansen i Trøndelag saman med skuleeigarnivå og ordførar. Dette arbeidet gjev gode og dokumenterte resultat i MOT-undersøkinga som er gjennomført på elv- og lærarnivå. Skulen har hatt ein klasse med «nettbrett» på kvart trinn dette året, og resultata på dei nasjonale prøvane og elevundersøkinga viser tydeleg at dette er ei satsing vi vil utvida 4

5 og utvikla. Spesielt ser vi at gutane har scora høgare enn referansegruppene i desse klassane. 2. Personale 2.2 Tal på lærarar Antall lærere, i alt Antall ungdomsskule ( ,0 0,0 0,0 53,0 54,0 59,0 64,0 76,0 65,0 58, Antall Antall lærere, menn 17 Antall lærere, kvinner 41 Antall lærere, i alt Refleksjon og vurdering: 5

6 På ser vi at vi har ca 30 menn og 70 kvinner, og ideelt sett skulle vi hatt fleire mannlege lærarar. Tidleg i skuleåret 2016/2017 fekk vi tilført ein ekstra miljøterapeutstilling i samband med auka elevtal i innføringsgruppa for minoritetsspråklege elevar. Dette var naudsynt fordi samansetjinga i elevgruppa endra seg dramatisk mest som følgje av at kommunen etablerte tre hus med til saman 15 mindreårige flyktningar (gutar). Skulen har våren 2017 også vore gjennom ein til dels smerteleg nedbemanning (jf tabellane i pkt 2.2) både som følgje av at 5 stillingar vart borte i statsbudsjettet, og at elevtalet ved skulen er redusert. Dette er utfordrande også sett i forhold til arbeidsmiljøet for dei tilsette. 3. Læringsmiljø 3.1. Tal på elevar Sum elever ved skolen Antall ungdomsskule ( ,0 0,0 0,0 470,0 467,0 428,0 450,0 470,0 423,0 387, Refleksjon og vurdering 6

7 Det har vore uro kring regulering av inntaksområde til skulen, og desse reguleringane har ført til litt opp og nedgang i elevtalet. No har Ulveset krins vorte flytta over til att, og det betyr at snittet i klassane vert 29 elevar frå hausten av. Skulen er rigga for maks 5 parallellar og har ikkje infrastruktur il å ta inn fleire enn 150 elevar på kvart trinn. På sikt ser det difor ut som at skulen enno ein gong kan verta for liten. 3.2 Arbeidsro Denne indikatoren fortel om korleis elevane oppfattar arbeidsro i timane. 3.2 Arbeidsro ungdomsskule (16- Fjell kommune 8.- Hordaland trinn (16- Nasjonalt trinn ( ,77 2,66-3,22 3,4 3,57 3,75 2,83 3,04 2,96 3,28 3,06 3,33 3,54 3,61 3,07 3,18 3,15 3,22 3,15 3,53 3,55 3,5 3,09 3,13 3,19 3,3 3,32 3,6 3,62 3, Refleksjon og vurdering 7

8 Tabellen og kurven over taler sitt tydelege språk. Vi haustar no av iherdig innsats, og ligg over alle som er med i det statistiske utvalet. Vi gjer noko som er rett. Målet er å koma i grøn sektor. 3.3 Trivsel Denne indikatoren syner korleis elevane trivst på skulen. 2.1 Trivsel ungdomsskule (16- Fjell kommune 8.- Hordaland 8.- Nasjonalt ,08 3,94-4,27 3,75 4,34 4,23 3,86 3,91 4,05 4,01 4,1 4,04 4,25 4,24 3,92 4,21 4,23 4,04 3,98 3,99 4,02 4,1 4,12 4,22 4,19 4,19 4,24 4,24 4,1 4,09 4,12 4,17 4,21 4,2 4,24 4,29 4,27 4,28 4,

9 3.3.1 Refleksjon og vurdering Små endringar frå i fjor til i år, og framleis godt plassert i grøn sektor. Vi ser tydeleg samanheng mellom elevtettleiken og trivselen. I åra og var det for mange elevar ved skulen, noko som førte til meir «knuffing, spesielt i inn- og utmarsjområda og i /ved garderobane. 3.4 Støtte frå lærarane Indikatoren syner korleis elevane opplever støtta frå lærarane. 3.1 Støtte fra lærerne ungdomsskule (16-3,84 3,55 4,18 4,13 Fjell kommune 8.- 3,75 3,73 4,12 4,12 Hordaland 8.- 3,92 4,05 4,12 4,11 Nasjonalt 8.- 4,02 4,12 4,14 4, Refleksjon og vurdering 9

10 Vi ser små endringar frå i fjor, og ligg på eit akseptabelt høgt nivå. Endringane er så små at det til dømes kan vera ein faktor at vi har hatt stor grad av vikarbruk og skifte av lærarar i skuleåret mellom anna som følgje av lærarar som er/har vore i mamma- eller pappapermisjon. Det vert jobba systematisk på trinna, og vi bruker blant anna innblikk som reiskap når noko er uklart i klassane. 3.5 Vurdering for læring I Fjell handlar vurdering for læring (VFL) om at: - Skuleleiinga arbeider systematisk med utviklinga av læringsfremmande vurdering. Arbeidet er godt forankra i kommunalt styringsdokument for Læringsleiing. - Lærarane arbeider systematisk med vurdering for læring og har felles omgrep og rutinar knytt til dette. - Elevane forstår kva dei skal lære og kva som er forventa av dei. Elevane får tilbakemeldingar som fortel om kvaliteten på arbeidet og som gir råd om korleis dei kan forbetre seg. Elevane nyttar tilbakemeldingane slik at dei utviklar seg i læringsprosessen. Elevane er involverte i eige læringsarbeid m.a. ved å vurdere eige arbeid og utvikling. 4.1 Vurdering for læring ungdomsskule (16-3,57 3,21 3,79 3,88 Fjell kommune 8.- 3,51 3,37 3,77 3,8 Hordaland 8.- 3,6 3,64 3,69 3,71 Nasjonalt 8.- 3,68 3,74 3,75 3,78 10

11 3.5.1 Refleksjon og vurdering Gjennom VfL- og UiU- satsinga har lærarane til dels teke i bruk ny metodikk, og dette har gitt skulen eit pedagogisk løft som vi samla sett no ser resultat av. Vi er langt framme på dette området på og også i Fjell som kommune. Nettverksarbeidet (Lærande nettverk) har vore veldig nyttig for oss i dette arbeidet. 3.6 Mestring Indikatoren syner i kva grad elevane opplever mestring. 1.3 Mestring ungdomsskule ( ,59 3,76-3,93 3,68 3,92 3,9 11

12 Fjell kommune 8.- Hordaland trinn (16- Nasjonalt trinn (16-3,69 3,64 3,68 3,65 3,9 3,79 3,95 3,91 3,77 3,79 3,76 3,78 3,89 3,95 3,98 3,95 3,81 3,83 3,78 3,81 3,96 4,0 4,0 4, Refleksjon og vurdering Vi jobbar heile tida med å finna meistringskjensle hos den einskilde eleven, og å finna ein god balanse mellom fagleg fokus og det å trygga elevane. Vi meiner å lukkast med dette. Resultata vil koma over tid. 3.7 Elevdemokrati og medverknad Gjennom medarbeidarskap med andre elevar, læraren og skulen skal eleven utvikle evner og kunnskap om samarbeid og medverknad i demokratiske prosessar. 3.3 Elevdemokrati

13 og medvirkning ungdomsskule (16- Fjell kommune 8.- Hordaland 8.- Nasjonalt ,08 2,84 3,38 3,46 2,72 2,56 2,76 2,89-3,05-2,96 2,97 3,36 3,42 3,02 2,94 2,98 3,17 3,23 3,31-3,26 3,34 3,39 3,41 3,15 3,08 3,11 3,23 3,27 3,29 3,14 3,31 3,4 3,47 3, Refleksjon og vurdering Skulen har flytta seg i ønskt retning samla sett. Når vi går djupare inn i spørsmåla elevene har svart på, ser vi at vi har ein del å jobba med når det gjeld å involvera elevar i planlegging av læringsarbeid. Elevrådet har regelmessige møte annankvar veke og har to representantar med i samarbeidsutvalet. Dette skuleåret har det vore seks møte i SU. Det kan også vera at elevane ikkje er heilt inne i terminologien når vi snakkar om desse begrepa. 28. til 30. mars var tre av elevane våre frå 9. trinn i Oslo og på Utøya saman med ein lærar. Dei deltok på konferanse om dialog, demokratisering og for å forebyggja hatefulle ytringar. Konferansen er eit sammarbeid mellom Det Europeiske Wergeland Centeret og Raftostiftelsen i Bergen. Deltakarane fekk delta på, og fekk læra korleis ein gjennomfører praktiske øvingar for korleis diskutera og reflektera rundt standpunkt som kan vera kontroversielle. Elevane som deltok var våren 2017 rundt i klassene på 9. trinn for å fortelja om turen og 13

14 gjennomføra nokre av øvingane dei lærte på Utøya. Dette er med og bevisstgjer elevane i (elev)demokrati og medverknad. 3.8 Læringskultur Læringskultur handlar om elevane si oppleving av at skulearbeidet er viktig, at det er arbeidsro, og at ein lærar av erfaringar. 3.5 Læringskultur ungdomsskule (16- Fjell kommune 8.- Hordaland trinn (16- Nasjonalt trinn ( ,77 2,66-3,38 3,48 3,77 3,97 2,83 3,04 2,96 3,28 3,24 3,47 3,77 3,89 3,07 3,18 3,15 3,22 3,35 3,77 3,81 3,81 3,09 3,13 3,19 3,3 3,53 3,86 3,9 3, Refleksjon og vurdering 14

15 God og ønska utvikling. Vi held læringstrykket oppe og nyttar i større grad kunnskapen frå UiU løftet og røynslene med VfL satsinga. 15

16 3.9 Mobbing Indikatoren syner i kva grad elevane opplever mobbing på skulen. 2.3 Mobbing på skolen (utgått) ungdomsskule (16- Fjell kommune 8.- Hordaland 8.- Nasjonalt ,46 4,45-4,78 4,78 4,77 4,56 4,62 4,68 4,64 4,54 4,59 4,74 4,76 4,81 4,83 4,64 4,57 4,57 4,56 4,56 4,59 4,68 4,73 4,78 4,79 4,58 4,55 4,57 4,56 4,56 4,6 4,64 4,75 4,78 4,

17 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Ikke i det hele tatt ungdomsskule (16- Fjell kommune 8.- Hordaland 8.- Nasjonalt ,02 80,75 76,28 80,1 77,26 75,33 80,8 75,97 75,67 81,46 74,4 75,29 72,73 78,73 74,22 75,27 70,08 76,79 76,11 76,81-84,29 80,73 79,02 85,96 85,43 83,4 84,8 89,72 89,38 87,28 86,16 87,35 89,83 87,29 87,23 Snitt ungdomsskule (16- Fjell kommune trinn (16- Hordaland trinn (16- Nasjonalt trinn ( Mobbing blant elever 4,75 4,78 4,71 4, Digital mobbing 4,81 4,86 4,84 4, Mobbing fra voksne 4,87 4,89 4,84 4,87 17

18 3.9.1 Refleksjon og vurdering Vi ønskjer å bli enda betre; -bak tala er det skjebnar. Kontinuerleg og målretta arbeid gjennom MOT- og respektprogrammet. Elevane sitt psykososiale læringsmiljø (FtO 9a) er fast tema på alle møta i samarbeidsutvalet. Vi har relativt få mobbesaker. Vi har brukt Trygg i Fjell modellen, og alle sakene vi har hatt er «landa» Krenkingar Krenkingar handlar om å bli halda utanfor, bli spredt løgner om, bli truga, oppleve slag, spark eller halda fast, samt negative kommentarar på utsjånaden. 2.4 Krenkelser (utgått) ungdomsskule (16-4,67 4,6 4,77 Fjell kommune 8.- 4,6 4,67 4,75 Hordaland 8.- 4,57 4,68 4,7 Nasjonalt 8.- 4,58 4,67 4,69 18

19 Refleksjon og vurdering Krenkingar på nett er eit relativt nytt og dominerande fenomen. Tiltak: Mobilhotell, Tema på foreldremøte, i MOT-samanheng og som fast sak i Fau og SU. 4. Analyse av samanhengar Boblekarta nedanfor visar samanhengar mellom relevante indikatorar frå elevundersøkinga. - Arbeidsro og mestring - Trivsel og motivasjon - Tilpassa opplæring og fagleg utfordring 4.1 Arbeidsro og mestring Boblekarta nedanfor viser samanheng mellom indikatorane arbeidsro og mestring. 19

20 20

21 4.1.1 Refleksjon og vurdering Utviklinga syner rett retning. Den grøne bobla vert større, og den raude minkar. Kontinuerleg og målretta arbeid med klasseleiingsprogrammet Respekt må fortsetja. 4.2 Trivsel og motivasjon Boblekartet nedanfor viser samanheng mellom trivsel og motivasjon. 21

22 22

23 23

24 4.2.1 Refleksjon og vurdering. Vi ser her ein nedgang hos oss som også er tendensen både på kommune- og fylkesnivå. Ideelt sett burde vi hatt 100 i kvadranten som viser høg motivasjon og høg trivsel, så her må vi ha fokus på alle nivå. Tiltak: Respektprogrammet, MOT, Trygg i Fjell, Ung-prosjektet. 4.3 Støtte frå lærarane og fagleg utfordring Boblekartet nedanfor viser samanhengen mellom støtte frå lærarane og fagleg utfordring. 24

25 25

26 4.3.1 Refleksjon og vurdering Vi har ei gledeleg utvikling i 1. kvadant i høve til i fjor, og arbeider målbevisst med problemstillinga, mellom anna gjennom resultatbearbeiding av elevundersøkinga. Spesielt fokus på elevgruppa som korkje opplver nok støtte frå lærarane eller føler at dei får særleg fagleg utfordring (raud boble). 5. Læringsresultat 5.1 Føresetnadar Foreldra sitt utdanningsnivå Foreldra sine utdanningsnivå kan i følgje Hægeland, Kirkebøen, Raaumog Salvanes (2003) forklare (20) av variasjonane i elevane sine læringsresultat. Indikatoren nedanfor er basert på ei utrekning frå SSB. Prosenten er rekna ut med utgongspunkt i følgjande: Andel foreldre med høgare utdanning minus andel foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Dersom scoren er 17, betyr 26

27 dette at skulen har 17 fleire foreldre med høgare utdanning enn foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Foreldrenes utdanningsnivå ungdomsskule ( Fjell kommune (16-12,5 16,8 14,8 14,7 Hordaland (16-19,6 20,7 21,2 22,1 Nasjonalt (16-17,5 18,5 19,2 20, Refleksjon og vurdering Indikatorane viser utdanningsnivået eit år tilbake, og syner at foreldra sitt utdanningsnivå er lågt i krinsen vår, men likevel svakt aukande. Det er viktig for oss å ha dette i minne når vi legg opp til leksearbeid, og ha ein tett dialog med heimen for å sikra gode prosessar. Vi kan også her finna litt av årsakssamanhengen med omsyn til meistring, læringskultur, motivasjon og faglege utfordringar med tilpassa opplæring.. 27

28 5.2 Lesing og norsk I Fjell handlar lesing om at: - Leiinga og lærarane har god kunnskap om lesing som grunnleggande dugleik. Alle lærarar, uansett fag, tek ansvar for leseutviklinga til elevane. - På småtrinnet jobbar skulen med grunnleggande avkoding og forståing av enkle tekstar. Skulen nyttar leselærar på 1. og 2. trinn som tidleg innsats. Leselæraren blir nytta til å rettleie i lesing. Leiinga er oppdatert på leseutviklinga til elevane på desse trinna. - På mellomtrinn og ungdomstrinn jobbar skulen systematisk med elevane si evne til å finne informasjon, tolke og reflektere. Elevane nyttar ulike typar lesestrategiar. - Skulen nyttar SOL* (Systematisk Observasjon av Lesing) som verktøy i undervegsvurderinga. Soling av elevar skjer systematisk og kontinuerleg gjennom skuleåret. * Fjell Ungdomsskule nyttar eit anna system for lesing, "Lesing i alle fag." Nasjonale prøvar i lesing Her kan ein sjå resultat frå nasjonale prøvar i lesing. Utvalg ungdomsskule (16- Fjell kommune 8.- Hordaland 8.- Nasjonalt 8.- Nasjonale prøver 8. trinn, Lesing Nasjonale prøver 8. trinn, Lesing Nasjonale prøver 8. trinn, Lesing Nasjonale prøver 8. trinn, Lesing Snitt Poeng 8,3 20,2 48,6 16,5 6,4 48,5 8,4 17,9 46,3 20,4 7,0 49,0 11,0 19,9 42,4 18,1 8,5 48,8 9,8 18,0 41,9 19,1 11,2 49,8 28

29 Utvalg ungdomsskule (16- Fjell kommune 8.- Hordaland 8.- Nasjonalt 8.- Nasjonale prøver 9. trinn, Lesing Nasjonale prøver 9. trinn, Lesing Nasjonale prøver 9. trinn, Lesing Nasjonale prøver 9. trinn, Lesing Snitt Poeng 7,3 8,3 44,8 21,9 17,7 53,0 5,9 8,9 44,8 25,2 15,2 53,0 5,8 11,0 38,3 24,2 20,6 53,5 5,3 10,8 36,3 24,7 22,9 54, Eksamen og standpunkt - norsk Dette er resultata frå eksamen og standpunkt i norsk. Eksamen ungdomsskule (16- Fjell kommune 8.- Hordaland trinn (16- Nasjonalt trinn ( ,3 3,27 3,43 3,13 3,44 3,67 3,58 3,39 3,35 3,47 3,36 3,17 3,6 3,64 3,62 3,54 3,57 3,6 3,53 3,44 3,54 3,66 3,58 3,61 3,58 3,61 3,55 3,52 3,52 3,59 29

30 Standpunkt ungdomsskule (16- Fjell kommune 8.- Hordaland trinn (16- Nasjonalt trinn ( ,63 3,64 3,77 3,73 3,68 3,76 3,8 3,9 3,55 3,72 3,78 3,64 3,69 3,69 3,91 3,95 3,92 3,92 3,9 3,92 3,95 3,93 3,84 3,87 3,87 3,87 3,87 3,89 3,88 3, Refleksjon og vurdering pkt (nasjonale prøvar): Dei nasjonale prøvene er haldne i september. Resultatet i 8. klassane syner difor nivået i elevmassen når dei går ut av barneskulane og seier ingenting om undervisninga på ungdomssteget. Nivået gir eit bilete på korleis stoda er når elevane tek til på ungdomssteget, og utviklinga er svært positiv. For det som gjeld 9. trinnet ser vi at vi at vi har heva oss mykje (4 snittpoeng), og det er svært gledeleg. Vi ser også at vi flyttar meistringsnivået heile vegen. Det gir ein sterk indikator på at vi er «på rett veg». men er framleis i «raud sektor». Pkt (eksamen og standpunkt): Her er dataene eitt år gamle (10. klassane 15-16) og difor lite relevante i høve til skuleåret som nettopp er avslutta. Det vi ser er likevel eit veldig godt eksamensresultat, medan vi ligg under fylkes- og landsgjennomsnittet i standpunkt. Kanskje vi bør sjå på om vi må justera vurderingsnivået som følgje av dette? Skulen har delteke i prosjektet «Stolt av eige språk» dette året, men eventuelle målingar av resultat i høve til dette ligg ikkje føre. Det vil eventuelt syna att neste år. 30

31 Hausten 2016 hadde vi fokus på skriving som grunnleggjande ferdighet i alle fag, som satsingsområde gjennom UiU-satsinga der vi har forskningsbasert mentoring gjennom NLA. Heller ikkje dette er med i talmaterialet ovanfor. 31

32 5.3 Rekning og matematikk Nasjonale prøvar i rekning Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i rekning. Utvalg ungdomsskule (16- Fjell kommune 8.- Hordaland 8.- Nasjonalt 8.- Nasjonale prøver 8. trinn, Regning Nasjonale prøver 8. trinn, Regning Nasjonale prøver 8. trinn, Regning Nasjonale prøver 8. trinn, Regning Snitt Poeng 9,8 17,0 43,8 20,5 8,9 49,4 8,0 21,6 44,6 19,5 6,3 49,1 7,3 24,4 42,0 19,1 7,1 49,1 7,4 22,6 39,2 20,6 10,1 49,8 Utvalg ungdomsskule (16- Fjell kommune 8.- Hordaland 8.- Nasjonalt 8.- Nasjonale prøver 9. trinn, Regning Nasjonale prøver 9. trinn, Regning Nasjonale prøver 9. trinn, Regning Nasjonale prøver 9. trinn, Regning Snitt Poeng 2,1 11,7 43,6 26,6 16,0 53,5 2,6 15,3 42,2 26,1 13,8 52,6 3,9 15,5 37,3 25,4 17,9 53,1 4,2 15,1 34,0 25,9 20,7 53,7 32

33 5.3.2 Eksamen og standpunkt - Matematikk Her kan ein sjå eksamen- og standpunktkarakterar i matematikk. Eksamen ungdomsskule (16- Fjell kommune trinn (16- Hordaland trinn (16- Nasjonalt trinn ( ,95 3,01 2,83 2,85 3,52 2,84 3,56 3,5 3,16 3,4 3,1 3,21 3,49 2,97 3,58 3,41 3,39 3,34 3,27 3,29 3,24 3,49 3,61 3,48 3,42 3,35 3,37 3,31 3,25 3,55 Standpunkt ungdomsskule (16- Fjell kommune 8.- Hordaland trinn (16- Nasjonalt trinn ( ,17 3,35 3,15 3,33 3,45 3,32 3,48 3,75 3,26 3,35 3,18 3,44 3,46 3,34 3,51 3,64 3,58 3,55 3,48 3,57 3,52 3,57 3,45 3,59 3,54 3,51 3,5 3,54 3,47 3,54 33

34 5.3.3 Refleksjon og vurdering pkt (nasj.prøvar): For 8. klassane er kommentaren den same som for lesing. Denne målinga viser nivået når elevane tek til på ungdomssteget, altså nivået etter endt skulegong på barnesteget. Det vi likevel kan lesa både for 8. og spesielt 9. trinn er ei formidabel forbetring der elevane på dei lågaste meistringsnivåa vert færre, og at vi flyttar oss kraftig mot høgare meistringsnivå. 2-3 snittpoeng opp på eit år er eit formidabelt hopp i rett retning. Eit av svara på dette kan vi kanskje finna gjennom at vi dette skuleåret har hatt rekning som grunnleggjande ferdighet i alle fag som satsing gjennom UiU-programmet. Det er likevel uheldig å blanda saman rekning og matematikk under same overskrifta. Medan matematikk er eit fag i skulen, er rekning ein grunnleggjande ferdighet som skal nyttast i alle fag. Pkt (eksamen og standpunkt Matematikk): Her opplevde vi ein nedtur som vi i grunnen ikkje kan forklara. Vi vonar likevel at vi har sopass fokus på faget, at dette er «forbigåande». Resultatet stimulerer til fortsatt iherdig jobbing med faget. Skulen har dette skuleåret vore med i eit «tungt» forskninsprosjekt (RespMath;) for 9. trinnet, og dette har stimulert oss til å halda fokus på faget. Det er UiB, NTNU, HSH, Høgskulen i Volda og Høgskulen i Sogn og Fjordane som har drive prosjektet der 10 ungdomsskular i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland er med. Prosjektleiar og koordinator har vore professor Knut Steinar Engelsen. Gjennom prosjektet har lærarane på ungdomsskule og Knarvik ungdomsskule i Lindås vore med i eit nettverk der professor Kari Smith har vore mentor. 34

35 5.4. Engelsk Nasjonale prøvar i engelsk Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i engelsk. Utvalg ungdomsskule (16- Fjell kommune 8.- Hordaland 8.- Nasjonalt 8.- Nasjonale prøver 8. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 8. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 8. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 8. trinn, Engelsk Snitt Poeng 12,0 18,5 36,1 25,0 8,3 49,8 10,9 18,2 42,1 22,1 6,7 49,4 10,6 16,9 43,4 20,4 8,7 49,6 9,3 17,6 43,4 19,6 10,2 49, Standpunkt og eksamen - engelsk Her kan ein sjå resultata frå eksamen og standpunkt i engelsk. Eksamen ungdomsskule (16- Fjell kommune 8.- Hordaland trinn (16- Nasjonalt trinn ( ,67 3,78 3,69 3,82 3,61 3,78 4,06 4,25 3,88 3,89 3,82 3,99 3,77 3,92 4,03 4,02 4,0 4,1 4,05 4,0 4,01 3,94 3,97 3,94 3,97 3,99 4,0 3,93 3,95 3,87 35

36 Standpunkt ungdomsskule (16- Fjell kommune trinn (16- Hordaland trinn (16- Nasjonalt trinn ( ,63 3,97 3,87 3,77 4,01 3,93 3,97 3,82 3,99 3,97 3,91 4,02 3,95 4,0 3,98 4,01 4,0 4,07 4,1 3,88 3,91 3,94 3,96 3,99 4,05 4,04 36

37 5.4.3 Refleksjon og vurdering I engelsk er det ikkje nasjonale prøvar på 9. trinn, og dermed er grunnlaget for å sjå utviklinga tynnare enn i lesing og rekning. For det som gjeld nasjonale prøvar, syner resultata at vi også i dette faget ser ein veldig positiv utvikling i forhold til grunnlaget vi har når elevane tek til i 8. klasse. Dataene for standpunkt-og eksamensresultata er ikkje oppdaterte, og det har difor ikkje noko for seg å kommentera dette.(evt. kommentarer er som for 2016). 5.5 Grunnskulepoengsum Her kan du sjå grunnskulepoengsummen for dei siste åra Grunnskolepoengsum ungdomsskule (16- Fjell kommune trinn (16- Hordaland trinn (16- Nasjonalt trinn ( ,25 38,52 38,55 38,09 39,76 39,85 38,95 39,89 39,86 40,31 38,34 39,28 39,54 39,37 40,53 40,21 40,57 40,28 40,29 40,56 40,22 40,49 40,21 40,72 41,29 41,51 39,57 39,65 39,54 39,81 39,86 39,91 40,02 40,36 40,74 41,12 37

38 5.5.1 Refleksjon og vurdering Vi stig også dette året i statistikken (= positiv utvikling ) når det gjeld grunnskulepoeng. Skulen har svært dyktige lærarar i dei praktiskestetiske faga, og når vi går inn i materialet ser vi at det er i desse faga vi skårer lågt samanlikna med andre skular. Dette har samanheng med korleis faglærarane, med sin høge integritet og entusiasme for faga, (til dømes i K&H og musikk), vurderer elevane. Det syner seg at dei har vore noko restriktive i forhold til kva som er normen på andre skular, og nivået har no vorte noko justert i høve til dette. Dette har skjedd mellom anna gjennom eit interkommunalt lærande nettverk som desse lærarane har deltatt i dette skuleåret. Det at skulen har skåra lågt på grunnskulepoeng er også eitt av to kriteria (saman med låg lærartettleik) for at vi for fire år sidan fekk tilført fem ekstra stillingar for å styrka klasseundervisninga. Desse midlane er no trekt ut av statsbudsjettet, så vi er spent på utviklinga framover. Det at vi har svært mange elevar med omfattande behov for spesialundervisning, blant anna elevar som kjem frå spesialavdelinga v/hjelteryggen, har gjort at vi må bruka ein stor del av desse ekstraressursane til desse elevane, og ikkje til styrking av fag slik det var meint. At skulen har innføringsgruppe for framandspråklege er også med og pregar statistikken. 5.6 Gjennomføring av vidaregåande opplæring Her kan ein sjå fullført og bestått vidaregåande opplæring (vg3 eller fag-/svenneprøve). Utvalet er satt fem år tilbake i tid sidan elevane har fem år på å fullføre vidaregåande opplæring. fullført og bestått videregående opplæring (Vg3 eller fag-/svenneprøve) ungdomsskule ( ,0 0,0 0,0 61,8 Fjell kommune ,1 65,9 66,0 71,1 65,9 Hordaland ,1 72,5 71,7 73,6 70,8 Nasjonalt ,4 71,6 71,4 72,3 70,4 38

39 5.6.1 Refleksjon og vurdering Ikkje grunnlagsmateriale for refleksjon ettersom skulen var ny skuleåret 10-11, og såleis ikkje hadde avgangselevar etter fullført vg før våren Skulen er ikkje med i linjediagrammet, og det såleis ikkje grunnlag for refleksjon eller vurdering. 6. Undervisning og læring Reflekter over undervisning og læringsprosessar ved eigen skule Skulen jobbar godt med VfL og har vore med i pulje tre i UiU. Dette gir god synergieffekt. Arbeidet med elevdemokrati og elevmedverknad er godt,jf. pkt. 3.7, men vi kjem til å sjå på om dette kan bli styrka ytterlegare som ein konsekvens av litt låg skår i elevundersøkelsen. Vi er aktive i fleire lærande netteverk, og lærande møte har vorte vanleg praksis. I dette arbeidet har også elevane si eigenvurdering vorte vanleg og ein viktig del i vurderingsarbeidet. Vi er også inne i eit viktig utviklingsarbeid med førebuing til utviklingssamtalane og læringsplanane og utarbeiding av gode malar for dette. Ut frå standpunktkarakterane og spesielt resultata til skriftleg eksamen, må vi sjå på korleis vi kan styrka det faglege «trykket» i kjernefaga. Vi vil i sterkare grad prioritera 39

40 fagseksjonsarbeidet, spesielt på tvers av trinna, for å ha fokus på kunnskapsmåla og korleis vi skal nærma oss desse. Vi må også halda oppe og kanskje ha større merksemd på læringstrykket. Dette ser vi ut til å lukkast med i større grad i dei digitaliserte klassane, spesielt for ein del gutar sin del. 7. Fysisk miljø og læremiddel Reflekter over fysisk miljø og læremiddel ved eigen skule Vi har ein flott og tenleg skule med spesielt gode fasilitetar når det gjeld kroppsøving og uteområde. Mangelen på busskur, som har vore utfordrande sidan skulen var ny, er no ordna, og vi har fått tenlege leskur på begge terminalane. Eit anna problem er framleis farleg skuleveg, spesielt ved kryssing av Fv. 561 i Spjeld og langs Bleivassvegen mot Vindenes. Skulen manglar også lagerrom, og tilfredsstillande arbeidsplassar for dei tilsette. Det er mange elevar med behov for spes.und. som gjer at vi skulle hatt ein eigen avd. for desse elevane. Elevane i innføringsgruppene treng også større plass ettersom dei i stor grad har bruk for undervisning i mindre grupper. Vi ser fram til å kunna nytta «helsehuset» som blir klart til bruk for skulen til hausten. Når det gjeld læremiddel er det spesielt på IKT-fronten det er utvikling, og skulen har god dekning av audiovisuelt utstyr. Maskintettleiken hjå elevane er i tråd med kommunen sitt program, og vi har også hatt ein klassar på kvart trinn som i hovudsak har nytta nettbrett som læremiddel. Denne utviklinga er i tråd med samfunnsutviklinga elles, og vi tek sikte på å «digitalisera» heile det nye 8. trinnet i løpet av hausten Her trengst ein overordna (kommunal) plan for framdrifta i å digitalisera Fjellskulen. Skulen har no vore i drift i sju år, og læremidla må difor fornyast. 8. Timeressursar og organisering Reflekter over timeressursar og organisering ved eigen skule 40

41 Innføringsklassane har fått nye elevar med spesielle utfordringar som følgje av flyktningeproblematikken og etablering av tre hus for 15 mindreårige einslege gutar, og skulen har fått tilført ressursar i tråd med behov og styrking. PPT kunne hatt betre reiskap for analyse/kartlegging av elevar med minoritetsspråkleg bakgrunn. Elles viser vi til pkt. 5.5 når det gjeld ressursar i høve til spesialundervisning for elevar som kjem frå spesialavdelinga v/hjelteryggen. Dette er elevar med omfattande behov, og dei fungerer ikkje alltid i gruppe. Elevar med skulevegring og utfordringar med psykisk helse er også ei aukande utfordring, og mange elevar kunne hatt utbyte av og profilert på leksegruppe. Dei nye valfaga og arbeidslivsfaget (ALF) er også svært (time)ressurskrevande fag. Her krevst mindre grupper, og dette «tappar» skulen for ressursar. Skulen har organisert valfaga ved å undervisa i desse faga i lengre økter over ein bolk i skuleåret. Dette gjev god fagleg utteljing, men har vore krevande i høve til vurdering. Reint administrativt har det vore ein vanskeleg vår med nedbemanningsprosess av lærarar som følgje av nedtrekk av lønsmidlar. 9. Skule - heim Reflekter over skule-heim samarbeidet ved eigen skule. Skulen har eit godt samarbeid gjennom Fau og SU. Der er det sterke ressurspersonar, og samarbeidet fungerer godt på systemnivå, skulenivå og rundt det sosiale på klassenivå. Skulen arbeider for å få til eit større engasjement på skulen sitt innhald, og fleire kan støtta læringsarbeidet. Dette fungerer ulikt frå klasse til klasse, og skulen arbeider med å løfta dette til også i større grad å få til fagleg og sosialt arbeid på skulenivå. Kommunikasjonen med heimane går digitalt gjennom SMS-varsling med vising til heimesida, It s learning eller lenker til tema. Systemet virkar godt. Oppslutnaden på foreldremøta er svært tilfredsstillande, og foreldra sluttar i stor grad opp om skulen. 41

42 10. Konklusjon Reflekter omkring: - Sterke sider og utfordringar ved eigen skule - Korleis de jobbar med og skal utvikla vidare dei kommunale satsingsområda LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggjande ferdigheiter Sterke sider: Skulen er god på den generelle delen av læreplanen: Vi ser «det heile mennesket», og er gode på relasjonar lærar/elev. Her virkar klasseleiingsprogrammet Respekt som skulen har hatt som satsingsområde sidan Dette programmet gir også god oppdragande effekt i danning. Vi har UNG-prosjektet vårt som vi er stolte av, og som er ein del av valfagstibodet ved skulen. Dette gir elevane våre god sosial kompetanse og kompetanse i munnleg kommunikasjon. Prosjektet har vorte ein signatur for skulen. Respektprogrammet har gitt personalet felles skulering og har hjelpt til at skulen har få alvorlege hendingar. MOT-arbeidet fungerer også godt ved skulen, og vi ser av den årlege MOT-undersøkinga at dette programmet gjev god resultat. Skulen (organinsasjonen) er relativt ny, og personalet jobbar godt saman, er «framoverlent» og viser stor vilje til utvikling. Skulen samarbeider også godt med lokalt næringsliv blant anna gjennom medlemskap i VNR og er ein aktiv aktør i opparbeiding av Kunnskapsbyen i vest. Skulen er godt synleg i lokalmiljøet, og profilerer seg på ein positiv måte i Fjellsamfunnet. Utfordringar: Vi er i ein fase frå «oppstartboost» til vedlikehald når det til dømes gjeld Respektprogrammet, og dette krev no påfyll av opplæring. Mange av dei tilsette har kome til etter kvart og har ikkje fått med seg innhaldet i programmet. Dei som har vore her heile tida kan også ha utbyte av repetisjon, og medarbeidarprofilen som vart gjennomgått med den einskilde då skulen var ny, må kanskje revitaliserast. Gruppa av minoritetsspråklege elevar har også vakse, og elevane i denne gruppa har i større grad og antall enn tidlegare, bakgrunn med traumatiske opplevingar som det er utfordrande å møta på ein mest mogeleg profesjonell og trygg måte. Vi jobbar med å ta vare på det gode forholdet menneske/relasjonar, samstundes som vi prøver å betra læringsresultata. Det er utfordrande å flytta seg frå anten eller til både og når det gjeld trivsel / læringsresultat/læringstrykk og kanskje psykiske utfordringar. 1) Vurdering for Læring: -er med i lærande nettverk -lærande møte er vanleg praksis -eigenvurdering har vorte vanleg -utviklingsarbeid m/førebuing til utviklingssamtalen -meir systematisk arbeid med læringsplan 42

43 2) Læringsmiljø: -respektarbeidet vårt; -nytilsette må få opplæring, -skulen har ressurspersonar internt som kan ta seg av dette. -revitalisera prosess om forventningar og medarbeidarprofil -Trygg i Fjell, -samarbeid med Fau/SU/elevrådet, -fortsatt fokus på elevane sitt psykososiale læringsmiljø. 3) Grunnleggjande ferdigheiter: -UiU satsinga; -har hatt fokus på rekning og skriving i alle fag. Desse fokusområda er no over i drifts- og vedlikehaldsfase. Rekning virkar spesielt godt i dei praktiskestetiske faga. Skulen er med i eit motiverande nettverk saman med dei andre ungdomsskulane i i Askøy, Sund og Fjell. Dette nettverket har ei styringsgruppe, samansett av rektorane, og nettverket vert koordinert av rettleiar for UiU-satsinga. har dette året hatt med sju lærarar i dette nettverket, og vi har fokusert på Kunst & Handverk, norsk og matematikk. Nettverket er lærande. -lesing(sol) må haldast vedlike, men vi kan ikkje ha trykk på alt alltid. Skulen set pris på og har hatt stort utbyte av samarbeidet med utviklingsleiarane våre i UiU-satsinga. 43

Årsmelding Tellnes skule 2017

Årsmelding Tellnes skule 2017 Årsmelding Tellnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding for Tranevågen ungdomsskule 2016

Årsmelding for Tranevågen ungdomsskule 2016 Årsmelding for Tranevågen ungdomsskule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur,

Detaljer

Årsmelding Bjorøy skule 2016

Årsmelding Bjorøy skule 2016 Årsmelding Bjorøy skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Ulveset skule 2017

Årsmelding Ulveset skule 2017 Årsmelding Ulveset skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Liljevatnet skule 2017

Årsmelding Liljevatnet skule 2017 Årsmelding Liljevatnet skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Misje skule 2017

Årsmelding Misje skule 2017 Årsmelding Misje skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Knappskog skule 2016

Årsmelding Knappskog skule 2016 Årsmelding Knappskog skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Ulveset skule 2016

Årsmelding Ulveset skule 2016 Årsmelding Ulveset skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Gangstø Ressurssenter 2017

Årsmelding Gangstø Ressurssenter 2017 Årsmelding Gangstø Ressurssenter 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Ågotnes skule 2016

Årsmelding Ågotnes skule 2016 Årsmelding Ågotnes skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2016-2017 Lye ungdomsskule % mobba % mobba Analyse og kommentarar av resultat Olweusundersøkinga 2011-2016 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kategori A 5,7 4,8 3,6 2,6 0,9 11/12 12/13 13/14 14/15

Detaljer

Årsmelding Knappskog skule 2017

Årsmelding Knappskog skule 2017 Årsmelding Knappskog skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø

Detaljer

Årsmelding Foldnes skule 2017

Årsmelding Foldnes skule 2017 Årsmelding Foldnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Landro skule 2016

Årsmelding Landro skule 2016 Årsmelding Landro skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Misje skule 2016

Årsmelding Misje skule 2016 Årsmelding Misje skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Bjorøy skule 2017

Årsmelding Bjorøy skule 2017 Årsmelding Bjorøy skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 2015 Innhald Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 3 1. Innleiing / samandrag... 3 2. Personale... 8 3. Læringsmiljø... 9 4. Analyse av samanhengar... 19

Detaljer

Årsmelding Liljevatnet skule 2016

Årsmelding Liljevatnet skule 2016 Årsmelding Liljevatnet skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2015-2016 Læringsresultat og læringsmiljø Olweusundersøkinga 2010-2015 Kategori A. Elever som er blitt mobba 2-3 gangar i månaden eller meir (Spørsmål 3) Kategori B. Elever som er blitt

Detaljer

Årsmelding Hjelteryggen skule 2017

Årsmelding Hjelteryggen skule 2017 Årsmelding Hjelteryggen skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Skålevik skule 2016

Årsmelding Skålevik skule 2016 Årsmelding Skålevik skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Bakgrunn / heimel: Opplæringslova 13-10 andre ledd (Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)) 1 Innleiing Tilstandsrapporten omtalar dei mest sentrale områda innanfor

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Årsmelding Kolltveit skule 2017

Årsmelding Kolltveit skule 2017 Årsmelding Kolltveit skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Foldnes skule 2016

Årsmelding Foldnes skule 2016 Årsmelding Foldnes skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv

Detaljer

Årsmelding Hjelteryggen skule 2016

Årsmelding Hjelteryggen skule 2016 Årsmelding Hjelteryggen skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Kolltveit skule 2016

Årsmelding Kolltveit skule 2016 Årsmelding Kolltveit skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule Utviklingsplan 2017-2018 Skule: Klepp ungdomsskule Bli den beste du kan bli 1. Kort analyse av status a) Læringsmiljø I tillegg til vår eigen mobbelogg som ikkje er anonym og som vi gjennomfører to gonger

Detaljer

Årsmelding Skålevik skule 2017

Årsmelding Skålevik skule 2017 Årsmelding Skålevik skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Landro skule 2017

Årsmelding Landro skule 2017 Årsmelding Landro skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Ågotnes skule 2017

Årsmelding Ågotnes skule 2017 Årsmelding Ågotnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 2017 Innhald 1. Innleiing / samandrag... 2 2. Personale... 11 3. Læringsmiljø... 12 4. Analyse av samanhengar... 23 5. Læringsresultat... 36 6. System for oppfølging

Detaljer

Hå kommune Vigrestad storskule

Hå kommune Vigrestad storskule Hå kommune Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Karl Gjedrem Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 14/15879 ISR Vigrestad, 18.06.2014 Vigrestad storskule årsmelding 2013/2014 PRINSIPP 1 Elevane får eit

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15. Sykkylven kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.07.2015 2013/865-8136/2015 Saksbeh.: Steinar Nordmo Saksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet 20.08.2015 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven

Detaljer

Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i kommunen. I tillegg har vi vaksenopplæring og Gangstø Ressurssenter.

Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i kommunen. I tillegg har vi vaksenopplæring og Gangstø Ressurssenter. Årsmelding for Fjell vaksenopplæring 2017 1. Innleiing/samandrag Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i kommunen. I tillegg har vi vaksenopplæring og Gangstø Ressurssenter.

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2016-2017 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Prioriterte utviklingsområder for skulen s.

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule

Detaljer

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune - perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2011 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s.2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande opplæring s.

Detaljer

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er: Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13

Detaljer

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Kartlegging 1.-3.trinn s. 4 Prioriterte utviklingsområder

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

Utviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."

Utviklingsplan 2015 Meling skule. Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare. Utviklingsplan 2015 Meling skule "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare." GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me har bestemt oss for å føre vidare satsingsområda Samarbeid

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 2

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 2 Innhald Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 2 1. Innleiing / samandrag... 2 2. Personale... 7 3. Læringsmiljø... 7 4. Analyse av samanhengar... 17 5. Læringsresultat... 30 6. System for oppfølging

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Orstad skule Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling

Detaljer

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR Sveio kommune KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR 2010-2013 FORORD Plan for kvalitetsutvikling skular og barnehagar 2010-2013 har fokus på retning og målsettingar for arbeidet i området i perioden 2010-2013.

Detaljer

Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule

Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule Utviklingsplan 17-18 Frøyland Ungdomskule Innhald INNHALD... INNLEIING... 3 RESULTAT 1-17... LÆRINGSRESULTAT... SKRIFTLEG EKSAMEN... NASJONALE PRØVAR... 5 LÆRINGSMILJØ... 8 ELEVUNDERSØKINGA... 8 OLWEUSUNDERSØKINGA...

Detaljer

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE MÅLEKART FOR VIGRE SKULE OG BARNEHAGE - 2009 BAKGRUNN FOR MÅLEKARTET Målekartet til Vigre skule og barnehager er laga på bakgrunn av Balansen! som er Hå kommune sitt

Detaljer

Handlingsplan. for. grunnskulen i Vestnes

Handlingsplan. for. grunnskulen i Vestnes Handlingsplan for grunnskulen i Vestnes 2010 1. Innleiing Handlingsplanen for grunnskulen i Vestnes bygg på behov tilstandsrapporten viser, og på behov som er komne fram etter at administrasjonssjefen

Detaljer

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår.

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument 2013-2015. Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Namn på skulen: Tal elevar skuleåret 2015/16: 1 Hovudmål: Auka

Detaljer

Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 status kvalitet kvalite kvalitet rekruttering

Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 status kvalitet kvalite kvalitet rekruttering Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 Eit femårig samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og dei mest sentrale partane innan skulesektoren om auka status for lærarane auka kvalitet

Detaljer

Ungdomstrinnsatsinga

Ungdomstrinnsatsinga Ungdomstrinnsatsinga 2012-2016 Stortinget behandla stortingsmeldinga om ungdomstrinnet Meld. St. 22 (2010 2011) Motivasjon Mestring Muligheter i januar 2012. Strategi for ungdomstrinnet: Motivasjon og

Detaljer

Giske kommune -historisk og framtidsretta- Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Giske 2015

Giske kommune -historisk og framtidsretta- Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Giske 2015 Giske kommune -historisk og framtidsretta- Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Giske 2015 Innhald Innleiing... 3 Ressursar... 3 Lærartettleik 1.-7. trinn og 8.-10. trinn... 3 Spesialundervisning...

Detaljer

Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad,

Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad, Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Trond Egil Sunde Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad, 14.09.2015 Vigrestad storskule årsmelding 2014/2015 «Årsmeldinga» ønskjer vi

Detaljer

Kvalitetsmelding Lomsskulen. Mai 2017

Kvalitetsmelding Lomsskulen. Mai 2017 Kvalitetsmelding Lomsskulen Mai 2017 1 Innhald 1 INNLEIING...3 2 SAMANDRAG...3 2.1 Elevar og undervisningspersonale...3 2.2 Læringsmiljø...3 2.3 Læringsresultat...3 2.4 Gjennomføring...3 3 ELEVAR OG UNDERVISNINGSPERSONALE...4

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2017-2018 Side 2 av 15 Innhald Innleiing... 4 Analyse og kommentarar av resultat... 5 Olweusundersøkinga... 5 Elevundersøkinga Fordelt på periode 2012-2017... 6 1. Motivasjon... 6 2. Trivsel...

Detaljer

Årsmelding Fjell Ungdomsskule 2017

Årsmelding Fjell Ungdomsskule 2017 Årsmelding Ungdomsskule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Skulebesøket vart avslutta med utviklingssamtale mellom fylkesdirektør og rektor.

Skulebesøket vart avslutta med utviklingssamtale mellom fylkesdirektør og rektor. Side 1 av 6 Opplæringsavdelinga Notat Sakshandsamar: Bekka Skaasheim E-post: bekka.skaasheim@sfj.no Tlf.: 57 65 62 10 Vår ref. Sak nr.: 13/6104-2 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 4160/14

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Årsmelding Fjell kulturskule 2017

Årsmelding Fjell kulturskule 2017 Årsmelding kulturskule 2017 1. Innleiing / samandrag Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i n. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING 3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring Kvart barn/elev møter forventningar om

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune

Saksframlegg. Kvinnherad kommune Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar /8- Marit Tarlebø Saksgang Saksnr Utval Møtedato Komite for oppvekst, kultur, idrett Læringsresultat i grunnskulen i Kvinnherad 7- Innstilling frå rådmannen: Komitè

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule

Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule «Me vil gje elevane lyst på livet og evne til å meistra det» 11 Innhald: - Innleiing side 3 - Læringsresultat side 3 Skulebidragsindikatorane side 4 Nasjonale

Detaljer

Årsmelding Brattholmen skule 2016

Årsmelding Brattholmen skule 2016 Årsmelding Brattholmen skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Rapport om tilstanden i balestrandskulen

Rapport om tilstanden i balestrandskulen - perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen september 2012 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s. 2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for vurdering ved Gimle skule 1 Målsetting med planen Alle elever har både pliktar og rettar i opplæringsløpet. Pliktane fastset at elevane skal møte

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet for oppvekst /16 Formannskapet /16 Kommunestyret

SAKSFRAMLEGG. Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet for oppvekst /16 Formannskapet /16 Kommunestyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Anne-Grethe Skjærseth Arkivsaksnr: 12/178 16/10841 Arkiv: K1-430, K2 - A00 Oppvekst -Skuleeigarrapport om tilstanden i Sulaskulen 2015-2016 Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet

Detaljer

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Foldrøy skule sin visjon er illustrert av to symbol, egget og pyramiden. Egget er symbolet på at: Alle elevar blir sett. Alle elevar skal ha medverknad i eigen læreprosess

Detaljer

Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av:

Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: Skoleeiers sluttrapportering 201 4-201 6 av FYR - satsingen Svar - Sogn og Fjordane fylkeskommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: sissel.espe@sfj.no Innsendt

Detaljer

Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR)

Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR) Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR) Del av Kvalitetsplanen for Oppvekst og kultur Fokus på læringsresultat 5 til 7-årsperspektiv fram til 2020. Samla bilete av tiltak i barnehage og skule som bidreg til

Detaljer

K-SAK 52/17 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN Kommunestyret handsama saka i møte og gjorde slikt vedtak:

K-SAK 52/17 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN Kommunestyret handsama saka i møte og gjorde slikt vedtak: Stab FYLKESMANNEN I MØRE OG ROMSDAL Postboks 2520 6404 MOLDE Saksnr Arkiv Dykkar ref Avd /sakshandsamar Dato 2017/549 B00 DOK 16.05.2017 K-SAK 52/17 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN 2016. Vedlagt følgjer

Detaljer

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret 2015-2016 2007 2008 Visjonen SBSK: Vi trivest på skulen. Vi samarbeider. Vi føler ansvar for kvarandre. Vi søkjer kunnskap. 1 Innhald: 1. Plangrunnlag s.

Detaljer

Årsmelding for Fjell ungdomsskule 2016

Årsmelding for Fjell ungdomsskule 2016 Årsmelding for Fjell ungdomsskule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM.

FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM. FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG 12.03.13 VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM. Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule Utviklingsplan 2013-14 Bremnes Ungdomsskule GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Det faglege fokuset for kommande periode er konsentrert om to område, VFL og faget matematikk. BUS vart med i 3. fase

Detaljer

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande

Detaljer

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane Strategisk plan Riple skule 2012-2016 1. Skulen sitt verdigrunnlag 2. Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane 3. Skulen sin strategi for utvikling av eigen organisasjon 4.

Detaljer

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring 1. Opplæringa er allsidig og legg vekt på a. Høgt fagleg nivå b. Utvikling

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Sakshandsamar: Øystein Johansen Arkivsaknr: 2015/ /2015 Arkiv: Utvalsaksnr Utval Møtedato Driftsutvalet

SAKSDOKUMENT. Sakshandsamar: Øystein Johansen Arkivsaknr: 2015/ /2015 Arkiv: Utvalsaksnr Utval Møtedato Driftsutvalet SANDE KOMMUNE 6084 Larsnes Tlf. 70 02 67 00 Fax 70 02 67 01 sande.kommune@sande-mr.kommune.no www.sande-mr.kommune.no SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Øystein Johansen Arkivsaknr: 2015/249-684/2015 Arkiv: Utvalsaksnr

Detaljer

Svara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla.

Svara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla. Spørsmål frå Elevundersøkinga 5.-7. trinn Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivjast på skolen. Det er

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Vurdering på barnesteget. No gjeld det Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Oppvekst - Skuleeigarrapporten om tilstanden i Sulaskulen

SAKSFRAMLEGG. Oppvekst - Skuleeigarrapporten om tilstanden i Sulaskulen SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Anne-Grethe Skjærseth Arkivsaksnr: 12/178 15/13609 Arkiv: K1-430, K2 - A00 Oppvekst - Skuleeigarrapporten om tilstanden i Sulaskulen 2014-15. Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.»

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Undheim skule med oppsummering av læringsresultat og læringsmiljø: Undheim skule har i skuleåret

Detaljer

VERKSEMDSBASERT VURDERING OG OPPFØLGING AV DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE

VERKSEMDSBASERT VURDERING OG OPPFØLGING AV DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201102938-1 Arkivnr. 520 Saksh. Wanvik, Torill Iversen Saksgang Y- nemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 29.03.2011 05.04.2011-06.04.2011

Detaljer

Rapport om måloppnåing og disponering av tildelte prosjektmidlar Høyangerskulen 1-13

Rapport om måloppnåing og disponering av tildelte prosjektmidlar Høyangerskulen 1-13 2 8. januar 2016 Utdanningsdirektoratet, Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Dykkar ref.: 14/2934 Rapport om måloppnåing og disponering av tildelte prosjektmidlar Høyangerskulen 1-13 Viser til Dykkar brev

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Haram kommune Vatne ungdomsskule 1 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Haram kommune Vatne ungdomsskule... 4 2.1 Fylkesmannen fører

Detaljer

Elevundersøkinga 2016

Elevundersøkinga 2016 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Undarheim skule (Høst 2016)_1 18.11.2016 Elevundersøkinga 2016 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Prikkeregler De som svarer

Detaljer

Erfaringsdeling

Erfaringsdeling Erfaringsdeling 08.03.13 Utviklingsprosjektet Vurderingsløftet 2011 2014 Surnadal kommune 1. Skuleeigar og forankring Vurderingsløftet er Nedfelt i styrande dokument som Økonomiplanen sin tekstdel og vedteke

Detaljer

Utviklingsplan 2016 Meling skule. «Elevarbeid 6. klasse»

Utviklingsplan 2016 Meling skule. «Elevarbeid 6. klasse» Utviklingsplan 2016 Meling skule «Elevarbeid 6. klasse» GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me vil dette skuleåret føre vidare Samarbeid sett i system og Elevinvolvering som satsingsområder. Gjennomført

Detaljer

VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE

VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE Fakta om skulen Ny i 2010 Ca 470 elevar 2014-2015 Ca 60 lærarar og 10 assistentar/b.&u.arb Rektor og 3 avdelingsleiarar Miljøterapeut, rådgjevar og sosiallærar Utvida

Detaljer

Spesialundervisning-haldningar, rammer

Spesialundervisning-haldningar, rammer Spesialundervisning-haldningar, rammer og regelverk Utdanningskonferansen 2018. Fylkesmannen i Rogaland, Stavanger 16.-17. januar 2018 Peder Haug, Høgskulen i Volda Lite nytt å melde om spesialundervisninga

Detaljer

Handlingsprogram for vidaregåande opplæring for perioden

Handlingsprogram for vidaregåande opplæring for perioden Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Kenth Rune T. Måren, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 15/12025-2 Handlingsprogram for vidaregåande opplæring for n 2016 2017 Fylkesdirektøren rår hovudutval for opplæring

Detaljer