Årsmelding Bjorøy skule 2017

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmelding Bjorøy skule 2017"

Transkript

1 Årsmelding Bjorøy skule Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat. Vi nyttar ulike kartleggingar, elevundersøkinga og nasjonale prøvar for å få eit godt grunnlag for resultatmåling og evaluering. «Framtidsskulen i Fjell» - ein skule med læringsfremjande tiltak bygd på forskningsbasert kunnskap. Grunnskuleopplæringa i Fjell kan sjåast på som ein samanfatning av 5 sentrale faktorar som til saman skal stimulere til læring: 1) Eleven Alle elevar i Fjell skal oppleve skulen som ein plass der dei trivst og utviklar seg i tråd med eigne evner og føresetnader både fagleg og sosialt. 2) Læraren I Fjell har vi lærarar som legg vekt på gode relasjonar til elevar og foreldre, og som driv undervisning ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde elev. 3) Skuleleiinga I Fjell har vi skuleleiing som legg vekt på gode relasjonar til tilsette, elevar og foreldre, og som driv skulen ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde medarbeidar. 4) Læringsarenaen Læringsarenaene i Fjell står fram som gode, motiverande og velutstyrte. 5) Heimen Godt samarbeid mellom skule og heim. 1

2 1.1 Læringsleiing Den overordna satsinga innan pedagogisk utviklingsarbeid er sidan 2015 samla i omgrepet «læringsleiing.» Innanfor læringsleiing ligg dei tre satsingsområda i Fjellskulen fram til 2020: 1. Grunnleggjande ferdigheitar 2. Vurdering for læring 3. Elevane sitt læringsmiljø 1.2 Insight Fjellskulen nyttar Insight (Puls) som leiingsverktøy for kvalitetsutvikling. Insight innhentar datamateriale frå ulike kjelder, som t.d. SSB, SATS, PAS, Skoleporten, GSI, Elevundersøkinga, Nasjonale prøvar og kartleggingsprøvar i Engage (Vokal). Gjennom gode pedagogiske utviklingsprosessar mellom leiinga og lærarane skal ein arbeide mot stadig betre nivå innan dei kommunale satsingsfelta for skule: LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggande ferdigheiter Arbeidet vert koordinert av Insight-koordinator ved skulesjefen. 2

3 1.3 Framtidsskulen Framtidsskulen i Fjell skal vera eit samla plandokument for Fjellskulen, der kompetanse for framtidas skule er gjort synleg gjennom overordna tema, satsingsområde og konkrete eksempel. Framtidsskulen i Fjell er inndelt i tre hovuddelar: 1. Elevens vel 2. Elevens læring 3. Kollektiv kapasitet Arbeidet med «Framtidsskulen» skal vidareførast og implementerast i organisasjonen i løpet av 2017/ Trygg i Fjell Skulesjefen har sidan 2014 intensivert arbeidet for å få etablert betre verkemiddel mot mobbing og krenkande åtferd mellom elevane. Tiltaket er kalla «Trygg i Fjell» og vert organisert gjennom ei fagleg kompetansegruppe og ei brei referansegruppe samansett av ulike representantar (politikarar, elevar, foreldre, idrett, skule.) Arbeidet vert vidareført og i 2017 vert det arrangert ein stor konferanse «Saman mot mobbing», for elevar, lærarar, 3

4 foreldre og andre målgrupper. Kunnskapsministeren, Bruk Hue, og relevante fagpersonar deltek også på konferansen. 1.5 Skule og forsking Skulesjefen i Fjell legg sterk vekt på at utviklingsarbeid og kompetansebygging skal skje i nært samarbeid med høgskule, universitet og forskningsinstitusjonar. Difor har vi i Fjell samarbeid med UIB, NLA, Sintef, HIB, HSH, VilVite og Nasjonalt senter for læringsmiljø og oppvekst i Stavanger. Gjennom forskningsprosjektet «Dale Oen Experience» og YouExplore på ungdomstrinnet, har ein samarbeid på forsking frå ulike land og organisasjonar (Norge, Russland, USA og NASA). I høve til språk er Fjell kommune inne i eit større forskningsprosjekt om nynorsk språk og målform saman med UIB. Skulesjefen har også samarbeid med Sintef omkring prosjekt med å bruke miljøterapeutar i skulen. 1.6 Den raude tråden Skulesjefen er oppteken av samanhengen i opplæringa frå barnehage til yrkesliv. Målsetjinga er betre læringsutbytte og å minske fråfallet frå utdanningsløpet. Derfor er samarbeid og overgongane mellom dei ulike læringsarenaene viktig for å støtte ei god utvikling for den einskilde elev. I tillegg til samarbeid med barnehage har skulen i Fjell sidan 2015 etablert eit sterkare samarbeid med vidaregåande skule og næringslivet. Det er og etablert eit godt samarbeid mellom skulen og Kunnskapsbyen i Vest og VNR. 1.7 Digitalisering i skulen Som del av eit framtidsretta samfunn er det viktig å førebu elevane til deltaking i eit digitalisert arbeidsliv og kvardag. Prosjektet med digitale klassar er etablert på ungdomsskulane og fire av barneskulane, og dette vert vidareført og utvida fram mot Refleksjon og vurdering Framtidsskulen blir eit viktig plandokument i arbeidet vårt for neste skuleår. I år har vi snakka lite om det, men vi har sjølvsagt presentert arbeidet som pågår, og vi har gjort dokument og anna tilgjengeleg for dei tilsette. Fleire av våre tilsette var på konferansen «saman mot mobbing». Vi har også hatt hjelp frå Trygg i Fjell gruppa til å snakke med oss om avdekking og anna antimobbearbeid. Vi er glade for å ha denne gruppa i ryggen når det gjeld vår daglege kamp mot mobbing. Dei gjer oss tryggleik i arbeidet, og dei tilbyr kompetanseheving og råd i ulike situasjonar. I år har vi hatt rekning som grunnleggjande ferdighet som satningsområde. Vi har hatt dette som tema på fleire langdagar, vi har hatt erfaringsdeling og diskusjonar. Vi har laga ein prosess i insight, og denne har vi følgt. Vi har auka vår forståing over korleis vi 4

5 kan drive og driv med rekning i alle fag. På Bjorøy er der ein barnehage og ein skule. Dei aller fleste av våre elevar kjem frå barnehagen og opp til oss på skulen. Det betyr at det er ekstra viktig med eit godt samarbeid mellom desse to institusjonane. I år har vi greidd det veldig godt. Vi har vore på vitjing hjå kvarandre og vi kjenner til satsingsområde, organisering og arbeidsmetodar. Vi år har vi også fått til felles turdagar med 1.klasse og førskulegruppa i barnehagen. Alt dette for å gjere overgangen til skule best mogeleg for elevane og for oss vaksne. Barnehagen har i år, for første gong, hatt ei eigen førskulegruppe. Vi ser fram mot å få opp ei samansveisa gruppe, i staden for ein som er satt saman at dei eldste på tre avdelingar. Vi håpar at vi vil merke positiv effekt av det. Både barnehagen og skulen driv med relasjonspedagogikk, og på overleveringsmøte i barnehagen blir kontaktlærar presentert for alle 24-timarsmenneskene som kjem til oss. Det er ped-leiar i barnehagen som lagar desse 24-timarsmenneskeoversiktene og det er til god hjelp for oss som skal bli kjend med nye elevar. På Bjorøy skule ser vi fram mot å få digitale klassar. Vi har lærarar som er kompetente og klare til å gå i gong. Ein av vore lærarar har vore med i den kommunale prosjektgruppa for ikt-strategi. Dette, mellom anna, gjer at vi føler oss oppdaterte og klare for å sette i gang. Fleire frå skulen har også vore på Knappskog skule og fått høyre om deira digitale satsing. Her henta vi inspirasjon og gode idear for vidare arbeid. Det er viktig for oss at vi kjem i gong med digitale klassar så snart som mogeleg. Vi vonar derfor at vi får klarsignal for å starte med 5.klasse i løpet av neste skuleår. Vi vil ikkje bli hengande etter i utviklinga, vi vil vere med når det gjeld. 6. og 7.klasse jobbar mykje digitalt her hos oss. Dei brukar OneNote aktivt og leverer lekser og arbeider mykje der. Alle klassane brukar Multismart øving og andre digitale verkty. 2. Personale 2.2 Tal på lærarar Antall lærere, i alt Antall Bjorøy skule ,0 8,0 9,0 11,0 13,0 13,0 15,0 14,0 11,0 13,0 11,

6 Antall Antall lærere, menn 2 Antall lærere, kvinner 9 Antall lærere, i alt Refleksjon og vurdering: Vi ynskjer å ha like mange mannlege og kvinnelege lærarar her på skulen. Dette er ikkje lett å få til i praksis. Neste skuleår har vi tilsett ein mannleg lærar til, så vi arbeider oss mot målet. Gjennomsnittsalderen på våre lærarar er relativt låg. Vi har mange unge lærarar, mange av dei i etableringsfasen. Det medfører ein del utskifting, fleire av dei går ut i morspermisjon og andre kjem tilbake. Vi har lærarar i vikariat for dei som er ute, desse forsvinn så året etter. Det er ikkje ein ideell situasjon, vi ynskjer oss eit meir stabilt kollegie der vi kan drive utviklingsarbeid som gruppe over tid. Vi er eit lite kollegie med ca 20 medlemmer. På ein så liten arbeidsplass må ein vere fleksibel og ein må stå saman. Vi ser at dette må vi jobbe aktivt for å få til. Vi må vere bevisste på å støtte og heie på kvarandre, i staden for å irritere oss over ting andre gjer. Det blir fort til at vi går litt «oppå» kvarandre og dette fremmer ikkje alltid det beste i oss. Leiinga ynskjer å få til ein skule der vi som arbeider der, i større grad klarar å jobbe saman. Og sjå oss som eitt. Vi opplever i litt for stor grad at alle jobbar med sitt, og då ikkje alltid klarer å sjå fellesskapet. Vi går mot ein fase der vi skal rehabilitere og bygge ny skule. I byggefasen blir det ekstra belastning for dei som arbeider her, og når vi kjem så langt er det ekstra viktig at vi står saman og jobbar mot same mål. 3. Læringsmiljø 3.1. Tal på elevar Sum elever

7 ved skolen Antall Bjorøy skule (16-17) 96,0 102,0 102,0 109,0 108,0 109,0 124,0 111,0 105,0 112,0 113, Refleksjon Elevtalet på skulen er relativt jamt. Dei siste årene har 1.klasse vore på om lag 20 elevar. Vi har to små klassar, 4. og 6.klasse, der det berre er 11 og 12 elevar. Vi gler oss til å få nye klasserom når dei står ferdig, for det er rimeleg trongt i fleire av dei romma vi har no. Det er fleire byggeprosjekt på Bjorøy, og vi er spente på om vi vil merke auking i elevtalet framover. 7

8 3.2 Arbeidsro Denne indikatoren fortel om korleis elevane oppfattar arbeidsro i timane. 3.2 Arbeidsro Bjorøy skule (16-17) Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn Nasjonalt trinn - 2,73-2,94 2,25 3,78 2,98 3,32 3,35 3,32 3,15 3,03 3,42 3,79 3,49 3,54 3,2 3,26 3,18 3,11 3,22 3,56 3,52 3,52 3,25 3,28 3,27 3,29 3,38 3,63 3,6 3, Refleksjon og vurdering Dette er eit punkt der vi alltid kjem svakt ut på. Sjølv om vi kan sjå ei lita betring, så er vi langt frå nøgd med dette. Temaet har vore oppe i kollegiet, og ikkje alle kjenner seg igjen i det elevane melder om. Alle er likevel einige om at dette er eit punkt der vi må bli betre. Fleire unge og nyutdanna lærarar på ein stad kan vere utfordrande. Desse manglar erfaring og er kanskje ikkje alltid så trygge i seg sjølv. Det dei manglar på erfaring tek dei heldigvis igjen på andre område som pågangsmot, nysgjerrighet og entusiasme. Det blir då viktig å finne ein balanse mellom alle desse faktorane. Dette er det vi i leiinga som må prøve å hjelpe til med. Vi ser at klasseleiing er eit tema som vi må fokusere mykje på, god klasseleiing må utviklas hos den enkelte, det kjem ikkje av seg sjølv. 8

9 3.3 Trivsel Denne indikatoren syner korleis elevane trivst på skulen. 2.1 Trivsel Bjorøy skule (16-17) Fjell kommune trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn ,87-4,0-3,82-4,0 3,6 4,31 4,26 4,02 4,14 3,87 4,08 4,25 4,17 4,21 4,2 4,31 4,38 4,4 4,41 4,11 4,09 4,11 4,2 4,23 4,23 4,23 4,3 4,35 4,38 4,33 4,21 4,23 4,25 4,3 4,32 4,34 4,36 4,4 4,41 4,41 4,

10 3.3.1 Refleksjon og vurdering I det daglige så opplever vi at våre elever trives godt på skolen. Dette er også tilbakemeldingane som kjem frå foreldre og elvar på utviklingssamtalar og i andre settingar. Vi er derfor svært forundra over dei tala som kjem fram i undersøkinga. Vi har trivslesfremjande tiltak på skulen. Dette er til dømes trivselsleiare i friminuttane, kantine ein gong i månaden, fotballturnering og felles fjelltur. Dersom resultata var på grunnlag av det dei i 5. og 7.klasse svarer hadde det vore eit anna resultat hos oss. Dei svarar at dei trivs godt og har det bra på skolen. 6.klassen vår derimot, er veldig tydelige på at skule ikkje er gøy, og dei vil aldri svare at dei trivs på skulen. I samtale med dei så er det ikkje det at dei ikkje trivs, men dei likar ikkje skule. Dette ser vi går igjen i resultata våre, denne gjengen er vanskelig og begeistre og dei svarer gjennomgåande negativt på det meste. 3.4 Støtte frå lærarane Indikatoren syner korleis elevane opplever støtta frå lærarane. 3.1 Støtte fra lærerne Bjorøy skule 3,4 4,55 4,54 4,44 Fjell kommune trinn 4,37 4,51 4,53 4,55 Hordaland trinn 4,34 4,49 4,5 4,49 Nasjonalt trinn 4,43 4,53 4,53 4,52 10

11 3.4.1 Refleksjon og vurdering Støtte frå læraren er viktig for å føle meistring, for motivasjon og lærerlyst. Det er derfor viktig at våre lærarar klarer å støtte elvane på ein god måte. Elevane må føle seg sett og dei må føle seg likt. Alle desse tinga klarer ein god klasseleiar. Vi har som mål å utvikle alle våre lærarar til å bli gode klasseleiarar. Dette er eit vedvarande arbeid. 3.5 Vurdering for læring I Fjell handlar vurdering for læring (VFL) om at: - Skuleleiinga arbeider systematisk med utviklinga av læringsfremmande vurdering. Arbeidet er godt forankra i kommunalt styringsdokument for Læringsleiing. - Lærarane arbeider systematisk med vurdering for læring og har felles omgrep og rutinar knytt til dette. - Elevane forstår kva dei skal lære og kva som er forventa av dei. Elevane får tilbakemeldingar som fortel om kvaliteten på arbeidet og som gir råd om korleis dei kan forbetre seg. Elevane nyttar tilbakemeldingane slik at dei utviklar seg i læringsprosessen. Elevane er involverte i eige læringsarbeid m.a. ved å vurdere eige arbeid og utvikling. 4.1 Vurdering for læring Bjorøy skule 3,27 4,1 4,17 3,95 Fjell kommune trinn 4,04 4,24 4,22 4,25 Hordaland trinn 4,01 4,16 4,16 4,15 Nasjonalt trinn 4,09 4,2 4,19 4,17 11

12 3.5.1 Refleksjon og vurdering I vurdering for læring har vi på Bjorøy hengt bakpå helt frå starten. Vi var ikkje med då resten av kommunen starta denne satsinga og vi har derfor ikkje kommen så langt som dei andre skulane. Vi har temaet oppe jamleg og vi deltek på dei kommunale nettverka. Vi ser at fleire og fleire av metodane innan vurdering for læring tas i bruk blant lærerane, men vi manglar litt på forståinga av å la metoden gjennomsyre all undervisning. 3.6 Mestring Indikatoren syner i kva grad elevane opplever mestring. 1.3 Mestring Bjorøy skule (16-17) Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn Nasjonalt trinn - 3,95-3,81 3,78 4,06 4,04 3,96 3,88 3,96 3,85 3,81 3,95 4,08 4,01 4,03 3,89 3,91 3,87 3,85 3,93 4,03 4,02 4,01 3,92 3,94 3,9 3,9 4,02 4,09 4,08 4,06 12

13 3.6.1 Refleksjon og vurdering Igjen heng vi litt bakom gjennomsittet i Fjell kommune. Vi vel å setje dette i samanheng med dei refleksjonane som vi har gjort om vurdering for læring og klasseleiing. 13

14 3.7 Elevdemokrati og medverknad Gjennom medarbeidarskap med andre elevar, læraren og skulen skal eleven utvikle evner og kunnskap om samarbeid og medverknad i demokratiske prosessar. 3.3 Elevdemokrati og medvirkning Bjorøy skule Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn (16-17) ,81 3,4 3,1 3, ,55 3,78 3,69 3, ,63 3,8 3,83 3, ,79 3,92 3,94 3,

15 3.7.1 Refleksjon og vurdering Vi har eit velfungerande elevråd som jobbar veldig godt her på skulen. Dei som er med der trur eg føler at dei er med og får bestemme ting på skulen. Likevel har vi litt å hente på at alle føler dette. Her har ikkje vore tradisjon for å ha klassemøter her på skulen. Dette vil vi innføre frå neste skuleår. Då vil vi at møtet deles mellom å vere sakar frå elevrådet, og klassesaker. Klassesaker kan vere alt frå sosiale ting til fagleg medbestemming. Vi i leiinga er oppteken av at alle skal føle seg høyrd og at alle skal få vere med og uttale seg. Dette gjeld både i personalet og i elevgruppa. 3.8 Læringskultur Læringskultur handlar om elevane si oppleving av at skulearbeidet er viktig, at det er arbeidsro, og at ein lærar av erfaringar. 3.5 Læringskultur Bjorøy skule (16-17) Fjell kommune trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn - 2,73-2,94 3,03 4,14 3,82 3,85 3,35 3,32 3,15 3,03 3,8 4,21 4,08 4,1 3,2 3,26 3,18 3,11 3,67 4,08 4,09 4,09 3,25 3,28 3,27 3,29 3,85 4,17 4,16 4,15 15

16 3.8.1 Refleksjon og vurdering Vi må halde fram med å jobbe målretta med klasseleiing og vurdering for leiing, læringsleiing. Gjennom dette arbeidet utviklar vi også læringskulturen på skulen. 3.9 Mobbing Indikatoren syner i kva grad elevane opplever mobbing på skulen. 2.3 Mobbing på skolen (utgått) Bjorøy skule (16-17) Fjell kommune trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn ,6-4,7-4,36-4,23 4,74-4,82 4,63 4,53 4,62 4,68 4,57 4,51 4,59 4,69 4,73 4,77 4,59 4,54 4,52 4,58 4,54 4,55 4,6 4,66 4,7 4,73 4,55 4,52 4,53 4,54 4,55 4,58 4,6 4,7 4,73 4,74 16

17 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Ikke i det hele tatt Bjorøy skule (16-17) Fjell kommune trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn ,67 76,54 73,74 72,27-72,24 71,25 70,73 70,0 77,91 71,36 71,16-79,91 74,66 71,93 54,55 72,57 73,16 72,48-69,55 72,66 73,99 57,14 73,52 75,54 76,01 78,95 83,04 79,46 81,17-83,31 81,38 83,07 86,36 85,78 83,79 83,64 17

18 Snitt Bjorøy skule Fjell kommune trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn 2.5 Mobbing blant elever 4,79 4,74 4,68 4, Digital mobbing 4,98 4,89 4,87 4, Mobbing fra voksne 4,85 4,94 4,92 4, Refleksjon og vurdering Vi jobbar aktivt mot mobbing kvar einaste dag. Vi er heldige som har eit godt samarbeid med foreldra på dette punktet. Fleire har gitt beskjed dersom dei har sett ting som gjer grunn til bekymring. Også elevane våre er flinke til å gje beskjed dersom dei ser ting. Det gjer at vi kan vere tidlig ute og ta tak i ting før dei er skikkeleg i gong. Vi er ikkje nøgd med resultata før vi kan sjå at ingen har blitt mobba, og sjølv då må vi halde fram med arbeidet. Vi arbeider aktivt for at der skal vere toleranse og raushet på skulen. Det bekymrar meg, som rektor, at nokre elevar seier at dei blir mobba av vaksne. Vi har prøvd å etterforske desse opplysningane, utan å lykkast i å finne ut kva som gjer at desse svara kjem. 18

19 3.10 Krenkingar Krenkingar handlar om å bli halda utanfor, bli spredt løgner om, bli truga, oppleve slag, spark eller halda fast, samt negative kommentarar på utsjånaden. 2.4 Krenkelser (utgått) Bjorøy skule 4,45 4,74 4,71 Fjell kommune trinn 4,55 4,65 4,69 Hordaland trinn 4,51 4,61 4,64 Nasjonalt trinn 4,53 4,63 4, Refleksjon og vurdering Vi har nulltoleranse for krenkingar her på skulen. Vi arbeider aktivt for å handheve dette. Jamleg må vi vaksne minne oss sjølv på å ikkje tåle for mykje, ikkje snu oss bort når det kan vere noko som skjer og å ta tak i ting heile tida. Vi vil vere tydelege vaksne som ser. 19

20 4. Analyse av samanhengar Boblekarta nedanfor visar samanhengar mellom relevante indikatorar frå elevundersøkinga. - Arbeidsro og mestring - Trivsel og motivasjon - Tilpassa opplæring og fagleg utfordring 4.1 Arbeidsro og mestring Boblekarta nedanfor viser samanheng mellom indikatorane arbeidsro og mestring. 20

21 21

22 4.1.1 Refleksjon og vurdering Vi må jobbe for å betre arbeidsro i klasserommet. Elevane gir tydelig tilbakemelding om at de ønsker mer ro. 22

23 4.2 Trivsel og motivasjon Boblekartet nedanfor viser samanheng mellom trivsel og motivasjon. 23

24 24

25 4.2.1 Refleksjon og vurdering. Det er klart at der er samanheng mellom trivsel og motivasjon. Trivselen må være høg for at motivasjonen skal bli betre. God motivasjon gir høgare læringsutbytte. Å auke trivselen blant våre elevar, spesielt i 6.klasse, må være prioritert hos oss. Vi er allereie i gong med eit par tiltak der, som vi håper vil gje utslag i denne klassen. 6.klasse er en klasse som det hadde gagna godt å vere digital klasse, vi vil derfor prøve å leggje til rette slik at dei får bruke mykje ikt i undervisninga. Vi vil også prøve å få til ei praktisk gruppe, eit alternativt opplegg som nokre elvar vil ha nytte av og gjerne motiverast av. Vi vil fortsette å leggje til rette for aktivitetar som fremjar trivsel. Vi må jobbe med relasjonar mellom dei vaksne og elevane, og elevane imellom. 4.3 Støtte frå lærarane og fagleg utfordring Boblekartet nedanfor viser samanhengen mellom støtte frå lærarane og fagleg utfordring. 25

26 26

27 4.3.1 Refleksjon og vurdering Viser til det vi tidlegare har skrevet om klasseleiing og vurdering for leiing. Vi har ambisjonar om å bli betre på dette, og vi jobbar målretta og kontinuerleg med det. 27

28 5. Læringsresultat 5.1 Føresetnadar Foreldra sitt utdanningsnivå Foreldra sine utdanningsnivå kan i følgje Hægeland, Kirkebøen, Raaumog Salvanes (2003) forklare (20) av variasjonane i elevane sine læringsresultat. Indikatoren nedanfor er basert på ei utrekning frå SSB. Prosenten er rekna ut med utgongspunkt i følgjande: Andel foreldre med høgare utdanning minus andel foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Dersom scoren er 17, betyr dette at skulen har 17 fleire foreldre med høgare utdanning enn foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Foreldrenes utdanningsnivå Bjorøy skule Fjell kommune 12,5 16,8 14,8 14,7 Hordaland 19,6 20,7 21,2 22,1 Nasjonalt 17,5 18,5 19,2 20,5 28

29 5.1.2 Refleksjon og vurdering Utdanningsnivået på foreldra på Bjorøy er høgt og dette skulle tilsei, etter det forskinga fortel oss, at vi skal ha eit betre resultat enn det vi har. Det er altså ikkje nokon direkte samanheng mellom desse faktorane. Vi har reflektert litt rundt dette og kjem her med nokre tankar. Foreldre med høg utdanning har gjerne krevjande jobbar, som igjen gjer at dei ikkje er så mykje til stede heime. Dei stiller også høge krav til dei rundt seg, utan å bidra til løysingar sjølv. Dei føresette sine haldningar om at vi kan forlange, og så forvente at det blir ordna med ein gong, smittar av på ungane deira. Dette resulterer i at vi har elevar som ikkje er interessert i og yte noko, dei vil ha alt opp i hendene. Dei er vande med det heimanfrå. Når vi set krav og viser til eigen innsats for å lære, møter vi motvillige og uinteresserte elevar. Dette er våre tankar og oppleving av saken. Det er ikkje sikkert at det er slik det er, men vi tenkjer at dette er eit tema som vi må diskutere med foreldregruppa. At desse tala må opp til diskusjon og refleksjon i fellesskap. 5.2 Lesing og norsk I Fjell handlar lesing om at: - Leiinga og lærarane har god kunnskap om lesing som grunnleggande dugleik. Alle lærarar, uansett fag, tek ansvar for leseutviklinga til elevane. - På småtrinnet jobbar skulen med grunnleggande avkoding og forståing av enkle tekstar. Skulen nyttar leselærar på 1. og 2. trinn som tidleg innsats. Leselæraren blir nytta til å rettleie i lesing. Leiinga er oppdatert på leseutviklinga til elevane på desse trinna. - På mellomtrinn og ungdomstrinn jobbar skulen systematisk med elevane si evne til å finne informasjon, tolke og reflektere. Elevane nyttar ulike typar lesestrategiar. - Skulen nyttar SOL* (Systematisk Observasjon av Lesing) som verktøy i undervegsvurderinga. Soling av elevar skjer systematisk og kontinuerleg gjennom skuleåret. * Fjell Ungdomsskule nyttar eit anna system for lesing, "Lesing i alle fag." 29

30 5.2.1 Kartleggingsprøvar i lesing Her kan ein sjå del av elevar som er på eller under bekymringsgrensa. Lesing 1. trinn Å lese ord Å lese er å forstå Lesing 2. trinn Å lese ord Å lese er å forstå del 1+2 Lesing 3. trinn Å lese ord Å lese er å forstå del 1+2 Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bjorøy skule (16-17) Fjell kommune trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn 58,8 19,9 15,2 15,9 70,6 25,6 17,8 17,1 30,0 22,9 20,6 19,6 35,0 21,5 18,4 19,1 14,3 29,2 21,4 22,7 28,6 25,3 16,4 17,4 30

31 5.2.2 Nasjonale prøvar i lesing Her kan ein sjå resultat frå nasjonale prøvar i lesing. Utvalg Bjorøy skule Fjell kommune trinn Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 30,0 55,0 15,0 47,0 29,4 51,6 19,0 48,4 29,0 50,1 20,9 48,9 25,5 51,3 23,3 49, Refleksjon og vurdering 1. og 2.klasse hos oss er svært krevjande trinn. I 2.klasse har vi fem 5.1 elevar, og desse setter sitt preg på klassen. (Alle desse var med på kartleggingsprøva). Det har vore store sosiale utfordringar i klassen og lærarane har jobba beinhardt med å få på plass rutinar og reglar. Dette arbeidet har tatt mykje tid og vi ser at det kan ha gått utover læringsutbytte elvane har. Vi ser store forbetringar i klassen, og dei har mange sterke faglege kvaliteter som ikkje kjem fram på kartlegginga. Det var ikkje eit overraskande resultat for oss. Vi jobbar vidare med klassen og voner å sjå fagleg utvikling. Også 1.klasse utfordarar oss som klasseleiarar og tilsette på skulen. Vi har brukt heile året på å «lære» å gå på skulen, og vi er ikkje heilt i mål med alle elvane her enno. Klassen har vore oppmeldt til PPT, og vi har fått hjelp og oppfølging av dei. Rettleiingsteamet har også vore inne i saka. Fleire av elevane har ikkje fullført kartleggingsprøven. Dei stoppa etter halvgjort tid, og nekta å gjere meir. Det dei har gjort er rett, men det hjelper ikkje når resten av oppgåvene er blanke. Mange av elevane ligg akkurat på grensa, det er ikkje veldig mange som ligg langt under. Vi har derfor håp om at vidare arbeid med klasseleiing og det sosiale i klassen vil gje resultat også fagleg. Årets 5.klasse såg vi på som eit sterkt kull. Vi opplever dei som fagleg flinke og lærevillige. Vi var derfor relativt trygge på at dei skulle levere gode resultat på nasjonale prøver. Det gjorde dei ikkje. Klassen har ny kontaktlærar dette året, han hadde ikkje gjennomført nasjonale prøver med elevar før. Han var svært nervøs før prøvane. Det var også elevane. Rektor var hos klassen før gjennomføringa og prøvde å roe nervøse elevar og lærar. Det var ikkje lett. Vi oppdaga også i ettertid at fleire av elevane ikkje visste at dei kunne bla i den digitale prøva. Dei trudde at ein først måtte lese, så svare på spørsmål. Dei visste ikkje at dei kunne gå tilbake å lese teksten om igjen. Dette tek vi alle lærdom av, vi må vere betre førebudd neste gong. Etter at resultata kom, og dei var så pass dårlege, sette vi umiddelbart i gong med andre kartleggingsverkty. Heldigvis såg vi då at resultata frå dei kartleggingane var mykje betre enn dei vi fekk på nasjonale prøver. På kartleggingsprøva låg alle vesentleg betre an enn på nasjonale prøver. Dei har rett og slett ikkje fått vist kva dei er gode for. Også 31

32 i vidare arbeid i denne klassen ser vi at dei er fagleg flinke og at dei utviklar seg i rett retning. 32

33 5.3 Rekning og matematikk Kartleggingsprøvar i rekning Her kan ein sjå del av elevar som er på eller under bekymringsgrensa. Kartleggingsprøve Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bjorøy skule (16-17) Fjell kommune trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn Regning, 1. trinn 47,1 34,7 22,9 24,0 Regning, 2. trinn 35,0 25,4 20,1 22,5 Regning, 3. trinn 21,4 25,3 16, Nasjonale prøvar i rekning Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i rekning. Utvalg Bjorøy skule Fjell kommune trinn Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 15,0 80,0 5,0 48,8 28,3 56,7 15,0 47,9 22,5 54,7 22,8 49,8 22,5 52,4 25,0 50, Refleksjon og vurdering 1.-3.kl: same som under norsk I rekning var resultatet noko betre enn i norsk og engelsk på dei nasjonale prøvane. Klassen har ein erfaren lærar som har gjennomført nasjonale prøvar med elevar mange gonger tidligare i matematikk. Han klarte i større grad å få roa ned elvane og fekk dei til å prestere betre. Til tross for at tilgangen til prøvane forsvann midt i gjennomføringa klarte dei å samle seg, vente til tilgangen kom igjen, og gjennomføre. 33

34 5.4. Engelsk Nasjonale prøvar i engelsk Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i engelsk. Utvalg Bjorøy skule Fjell kommune trinn Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 45,0 35,0 20,0 46,3 31,4 48,5 20,1 48,5 26,6 51,9 21,5 49,1 24,3 51,8 23,9 49, Refleksjon og vurdering Engelsk var den første nasjonale prøva elevane tok. Dei var veldig nervøse, og særs utilpass med situasjonen. Vi hadde i tillegg tekniske problem ( det fekk vi beskjed om at alle hadde hatt), og det gjorde ikkje stressnivået lågare. Det ser ut til at vi må jobbe meir med prøvesituasjonen, med å takle den. På kartleggingsprøver som vi sette i gong med for å sjekke ut om det dårlege resultatet på den nasjonale prøva stemmer, fekk vi også her eit mykje betre resultat. Klassen er flink i engelsk, men heller ikkje her fekk dei vist kva dei er gode for. Vi har ein engelskspråkleg elev i klassen, til og med han leverte eit relativt svakt resultat på nasjonale prøver. 34

35 6. Undervisning og læring Reflekter over undervisning og læringsprosessar ved eigen skule Det skjer mykje god undervisning i klasseromma på Bjorøy. Eg er ofte imponert over kreativitet og mengda arbeid det er lagt ned i dei ulike timane. Vi har jobba med rekning i alle fag som satsingsområde i år, og vi ser at lærarane tek dette med seg ut i klasseromma. 7. Fysisk miljø og læremiddel Reflekter over fysisk miljø og læremiddel ved eigen skule Her har vi heldigvis noko godt i vente. Vi har endelig fått lovnad om nybygg og rehablilitering av skulen vår, Teikningane er klare og det ser verkeleg flott ut. Dette gler vi oss til, og det er heil naudsynt med denne oppgraderinga. Det fysiske miljøet har påverknad for oss som arbeider på skulen og sjølvdagt for dei som går her. No er her trongt, uoversiktleg og slitt. Vi går «oppå» kvarandre og der er ikkje plass til å utfalde seg og å gjere alt ein ynskjer. Det fysiske miljøet splar inn på trivsel, motivasjon og lærelyst/arbeidslyst. Derfor gler vi oss veldig til at nybygget står ferdig. Fram mot dette blir der ein del utfordringar rundt det fysiske. Korleis utfordringane blir løyst veit vi ikkje enno, men skulesjef og prosjektleiar hjelper oss nok mot ei god løysing. Dei siste åra har vi måttet oppgradere oss noko på læremiddelsida. I påvente at digital satsing har vi prøvd å berre kjøpe inn det som var mest naudsynt. Når samfunnsfagbøkene for 5.-7 trinn handlar om Sovietunionen og Kong Olav må vi gjere noko. Og det har vi gjort. Vi har også gått til innkjøp av eit halvt klassesett med gitarar. Etter fleire år der musikk har vore nedprioritert på innkjøpssida, var tiden no moden for å fokusere på dette. Til stor glede for elevar, lærarar og også foreldra. 8. Timeressursar og organisering Reflekter over timeressursar og organisering ved eigen skule 35

36 Vi kunne sjølvsagt ønska oss høgare timeressurs. Spesielt når det gjeld 5.1 timane ser vi at det talet timar vi får ikkje strekk til. Vi lagar sjølvsagt grupper og set saman elevar etter vanskar og utfordringar. Men det går likevel ikkje opp. Når du har 12 elevar som kvar skal ha 3.75 timar spes.ped kvar, og du skal dekke dette med 19 timar, kan alle sjå at det blir utfordrande. Dette er sjølvsagt likt for alle skuler, utan at det er noko trøyst. Det er ikkje alle elvar som kan vere i gruppe med andre, vanskane er samansette og ikkje alltid så lett å gruppere. Vi ser at det er fleire og fleire av dei heilt små elevane som skal ha timar, og desse er i alle fall ikkje lett å setje saman med andre. Elevar kjem frå barnehagen der dei har full dekning, ein vaksen med seg heile tida. Fordelt mellom pedagog og assistent. På skulen skal same elev ha 3.75 timar, og dei timane er delt på flere elevar. Då er vi bakpå frå dag ein. Dette utfordrar ikkje berre oss vaksne, det får ringverknad for klassemiljø, læringsutbytte og trivsel for alle elevane. 9. Skule - heim Reflekter over skule-heim samarbeidet ved eigen skule. Skule-heimsamarbeidet fungerer godt. Vi har eit aktivt og engasjert fau som kjem med både tilbakemeldingar og krav til oss her på skulen. På same måte kan vi stille krav til foreldra, og vi opplever at vi jobbar godt saman. Vi kan kanskje bli betre på å gje informasjon vidare til alle foreldra, ikkje berre til dei i fau. Vi prøver å bruke heimesida flittig til dette, og vil halde fram med å oppdatere denne ofte. 10. SFO Reflekter omkring SFO ved eigen skule Sfo fungerer godt her hos oss. Vi har ein tydeleg sfo-leiar og engasjerte og flinke medarbeidarar. Dei har mange kjekke aktivitetar og vi ser at fleire av dei ungane som utfordrar oss i skulen, finn seg mykje betre til rette på sfo. Vi har ein mannleg lærling hos oss i år, og vi ser heilt tydeleg at det er positivt for vår sfo. Vi ser at dei eldste elevane i større grad enn før melder seg av sfo, utan at dei melder om at dette har med kvaliteten å gjere. Det har heller med å gjere at det er populært å samlast i gata etter skulen. I eit lite samfunn der dei fleste er i nærleiken av kvarandre får dei dette til. Då er ungane ute saman til foreldra kjem heim. 36

37 11. Konklusjon Reflekter omkring: - Sterke sider og utfordringar ved eigen skule - Korleis de jobbar med og skal utvikla vidare dei kommunale satsingsområda LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggjande ferdigheiter At vi har ein del utskifting av lærarar og liten stabilitet blant desse er utfordrande for oss når det gjeld å gjere felles løft på kompetanse, satningsområde og anna. Dette er ikkje så lett å gjere noko med, svangerskapspermisjonar er vanskelege for oss å styre. Vi må derfor bli gode på å arbeide inn rutinar på alt arbeidet vårt og vere flinke til å setje kvarandre inn i ting og å samarbeide. Vi må prøve å unngå at vi startar «på nytt» kvart år. Den lave gjennomsnittsalderen på lærarane her gjer at vi har lærarar med mykje å gje og med lysst til å lære. Dette må bi nytte oss av, og oppmuntre og støtte dei til å utvikle seg til å bli trygge, gode, motiverte, engasjerte og kloke lærarar. Her på huset har vi god kompetanse innan relasjonspedagogikk. Dette vil vi prøve å kople opp mot klasseleiing, vurdering for læring og dybdelæring. Der er nøye samanheng mellom desse og vi må prøve å synleggjere dette i større grad. Neste skuleår vil vi fortsetje å jobbe med dei grunnleggande ferdigheter. Vi har ikkje heilt landa på om vi vil jobbe ekstra med ein av ferdigheitene, eller om vi skal sjå nærare på alle samen. Planlegginga av dette skal vi jobbe meir med framover. Hovudfokuset vårt vil uansett vere å gjere det beste vi kan for elevane våre. Dei kjem først, og vi må ha på plass tiltak som sikrar dei eit godt, trygt og motiverande læringsmiljø. Vi må, steg for steg, heve dei resultata som vi leverer. 37

Årsmelding Tellnes skule 2017

Årsmelding Tellnes skule 2017 Årsmelding Tellnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Bjorøy skule 2016

Årsmelding Bjorøy skule 2016 Årsmelding Bjorøy skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Ulveset skule 2017

Årsmelding Ulveset skule 2017 Årsmelding Ulveset skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Knappskog skule 2016

Årsmelding Knappskog skule 2016 Årsmelding Knappskog skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Liljevatnet skule 2017

Årsmelding Liljevatnet skule 2017 Årsmelding Liljevatnet skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Misje skule 2017

Årsmelding Misje skule 2017 Årsmelding Misje skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Ågotnes skule 2016

Årsmelding Ågotnes skule 2016 Årsmelding Ågotnes skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Landro skule 2016

Årsmelding Landro skule 2016 Årsmelding Landro skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Ulveset skule 2016

Årsmelding Ulveset skule 2016 Årsmelding Ulveset skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Liljevatnet skule 2016

Årsmelding Liljevatnet skule 2016 Årsmelding Liljevatnet skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Gangstø Ressurssenter 2017

Årsmelding Gangstø Ressurssenter 2017 Årsmelding Gangstø Ressurssenter 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Foldnes skule 2017

Årsmelding Foldnes skule 2017 Årsmelding Foldnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Misje skule 2016

Årsmelding Misje skule 2016 Årsmelding Misje skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Knappskog skule 2017

Årsmelding Knappskog skule 2017 Årsmelding Knappskog skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Kolltveit skule 2017

Årsmelding Kolltveit skule 2017 Årsmelding Kolltveit skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2016-2017 Lye ungdomsskule % mobba % mobba Analyse og kommentarar av resultat Olweusundersøkinga 2011-2016 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kategori A 5,7 4,8 3,6 2,6 0,9 11/12 12/13 13/14 14/15

Detaljer

Årsmelding Hjelteryggen skule 2017

Årsmelding Hjelteryggen skule 2017 Årsmelding Hjelteryggen skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Skålevik skule 2017

Årsmelding Skålevik skule 2017 Årsmelding Skålevik skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Kolltveit skule 2016

Årsmelding Kolltveit skule 2016 Årsmelding Kolltveit skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 2015 Innhald Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 3 1. Innleiing / samandrag... 3 2. Personale... 8 3. Læringsmiljø... 9 4. Analyse av samanhengar... 19

Detaljer

Årsmelding Skålevik skule 2016

Årsmelding Skålevik skule 2016 Årsmelding Skålevik skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen

Detaljer

Årsmelding Foldnes skule 2016

Årsmelding Foldnes skule 2016 Årsmelding Foldnes skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Ågotnes skule 2017

Årsmelding Ågotnes skule 2017 Årsmelding Ågotnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Hjelteryggen skule 2016

Årsmelding Hjelteryggen skule 2016 Årsmelding Hjelteryggen skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Landro skule 2017

Årsmelding Landro skule 2017 Årsmelding Landro skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2015-2016 Læringsresultat og læringsmiljø Olweusundersøkinga 2010-2015 Kategori A. Elever som er blitt mobba 2-3 gangar i månaden eller meir (Spørsmål 3) Kategori B. Elever som er blitt

Detaljer

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Kartlegging 1.-3.trinn s. 4 Prioriterte utviklingsområder

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.»

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Undheim skule med oppsummering av læringsresultat og læringsmiljø: Undheim skule har i skuleåret

Detaljer

Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i kommunen. I tillegg har vi vaksenopplæring og Gangstø Ressurssenter.

Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i kommunen. I tillegg har vi vaksenopplæring og Gangstø Ressurssenter. Årsmelding for Fjell vaksenopplæring 2017 1. Innleiing/samandrag Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i kommunen. I tillegg har vi vaksenopplæring og Gangstø Ressurssenter.

Detaljer

Årsmelding Brattholmen skule 2016

Årsmelding Brattholmen skule 2016 Årsmelding Brattholmen skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2016-2017 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Prioriterte utviklingsområder for skulen s.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 2017 Innhald 1. Innleiing / samandrag... 2 2. Personale... 11 3. Læringsmiljø... 12 4. Analyse av samanhengar... 23 5. Læringsresultat... 36 6. System for oppfølging

Detaljer

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er: Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13

Detaljer

Årsmelding for Tranevågen ungdomsskule 2016

Årsmelding for Tranevågen ungdomsskule 2016 Årsmelding for Tranevågen ungdomsskule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur,

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Orstad skule Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling

Detaljer

Elevundersøkinga 2016

Elevundersøkinga 2016 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Undarheim skule (Høst 2016)_1 18.11.2016 Elevundersøkinga 2016 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Prikkeregler De som svarer

Detaljer

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret 2015-2016 2007 2008 Visjonen SBSK: Vi trivest på skulen. Vi samarbeider. Vi føler ansvar for kvarandre. Vi søkjer kunnskap. 1 Innhald: 1. Plangrunnlag s.

Detaljer

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva

Detaljer

Utviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."

Utviklingsplan 2015 Meling skule. Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare. Utviklingsplan 2015 Meling skule "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare." GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me har bestemt oss for å føre vidare satsingsområda Samarbeid

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule Utviklingsplan 2017-2018 Skule: Klepp ungdomsskule Bli den beste du kan bli 1. Kort analyse av status a) Læringsmiljø I tillegg til vår eigen mobbelogg som ikkje er anonym og som vi gjennomfører to gonger

Detaljer

Hå kommune Vigrestad storskule

Hå kommune Vigrestad storskule Hå kommune Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Karl Gjedrem Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 14/15879 ISR Vigrestad, 18.06.2014 Vigrestad storskule årsmelding 2013/2014 PRINSIPP 1 Elevane får eit

Detaljer

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Foldrøy skule sin visjon er illustrert av to symbol, egget og pyramiden. Egget er symbolet på at: Alle elevar blir sett. Alle elevar skal ha medverknad i eigen læreprosess

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv

Detaljer

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande

Detaljer

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE 2013-2014 VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET Målekartet bygger på prinsippa i Balansen og kommunen sin visjon for barnehage, skule, kulturskule og

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Bakgrunn / heimel: Opplæringslova 13-10 andre ledd (Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)) 1 Innleiing Tilstandsrapporten omtalar dei mest sentrale områda innanfor

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR Sveio kommune KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR 2010-2013 FORORD Plan for kvalitetsutvikling skular og barnehagar 2010-2013 har fokus på retning og målsettingar for arbeidet i området i perioden 2010-2013.

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Svara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla.

Svara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla. Spørsmål frå Elevundersøkinga 5.-7. trinn Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivjast på skolen. Det er

Detaljer

Manifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing.

Manifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. 2014 Manifest mot mobbing 2014-2018 Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Barnehage, skule og kultur i Bjerkreim kommune Rune Andersen

Detaljer

Ny Øyra skule. Pedagogisk plattform

Ny Øyra skule. Pedagogisk plattform Ny Øyra skule Pedagogisk plattform PEDAGOGISK PLATTFORM Visjon Øyra skule vil arbeide for å nå dei overordna nasjonale målsettingane i Kunnskapsløftet gjennom ein inkluderande skule med mottoet: Ein god

Detaljer

Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule

Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule Utviklingsplan 17-18 Frøyland Ungdomskule Innhald INNHALD... INNLEIING... 3 RESULTAT 1-17... LÆRINGSRESULTAT... SKRIFTLEG EKSAMEN... NASJONALE PRØVAR... 5 LÆRINGSMILJØ... 8 ELEVUNDERSØKINGA... 8 OLWEUSUNDERSØKINGA...

Detaljer

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE MÅLEKART FOR VIGRE SKULE OG BARNEHAGE - 2009 BAKGRUNN FOR MÅLEKARTET Målekartet til Vigre skule og barnehager er laga på bakgrunn av Balansen! som er Hå kommune sitt

Detaljer

Årsmelding for Urhei barnehage

Årsmelding for Urhei barnehage Årsmelding for Urhei barnehage 2014 15 Målekartet byggjer på Prinsippa i «Balansen» og kommunen sin visjon for barnehage, skule, kulturskule og vaksenopplæring: Alle barn/elevar opplever kvar dag læring

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule

Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule «Me vil gje elevane lyst på livet og evne til å meistra det» 11 Innhald: - Innleiing side 3 - Læringsresultat side 3 Skulebidragsindikatorane side 4 Nasjonale

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 2

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 2 Innhald Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 2 1. Innleiing / samandrag... 2 2. Personale... 7 3. Læringsmiljø... 7 4. Analyse av samanhengar... 17 5. Læringsresultat... 30 6. System for oppfølging

Detaljer

Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad,

Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad, Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Trond Egil Sunde Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad, 14.09.2015 Vigrestad storskule årsmelding 2014/2015 «Årsmeldinga» ønskjer vi

Detaljer

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk)

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva som

Detaljer

Årsmelding Tellnes skule 2016

Årsmelding Tellnes skule 2016 Årsmelding Tellnes skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING 3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring Kvart barn/elev møter forventningar om

Detaljer

Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR)

Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR) Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR) Del av Kvalitetsplanen for Oppvekst og kultur Fokus på læringsresultat 5 til 7-årsperspektiv fram til 2020. Samla bilete av tiltak i barnehage og skule som bidreg til

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15. Sykkylven kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.07.2015 2013/865-8136/2015 Saksbeh.: Steinar Nordmo Saksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet 20.08.2015 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven

Detaljer

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune - perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2011 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s.2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande opplæring s.

Detaljer

Årsmelding Brattholmen skule 2017

Årsmelding Brattholmen skule 2017 Årsmelding Brattholmen skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Fjell Ungdomsskule 2017

Årsmelding Fjell Ungdomsskule 2017 Årsmelding Ungdomsskule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Fjell kulturskule 2017

Årsmelding Fjell kulturskule 2017 Årsmelding kulturskule 2017 1. Innleiing / samandrag Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i n. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Engelsvoll skule

Utviklingsplan skuleåret Engelsvoll skule Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Engelsvoll skule Status Engelsvoll skule har eit langsiktig fokus på å halde oppe og vidareutvikla eit godt læringsmiljø for elevane, med vekt på relasjonsbygging og

Detaljer

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring 1. Opplæringa er allsidig og legg vekt på a. Høgt fagleg nivå b. Utvikling

Detaljer

Årsmelding Tranevågen Ungdomsskule 2017

Årsmelding Tranevågen Ungdomsskule 2017 Årsmelding Ungdomsskule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår.

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument 2013-2015. Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Namn på skulen: Tal elevar skuleåret 2015/16: 1 Hovudmål: Auka

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Hafslo barne- og ungdomsskule (Høst 2015) Trivst du på skolen? 4,3

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Hafslo barne- og ungdomsskule (Høst 2015) Trivst du på skolen? 4,3 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Hafslo barne- og ungdomsskule (Høst 2015) 08.12.2015 Elevundersøkinga Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trivst

Detaljer

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane Strategisk plan Riple skule 2012-2016 1. Skulen sitt verdigrunnlag 2. Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane 3. Skulen sin strategi for utvikling av eigen organisasjon 4.

Detaljer

Årsmelding for Fjell ungdomsskule 2016

Årsmelding for Fjell ungdomsskule 2016 Årsmelding for Fjell ungdomsskule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget.

Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget. Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget. Anne Randi Fagerlid Festøy Stipendiat ved Høgskulen i Volda og Høgskolen i Innlandet Forskningsspørsmål Kva funksjon

Detaljer

Leiarsamtale utvikling og oppfølging

Leiarsamtale utvikling og oppfølging Leiarsamtale utvikling og oppfølging Kva type samtale er det? Leiarsamtalen er ein styringsdialog med vekt på utvikling og oppfølging. Hovudmålet er auka læringsutbytte og auka fullføring. Som styringsdialog

Detaljer

Verksemdsplan for Flatdal skule

Verksemdsplan for Flatdal skule Verksemdsplan for Flatdal skule 2015-2016 1. Overordna mål/pedagogisk plattform Tanken om det meiningssøkande, skapande, arbeidande, allmenndannande, samarbeidande, miljømedvitne og integrerte menneske

Detaljer

Plan for godt skulemiljø - skal sikra eit godt psykososialt læringsmiljø på skulen.

Plan for godt skulemiljø - skal sikra eit godt psykososialt læringsmiljø på skulen. Plan for godt skulemiljø - skal sikra eit godt psykososialt læringsmiljø på skulen. Innhald 1. Formål 2. Innleiing 3. Opplæringslova 9a 4. Definisjonar 5. Førebygging 6. Avdekking av negativ åtferd 7.

Detaljer

Helge Andreas Pareli Notland Fjell kommune

Helge Andreas Pareli Notland Fjell kommune Helge Andreas Pareli Notland Fjell kommune Helge Andreas Pareli Notland Pedagogisk rådgjevar Fjell kommune ved skulesjefen Fagbokforfattar Musikar og komponist Faglærar i praktiske- og estetiske fag Mastergrad

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Handlingsplan mot. mobbing ved. Åheim skule

Handlingsplan mot. mobbing ved. Åheim skule Handlingsplan mot mobbing ved Åheim skule Godkjent i SU 02.10.2013 Førebygging På skulenivå: Årleg spørjeundersøking blant elevane i 4. 10. klassene o Vi vaksne skal vite omfanget av mobbing ved Åheim

Detaljer

Ungdomstrinnsatsinga

Ungdomstrinnsatsinga Ungdomstrinnsatsinga 2012-2016 Stortinget behandla stortingsmeldinga om ungdomstrinnet Meld. St. 22 (2010 2011) Motivasjon Mestring Muligheter i januar 2012. Strategi for ungdomstrinnet: Motivasjon og

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE HAMRAMYRA 20 5363 ÅGOTNES Tlf. 55 09 63 00 Epost: TranevagenUngdomsskule@fjell.kommune.no TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING DEFINISJON: Det er mobbing/plaging

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2017-2018 Side 2 av 15 Innhald Innleiing... 4 Analyse og kommentarar av resultat... 5 Olweusundersøkinga... 5 Elevundersøkinga Fordelt på periode 2012-2017... 6 1. Motivasjon... 6 2. Trivsel...

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

Vennegrupper på Høle Barne- og Ungdomsskule

Vennegrupper på Høle Barne- og Ungdomsskule Vennegrupper på Høle Barne- og Ungdomsskule Rettleiar for gjennomføring av vennegrupper på HBUS. «Jo mere vi er sammen» Utarbeida av Arbeidsgruppe 1 ved HBUS 1. Innføring av vennegrupper som strategisk

Detaljer

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande:

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande: Elevanes val av framandspråk i vidaregåande skule Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa - Notat 6/216 Utdanningsdirektoratet har publisert fagvala til elevar i vidaregåande skule for skuleåret

Detaljer

Handlingsplan. for. grunnskulen i Vestnes

Handlingsplan. for. grunnskulen i Vestnes Handlingsplan for grunnskulen i Vestnes 2010 1. Innleiing Handlingsplanen for grunnskulen i Vestnes bygg på behov tilstandsrapporten viser, og på behov som er komne fram etter at administrasjonssjefen

Detaljer

«Mestringsforventningar»

«Mestringsforventningar» Presentasjon av korleis lærararar og leiar på Førde barneskule har opplevd gjennomføringa av forskingsprosjektet: «Mestringsforventningar» Therese Helland- rektor Førde barneskule Mestringsforventningar

Detaljer

Handlingsplan. Åheim skule. mot. mobbing og anna krenkjande åtferd. ved

Handlingsplan. Åheim skule. mot. mobbing og anna krenkjande åtferd. ved Handlingsplan mot mobbing og anna krenkjande åtferd ved Åheim skule Godkjent i SU 26.10.2015 Førebygging På skulenivå: Årleg spørjeundersøking blant elevane i 5. 10. klassene o Vi vaksne skal vite omfanget

Detaljer