Årsmelding Hjelteryggen skule 2016

Transkript

1 Årsmelding Hjelteryggen skule Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat. Vi nyttar ulike kartleggingar, elevundersøkinga og nasjonale prøvar for å få eit godt grunnlag for resultatmåling og evaluering. «Framtidsskulen i Fjell» - ein skule med læringsfremjande tiltak bygd på forskningsbasert kunnskap. Grunnskuleopplæringa i Fjell kan sjåast på som ein samanfatning av 5 sentrale faktorar som til saman skal stimulere til læring: 1) Eleven Alle elevar i Fjell skal oppleve skulen som ein plass der dei trivst og utviklar seg i tråd med eigne evner og føresetnader både fagleg og sosialt. 2) Læraren I Fjell har vi lærarar som legg vekt på gode relasjonar til elevar og foreldre, og som driv undervisning ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde elev. 3) Skuleleiinga I Fjell har vi skuleleiing som legg vekt på gode relasjonar til tilsette, elevar og foreldre, og som driv skulen ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde medarbeidar. 4) Læringsarenaen Læringsarenaene i Fjell står fram som gode, motiverande og velutstyrte. 5) Heimen Godt samarbeid mellom skule og heim. 1

2 1.1 Læringsleiing Skulesjefen har frå hausten 2014 samla skulesatsinga under parolen «Framtidsskulen». Dette er ei satsing som har som målsetjing å styrkje det faglege nivået i Fjell-skulen gjennom godt læringsmiljø, gode grunnleggjande ferdigheiter og gjennom ein ny vurderingspraksis som har læring som mål. Strategien er å auke kompetanse og forståing for vurdering som reiskap for læring, samt setje dette i samanheng med allereie eksisterande satsing på klasseleiing, lesing og rekning i alle fag, samt digitale ferdigheiter. 1.2 Puls Fjellskulen nyttar PULS som leiingsverktøy for kvalitetsutvikling. PULS står for "Pedagogisk utviklings- og læringsspegel." og innhentar datamateriale frå ulike kjelder, som t.d. SSB, SATS, PAS, Skoleporten, GSI, Elevundersøkinga, Nasjonale prøvar og kartleggingsprøvar i Vokal. Gjennom gode pedagogiske utviklingsprosessar mellom leiinga og lærarane skal ein arbeide mot stadig betre nivå innan dei kommunale satsingsfelta for skule: LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggande ferdigheiter Arbeidet vert koordinert av PULS-koordinator ved skulesjefen. 2

3 1.3 Trygg i Fjell Skulesjefen har sidan 2014 intensivert arbeidet for å få etablert betre verkemiddel mot mobbing og krenkande åtferd mellom elevane. Tiltaket vert kalla «Trygg i Fjell» og vert organisert gjennom ei fagleg kompetansegruppe og ei brei referansegruppe samansett av ulike representantar (politikarar, elevar, foreldre, idrett, skule.) 1.4 Raud tråd Skulesjefen er oppteken av samanhengen i opplæringa frå barnehage til yrkesliv. Målsetjinga er betre læringsutbytte og å minske fråfallet frå utdanningsløpet. I tillegg til samarbeid med Barnehage har skulen i Fjell etablert eit sterkare samarbeid med vidaregåande skule og næringslivet. Skulesjefen i Fjell legg sterk vekt på at utviklingsarbeid og kompetansebygging skal skjer i nært samarbeid med høgskule, universitet og forskningsinstitusjonar. Difor har vi i Fjell no samarbeid med Universitetet i Bergen, Norsk lærarakademi, Sintef, Høgskulen i Bergen, Høgskulen Stord/Haugesund, VilVite-senteret og Nasjonalt senter for læringsmiljø og oppvekst i Stavanger. 3

4 1.5 Refleksjon og vurdering Hjelteryggen skole har arbeidet med VfL siden ny vurderingsforskrift kom i Vi ble etter hvert med i den kommunale satsingen, og har hatt fokus på dette arbeidet i vårt utviklingsarbeid siden. Vi har arbeidet med teori/kompetanseheving, utprøving i klasserommet og erfaringsdeling. Skolen har hatt 2 ressurspersoner fra lærergruppen, i tillegg til skoleledelsen, som har drevet utviklingsarbeidet lokalt. Disse har deltatt på nettverk. De to siste årene har VfL vært et av hovedområdene i Læringsleiing i kommunen. Dette året har LL-arbeidet på kommunalt nivå vært ledet av avd.leder på Hjelteryggen, Cecilie Dahl. Hun har hatt 30 av sin stilling knyttet opp til dette. Det har også vært med på å heve kvaliteten på arbeidet lokalt på skolen. Hjelteryggen skole er en Zero-skole. Det har vi vært siden tidlig på 2000-tallet. Vi har fast zero-undersøkelse hver vinter. I år har vi utvidet kartleggingen med å gjennomføre Spekter som en oppfølgingsundersøkelse. Vi gjennomfører også elevundersøkelsen for elever på trinn. Vi har en oppdatert plan for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi har også utarbeidet en plan for sosial kompetanse. Begge planene omfatter både skole og SFO. Det gjennomføres faste elevsamtaler 2 ganger pr. år, i forkant av utviklingssamtalene. Vi har utarbeidet et årshjul som blant annet definerer ulike fellesaktiviteter og tiltak som gjøres for å utvikle læringsmiljøet ved skolen. I forhold til arbeidet med grunnleggende ferdigheter, har vi de siste par årene arbeidet spesielt med skriving og lesing. I tillegg har vi arbeidet med digitale ferdigheter. Vi kommer til å fortsette med lesing og digitale ferdigheter i det videre utviklingsarbeidet. Neste år skal vi også starte opp med en digital klasse. I forhold til satsingen på lesing, har vi inneværende år deltatt i Lesesenteret sin utprøving av kompetansehevingspakker (Språkløyper). Vi har her også hatt et tett samarbeid med Anne Turid Våge (PPT). Utviklingsarbeidet ved skolen har vært et felles prosjekt på skolen der både spesialavdeling og ordinær skole har samarbeidet. 2. Personale 2.1 Årsverk lærarar Indikator og nøkkeltall Årsverk for undervisningspersonale ,2 326,4 331,0 305,5 322,5 2.2 Tal på lærarar Antall Antall lærere, menn Hjelteryggen skule (15-16) 3 Fjell kommune (15-16) 73 Hordaland (15-16) Nasjonalt (15-16) Antall lærere, kvinner 4

5 Hjelteryggen skule (15-16) 19 Fjell kommune (15-16) 286 Hordaland (15-16) Nasjonalt (15-16) Antall lærere, i alt Hjelteryggen skule (15-16) 22 Fjell kommune (15-16) 359 Hordaland (15-16) Nasjonalt (15-16) Refleksjon og vurdering: Vi har for få menn i forhold til antallet ansatte lærere. Dette har vi fokus på ved nyansettelser. Vi har et samarbeid med Marihøna barnehage der vi prøver å skape et sosialt fellesskap for de mannlige ansatte. I tillegg til 3 mannlige lærere har vi også en mannlig vernepleier i spesialavdelingen, samt mannlig rektor. Vi tenker at en jevnere fordeling ansatte i forhold til kjønn vil være positivt for både arbeidsmiljø og for undervisningssituasjonen. Samtidig vil vi poengtere at mennene er godt ivaretatt på skolen :-) 3. Læringsmiljø 3.1. Tal på elevar Antall Sum elever ved skolen Hjelteryggen skule (15-16) 163 Fjell kommune (15-16) Hordaland (15-16) Nasjonalt (15-16) Arbeidsro Denne indikatoren fortel om korleis elevane oppfattar arbeidsro i timane. 3.2 Arbeidsro

6 Hjelteryggen skule (15-16) - 4,12 3,26-3,25 3,71 3,56 Fjell kommune 1.-7.trinn 3,35 3,32 3,15 3,03 3,42 3,79 3,49 Hordaland trinn 3,17 3,23 3,17 3,08 3,24 3,56 3,49 Nasjonalt trinn 3,25 3,27 3,27 3,28 3,38 3,63 3, Refleksjon og vurdering Vi har et veldig stabilt elevtall på skolen. Det varierer mellom 160 og 170 elever i ordinær skole. I tillegg har vi ca. 15 elever i vår spesialavdeling. Prognosene vi har tilgang til, viser også stabile tall fremover. I forhold til arbeidsro, er dette noe vi har hatt et visst fokus på de siste årene. Vi har felles regler i alle klasser. Dette er noe vi tror gjør skaper større forutsigbarhet for både elever og ansatte. Vi har også arbeidet spesielt med oppstart av økter, samt overganger. Dette kommer vi til å fortsette å ha fokus på fremover. 3.3 Trivsel Denne indikatoren syner korleis elevane trivst på skulen. 2.1 Trivsel Hjelteryggen skule (15-16) 4,3 3,86 3,81-4,28 4,39-4,32 4,37 4,27 6

7 Fjell kommune 1.-7.trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn 4,14 3,87 4,08 4,25 4,17 4,21 4,2 4,31 4,38 4,4 4,13 4,1 4,13 4,21 4,23 4,22 4,24 4,31 4,35 4,36 4,21 4,23 4,25 4,3 4,32 4,34 4,36 4,4 4,41 4, Refleksjon og vurdering Elevene på Hjelteryggen skole gir uttrykk for at de trives. Vi mener at de tiltakene vi har for å skape god trivsel fungerer bra. Dette er blant annet fadderordning, elevråd, inspeksjonsordninger i friminuttene, Trivselslederprogram, felles aktiviteter/arrangement gjennom året, felles samlinger i gymsal med faglig og sosialt innhold, antimobbeuke/venneuke osv, Vi vil fortsette med det vi opplever fungerer, og samtidig vurdere ytterligere tiltak som kan fremme trivsel. 3.4 Støtte frå lærarane Indikatoren syner korleis elevane opplever støtta frå lærarane. 3.1 Støtte fra lærerne Hjelteryggen skule (15-16) 4,43 4,63 4,6 7

8 Fjell kommune 1.-7.trinn 4,37 4,51 4,53 Hordaland trinn 4,36 4,51 4,5 Nasjonalt trinn 4,43 4,54 4, Refleksjon og vurdering Elevene våre gir uttrykk for at de opplever støtte fra lærerne. Dette er i tråd med vår opplevelse av situasjonen. Vi har mange erfarne, stabile lærere. Men vi har de senere år også ansatt en del yngre lærerkrefter. Vi tror at balansen mellom erfaring og ungt pågangsmot er god. Vi har for tiden relativt få elever med spesialundervisning. Dette medfører at vi i større grad kan støtte/følge opp den enkelte elev/grupper av elever. 3.5 Vurdering for læring I Fjell handlar vurdering for læring (VFL) om at: - Skuleleiinga arbeider systematisk med utviklinga av læringsfremmande vurdering. Arbeidet er godt forankra i kommunalt styringsdokument for Læringsleiing. - Lærarane arbeider systematisk med vurdering for læring og har felles omgrep og rutinar knytt til dette. 8

9 - Elevane forstår kva dei skal lære og kva som er forventa av dei. Elevane får tilbakemeldingar som fortel om kvaliteten på arbeidet og som gir råd om korleis dei kan forbetre seg. Elevane nyttar tilbakemeldingane slik at dei utviklar seg i læringsprosessen. Elevane er involverte i eige læringsarbeid m.a. ved å vurdere eige arbeid og utvikling. 4.1 Vurdering for læring Hjelteryggen skule (15-16) 4,22 4,35 4,32 Fjell kommune 1.-7.trinn 4,04 4,24 4,22 Hordaland trinn 4,04 4,19 4,17 Nasjonalt trinn 4,09 4,2 4, Refleksjon og vurdering Viser til refleksjon tidligere i dokumentet ang VfL. Vi ser også at elevene gir uttrykk for at arbeidet med VfL på skolen er bra. Vi har stabile resultater over tid, og dette indikerer at det arbeides jevnt og godt med vurderingsarbeidet på skolen. 9

10 3.6 Mestring Indikatoren syner i kva grad elevane opplever mestring. 1.3 Mestring Hjelteryggen skule (15-16) - 3,94 3,99-4,06 4,16 4,11 Fjell kommune 1.-7.trinn 3,88 3,96 3,85 3,81 3,95 4,08 4,01 Hordaland trinn 3,89 3,91 3,87 3,85 3,93 4,02 3,99 Nasjonalt trinn 3,92 3,93 3,9 3,9 4,02 4,09 4, Refleksjon og vurdering 10

11 Å oppleve mestring er viktig. Vi er glade for å se at elevene våre gir uttrykk for at de i relativt stor grad opplever det. Også her ser vi stabilitet i tallmaterialet. Vi tror at felles fokus over tid gir resultater. Vi har i mange år arbeidet med VfL, TSK og grunnleggende ferdigheter. I tillegg arbeider vi med at de voksne skal se det enkelte barn, og sikre at de opplever mestring i hverdagen. 3.7 Elevdemokrati og medverknad Gjennom medarbeidarskap med andre elevar, læraren og skulen skal eleven utvikle evner og kunnskap om samarbeid og medverknad i demokratiske prosessar. 3.3 Elevdemokrati og medvirkning Hjelteryggen skule (15-16) Fjell kommune trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn ,38 3,71 3, ,55 3,78 3, ,68 3,83 3, ,8 3,92 3,93 11

12 3.7.1 Refleksjon og vurdering For noen år siden hadde vi et litt negativt utslag i forhold til medvirkning. Vi har derfor hatt et ekstra fokus på dette de siste årene, og tror at det har gitt utslag i at elevene de to siste årene i større grad opplever å få medvirke i skolearbeidet. Vi har arbeidet mye med å utarbeide kriterier i forhold til enkelte kompetansemål. Her har elevene i større grad fått delta. I forhold til elevdemokrati, så har vi et elevråd som er involvert i ulike trivselstiltak på skolen. Det er også representanter fra elevrådet i SU og SMU. 3.8 Læringskultur Læringskultur handlar om elevane si oppleving av at skulearbeidet er viktig, at det er arbeidsro, og at ein lærar av erfaringar. 12

13 3.5 Læringskultur Hjelteryggen skule (15-16) - 4,12 3,26-3,71 4,11 4,14 Fjell kommune 1.-7.trinn 3,35 3,32 3,15 3,03 3,8 4,21 4,08 Hordaland trinn 3,17 3,23 3,17 3,08 3,69 4,08 4,07 Nasjonalt trinn 3,25 3,27 3,27 3,28 3,85 4,17 4, Refleksjon og vurdering Elevene våre gir uttrykk for at det er god læringskultur på skolen. Vi tror at dette henger sammen med det vi har beskrevet tidligere i meldingen. 3.9 Mobbing Indikatoren syner i kva grad elevane opplever mobbing på skulen. 2.3 Mobbing

14 på skolen Hjelteryggen skule (15-16) Fjell kommune 1.-7.trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn 4,82 4,67 4,88-4,76 4,54-4,66 4,84 4,76 4,63 4,53 4,62 4,68 4,57 4,51 4,59 4,69 4,73 4,77 4,6 4,55 4,53 4,59 4,55 4,54 4,57 4,67 4,7 4,72 4,55 4,52 4,53 4,53 4,54 4,57 4,59 4,7 4,73 4,74 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Ikke i det hele tatt Hjelteryggen skule (15-16) Fjell kommune 1.-7.trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn ,85 76,54 74,37 72,09 79,17 72,24 71,31 70, ,91 72,31 71,04 79,91 74,82 71,73 84,0 72,57 73,03 72,33 71,64 69,55 72,57 73,86-73,52 73,31 75,81 83,05 83,04 80,39 81,18 92,19 83,31 81,34 83,04 86,44 85,78 83,36 83,6 14

15 15

16 Ikke i det hele tatt En sjelden gang Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Hjelteryggen skule (15-16) Fjell kommune 1.-7.trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken 51 86,44 5 8, , , , , , ,29 4, , , , , ,70 4, , , , , ,46 4,74 Snitt Refleksjon og vurdering Arbeidet for at elevene skal oppleve Hjelteryggen skole som et trygt og godt sted å være er noe vi jobber med kontinuerlig. Tiltak som er nevnt tidligere har effekt. (elevsamtaler, utv.samtaler, elevråd, TL-program, fadderordning, inspeksjonsrutiner, ulike undersøkelser/kartlegginger osv). Vi ønsker at det skal være lav terskel for å ta kontakt med skolen dersom noen har bekymringer i forhold til mobbeproblematikk. Vi prøver også å tidlig involvere oss i saker vi ser kan bli utfordrende. Vi har også et godt samarbeid med FAU. FAU organiserer ulike sosiale aktiviteter gjennom året, noe vi tror er positivt for miljøet (elevkvelder, lysfest, klasseavslutninger, tilstelninger). I forbindelse med Trygg i Fjell-arbeidet har vi i flere FAU-møter snakket om sosiale tilstelninger som mobbearena, og viktigheten av at de voksne er fokusert og til stede ved slike arrangement. Vi har også et tett samarbeid med Marihøna barnehage. Blant annet er førskolebarna på besøk på skolen flere ganger før skolestart (gym, felles lunsj, teater osv). Vi tror at dette er med på å gjøre overgangen lettere for elevene. Vi følger også opp kommunens plan for overgang barnehage/skole/ungdomsskole, og har overføringsmøter og informasjonsdeling Krenkingar Krenkingar handlar om å bli halda utanfor, bli spredt løgner om, bli truga, oppleve slag, spark eller halda fast, samt negative kommentarar på utsjånaden. 2.4 Krenkelser Hjelteryggen skule (15-16) 4,58 4,68 4,64 Fjell kommune 1.-7.trinn 4,55 4,65 4,69 Hordaland trinn 4,52 4,61 4,64 Nasjonalt trinn 4,53 4,63 4,64 16

17 Refleksjon og vurdering Samme refleksjon rundt dette som i forhold til mobbing. 4. Analyse av samanhengar Boblekarta nedanfor visar samanhengar mellom relevante indikatorar frå elevundersøkinga. - Arbeidsro og mestring - Trivsel og motivasjon - Tilpassa opplæring og fagleg utfordring 17

18 4.1 Arbeidsro og mestring Boblekarta nedanfor viser samanheng mellom indikatorane arbeidsro og mestring. 18

19 19

20 4.1.1 Refleksjon og vurdering Vi registrerer at vi har en liten nedgang i forhold til arbeidsro og mestring. Samtidig viser årets resultat at vi ligger på snitt med nasjonalt nivå. Som nevnt tidligere vil vi fortsette å ha fokus på arbeidsro, og vurdere ytterligere tiltak for å bedre dette. PÅ samme måte vil vi fortsette arbeidet med å la elevene oppleve mestring. 20

21 4.2 Trivsel og motivasjon Boblekartet nedanfor viser samanheng mellom trivsel og motivasjon. 21

22 22

23 4.2.1 Refleksjon og vurdering. Mange av våre elever opplever høy trivsel og motivasjon. Som nevnt tidligere, så er trivsel viktig for både læring og utvikling. Vi tror at grundig arbeid over tid virker både motiverende og positivt for trivselen. 23

24 4.3 Støtte frå lærarane og fagleg utfordring Boblekartet nedanfor viser samanhengen mellom støtte frå lærarane og fagleg utfordring. 24

25 25

26 4.3.1 Refleksjon og vurdering Vi ser at vi har hatt en positiv utvikling innenfor dette feltet. Vi mener at dette blant annet er et resultat av et langsiktig arbeid innenfor VfL. 5. Læringsresultat 5.1 Føresetnadar Foreldra sitt utdanningsnivå Foreldra sine utdanningsnivå kan i følgje Hægeland, Kirkebøen, Raaumog Salvanes (2003) forklare (20) av variasjonane i elevane sine læringsresultat. Indikatoren nedanfor er basert på ei utrekning frå SSB. Prosenten er rekna ut med utgongspunkt i følgjande: Andel foreldre med høgare utdanning minus andel foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Dersom scoren er 17, betyr dette at skulen har 17 fleire foreldre med høgare utdanning enn foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Foreldrenes utdanningsnivå Hjelteryggen skule (15-16) Fjell kommune (15-16) 12,5 16,8 14,8 Hordaland (15-16) 19,6 20,7 21,2 Nasjonalt (15-16) 17,5 18,5 19,2 26

27 5.1.2 Refleksjon og vurdering Vi ser at vi har en nedgang i foreldrenes utdanningsnivå de siste årene, og at dette er ganske lavt på Hjelteryggen. Det overrasker oss litt. Vi merker lite til dette i elevgruppen, og vi finner det også spesielt at det mest bynære boligområdet i Fjell kommune representerer et så lavt utdanningsnivå. Vi er uansett opptatt av et godt skole-hjem-samarbeid, og mener det kan ha betydning for elevenes prestasjoner. Vi opplever å være i god dialog med det enkelte hjem, og oppfordrer alle til å ta kontakt dersom noen har bekymringer/utfordringer osv Lesing og norsk I Fjell handlar lesing om at: - Leiinga og lærarane har god kunnskap om lesing som grunnleggande dugleik. Alle lærarar, uansett fag, tek ansvar for leseutviklinga til elevane. - På småtrinnet jobbar skulen med grunnleggande avkoding og forståing av enkle tekstar. Skulen nyttar leselærar på 1. og 2. trinn som tidleg innsats. Leselæraren blir nytta til å rettleie i lesing. Leiinga er oppdatert på leseutviklinga til elevane på desse trinna. - På mellomtrinn og ungdomstrinn jobbar skulen systematisk med elevane si evne til å finne informasjon, tolke og reflektere. Elevane nyttar ulike typar lesestrategiar. - Skulen nyttar SOL* (Systematisk Observasjon av Lesing) som verktøy i undervegsvurderinga. Soling av elevar skjer systematisk og kontinuerleg gjennom skuleåret. 27

28 * Fjell Ungdomsskule nyttar eit anna system for lesing, "Lesing i alle fag." Kartleggingsprøvar i lesing Her kan ein sjå del av elevar som er på eller under bekymringsgrensa. Lesing 1. trinn Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Hjelteryggen skule (15-16) Fjell kommune trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn Å lese ord 4,5 13,9 14,3 16,0 Å lese er å forstå Lesing 2. trinn 4,5 17,0 15,9 17,3 Å lese ord 20,0 31,2 20,2 19,4 Å lese er å forstå del 1+2 Lesing 3. trinn 6,7 24,6 15,7 18,8 Å lese ord 12,5 26,1 21,0 22,0 Å lese er å forstå del ,5 21,4 15,0 16, Nasjonale prøvar i lesing Her kan ein sjå resultat frå nasjonale prøvar i lesing. Utvalg Hjelteryggen skule (15-16) Fjell kommune trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 15,8 52,6 31,6 51,9 30,5 51,7 17,8 47,8 25,3 49,6 25,1 49,6 24,1 49,8 26,1 49,9 28

29 Refleksjon og vurdering Vi har fokus på tidlig innsats. Dette skoleåret startet vi også opp med en raskere bokstavinnlæring i 1. klasse enn tidligere (2 bokstaver pr. uke). Her har vi gode erfaringer. Vi har en leselærerressurs i 1. og 2. klasse. Lesing er et av våre satsingsområder i forhold til utviklingsarbeid i pedagoggruppen. SFO er også involvert i arbeidet. Vi arbeider med å utvikle en språkplan for skolen, der vi vil trekke inn erfaringene våre fra arbeidet med «språkløyper». Vi ser at resultater på kartleggingsprøver varierer fra år til år. I fjor hadde vi et litt svakere resultat på nasjonal prøve i lesing, i år ligger vi meget høyt. Det samme vil kunne være tilfellet på andre kartlegginger. Det viser oss at vi må trekke inn andre faktorer i tillegg til kartleggingene når vi ser på hvordan vi skal utvikle oss videre. Det er sårbart å utelukkende se på resultater fra år til år. Disse må sees på over tid. Da vil vi kunne se trender, og bruke dem videre. Vi vil fortsette å arbeide med lesing som satsingsområde også neste skoleår. 5.3 Rekning og matematikk Kartleggingsprøvar i rekning Her kan ein sjå del av elevar som er på eller under bekymringsgrensa. Kartleggingsprøve Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Hjelteryggen skule (15-16) Fjell kommune trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn Regning, 1. trinn - 29,9 20,2 23,2 Regning, 2. trinn 7,7 31,8 19,6 21,9 Regning, 3. trinn 29,2 23,3 17, Nasjonale prøvar i rekning Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i rekning. Utvalg Hjelteryggen skule (15-16) Fjell kommune trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 52,6 42,1 5,3 44,0 34,9 48,4 16,6 46,8 24,1 52,6 23,3 49,6 23,3 51,4 25,4 50,1 29

30 5.3.2 Refleksjon og vurdering På tilsvarende måte som for lesing ser vi at resultatene varierer mye fra år til år. Historisk sett scorer elevene våre relativt godt på nasjonale prøver. I fjor hadde vi en meget høy score i regning. Under årets gjennomføring ble det gjort en feil som medførte at elevene fikk en halv time for lite tid. Dette har naturlig nok påvirket resultatet. Samtidig ergistrerer vi at det er en stor andel elever som er på mestringsnivå 1. Tiltak som er gjort i den aktuelle klassen er at Kartleggeren ble gjennomført, slik at vi fikk et sammenlikningsgrunnlag. Det ble også gjennomført en prøve i de 4 regneartene. Vi har også sett på tidligere resultater til den enkelte elev (i Vokal), og det er gjennomført mattekurs for de elevene som ble vurdert som aktuelle for det. Vi vil følge opp klassen videre, og vurdere ytterligere tiltak dersom det er nødvendig Engelsk Nasjonale prøvar i engelsk Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i engelsk. Utvalg Hjelteryggen skule (15-16) Fjell kommune trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 21,1 57,9 21,1 49,7 36,3 48,4 15,2 46,9 26,9 50,6 22,5 49,2 24,8 51,3 23,9 49,9 30

31 5.4.2 Refleksjon og vurdering Jevnt over gode resultater i engelsk, også i år. Som nevnt tidligere, så tror vi at grundig arbeid over tid gir resultater. Oppsummert kan vi si at vi ønsker å flytte elevene på nivå 1 opp til nivå 2, og generelt arbeide for at hver elev blir bedre og yter sitt beste. Det avholdes møter med involverte lærere i etterkant av nasjonale prøver. I tillegg diskuteres resultatene på NP i spes-pedteamet og i personalgruppen. Ulike tiltak blir vurdert/satt inn, spesielt rettet mot elever på nivå Undervisning og læring 6.1. Reflekter samanfatta omkring undervisning og læring på eigen skule: Vi syns det foregår mye god undervisning og læring på skolen. Dette vises igjen både i motivasjon, trivsel og resultater. Vi har mange dyktige lærere som sørger for at elevene har en god læringsarena. Resultat på ulike kartlegginger og undersøkelser gir oss noen indikasjoner/trender. Allikevel ønsker vi ikke at disse skal være det vi fokuserer mest på. Vi ønsker å arbeide for at elevene skal oppleve trivsel og mestring, og tror at dette gir grunnlaget for at god læring finner sted. Kombinert med motiverte og involverte ansatte, skal vi skape en undervisningsarena som er god for våre elever. 7. Fysisk miljø og læremiddel 7.1. Reflekter omkring fysisk miljø og læremiddel ved eigen skule Det fysiske miljøet på Hjelteryggen skole må sies å være bra. Vi har god plass, og en relativt godt vedlikeholdt skole. Et nytt administrasjonsbygg sørger for gode fasiliteter for de ansatte. Uteområdet for elevene er variert, men vi kunne tenke oss en oppgradering av utemiljøet. Det er også behov for at enkelte ting blir ordnet. Dette er meldt til vedlikeholdsavdelingen. Det er Smartboard i alle klasserom. Vi har datarom, og bra dekning av pc`er til elevene. Det er ikke et stort handlingsrom for å kjøpe inn nytt utstyr. En stor del av budsjettposten går med til nødvendige engangsbøker og lisenser, samt utskifting av enkelte læreverk. Vi vil neste år starte opp med en digital klasse, og ser frem til å prøve det ut. 31

32 8. Timeressursar og organisering 8.1. Reflekter omkring timeressursar og organisering ved eigen skule: Vi har ressurser til å dekke lovpålagte tjenester. Vi har for tiden få elever som har spesialundervisning, noe som gir oss et litt større handlingsrom i forhold til å kunne styrke enkelte klasser/grupper i perioder. Vi skulle gjerne sett at timeressursene ikke ble utsatt for et nedtrekk. Dette ville i større grad gjort oss i stand til å tilpasse, hjelpe og støtte i enda større grad. Når det gjelder assistentressurs, så har vi noen elever som er svært ressurskrevende. Vi har elever som både har faglige, sosiale og atferdsmessige utfordringer. Noen av disse elevene krever full dekning gjennom dagen. Vi opplever at dagens ressurssituasjon i stor grad dekker behovene, men det er sårbart i forhold til antall elever som trenger hjelp/støtte. Dersom dette øker, vil ressursbehovet også øke. Ressursene som deles ut i starten på skoleåret vil kunne bli endret gjennom året. Vi vurderer fortløpende hvor ressursene må benyttes. Ressurstildelingen i forhold til pedagogtimer i spesialavdelingen er tilfredsstillende. Vi opplever imidlertid en utfordring i forhold til assistentressurs her. Her er ressursene fordelt på for få personer. Vi får dermed en opphopning av ressurser midt på dagen, men sliter med å ha nok antall ansatte på morgen/ettermiddag. Elevene har et heldagstilbud, og er på skolen fra Vi har også en elev på Gangstø. Dette er svært ressurskrevende å gjennomføre, både økonomisk og bemanningsmessig. Vi kommer her til å ha et overforbruk i forhold til tildelte ressurser. 9. Skule / heim 9.1. Reflekter over skule / heim - samarbeidet ved eigen skule: Vi oppfordrer til at det skal være lav terskel for å ta kontakt. Dette skal gjelde begge veier. Kontaktlærer har faste møtepunkt med foreldrene gjennomutviklingssamtaler og foreldremøte. I tillegg har vi et felles foreldremøte for alle i regi av skoleledelsen. Ellers er det jevnlig kontakt ved behov. Klassekontakter og kontaktlærere samarbeider om felles tiltak for å arbeide med klassemiljøet. FAU involverer seg i skolens arbeid. De har faste møter 1 gang i måneden. Rektor er med på alle møtene. Det er også faste møter i SU/SMU. Vi har i løpet av året gjennomført «foreldreundersøkelsen». Foreldrene tegner et positivt bilde av skolen. Svarprosenten på undersøkelsen var meget høy, noe som gjør at resultatet er troverdig og valid. Vi opplever at det er et godt samarbeid mellom skole og hjem. 10. SFO Vurdering og refleksjon: 32

33 Vi har ca 80 elever i hele og halve plasser på SFO. Disse møter varierte aktiviteter hver dag. Vi opplever at vi har mange elever i 4. klasse som har SFO-plass, og tror at det har noe med et godt og variert tilbud å gjøre. FAU bidrar med midler til et grøt-måltid 2 ganger i uken, noe som oppleves som positivt. SFO har vært med i utviklingsarbeidet i forhold til lesing, og de har egne definerte mål som de arbeider etter. 11. Konklusjon Reflekter omkring: - Sterke sider og utfordringar ved eigen skule - Korleis de jobbar med og skal utvikla vidare dei kommunale satsingsområda LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggjande ferdigheiter Det er en stabil gruppe ansatte ved skolen. Det medfører erfaring og kultur på skolen. Det arbeides grundig og godt innenfor mange områder, og vi opplever at elevene trives, mestrer og lærer. En viss utskifting sikrer også at vi ser ting med nye øyne, og at etablerte kulturer blir utfordret. Vi har bevisst arbeidet med å skape en fellesskapsfølelse i ansatt-gruppen. Et viktig og godt tiltak var personaltur til Praha. Evaluering i etterkant viste at denne var meget godt mottatt, både sosialt og faglig. De kommunale satsingsområdene har en naturlig plass i fellestid og på planleggingsdager. Vi kommer til å fokusere spesielt på lesing og digital kompetanse som grunnleggende ferdigheter. Vi kommer til å integrere arbeid med VfL i utviklingsarbeidet. Vi vil fortsette å se på teori, utprøving og erfaringsdeling i dette arbeidet. Vi fortsetter også å fokusere på at elevene skal oppleve et trygt og godt læringsmiljø. 33