Årsmelding Fjell Ungdomsskule 2017

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmelding Fjell Ungdomsskule 2017"

Transkript

1 Årsmelding Ungdomsskule Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat. Vi nyttar ulike kartleggingar, elevundersøkinga og nasjonale prøvar for å få eit godt grunnlag for resultatmåling og evaluering. «Framtidsskulen i» - ein skule med læringsfremjande tiltak bygd på forskningsbasert kunnskap. Grunnskuleopplæringa i kan sjåast på som ein samanfatning av 5 sentrale faktorar som til saman skal stimulere til læring: 1) Eleven Alle elevar i skal oppleve skulen som ein plass der dei trivst og utviklar seg i tråd med eigne evner og føresetnader både fagleg og sosialt. 2) Læraren I har vi lærarar som legg vekt på gode relasjonar til elevar og foreldre, og som driv undervisning ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde elev. 3) Skuleleiinga I har vi skuleleiing som legg vekt på gode relasjonar til tilsette, elevar og foreldre, og som driv skulen ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde medarbeidar. 4) Læringsarenaen Læringsarenaene i står fram som gode, motiverande og velutstyrte. 5) Heimen Godt samarbeid mellom skule og heim. 1

2 1.1 Læringsleiing Den overordna satsinga innan pedagogisk utviklingsarbeid er sidan 2015 samla i omgrepet «læringsleiing.» Innanfor læringsleiing ligg dei tre satsingsområda i skulen fram til 2020: 1. Grunnleggjande ferdigheitar 2. Vurdering for læring 3. Elevane sitt læringsmiljø 1.2 Insight skulen nyttar Insight (Puls) som leiingsverktøy for kvalitetsutvikling. Insight innhentar datamateriale frå ulike kjelder, som t.d. SSB, SATS, PAS, Skoleporten, GSI, Elevundersøkinga, Nasjonale prøvar og kartleggingsprøvar i Engage (Vokal). Gjennom gode pedagogiske utviklingsprosessar mellom leiinga og lærarane skal ein arbeide mot stadig betre nivå innan dei kommunale satsingsfelta for skule: LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggande ferdigheiter Arbeidet vert koordinert av Insight-koordinator ved skulesjefen. 2

3 1.3 Framtidsskulen Framtidsskulen i skal vera eit samla plandokument for skulen, der kompetanse for framtidas skule er gjort synleg gjennom overordna tema, satsingsområde og konkrete eksempel. Framtidsskulen i er inndelt i tre hovuddelar: 1. Elevens vel 2. Elevens læring 3. Kollektiv kapasitet Arbeidet med «Framtidsskulen» skal vidareførast og implementerast i organisasjonen i løpet av 2017/ Trygg i Skulesjefen har sidan 2014 intensivert arbeidet for å få etablert betre verkemiddel mot mobbing og krenkande åtferd mellom elevane. Tiltaket er kalla «Trygg i» og vert organisert gjennom ei fagleg kompetansegruppe og ei brei referansegruppe samansett av ulike representantar (politikarar, elevar, foreldre, idrett, skule.) Arbeidet vert vidareført og i 2017 vert det arrangert ein stor konferanse «Saman mot mobbing», for elevar, lærarar, foreldre og andre målgrupper. Kunnskapsministeren, Bruk Hue, og relevante fagpersonar deltek også på konferansen. 3

4 1.5 Skule og forsking Skulesjefen i legg sterk vekt på at utviklingsarbeid og kompetansebygging skal skje i nært samarbeid med høgskule, universitet og forskningsinstitusjonar. Difor har vi i samarbeid med UIB, NLA, Sintef, HIB, HSH, VilVite og Nasjonalt senter for læringsmiljø og oppvekst i Stavanger. Gjennom forskningsprosjektet «Dale Oen Experience» og YouExplore på ungdomstrinnet, har ein samarbeid på forsking frå ulike land og organisasjonar (Norge, Russland, USA og NASA). I høve til språk er kommune inne i eit større forskningsprosjekt om nynorsk språk og målform saman med UIB. Skulesjefen har også samarbeid med Sintef omkring prosjekt med å bruke miljøterapeutar i skulen. 1.6 Den raude tråden Skulesjefen er oppteken av samanhengen i opplæringa frå barnehage til yrkesliv. Målsetjinga er betre læringsutbytte og å minske fråfallet frå utdanningsløpet. Derfor er samarbeid og overgongane mellom dei ulike læringsarenaene viktig for å støtte ei god utvikling for den einskilde elev. I tillegg til samarbeid med barnehage har skulen i sidan 2015 etablert eit sterkare samarbeid med vidaregåande skule og næringslivet. Det er og etablert eit godt samarbeid mellom skulen og Kunnskapsbyen i Vest og VNR. 1.7 Digitalisering i skulen Som del av eit framtidsretta samfunn er det viktig å førebu elevane til deltaking i eit digitalisert arbeidsliv og kvardag. Prosjektet med digitale klassar er etablert på ungdomsskulane og fire av barneskulane, og dette vert vidareført og utvida fram mot Refleksjon og vurdering ungdomsskule fekk høve via Skulesjefen til å vere med på The Dale Oen Experience (TDO). Det var ein kjempesuksess: elevane fekk verkeleg vere med på å få erfaringar som er vanskeleg å gje elevar i skulen, då dei økonomiske rammene er vanlegvis for tronge til slikt. Elevar og forsking vert tettare kopla. TDO byr på mykje ressursar både i vaksne, kunnskap, kompetanse og ikkje minst utstyr som gjer at vi kan halde oss innanfor gratisprisnippet (soveposar, klede, buss etc.) Vi ser fram til å få skulen heildigitalisert. Vi ser at nettbretta lagar meir motiverande og dagsaktuelle undervisning, når lærarane har rette digitale- OG KLASSELEIINGSkompetansen. Vi håpte på å få starta opp alle dei 6 nye 8. klassane våre. No får vi byrje med to klassar og vi håpar at dei fire andre får følgje på etter jul. Særleg gutane har mykje å hente på motivasjonssida når teknologien er ein del av undervisningssituasjonen. Læringsleiinger framleis eit godt styringsverkty for skulen og utviklingsarbeidet vårt. I år har det vore motivasjon for læring vi har jobba med i kollegiet. Det ser vi av resultata at vi må halde på med lengre om vi vil sjå like tydelege resultat som vi gjorde ved førre, store satsing: Lesing i alle fag. 4

5 2. Personale 2.2 Tal på lærarar Antall lærere, i alt Antall ungdomsskule ( ,0 52,0 62,0 56,0 56,0 55,0 60,0 55,0 54,0 51,0 65, Antall Antall lærere, menn 24 Antall lærere, kvinner 41 Antall lærere, i alt Refleksjon og vurdering: Vi har ei auke i talet på lærarar. Dette er knytt til fleire ting: Vi har aukande elevtal frå 424 elevar elevar frå I tillegg har vi fleire som har tatt ut AFP, fleire som studerer med støtte frå staten, fleire som er involverte i frikjøp til andre kommunale oppgåver (nynorsk-prosjekt/ MOT t.d.) som reduserer stillingar her/ gjev at vi må ha inn nye tilsette i delstillingar. I tillegg er det fleire som går i ulike størrelsar på grunn av sjukemeldingar og andre igjen med reduksjon i stilling ved Statens pensjonskasse. 5

6 3. Læringsmiljø 3.1. Tal på elevar Sum elever ved skolen Antall ungdomsskule ( ,0 500,0 519,0 515,0 486,0 485,0 452,0 429,0 425,0 468,0 517, Refleksjon og vurdering Skuleåret låg vi an til å få 560 elevar om krinsgrensene og vanleg trend frå Danielsen til oss skulle skje. Det laga mykje stress i organisasjonen (på alle nivå). Skulen er godkjend for 504 elevar seier eigedom. Når vi ser på klasseromma våre har vi 12 klasserom (to trinn a 6 klassar kor alle romma er godkjende for maks 26 elevar) og 6 klasserom som er godkjend for 30 elevar. I praksis gjev det 492 elevar etter forskrift om miljøretta helsevern: «Et høyt antall elever i klasserommet er en belastning på inneklima. Ved beregning av elevantall i et vanlig klasserom, bør det planlegges etter en arealnorm på minimum 2 m 2 pr elev. Det må tas hensyn til rommets utforming, rominnhold og ventilasjonsforhold. Når forholdene skal legges til rette for varierte arbeidsformer og spesielt utstyr, bør arealet også være større, f eks 2,5 m 2 pr elev. Areal for ansatte kommer i tillegg til dette arealet». Helsedirektoratet. Ved å endre krinsgrensene i vår og ved litt tilfeldigheiter (mange av neste års 8. trinn har storesøsken på Danielsen), er elevtalet redusert til 510. Likevel over det skulen er godkjent for. Det er p.t. 153 på 8.trinn og plass til 3 nye elevar om vi held oss til arealnormen og ikkje det historisk fundamenterte delingstalet på 30 frå den gong lovverket sa at ei klasse var 30 elevar. Vidare er neste års 9. trinn er fylt med ca 20 elevar meir enn vi har godkjende rom for. På 10.trinnet er det i dag kun 4 ledige plassar til eventuelle tilflyttarar/ fosterborn etc. Vi treng at skuleleigar legg til rette for at skulane har mogleik til å ta i mot elevane kommunen har 6

7 og med rom til å ta i mot tilflyttarar. Det er ikkje heldig å løyse ut nye klassar midt i ungdomsskuleløpet fordi det kjem ein ekstra elev eller to- sjølv om vi skulle ha fått rom til det. 7

8 3.2 Arbeidsro Denne indikatoren fortel om korleis elevane oppfattar arbeidsro i timane. 3.2 Arbeidsro ungdomsskule (16- kommune 8.- Hordaland trinn (16- Nasjonalt trinn (16-2,52 3,26 3,21 3,28 2,92 3,26 3,52 3,52 2,83 3,04 2,96 3,28 3,06 3,33 3,54 3,61 3,07 3,18 3,15 3,22 3,15 3,53 3,55 3,5 3,09 3,13 3,19 3,3 3,32 3,6 3,62 3, Refleksjon og vurdering Framleis må temaet arbeidsro vere satsing ved u. Vi stussar over at elevane melder at det ikkje er betre arbeidsro: Fagprestasjonane våre tyder på at dei lærer godt hjå oss. Vi vil samarbeide med elevrådet for å finne ut kva elevane legg i dette med arbeidsro. Vi er nysgjerrige på om dei tenkjer at det skal vere stille? Vi har i dag mange arbeidsmåtar som krev samhandling og dei er ikkje tenkt å vere stille. Om dei då berre legg merke til at elevane snakkar og når læraren dempar dei som blir for «ivrige», så kan det fort forståast av elevar som at dei sjølve ikkje synes det verkar som om det er det vi vaksne meiner med arbeidsro? Vi opplever å få same score på i år som i fjor, sjølv om vi har arbeidd meir med det i vaksne gruppa. Leiinga gjer seg nokre tankar om at å overfylle skulen gjev nokre arbeidsro-utfordringar: meir «knuffing» og lite personleg areal til den enkelte elev. Sett i dette perspektivet er vi svært nøgde med å ha fått same resultatet under vanskelegare kår. Vi fortset dette arbeidet med elevråd og kollegium. 8

9 3.3 Trivsel Denne indikatoren syner korleis elevane trivst på skulen. 2.1 Trivsel ungdomsskule (16- kommune 8.- Hordaland 8.- Nasjonalt ,81 3,87 4,0 4,07 4,11 4,13 4,25 4,22 4,08 4,12 4,23 3,86 3,91 4,05 4,01 4,1 4,04 4,25 4,24 3,92 4,21 4,23 4,04 3,98 3,99 4,02 4,1 4,12 4,22 4,19 4,19 4,24 4,24 4,1 4,09 4,12 4,17 4,21 4,2 4,24 4,29 4,27 4,28 4, Refleksjon og vurdering Her har skulen gjort eit godt løft. Det er krevjande under tronge tilhøve. Vi nyttar mykje ressursar på miljøarbeid og på kjekke oppbyggelege aktivitetar. MOT, aktivitetar i friminutt som t.d. sjakk i friminutta, lesegrupper mm og dagar som regnbogedag etc. Vi trur at opplegg som valfaget med Dale Oen ( TDO), sykkel-vm-dag, Regnbogedag (Verdsetjing av mangfald knytt til seksuell legning) og det daglege arbeidet med trivselstiltak og kontakt med elevane kan vere med å lage meir trivsel. Vi trur også at å fagleg prestere opplever også elevane meir trivsel. Vi skulle ha vore i gang med støre kantinedrift frå april av,- då tilsette vi ein kokk i eit prosjekt i samarbeid med Intro.-programet i med midlar frå helsedirektoratet. Dessverre er ikkje kantina klar enno. Men etter sommaren skal den vere ferdig, slik at kokken kan få gjere den jobben han vart tilsett for i april. 9

10 3.4 Støtte frå lærarane Indikatoren syner korleis elevane opplever støtta frå lærarane. 3.1 Støtte fra lærerne ungdomsskule (16-3,67 3,89 4,07 4,1 kommune 8.- 3,75 3,73 4,12 4,12 Hordaland 8.- 3,92 4,05 4,12 4,11 Nasjonalt 8.- 4,02 4,12 4,14 4, Refleksjon og vurdering Her går skulen også rette vegen. Og vi tek mål av oss å komme dit hen at elevane melder at dei får enno betre støtte hjå lærarane. Vi gjer oss nokre refleksjonar knytt til omgrepa mestring- støtte og prestasjonar: elevane våre melder ikkje så høg støtte og mestring som vi skulle ynskje oss. Men vi har dei beste eksamensresultata for 10. trinnet, som vi nokon gong har hatt. Altså lærer dei svært god hjå oss. Er det då slik at ein lærer mindre med for mykje støtte? Er det slik at om ein er heilt trygg på å mestre, så er ikkje utfordringa/ forventninga høg nok? Dette er store faglege diskusjonar og ulike meiningar om. Men for oss er det interessant at ikkje alle elevundersøkingsparameter treng å vere høge for å få «dei beste» læringsresultat på eksamen. Er du trygg nok til å be om hjelp, men får ikkje alltid hjelp, men blir utfordra til å løyse noko sjølve? Vert det opplevd som støtte? Blir det opplevd som trygg mestring? Undersøkinga er tatt rett før jul. Eksamen er rett før sommaren: Må vi presse på i tida før jul om dei skal løfte seg mest mogleg til sommaren? 10

11 3.5 Vurdering for læring I handlar vurdering for læring (VFL) om at: - Skuleleiinga arbeider systematisk med utviklinga av læringsfremmande vurdering. Arbeidet er godt forankra i kommunalt styringsdokument for Læringsleiing. - Lærarane arbeider systematisk med vurdering for læring og har felles omgrep og rutinar knytt til dette. - Elevane forstår kva dei skal lære og kva som er forventa av dei. Elevane får tilbakemeldingar som fortel om kvaliteten på arbeidet og som gir råd om korleis dei kan forbetre seg. Elevane nyttar tilbakemeldingane slik at dei utviklar seg i læringsprosessen. Elevane er involverte i eige læringsarbeid m.a. ved å vurdere eige arbeid og utvikling. 4.1 Vurdering for læring ungdomsskule (16-3,46 3,5 3,75 3,74 kommune 8.- 3,51 3,37 3,77 3,8 Hordaland 8.- 3,6 3,64 3,69 3,71 Nasjonalt 8.- 3,68 3,74 3,75 3,78 11

12 3.5.1 Refleksjon og vurdering Vi starta arbeidet med vurdering for læring skuleåret litt seint, - først i Då fekk vi skikkeleg god score av elevane dei neste åra. No har det i attendemeldinga «duppa» ned noko. Dette tenkjer vi speglar greitt at vi har hatt eit litt anna fokus no: No er det mykje i lærararbeidet vurderingsendringane skjer. Oftare og oftare får elevane vurderingar utan karakter undervegs i løpet. Vi gjer oss erfaringar med at om det står ein karakter, så ser elevane berre på den, og les i liten grad all den informasjonen om kva dei bør gjere vidare for å løfte seg meir. Altså blir læraren sitt arbeid med å gje dei undervegsvurdering for å gi enno betre læring, litt bortkasta. Men når dei berre får vurderinga og kva måloppnåing dei har, utan karakter, så les dei meir nøye attendemeldingane og lærarane opplever at dei dermed også tar til seg det dei har gjort bra og kva dei må øve meir på vidare, på ein betre måte. Denne måten å arbeide med vurdering for læring på, merkar ikkje elevane på same måte som når det var nytt å involvere dei i eigenvurdering, når det var nytt å ta dei med på planlegging etc. vi meiner at vi av eksamensresultat ser at måten vår å arbeide med vurdering for læring i høgste grad er vellukka i år, med eksamensresultata vi har fått. Men at «duppen» som viser seg her kan handle om at elevane ikkje på same måte opplever at det er snakk om «nye ting» som vert grunngjeve med prosjektet «Vurdering for læring» dette året. Men elevane lærer meir og vi meiner at lærarane vurderer betre og betre! 3.6 Mestring Indikatoren syner i kva grad elevane opplever mestring. 1.3 Mestring ungdomsskule (16- kommune 8.- Hordaland trinn (16- Nasjonalt trinn (16-3,72 3,69 3,62 3,65 3,87 3,9 3,98 3,91 3,69 3,64 3,68 3,65 3,9 3,79 3,95 3,91 3,77 3,79 3,76 3,78 3,89 3,95 3,98 3,95 3,81 3,83 3,78 3,81 3,96 4,0 4,0 4,01 12

13 3.6.1 Refleksjon og vurdering Her er score om lag som før. Det kan sjå ut som om det er en negativ tendens framfor at vi lukkast med å få «grøn score». Det viser oss at vi må kjøre på litt til trivselstiltaka og god sosial og fagleg støtte for elevane. Vi har dette året avdekka fleire elevar på nytt 8 trinn med dysleksi ved auka kartleggingssertifisering/ kompetanse i personalet. Vi riggar no eit nytt opplegg rundt desse som omfattar å aktivere og å setje heimane i stand til å vere med å støtte eleven og skulen i å drille eleven på gode læringsstrategiar og automatisering. Og vi vil prioritere dette framfor andre faglege ting for desse elevane: det er muleg å lese meir i historie seinare, men ein må kunne å lære frå lest tekst om ein skal klare seg. Vi skal også organisere spesialundervisninga meir inne i klasserom enn tidlegare. Dette ved at heile klassa jobbar meir med temaarbeid som er lettare å nivellere (tilpasse) til svært ulikt presterande elevar. Dette krev meir lærarressursar, men vi trur at det gjev betre læring. Bakgrunnen er forsking på at spesialundervisning i Norge i liten grad ser ut til å ha effekt samt gode erfaringar som skulen har med temaorganisering slik vi har sette det til munnleg eksamen: då presterar elevane stort sett alltid betre enn dei elles klarar. Vi trur dette kan over tid, gje betre trivsel, meistring, læring og betre arbeidstilhøve for lærarar. Å tilpasse lærestoffet til ulike elevar aleine som lærar er elles ein gordisk knute i skulen. 3.7 Elevdemokrati og medverknad Gjennom medarbeidarskap med andre elevar, læraren og skulen skal eleven utvikle evner og kunnskap om samarbeid og medverknad i demokratiske prosessar. 3.3 Elevdemokrati og medvirkning ungdomsskule (16- kommune 8.- Hordaland 8.- Nasjonalt ,54 2,48 2,55 2,79-3,05-2,85 3,09 3,34 3,39 2,72 2,56 2,76 2,89-3,05-2,96 2,97 3,36 3,42 3,02 2,94 2,98 3,17 3,23 3,31-3,26 3,34 3,39 3,41 3,15 3,08 3,11 3,23 3,27 3,29 3,14 3,31 3,4 3,47 3,

14 3.7.1 Refleksjon og vurdering Her er vi også på veg opp og fram. Vi vil fortsette med det arbeidet vi gjer og trur at det etter kvart vil vise seg også i kva elevane melder på slike spørsmål. Vi skal også prøve ut nokre nye tiltak som vi håpar og trur kan vere med å tydeleggjere for elevane at vi ynskjer å leggje til rette for godt elevdemokrati og medvirkning. Sjølve er vi svært nøgde med elevrådarbeidet ved skulen: representanatane må søkje og drive valkamp før dei får rolla. Dei har faste møter kor det blir skrive referat. Dei oppnår mykje ved dei sakene dei tar opp. Og vi i leiinga opplever å få svært god hjelp av elevrådet. Til dømes kunne rektor få hjelp av dei enkelte tillitsmennene til informasjon i klassar om digitalmobbing og om den saka som var i vinter med ungdommar som avtala slosskampar med kvarandre rundt om i bergensområdet. Det gjorde at vi fekk tips og hjelp frå elevar og heimar som vi elles ikkje hadde fått. Elevrådet hjelper oss ved alle avslutningar og vitnemålsutdeling, og er med i samarbeidsutvalet. 3.8 Læringskultur Læringskultur handlar om elevane si oppleving av at skulearbeidet er viktig, at det er arbeidsro, og at ein lærar av erfaringar. 3.5 Læringskultur ungdomsskule (16- kommune 8.- Hordaland trinn (16- Nasjonalt trinn (16-2,52 3,26 3,21 3,28 3,12 3,47 3,77 3,83 2,83 3,04 2,96 3,28 3,24 3,47 3,77 3,89 3,07 3,18 3,15 3,22 3,35 3,77 3,81 3,81 3,09 3,13 3,19 3,3 3,53 3,86 3,9 3,93 14

15 3.8.1 Refleksjon og vurdering Denne scoren trur vi heng noko saman med det elevane før har vist at dei forstår om arbeidsro. Dei 10. klassane som no har hatt det beste eksamensresultatet skulen nokon gong har hatt, hadde ikkje gode score på Nasjonale prøvar når dei kom til oss. Det tyder på at den viktigaste indikatoren for at det er ein god faglæring (eksamen) er høg. 3.9 Mobbing Indikatoren syner i kva grad elevane opplever mobbing på skulen. 2.3 Mobbing på skolen (utgått) ungdomsskule (16- kommune 8.- Hordaland 8.- Nasjonalt ,51 4,55 4,66 4,59 4,61 4,71 4,74 4,74 4,85 4,88 4,56 4,62 4,68 4,64 4,54 4,59 4,74 4,76 4,81 4,83 4,64 4,57 4,57 4,56 4,56 4,59 4,68 4,73 4,78 4,79 4,58 4,55 4,57 4,56 4,56 4,6 4,64 4,75 4,78 4,

16 16

17 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Ikke i det hele tatt ungdomsskule (16- kommune 8.- Hordaland 8.- Nasjonalt ,46 77,02 80,75 76,28 76,61 80,1 77,26 75,33 79,02 80,8 75,97 75,67 80,0 81,46 74,4 75,29 83,61 78,73 74,22 75,27 82,35 76,79 76,11 76,81 84,29 84,29 80,73 79,02 84,96 85,43 83,4 84,8 89,08 89,38 87,28 86,16 91,73 89,83 87,29 87,23 Snitt ungdomsskule (16- kommune trinn (16- Hordaland trinn (16- Nasjonalt trinn ( Mobbing blant elever 4,79 4,78 4,71 4, Digital mobbing 4,89 4,86 4,84 4, Mobbing fra voksne 4,90 4,89 4,84 4,87 17

18 3.9.1 Refleksjon og vurdering Gamal undersøking- utgått. Sjå seinare i dokumentet Krenkingar Krenkingar handlar om å bli halda utanfor, bli spredt løgner om, bli truga, oppleve slag, spark eller halda fast, samt negative kommentarar på utsjånaden. 2.4 Krenkelser (utgått) ungdomsskule (16-4,53 4,73 4,74 kommune 8.- 4,6 4,67 4,75 Hordaland 8.- 4,57 4,68 4,7 Nasjonalt 8.- 4,58 4,67 4,69 18

19 Refleksjon og vurdering Dette spørsmålet skulle gjerne vore utelatt i rapporten: Det er utgått av årets elevundersøking og resultata er frå I staden for dette er desse punkta relevante: 2.5 Mobbing av elever: u: 4,79: Betre enn nasjonalt, fylke og kommunalt nivå. 2.6 Digital mobbing: u: 4,89: Betre enn nasjonalt, fylke og kommunalt nivå. 2.7 Mobbing frå vaksne: u: 4,9: Betre enn nasjonalt, fylke og kommunalt nivå. Skulen jobbar hardt kvar dag for å vere skikkeleg god på dette. Det gjeld alle vaksne uansett roller. Leiinga er særleg involverte i dette arbeidet. Avdelingsleiarane er raske, kompetente og uthaldande i handteringa. Trygg i, ved støtte og konferansen gjer oss enno meir robuste og kompetente i kvardagen, sjølv om vi også er bra sjølve. Vi har hatt godt samarbeid med politiet, helsesøster og kommunepsykolog i enkeltsaker som «tilstøter» nokre mobbesaker. 4. Analyse av samanhengar Boblekarta nedanfor visar samanhengar mellom relevante indikatorar frå elevundersøkinga. - Arbeidsro og mestring - Trivsel og motivasjon - Tilpassa opplæring og fagleg utfordring 4.1 Arbeidsro og mestring Boblekarta nedanfor viser samanheng mellom indikatorane arbeidsro og mestring. 19

20 20

21 4.1.1 Refleksjon og vurdering 21

22 Her er kan refleksjonane knytt til 3.2 om arbeidsro og 3.6 om meistring lesast. Ut over dette kan ein sjå at vi har auka score på den grøne sida (god meistring og god arbeidsro), og dessverre auking på raud sone med dei som ikkje opplever nokre av desse som gode faktorar. Vi håpar at vi kan løfte fleire frå raudt framover med ulike tiltak av både fagleg, sosial og pedagogisk karakter. 4.2 Trivsel og motivasjon Boblekartet nedanfor viser samanheng mellom trivsel og motivasjon. 22

23 23

24 4.2.1 Refleksjon og vurdering. Denne modellen er vi eigentleg svært glade for: Den viser at over 2,7 har flytta seg frå at dei ikkje opplevde hverken mestring eller trivsel (raud) og frå lav trivsel, men motivert, til auka trivsel (liten gul) til auka både trivsel (opp over 2 på stor gul) og den grøne bobla for auka både trivsel og motivasjon. Det gjev at arbeidet vi har gjort innan Motivasjon og lærarstøtte alt i alt tydeleg har hatt resultat når vi ser dei ulike scora i lag. Dette har vore tema i lærarane sine eigenforskninger, felles utviklingsarbeid, på studieturen vi hadde og i samarbeidet vi har hatt med eksterne førelesarar. Vi er på rett veg! 4.3 Støtte frå lærarane og fagleg utfordring Boblekartet nedanfor viser samanhengen mellom støtte frå lærarane og fagleg utfordring. 24

25 25

26 4.3.1 Refleksjon og vurdering 26

27 Denne også gler vi oss stort over. Vi har som nemnt hatt motivasjon og lærarstøtte som utviklingsområde Når ein ser desse boblediagramma, vert det tydeleg på ein annan måte enn på enkeltfaktorane, at vi bevegar oss i rett retning hjå oss. Her kan vi sjå at skulen har auka grøn boble med nesten 4. Betre enn alle andre nivå på akkurat dette akkurat no. Og så ser vi at vi dessverre aukar ørlite på raudt- og at den raude ved skulen er større enn nasjonalt, men samstundes mindre enn kommunalt og i fylket. Då veit vi betre at den store majoriteten vår er betre ivaretatt av lærarstøtta og har motivasjonsauke, medan dei få, kanskje dei minst motiverte også tidelgare, er vanskelegare å nå. Samstundes er den små, raude bobla jamført med om lag heile 35 unge menneske som vi må få hjelp betre. Motivasjonen til ein elev kan vere vanskeleg å hjelpe med når 2 er den karakteren eleven kan strekkje seg mot, så systemet gjer at ikkje alle kan kjenne seg motivert av å gjere sitt beste når det får så dårleg utteljing samanlikna med andre. 5. Læringsresultat 5.1 Føresetnadar Foreldra sitt utdanningsnivå Foreldra sine utdanningsnivå kan i følgje Hægeland, Kirkebøen, Raaumog Salvanes (2003) forklare (20) av variasjonane i elevane sine læringsresultat. Indikatoren nedanfor er basert på ei utrekning frå SSB. Prosenten er rekna ut med utgongspunkt i følgjande: Andel foreldre med høgare utdanning minus andel foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Dersom scoren er 17, betyr dette at skulen har 17 fleire foreldre med høgare utdanning enn foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Foreldrenes utdanningsnivå ungdomsskule ( kommune (16-12,5 16,8 14,8 14,7 Hordaland (16-19,6 20,7 21,2 22,1 Nasjonalt (16-17,5 18,5 19,2 20,5 27

28 5.1.2 Refleksjon og vurdering Denne indikatoren seier ikkje noko om skulen sitt arbeid, men om kva bakgrunn elevane våre har med omsyn til føresette sitt utdanningsnivå. Januar 2017 kom det for første gong ein svært interessant samanstillling av det som framkjem ovanfor og prestasjonane elevane viser i grunnskulen: Skole- og kommunebidragsindikator. https://www.ssb.no/utdanning/artikler-ogpublikasjoner/er-det-forskjeller-i-skolers-og-kommuners-bidrag-til-elevenes-laering-igrunnskolen Denne må vere ganske interessant for skuleeigarar. I rapporten er det slik at om ein scorar 3,4 tyder det at skulen scorar på nasjonalt gjennomsnitt når resultata er justerte for foreldrebakgrunn. Ideen er at ein då betre kan identifisere dei skulane og kommunane som klarar å løfte «råmaterialet» sitt best mogleg. Der ser ungdomsskule sitt resultat ut slik: : 3, : 3, : 3,6 ( Nb! 2 år om gongen) Dette er eit av dei beste (ungdoms)skuleresultata i regionen. Dette er eit styringsresultat som vi vonar skuleleigar nyttar, då det betre gjev oss noko betre innsikt i det skulen faktisk kan påverke. 5.2 Lesing og norsk I handlar lesing om at: - Leiinga og lærarane har god kunnskap om lesing som grunnleggande dugleik. Alle lærarar, uansett fag, tek ansvar for leseutviklinga til elevane. 28

29 - På småtrinnet jobbar skulen med grunnleggande avkoding og forståing av enkle tekstar. Skulen nyttar leselærar på 1. og 2. trinn som tidleg innsats. Leselæraren blir nytta til å rettleie i lesing. Leiinga er oppdatert på leseutviklinga til elevane på desse trinna. - På mellomtrinn og ungdomstrinn jobbar skulen systematisk med elevane si evne til å finne informasjon, tolke og reflektere. Elevane nyttar ulike typar lesestrategiar. - Skulen nyttar SOL* (Systematisk Observasjon av Lesing) som verktøy i undervegsvurderinga. Soling av elevar skjer systematisk og kontinuerleg gjennom skuleåret. * Ungdomsskule nyttar eit anna system for lesing, "Lesing i alle fag." Nasjonale prøvar i lesing Her kan ein sjå resultat frå nasjonale prøvar i lesing. Utvalg ungdomsskule (16- kommune 8.- Hordaland 8.- Nasjonalt 8.- Nasjonale prøver 8. trinn, Lesing Nasjonale prøver 8. trinn, Lesing Nasjonale prøver 8. trinn, Lesing Nasjonale prøver 8. trinn, Lesing Snitt Poeng 8,5 16,5 44,9 22,7 7,4 49,4 8,4 17,9 46,3 20,4 7,0 49,0 11,0 19,9 42,4 18,1 8,5 48,8 9,8 18,0 41,9 19,1 11,2 49,8 Utvalg ungdomsskule (16- kommune 8.- Hordaland 8.- Nasjonalt 8.- Nasjonale prøver 9. trinn, Lesing Nasjonale prøver 9. trinn, Lesing Nasjonale prøver 9. trinn, Lesing Nasjonale prøver 9. trinn, Lesing Snitt Poeng 5,2 9,2 44,8 27,0 13,8 53,0 5,9 8,9 44,8 25,2 15,2 53,0 5,8 11,0 38,3 24,2 20,6 53,5 5,3 10,8 36,3 24,7 22,9 54,1 29

30 5.2.3 Eksamen og standpunkt - norsk Dette er resultata frå eksamen og standpunkt i norsk. Eksamen ungdomsskule (16- kommune 8.- Hordaland trinn (16- Nasjonalt trinn (16-3,49 3,32 3,39 3,67 3,29 3,21 3,79 3,59 3,58 3,39 3,35 3,47 3,36 3,17 3,6 3,64 3,62 3,54 3,57 3,6 3,53 3,44 3,54 3,66 3,58 3,61 3,58 3,61 3,55 3,52 3,52 3,59 Standpunkt ungdomsskule (16- kommune 8.- Hordaland trinn (16- Nasjonalt trinn (16-3,75 3,93 3,48 3,81 3,79 3,56 3,7 3,6 3,8 3,9 3,55 3,72 3,78 3,64 3,69 3,69 3,91 3,95 3,92 3,92 3,9 3,92 3,95 3,93 3,84 3,87 3,87 3,87 3,87 3,89 3,88 3,91 30

31 5.2.4 Refleksjon og vurdering NP: Vi løftar også i år vår elevar meir i lesing enn andre nivå gjer. Vi løfter våre elevar 5,5 skalapoeng. Nasjonalt er snittet 4,o skalapoeng. 9. trinnet ligg framleis under nasjonalt nivå med 1 skalapoeng. Men vi låg to skalapoeng under for to år sidan. Det tyder at vi som skule er betre enn snittet i landet med å lære elevane betre å lese. Men at vi framleis får dei til oss med for låg score til at ein ser det som eit goidt resultat på nasjonalt nivå. Men vi ved FUS gjer ein god jobb her! Vi kommenterer standpunkt og eksamen til slutt i dokumentet, då det ikkje eigentleg heng særleg saman med lesing som grunnleggjande ferdigheit. Lesing i alle fag heiter det. Det er ein vanleg feilforståing å tenkje at det heng særleg saman med norsk, fordi norskfaget hadde hovudopplæringa i lesing i tidlegare læreplanar. 31

32 5.3 Rekning og matematikk Nasjonale prøvar i rekning Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i rekning. Utvalg ungdomsskule (16- kommune 8.- Hordaland 8.- Nasjonalt 8.- Nasjonale prøver 8. trinn, Regning Nasjonale prøver 8. trinn, Regning Nasjonale prøver 8. trinn, Regning Nasjonale prøver 8. trinn, Regning Snitt Poeng 6,9 24,6 45,1 18,9 4,6 48,9 8,0 21,6 44,6 19,5 6,3 49,1 7,3 24,4 42,0 19,1 7,1 49,1 7,4 22,6 39,2 20,6 10,1 49,8 Utvalg ungdomsskule (16- kommune 8.- Hordaland 8.- Nasjonalt 8.- Nasjonale prøver 9. trinn, Regning Nasjonale prøver 9. trinn, Regning Nasjonale prøver 9. trinn, Regning Nasjonale prøver 9. trinn, Regning Snitt Poeng 2,9 17,2 41,4 25,9 12,6 52,1 2,6 15,3 42,2 26,1 13,8 52,6 3,9 15,5 37,3 25,4 17,9 53,1 4,2 15,1 34,0 25,9 20,7 53, Eksamen og standpunkt - Matematikk Her kan ein sjå eksamen- og standpunktkarakterar i matematikk. Eksamen ungdomsskule (16- kommune 8.- Hordaland trinn (16- Nasjonalt trinn (16-3,63 3,6 3,35 3,74 3,45 3,61 3,46 3,14 3,56 3,5 3,16 3,4 3,1 3,21 3,49 2,97 3,58 3,41 3,39 3,34 3,27 3,29 3,24 3,49 3,61 3,48 3,42 3,35 3,37 3,31 3,25 3,55 32

33 Standpunkt ungdomsskule (16- kommune 8.- Hordaland trinn (16- Nasjonalt trinn (16-3,48 3,89 3,34 3,35 3,22 3,53 3,48 3,37 3,48 3,75 3,26 3,35 3,18 3,44 3,46 3,34 3,51 3,64 3,58 3,55 3,48 3,57 3,52 3,57 3,45 3,59 3,54 3,51 3,5 3,54 3,47 3,54 33

34 5.3.3 Refleksjon og vurdering NP: I rekning hevar vi no elevane med 4,5 skalapoeng. Nasjonalt løftar u-skulane elevane med rett under 4 skalapoeng mellom 8 og 9. trinn. Det tyder igjen at vi ved FUS gjer ein god jobb her. Sjølv om vi har mykje att, er det verd å leggje merke til at vi får inn betre 8. klassingar i NP no enn tidlegare: Altså gjer barneskulane også gode grep no. Så gjeld det å halde kursen! Vi kommenterer standpunkt og eksamen til slutt i dokumentet, då det ikkje eigentleg heng særleg saman med rekning som grunnleggjande ferdigheit. Rekning i alle fag heiter det. Det er ein vanleg feilforståing å tenkje at det heng særleg saman med matematikk, fordi matematikkfaget hadde og delvis har hovudopplæringa i tal i tidlegare og noverande læreplanar. I oversikta manglar eksamensresultat frå denne våren, då vi nettopp har fått det. Men vi tek det med i det vi skriv seinare Engelsk Nasjonale prøvar i engelsk Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i engelsk. Utvalg ungdomsskule (16- kommune 8.- Hordaland 8.- Nasjonalt 8.- Nasjonale prøver 8. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 8. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 8. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 8. trinn, Engelsk Snitt Poeng 10,2 18,1 45,8 20,3 5,6 49,2 10,9 18,2 42,1 22,1 6,7 49,4 10,6 16,9 43,4 20,4 8,7 49,6 9,3 17,6 43,4 19,6 10,2 49, Standpunkt og eksamen - engelsk Her kan ein sjå resultata frå eksamen og standpunkt i engelsk. Eksamen ungdomsskule (16- kommune 8.- Hordaland trinn (16- Nasjonalt trinn (16-4,2 4,25 4,05 4,01 3,94 4,16 3,95 4,08 4,06 4,25 3,88 3,89 3,82 3,99 3,77 3,92 4,03 4,02 4,0 4,1 4,05 4,0 4,01 3,94 3,97 3,94 3,97 3,99 4,0 3,93 3,95 3,87 34

35 Standpunkt ungdomsskule (16- kommune trinn (16- Hordaland trinn (16- Nasjonalt trinn (16-3,92 4,16 3,99 4,02 4,07 4,04 4,03 3,93 3,97 3,82 3,99 3,97 3,91 4,02 3,95 4,0 3,98 4,01 4,0 4,07 4,1 3,88 3,91 3,94 3,96 3,99 4,05 4,04 35

36 5.4.3 Refleksjon og vurdering NP: Vi får inn betre og betre elevar i engelsk sett ut frå NP i 8. Det hadde vore nyttig for oss å sjå på en liknande prøve i 9., men det er ikkje i systemet pt. Vi har nasjonale prøvar i engelsk, men det er ikkje ein grunnleggjande ferdigheit som lesing og rekning er. Samanhengen mellom standpunkt og eksamen slik vi ser den i engelsk kjem fram rett under. Dessutan manglar resultata frå dei to siste åra i oversikta ovanfor. Forts 5.4.1, og 5.4.3: Refleksjonar knytt til standpunkt og eksamen i faga norsk, matematikk og engelsk: Norsk sidemål: Standpunkt har brukt å liggje over eksamenskarakteren. I år er det eit svært stort sprik den andre vegen: Elevane har fått 3,43 i snitt på eksamen og har berre 2,98 i snitt på standpunkt ( , framkjem ikkje av tabellane elles i rapporten). Dette trur vi mellom anna skuldast eit godt intensivt eksamensøvingskurs i mai, og den motivasjonen/ kompetansen som då vart løfta. Sidemål fro dei fleste ved ungdomsskule er nynorsk. Vi trur at nynorsk-prosjektet som kommunen har, gjev meir motivasjon for å lære og nytte nynorsk. (Prosjektet involverer Vigleik Brekke, skulesjef, Jorid Saure, lærar u og prosjektleiar, ressursperson på Tranevågen,- alle i samarbeid med UiB). Norsk hovudmål: Her har det brukt å svinga litt om eksamen er høgare enn standpunkt. I år er eksamen høgare også her (3,47 og standpunkt 3,38). Same grunngjevinga som over. Matematikk: Her har til vanleg standpunkten lagt (til tider høgt) over eksamenskarakteren. I år er det eit unnatak: Elevane har ein god del høgare karakter på eksamen (3,68) enn i standpunkt (3,04). Vi har sortert på gutar og jenter i desse resultata og ser at det er jentene som driv karakteren oppover på eksamen. Nasjonalt: Fus: Gutar: 3,4 3,1 Jenter: 3,5 3,7 Dette vil vi gjerne ta tak i vidare i matematikkseksjonen. Engelsk: I dette faget plar eksamen ligge over standpunkt. Slik også i år. Standpunkt 4,12 og eksamen 3,96. Her ligg både gutar og jenter over nasjonal score- men jentene med 0.3 over og gutane med 0,1 over. 36

37 5.5 Grunnskulepoengsum Her kan du sjå grunnskulepoengsummen for dei siste åra Grunnskolepoengsum ungdomsskule (16- kommune trinn (16- Hordaland trinn (16- Nasjonalt trinn (16-38,85 40,8 40,19 40,98 39,31 40,1 40,54 40,47 41,39 40,64 38,95 39,89 39,86 40,31 38,34 39,28 39,54 39,37 40,53 40,21 40,57 40,28 40,29 40,56 40,22 40,49 40,21 40,72 41,29 41,51 39,57 39,65 39,54 39,81 39,86 39,91 40,02 40,36 40,74 41,12 37

38 5.5.1 Refleksjon og vurdering Her er det jo grunnskulepoenga for i fjor som framkjem. Dette er rekna ut på bakgrunn av standpunkt og alle eksamenskarakterar. Her kan for låg standpunktpraksis vere eit tema i kollegiet, og flaks/ uflaks med eksamensfag på dei ulike klassane også spele inn. Vi trur at vi denne våren er attende med grunnskulepoeng over nasjonalt, som vi plar har, til venleg. Det får vi sjå når desse tal er klare ut på hausten. 5.6 Gjennomføring av vidaregåande opplæring Her kan ein sjå fullført og bestått vidaregåande opplæring (vg3 eller fag-/svenneprøve). Utvalet er satt fem år tilbake i tid sidan elevane har fem år på å fullføre vidaregåande opplæring. fullført og bestått videregående opplæring (Vg3 eller fag-/svenneprøve) ungdomsskule (16-66,9 65,7 64,1 73,6 69,5 kommune ,1 65,9 66,0 71,1 65,9 Hordaland ,1 72,5 71,7 73,6 70,8 Nasjonalt ,4 71,6 71,4 72,3 70,4 38

39 5.6.1 Refleksjon og vurdering Her trur vi at tala frå kullet også skulle ha vore med? Dei tala som ligg her for seire vel at u sine elevar ligg nokonlunde i løypa for fullføring,- men noko under nasjonalt nivå. At heile kommunen ligg under Fylket og nasjonalt er verdt å sjå nærare på. Særleg spanande må det vere å sjå på korleis desse resultata stemmer med korleis desse elevane presterte / treivst når dei gjekk ut av grunnskulen. 6. Undervisning og læring Reflekter over undervisning og læringsprosessar ved eigen skule Vi er svært nøgde med året vårt, sjølv om vi alltid har noko nytt (og noko stadig) å arbeide med. Det kjem nye elevar og nye tilsette. Men vi opplever alt i alt å kunne sjå at dei tinga vi nyttar fellestid på gjev effekt inn i klasserommet på ein positiv måte: Vi er ein trygg skule og vi er også beviseleg ein god skule som lagar læring for elevane. 7. Fysisk miljø og læremiddel Reflekter over fysisk miljø og læremiddel ved eigen skule Skulen har vore velhalde. Vi har ein flott vaktmester med naudsam ressurs. Men bygget er for lite til det oppdraget skuleeigar gjev oss i høve elevtal. Om elevane skal lære dei vanskelege og meir flidkrevjande ferdigheitene ( som i rekning) så må dei og vi vaksne ha armslag. Om vi skal gjere faga interessante og kople dei til verkelegheita så må vi kunne komme oss ut av klasserommet stundom- det krev ofte buss. Det har vi alt for lite råd til Før var det høve til å ta buss ved den kulturelle skulesekken. Det var svært verdifult. Og vi må få høve til å ha praktiske øvinga også i dei teoretiske faga; Då må det vere ressursar til å kunne dele opp ein klasse i to ( med to lærarar- sjølv om det ikkje er spes- ped ressursar,- men heilt vanleg behov for alle), og ikkje misnt det må vere eit ledig rom å nytte til dette. Det har u i dag ikkje. I tillegg manglar vi gymsal til alle klassane våre: Vi treng litt av Bildøyhallen no. Vi undrar oss over at kommunen leigar denne ut til Fylket/ Vgs når grunnskulen treng den i alle fall 1 dag i veka 8. Timeressursar og organisering Reflekter over timeressursar og organisering ved eigen skule 39

40 Her viser eg til noko av det tidlegare skildra. Hovudpunkta er 1) Om spesialundervisninga skal betrast i Noreg må skulane i større grad få til tilpassa / og særleg tilpassa undervisning i klasserommet. Det krev fleire tolærarar, då vi ikkje kan hente ut 2-3 elevar i ei gruppe frå fleire klassar. Spesial elevane treng å få høye til i klassa si framfor i ei spesialgruppe. Dette vil vi prøve ut meir med temaorganisering. Det fordyrar, men vi vonar at det skal gje effekt over heile fjøla: også for dei sterkaste elevane. Om vi får nedskjeringar på timeressursar vil vi ikkje kunne gjennomføre den beste utprøvinga for å forbetre trivsel, resultat og læring. 2) Sentrale dokument og læringsforsking vektlegg praktisk og variert undervisning i ungdomsskulen. Det krev også rom nok, kompetanse nok og nok vaksne for å handtere. Vi treng meir armslag ved u. 3) Ein skueleigar som er interessert i skulen og som lyttar til korleis tal og data blir gjort om til refleksjonar som i ei slik årsmelding, vil vere svært viktig for den leiinga og dei rammene vi får i skulane i. Takk derfor for at du les desse godt om du er politikar! 9. Skule - heim Reflekter over skule-heim samarbeidet ved eigen skule. ungdomsskule opplever å ha eit godt samarbeid med Fau og med føresettegruppa generelt. Vi opplever oss støtta og utfordra, som seg hør og bør. Samstundes merkar vi at vi møter urovekkjande mange heimar som har ufred mellom dei føresette, og aukande tal på heimar som har tydelege psykiske utfordringar knytt til å vere vaksne ovanfor ungdommane sine. Her vil vi nytte høve til å fortelje at mange heimar treng mykje tydeleg rettleiing frå oss som skule. Dette er ei rolle som vi i lita grad i dag har ressursar til, men som vi trur kunne vore spanande å prøvd ut som ein pilot: Kan ein senke tilmeldinga til barnevernet ved at skulane har tilsette foreldrerådgjevarar/ familieterapeutar. Det trur vi! 40

41 10. Konklusjon Reflekter omkring: - Sterke sider og utfordringar ved eigen skule - Korleis de jobbar med og skal utvikla vidare dei kommunale satsingsområda LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggjande ferdigheiter Elevane trives, lærer og er trygge. ungdomsskule er ein god arbeidsplass for tilsette og leiinga. Skulen er meir og meir profesjonell og vi tåler endring/ vil forbetring. Grunnleggjande ferdigheiter: Vi vil starte opp med grunnleggjande ferdigheiter i skriving til hausten. Vi vil prøve å sikre at vi får til erfaringsdeling mellom tilsette slik at dei som no fekk så gode resultat overfører idear og system til dei andre. Vurdering: I vurderingsarbeidet vil vi involvere elevane meir i dette med ulike typar for arbeidsro og forståinga av at summing og grupperabeid krev samtalar og likevel er arbeidsro. Samt at lærarane arbeider vidare med å finne attendemelingsformer som s Vi vil jobbe meir med å sikre at elevane opplever arbeidsro, og med å stimulerer elevane til å lære meir/ gjere framsteg/ halde oppe motivasjonen. Ut frå resultata våre på eksamen må vi i tillegg må vi sjå på om vi skal skape eit særleg «gutetilbod» innan matematikk. Læringsmiljø: Vi skal til hausten ha ei «På sporet av framtida- veke» (uke 44). Dette vi vektleggje demokrati og elevinvolvering, motivasjon, praktisk og variert, temaarbeid med meir. Vi har mellom anna to lærarar i Tokyo i sommarferien for å lære meir om spelet «World Peace game». Vi vil dramatisere styring av verden med konfliktar og kriser via dette spelet. Vi vil gje elevane erfaringar med rettssakar i lag med juristar, vi vil gi opplæring i mekling, i problemløysing, retorikk, i coaching, politiske talar mm. Vi vil gjerne invitere forfattarar og politikarar slik at vi kan øve opp ungdommar til å meine noko og til å vere med å påverke den verda dei skal overta. 41

Årsmelding Tellnes skule 2017

Årsmelding Tellnes skule 2017 Årsmelding Tellnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Bjorøy skule 2016

Årsmelding Bjorøy skule 2016 Årsmelding Bjorøy skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Ulveset skule 2017

Årsmelding Ulveset skule 2017 Årsmelding Ulveset skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Misje skule 2017

Årsmelding Misje skule 2017 Årsmelding Misje skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Knappskog skule 2016

Årsmelding Knappskog skule 2016 Årsmelding Knappskog skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Liljevatnet skule 2017

Årsmelding Liljevatnet skule 2017 Årsmelding Liljevatnet skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2016-2017 Lye ungdomsskule % mobba % mobba Analyse og kommentarar av resultat Olweusundersøkinga 2011-2016 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kategori A 5,7 4,8 3,6 2,6 0,9 11/12 12/13 13/14 14/15

Detaljer

Årsmelding Ågotnes skule 2016

Årsmelding Ågotnes skule 2016 Årsmelding Ågotnes skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Gangstø Ressurssenter 2017

Årsmelding Gangstø Ressurssenter 2017 Årsmelding Gangstø Ressurssenter 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Ulveset skule 2016

Årsmelding Ulveset skule 2016 Årsmelding Ulveset skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Bjorøy skule 2017

Årsmelding Bjorøy skule 2017 Årsmelding Bjorøy skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Årsmelding Landro skule 2016

Årsmelding Landro skule 2016 Årsmelding Landro skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Foldnes skule 2017

Årsmelding Foldnes skule 2017 Årsmelding Foldnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø

Detaljer

Årsmelding Knappskog skule 2017

Årsmelding Knappskog skule 2017 Årsmelding Knappskog skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2015-2016 Læringsresultat og læringsmiljø Olweusundersøkinga 2010-2015 Kategori A. Elever som er blitt mobba 2-3 gangar i månaden eller meir (Spørsmål 3) Kategori B. Elever som er blitt

Detaljer

Årsmelding Misje skule 2016

Årsmelding Misje skule 2016 Årsmelding Misje skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 2015 Innhald Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 3 1. Innleiing / samandrag... 3 2. Personale... 8 3. Læringsmiljø... 9 4. Analyse av samanhengar... 19

Detaljer

Årsmelding Liljevatnet skule 2016

Årsmelding Liljevatnet skule 2016 Årsmelding Liljevatnet skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule

Detaljer

Årsmelding Kolltveit skule 2017

Årsmelding Kolltveit skule 2017 Årsmelding Kolltveit skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding for Tranevågen ungdomsskule 2016

Årsmelding for Tranevågen ungdomsskule 2016 Årsmelding for Tranevågen ungdomsskule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur,

Detaljer

Hå kommune Vigrestad storskule

Hå kommune Vigrestad storskule Hå kommune Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Karl Gjedrem Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 14/15879 ISR Vigrestad, 18.06.2014 Vigrestad storskule årsmelding 2013/2014 PRINSIPP 1 Elevane får eit

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule Utviklingsplan 2017-2018 Skule: Klepp ungdomsskule Bli den beste du kan bli 1. Kort analyse av status a) Læringsmiljø I tillegg til vår eigen mobbelogg som ikkje er anonym og som vi gjennomfører to gonger

Detaljer

Årsmelding Foldnes skule 2016

Årsmelding Foldnes skule 2016 Årsmelding Foldnes skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Skålevik skule 2016

Årsmelding Skålevik skule 2016 Årsmelding Skålevik skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Bakgrunn / heimel: Opplæringslova 13-10 andre ledd (Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)) 1 Innleiing Tilstandsrapporten omtalar dei mest sentrale områda innanfor

Detaljer

Årsmelding Kolltveit skule 2016

Årsmelding Kolltveit skule 2016 Årsmelding Kolltveit skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Kartlegging 1.-3.trinn s. 4 Prioriterte utviklingsområder

Detaljer

Årsmelding Hjelteryggen skule 2017

Årsmelding Hjelteryggen skule 2017 Årsmelding Hjelteryggen skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Skålevik skule 2017

Årsmelding Skålevik skule 2017 Årsmelding Skålevik skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Årsmelding Landro skule 2017

Årsmelding Landro skule 2017 Årsmelding Landro skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv

Detaljer

Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule

Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule Utviklingsplan 17-18 Frøyland Ungdomskule Innhald INNHALD... INNLEIING... 3 RESULTAT 1-17... LÆRINGSRESULTAT... SKRIFTLEG EKSAMEN... NASJONALE PRØVAR... 5 LÆRINGSMILJØ... 8 ELEVUNDERSØKINGA... 8 OLWEUSUNDERSØKINGA...

Detaljer

Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad,

Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad, Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Trond Egil Sunde Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad, 14.09.2015 Vigrestad storskule årsmelding 2014/2015 «Årsmeldinga» ønskjer vi

Detaljer

Utviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."

Utviklingsplan 2015 Meling skule. Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare. Utviklingsplan 2015 Meling skule "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare." GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me har bestemt oss for å føre vidare satsingsområda Samarbeid

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2016-2017 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Prioriterte utviklingsområder for skulen s.

Detaljer

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår.

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument 2013-2015. Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Namn på skulen: Tal elevar skuleåret 2015/16: 1 Hovudmål: Auka

Detaljer

Årsmelding Hjelteryggen skule 2016

Årsmelding Hjelteryggen skule 2016 Årsmelding Hjelteryggen skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Orstad skule Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling

Detaljer

Svara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla.

Svara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla. Spørsmål frå Elevundersøkinga 5.-7. trinn Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivjast på skolen. Det er

Detaljer

Årsmelding Ågotnes skule 2017

Årsmelding Ågotnes skule 2017 Årsmelding Ågotnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15. Sykkylven kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.07.2015 2013/865-8136/2015 Saksbeh.: Steinar Nordmo Saksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet 20.08.2015 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven

Detaljer

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er: Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13

Detaljer

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM.

FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM. FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG 12.03.13 VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM. Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive

Detaljer

Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i kommunen. I tillegg har vi vaksenopplæring og Gangstø Ressurssenter.

Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i kommunen. I tillegg har vi vaksenopplæring og Gangstø Ressurssenter. Årsmelding for Fjell vaksenopplæring 2017 1. Innleiing/samandrag Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i kommunen. I tillegg har vi vaksenopplæring og Gangstø Ressurssenter.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 2017 Innhald 1. Innleiing / samandrag... 2 2. Personale... 11 3. Læringsmiljø... 12 4. Analyse av samanhengar... 23 5. Læringsresultat... 36 6. System for oppfølging

Detaljer

«Mestringsforventningar»

«Mestringsforventningar» Presentasjon av korleis lærararar og leiar på Førde barneskule har opplevd gjennomføringa av forskingsprosjektet: «Mestringsforventningar» Therese Helland- rektor Førde barneskule Mestringsforventningar

Detaljer

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune - perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2011 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s.2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande opplæring s.

Detaljer

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret 2015-2016 2007 2008 Visjonen SBSK: Vi trivest på skulen. Vi samarbeider. Vi føler ansvar for kvarandre. Vi søkjer kunnskap. 1 Innhald: 1. Plangrunnlag s.

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune

Saksframlegg. Kvinnherad kommune Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar /8- Marit Tarlebø Saksgang Saksnr Utval Møtedato Komite for oppvekst, kultur, idrett Læringsresultat i grunnskulen i Kvinnherad 7- Innstilling frå rådmannen: Komitè

Detaljer

Årsmelding for Fjell ungdomsskule 2016

Årsmelding for Fjell ungdomsskule 2016 Årsmelding for Fjell ungdomsskule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for vurdering ved Gimle skule 1 Målsetting med planen Alle elever har både pliktar og rettar i opplæringsløpet. Pliktane fastset at elevane skal møte

Detaljer

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Vurdering på barnesteget. No gjeld det Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev

Detaljer

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule Utviklingsplan 2013-14 Bremnes Ungdomsskule GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Det faglege fokuset for kommande periode er konsentrert om to område, VFL og faget matematikk. BUS vart med i 3. fase

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

Elevundersøkinga 2016

Elevundersøkinga 2016 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Undarheim skule (Høst 2016)_1 18.11.2016 Elevundersøkinga 2016 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Prikkeregler De som svarer

Detaljer

Årsmelding Tranevågen Ungdomsskule 2017

Årsmelding Tranevågen Ungdomsskule 2017 Årsmelding Ungdomsskule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Rapport om tilstanden i balestrandskulen

Rapport om tilstanden i balestrandskulen - perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen september 2012 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s. 2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2017-2018 Side 2 av 15 Innhald Innleiing... 4 Analyse og kommentarar av resultat... 5 Olweusundersøkinga... 5 Elevundersøkinga Fordelt på periode 2012-2017... 6 1. Motivasjon... 6 2. Trivsel...

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.»

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Undheim skule med oppsummering av læringsresultat og læringsmiljø: Undheim skule har i skuleåret

Detaljer

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Foldrøy skule sin visjon er illustrert av to symbol, egget og pyramiden. Egget er symbolet på at: Alle elevar blir sett. Alle elevar skal ha medverknad i eigen læreprosess

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE MÅLEKART FOR VIGRE SKULE OG BARNEHAGE - 2009 BAKGRUNN FOR MÅLEKARTET Målekartet til Vigre skule og barnehager er laga på bakgrunn av Balansen! som er Hå kommune sitt

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule

Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule «Me vil gje elevane lyst på livet og evne til å meistra det» 11 Innhald: - Innleiing side 3 - Læringsresultat side 3 Skulebidragsindikatorane side 4 Nasjonale

Detaljer

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva

Detaljer

Kvalitetsmelding Lomsskulen. Mai 2017

Kvalitetsmelding Lomsskulen. Mai 2017 Kvalitetsmelding Lomsskulen Mai 2017 1 Innhald 1 INNLEIING...3 2 SAMANDRAG...3 2.1 Elevar og undervisningspersonale...3 2.2 Læringsmiljø...3 2.3 Læringsresultat...3 2.4 Gjennomføring...3 3 ELEVAR OG UNDERVISNINGSPERSONALE...4

Detaljer

BARNEOMBODET. Dykkar ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/ Morten Hendis 11. oktober 2015

BARNEOMBODET. Dykkar ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/ Morten Hendis 11. oktober 2015 BARNEOMBODET Kunnskapsdepartementet E-post: postmottak@kd.dep.no Dykkar ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00875-2 Morten Hendis 11. oktober 2015 Svar på høyring av NOU 2015: 8 «Fremtidens skole - fornyelse

Detaljer

Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget.

Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget. Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget. Anne Randi Fagerlid Festøy Stipendiat ved Høgskulen i Volda og Høgskolen i Innlandet Forskningsspørsmål Kva funksjon

Detaljer

Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av:

Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: Skoleeiers sluttrapportering 201 4-201 6 av FYR - satsingen Svar - Sogn og Fjordane fylkeskommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: sissel.espe@sfj.no Innsendt

Detaljer

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR Sveio kommune KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR 2010-2013 FORORD Plan for kvalitetsutvikling skular og barnehagar 2010-2013 har fokus på retning og målsettingar for arbeidet i området i perioden 2010-2013.

Detaljer

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Veiledning til læreplanen i samfunnsfag 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Oppdraget vårt Veiledningen skulle lages over fire kapitler Kapittel 1: Innledning Kapittel 2: Fagets egenart Skulle

Detaljer

Leiarsamtale utvikling og oppfølging

Leiarsamtale utvikling og oppfølging Leiarsamtale utvikling og oppfølging Kva type samtale er det? Leiarsamtalen er ein styringsdialog med vekt på utvikling og oppfølging. Hovudmålet er auka læringsutbytte og auka fullføring. Som styringsdialog

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Hafslo barne- og ungdomsskule (Høst 2015) Trivst du på skolen? 4,3

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Hafslo barne- og ungdomsskule (Høst 2015) Trivst du på skolen? 4,3 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Hafslo barne- og ungdomsskule (Høst 2015) 08.12.2015 Elevundersøkinga Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trivst

Detaljer

Årsmelding Fjell kulturskule 2017

Årsmelding Fjell kulturskule 2017 Årsmelding kulturskule 2017 1. Innleiing / samandrag Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i n. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE HAMRAMYRA 20 5363 ÅGOTNES Tlf. 55 09 63 00 Epost: TranevagenUngdomsskule@fjell.kommune.no TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING DEFINISJON: Det er mobbing/plaging

Detaljer

Giske kommune -historisk og framtidsretta- Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Giske 2015

Giske kommune -historisk og framtidsretta- Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Giske 2015 Giske kommune -historisk og framtidsretta- Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Giske 2015 Innhald Innleiing... 3 Ressursar... 3 Lærartettleik 1.-7. trinn og 8.-10. trinn... 3 Spesialundervisning...

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

VFL Lom kommune. Vart kasta inn i prosjektet, lita tid til planlegging derfor litt tilfeldig organisering og val av kompetansemiljø.

VFL Lom kommune. Vart kasta inn i prosjektet, lita tid til planlegging derfor litt tilfeldig organisering og val av kompetansemiljø. VFL Lom kommune Utfordringar ved oppstart: Vart kasta inn i prosjektet, lita tid til planlegging derfor litt tilfeldig organisering og val av kompetansemiljø. Kommunen i gang med anna utviklingstiltak.

Detaljer

Foreldreundersøking Drøfting i grupper Om læringsarbeidet på skulen Permisjonar frå opplæringa Diverse. Haugland, 16.

Foreldreundersøking Drøfting i grupper Om læringsarbeidet på skulen Permisjonar frå opplæringa Diverse. Haugland, 16. Foreldreundersøking Drøfting i grupper Om læringsarbeidet på skulen Permisjonar frå opplæringa Diverse Haugland, 16. september 2015 2 36 spørsmål på nett Skala 1 til 6 Indeks 1=0, 6=100 35 svar, svarprosent

Detaljer

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING 3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring Kvart barn/elev møter forventningar om

Detaljer

Undersøkinga repeterte hovuddelen av spørsmåla frå dei tidlegare undersøkingane. Slik kan ein måle eventuell endring over tid på følgjande område:

Undersøkinga repeterte hovuddelen av spørsmåla frå dei tidlegare undersøkingane. Slik kan ein måle eventuell endring over tid på følgjande område: saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.05.2015 35299/2015 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet Ung i Møre og Romsdal - rapport Bakgrunn Som eit ledd i UNG-programmet

Detaljer

VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE

VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE Fakta om skulen Ny i 2010 Ca 470 elevar 2014-2015 Ca 60 lærarar og 10 assistentar/b.&u.arb Rektor og 3 avdelingsleiarar Miljøterapeut, rådgjevar og sosiallærar Utvida

Detaljer

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane Strategisk plan Riple skule 2012-2016 1. Skulen sitt verdigrunnlag 2. Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane 3. Skulen sin strategi for utvikling av eigen organisasjon 4.

Detaljer

Tilstandsrapport vidaregåande opplæring 2014/15

Tilstandsrapport vidaregåande opplæring 2014/15 OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/1090-106 Saksbehandlar: Tor Ivar Sagen Sandvik, Stig Aasland Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Yrkesopplæringsnemnda 30.11.2015 Opplærings- og helseutvalet 03.12.2015

Detaljer

Ny Øyra skule. Pedagogisk plattform

Ny Øyra skule. Pedagogisk plattform Ny Øyra skule Pedagogisk plattform PEDAGOGISK PLATTFORM Visjon Øyra skule vil arbeide for å nå dei overordna nasjonale målsettingane i Kunnskapsløftet gjennom ein inkluderande skule med mottoet: Ein god

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 2

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 2 Innhald Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 2 1. Innleiing / samandrag... 2 2. Personale... 7 3. Læringsmiljø... 7 4. Analyse av samanhengar... 17 5. Læringsresultat... 30 6. System for oppfølging

Detaljer

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring 1. Opplæringa er allsidig og legg vekt på a. Høgt fagleg nivå b. Utvikling

Detaljer

VURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss

VURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss VURDERING fordi vi stiller krav og vi bryr oss 3 Helsing frå rektor INNHALD Helsing frå rektor Side 3 Skulen sin visjon Side 4 Kva handler vurdering om Side 5 Dette har du som elev plikt til Side 6 Dette

Detaljer

Resultat i høve til brukarane og samfunnet Elevtal på skulane: 2010/ / / / /

Resultat i høve til brukarane og samfunnet Elevtal på skulane: 2010/ / / / / Rådmannen Nordsido oppvekstområde 2014/1090-7 26.02.2015 Årsmelding 2014 - Nordsido oppvekstområde Gjeld for følgjande ansvarsområde: 1032 Ølve barnehage, 1051 Hatlestrand skule, 1052 Hatlestrand barnehage,

Detaljer

Årsmelding Brattholmen skule 2016

Årsmelding Brattholmen skule 2016 Årsmelding Brattholmen skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR)

Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR) Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR) Del av Kvalitetsplanen for Oppvekst og kultur Fokus på læringsresultat 5 til 7-årsperspektiv fram til 2020. Samla bilete av tiltak i barnehage og skule som bidreg til

Detaljer

RETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017

RETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017 RETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017 INNHALD Innleiing...1 Lovgrunnlag... 2 Opplæringslova... 2 Forvaltningslova... 2 Kommunehelsetenestelova... 2 Ordensreglement for grunnskulen i Lindås...

Detaljer