Årsmelding Kolltveit skule 2016

Transkript

1 Årsmelding Kolltveit skule Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat. Vi nyttar ulike kartleggingar, elevundersøkinga og nasjonale prøvar for å få eit godt grunnlag for resultatmåling og evaluering. «Framtidsskulen i Fjell» - ein skule med læringsfremjande tiltak bygd på forskningsbasert kunnskap. Grunnskuleopplæringa i Fjell kan sjåast på som ein samanfatning av 5 sentrale faktorar som til saman skal stimulere til læring: 1) Eleven Alle elevar i Fjell skal oppleve skulen som ein plass der dei trivst og utviklar seg i tråd med eigne evner og føresetnader både fagleg og sosialt. 2) Læraren I Fjell har vi lærarar som legg vekt på gode relasjonar til elevar og foreldre, og som driv undervisning ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde elev. 3) Skuleleiinga I Fjell har vi skuleleiing som legg vekt på gode relasjonar til tilsette, elevar og foreldre, og som driv skulen ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde medarbeidar. 4) Læringsarenaen Læringsarenaene i Fjell står fram som gode, motiverande og velutstyrte. 5) Heimen Godt samarbeid mellom skule og heim. 1

2 1.1 Læringsleiing Skulesjefen har frå hausten 2014 samla skulesatsinga under parolen «Framtidsskulen». Dette er ei satsing som har som målsetjing å styrkje det faglege nivået i Fjell-skulen gjennom godt læringsmiljø, gode grunnleggjande ferdigheiter og gjennom ein ny vurderingspraksis som har læring som mål. Strategien er å auke kompetanse og forståing for vurdering som reiskap for læring, samt setje dette i samanheng med allereie eksisterande satsing på klasseleiing, lesing og rekning i alle fag, samt digitale ferdigheiter. 1.2 Puls Fjellskulen nyttar PULS som leiingsverktøy for kvalitetsutvikling. PULS står for "Pedagogisk utviklings- og læringsspegel." og innhentar datamateriale frå ulike kjelder, som t.d. SSB, SATS, PAS, Skoleporten, GSI, Elevundersøkinga, Nasjonale prøvar og kartleggingsprøvar i Vokal. Gjennom gode pedagogiske utviklingsprosessar mellom leiinga og lærarane skal ein arbeide mot stadig betre nivå innan dei kommunale satsingsfelta for skule: LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggande ferdigheiter Arbeidet vert koordinert av PULS-koordinator ved skulesjefen. 2

3 1.3 Trygg i Fjell Skulesjefen har sidan 2014 intensivert arbeidet for å få etablert betre verkemiddel mot mobbing og krenkande åtferd mellom elevane. Tiltaket vert kalla «Trygg i Fjell» og vert organisert gjennom ei fagleg kompetansegruppe og ei brei referansegruppe samansett av ulike representantar (politikarar, elevar, foreldre, idrett, skule.) 1.4 Raud tråd Skulesjefen er oppteken av samanhengen i opplæringa frå barnehage til yrkesliv. Målsetjinga er betre læringsutbytte og å minske fråfallet frå utdanningsløpet. I tillegg til samarbeid med Barnehage har skulen i Fjell etablert eit sterkare samarbeid med vidaregåande skule og næringslivet. Skulesjefen i Fjell legg sterk vekt på at utviklingsarbeid og kompetansebygging skal skjer i nært samarbeid med høgskule, universitet og forskningsinstitusjonar. Difor har vi i Fjell no samarbeid med Universitetet i Bergen, Norsk lærarakademi, Sintef, Høgskulen i Bergen, Høgskulen Stord/Haugesund, VilVite-senteret og Nasjonalt senter for læringsmiljø og oppvekst i Stavanger. 3

4 1.5 Refleksjon og vurdering Det er svært positivt at alle satsingsområda vert sett i samanheng og at satsinga er fagleg og vitskapleg grunngjeven. Vidare er det positivt at satsinga er langsiktig, og med rom for tilpassing. På Kolltveit skule har vi hatt to ressurspersonar og rektor/ avdelingsleiar som har delteke på det lærande nettverket. Fleire av dei tema som har vore teke opp der, har vi brukt direkte inn mot personalet. Dette året har vi hatt ekstra fokus på Trygg i Fjell, men kursing og utprøvinga av nye avdekkingsmetodar. Vi har ei svært engasjert foreldregruppe som har teke initiativ i arbeidet med foreldrerolla inn mot elevkveldar. Elles har vi hatt fokus på grunnleggande ferdigheter,- spesielt i forhold til lesing. Vi har nettopp avslutta andre året etter skulesamanslåinga, og kvardagen er over oss. Dette året har og vore svært ressurskrevjande, både i dei enkelte klassane og på skulen som heilskap. Vi merkar godt at vi er blitt ein stor skule, fleire elevar som treng betre tilpassing, skulekulturen treng tid til å lande og vi treng å ha fokus på dei nære og enkle tinga. Vi har hatt eit sterkt fokus dette året og på å bygge fellesskapskjensla, både gjennom morgonsamlingane våre og ikkje minst sommarmarknaden som markerte avslutninga på skuleåret. 2. Personale 2.1 Årsverk lærarar Indikator og nøkkeltall Årsverk for undervisningspersonale ,2 326,4 331,0 305,5 322,5 2.2 Tal på lærarar Antall Antall lærere, menn Kolltveit skule (15-16) 4 Fjell kommune (15-16) 73 Hordaland (15-16) Nasjonalt (15-16) Antall lærere, kvinner Kolltveit skule (15-16) 20 Fjell kommune (15-16) 286 Hordaland (15-16) Nasjonalt (15-16) Antall lærere, i alt Kolltveit skule (15-16) 24 Fjell kommune (15-16) 359 4

5 Hordaland (15-16) Nasjonalt (15-16) Refleksjon og vurdering: Kolltveit skule har og ei stor overvekt av kvinner, noko som vi er bevisste på i tilsetjingane. Vi har hatt tre praksislærarar dette året. To lærarar har teke vidareutdanning, ein i matematikk og ein i naturfag. 3. Læringsmiljø 3.1. Tal på elevar Antall Sum elever ved skolen Kolltveit skule (15-16) 246 Fjell kommune (15-16) Hordaland (15-16) Nasjonalt (15-16) Arbeidsro Denne indikatoren fortel om korleis elevane oppfattar arbeidsro i timane. 3.2 Arbeidsro Kolltveit skule (15-16) 2,78 3,25 3,34-3,61 3,95 3,3 Fjell kommune 1.-7.trinn 3,35 3,32 3,15 3,03 3,42 3,79 3,49 Hordaland trinn 3,17 3,23 3,17 3,08 3,24 3,56 3,49 Nasjonalt trinn 3,25 3,27 3,27 3,28 3,38 3,63 3,59 5

6 3.2.1 Refleksjon og vurdering Vi har hatt ein dropp i arbeidsroa dette skuleåret. Vi har hatt refleksjon i personalet og konkludert med dette: I fjor hadde vi stort fokus på reglar og rutiner og «ny start» etter skulesamanslåinga, med høgt fokus på trivsel for at alle skulle finne seg til rette i den nye samanhengen. Vi brukte og tydelege og enkle undervisningsmetodar for å sikre ein god start. Dette året har vi sleppt litt meir opp, m a har det vore nytta meir varierte undervisningsmetodar, og klasserom meir fleksibelt innreia. Gjennom klassesamtaler og elevsamtaler har vi konkludert med at uroa knyter seg til høgare grad av «arbeidsuro», og ein del enkeltepisodar på utvalde trinn. Vi har friska opp TSK og alle trinn har hatt fokus på arbeidsro. SU har fått orientering om arbeidet. 3.3 Trivsel Denne indikatoren syner korleis elevane trivst på skulen. 2.1 Trivsel Kolltveit skule (15-16) Fjell kommune 1.-7.trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn 4,16 3,87 4,19 4,33 4,28 4,19-4,3 4,4 4,39 4,14 3,87 4,08 4,25 4,17 4,21 4,2 4,31 4,38 4,4 4,13 4,1 4,13 4,21 4,23 4,22 4,24 4,31 4,35 4,36 4,21 4,23 4,25 4,3 4,32 4,34 4,36 4,4 4,41 4,41 6

7 3.3.1 Refleksjon og vurdering Desse resultata stadfest det vi veit. Vi har høg trivsel på skulen. Vi har engasjerte assistentar, lærarar og leiing. Alle klassane jobbar aktivt med trivsel og samhald, gjennom mange ulike tiltak. Vi har vidareført Trivselsprogrammet noko som elevane er godt nøgde med. Morgonsamlingane våre i gymsalen ein gong i månaden er med på å skape godt samhald på skulen. Vi har eit stort fokus på fellesskap og omsorg for andre på Kolltveit. Gjennom adventsaksjonen samla vi inn vel 20000kr til SOS barnebyar, og sommarmarknaden samla vi inn kr til Kirkens bymisjon i Bergen. Elevane seier at dei er trygge på at lærarane ordnar opp når noko er gale. 3.4 Støtte frå lærarane Indikatoren syner korleis elevane opplever støtta frå lærarane. 3.1 Støtte fra lærerne Kolltveit skule (15-16) 4,57 4,54 4,5 Fjell kommune 1.-7.trinn 4,37 4,51 4,53 Hordaland trinn 4,36 4,51 4,5 Nasjonalt trinn 4,43 4,54 4,53 7

8 3.4.1 Refleksjon og vurdering Resultata over stadfester det vi veit: Alt lærarane er støttande i elevane sitt læringsarbeid, og at faktoren har halde seg høg også to år etter skulesamanslåinga. 3.5 Vurdering for læring I Fjell handlar vurdering for læring (VFL) om at: - Skuleleiinga arbeider systematisk med utviklinga av læringsfremmande vurdering. Arbeidet er godt forankra i kommunalt styringsdokument for Læringsleiing. - Lærarane arbeider systematisk med vurdering for læring og har felles omgrep og rutinar knytt til dette. - Elevane forstår kva dei skal lære og kva som er forventa av dei. Elevane får tilbakemeldingar som fortel om kvaliteten på arbeidet og som gir råd om korleis dei kan forbetre seg. Elevane nyttar tilbakemeldingane slik at dei utviklar seg i læringsprosessen. Elevane er involverte i eige læringsarbeid m.a. ved å vurdere eige arbeid og utvikling. 8

9 4.1 Vurdering for læring Kolltveit skule (15-16) 4,15 4,13 3,9 Fjell kommune 1.-7.trinn 4,04 4,24 4,22 Hordaland trinn 4,04 4,19 4,17 Nasjonalt trinn 4,09 4,2 4, Refleksjon og vurdering Vi har arbeidd konkret med mål og kriterier, tilbakemelding og gode framovermeldingar. Elevane har vore med å vurdere sitt eige arbeid og lærarane si undervisning, og på enkelte trinn har dei arbeidd med kameratvurdering. Arbeidet vil halde fram neste skuleår. 9

10 3.6 Mestring Indikatoren syner i kva grad elevane opplever mestring. 1.3 Mestring Kolltveit skule (15-16) 3,78 3,95 3,71-3,95 3,99 3,93 Fjell kommune 1.-7.trinn 3,88 3,96 3,85 3,81 3,95 4,08 4,01 Hordaland trinn 3,89 3,91 3,87 3,85 3,93 4,02 3,99 Nasjonalt trinn 3,92 3,93 3,9 3,9 4,02 4,09 4, Refleksjon og vurdering Grafen syner at meistring er om lag på same nivå som i fjor. Vi ser meistring i samanheng med faglege utfordringar, og veit at vi har ein jobb å gjere med tilpassing på mange nivå. 10

11 3.7 Elevdemokrati og medverknad Gjennom medarbeidarskap med andre elevar, læraren og skulen skal eleven utvikle evner og kunnskap om samarbeid og medverknad i demokratiske prosessar. 3.3 Elevdemokrati og medvirkning Kolltveit skule (15-16) Fjell kommune trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn ,97 3,68 3, ,55 3,78 3, ,68 3,83 3, ,8 3,92 3,93 11

12 3.7.1 Refleksjon og vurdering Etter skulesamanslåinga med svært høgt fokus på elevmedverknad, har vi no fått ein situasjon der aktiviteten er lavare. Det har vore færre møte, og færre saker ut til klassane. For neste skuleår bør vi lage fastare rutine på klasseråd og elevråd, og ha fokus på saker som klassane skal diskutere og kome tilbake til elevråd med. Gjennom Trivselsprogrammet er elevane med på å styre aktivitetane i fire storefriminutt pr veke. Dei har og ansvar for sin aktivitet ute på plassen og inne i gymsalen. TL-rolla er ei ettertrakta rolle å ha, det motiverer elevar til å oppfylle dei kriterier som skal til. Leiar og nestleiar har møtt i SKM-utvalet, der dei la fram elevane sitt syn på det psykososiale skulemiljøet på Kolltveit. 3.8 Læringskultur Læringskultur handlar om elevane si oppleving av at skulearbeidet er viktig, at det er arbeidsro, og at ein lærar av erfaringar. 3.5 Læringskultur Kolltveit skule (15-16) 2,78 3,25 3,34-4,03 4,24 3,94 Fjell kommune 1.-7.trinn 3,35 3,32 3,15 3,03 3,8 4,21 4,08 Hordaland trinn 3,17 3,23 3,17 3,08 3,69 4,08 4,07 Nasjonalt trinn 3,25 3,27 3,27 3,28 3,85 4,17 4,16 12

13 3.8.1 Refleksjon og vurdering Vi har reflektert over dei to ulike læringskulturane som møttest i den nye Kolltveitkulturen, både i elevgruppa og i foreldregruppa. Det tek tid å etablere ein ny skuleidentitet og skulekultur, der det er både er trygt og godt å vere og det er motivasjon for å lære. På enkelte trinn har vi hatt spesielt fokus på motivasjon og eige driv i læringsarbeidet. Vi treng å halde oppe fokuset på at læring er arbeid, og at det krev innsats frå kvar enkelt. 3.9 Mobbing Indikatoren syner i kva grad elevane opplever mobbing på skulen. 2.3 Mobbing på skolen Kolltveit skule (15-16) Fjell kommune 1.-7.trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn ,35 4,13 4,78 4,78 4,56 4,49-4,82 4,78 4,66 4,63 4,53 4,62 4,68 4,57 4,51 4,59 4,69 4,73 4,77 4,6 4,55 4,53 4,59 4,55 4,54 4,57 4,67 4,7 4,72 4,55 4,52 4,53 4,53 4,54 4,57 4,59 4,7 4,73 4,74 13

14 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Ikke i det hele tatt Kolltveit skule (15-16) Fjell kommune 1.-7.trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn ,52 76,54 74,37 72,09 60,87 72,24 71,31 70,59 84,38 77,91 72,31 71,04 81,48 79,91 74,82 71,73 71,88 72,57 73,03 72,33 65,28 69,55 72,57 73,86-73,52 73,31 75,81 91,23 83,04 80,39 81,18 84,47 83,31 81,34 83,04 83,33 85,78 83,36 83,6 14

15 Ikke i det hele tatt En sjelden gang Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Kolltveit skule (15-16) Fjell kommune 1.-7.trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken 85 83,33 7 6, , , , , , , ,29 4, , , , , ,70 4, , , , , ,46 4,74 Snitt Refleksjon og vurdering Vi har hatt høgt fokus på arbeid mot mobbing dette skuleåret. På det førebyggande planet er god start svært viktig. Vi gjennomfører at lærarane/ assistentar er i garderoben og klasserommet 10 minutt før undervisninga byrjer kvar dag. Dette betyr mykje for korleis dagen vert for den enkelte, og elevane kan slå av ein prat med lærar. Vi opplever at denne ordninga gjer elevane ein svært god start på dagen, og hindrar at dagen startar med konflikter. Nivået av mobbing og krenking er om lag for i fjor. Vi har gode rutiner for førebygging og handtering. For fagleg oppdatering har vi hatt kurs om reaktiv og proaktiv aggresjon, og om observasjon og samtale. Vi har og gjennomført Innblikk og Spekter i tillegg til elevsamtalene, så vi har god oversikt over det som skje i klassane. Kontaktlærar og skuleleiinga tek saker med ein gong dei vert observert eller vi får melding om dei. Foreldrene har vore svært engasjerte i arbeidet mot mobbing og Trygg i Fjell. Dei har m a utvikla ein eigen foreldremodell for vakter på elevkveldar. Vi har svært god dialog med foreldrene når det gjeld mobbeproblematikken. 15

16 3.10 Krenkingar Krenkingar handlar om å bli halda utanfor, bli spredt løgner om, bli truga, oppleve slag, spark eller halda fast, samt negative kommentarar på utsjånaden. 2.4 Krenkelser Kolltveit skule (15-16) 4,69 4,65 4,64 Fjell kommune 1.-7.trinn 4,55 4,65 4,69 Hordaland trinn 4,52 4,61 4,64 Nasjonalt trinn 4,53 4,63 4, Refleksjon og vurdering Sjå over, om mobbing 16

17 4. Analyse av samanhengar Boblekarta nedanfor visar samanhengar mellom relevante indikatorar frå elevundersøkinga. - Arbeidsro og mestring - Trivsel og motivasjon - Tilpassa opplæring og fagleg utfordring 17

18 4.1 Arbeidsro og mestring Boblekarta nedanfor viser samanheng mellom indikatorane arbeidsro og mestring. 18

19 19

20 4.1.1 Refleksjon og vurdering Vi ser at vi har fleire elevar som har høg grad av meistring men opplever dårleg arbeidsro i år enn i fjor. Det er eit klart mål å få fleire opp i grønt område. Fokuset på arbeidro og meistring vil halde fram. Sjå det som tidlegare er skrive om arbeidsro. 20

21 4.2 Trivsel og motivasjon Boblekartet nedanfor viser samanheng mellom trivsel og motivasjon. 21

22 22

23 4.2.1 Refleksjon og vurdering. Vi ser ein liten nedgang i den grøne bobla her og, sjå det som er skrive over. 23

24 4.3 Støtte frå lærarane og fagleg utfordring Boblekartet nedanfor viser samanhengen mellom støtte frå lærarane og fagleg utfordring. 24

25 25

26 4.3.1 Refleksjon og vurdering Vi har høg grad av støtte frå lærar, og vi har ei relativt stor gruppe elevar som seier at dei ikkje får nok eller rette faglege utfordringar. Vi vil jobbe for å gje dei større eller betre tilpassa faglege utfordringar. 5. Læringsresultat 5.1 Føresetnadar Foreldra sitt utdanningsnivå Foreldra sine utdanningsnivå kan i følgje Hægeland, Kirkebøen, Raaumog Salvanes (2003) forklare (20) av variasjonane i elevane sine læringsresultat. Indikatoren nedanfor er basert på ei utrekning frå SSB. Prosenten er rekna ut med utgongspunkt i følgjande: Andel foreldre med høgare utdanning minus andel foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Dersom scoren er 17, betyr dette at skulen har 17 fleire foreldre med høgare utdanning enn foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Foreldrenes utdanningsnivå Kolltveit skule (15-16) Fjell kommune (15-16) 12,5 16,8 14,8 Hordaland (15-16) 19,6 20,7 21,2 Nasjonalt (15-16) 17,5 18,5 19,2 26

27 5.1.2 Refleksjon og vurdering 5.2 Lesing og norsk I Fjell handlar lesing om at: - Leiinga og lærarane har god kunnskap om lesing som grunnleggande dugleik. Alle lærarar, uansett fag, tek ansvar for leseutviklinga til elevane. - På småtrinnet jobbar skulen med grunnleggande avkoding og forståing av enkle tekstar. Skulen nyttar leselærar på 1. og 2. trinn som tidleg innsats. Leselæraren blir nytta til å rettleie i lesing. Leiinga er oppdatert på leseutviklinga til elevane på desse trinna. - På mellomtrinn og ungdomstrinn jobbar skulen systematisk med elevane si evne til å finne informasjon, tolke og reflektere. Elevane nyttar ulike typar lesestrategiar. - Skulen nyttar SOL* (Systematisk Observasjon av Lesing) som verktøy i undervegsvurderinga. Soling av elevar skjer systematisk og kontinuerleg gjennom skuleåret. 27

28 * Fjell Ungdomsskule nyttar eit anna system for lesing, "Lesing i alle fag." Kartleggingsprøvar i lesing Her kan ein sjå del av elevar som er på eller under bekymringsgrensa. Lesing 1. trinn Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Kolltveit skule (15-16) Fjell kommune trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn Å lese ord 11,1 13,9 14,3 16,0 Å lese er å forstå Lesing 2. trinn 13,9 17,0 15,9 17,3 Å lese ord 29,3 31,2 20,2 19,4 Å lese er å forstå del 1+2 Lesing 3. trinn 26,8 24,6 15,7 18,8 Å lese ord 25,0 26,1 21,0 22,0 Å lese er å forstå del ,2 21,4 15,0 16, Nasjonale prøvar i lesing Her kan ein sjå resultat frå nasjonale prøvar i lesing. Utvalg Kolltveit skule (15-16) Fjell kommune 1.-7.trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 50,0 38,5 11,5 44,3 30,5 51,7 17,8 47,8 25,3 49,6 25,1 49,6 24,1 49,8 26,1 49,9 28

29 Refleksjon og vurdering Vi har eit relativt godt resultat på kartleggingsprøver på dei lågaste trinna, og framleis eit for lavt snitt på nasjonale prøver. Det er eit mål at resultata går opp. Vi må bli betre på å sjå samanhengar mellom undervisninga og resultata på kartleggingane, og å utnytte læringspotensialet i dei. Vi har hatt stort fokus på lesing i alle fag og lesing som grunnleggande ferdighet, gjennom kursing, utprøving og erfaringsdeling. Vi har vektlagt at alle er leselærarar. Vi har gjennomført lesekurs for 4.klasse-elevar og lesestrategikurs for elevar på 6.trinn. 1.klasse har starta med auka progresjon i bokstavinnlæringa. Vi ser svært godt resultat på kartleggingsprøvane i lesing 1.klasse. 5.3 Rekning og matematikk Kartleggingsprøvar i rekning Her kan ein sjå del av elevar som er på eller under bekymringsgrensa. Kartleggingsprøve Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Kolltveit skule (15-16) Fjell kommune trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn Regning, 1. trinn 47,2 29,9 20,2 23,2 Regning, 2. trinn 26,8 31,8 19,6 21,9 Regning, 3. trinn 27,8 23,3 17, Nasjonale prøvar i rekning Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i rekning. Utvalg Kolltveit skule (15-16) Fjell kommune 1.-7.trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 42,3 38,5 19,2 44,0 34,9 48,4 16,6 46,8 24,1 52,6 23,3 49,6 23,3 51,4 25,4 50,1 29

30 5.3.2 Refleksjon og vurdering Vi er ikkje nøgde med resultata i matematikk, og vi treng å ha fokus på dette. Det vil bli eit av satsingsområda til neste år Engelsk Nasjonale prøvar i engelsk Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i engelsk. Utvalg Kolltveit skule (15-16) Fjell kommune 1.-7.trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 60,0 36,0 4,0 42,7 36,3 48,4 15,2 46,9 26,9 50,6 22,5 49,2 24,8 51,3 23,9 49, Refleksjon og vurdering Vi er ikkje nøgde med resultatet på nasjonale prøver i engelsk. Trass god læringskultur, høg grad av arbeidsro, støtte frå lærar og motivasjon, skårer vi lavt. Gjennom arbeid med vurdering, reknar vi med at resultatet vil få ei meir stabil stigande kurve. Sjå også over,- om lesing og matematikk. 30

31 6. Undervisning og læring 6.1. Reflekter samanfatta omkring undervisning og læring på eigen skule: Det tek tid å etablere ein ny skuleidentitet, der det er både er trygt og godt å vere og det er motivasjon for å lære. Vi har svært flinke og motiverte tilsette som strekkjer seg langt for å skape gode skulekvardagar for elevane. Elevane er trygg og dei trivst, men vi treng å arbeide meir med å auke motivasjonen for læring. Vi treng å betre læringsresultata spesielt på nasjonale prøver. Vi ser over tid at vi har hatt godt resultat på kartleggingar i 1. klasse, og så dalar resultata. Dette året har vi brukt mykje tid på lesing som grunnleggande ferdighet, lesing i alle fag og at alle lærarane er leselærarar. For dei neste åra treng vi setje fokus på både matematikk og engelsk. På mellomtrinnet har Kartleggaren vore i aktivt bruk, dette opplever lærarane som ei god rettesnor for tilpassing i klassane. I år som i fjor har vi hatt ei gruppe utfordrande elevar som vi har tilrettelagt for aktivitetar både innanfor og utanfor skulen. 7. Fysisk miljø og læremiddel 7.1. Reflekter omkring fysisk miljø og læremiddel ved eigen skule Vi har 14klasser på Kolltveit skule og 12 klasserom. Vi manglar Kunst- og handverk-rom. Vi har knapt med grupperom. Skulekjøkenet fungerer svært godt. Vi er bra oppdaterte på læremiddel, og det er smartboard i alle klasserom. Lærebøkene er nye og gode. Ynskjer oss nettbrett, og det er press på dei bærbare PC-ar no når undervisninga er blitt meir digital. Uteområdet vårt treng ei oppjustering, både med tanke på leikeapparat og vedlikehald av opparbeidde stiar og løyper rundt skulen. Trefelling har starta, og kan med fordel halde fram. Vi slit med reinhaldet på skulen, dette har vore meldt i mange år. Omlegging er visst på gong. Inneklimaproblematikken heng saman med dette. 8. Timeressursar og organisering 8.1. Reflekter omkring timeressursar og organisering ved eigen skule: 31

32 Alle lærarane er organiserte i team. Godt samarbeid på trinna er heilt avgjerande for godt tilrettelegging og gjennomføring av undervisninga. Vi har språkdeling. På enkete trinn har vi reine bokmål- og nynorsksklasser, på andre har vi blanding. På tre trinn har vi store klasser, 29, 29 og 38 elevar. På desse trinna vert elevane delt inn i fleksible grupper etter behov. Vi har hatt ein del utfordrande elevar som har krevd mykje ressursar. V har erfart dette året at god tilrettelegging og tilpassing gjer ein stor forskjel for enkeltelevar og klassene som dei høyrer til.. Vi har brukt Kjelligruppa, TAM-prosjektet, Leite Gard og Ulvesettunet for enkeltelevar. Assistentressursen vert brukt til elevar som treng ekstra støtte i læringsarbeidet og i overgongssituasjonen. Vi har gjort svært gode erfaringar med miljøterapeut i skulen. 9. Skule / heim 9.1. Reflekter over skule / heim - samarbeidet ved eigen skule: Skuleåret startar med eit kontaktmøte mellom rektor, kontaktlærar og klassekontakter der samarbeidet på klassenivå mellom foreldre og lærar vert planlagt. Vi har eit tett og godt samarbeid med FAU spesielt og foreldre generelt. Det er lav terskel for å ta opp ting begge vegar. Rektor og FAU-leiar har opne linjer og lav terskel for å ta opp ting. SU har hatt fire møter, Skulemiljøutvalet har hatt to. I samarbeid har vi hatt to kurs for foreldre rundt temaet Mobbing. 1.kurset var saman med Trygg i Fjell sine ressurspersonar, og hadde godt frammøte. Seinare var Marco Elsafadi her og sette sykjelyset på foreldrerolla i barns kvardag. Det er to klasseforeldremøter på dei fleste trinna, og kontaktmøte vert avhalde to gongar pr år. Heimesida er i bruk som god informasjonskanal. It s learning blir brukt emd på trinn. 10. SFO Vurdering og refleksjon: 32

33 Vi omorganiserte SFO hausten 2015 og flytta to av basane bort i den nye paviljongen. 1. klasse har hatt sin eigen base i den gamle paviljongen, og det er her det er morgonope. Personalet har hatt tilhør på faste baser, slil at kontinuiteten har vore ivareteken. Overgongen mellom skule og sfo har gått mykje lettare, og elevane har hatt færre og vaksne å forhalde seg til. Dialogen har og vore betre enn dei siste åra. Skuleåret starta med vel 100 barn på sfo, ved skutten av skuleåret var vi nede i ca 80. Foreldrene har vore godt nøgde med SFO dette året. 33

34 11. Konklusjon Reflekter omkring: - Sterke sider og utfordringar ved eigen skule - Korleis de jobbar med og skal utvikla vidare dei kommunale satsingsområda LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggjande ferdigheiter Skulen sine sterke sider er det gode læringsmiljøet, dei stabile tilsette med ei positiv tilnærming til utfordringar. Vi har stødige og løysingsfokuserte vaksne som ynskjer det beste for elevane Det er eit godt arbeidsmiljø på skulen, og vi har ei positiv foreldregruppe. Utfordringar neste år vil framleis vere å skape ein felles læringskultur for alle elevane. Vi treng å ha fokus på motivasjon, tilrettelegging og god vurdering. Målet er å gje større læringsutbytte. Vi vil halde fram med ressurspersonar i læringsleiing, og vil bruke dei i kompetanseutviklinga på skulen. Arbeidet med eit godt læringsmiljø er godt i gjenge, dette skal halde fram. Vidare jobbing med grunnleggande ferdigheter vil bli med hovudvekt på rekning og engelsk. 34