Årsmelding Skålevik skule 2017

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmelding Skålevik skule 2017"

Transkript

1 Årsmelding Skålevik skule Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat. Vi nyttar ulike kartleggingar, elevundersøkinga og nasjonale prøvar for å få eit godt grunnlag for resultatmåling og evaluering. «Framtidsskulen i Fjell» - ein skule med læringsfremjande tiltak bygd på forskningsbasert kunnskap. Grunnskuleopplæringa i Fjell kan sjåast på som ein samanfatning av 5 sentrale faktorar som til saman skal stimulere til læring: 1) Eleven Alle elevar i Fjell skal oppleve skulen som ein plass der dei trivst og utviklar seg i tråd med eigne evner og føresetnader både fagleg og sosialt. 2) Læraren I Fjell har vi lærarar som legg vekt på gode relasjonar til elevar og foreldre, og som driv undervisning ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde elev. 3) Skuleleiinga I Fjell har vi skuleleiing som legg vekt på gode relasjonar til tilsette, elevar og foreldre, og som driv skulen ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde medarbeidar. 4) Læringsarenaen Læringsarenaene i Fjell står fram som gode, motiverande og velutstyrte. 5) Heimen Godt samarbeid mellom skule og heim. 1

2 1.1 Læringsleiing Den overordna satsinga innan pedagogisk utviklingsarbeid er sidan 2015 samla i omgrepet «læringsleiing.» Innanfor læringsleiing ligg dei tre satsingsområda i Fjellskulen fram til 2020: 1. Grunnleggjande ferdigheitar 2. Vurdering for læring 3. Elevane sitt læringsmiljø 1.2 Insight Fjellskulen nyttar Insight (Puls) som leiingsverktøy for kvalitetsutvikling. Insight innhentar datamateriale frå ulike kjelder, som t.d. SSB, SATS, PAS, Skoleporten, GSI, Elevundersøkinga, Nasjonale prøvar og kartleggingsprøvar i Engage (Vokal). Gjennom gode pedagogiske utviklingsprosessar mellom leiinga og lærarane skal ein arbeide mot stadig betre nivå innan dei kommunale satsingsfelta for skule: LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggande ferdigheiter Arbeidet vert koordinert av Insight-koordinator ved skulesjefen. 2

3 1.3 Framtidsskulen Framtidsskulen i Fjell skal vera eit samla plandokument for Fjellskulen, der kompetanse for framtidas skule er gjort synleg gjennom overordna tema, satsingsområde og konkrete eksempel. Framtidsskulen i Fjell er inndelt i tre hovuddelar: 1. Elevens vel 2. Elevens læring 3. Kollektiv kapasitet Arbeidet med «Framtidsskulen» skal vidareførast og implementerast i organisasjonen i løpet av 2017/ Trygg i Fjell Skulesjefen har sidan 2014 intensivert arbeidet for å få etablert betre verkemiddel mot mobbing og krenkande åtferd mellom elevane. Tiltaket er kalla «Trygg i Fjell» og vert organisert gjennom ei fagleg kompetansegruppe og ei brei referansegruppe samansett av ulike representantar (politikarar, elevar, foreldre, idrett, skule.) Arbeidet vert vidareført og i 2017 vert det arrangert ein stor konferanse «Saman mot mobbing», for elevar, lærarar, 3

4 foreldre og andre målgrupper. Kunnskapsministeren, Bruk Hue, og relevante fagpersonar deltek også på konferansen. 1.5 Skule og forsking Skulesjefen i Fjell legg sterk vekt på at utviklingsarbeid og kompetansebygging skal skje i nært samarbeid med høgskule, universitet og forskningsinstitusjonar. Difor har vi i Fjell samarbeid med UIB, NLA, Sintef, HIB, HSH, VilVite og Nasjonalt senter for læringsmiljø og oppvekst i Stavanger. Gjennom forskningsprosjektet «Dale Oen Experience» og YouExplore på ungdomstrinnet, har ein samarbeid på forsking frå ulike land og organisasjonar (Norge, Russland, USA og NASA). I høve til språk er Fjell kommune inne i eit større forskningsprosjekt om nynorsk språk og målform saman med UIB. Skulesjefen har også samarbeid med Sintef omkring prosjekt med å bruke miljøterapeutar i skulen. 1.6 Den raude tråden Skulesjefen er oppteken av samanhengen i opplæringa frå barnehage til yrkesliv. Målsetjinga er betre læringsutbytte og å minske fråfallet frå utdanningsløpet. Derfor er samarbeid og overgongane mellom dei ulike læringsarenaene viktig for å støtte ei god utvikling for den einskilde elev. I tillegg til samarbeid med barnehage har skulen i Fjell sidan 2015 etablert eit sterkare samarbeid med vidaregåande skule og næringslivet. Det er og etablert eit godt samarbeid mellom skulen og Kunnskapsbyen i Vest og VNR. 1.7 Digitalisering i skulen Som del av eit framtidsretta samfunn er det viktig å førebu elevane til deltaking i eit digitalisert arbeidsliv og kvardag. Prosjektet med digitale klassar er etablert på ungdomsskulane og fire av barneskulane, og dette vert vidareført og utvida fram mot Refleksjon og vurdering Skuleåret har vore eit godt arbeidsår. Skulen sitt utviklingsarbeid har vore i tråd med den felles satsinga i Fjell: Læringsleiing. Dei tilsette har og brukt ein del tid på å rydde skulebygget. Vi har rydda i boksamlingar og på lager, og har kasta ein del utdatert materiale, men framleis er det ein del att som må ryddast i. Skulen har framleis utstyr og inventar frå tidlegare Algrøy og Syltøy skule som må pakkast ut og sorterast. Lokalt er skulen sin visjon: aktivitet, læring og tryggleik. Dette forpliktar elevar, foreldre og tilsette til å samarbeide om å skape ein skulekvardag der læring og utvikling er i fokus, og at elevane kjenner seg som ein del av eit positivt fellesskap. Skulen fekk ny rektor i haust, og tidlegare avdelingsleiar er no tilbake på skulen etter å ha vore konstituert i annan stilling ein periode. Skulen sin spes.ped koordinator/konstituerte avdelingsleiar har fått nye oppgåver på ein annan skule, så 4

5 organiseringa på skulen er i ferd med å endre seg noko. Talet på datamaskiner har vore svært lågt, og elevane har hatt avgrensa tilgang på digitalt utstyr. I løpet av året har vi kjøpt inn eit klassesett med I-pad og meldt vår interesse til å opprette ei digital klasse. Ungdomsskulane og nokre av barneskulane har hatt eit prøveprosjekt med digitale klassar, noko som har skapt ei interesse og ei forventning om at fleire av skulane og elevane skal få ta del i utviklinga desse verktøya gjev. Skålevik skule har operert med om lag to «datatimar» i veka til kvar klasse, noko som gjer det vanskeleg å nå målet om digital dugleik som ein grunnleggjande ferdigheit. Dette er eit område vi må og vil satse på å vidareutvikle neste skuleår. 2. Personale 2.2 Tal på lærarar Antall lærere, i alt Antall Skålevik skule - 11,0 9,0 10,0 11,0 10,0 11,0 11,0 13,0 12,0 13,0 Antall Antall lærere, menn 1 Antall lærere, kvinner 12 Antall lærere, i alt 13 5

6 2.3 Refleksjon og vurdering: Personalet på Skålevik skule må kunne seiast å vere svært stabilt. Fleire av lærarane og assistentane har jobba på skulen i mange år, medan nokre av dei tilsette har nyare utdanning. Aldersblandinga er grei, men vi har eit ønske om å rekruttere fleire menn, og ser at vi med fordel kan knytte til oss meir IKT - kompetanse. Neste skuleår er vi så heldige å få «låne/kjøpe» ein lærar frå ungdomstrinnet i 20. Målet er å auke den digitale kompetansen hos dei tilsette gjennom samarbeid med denne læraren, kursing og utprøving elles. 3. Læringsmiljø 3.1. Tal på elevar Sum elever ved skolen Antall Skålevik skule ,0 96,0 97,0 89,0 98,0 96,0 119,0 126,0 129,0 133,0 6

7 Refleksjon Dei siste åra har talet på elevar ved skulen auka. Skulen ligg i eit utbyggingsområde og vi reknar med ei ytterlegare auke i elevmassen sjølv om neste års førsteklasse ikkje er spesielt stor. Det kjem nye elevar jamt og trutt gjennom året. 3.2 Arbeidsro Denne indikatoren fortel om korleis elevane oppfattar arbeidsro i timane. 3.2 Arbeidsro Skålevik skule Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn Nasjonalt trinn - 2, ,19 3,4 3,83 3,67 3,35 3,32 3,15 3,03 3,42 3,79 3,49 3,54 3,2 3,26 3,18 3,11 3,22 3,56 3,52 3,52 3,25 3,28 3,27 3,29 3,38 3,63 3,6 3, Refleksjon og vurdering 7

8 At elevane opplever at dei har arbeidsro kan ha stor innverknad på læringsresultat og trivsel. Grafen viser at vi ligg like over snittet kommunalt, fylke og nasjonalt. Vi arbeider med klasseleiing og har fokus på at lærarane skal vere tydelege, støttande og førebudde, TSK. Dette er viktig både førebyggjande og når dei vaksne må gripe inn i situasjonar som oppstår. Det kan likevel vere einskildelevar som har utfordringar som gjer at andre elevar opplever at dei lagar lydar eller beveger seg i klasserommet på ein slik måte at andre vert uroa. Då er det til stor hjelp å vere nok vaksne i rommet til å kunne vere tett på eleven med spesielle behov, og kunne gje vaksenstøtte slik at dei andre vert uroa i minst mogeleg grad. Det er viktig at alle elevar er ein naturleg del av klassen, men nokre gonger kan det oppstå eit krysspress mellom ulike elevar sitt behov for t.d. ro/stillhet på den eine sida og verbal utagering/kroppsleg uro som er vanskeleg for andre elevar å styre. 3.3 Trivsel Denne indikatoren syner korleis elevane trivst på skulen. 2.1 Trivsel Skålevik skule (16-17) Fjell kommune trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn ,24-4, ,57 4,4 4,6 4,55 4,14 3,87 4,08 4,25 4,17 4,21 4,2 4,31 4,38 4,4 4,41 4,11 4,09 4,11 4,2 4,23 4,23 4,23 4,3 4,35 4,38 4,33 4,21 4,23 4,25 4,3 4,32 4,34 4,36 4,4 4,41 4,41 4,

9 3.3.1 Refleksjon og vurdering Det er gledeleg å sjå at elevane trivst på skulen vår. Tala viser ein liten nedgang frå i fjor, men i hovudsak gjev elevane uttrykk for at dei trivst svært godt på skulen. Grafen ligg over både kommunalt, fylke og nasjonalt snitt. Vi opplever at dette gjenspeglar inntrykket vårt. Dei same resultata kjem fram i uformelle samtalar, eigne observasjonar, tilbakemelding frå foreldre og i elev- og utviklingssamtalar. Skulen legg vekt på skape rom for samhandling, og fellesskap. Skulen er med i TLprogrammet, noko som skapar positiv aktivitet i friminutta. Når elevane har noko positivt å gjere er det med på å løfte heile skulemiljøet. Vi ser at TL- aktivitetane fører til at dei eldre elevane ofte rettleiar dei yngre og tek ansvar for å inkludere andre. Aktivitetsdagane anna kvar fredag er og ein god arena for at elevane blir kjent på tvers av klassar. Skulen har kantine ein dag i veka i periodar, noko som er populært og trivselsfremjande. 3.4 Støtte frå lærarane Indikatoren syner korleis elevane opplever støtta frå lærarane. 3.1 Støtte fra lærerne Skålevik skule 4,42 4,53 4,64 4,47 Fjell kommune trinn 4,37 4,51 4,53 4,55 Hordaland trinn 4,34 4,49 4,5 4,49 Nasjonalt trinn 4,43 4,53 4,53 4,52 9

10 3.4.1 Refleksjon og vurdering Elevane på Skålevik opplever støtte frå lærarane, men vi ser ein nedgang frå i fjor. Tala er framleis «grøne», og vi må fortsetje å arbeide systematisk og målretta for at elevane skal kjenne at dei vaksne på skulen bryr seg om dei og ser dei. Leiinga ønskjer og å vere synleg og støttande både i det førebyggjande arbeidet, og gjennom å bidra med oppfølging av hendingar eller med elevsamtalar over tid dersom elevar treng ekstra vaksenstøtte. Helsesøster har og vore brukt til elevsamtalar. Dette året har skulen og helsetenesta oppretta samtalegrupper for elevar som bur i to heimar. Dette synest vi er spennande, og elevane har vore aktive og viser seg å ha mange tankar som kan vere godt å dele. Vi kjem til å fortsetje dette samarbeidet neste skuleår også. 3.5 Vurdering for læring I Fjell handlar vurdering for læring (VFL) om at: - Skuleleiinga arbeider systematisk med utviklinga av læringsfremmande vurdering. Arbeidet er godt forankra i kommunalt styringsdokument for Læringsleiing. - Lærarane arbeider systematisk med vurdering for læring og har felles omgrep og rutinar knytt til dette. - Elevane forstår kva dei skal lære og kva som er forventa av dei. Elevane får tilbakemeldingar som fortel om kvaliteten på arbeidet og som gir råd om korleis dei kan forbetre seg. Elevane nyttar tilbakemeldingane slik at dei utviklar seg i læringsprosessen. Elevane er involverte i eige læringsarbeid m.a. ved å vurdere eige arbeid og utvikling. 4.1 Vurdering for læring Skålevik skule 4,03 4,29 4,41 4,48 10

11 Fjell kommune trinn 4,04 4,24 4,22 4,25 Hordaland trinn 4,01 4,16 4,16 4,15 Nasjonalt trinn 4,09 4,2 4,19 4, Refleksjon og vurdering Det er svært gledeleg å sjå at vi skårer høgt på dette området. Å arbeide med vurdering for læring (VFL) har vore satsingsområde på skulen i tre år. Det viser at langsiktig arbeid kan gje gode resultat. Vi kan med fordel arbeide vidare for at dei prinsippa vi arbeider etter i VFL kan gje synergiar til at resultata i grunnleggande ferdigheter vert betre. 3.6 Mestring Indikatoren syner i kva grad elevane opplever mestring. 1.3 Mestring Skålevik skule Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn Nasjonalt trinn - 3, ,88 4,03 4,08 4,01 3,88 3,96 3,85 3,81 3,95 4,08 4,01 4,03 3,89 3,91 3,87 3,85 3,93 4,03 4,02 4,01 3,92 3,94 3,9 3,9 4,02 4,09 4,08 4,06 11

12 3.6.1 Refleksjon og vurdering Elevane på skulen opplever meistring, og resultata er «grøne». Vi ser likevel ein liten nedgang og må fortsatt ha fokus på gjere undervisninga praktisk og variert slik at flest mogeleg kan kjenne at dei lukkast i løpet av skuledagen. Å tilrettelegge oppgåver på ulike nivå er viktig. 3.7 Elevdemokrati og medverknad Gjennom medarbeidarskap med andre elevar, læraren og skulen skal eleven utvikle evner og kunnskap om samarbeid og medverknad i demokratiske prosessar. 3.3 Elevdemokrati og medvirkning Skålevik skule Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn (16-17) ,65 3,86 3,96 4, ,55 3,78 3,69 3, ,63 3,8 3,83 3, ,79 3,92 3,94 3,

13 3.7.1 Refleksjon og vurdering Når det gjeld elevane si oppleving av medverknad og demokrati er resultata svært gode. Elevane har faste møte i klassen der dei tek opp ulike saker dei er opptekne av. To representantar frå kvar klasse på mellomtrinnet deltek i elevrådet, og to av desse er elevrådet sine representantar i SU. Dette skuleåret har vi arbeidd med å få elevane til å bli medvitne rolla si som positive rollemodellar, og å få elevrådsrepresentantane til å ta medansvar for både det fysiske og det psykososiale skulemiljøet. Rektor har vore tett på elevrådet dette skuleåret. 3.8 Læringskultur Læringskultur handlar om elevane si oppleving av at skulearbeidet er viktig, at det er arbeidsro, og at ein lærar av erfaringar. 3.5 Læringskultur Skålevik skule (16-17) Fjell kommune trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn - 2, ,68 4,02 4,3 4,15 3,35 3,32 3,15 3,03 3,8 4,21 4,08 4,1 3,2 3,26 3,18 3,11 3,67 4,08 4,09 4,09 3,25 3,28 3,27 3,29 3,85 4,17 4,16 4,15 13

14 3.8.1 Refleksjon og vurdering Dei fleste elevane på skulen er motiverte og synest at skulearbeidet er viktig. Skulen nyttar leiingsverktøyet Insight (Puls) slik som dei andre skulane i Fjell. Resultatmøte mellom leiinga og lærarane er viktige arenaer for å drøfte elevutvikling og justering av opplegg og ressursar. Vi er likevel opptekne av at både lærarar og elevar ikkje berre skal vere opptekne av kortsiktige prestasjonar, men skape ein læringskultur der målet er livslang læring. Som leiar er målet mitt at vi arbeider i elevane sin utviklingssone, og at dei får utnytte potensialet sitt i størst mogeleg grad. Eg ynskjer at elevane skal ha ein dynamisk tenkemåte, og at sjølv om målet ikkje er nådd heilt enno, er vi på veg. Eg ynskjer at læringskulturen på Skålevik skal vere prega av at eleven kan tenke «ikkje ennno» men etter å ha arbeidd med ting en stund kan eg nå målet mitt. 3.9 Mobbing Indikatoren syner i kva grad elevane opplever mobbing på skulen. 2.3 Mobbing på skolen (utgått) Skålevik skule (16-17) Fjell kommune trinn ,82-4, ,83 4,62 4,75 4,63 4,53 4,62 4,68 4,57 4,51 4,59 4,69 4,73 4,77 Hordaland 4,59 4,54 4,52 4,58 4,54 4,55 4,6 4,66 4,7 4,73 14

15 1.-7. trinn Nasjonalt trinn 4,55 4,52 4,53 4,54 4,55 4,58 4,6 4,7 4,73 4,74 15

16 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Ikke i det hele tatt Skålevik skule (16-17) Fjell kommune trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn ,54 73,74 72,27 72,24 71,25 70,73 82,35 77,91 71,36 71,16-79,91 74,66 71,93 66,67 72,57 73,16 72, ,55 72,66 73,99 73,52 75,54 76,01 87,04 83,04 79,46 81,17 78,18 83,31 81,38 83,07 86,54 85,78 83,79 83,64 Snitt Skålevik skule (16-17) Fjell kommune trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn 2.5 Mobbing blant elever 4,53 4,74 4,68 4, Digital mobbing 4,90 4,89 4,87 4, Mobbing fra voksne 4,98 4,94 4,92 4,93 16

17 3.9.1 Refleksjon og vurdering Mobbing blant elevar: Kurva svingar dei siste åra, slik som den gjer både kommunalt, på fylke og nasjonalt. Vi ligg ikkje svært dårleg an, men vi har ein nullvisjon og ein sak er ein for mykje. Samtidig er vi svært glade når vi avdekker saker slik at vi kan gjere noko med dei. Vi har fått melding om og avdekka saker dette skuleåret også, då har vi satt i gang undersøkingar og tiltak i alle sakene, og gjort vedtak der det har vist seg å vere nødvendig. Digtal mobbing: Det har ikkje vore så mykje av dette til no. Det er ein av klassane som rapporterer at det har vore nokre hendingar. Dette vert jobba med, og vil vere tema på klasseforeldremøtet til hausten. Vi har som dei andre skulane i Fjell inngått eit samarbeid med Barnevakten. Mobbing frå vaksne: Her er tala heldigvis grøne, men vi er merksame på enkeltepisodar der elevar kjenner seg krenka av måten dei vaksne har snakka til dei på. Dette er tema med jamne mellomrom i utviklingstida vår Krenkingar Krenkingar handlar om å bli halda utanfor, bli spredt løgner om, bli truga, oppleve slag, spark eller halda fast, samt negative kommentarar på utsjånaden. 2.4 Krenkelser (utgått) Skålevik skule 4,64 4,65 4,74 Fjell kommune trinn 4,55 4,65 4,69 Hordaland trinn 4,51 4,61 4,64 Nasjonalt trinn 4,53 4,63 4,64 17

18 Refleksjon og vurdering Dei fleste elevane ved skulen har ein positiv og venleg måte å omgå dei andre på. Konfliktar og «oppheita» situasjonar kan likevel oppstå, og nokre få taklar dette på ein ufin måte i einskildepisodar. Då må vi vaksne vere støtte, og bruke situasjonen slik at vi kan lære elevane nye meistringsmåtar. Nokre elevar er så robuste at dei ser at dei orda som kjem ut, eller det som vert gjort ikkje har noko med dei å gjere, men heng saman med utfordringane til den andre. Andre er meir sensitive og tek til seg det som vert sagt og gjort, og opplever det som krenkande. Det er viktig at personalet er tett på, og får med seg det som skjer. Tilsyn i friminutta er svært viktig, og planen for tilsyn er eit dynamisk dokument som heile tida skal vere oppdatert etter behova. 4. Analyse av samanhengar Boblekarta nedanfor visar samanhengar mellom relevante indikatorar frå elevundersøkinga. - Arbeidsro og mestring - Trivsel og motivasjon - Tilpassa opplæring og fagleg utfordring 4.1 Arbeidsro og mestring Boblekarta nedanfor viser samanheng mellom indikatorane arbeidsro og mestring. 18

19 19

20 4.1.1 Refleksjon og vurdering Fleirtalet av elevane opplever høg grad av meistring og arbeidsro, her ligg skulen ein del høgare enn gjennomsnittet i kommunen, fylket og landet. Nokre av elevane opplever likevel meistring men ikkje så god arbeidsro, det betyr at vi framleis må ha høgt fokus på arbeidet med klasseleiing. Noko av det som vi må ha eit større fokus på er å identifisere elevar som ikkje opplever verken meistring eller arbeidsro, eller som opplever arbeidsro men ikkje meistrar. Elevsamtalane til hausten og resultat på ulike kartleggingsprøvar i klassen vert viktig i dette arbeidet. Leiinga har resultatmøte med kontaktlærarane fleire gonger i løpet av året. 20

21 4.2 Trivsel og motivasjon Boblekartet nedanfor viser samanheng mellom trivsel og motivasjon. 21

22 22

23 4.2.1 Refleksjon og vurdering. Det er svært mange av elevane på Skålevik som trivst godt og er svært motiverte for å gå på skulen, her ligg skulen høgare enn tala kommunalt, på fylke og nasjonalt. Det er og relativt mange som melder om god trivsel sjølv om dei ikkje er så motiverte for å gå på skulen. Den viktigaste gruppa å arbeide med er dei elevane som ikkje er motiverte og som ikkje trivst. Sjølv om dei ikkje er så mange er dette ei viktig gruppe å arbeide med, både fordi det ikkje er godt å ha det slik men og med tanke på læring i eit livslangt perspektiv. Også her er elevsamtalar, observasjonar og kartleggingsresultat på klassestegnivå viktig å bruke. 4.3 Støtte frå lærarane og fagleg utfordring Boblekartet nedanfor viser samanhengen mellom støtte frå lærarane og fagleg utfordring. 23

24 24

25 4.3.1 Refleksjon og vurdering Skulen har svært mange elevar som både opplever støtte frå lærarane og at dei får faglege utfordringar. Det er likevel ein del elevar som opplever støtte frå lærarane, men at dei ikkje får nok faglege utfordringar her har vi eit utviklingspotensiale. Det er spesielt ein av klassane som melder om dette. Vår vurdering er at nokre av dei høgtpresterande elevane kjenner at dei ikkje har fått tilrettelagt oppgåver i stor nok grad. Neste skuleår må vi ha eit enda større fokus på tilpassa opplæring, og det vert interessant å sjå om den digitale satsinga vil gjere noko med elevane si oppleving av å få utfordringar som passar sitt nivå. 25

26 5. Læringsresultat 5.1 Føresetnadar Foreldra sitt utdanningsnivå Foreldra sine utdanningsnivå kan i følgje Hægeland, Kirkebøen, Raaumog Salvanes (2003) forklare (20) av variasjonane i elevane sine læringsresultat. Indikatoren nedanfor er basert på ei utrekning frå SSB. Prosenten er rekna ut med utgongspunkt i følgjande: Andel foreldre med høgare utdanning minus andel foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Dersom scoren er 17, betyr dette at skulen har 17 fleire foreldre med høgare utdanning enn foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Foreldrenes utdanningsnivå Skålevik skule Fjell kommune 12,5 16,8 14,8 14,7 Hordaland 19,6 20,7 21,2 22,1 Nasjonalt 17,5 18,5 19,2 20,5 26

27 5.1.2 Refleksjon og vurdering Talet på foreldre med høgare utdanning enn grunnskulenivå er lågare i vårt område enn tala i kommunen, fylket og landet elles. Det vert interessant å sjå om dette kjem til å endre seg med tilflyttinga til området. Sjølv om utdanningsnivået til foreldra kan influere på elevane sitt læringsresultat, må det vere eit mål for skulen vår at opplæringa vi gjev skal vere utjamnande på resultata på sikt. 5.2 Lesing og norsk I Fjell handlar lesing om at: - Leiinga og lærarane har god kunnskap om lesing som grunnleggande dugleik. Alle lærarar, uansett fag, tek ansvar for leseutviklinga til elevane. - På småtrinnet jobbar skulen med grunnleggande avkoding og forståing av enkle tekstar. Skulen nyttar leselærar på 1. og 2. trinn som tidleg innsats. Leselæraren blir nytta til å rettleie i lesing. Leiinga er oppdatert på leseutviklinga til elevane på desse trinna. - På mellomtrinn og ungdomstrinn jobbar skulen systematisk med elevane si evne til å finne informasjon, tolke og reflektere. Elevane nyttar ulike typar lesestrategiar. - Skulen nyttar SOL* (Systematisk Observasjon av Lesing) som verktøy i undervegsvurderinga. Soling av elevar skjer systematisk og kontinuerleg gjennom skuleåret. * Fjell Ungdomsskule nyttar eit anna system for lesing, "Lesing i alle fag." 27

28 5.2.1 Kartleggingsprøvar i lesing Her kan ein sjå del av elevar som er på eller under bekymringsgrensa. Lesing 1. trinn Å lese ord Å lese er å forstå Lesing 2. trinn Å lese ord Å lese er å forstå del 1+2 Lesing 3. trinn Å lese ord Å lese er å forstå del 1+2 Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Skålevik skule Fjell kommune trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn 22,7 19,9 15,2 15,9 31,8 25,6 17,8 17,1 15,0 22,9 20,6 19,6 10,0 21,5 18,4 19,1 33,3 29,2 21,4 22,7 29,2 25,3 16,4 17, Nasjonale prøvar i lesing Her kan ein sjå resultat frå nasjonale prøvar i lesing. Utvalg Skålevik skule Fjell kommune trinn Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Mestringsnivå 1 28 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 44,4 33,3 22,2 46,7 29,4 51,6 19,0 48,4 29,0 50,1 20,9 48,9 25,5 51,3 23,3 49,8

29 5.2.4 Refleksjon og vurdering Resultata på lesing som grunnleggande ferdigheit har variert dei siste åra. Nasjonale prøvar i lesing på 5.trinn i år viser at vi må arbeide mykje med lesing på mellomtrinnet slik at resultata betrar seg på sikt. Nasjonale prøvar på 8.trinn viser at skulen har klart dette tidlegare. Resultata frå småskuletrinnet er for varierande og vi må sjå på korleis vi kan arbeide meir systematisk med leseopplæringa. Skulen har hatt leselærar på 1., 2., 3. og 4.trinn. Mykje av tida har gått med til kartlegging, og for lite til oppfølging og tiltak. Dette må vi gjere noko med. Det er brukt mykje tid på lese- og læringsstrategiar, og vi må ha meir fokus på lesing av digitale tekstar, på sjanger kunnskap og kunnskap om tekst generelt. Leiinga har hatt resultatmøte med lærar, og vil vere tett på arbeidet med lesing i tida framover. 5.3 Rekning og matematikk Kartleggingsprøvar i rekning Her kan ein sjå del av elevar som er på eller under bekymringsgrensa. Kartleggingsprøve Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Skålevik skule Fjell kommune trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn Regning, 1. trinn 40,9 34,7 22,9 24,0 Regning, 2. trinn 20,0 25,4 20,1 22,5 Regning, 3. trinn 29,2 25,3 16, Nasjonale prøvar i rekning Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i rekning. Utvalg Skålevik skule Fjell kommune trinn Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 16,7 61,1 22,2 48,2 28,3 56,7 15,0 47,9 22,5 54,7 22,8 49,8 22,5 52,4 25,0 50,1 29

30 5.3.3 Refleksjon og vurdering Kartleggingsprøven i rekning på første og tredje trinn viser at vi har for mange elevar på eller under bekymringsgrensa. Her må vi gjere ein innsats for å løfte desse elevane. På nasjonale prøvar har resultatet samla endra seg litt i postiv retning, men vi har framleis mykje å jobbe med. Lærarane har teke resultata og mogelege tiltak opp med foreldra på utviklingssamtalen Engelsk Nasjonale prøvar i engelsk Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i engelsk. Utvalg Skålevik skule Fjell kommune trinn Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 22,2 66,7 11,1 49,6 31,4 48,5 20,1 48,5 26,6 51,9 21,5 49,1 24,3 51,8 23,9 49, Refleksjon og vurdering Ein av lærarane på skulen har teke vidareutdanning i engelsk dette skuleåret. Dette, saman med at vi låner ein lærar frå ungdomstrinnet vil kunne gje oss eit kompetanseløft. Ho har høg formell kompetanse i faget, kombinert med erfaring og vidareutdanning i IKT og vurdering. Dette er eit godt utgangspunkt for «input» til dei andre lærarane. 6. Undervisning og læring Reflekter over undervisning og læringsprosessar ved eigen skule 30

31 Lærarane på skulen er engasjerte og dyktige. Dei er opptekne av at elevane skal bli sett, og at dei vert møtt på ein god måte. Lærarane har fokus på arbeidet med læringsmiljø, Zero samlingar og TSK-arbeid. Gjennom VFL-arbeidet har lærarane jobba med læringsvenn, å gje framovermeldingar og ha samtalar om læringsmåtar i lag med elevane. Til tross for at skulen har arbeidd mykje med lesing som grunnleggjande ferdigheit varierer resultata for mykje og vi må flytte noko av fokuset over på andre sider ved lesinga. Dette må arbeidast med på systemnivå over tid. HMT-arbeidet: Vi gjennomførte medarbeidarundersøkinga 10-faktor, og hadde gruppearbeid etter IGP-modellen på dei punkta vi valte ut å arbeide med i år. Trepartsmøta har vore viktige i planlegging, gjennomføring og etterarbeid etter medarbeidarundersøkinga. Denne våren arrangerte vi førstehjelpskurs for dei tilsette. Sotra Brannvern var instruktørar. I utviklingstida vår legg vi opp til arbeidsmåtar som skal utnytte den kollektive kapasiteten i personalgruppa. 7. Fysisk miljø og læremiddel Reflekter over fysisk miljø og læremiddel ved eigen skule Sjølve læringsarenaen kan ikkje seiast å vere verken god, motiverande eller velutstyrt slik det står innleiingsvis i dokumentet. Skulebygget er prega av manglande vedlikehald over svært lang tid. I løpet av året har det skjedd ein del utbetringar av bygget, men det som er gjort er berre førstehjelp. Det er gjort eit vedtak om at bygget skal utbetrast, og arbeidet med å vurdere tilstanden til sjølve bygget er gjennomført og ein kan gå i gang med å lage eit «mulighetsstudie». Personalet og foreldra er prega av at tidlegare lovnader om utbetringar ikkje er haldne, men skulebygget må oppgraderast. Det hastar! Som tidlegare nevnt har vi brukt mykje tid på å rydde, og mykje av utstyret frå no nedlagte skular er ikkje ein gang pakka ut. Biblioteket som eigentleg er eit grupperom, hadde svært mange bøker, nokre av dei var frå 70- og 80 talet. Vi har gjort rommet meir innbydande, og organisert bøkene i tema slik at det er lettare for elevane å finne fram. I haust kjøpte vi nye arkivskap og la om elevarkivet som tidlegare hadde vore i permar. I samband med kommunesamanslåinga har det vore tilsyn for å sjå på kor stor mengde av dokument som må lagast plass til frå vår skule. Vi fekk nokre merknader, mellom anna var elevprotokollane oppbevart på loftet, noko som ikkje var bra på grunn av fukt. Dette materialet er no flytta. 31

32 8. Timeressursar og organisering Reflekter over timeressursar og organisering ved eigen skule Skålevik skule er ein skule med ein klasse på kvart trinn. Skulen har i så stor grad som råd organisert spesialundervisning som grupper på tvers, men dette let seg ikkje alltid gjere. Klassane må delast i symjing, og det er ikkje plass til ein heil klasse på skulekjøkkenet så her må vi bruke delingstimar. I ein liten organisasjon kan ein ikkje bruke ressursane så fleksibelt som ein kan på ein større skule. 9. Skule - heim Reflekter over skule-heim samarbeidet ved eigen skule. Vi opplever at vi har eit godt samarbeid med heimane. Skulen har eit aktivt FAU som har hatt seks møter i løpet av året, arrangert juleavslutning og 17.mai-fest. Dei har og arrangert karneval for elevane på 1. til 4. trinn, og diskotek for elevane på mellomtrinnet. FAU har også kjøpt nye basketballkorger og vore med å arrangere temakveld om nettvett for 5.trinn Vi har hatt fem møter i SU dette året, dette er ei auke i forhold til tidlegare. Lærarane har arrangert felles klasseforeldremøte, og gjennomført to utviklingssamtalar i løpet av skuleåret. Dette året gjennomførte vi «Startsamtalen» for foreldre til elevar i første klasse for første gang. Lærar opplevde samtalen som nyttig, og foreldra gav gode tilbakemeldingar på ordninga. 10. SFO Reflekter omkring SFO ved eigen skule Det går ca 60 born på SFO på Skålevik skule. Dei tilsette har lågt sjukefråvær og melder om at dei trivst i jobben sin. Vi har nettopp tilsett ein fagarbeidar og ein av dei tilsette er i ferd med å ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeidar. SFO-leiar går av med pensjon etter første skulehalvår, og prosessen med å tilsette ny leiar må starte tidleg. Målet vårt er å tilsette leiar med pedagogutdanning og erfaring. Personalet er opptekne av at SFO-tida er borna si fritid, og at tilbodet ikkje skal vere så strukturert og organisert som skuledagen elles. Dei tilbyr likevel aktivitetar som turgruppe, bingo, aktivitetar i gym salen, formingsarbeid med meir. I løpet av året har personalet arbeidd med å synleggjere arbeidet som vert gjort ved å henge opp bilete frå aktivitetar osb. Vi har endra møtestrukturen, og har oppretta eit tettare samarbeid med skuleleiinga. Rettleiarteamet har vore inne for å gje bidrag til utvikling og kompetanseheving hos personalgruppa. Ein av dei tilsette har delteke på COS-kurs som rettleiarteamet har arrangert. Romtilhøva er utfordrande og det er eit stort behov for å ha ein eigen SFO-base. 32

33 11. Konklusjon Reflekter omkring: - Sterke sider og utfordringar ved eigen skule - Korleis de jobbar med og skal utvikla vidare dei kommunale satsingsområda LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggjande ferdigheiter Ved Skålevik skule har vi eit personale som trivst på jobb, er nøgd med eigen innsats og resultata vi oppnår. Dette er eit svært godt utgangspunkt, men det kan og vere utfordrande med tanke på at ein då ikkje alltid ser så stort behov for endring. Kulturen er prega av samhald, trivsel og inkludering. Vurdering for læring: Dette er det satsingsområdet vi har hatt størst fokus på dette året, vi ser gode resultat her, noko som er positivt. Utfordringa vert å halde dette ved like samtidig som vi flyttar fokus over på noko anna, nemleg digitale ferdigheiter. Læringsmiljø: Dei fleste av elevane trivst godt og foreldra kjem med positive tilbakemeldingar. Vi må halde fokus på TL, Zero, Trygg i Fjell og dei verktøya vi har. Lærarane opplever det som travelt i kvardagen med alt som skal gjerast, og det hadde vore godt å ha nokon å støtte seg til innimellom. Ein liten skule treng og miljøterapeutar. Vi kjenner på at det ofte er dei største skulane som får prøve ut nye tiltak til tross for at ein i ein større organisasjon ofte har ei breiare kompetanse i personalet. Vi ynskjer oss ein miljøterapeut til Skålevik skule, og deler gjerne med ein annan mindre organisasjon. Grunnleggjande ferdigheiter: Skulen har hatt fokus på lesing, og skal ha stort fokus på digitale ferdigheiter neste skuleår. Vi er ikkje heilt nøgd med kartleggingsresultata våre og må fortsatt ha fokus på lesing. Fjell skal vere med i språkkommune-forsøk og vi håper at vi kan bli ein av skulane som kan inngå eit samarbeid med ressurspersonar. Dette året vil vi starte raskare bokstavprogresjon slik det er anbefalt i kommunen, og vi skal endre litt på fokusområdet til leselæraren. Vi skal ta dei kommunale nettverka i bruk i større grad enn tidlegare år. Det er det langsiktige systematiske arbeidet som gir resultat over tid. Vi må i større grad skape kultur for at å det å arbeide på ein skule krev at vi må vere i endring og utvikling heile tida. Rektor ser fram til å arbeide med dokumenta og visjonane i dokumentet «På sporet av framtidas skule». 33

Årsmelding Tellnes skule 2017

Årsmelding Tellnes skule 2017 Årsmelding Tellnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Bjorøy skule 2016

Årsmelding Bjorøy skule 2016 Årsmelding Bjorøy skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Misje skule 2017

Årsmelding Misje skule 2017 Årsmelding Misje skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Liljevatnet skule 2017

Årsmelding Liljevatnet skule 2017 Årsmelding Liljevatnet skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Ulveset skule 2017

Årsmelding Ulveset skule 2017 Årsmelding Ulveset skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Knappskog skule 2016

Årsmelding Knappskog skule 2016 Årsmelding Knappskog skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Ågotnes skule 2016

Årsmelding Ågotnes skule 2016 Årsmelding Ågotnes skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Ulveset skule 2016

Årsmelding Ulveset skule 2016 Årsmelding Ulveset skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Landro skule 2016

Årsmelding Landro skule 2016 Årsmelding Landro skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Gangstø Ressurssenter 2017

Årsmelding Gangstø Ressurssenter 2017 Årsmelding Gangstø Ressurssenter 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Liljevatnet skule 2016

Årsmelding Liljevatnet skule 2016 Årsmelding Liljevatnet skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Bjorøy skule 2017

Årsmelding Bjorøy skule 2017 Årsmelding Bjorøy skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Misje skule 2016

Årsmelding Misje skule 2016 Årsmelding Misje skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Knappskog skule 2017

Årsmelding Knappskog skule 2017 Årsmelding Knappskog skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Foldnes skule 2017

Årsmelding Foldnes skule 2017 Årsmelding Foldnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Kolltveit skule 2016

Årsmelding Kolltveit skule 2016 Årsmelding Kolltveit skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Landro skule 2017

Årsmelding Landro skule 2017 Årsmelding Landro skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Kolltveit skule 2017

Årsmelding Kolltveit skule 2017 Årsmelding Kolltveit skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Skålevik skule 2016

Årsmelding Skålevik skule 2016 Årsmelding Skålevik skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 2015 Innhald Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 3 1. Innleiing / samandrag... 3 2. Personale... 8 3. Læringsmiljø... 9 4. Analyse av samanhengar... 19

Detaljer

Årsmelding Ågotnes skule 2017

Årsmelding Ågotnes skule 2017 Årsmelding Ågotnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Hjelteryggen skule 2017

Årsmelding Hjelteryggen skule 2017 Årsmelding Hjelteryggen skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Foldnes skule 2016

Årsmelding Foldnes skule 2016 Årsmelding Foldnes skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Hjelteryggen skule 2016

Årsmelding Hjelteryggen skule 2016 Årsmelding Hjelteryggen skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2015-2016 Læringsresultat og læringsmiljø Olweusundersøkinga 2010-2015 Kategori A. Elever som er blitt mobba 2-3 gangar i månaden eller meir (Spørsmål 3) Kategori B. Elever som er blitt

Detaljer

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2016-2017 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Prioriterte utviklingsområder for skulen s.

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2016-2017 Lye ungdomsskule % mobba % mobba Analyse og kommentarar av resultat Olweusundersøkinga 2011-2016 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kategori A 5,7 4,8 3,6 2,6 0,9 11/12 12/13 13/14 14/15

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

Årsmelding Brattholmen skule 2016

Årsmelding Brattholmen skule 2016 Årsmelding Brattholmen skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Utviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."

Utviklingsplan 2015 Meling skule. Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare. Utviklingsplan 2015 Meling skule "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare." GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me har bestemt oss for å føre vidare satsingsområda Samarbeid

Detaljer

Årsmelding for Tranevågen ungdomsskule 2016

Årsmelding for Tranevågen ungdomsskule 2016 Årsmelding for Tranevågen ungdomsskule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur,

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Kartlegging 1.-3.trinn s. 4 Prioriterte utviklingsområder

Detaljer

Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i kommunen. I tillegg har vi vaksenopplæring og Gangstø Ressurssenter.

Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i kommunen. I tillegg har vi vaksenopplæring og Gangstø Ressurssenter. Årsmelding for Fjell vaksenopplæring 2017 1. Innleiing/samandrag Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i kommunen. I tillegg har vi vaksenopplæring og Gangstø Ressurssenter.

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er: Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.»

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Undheim skule med oppsummering av læringsresultat og læringsmiljø: Undheim skule har i skuleåret

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 2017 Innhald 1. Innleiing / samandrag... 2 2. Personale... 11 3. Læringsmiljø... 12 4. Analyse av samanhengar... 23 5. Læringsresultat... 36 6. System for oppfølging

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Bakgrunn / heimel: Opplæringslova 13-10 andre ledd (Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)) 1 Innleiing Tilstandsrapporten omtalar dei mest sentrale områda innanfor

Detaljer

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Årsmelding Brattholmen skule 2017

Årsmelding Brattholmen skule 2017 Årsmelding Brattholmen skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Tellnes skule 2016

Årsmelding Tellnes skule 2016 Årsmelding Tellnes skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule Utviklingsplan 2017-2018 Skule: Klepp ungdomsskule Bli den beste du kan bli 1. Kort analyse av status a) Læringsmiljø I tillegg til vår eigen mobbelogg som ikkje er anonym og som vi gjennomfører to gonger

Detaljer

Hå kommune Vigrestad storskule

Hå kommune Vigrestad storskule Hå kommune Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Karl Gjedrem Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 14/15879 ISR Vigrestad, 18.06.2014 Vigrestad storskule årsmelding 2013/2014 PRINSIPP 1 Elevane får eit

Detaljer

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane Strategisk plan Riple skule 2012-2016 1. Skulen sitt verdigrunnlag 2. Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane 3. Skulen sin strategi for utvikling av eigen organisasjon 4.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15. Sykkylven kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.07.2015 2013/865-8136/2015 Saksbeh.: Steinar Nordmo Saksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet 20.08.2015 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven

Detaljer

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE MÅLEKART FOR VIGRE SKULE OG BARNEHAGE - 2009 BAKGRUNN FOR MÅLEKARTET Målekartet til Vigre skule og barnehager er laga på bakgrunn av Balansen! som er Hå kommune sitt

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Orstad skule Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling

Detaljer

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret 2015-2016 2007 2008 Visjonen SBSK: Vi trivest på skulen. Vi samarbeider. Vi føler ansvar for kvarandre. Vi søkjer kunnskap. 1 Innhald: 1. Plangrunnlag s.

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule

Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule «Me vil gje elevane lyst på livet og evne til å meistra det» 11 Innhald: - Innleiing side 3 - Læringsresultat side 3 Skulebidragsindikatorane side 4 Nasjonale

Detaljer

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING 3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring Kvart barn/elev møter forventningar om

Detaljer

Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule

Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule Utviklingsplan 17-18 Frøyland Ungdomskule Innhald INNHALD... INNLEIING... 3 RESULTAT 1-17... LÆRINGSRESULTAT... SKRIFTLEG EKSAMEN... NASJONALE PRØVAR... 5 LÆRINGSMILJØ... 8 ELEVUNDERSØKINGA... 8 OLWEUSUNDERSØKINGA...

Detaljer

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva

Detaljer

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur

Detaljer

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR Sveio kommune KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR 2010-2013 FORORD Plan for kvalitetsutvikling skular og barnehagar 2010-2013 har fokus på retning og målsettingar for arbeidet i området i perioden 2010-2013.

Detaljer

Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR)

Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR) Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR) Del av Kvalitetsplanen for Oppvekst og kultur Fokus på læringsresultat 5 til 7-årsperspektiv fram til 2020. Samla bilete av tiltak i barnehage og skule som bidreg til

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Engelsvoll skule

Utviklingsplan skuleåret Engelsvoll skule Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Engelsvoll skule Status Engelsvoll skule har eit langsiktig fokus på å halde oppe og vidareutvikla eit godt læringsmiljø for elevane, med vekt på relasjonsbygging og

Detaljer

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune - perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2011 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s.2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande opplæring s.

Detaljer

Arsmelding Valen skule

Arsmelding Valen skule Arsmelding 2015. 1. Presentasjon av verksemda: har 116 elevar. Det er 22 tilsette på verksemda. Rektor, 15 lærarar, 7 assistentar og ei merkantil i 30% Stillingane dekkjer til saman 1817% stilling. Derav

Detaljer

Manifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing.

Manifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. 2014 Manifest mot mobbing 2014-2018 Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Barnehage, skule og kultur i Bjerkreim kommune Rune Andersen

Detaljer

Elevundersøkinga 2016

Elevundersøkinga 2016 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Undarheim skule (Høst 2016)_1 18.11.2016 Elevundersøkinga 2016 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Prikkeregler De som svarer

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Foldrøy skule sin visjon er illustrert av to symbol, egget og pyramiden. Egget er symbolet på at: Alle elevar blir sett. Alle elevar skal ha medverknad i eigen læreprosess

Detaljer

Årsmelding Fjell kulturskule 2017

Årsmelding Fjell kulturskule 2017 Årsmelding kulturskule 2017 1. Innleiing / samandrag Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i n. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE 2013-2014 VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET Målekartet bygger på prinsippa i Balansen og kommunen sin visjon for barnehage, skule, kulturskule og

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 2

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 2 Innhald Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 2 1. Innleiing / samandrag... 2 2. Personale... 7 3. Læringsmiljø... 7 4. Analyse av samanhengar... 17 5. Læringsresultat... 30 6. System for oppfølging

Detaljer

Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad,

Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad, Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Trond Egil Sunde Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad, 14.09.2015 Vigrestad storskule årsmelding 2014/2015 «Årsmeldinga» ønskjer vi

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. 1 Øystese barneskule Innleiing: September-2012 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja

Detaljer

Årsmelding Tranevågen Ungdomsskule 2017

Årsmelding Tranevågen Ungdomsskule 2017 Årsmelding Ungdomsskule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Trudvang skule og fysisk aktivitet

Trudvang skule og fysisk aktivitet Trudvang skule og fysisk aktivitet Eit heilskapleg system for dagleg FysAk for alle i eit folkehelse- og pedagogisk perspektiv gjennomført av kompetent personale Bjarte Ramstad rektor Trudvang skule 1

Detaljer

Erfaringsdeling

Erfaringsdeling Erfaringsdeling 08.03.13 Utviklingsprosjektet Vurderingsløftet 2011 2014 Surnadal kommune 1. Skuleeigar og forankring Vurderingsløftet er Nedfelt i styrande dokument som Økonomiplanen sin tekstdel og vedteke

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

Ny Øyra skule. Pedagogisk plattform

Ny Øyra skule. Pedagogisk plattform Ny Øyra skule Pedagogisk plattform PEDAGOGISK PLATTFORM Visjon Øyra skule vil arbeide for å nå dei overordna nasjonale målsettingane i Kunnskapsløftet gjennom ein inkluderande skule med mottoet: Ein god

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Svara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla.

Svara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla. Spørsmål frå Elevundersøkinga 5.-7. trinn Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivjast på skolen. Det er

Detaljer

«Mestringsforventningar»

«Mestringsforventningar» Presentasjon av korleis lærararar og leiar på Førde barneskule har opplevd gjennomføringa av forskingsprosjektet: «Mestringsforventningar» Therese Helland- rektor Førde barneskule Mestringsforventningar

Detaljer

Utviklingsplan 2016 Meling skule. «Elevarbeid 6. klasse»

Utviklingsplan 2016 Meling skule. «Elevarbeid 6. klasse» Utviklingsplan 2016 Meling skule «Elevarbeid 6. klasse» GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me vil dette skuleåret føre vidare Samarbeid sett i system og Elevinvolvering som satsingsområder. Gjennomført

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst PLAN- OG VURDERINGSARBEID I FYRESDAL BARNEHAGE 2017-2018 Vedlegg til årsplanen. August 2017 Formål "ehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta

Detaljer

Øystese barneskule April - 08

Øystese barneskule April - 08 Øystese barneskule April - 08 1 Innleiing: 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja helsa,

Detaljer

Årsmelding Fjell Ungdomsskule 2017

Årsmelding Fjell Ungdomsskule 2017 Årsmelding Ungdomsskule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår.

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument 2013-2015. Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Namn på skulen: Tal elevar skuleåret 2015/16: 1 Hovudmål: Auka

Detaljer

Leseglede saman for betre lesing i alle fag

Leseglede saman for betre lesing i alle fag Leseglede saman for betre lesing i alle fag Brandsøy skule (1 7 + barnehage) og Krokane skule (1 7), Flora, Sogn og Fjordane Av Mari-Anne Mørk Flora kommune ønskjer å nytte skulebiblioteka meir systematisk

Detaljer

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi:

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Hege Mørk/Rådmannen; Arne Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Årsmelding Gol skule med avd. storskulen, Glitrehaug,

Detaljer

Leiarsamtale utvikling og oppfølging

Leiarsamtale utvikling og oppfølging Leiarsamtale utvikling og oppfølging Kva type samtale er det? Leiarsamtalen er ein styringsdialog med vekt på utvikling og oppfølging. Hovudmålet er auka læringsutbytte og auka fullføring. Som styringsdialog

Detaljer

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule Utviklingsplan 2013-14 Bremnes Ungdomsskule GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Det faglege fokuset for kommande periode er konsentrert om to område, VFL og faget matematikk. BUS vart med i 3. fase

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget.

Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget. Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget. Anne Randi Fagerlid Festøy Stipendiat ved Høgskulen i Volda og Høgskolen i Innlandet Forskningsspørsmål Kva funksjon

Detaljer

Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006.

Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006. Prinsipper for opplæringen Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006. ARTIKKEL SIST ENDRET: 25.08.2015 Innhold Innleiing Læringsplakaten Sosial og kulturell kompetanse Motivasjon

Detaljer

Ungdomstrinnsatsinga

Ungdomstrinnsatsinga Ungdomstrinnsatsinga 2012-2016 Stortinget behandla stortingsmeldinga om ungdomstrinnet Meld. St. 22 (2010 2011) Motivasjon Mestring Muligheter i januar 2012. Strategi for ungdomstrinnet: Motivasjon og

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

Årsmelding for Fjell ungdomsskule 2016

Årsmelding for Fjell ungdomsskule 2016 Årsmelding for Fjell ungdomsskule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

Helge Andreas Pareli Notland Fjell kommune

Helge Andreas Pareli Notland Fjell kommune Helge Andreas Pareli Notland Fjell kommune Helge Andreas Pareli Notland Pedagogisk rådgjevar Fjell kommune ved skulesjefen Fagbokforfattar Musikar og komponist Faglærar i praktiske- og estetiske fag Mastergrad

Detaljer

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring 1. Opplæringa er allsidig og legg vekt på a. Høgt fagleg nivå b. Utvikling

Detaljer