Årsmelding Hjelteryggen skule 2018

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmelding Hjelteryggen skule 2018"

Transkript

1 Årsmelding Hjelteryggen skule Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat. Vi nyttar ulike kartleggingar, elevundersøkinga og nasjonale prøvar for å få eit godt grunnlag for resultatmåling og evaluering. «Framtidsskulen i Fjell» - ein skule med læringsfremjande tiltak bygd på forskningsbasert kunnskap. Grunnskuleopplæringa i Fjell kan sjåast på som ein samanfatning av 5 sentrale faktorar som til saman skal stimulere til læring: 1) Eleven Alle elevar i Fjell skal oppleve skulen som ein plass der dei trivst og utviklar seg i tråd med eigne evner og føresetnader både fagleg og sosialt. 2) Læraren I Fjell har vi lærarar som legg vekt på gode relasjonar til elevar og foreldre, og som driv undervisning ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde elev. 3) Skuleleiinga I Fjell har vi skuleleiing som legg vekt på gode relasjonar til tilsette, elevar og foreldre, og som driv skulen ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde medarbeidar. 4) Læringsarenaen Læringsarenaene i Fjell står fram som gode, motiverande og velutstyrte. 5) Heimen Godt samarbeid mellom skule og heim. 1

2 1.1 Læringsleiing Den overordna satsinga innan pedagogisk utviklingsarbeid er sidan 2015 samla i omgrepet «læringsleiing.» Innanfor læringsleiing ligg dei tre satsingsområda i Fjellskulen fram til 2020: 1. Grunnleggjande ferdigheitar 2. Vurdering for læring 3. Elevane sitt læringsmiljø Sidan 2015 har skulesjefen sett ned ei arbeidsgruppe for å arbeide spesielt med utviklinga av desse satsingsområda. Denne gruppa vert kalla Læringsleiingsgruppa. Frå hausten 2016 har mandatet til gruppa vorte utvida til å omfatte organisasjonsutvikling ved at læringsleiingsgruppa vert aktivt deltakande i den kollektive kompetansebygginga i skulen. Til dømes er gruppa med i planlegging av skuleleiarsamlingar i innhald som omhandlar pedagogisk utviklingsarbeid og sentrale medspelarar i metodikken lærande nettverk. Læringsleiingsgruppa v/ leiar deltek også i skulesjefen sitt strategiske team. 1.2 Insight Fjellskulen nyttar Insight (Puls) som leiingsverktøy for kvalitetsutvikling. Insight innhentar datamateriale frå ulike kjelder, som t.d. SSB, SATS, PAS, Skoleporten, GSI, Elevundersøkinga, Nasjonale prøvar og kartleggingsprøvar i Engage (Vokal). Gjennom gode pedagogiske utviklingsprosessar mellom leiinga og lærarane skal ein arbeide mot stadig betre nivå innan dei kommunale satsingsfelta for skule: 2

3 LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggande ferdigheiter Arbeidet vert koordinert av Insight-koordinator ved skulesjefen. 1.3 Framtidsskulen Skulesjefen starta hausten 2015 eit arbeid der målet var å samle dei framtidsretta strøymingane i samfunnet og retningslinjene frå direktorat og regjering i eit lokalt forankra dokument. Dokumentet fekk namnet «På sporet av framtidas skule» og skal fungera som eit element i vidare drøfting av skuleutviklinga. Dokumentet er også å sjå på som eit bidrag frå Fjell i samband med å skapa ein felles skuleplattform i den nye Øygarden kommune. Skulesjefen hadde ønskje om å skapa eit dokument ut frå eit bredt samansett representativt utval av skuleeigar- og skuleleiarnivå i Fjellskulen. «På sporet av framtidas skule» skal synleggjere kompetanse for framtidas behov gjennom overordna tema, satsingsområde og konkrete eksempel, og dokumentet er inndelt i tre hovuddelar: 3

4 1. Elevens vel 2. Elevens læring 3. Kollektiv kapasitet 1.4 Trygg i Fjell Skulesjefen har sidan 2014 intensivert arbeidet for å få etablert betre verkemiddel mot mobbing og krenkande åtferd mellom elevane. Tiltaket er kalla «Trygg i Fjell» og vert organisert gjennom ei fagleg kompetansegruppe og ei brei referansegruppe samansett av ulike representantar (politikarar, elevar, foreldre, idrett, skule.) Arbeidet vert vidareført og i 2017 og 2018 vart det arrangert store konferansar «Saman mot mobbing», for elevar, lærarar, foreldre og andre målgrupper. Kunnskapsministeren, Bruk Hue, og relevante fagpersonar deltok også på konferansen. 1.5 Skule og forsking Skulesjefen i Fjell legg sterk vekt på at utviklingsarbeid og kompetansebygging skal skje i nært samarbeid med høgskule, universitet og forskingsinstitusjonar. Difor har vi i Fjell samarbeid med UIB, NLA, Sintef, HIB, HSH, VilVite og Nasjonalt senter for læringsmiljø og oppvekst i Stavanger. Gjennom forskingsprosjektet «Dale Oen Experience» og YouExplore på ungdomstrinnet, har ein samarbeid på forsking frå ulike land og organisasjonar (Norge, Russland, USA og NASA). Frå hausten 2017 vil prosjektet også omfatte Tranevågen ungdomsskule. I høve til språk er Fjell kommune inne i eit større forskingsprosjekt om nynorsk språk og målform saman med UIB. Skulesjefen har også samarbeid med Sintef omkring prosjekt med å bruke miljøterapeutar i skulen. 1.6 Den raude tråden Skulesjefen er oppteken av samanhengen i opplæringa frå barnehage til yrkesliv. Målsetjinga er betre læringsutbytte og å minske fråfallet frå utdanningsløpet. Derfor er samarbeid og overgongane mellom dei ulike læringsarenaene viktig for å støtte ei god utvikling for den einskilde elev. I tillegg til samarbeid med barnehage har skulen i Fjell sidan 2015 etablert eit skule og næringslivet. Det er og etablert eit godt samarbeid mellom skulen og Kunnskapsbyen i Vest og VNR. Sidan hausten 2016 har skulesjefen etablert eit formelt samarbeid mellom grunnskulen i Fjell og vidaregåande skule gjennom faste møter mellom skulesjefsnivå og rektor på Sotra vidaregåande skule. Målsetjinga er å trekkje sterkare band mellom skuleslaga, med fokus på faglege utfordringar og fråfallsproblematikken. 1.7 Digitalisering i skulen Som del av eit framtidsretta samfunn er det viktig å førebu elevane til deltaking i eit digitalisert arbeidsliv og kvardag. Prosjektet med digitale klassar er etablert på ungdomsskulane og fleire av barneskulane. Digitaliseringsprosessen i Fjell har ein no utvida til å omfatta kommunane Sund og Øygarden for å imøtekoma kommunesamanslåinga. Det er 4

5 naudsynt å ha ei felles og heilskapleg framdriftsplan, som tek i vare likeverd mellom kommunane og både pedagogiske, økonomiske og teknologiske aspekt. Ein tek sikte på å halde fram ei stegvis utvikling fram mot kommunesamanslåinga i Refleksjon og vurdering Skriv ein innleiande tekst om skuleåret 2017/18 på dykkar skule. Trekk gjerne fram ein god praksisforteljing eller døme som syner korleis skulen driv godt fagleg eller sosialpedagogisk utviklingsarbeid. Læringsleiing: Hjelteryggen skole har arbeidet med VfL siden ny vurderingsforskrift kom i Vi har arbeidet med teori/kompetanseheving, utprøving i klasserommet og erfaringsdeling.vi knyttet VfL opp mot arbeidet med grunnleggende ferdigheter. Dette skoleåret har vi arbeidet med digital kompetanse, lesing og skriving. Vi har bevisst hatt fokus over tid på disse hovedområdene, og valgt å satse langsiktig før vi velger nye områder. Vi har i spesialavdelingen hatt fokus på ASK. Også dette skoleåret har ressursgruppen bestått av ansatte fra spesialavdelingen og ordinær skole. Vi har et ønske om å ha et felles satsingsområde for alle pedagogene på skolen. Ressursgruppen har derfor bestått av 2 pedagoger fra ordinær skole, 1 fra spesialavdelingen, avd.ledere og rektor. Denne gruppen har organisert og fulgt opp arbeidet gjennom året. Også dette året har LL-arbeidet på kommunalt nivå vært ledet av avd.leder på Hjelteryggen, Cecilie Dahl. Hun har hatt 30 % av sin stilling knyttet opp til dette. Det har også vært med på å heve kvaliteten på arbeidet lokalt på skolen. Innenfor lesing og skriving har vi arbeidet mye med kompetansehevingspakkene i «Språkløyper». I forhold til digital kompetanse har vi tatt utgangspunkt i IKTplan. Arbeid med læringsmiljø er noe som alltid skal være et fokusområde på skolen. Skolen har i mange år vært en Zero-skole, og vi følger skolens årshjul i forhold til kartlegging, felles sosiale aktiviteter som fremmer trygghet og trivsel, samt oppfølging i saker som krever det. Kartlegging gjennom elevundersøkelse viser stor grad av trygghet og trivsel, og relativt lave utslag der elever gir uttrykk for at de ikke har det bra. Disse tallene har vært stabile i flere år. Vi har en plan for elevenes psykososiale skolemiljø, og vi har utarbeidet en plan for sosial kompetanse. Begge planene omfatter både skole, spesialavdeling og SFO. Det gjennomføres faste elevsamtaler 2 ganger pr. år, i forkant av utviklingssamtalene. Trygg i Fjell: Dette arbeidet ser vi i sammenheng med det vi gjør i forhold til læringsmiljøet på skolen. Kompetanseheving er en viktig del av dette. Hele personalgruppen deltok på Trygg i Fjell-samlingen i Sotra Arena i februar. Vi har hatt 2 Trygg i Fjell-ressurspersoner (SFO-leder og en pedagog), som sammen med skoleledelsen har sett litt nærmere på konkrete grep vi kan gjøre for ytterligere å øke trygghet og trivsel blant elevene. Den raude tråden: Vi sikrer gode overganger mellom barnehage og barneskole, og mellom barneskole og ungdomsskole gjennom å følge utarbeidede planer for dette. Dette ivaretar god informasjonsflyt, og gir oss nødvendig og god oversikt over nye elever. Vi har et spesielt nært samarbeid med Marihøna barnehage, som er lokalisert i samme område som skolen. Gjennom områdenettverk sammen med skolene i nærområdet + Fjell ungdomsskole har vi også jevnlige treff der ulike tema kan drøftes og klargjøres. Digitalisering i skulen: Dette skoleåret startet vi opp med en digital klasse på 5. trinn. Hver elev benytter en Surface i skolearbeidet. Vi prioriterte å sikre god informasjon til foreldre/foresatte i forkant, samt etablere gode rutiner i klasserommet. Gjennom året har lærerne tilknyttet 5

6 denne klassen prøvd ut mange ulike digitale ressurser, det er utviklet gode systemer for digital undervisning, og vi har gjennomført erfaringsdeling i personalgruppen. Vi ønsker å utvide prosjektet med å starte opp med ny digital klasse kommende høst. Vi har også en del ipad som brukes av de yngste elevene. Her brukes det mer sporadisk, og gjerne knyttet opp til enkeltelever eller mindre grupper. I spesialavdelingen har de fleste elever ulike former for kommunikasjonshjelpemidler. De fleste av disse er digitale. I tillegg brukes det mye Smartboard-undervisning, samt tilpassede digitale programmer/apper for denne elevgruppen. 2. Personale 2.1 Tal på lærarar Antall lærere, i alt Antall Hjelteryggen skule (17-18) ,0 20,0 21,0 24,0 26,0 25,0 22,0 19,0 22,0 22,0 23,0 22, Antall Antall lærere, menn 3 Antall lærere, kvinner 19 Antall lærere, i alt 22 6

7 2.2 Refleksjon og vurdering: Vi har en relativt stabil personalgruppe. Antallet lærere er rimelig jevnt, med +/- 20 lærere tilknyttet skolen. Det er stor overvekt av kvinnelige lærere. Vi har de siste årene klart å rekruttere noen nye mannlige ansatte, og tenker at det er positivt for personalgruppen. Vi har også en stor andel fagarbeidere/assistenter, mye grunnet avdelingen for barn med spesielle behov. Denne delen av personalgruppen utgjør omtrent halvparten av våre ansatte, og er en viktig gruppe i forhold til å tilrettelegge for en god læringsarena. 3 lærere går ut i permisjon til sommeren, av ulike grunner. Dette medfører litt utskifting i voksenmiljøet. Vi tenker at det kan være positivt at det kommer inn nye ansatte som ser ting med nye øyne. 7

8 3. Læringsmiljø 3.1. Tal på elevar Sum elever ved skolen Antall Hjelteryggen skule (17-18) ,0 174,0 178,0 187,0 193,0 182,0 182,0 182,0 160,0 163,0 169,0 168, Refleksjon Elevtallet på Hjelteryggen skole må sies å være relativt stabilt. Etter å ha vært en skole med rundt 250 elever på 90-tallet, har elevtallet nå stabilisert seg på rundt 170 elever. Trenden de siste årene har vært at det er relativt store klasser. Vi har pr. i dag ikke paralleller på noen trinn, men vil få det høsten 2018 på 7. trinn. 8

9 3.2. Arbeidsro Denne indikatoren fortel om korleis elevane oppfattar arbeidsro i timane. 3.2 Arbeidsro Hjelteryggen skule Fjell kommune trinn Fjell kommune Hordaland Insight totalt - 4,12 3,26-3,25 3,71 3,56 3,85 3,81 3,35 3,32 3,15 3,03 3,42 3,79 3,49 3,54 3,52 3,1 3,22 3,1 3,11 3,33 3,69 3,51 3,57 3,52 3,13 3,22 3,17 3,17 3,21 3,55 3,54 3,51 3,45 3,17 3,2 3,23 3,29 3,35 3,61 3,61 3,61 3, Refleksjon og vurdering 9

10 I forhold til arbeidsro, er dette noe vi har hatt et visst fokus på de siste årene. Vi har felles regler i alle klasser. Dette er noe vi tror gjør skaper større forutsigbarhet for både elever og ansatte. Vi opplever relativt stabile tall i forhold til arbeidsro, og ser at vi i inneværende år har et snitt som ligger litt høyere enn tallene for kommunen, fylket og på nasjonalt nivå. Vi vil allikevel fortsette å ha fokus på at det skal være god arbeidsro i undervisningen. Samtidig må en vurdere hva som er god arbeidsro i forhold til de ulike aktivitetene som gjøres. Noen aktiviteter krever både samarbeid, lyd og ulike former for «støy». Andre økter krever stillhet. Vi vil ha fokus på at lærerne våre er bevisste på hvilke rammer de ønsker for de ulike øktene, og at de formidler klare forventninger til elevene om dette i forkant og underveis. 3.3 Trivsel Denne indikatoren syner korleis elevane trivst på skulen. 2.1 Trivsel Hjelteryggen skule (17-18) Fjell kommune trinn Fjell kommune Hordaland Insight totalt (17-18) ,3 3,86 3,81-4,28 4,39-4,32 4,37 4,27 4,59 4,32 4,14 3,87 4,08 4,25 4,17 4,21 4,2 4,31 4,38 4,4 4,41 4,31 4,04 3,89 4,07 4,14 4,14 4,16 4,22 4,29 4,28 4,31 4,33 4,28 4,06 4,04 4,05 4,1 4,16 4,17 4,23 4,25 4,27 4,3 4,28 4,24 4,16 4,16 4,19 4,23 4,26 4,27 4,3 4,35 4,34 4,34 4,35 4,

11 Refleksjon og vurdering Tall og graf viser at trivselen er god på Hjelteryggen skole. Det er gledelig å se at dette også gjelder for hele kommunen, fylket og lander for øvrig. Stabilitet over tid er viktig. Det indikerer en trend som vi kan være stolte over. Vi har tro på at jevnt og trutt arbeid over tid gir gode resultater. Fokus på trygghet og trivsel gjennom godt planarbeid og oppfølging av rutiner og systemer er med på å skape god trivsel i elevgruppen. 3.4 Støtte frå lærarane Indikatoren syner korleis elevane opplever støtta frå lærarane. 3.1 Støtte fra lærerne Hjelteryggen skule 4,43 4,63 4,6 4,76 4,49 Fjell kommune trinn 4,37 4,51 4,53 4,55 4,53 Fjell kommune 4,22 4,34 4,34 4,35 4,34 Hordaland 4,15 4,28 4,3 4,31 4,3 Insight totalt 4,22 4,32 4,33 4,34 4,32 11

12 3.4.1 Refleksjon og vurdering I forbindelse med de siste års arbeid med vurdering for læring, så har støtte fra lærer vært en del av det vi har fokusert på. Selv om vi har en liten nedgang i år, tror vi skolens felles arbeid over tid også gir positive resultater på dette feltet. En samkjørt lærergruppe som har felles fokus skaper gode læringsforhold for elevene. 3.5 Vurdering for læring I Fjell handlar vurdering for læring (VFL) om at: - Skuleleiinga arbeider systematisk med utviklinga av læringsfremmande vurdering. Arbeidet er godt forankra i kommunalt styringsdokument for Læringsleiing. - Lærarane arbeider systematisk med vurdering for læring og har felles omgrep og rutinar knytt til dette. - Elevane forstår kva dei skal lære og kva som er forventa av dei. Elevane får tilbakemeldingar som fortel om kvaliteten på arbeidet og som gir råd om korleis dei kan forbetre seg. Elevane nyttar tilbakemeldingane slik at dei utviklar seg i læringsprosessen. Elevane er involverte i eige læringsarbeid m.a. ved å vurdere eige arbeid og utvikling. 12

13 4.1 Vurdering for læring Hjelteryggen skule 4,22 4,35 4,32 4,54 4,3 Fjell kommune trinn 4,04 4,24 4,22 4,25 4,18 Fjell kommune 3,91 4,05 4,02 4,04 3,96 Hordaland 3,82 3,91 3,92 3,93 3,9 Insight totalt 3,88 3,96 3,96 3,97 3, Refleksjon og vurdering Også her har vi gode resultater, men litt nedgang fra forrige år. Vi tenker at dette indikerer at de siste årenes jobbing med vurdering for læring har vært utviklende og gode, og at vi har etablert gode rutiner og systemer i forhold til det systematiske vurderingsarbeidet. De 4 prinsippene for god underveisvurdering ligger til grunn for dette arbeidet, og er noe vi har forventninger om at følges opp av den enkelte lærer. 13

14 3.6 Mestring Indikatoren syner i kva grad elevane opplever mestring. 1.3 Mestring Hjelteryggen skule Fjell kommune trinn Fjell kommune Hordaland Insight totalt - 3,94 3,99-4,06 4,16 4,11 4,13 4,1 3,88 3,96 3,85 3,81 3,95 4,08 4,01 4,03 4,03 3,79 3,86 3,8 3,76 3,94 4,02 3,98 3,98 3,98 3,83 3,85 3,81 3,82 3,91 3,99 3,99 3,98 3,96 3,86 3,88 3,84 3,85 3,99 4,04 4,04 4,04 4,03 14

15 3.6.1 Refleksjon og vurdering Elevene på Hjelteryggen opplever mestring i skolearbeidet. Vi ser at det er jevne og stabile tall, spesielt de siste årene. Målet må være å stabilisere dette nivået fremover. At elevene opplever mestring er en viktig motivasjonsfaktor for læring. Samtidig er det en balanse i forhold til å ha noe å strekke seg etter. Denne balansen må lærerne ha med seg i utvalget av oppgaver og lærestoff, slik at elevene i stor grad opplever å være i øvre del av komfortsonen, og av og til ut forbi. 3.7 Elevdemokrati og medverknad Gjennom medarbeidarskap med andre elevar, læraren og skulen skal eleven utvikle evner og kunnskap om samarbeid og medverknad i demokratiske prosessar. 3.3 Elevdemokrati og medvirkning Hjelteryggen skule Fjell kommune trinn Fjell kommune Hordaland Insight totalt ,38 3,71 3,76 4,05 3, ,55 3,78 3,69 3,8 3,71 2,72 2,56 2,76 2,89-3,05-3,42 3,6 3,54 3,63 3,58 3,01 2,94 2,97 3,18 3,24 3,31-3,46 3,59 3,6 3,63 3,61 3,15 3,09 3,11 3,24 3,28 3,29 3,12 3,55 3,65 3,69 3,72 3,

16 3.7.1 Refleksjon og vurdering Vi har i de seinere årene hatt en positiv utvikling innenfor dette området. I forhold til elevdemokrati, så har vi et elevråd som er involvert i ulike trivselstiltak på skolen. Det er også representanter fra elevrådet i SU og SMU. Skoleledelsen har dette skoleåret hatt lunsjmøter med grupper fra alle klasser. Elevene har da fått mulighet til en uformell prat med skoleledelsen, og har kommet med innspill til saker som kan styrke elevmiljøet. Miljøterapeutene har hatt to klassemøter med alle klassene i løpet av året, og elevene har da hatt mulighet til å diskutere saker med andre voksne enn kontaktlærer. Dette vil vi fortsette med. 16

17 3.8 Læringskultur Læringskultur handlar om elevane si oppleving av at skulearbeidet er viktig, at det er arbeidsro, og at ein lærar av erfaringar. 3.5 Læringskultur Hjelteryggen skule Fjell kommune trinn Fjell kommune Hordaland Insight totalt ,12 3,26-3,71 4,11 4,14 4,42 4,24 3,35 3,32 3,15 3,03 3,8 4,21 4,08 4,1 4,09 3,1 3,22 3,1 3,11 3,67 4,05 3,94 4,0 3,98 3,13 3,22 3,17 3,17 3,54 3,93 3,94 3,95 3,91 3,17 3,2 3,23 3,29 3,68 4,01 4,03 4,04 4,01 17

18 3.8.1 Refleksjon og vurdering Elevene våre gir uttrykk for at det er god læringskultur på skolen. Vi tror at dette henger sammen med det vi har beskrevet tidligere i meldingen.vi ser at det drives systematsik arbeid på alle trinn, og skolen har gode rutiner. Dette blir viktig å ha fokus på når vi neste skoleår får flere nye medarbeidere. 3.9 Mobbing Indikatoren syner i kva grad elevane opplever mobbing på skulen. 2.5 Mobbing blant elever 2.5 Mobbing blant elever Hjelteryggen skule 4,84 4,93 Fjell kommune trinn 4,74 4,74 Fjell kommune 4,76 4,73 Hordaland 4,7 4,69 Insight totalt 4,7 4,69 18

19 2.6 Digital mobbing 2.6 Digital mobbing Hjelteryggen skule 4,97 4,88 Fjell kommune trinn 4,89 4,91 Fjell kommune 4,88 4,87 Hordaland 4,85 4,86 Insight totalt 4,86 4, Mobbing fra voksne 2.7 Mobbing fra voksne Hjelteryggen skule 5,0 4,95 Fjell kommune trinn 4,94 4,95 Fjell kommune 4,92 4,91 Hordaland 4,88 4,87 Insight totalt 4,9 4,89 19

20 Snitt 2.5 Mobbing blant elever Hjelteryggen skule (17-18) Fjell kommune trinn (17-18) Fjell kommune Hordaland Insight totalt 4,93 4,74 4,73 4,69 4, Digital mobbing 4,88 4,91 4,87 4,86 4, Mobbing fra voksne 4,95 4,95 4,91 4,87 4, Refleksjon og vurdering Vi ser at vi har stabile tall. Disse er ikke alarmerende, men vi har utslag som skal gripes tak i. Arbeidet for at elevene skal oppleve Hjelteryggen skole som et trygt og godt sted å være er noe vi jobber med kontinuerlig. Tiltak som er nevnt tidligere har effekt. (elevsamtaler, utv.samtaler, elevråd, TL-program, fadderordning, inspeksjonsrutiner, ulike undersøkelser/kartlegginger osv). Vi ønsker at det skal være lav terskel for å ta kontakt med skolen dersom noen har bekymringer i forhold til mobbeproblematikk. Vi prøver også å tidlig involvere oss i saker vi ser kan bli utfordrende. Vi har også et godt samarbeid med FAU. FAU organiserer ulike sosiale aktiviteter gjennom året, noe vi tror er positivt for miljøet (elevkvelder, lysfest, klasseavslutninger, tilstelninger). I forbindelse med Trygg i Fjell-arbeidet har vi i flere FAU-møter snakket om sosiale tilstelninger som mobbearena, og viktigheten av at de voksne er fokusert og til stede ved slike arrangement. Vi har også et tett samarbeid med Marihøna barnehage. Blant annet er førskolebarna på besøk på skolen flere ganger før skolestart (undervisning, gym, felles lunsj, teater osv). Vi tror at dette er med på å gjøre overgangen lettere for elevene. Vi følger også opp kommunens plan for overgang barnehage/skole/ungdomsskole, og har overføringsmøter 20

21 og informasjonsdeling. Vi har dette skoleåret hatt miljøterapeuter som har gjort en god jobb i alle klasser, også i friminuttene. Skoleledelsen har hatt samtaler både med enkeltelever, grupper og hele klasser gjennom året. Dette vil vi fortsette med. 21

22 4. Analyse av samanhengar Boblekarta nedanfor visar samanhengar mellom relevante indikatorar frå elevundersøkinga. - Arbeidsro og mestring - Trivsel og motivasjon - Tilpassa opplæring og fagleg utfordring 4.1 Arbeidsro og mestring Boblekarta nedanfor viser samanheng mellom indikatorane arbeidsro og mestring. 22

23 23

24 24

25 4.1.1 Refleksjon og vurdering Vi har holdt fast på at det er viktig å etablere god arbeidsro i klassene. Vi opplever å ha relativt positive tall både i forhold til mestring og arbeidsro, og tror at disse har en sammenheng. Vi vil derfor fortsette å arbeide for at det fokuseres på disse områdene. Dette blir viktig når vi starter opp skoleåret, med flere nye medarbeidere. 4.2 Trivsel og motivasjon Boblekartet nedanfor viser samanheng mellom trivsel og motivasjon. 25

26 26

27 27

28 4.2.1 Refleksjon og vurdering. Som nevnt tidligere, så opplever vi at elevene våre trives, og at det er god motivasjon for læringsarbeidet. Dette boblekartet støtter den vurderingen, selv om vi i år har en nedgang. Dette må vi fortsatt ha fokus på. 4.3 Støtte frå lærarane og fagleg utfordring Boblekartet nedanfor viser samanhengen mellom støtte frå lærarane og fagleg utfordring. 28

29 29

30 30

31 4.3.1 Refleksjon og vurdering Vi tror at et langsiktig og systematisk arbeid med pedagogisk utviklingsarbeid gir positive resultater. Vi mener også at en skole må ha gode systemer og rutiner, og at vi må arbeide for å samkjøre våre ansatte innenfor de vedtatte systemene. Dersom dette er etablert, vil det blant annet sikre god undervisning, som inkluderer god støtte og faglige utfordringer som er på rett nivå i forhold til den enkelte elev. 5. Læringsresultat 5.1 Føresetnadar Foreldra sitt utdanningsnivå Foreldra sine utdanningsnivå kan i følgje Hægeland, Kirkebøen, Raaumog Salvanes (2003) forklare (20%) av variasjonane i elevane sine læringsresultat. Indikatoren nedanfor er basert på ei utrekning frå SSB. Prosenten er rekna ut med utgongspunkt i følgjande: Andel foreldre med høgare utdanning minus andel foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Dersom scoren er 17%, betyr dette at skulen har 17% fleire foreldre med høgare utdanning enn foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Foreldrenes utdanningsnivå Hjelteryggen skule Fjell kommune 12,5 16, ,3 15,8 16,8 Hordaland 19,6 20,7 21,6 22,4 23,1 23,6 Insight totalt 17,5 18, ,7 21,3 21,7 31

32 5.1.2 Refleksjon og vurdering Vi ser at foreldrenes utdanningsnivå er ganske lavt på Hjelteryggen. Vi merker lite til dette i elevgruppen, og vi finner det også spesielt at det mest bynære boligområdet i Fjell kommune representerer et så lavt utdanningsnivå. Vi er uansett opptatt av et godt skole-hjem-samarbeid, og mener det kan ha betydning for elevenes prestasjoner. Vi opplever å være i god dialog med det enkelte hjem, og oppfordrer alle til å ta kontakt dersom noen har bekymringer/utfordringer osv 5.2 Lesing og norsk I Fjell handlar lesing om at: - Leiinga og lærarane har god kunnskap om lesing som grunnleggande dugleik. Alle lærarar, uansett fag, tek ansvar for leseutviklinga til elevane. - På småtrinnet jobbar skulen med grunnleggande avkoding og forståing av enkle tekstar. Skulen nyttar leselærar på 1. og 2. trinn som tidleg innsats. Leselæraren blir nytta til å rettleie i lesing. Leiinga er oppdatert på leseutviklinga til elevane på desse trinna. - På mellomtrinn og ungdomstrinn jobbar skulen systematisk med elevane si evne til å finne informasjon, tolke og reflektere. Elevane nyttar ulike typar lesestrategiar. - Skulen nyttar SOL* (Systematisk Observasjon av Lesing) som verktøy i undervegsvurderinga. Soling av elevar skjer systematisk og kontinuerleg gjennom skuleåret. 32

33 5.2.1 Kartleggingsprøvar i lesing Her kan ein sjå del av elevar som er på eller under bekymringsgrensa. Lesing 1. trinn Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Hjelteryggen skule Fjell kommune trinn (17-18) Fjell kommune Hordaland (17-18) Insight totalt (17-18) Å lese ord 39,3% 24,5% 24,5% 16,6% 17,2% Å lese er å forstå Lesing 2. trinn 32,1% 28,1% 28,1% 17,9% 18,5% Å lese ord 5,0% 25,5% 25,5% 19,5% 18,6% Å lese er å forstå del 1+2 Lesing 3. trinn 0,0% 19,5% 19,5% 16,7% 18,6% Å lese ord 0,0% 19,3% 19,3% 23,9% 23,2% Å lese er å forstå del 1+2 4,3% 12,5% 12,5% 16,6% 16,7% Nasjonale prøvar i lesing Her kan ein sjå resultat frå nasjonale prøvar i lesing. Utvalg Hjelteryggen skule Fjell kommune trinn Fjell kommune Hordaland Insight totalt Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Mestringsnivå 1 33 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 25,0% 54,2% 20,8% 50,6 22,7% 52,6% 24,7% 50,3 22,7% 52,6% 24,7% 50,3 24,8% 53,9% 21,3% 49,4 23,3% 54,0% 22,7% 49,9

34 Lesing Refleksjon og vurdering Som nevnt tidligere i dokumentet, så har vi arbeidet systematisk de siste par årene med lesing som grunnleggende ferdighet. Det er derfor gledelig å se at vi også har positive resultater på kartleggingsprøver og nasjonal prøve i lesing. Vi har en relativt liten elevgruppe, og vil være sårbar for variasjoner i elevgruppen. På tross av dette har vi relativt stabile og gode resultater over tid. Vi tror dette henger sammen med det vi tidligere har trukket frem som viktig systematisk arbeid over tid, tydelige forventninger til både ansatte og elever, forventninger til foreldre og forhold til oppfølging, og fokus på at leselekse alltid skal gjøres hjemme selv om eleven deltar på leksehjelpsordningen. Arbeidet med Språkløyper trekkes frem som positivt, og vi tror at personalgruppen har hatt en positiv utvikling i forhold til å arbeide med lesing i alle fag. Vi har fokus på tidlig innsats. Vi har en leselærerressurs i 1. og 2. klasse, og vi har satt inn styrkingsressurs på 3. trinn. Vi har også lesekurs for svake lesere på 4. trinn, samt oppfølging av elever som scorer under bekymringsgrense i 5. klasse. Alt i alt er dette tiltak som vi tror virker positive i forhold til lesing som grunnleggende ferdighet. 5.3 Rekning og matematikk Kartleggingsprøvar i rekning Her kan ein sjå del av elevar som er på eller under bekymringsgrensa. Kartleggingsprøve Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Hjelteryggen skule Fjell kommune trinn (17-18) Fjell kommune Hordaland (17-18) Insight totalt (17-18) Regning, 1. trinn - 25,7% 25,7% 23,5% 25,2% Regning, 2. trinn 12,5% 32,2% 32,2% 22,3% 23,9% Regning, 3. trinn 13,6% 21,6% 21,6% 18,7% 20,6% 34

35 5.3.1 Nasjonale prøvar i rekning Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i rekning. Utvalg Hjelteryggen skule Fjell kommune trinn Fjell kommune Hordaland Insight totalt Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 28,0% 52,0% 20,0% 49,2 24,9% 52,4% 22,7% 49,7 24,9% 52,4% 22,7% 49,7 23,1% 51,4% 25,5% 50,0 23,2% 51,5% 25,3% 50, Refleksjon og vurdering Som nevnt i forrige felt, så ser vi at resultatene våre varierer noe. Enkelte år har vi noen utslag, men jevnt over har vi stabile og gode resultater. Årets resultat på nasjonal prøve i regning støtter dette. Vi har de aller fleste elevene på nivå 2. Vi vil arbeide for å få flere av elevene på nivå 1 opp på neste nivå, og i tillegg klare å få noen flere elever på nivå 3. Vi har tatt i bruk digitale ressurser som Multi Smartøving, og dette er det gjort positive erfaringer med. Vi skiftet for noen år siden læreverk i matematikk på mellomtrinnet til Multi. Dette følges opp til høsten, der vi skifter til samme læreverk også på trinn. Vi tror at dette kan være med på å skape enda bedre undervisning i matematikk. I tillegg fokuserer vi på at regning er en grunnleggende ferdighet som skal arbeides med i alle fag, og har forventninger til at våre ansatte er bevisste på denne sammenhengen 35

36 5.4. Engelsk Nasjonale prøvar i engelsk Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i engelsk. Utvalg Hjelteryggen skule Fjell kommune trinn Fjell kommune Hordaland Insight totalt Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 12,5% 66,7% 20,8% 49,4 20,4% 56,9% 22,7% 49,8 20,4% 56,9% 22,7% 49,8 24,5% 52,3% 23,3% 49,6 22,5% 52,5% 25,0% 50, Refleksjon og vurdering Jevnt over gode resultater i engelsk, også i år. Som nevnt tidligere, så tror vi at grundig arbeid over tid gir resultater. Oppsummert kan vi si at vi ønsker å flytte flere av elevene på nivå 1 opp til nivå 2, og generelt arbeide for at hver elev blir bedre og yter sitt beste. Det avholdes møter med involverte lærere i etterkant av nasjonale prøver. I tillegg diskuteres resultatene på NP i spes-ped-teamet og i personalgruppen. Ulike tiltak blir vurdert/satt inn, spesielt rettet mot elever på nivå 1. 36

37 6. Undervisning og læring Reflekter over undervisning og læringsprosessar ved eigen skule Vi opplever at det foregår mye god undervisning og læring på skolen. Dette vises igjen både i motivasjon, trivsel og resultater. Vi har mange dyktige lærere som sørger for at elevene har en god læringsarena. Resultat på ulike kartlegginger og undersøkelser gir oss noen indikasjoner/trender. Allikevel ønsker vi ikke at disse skal være det vi fokuserer mest på. Vi ønsker å arbeide for at elevene skal oppleve trivsel og mestring, og tror at dette gir grunnlaget for at god læring finner sted. Kombinert med motiverte og involverte ansatte, skal vi skape en undervisningsarena som er god for våre elever. Satsingsområder og felles fokus for de ansatte er med på å skape gode rammer for læring. Vi vil fortsette å prioritere arbeid med satsingsområdene vi har valgt ut, og ønsker å videreutvikle oss i takt med samfunnsutviklingen ellers. 7. Fysisk miljø og læremiddel Reflekter over fysisk miljø og læremiddel ved eigen skule Det fysiske miljøet på Hjelteryggen skole må sies å være bra. Vi har god plass, og en relativt godt vedlikeholdt skole. Et «bare» 7 år gammelt administrasjonsbygg sørger for gode fasiliteter for de ansatte. Uteområdet for elevene er variert, og vi har dette skoleåret fått en oppgradering av utemiljøet. Spesielt gledelig at vi har fått egen disse tilpasset rullestoler. Det er Smartboard i alle klasserom. Vi har 2 datarom, og bra dekning av pc`er til elevene. Vi har også kjøpt inn noen ipad`er som blir brukt på de laveste alderstrinnene. Det er ikke et stort handlingsrom for å kjøpe inn nytt utstyr. En stor del av budsjettposten går med til nødvendige engangsbøker, digitale ressurser og lisenser, samt utskifting av enkelte læreverk. 8. Timeressursar og organisering Reflekter over timeressursar og organisering ved eigen skule Vi har ressurser til å dekke lovpålagte tjenester. Vi har for tiden få elever som har spesialundervisning, noe som gir oss et litt større handlingsrom i forhold til å kunne styrke enkelte klasser/grupper i perioder. Vi skulle gjerne sett at timeressursene ikke ble utsatt for et nedtrekk. Dette ville i større grad gjort oss i stand til å tilpasse, hjelpe og støtte elever med ekstra behov. Når det gjelder assistentressurs, så har vi noen elever som er svært ressurskrevende. Vi har elever som både har faglige, sosiale og atferdsmessige utfordringer. Noen av disse elevene krever full dekning gjennom dagen. Vi opplever at dagens ressurssituasjon i stor grad dekker behovene, men det er sårbart i forhold til antall elever som trenger hjelp/støtte. Dersom dette øker, vil ressursbehovet også øke. Ressursene som deles ut i starten på skoleåret vil kunne bli endret gjennom året. Vi vurderer fortløpende hvor ressursene må benyttes. 37

38 9. Skule - heim Reflekter over skule-heim samarbeidet ved eigen skule. Vi opplever at det er et godt samarbeid mellom skole og hjem. Vi oppfordrer til at det skal være lav terskel for å ta kontakt. Dette skal gjelde begge veier. Kontaktlærer har faste møtepunkt med foreldrene gjennom utviklingssamtaler og foreldremøte. I tillegg har vi et felles foreldremøte for alle i regi av skoleledelsen. Ellers er det jevnlig kontakt ved behov. Klassekontakter og kontaktlærere samarbeider om felles tiltak for å arbeide med klassemiljøet. FAU involverer seg i skolens arbeid. De har faste møter 1 gang i måneden. Rektor er med på alle møtene, i første del av møtet. Vi opplever at det er en god ordning, der det er god kommunikasjon mellom foreldreutvalg og skole/skoleledelse. Det er i et slikt møte også lav terskel for å ta opp ting, og mye kan avklares før det blir større saker. Det er også faste møter i samarbeidsutvalget og i skolemiljøutvalget, ca. 4 møter i året. Ytterligere møter ordnes dersom det er behov. I år gjennomførte vi «foreldreundersøkelsen», noe vi gjør annen hvert år. Foreldrene tegnet der et positivt bilde av skolen. Vi opplever god dialog med den enkelte forelder, og har en positiv foreldregruppe. 10. SFO Reflekter omkring SFO ved eigen skule Vi har ca. 80 elever i hele og halve plasser på SFO. Disse møter varierte aktiviteter hver dag. Vi opplever at vi har mange elever i 4. klasse som har SFO-plass, og tror at det har noe med et godt og variert tilbud å gjøre. FAU bidrar med midler til et grøt-måltid vinterhalvåret, noe som oppleves som positivt. SFO har vært med i utviklingsarbeidet i forhold til sosial kompetanse, og de har egne definerte mål som de arbeider etter. 11. Konklusjon Reflekter omkring: - Sterke sider og utfordringar ved eigen skule - Korleis de jobbar med og skal utvikla vidare dei kommunale satsingsområda 38

39 LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggjande ferdigheiter Det er fremdeles en stabil gruppe ansatte ved skolen. Det medfører mye erfaring og en etablert kultur på skolen. Det arbeides grundig og godt innenfor mange områder, og vi opplever at elevene trives, mestrer og lærer. En viss utskifting sikrer også at vi ser ting med nye øyne, og at den etablerte kulturen blir utfordret. Det er positivt! Vi har bevisst arbeidet med å skape en fellesskapsfølelse i ansatt-gruppen. Dette har vi i år gjort gjennom felles satsing på utviklingsarbeid i både skole, spesialavdeling og SFO. De kommunale satsingsområdene har en naturlig plass i fellestid og på planleggingsdager. Vi kommer til å fokusere spesielt på skriving og digital kompetanse som grunnleggende ferdigheter fremover. Skriving henger tett sammen med lesing, og er en naturlig fortsettelse av det arbeidet vi har drever de siste årene. Vi kommer til å integrere arbeid med VfL i utviklingsarbeidet, samt arbeid med klasseledelse. Vi vil fortsette å se på teori, utprøving og erfaringsdeling i dette arbeidet. Vi fortsetter også å fokusere på at elevene skal oppleve et trygt og godt læringsmiljø. 39

Årsmelding Misje skule 2018

Årsmelding Misje skule 2018 Årsmelding Misje skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Tellnes skule 2017

Årsmelding Tellnes skule 2017 Årsmelding Tellnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Hjelteryggen skule 2017

Årsmelding Hjelteryggen skule 2017 Årsmelding Hjelteryggen skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Hjelteryggen skule 2016

Årsmelding Hjelteryggen skule 2016 Årsmelding Hjelteryggen skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Liljevatnet skule 2018

Årsmelding Liljevatnet skule 2018 Årsmelding Liljevatnet skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Gangstø 2018

Årsmelding Gangstø 2018 Årsmelding Gangstø 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Ulveset skule 2017

Årsmelding Ulveset skule 2017 Årsmelding Ulveset skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Ulveset skule 2018

Årsmelding Ulveset skule 2018 Årsmelding Ulveset skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Bjorøy skule 2016

Årsmelding Bjorøy skule 2016 Årsmelding Bjorøy skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Tranevågen Ungdomsskule 2018

Årsmelding Tranevågen Ungdomsskule 2018 Årsmelding Tranevågen Ungdomsskule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Liljevatnet skule 2017

Årsmelding Liljevatnet skule 2017 Årsmelding Liljevatnet skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Misje skule 2017

Årsmelding Misje skule 2017 Årsmelding Misje skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Kolltveit skule 2018

Årsmelding Kolltveit skule 2018 Årsmelding Kolltveit skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Knappskog skule 2016

Årsmelding Knappskog skule 2016 Årsmelding Knappskog skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Ulveset skule 2016

Årsmelding Ulveset skule 2016 Årsmelding Ulveset skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Ågotnes skule 2016

Årsmelding Ågotnes skule 2016 Årsmelding Ågotnes skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Landro skule 2016

Årsmelding Landro skule 2016 Årsmelding Landro skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Tellnes skule 2018

Årsmelding Tellnes skule 2018 Årsmelding Tellnes skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Foldnes skule 2018

Årsmelding Foldnes skule 2018 Årsmelding Foldnes skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Gangstø Ressurssenter 2017

Årsmelding Gangstø Ressurssenter 2017 Årsmelding Gangstø Ressurssenter 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Bjorøy skule 2018

Årsmelding Bjorøy skule 2018 Årsmelding Bjorøy skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Liljevatnet skule 2016

Årsmelding Liljevatnet skule 2016 Årsmelding Liljevatnet skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Knappskog skule 2017

Årsmelding Knappskog skule 2017 Årsmelding Knappskog skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Foldnes skule 2017

Årsmelding Foldnes skule 2017 Årsmelding Foldnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Misje skule 2016

Årsmelding Misje skule 2016 Årsmelding Misje skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Kolltveit skule 2016

Årsmelding Kolltveit skule 2016 Årsmelding Kolltveit skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Knappskog skule 2018

Årsmelding Knappskog skule 2018 Årsmelding Knappskog skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Bjorøy skule 2017

Årsmelding Bjorøy skule 2017 Årsmelding Bjorøy skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Fjell kulturskule 2018

Årsmelding Fjell kulturskule 2018 Årsmelding Fjell kulturskule 2018 1. Innleiing Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 2017 Innhald 1. Innleiing / samandrag... 2 2. Personale... 11 3. Læringsmiljø... 12 4. Analyse av samanhengar... 23 5. Læringsresultat... 36 6. System for oppfølging

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø

Detaljer

Årsmelding Foldnes skule 2016

Årsmelding Foldnes skule 2016 Årsmelding Foldnes skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Kolltveit skule 2017

Årsmelding Kolltveit skule 2017 Årsmelding Kolltveit skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Skålevik skule 2017

Årsmelding Skålevik skule 2017 Årsmelding Skålevik skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Landro skule 2017

Årsmelding Landro skule 2017 Årsmelding Landro skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Skålevik skule 2016

Årsmelding Skålevik skule 2016 Årsmelding Skålevik skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Redaktør/Layout: Helge Andreas Pareli Notland

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Redaktør/Layout: Helge Andreas Pareli Notland Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 2019 Skulesjef: Rune Golf Redaktør/Layout: Helge Andreas Pareli Notland Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Innhold Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell...

Detaljer

Årsmelding Ågotnes skule 2018

Årsmelding Ågotnes skule 2018 Årsmelding Ågotnes skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 2015 Innhald Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 3 1. Innleiing / samandrag... 3 2. Personale... 8 3. Læringsmiljø... 9 4. Analyse av samanhengar... 19

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

Årsmelding Skålevik skule 2018

Årsmelding Skålevik skule 2018 Årsmelding Skålevik skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Ågotnes skule 2017

Årsmelding Ågotnes skule 2017 Årsmelding Ågotnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Innhald Innhald... 1 Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 1 1. Innleiing / samandrag... 2 2. Personale... 10 3. Læringsmiljø... 11 4. Analyse av samanhengar... 21 5. Læringsresultat... 28 6. System

Detaljer

Årsmelding for Tranevågen ungdomsskule 2016

Årsmelding for Tranevågen ungdomsskule 2016 Årsmelding for Tranevågen ungdomsskule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur,

Detaljer

Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i kommunen. I tillegg har vi vaksenopplæring og Gangstø Ressurssenter.

Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i kommunen. I tillegg har vi vaksenopplæring og Gangstø Ressurssenter. Årsmelding for Fjell vaksenopplæring 2017 1. Innleiing/samandrag Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i kommunen. I tillegg har vi vaksenopplæring og Gangstø Ressurssenter.

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

ÅRSMELDING 2015/2016 GALLEBERG SKOLE

ÅRSMELDING 2015/2016 GALLEBERG SKOLE ÅRSMELDING 2015/2016 GALLEBERG SKOLE GOD OPPVEKST Gode overganger God overgang barnehage/ skole Fulgt rutiner for overgang God overgang barneskole/ u.sk Fulgt rutiner for overgang God overgang for nye

Detaljer

Utviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."

Utviklingsplan 2015 Meling skule. Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare. Utviklingsplan 2015 Meling skule "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare." GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me har bestemt oss for å føre vidare satsingsområda Samarbeid

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Kartlegging 1.-3.trinn s. 4 Prioriterte utviklingsområder

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2016 Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning...

Detaljer

Virksomhetsplan 2016

Virksomhetsplan 2016 Virksomhetsplan 2016 Samspill og læring for alle! Innholdsfortegnelse Kommunens overordnede mål og utviklingsmål 3 Mer og bedre læring..4 Matematikk.. 5 Klasseledelse/vurdering for læring 6 Andre viktige

Detaljer

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN Bø skule

UTVIKLINGSPLAN Bø skule UTVIKLINGSPLAN 2018-2019 Bø skule 1.0 Mål... 3 1.1 Lesing... 3 1.2 Inkluderande og trygt skulemiljø... 3 2.0 Nå-situasjonen ved Bø skule... 3 2.1 Nå-situasjonen knyta til lesing... 3 2.2 Nå-situasjonen

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2016-2017 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Prioriterte utviklingsområder for skulen s.

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2015-2016 Læringsresultat og læringsmiljø Olweusundersøkinga 2010-2015 Kategori A. Elever som er blitt mobba 2-3 gangar i månaden eller meir (Spørsmål 3) Kategori B. Elever som er blitt

Detaljer

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er: Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13

Detaljer

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE 2017 2018 Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET 2017-2018 Nasjonale prøver

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2016-2017 Lye ungdomsskule % mobba % mobba Analyse og kommentarar av resultat Olweusundersøkinga 2011-2016 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kategori A 5,7 4,8 3,6 2,6 0,9 11/12 12/13 13/14 14/15

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole Skoleåret

Årsmelding for Selvik skole Skoleåret Årsmelding for Selvik skole Skoleåret 2016-17 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Kvalitets- og utviklingsmelding for Selvik skole Tilstandsrapport

Kvalitets- og utviklingsmelding for Selvik skole Tilstandsrapport Kvalitets- og utviklingsmelding for Selvik skole 2017-2018 Tilstandsrapport 2017-2018 Selvik skoles satsingsområder for 2017-2018 Ledelse Vurdering for læring Tidlig innsats Slik har Selvik skole jobbet

Detaljer

ÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE

ÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE ÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE Sandeskolen har valgt ut felles indikatorer der utgangspunktet er å kombinere kvantitative indikatorer med en utvalgt praksisfortelling knyttet til satsingsområdene

Detaljer

BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18

BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18 BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18 BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN HAUSTEN 2017-18 «Samarbeid, Kontinuerleg framgang, Omsorg SKO deg for livet!» Eleven si faglege resultat ligg stabilt på eller over landsgjennomsnittet

Detaljer

Årsmelding Brattholmen skule 2016

Årsmelding Brattholmen skule 2016 Årsmelding Brattholmen skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE 2012 2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjon for Åstveit skole Bergen kommunes visjon: "Kompetanse for alle i mulighetenes skole." "Rom for alle-blikk for den enkelte."

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE

ÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE ÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE GOD OPPVEKST Gode overganger God overgang barnehage/ skole Fulgt rutiner for overgang God overgang barneskole/ u.sk Fulgt rutiner for overgang God overgang for nye

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

TI L S TAN D SR AP P O RT F O R SO L B E RG S KO L E 201 6

TI L S TAN D SR AP P O RT F O R SO L B E RG S KO L E 201 6 TI L S TAN D SR AP P O RT F O R SO L B E RG S KO L E 201 6 Byggingen av nye Solberg skole er godt i gang. Innflytting mars 2018 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever

Detaljer

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande

Detaljer

Årsmelding Tranevågen Ungdomsskule 2017

Årsmelding Tranevågen Ungdomsskule 2017 Årsmelding Ungdomsskule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Landro skule 2018

Årsmelding Landro skule 2018 Årsmelding Landro skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE MÅLEKART FOR VIGRE SKULE OG BARNEHAGE - 2009 BAKGRUNN FOR MÅLEKARTET Målekartet til Vigre skule og barnehager er laga på bakgrunn av Balansen! som er Hå kommune sitt

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

OM PLANEN. Det ble orientert om virksomhetsplanen i skolens skolemiljøutvalg (SMU) februar 2017.

OM PLANEN. Det ble orientert om virksomhetsplanen i skolens skolemiljøutvalg (SMU) februar 2017. OM PLANEN Virksomhetsplanen inngår i kommunens plansystem som består av kommuneplan, økonomiplan, årsbudsjett, virksomhetsplan og årsmelding. Virksomhetsplanen - som har bakgrunn i nasjonale planer, lover

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 2

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 2 Innhald Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 2 1. Innleiing / samandrag... 2 2. Personale... 7 3. Læringsmiljø... 7 4. Analyse av samanhengar... 17 5. Læringsresultat... 30 6. System for oppfølging

Detaljer

FURUSET SKOLES PROFIL ( )

FURUSET SKOLES PROFIL ( ) FURUSET SKOLES PROFIL Furuset skole har tre satsningsområder i Strategisk plan 2018-22 Et godt skole- og læringsmiljø Lesing Regning Furuset Aktivitetsskole har to satsningsområder i Strategiskplan 2018-22

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Morellbakken skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Årsmelding Brattholmen skule 2018

Årsmelding Brattholmen skule 2018 Årsmelding Brattholmen skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Thomas Nordahl om tester i skolen:

Thomas Nordahl om tester i skolen: Thomas Nordahl om tester i skolen: «Det er den eneste måten vi kan sikre oss kunnskap om elevene faktisk lærer det de skal lære. For vi kan ikke basere oss på det vi tror eller synes går greit. Vi må vite.

Detaljer

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra Utviklingsplan skuleåret 2018-2019 Orstad skule Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling

Detaljer

Godeset skole KVALITETSPLAN

Godeset skole KVALITETSPLAN Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Groruddalen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Groruddalen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Groruddalen Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser UTVIKLINGSPLAN HAGEN SKOLE 2017 MÅL 1: elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser Effektmålkommune Ingen elever opplever å bli krenket

Detaljer

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole.

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. Opplæringsloven: 9a 1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt

Detaljer

Pedagogisk tilstandsrapport 2017

Pedagogisk tilstandsrapport 2017 m/utviklingsområde for 2018/2019 «Utsikt» av Sissel Blystad Meling skule Gjennomført våren 2018 Data frå våren 2017 og skuleåret 2017/2018 1.1. Kvalitetsvurdering med SWOT som metode (Styrkar, svakheiter,

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 5 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Buvollen SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN Lillehammerskolen en skole med kvalitativ god opplæring i et inkluderende miljø

Buvollen SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN Lillehammerskolen en skole med kvalitativ god opplæring i et inkluderende miljø Buvollen SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN 2017-18 Lillehammerskolen en skole med kvalitativ god opplæring i et inkluderende miljø Strategiplanen 2017-2021 Lillehammerskolens langsiktige strategisk mål

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret:

UTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret: Utviklingsplanen bygger på Strategisk plan for kvalitet 2016-2025 I et 10 års perspektiv er våre fokusområder: År 2016 /17 2017/1 8 2018/1 9 2019/2 0 2020/2 1 2021/2 2 2022/2 3 2023/2 4 2024/2 5 Grunnleggende

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget SAKSFREMLEGG Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279 Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget 21.05.2019 TILSTANDSRAPPORT LÆRINGSMILJØ 2018-2019 Rådmannens forslag til vedtak

Detaljer

Utviklingsplan skoleåret Maudland skole

Utviklingsplan skoleåret Maudland skole Utviklingsplan skoleåret 2017 2018 Maudland skole Læringsresultater og læringsmiljø Emne Resultat Kommentarer 2014-2015 2015-2016 2016-2017 Nasjonale prøver Regning Lesing 2,4 2,3 54, 66 50, 67 53 56 Resultatene

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Godlia skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Godlia skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Godlia skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Plan for trygt og godt skolemiljø

Plan for trygt og godt skolemiljø Plan for trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som som fremjar helse, trivsel og læring. (Opplæringsloven 9A-2) Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing,

Detaljer

RESULTATVURDERING SMEAHEIA SKOLE

RESULTATVURDERING SMEAHEIA SKOLE RESULTATVURDERING 2017 - SMEAHEIA SKOLE 2017-2018 2016-2017 Antall elever 393 382 Antall barn i SFO 141 160 Årsverk lærere 24 22,2 Årsverk andre ansatte 7 6,5 Årsverk ledelse 2,6 2,6 Årsverk SFO-leder

Detaljer