Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell"

Transkript

1 Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 2017

2 Innhald 1. Innleiing / samandrag Personale Læringsmiljø Analyse av samanhengar Læringsresultat System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon

3 Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat. Vi nyttar ulike kartleggingar, elevundersøkinga og nasjonale prøvar for å få eit godt grunnlag for resultatmåling og evaluering. «Framtidsskulen i Fjell» - ein skule med læringsfremjande tiltak bygd på forskningsbasert kunnskap. Grunnskuleopplæringa i Fjell kan sjåast på som ein samanfatning av 5 sentrale faktorar som til saman skal stimulere til læring: 1) Eleven Alle elevar i Fjell skal oppleve skulen som ein plass der dei trivst og utviklar seg i tråd med eigne evner og føresetnader både fagleg og sosialt. 2) Læraren I Fjell har vi lærarar som legg vekt på gode relasjonar til elevar og foreldre, og som driv undervisning ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde elev. 3) Skuleleiinga I Fjell har vi skuleleiing som legg vekt på gode relasjonar til tilsette, elevar og foreldre, og som driv skulen ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde medarbeidar. 4) Læringsarenaen Læringsarenaene i Fjell står fram som gode, motiverande og velutstyrte. 5) Heimen Godt samarbeid mellom skule og heim. 2

4 1.1 Læringsleiing Den overordna satsinga innan pedagogisk utviklingsarbeid er sidan 2015 samla i omgrepet «læringsleiing.» Innanfor læringsleiing ligg dei tre satsingsområda i Fjellskulen fram til 2020: 1. Grunnleggjande ferdigheitar 2. Vurdering for læring 3. Elevane sitt læringsmiljø Sidan 2015 har skulesjefen sett ned ei arbeidsgruppe for å arbeide spesielt med utviklinga av desse satsingsområda. Denne gruppa vert kalla Læringsleiingsgruppa. Frå hausten 2016 har mandatet til gruppa vorte utvida til å omfatte organisasjonsutvikling ved at læringsleiingsgruppa vert aktivt deltakande i den kollektive kompetansebygginga i skulen. Til dømes er gruppa med i planlegging av skuleleiarsamlingar i innhald som omhandlar pedagogisk utviklingsarbeid og sentrale medspelarar i metodikken lærande nettverk. Læringsleiingsgruppa v/ leiar deltek også i skulesjefen sitt strategiske team. 3

5 1.2 Strategisk team Strategisk team er eit rådgjevande organ for skulesjefen som drøftar utvikling innan faglege og sosialpedagogiske område. Frå våren 2017 omfattar strategisk team følgjande representantar: Strategisk team inngår som ein del i ein samla struktur for systemutvikling for skulesjefen. 1.3 Insight Fjellskulen nyttar Insight (Puls) som leiingsverktøy for kvalitetsutvikling. Insight innhentar datamateriale frå ulike kjelder, som t.d. SSB, SATS, PAS, Skoleporten, GSI, Elevundersøkinga, Nasjonale prøvar og kartleggingsprøvar i Engage (Vokal). Gjennom gode pedagogiske utviklingsprosessar mellom leiinga og lærarane skal ein arbeide mot stadig betre nivå innan dei kommunale satsingsfelta for skule: LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggande ferdigheiter Arbeidet vert koordinert av Insight-koordinator ved skulesjefen. 4

6 1.5 Framtidsskulen Skulesjefen starta hausten 2015 eit arbeid der målet var å samle dei framtidsretta strøymingane i samfunnet og retningslinjene frå direktorat og regjering i eit lokalt forankra dokument. Dokumentet fekk namnet «På sporet av framtidas skule» og skal fungera som eit element i vidare drøfting av skuleutviklinga. Dokumentet er også å sjå på som eit bidrag frå Fjell i samband med å skapa ein felles skuleplattform i den nye Øygarden kommune. Skulesjefen hadde ønskje om å skapa eit dokument ut frå eit bredt samansett representativt utval av skuleeigar- og skuleleiarnivå i Fjellskulen. «På sporet av framtidas skule» skal synleggjere kompetanse for framtidas behov gjennom overordna tema, satsingsområde og konkrete eksempel, og dokumentet er inndelt i tre hovuddelar: 1. Elevens vel 2. Elevens læring 3. Kollektiv kapasitet Dokumentet vert lagt fram for politisk orientering hausten

7 1.6 Trygg i Fjell Skulesjefen har sidan 2014 intensivert arbeidet for å få etablert betre verkemiddel mot mobbing og krenkande åtferd mellom elevane. Tiltaket er kalla «Trygg i Fjell» og vert organisert gjennom ei fagleg kompetansegruppe og ei brei referansegruppe samansett av ulike representantar (politikarar, elevar, foreldre, idrett, skule.) 1. april 2016 vart det etablert eit bereidskapsteam som del av anti-mobbe arbeidet i Fjell. Bereidsskapsteamet har som oppgåve å rettleie skular og observere i klassar. Teamet kan kontaktast via direkte telefon frå foreldre, føresette eller elvar. I februar 2017 vart det arrangert ein stor konferanse «Saman mot mobbing», for elevar, lærarar, foreldre og andre målgrupper. Kunnskapsministeren, Bruk Hue, og relevante fagpersonar deltok også på konferansen. Konferansen vert for ettertida etablert fast i skulen sitt årshjul, med første påfølgande dagskonferanse i februar Konferansen «Saman mot mobbing» 6

8 1.7 Skule og forsking Skulesjefen i Fjell legg sterk vekt på at utviklingsarbeid og kompetansebygging skal skje i nært samarbeid med høgskule, universitet og forskingsinstitusjonar. Difor har vi i Fjell samarbeid med UIB, NLA, Sintef, HIB, HSH, VilVite og Nasjonalt senter for læringsmiljø og oppvekst i Stavanger. Gjennom forskingsprosjektet «Dale Oen Experience» og YouExplore på ungdomstrinnet, har ein samarbeid på forsking frå ulike land og organisasjonar (Norge, Russland, USA og NASA). Frå hausten 2017 vil prosjektet også omfatte Tranevågen ungdomsskule. I høve til språk er Fjell kommune inne i eit større forskingsprosjekt om nynorsk språk og målform saman med UIB. Skulesjefen har også samarbeid med Sintef omkring prosjekt med å bruke miljøterapeutar i skulen. Elevar frå Fjell Ungdomsskule jobbar med teknologi, forsking og friluftsliv med «The Dale Oen Experience» 1.8 Den raude tråden Skulesjefen er oppteken av samanhengen i opplæringa frå barnehage til yrkesliv. Målsetjinga er betre læringsutbytte og å minske fråfallet frå utdanningsløpet. Derfor er samarbeid og overgongane mellom dei ulike læringsarenaene viktig for å støtte ei god utvikling for den einskilde elev. I tillegg til samarbeid med barnehage har skulen i Fjell sidan 2015 etablert eit skule og næringslivet. Det er og etablert eit godt samarbeid mellom skulen og Kunnskapsbyen i Vest og VNR. Sidan hausten 2016 har skulesjefen etablert eit formelt samarbeid mellom grunnskulen i Fjell og vidaregåande skule gjennom faste møter mellom skulesjefsnivå og rektor på Sotra vidaregåande skule. Målsetjinga er å trekkje sterkare band mellom skuleslaga, med fokus på faglege utfordringar og fråfallsproblematikken. 7

9 1.9 Digitalisering i skulen Som del av eit framtidsretta samfunn er det viktig å førebu elevane til deltaking i eit digitalisert arbeidsliv og kvardag. Prosjektet med digitale klassar er etablert på ungdomsskulane og fire av barneskulane, og dette vert vidareført og utvida fram mot Hausten 2016 auka talet på barneskular med digitale klassar, og følgjande skular har ein eller feile digitale klassar: Knappskog, Brattholmen, Hjelteryggen, Foldnes, Tellnes, Ulveset. Digitaliseringsprosessen i Fjell har ein no utvida til å omfatta kommunane Sund og Øygarden for å imøtekoma kommunesamanslåinga. Det er naudsynt å ha ei felles og heilskapleg framdriftsplan, som tek i vare likeverd mellom kommunane og både pedagogiske, økonomiske og teknologiske aspekt. Ein tek sikte på å halde fram ei stegvis utvikling fram mot kommunesamanslåinga i Skulesjefen vil ta omsyn til investeringsbehov i samband med budsjetthandsaminga hausten Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen på besøk på Knappskog skule for å sjå bruk av digital læring 8

10 Oversikt digitale klassar Klasse Fjell 1 klasse på kvart trinn = 3 klasser Tranevågen 1 klasse på kvart trinn = 3 klasser Knappskog Foldnes Hjelteryggen Brattholmen Tellnes Ulveset Nesten full dekning Klasse 6a 5. klasse Klasse 6a og 6b 5. og 6. klasse samanslått 4. klasse Kva er prioriteringa av digitale klassar for neste skuleår? Digitale klasser prioriterast som følgjer: trinn. Startar utprøving av G-Suite og Chromebooks med 2 klassar på kvar ungdomsskule 2. Skular utan digitale klassar, etter nyttår 3. Skular med eksisterande digitale klassar, etter nyttår 1.10 Refleksjon og vurdering Skulen i Fjell er prega av eit godt læringsmiljø, der både elevar og tilsette yt ein stor innsats. Året som har gått: Resultata frå Elevundersøkinga tyder på at elevane sitt læringsmiljø er i fleire målingsindikatorar over nasjonalt nivå. Dette gjeld mellom anna «støtte frå lærarane» og «vurdering for læring.» Når det gjeld mobbing er det gledeleg at elevundersøkinga syner at det er mindre mobbing blant elevar, digital mobbing og mobbing frå vaksne i Fjell enn elles i landet. Dei gode resultata innan læringsmiljø kan skuldast langsiktig satsing gjennom antimobbeprogram, satsing gjennom Trygg i Fjell samt andre tiltak som trivselsleiarprogram. Vi brukar Insight (Tidlegare kalla PULS - Pedagogisk Utviklings- og læringsspegel) som kvalitetssystem og leiingsverktøy. Insight skal nyttast som verktøy mellom skuleeigar- og skuleleiingsnivå for å auka samhandling og synergi, samarbeid om felles hovudsatsingsområder og gode utviklingsprosessar på skulane. Insight skal vidare implementerast i 2016/2017. I samarbeid med Norsk kulturskuleråd, Fjell kommune og Fjell kulturskule, samt andre utvalde kommunar i landet og Conexus har vi i 2016/2017 arbeida med å lage Insight for kulturskulen på nasjonalt nivå. Dette er som følgje av ny rammeplan for kulturskulen, der den i større grad skal knytast opp til skuleeigar og samstundes ha auka grad av kollektiv kompetanseheving. Fjell kulturskule er på denne måte ein av dei fremste i landet til å ta i bruk digital teknologi i organisasjonsutvikling. I tillegg nyttar skulesjefen Engage (tidlegare Vokal) som kartlegging- og utviklingsverktøy for å støtte opp om utviklinga på elev- og klassenivå på den 9

11 einskilde skule. Arbeidet med Engage skal intensiverast som ein del av det kontinuerlege arbeidet med vurdering for læring (VFL), og skal i større grad brukast til utviklingssamtale og framovermelding i dialog med elev og føresette. Skuleeigar og skuleleiar skal nytte verktøyet til å reflektere over resultat, prosessar og kva tiltak som fungerer for å fremja læring i høve til felles satsingsområder. I den sosialpedagogiske satsinga med vekt på psykisk helse og arbeid mot mobbing har Fjell kommune sett inn miljøterapeutar på fire av dei største skulane våre. Dette arbeidet har så langt hausta positiv erfaring, og satsinga held fram også skuleåret 2017/18. Miljøterapeutane arbeidar saman med pedagogane og helsesøstrene ved skulane, og har ein samhandlande funksjon i rettleiingsteamet hos skulesjefen. I året som har gått har ein forsterka utviklinga av den digitale satsinga i skulen. Fleire skular har fått fulldigitaliserte klassar og tilbakemeldingane syner at dette har positiv verknad på resultat og læringsmiljø, med særleg vekt på gutane. Satsinga held fram, og no som eit felles prosjekt mellom dei tre kommunane Fjell, Sund og Øygarden. Framtidsutsikter og utfordringar i tida som kjem: Styrking og forbetring av faglege utviklingsprosessar og resultat. Styrke motivasjon og læringsmiljø, samt arbeide for å hindre fråfall i vidaregåande skule. Intensivering av samarbeid mellom grunnskule og vidaregåande opplæring Utvide digitalisering i skulane, i interkommunalt samarbeid med Sund og Øygarden. Utvikling av ny vidaregåande skule Integrering av flyktningar og framandspråklege Arbeide for sosial utjamning gjennom ekstra fokus på barnefattigdom Skulen som aktiv aktør innan folkehelse Barnehagen som del av læringsløpet Fjell kulturskule har bidratt til utvikling av Insight(program for systemutvikling) for kulturskular på landsnivå i og er ein av dei første i landet til å ta i bruk dette kvalitetsutviklingsverktøyet. Bilete frå UKM (Ungdommens kulturmønstring) 10

12 2. Personale 2.2 Tal på lærarar Antall lærere, i alt Antall Fjell kommune Antall Antall lærere, menn 77 Antall lærere, kvinner 290 Antall lærere, i alt

13 3. Læringsmiljø 3.1. Tal på elevar Sum elever ved skolen Antall Fjell kommune Første skuledag på Kolltveit skule 12

14 3.2 Arbeidsro Denne indikatoren fortel om korleis elevane oppfattar arbeidsro i timane. 3.2 Arbeidsro Fjell kommune Hordaland (16-17) Nasjonalt (16-17) 3,1 3,22 3,1 3,11 3,33 3,69 3,51 3,57 3,13 3,22 3,16 3,16 3,19 3,55 3,53 3,5 3,17 3,2 3,23 3,29 3,35 3,61 3,61 3, Refleksjon og vurdering Grafen ovanfor syner at elevane i Fjell opplever større grad av arbeidsro i Fjell er god, og betre enn elles i Hordaland og om lag på landsnivå. Dei tre siste åra ser det ut til at ein god arbeidsro har stabilisert seg i Fjell, og dette påverkar også læringsresultata til elevane. 3.3 Trivsel Denne indikatoren syner korleis elevane trivst på skulen. 2.1 Trivsel Fjell kommune Hordaland Nasjonalt ,04 3,89 4,07 4,14 4,14 4,16 4,22 4,29 4,28 4,31 4,33 4,07 4,04 4,05 4,1 4,16 4,17 4,22 4,25 4,27 4,3 4,28 4,16 4,16 4,19 4,23 4,26 4,27 4,3 4,35 4,34 4,34 4,

15 3.3.1 Refleksjon og vurdering Trivselen på skulen i Fjell er god og har vore stigande dei siste åra. Også her ligg vi på eit høgare nivå enn Hordaland elles og om lag på landsnivå. Satsing på Trygg i Fjell, antimobbeprogram og trivselsleiarprogram kan sjå ut til å saman ha gjeve grobotn for denne gode utviklinga. Det er også iverksett tiltak med miljøterapeutar i skulen og rettleiingsteamet til PPT kan og saman ha bidratt til dei gode resultata. Sykkelopplæringsdag på Hjelteryggen 3.4 Støtte frå lærarane Indikatoren syner korleis elevane opplever støtta frå lærarane. 14

16 3.1 Støtte fra lærerne Fjell kommune 4,22 4,34 4,34 4,35 Hordaland 4,14 4,28 4,3 4,3 Nasjonalt 4,22 4,32 4,33 4, Refleksjon og vurdering Opplevd støtte frå lærarane er stabil og noko høgare enn landet elles. Læraren er ein av dei viktigaste faktorane i høve til elevane si læring og det er dermed viktig at støtta frå læraren er til stades og av høg kvalitet. Derfor er lærarar med høg kompetanse viktig, og Fjellskulen vidareutdannar lærarar med prioritet i basisfaga norsk, matematikk og engelsk. Arbeid med kollektiv kompetanseheving på skulane er og viktig for å heve det totale kompetansenivået. 15

17 3.5 Vurdering for læring I Fjell handlar vurdering for læring (VFL) om at: - Skuleleiinga arbeider systematisk med utviklinga av læringsfremmande vurdering. Arbeidet er godt forankra i kommunalt styringsdokument for Læringsleiing. - Lærarane arbeider systematisk med vurdering for læring og har felles omgrep og rutinar knytt til dette. - Elevane forstår kva dei skal lære og kva som er forventa av dei. Elevane får tilbakemeldingar som fortel om kvaliteten på arbeidet og som gir råd om korleis dei kan forbetre seg. Elevane nyttar tilbakemeldingane slik at dei utviklar seg i læringsprosessen. Elevane er involverte i eige læringsarbeid m.a. ved å vurdere eige arbeid og utvikling. 4.1 Vurdering for læring Fjell kommune 3,91 4,05 4,02 4,04 Hordaland 3,82 3,91 3,92 3,93 Nasjonalt 3,88 3,96 3,97 3, Refleksjon og vurdering Fjellskulen har Vurdering for læring (VFL) som eit hovudsatsingsområde. Derfor er det gledeleg å sjå at vi ligg over nasjonalt nivå på dette feltet. Fjell kommune ligg høgare enn Hordaland og nasjonalt nivå på dette feltet. Vurdering for læring er eit framovermeldingsverktøy på elevnivå, der eleven si faglege utvikling er i fokus. Gjennom verktøya Engage og Insight følgjer skulesjefen opp utviklings- og læringsarbeidet på den einskilde skule. Skulesjefen har gjennom dialogmøter med skuleleiarane fokus på arbeidet for å auka læringsutbyte til den einskilde elev, samt minska ulikskapen på dei faglege resultata mellom skulane. 16

18 3.6 Mestring Indikatoren syner i kva grad elevane opplever mestring. 1.3 Mestring Fjell kommune Hordaland (16-17) Nasjonalt (16-17) 3,79 3,86 3,8 3,76 3,94 4,02 3,98 3,98 3,82 3,85 3,81 3,82 3,91 3,99 4,0 3,98 3,86 3,88 3,84 3,85 3,99 4,04 4,04 4, Refleksjon og vurdering I høve til meistring ligg vi omtrent på nivå med landet og fylket. Det er små variasjonar frå år til år. Meistring er ein viktig føresetnad for å kunne lære. Opplæringa skal vera tilpassa den einskilde elev for å byggje vidare på eksisterande kunnskap. Skulane skal som tiltak for å tilpassa undervisninga til den einskilde elev sitt meistringsnivå mellom anna nytta verktøya SOL (Systematisk observasjon av lesing) og SUM (Systematisk utvikling av matematikk) som ein kontinuerleg del av vurderingsarbeidet. Skuleeigar følgjer opp dette arbeidet gjennom dialogmøter med skuleleiarane. 17

19 3.7 Elevdemokrati og medverknad Gjennom medarbeidarskap med andre elevar, læraren og skulen skal eleven utvikle evner og kunnskap om samarbeid og medverknad i demokratiske prosessar. 3.3 Elevdemokrati og medvirkning Fjell kommune Hordaland Nasjonalt ,72 2,56 2,76 2,89-3,05-3,42 3,6 3,54 3,63 3,02 2,94 2,98 3,17 3,23 3,31-3,45 3,58 3,6 3,63 3,15 3,08 3,11 3,23 3,27 3,29 3,14 3,54 3,65 3,69 3, Refleksjon og vurdering Med tanke på elevdemokrati og medverknad ligg vi om lag på nivå med landet og fylket. I handlingsplanen for Fjellskulen (VP20) er samhandling ein av dei tre hovudområda. Det er viktig at elevane blir tatt på alvor i demokratiet. Det skal vera eit aktivt elevråd på kvar skule, og kvar skule skal ha elevrepresentantar med i SU (Samarbeidsutvalet). 18

20 3.8 Læringskultur Læringskultur handlar om elevane si oppleving av at skulearbeidet er viktig, at det er arbeidsro, og at ein lærar av erfaringar. 3.5 Læringskultur Fjell kommune 3,1 3,22 3,1 3,11 3,67 4,05 3,94 4,0 Hordaland 3,13 3,22 3,16 3,16 3,52 3,93 3,94 3,95 Nasjonalt 3,17 3,2 3,23 3,29 3,68 4,01 4,03 4, Refleksjon og vurdering Læringskulturen i Fjell er på noko høgare nivå enn fylket, og dette året har utviklinga gått noko opp. Læringskultur omhandlar elevane si oppleving av at skulearbeidet er viktig, at det er arbeidsro, og at ein lærer av erfaringar. Det er gledeleg å sjå at Fjellskulen har ein god kultur for læring. 19

21 3.9 Mobbing Indikatoren syner i kva grad elevane opplever mobbing på skulen. 2.3 Mobbing på skolen (utgått) Fjell kommune Hordaland Nasjonalt ,6 4,56 4,64 4,66 4,56 4,54 4,63 4,71 4,75 4,79 4,62 4,55 4,54 4,57 4,55 4,57 4,64 4,69 4,74 4,76 4,56 4,54 4,55 4,55 4,55 4,59 4,62 4,73 4,76 4,77 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Ikke i det hele tatt Fjell kommune Hordaland Nasjonalt ,71 77,29 74,29 74,79 74,04 72,95 78,99 73,73 73,34 80,66 74,52 73,59 74,56 73,69 73,88 71,68 74,44 75,41 76,57 77,98 77,56 83,6 81,34 83,04 84,68 84,26 84,64 87,58 85,61 85,48 20

22 Nye resultat frå skuleåret : Snitt Fjell kommune Hordaland Nasjonalt 2.5 Mobbing blant elever 4,76 4,70 4, Digital mobbing 4,88 4,85 4, Mobbing fra voksne 4,92 4,88 4,90 Utvikling av gode relasjonar mellom elevane dannar grunnlag for vidare god utvikling fagleg og sosialt, samt førebygging av mobbing. Her frå trivselsleiarprogrammet 21

23 3.9.1 Refleksjon og vurdering Når det gjeld mobbing, er det frå skuleåret lagt inn nye variablar som omhandlar følgjande: Mobbing blant elevar Digital mobbing Mobbing frå vaksne Resultata innan desse indikatorverdiane syner at Fjell har mindre mobbing enn landet elles på desse felta. Dette er positivt, og syner at Fjell si satsing mot mobbing og for eit positivt skulemiljø ser ut til å ha lykkast. Resultat frå tidlegare år er også tatt med sjølv om dette er utgåtte målingar, for å syne den langsiktige gode utviklinga Krenkingar Krenkingar handlar om å bli halda utanfor, bli spredt løgner om, bli truga, oppleve slag, spark eller halda fast, samt negative kommentarar på utsjånaden. 2.4 Krenkelser (utgått) Fjell kommune 4,56 4,66 4,72 Hordaland 4,53 4,64 4,67 Nasjonalt 4,56 4,65 4, Refleksjon og vurdering Krenkingar er som måleområde frå skuleåret tatt ut frå elevundersøkinga. Men resultata dei tre førre åra syner også her ei positiv utvikling for å fremje eit positivt elevmiljø. 22

24 4. Analyse av samanhengar Boblekarta nedanfor visar samanhengar mellom relevante indikatorar frå elevundersøkinga. - Arbeidsro og mestring - Trivsel og motivasjon - Tilpassa opplæring og fagleg utfordring Elevar frå Foldnes skule på VilVite i Bergen 23

25 4.1 Arbeidsro og mestring Boblekarta nedanfor viser samanheng mellom indikatorane arbeidsro og mestring. 24

26 25

27 26

28 4.1.1 Refleksjon og vurdering Diagramma ovanfor viser at graden av elevar i Fjell som opplever både høg grad av meistring og arbeidsro har auka frå 45,3 til 49. Dette er betre enn Hordaland elles og om lag på nivå med resten av landet. Vi vil gjennom fokus på godt læringsmiljø, vurdering for læring (VFL) og klasseleiing (TSK) arbeide vidare for at utviklinga skal være i positiv retning framover. Høg grad av meistring og arbeidsro er viktig for å skape eit godt læringsmiljø. Her frå Foldnes skule. 27

29 4.2 Trivsel og motivasjon Boblekartet nedanfor viser samanheng mellom trivsel og motivasjon. 28

30 29

31 30

32 4.2.1 Refleksjon og vurdering. Samanheng mellom trivsel og motivasjon om lag på nivå med landet elles og noko høgare enn i Hordaland elles. Det å ha god trivsel og motivasjon i skulen er viktig for å seinare hindre fråfall i til dømes vidaregåande opplæring, og er dermed noko vi arbeidar for. I var det 48,57 av elevane i Fjell som opplevde stor grad av trivsel og motivasjon og i var 53,30. Når det i er 53,86 viser dette ein positiv trend. UNG-førestellinga på Tranevågen. Arbeid med praktiske og estetiske fag er gode døme på korleis trivsel og motivasjon kan opplevast og erfarast i skapande arbeid saman med andre. På denne måten kan elevane tileigne seg sentral kunnskap om å stå framfor andre, formidle ein bodskap, utnytte kvarandre sine gode eigenskapar, verta trygge på kvarandre. Vekselverknadane på andre fag er også vesentleg. 31

33 4.3 Støtte frå lærarane og fagleg utfordring Boblekartet nedanfor viser samanhengen mellom støtte frå lærarane og fagleg utfordring. 32

34 33

35 34

36 4.3.1 Refleksjon og vurdering Samanheng mellom opplevd støtte frå lærarane og fagleg utfordring er høgare i Fjell enn landet elles og Hordaland. Støtte frå lærarane og fagleg utfordring kan sjåast på som tilpassa opplæring. I høve til denne indikatoren er vi over fylket, men litt under landssnittet. Vi har gjennom fleire år hatt klasseleiing som eit viktig satsingsområde (gjennom TSK på barnetrinnet og Respekt på ungdomstrinnet). Lærarens kompetanse i å gje støtte til elevane i læringsprosessane er vesentleg for elevens læringsutbyte og forståing av at læraren bryr seg om dei og deira utvikling. Zero har vore eit stort fokusområde på m.a. Ulveset skule. Støtte frå lærarane er viktig både fagleg og sosialpedagogisk. At læraren ser eleven, bryr seg om han, kjenner godt til han og familien rundt, er viktige føresetnader for vidare læring. 35

37 5. Læringsresultat 5.1 Føresetnadar Foreldra sitt utdanningsnivå Foreldra sine utdanningsnivå kan i følgje Hægeland, Kirkebøen, Raaumog Salvanes (2003) forklare (20) av variasjonane i elevane sine læringsresultat. Indikatoren nedanfor er basert på ei utrekning frå SSB. Prosenten er rekna ut med utgongspunkt i følgjande: Andel foreldre med høgare utdanning minus andel foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Dersom scoren er 17, betyr dette at skulen har 17 fleire foreldre med høgare utdanning enn foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Foreldrenes utdanningsnivå Fjell kommune 12,5 16,8 14,8 14,7 15,5 Hordaland 19,6 20,7 21,2 22,1 23 Nasjonalt 17,5 18,5 19,2 20,5 21, Refleksjon og vurdering Foreldra sitt utdanningsnivå er i Fjell ein del lågare enn nasjonalt snitt og fylkesnivå. Utviklinga har gått opp siste året, men ligg jamt på rundt 15. Når dette ligg 6 prosentpoeng under nasjonalt snitt og 9 prosentpoeng under Hordaland, kan dette være ein indikator som har innverknad på elevane sine presentasjonar, sjølv om denne faktoren ikkje bør overdrivast. 36

38 5.2 Lesing og norsk I Fjell handlar lesing om at: - Leiinga og lærarane har god kunnskap om lesing som grunnleggande dugleik. Alle lærarar, uansett fag, tek ansvar for leseutviklinga til elevane. - På småtrinnet jobbar skulen med grunnleggande avkoding og forståing av enkle tekstar. Skulen nyttar leselærar på 1. og 2. trinn som tidleg innsats. Leselæraren blir nytta til å rettleie i lesing. Leiinga er oppdatert på leseutviklinga til elevane på desse trinna. - På mellomtrinn og ungdomstrinn jobbar skulen systematisk med elevane si evne til å finne informasjon, tolke og reflektere. Elevane nyttar ulike typar lesestrategiar. - Skulen nyttar SOL* (Systematisk Observasjon av Lesing) som verktøy i undervegsvurderinga. Soling av elevar skjer systematisk og kontinuerleg gjennom skuleåret. * Fjell Ungdomsskule nyttar eit anna system for lesing, "Lesing i alle fag." Kartleggingsprøvar i lesing Her kan ein sjå del av elevar som er på eller under bekymringsgrensa. Lesing 1. trinn Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Fjell kommune Hordaland (16-17) Nasjonalt Å lese ord 21,0 15,4 16,2 Å lese er å forstå 26,7 18,0 17,5 Lesing 2. trinn Å lese ord 23,6 20,7 20,0 Å lese er å forstå del ,7 18,6 19,4 Lesing 3. trinn Å lese ord 29,7 21,8 22,9 Å lese er å forstå del ,4 16,7 17, Nasjonale prøvar i lesing Her kan ein sjå resultat frå nasjonale prøvar i lesing. Utvalg Fjell kommune Hordaland Nasjonalt (16-17) Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Snitt Poeng 29,4 51,6 19,0 48,4 27,3 51,0 21,7 49,3 25,1 51,4 23,5 49,9

39 Utvalg Fjell kommune Hordaland Nasjonalt Nasjonale prøver 8. trinn, Lesing Nasjonale prøver 8. trinn, Lesing Nasjonale prøver 8. trinn, Lesing Snitt Poeng 8,4 17,9 46,3 20,4 7,0 49,0 11,0 18,9 41,9 18,6 9,6 49,1 9,6 17,8 41,7 19,4 11,4 49,9 Utvalg Fjell kommune Hordaland Nasjonalt Nasjonale prøver 9. trinn, Lesing Nasjonale prøver 9. trinn, Lesing Nasjonale prøver 9. trinn, Lesing Snitt Poeng 5,9 8,9 44,8 25,2 15,2 53,0 5,7 11,0 37,4 24,4 21,5 53,7 5,3 10,6 36,0 24,8 23,2 54, Eksamen og standpunkt - norsk Dette er resultata frå eksamen og standpunkt i norsk. Eksamen Fjell kommune Hordaland Nasjonalt 3,58 3,39 3,35 3,47 3,36 3,17 3,6 3,64 3,45 3,62 3,54 3,57 3,6 3,53 3,44 3,54 3,66 3,59 3,58 3,61 3,58 3,61 3,55 3,52 3,52 3,59 3,57 38

40 Standpunkt Fjell kommune Hordaland Nasjonalt 3,8 3,9 3,55 3,72 3,78 3,64 3,69 3,69 3,68 3,91 3,95 3,92 3,92 3,9 3,92 3,95 3,93 3,95 3,84 3,87 3,88 3,87 3,87 3,89 3,88 3,91 3,93 39

41 5.2.4 Refleksjon og vurdering På eksamen i norsk (10. trinn) har Fjell kommune hatt ein nedgong i resultat skuleåret Det er også lågare enn resultata i Hordaland og landet elles. På dei nasjonale prøvene på 5., 8. og 9. trinn har ein hatt positiv framgong, men også her ligg resultata under nasjonalt nivå og under fylkesnivå. Kartleggingsprøvene på trinn viser også at det er fleire i Fjell enn landssnittet som er på eller under bekymringsgrensa når det gjeld lesing. Fjell kommune har i fleire år hatt lesing gjennom SOL som eit større satsingsområde. I inneverande skuleår har og kommunen fått støtte til Språkløyper. 5.3 Rekning og matematikk Kartleggingsprøvar i rekning Her kan ein sjå del av elevar som er på eller under bekymringsgrensa. Kartleggingsprøve Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Fjell kommune Hordaland (16-17) Nasjonalt Regning, 1. trinn 36,9 23,4 24,3 Regning, 2. trinn 26,8 20,1 22,6 Regning, 3. trinn 24, , Nasjonale prøvar i rekning Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i rekning. Utvalg Fjell kommune Hordaland Nasjonalt (16-17) Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Snitt Poeng 28,3 56,7 15,0 47,9 21,6 55,2 23,2 50,0 22,2 52,5 25,4 50,2 40

42 Utvalg Fjell kommune Hordaland Nasjonalt Nasjonale prøver 8. trinn, Regning Nasjonale prøver 8. trinn, Regning Nasjonale prøver 8. trinn, Regning Snitt Poeng 8,0 21,6 44,6 19,5 6,3 49,1 7,3 23,1 41,9 20,1 7,6 49,4 7,2 22,1 39,2 20,9 10,6 50,1 Utvalg Fjell kommune Hordaland Nasjonalt Nasjonale prøver 9. trinn, Regning Nasjonale prøver 9. trinn, Regning Nasjonale prøver 9. trinn, Regning Snitt Poeng 2,6 15,3 42,2 26,1 13,8 52,6 4,0 14,7 37,3 25,1 19,0 53,3 4,1 14,9 34,0 25,8 21,1 53,8 Foldnes skule i Algebra Challenge 41

43 5.3.2 Eksamen og standpunkt - Matematikk Her kan ein sjå eksamen- og standpunktkarakterar i matematikk. Eksamen Fjell kommune Hordaland Nasjonalt 3,56 3,5 3,16 3,4 3,1 3,21 3,49 2,97 3,39 3,58 3,41 3,39 3,34 3,27 3,29 3,24 3,49 3,59 3,61 3,48 3,42 3,36 3,37 3,31 3,25 3,55 3,65 Standpunkt Fjell kommune Hordaland Nasjonalt 3,48 3,75 3,26 3,35 3,18 3,44 3,46 3,34 3,4 3,51 3,64 3,58 3,55 3,48 3,57 3,52 3,57 3,59 3,45 3,59 3,54 3,51 3,5 3,54 3,47 3,54 3,59 42

44 5.3.3 Refleksjon og vurdering På eksamen i matematikk (10. trinn) har Fjell kommune hatt ein framgong i resultat skuleåret Det er likevel eit noko lågare enn resultata i Hordaland og landet elles. På dei nasjonale prøvene på 5., 8. og 9. trinn i rekning har ein hatt positiv framgong, men også her ligg resultata under nasjonalt nivå og under fylkesnivå. Kartleggingsprøvene på trinn viser også at det er fleire i Fjell enn landssnittet som er på eller under bekymringsgrensa når det gjeld rekning. Fjell har intensivert arbeidet med fokus på matematikk gjennom dei digitale verktøya SUM (Systematisk utvikling av matematikk) og Kikora Engelsk Nasjonale prøvar i engelsk Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i engelsk. Utvalg Fjell kommune Hordaland Nasjonalt (16-17) Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Snitt Poeng 31,4 48,5 20,1 48,5 25,4 52,0 22,6 49,3 24,1 51,9 24,1 49,9

45 Utvalg Fjell kommune Hordaland Nasjonalt Nasjonale prøver 8. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 8. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 8. trinn, Engelsk Snitt Poeng 10,9 18,2 42,1 22,1 6,7 49,4 10,1 16,8 43,4 20,0 9,7 49,7 8,9 17,3 43,2 20,0 10,6 50, Standpunkt og eksamen - engelsk Her kan ein sjå resultata frå eksamen og standpunkt i engelsk. Eksamen Fjell kommune Hordaland Nasjonalt 4,06 4,25 3,88 3,89 3,82 3,99 3,77 3,92 3,99 4,03 4,02 4,0 4,1 4,05 4,0 4,01 3,94 4,11 3,97 3,94 3,97 3,99 4,0 3,93 3,95 3,87 4,03 44

46 Standpunkt Fjell kommune Hordaland Nasjonalt 3,93 3,97 3,82 3,99 3,97 3,91 4,02 4,07 3,95 3,95 4,0 3,98 4,01 4,0 4,07 4,1 4,09 4,1 3,88 3,91 3,94 3,96 3,99 4,05 4,04 4,06 4, Refleksjon og vurdering På eksamen i engelsk (10. trinn) har Fjell kommune hatt ein positiv framgong i resultat skuleåret 16-17, og dei tre siste skulaåra. Resultatet er om lag på nivå med landet og fylket. På dei nasjonale prøvene på 5., 8. og 9. trinn i engelsk har ein hatt positiv framgong, men også her ligg resultata under nasjonalt nivå og under fylkesnivå. Kartleggingsprøvene på trinn viser også at det er fleire i Fjell enn landssnittet som er på eller under bekymringsgrensa når det gjeld engelsk. 45

47 5.5 Grunnskulepoengsum Her kan du sjå grunnskulepoengsummen for dei siste åra Grunnskolepoengsum Fjell kommune (16-17) 39,89 39,85 40,31 38,35 39,29 39,54 39,37 40,53 40,22 40,22 Hordaland 40,28 40,29 40,57 40,23 40,49 40,21 40,73 41,29 41,51 41,7 Nasjonalt 39,65 39,55 39,81 39,86 39,91 40,02 40,37 40,73 41,12 41, Refleksjon og vurdering Dei tre siste åra har ein sett at grunnskulepoengsummen har etablert seg på eit høgare nivå enn føregåande år. Frå 2014 og fram til i dag har grunnskulepoengsummen vore høgare enn 40, noko som ein ikkje hadde tidlegare år før det. Dette syner i seg sjølv ei positiv fagleg utvikling for Fjellskulen samla sett. 46

48 5.6 Gjennomføring av vidaregåande opplæring Her kan ein sjå fullført og bestått vidaregåande opplæring (vg3 eller fag-/svenneprøve). Utvalet er satt fem år tilbake i tid sidan elevane har fem år på å fullføre vidaregåande opplæring. fullført og bestått videregående opplæring (Vg3 eller fag-/svenneprøve) Fjell kommune 67,4 67,9 66,7 72,3 67,2 Hordaland 73,4 73,0 72,4 74,2 72,6 Nasjonalt 71,8 72,0 72,0 73,1 72, Refleksjon og vurdering Gjennomføringsgraden i vidaregåande opplæring i Fjell er lågare enn landet elles. Utvalet er sett attende 5 år Utvalet er satt fem år tilbake i tid sidan elevane har fem år på å fullføre vidaregåande opplæring. Skulesjefen har etablert eit nærare samarbeid med vidaregåande skule for å m.a. hindre fråfall og samstundes arbeide for ein ny vidaregåande skule i Fjell. Det er ei utfordring at så mange på vidaregåande skule droppar ut, då dette kan koste samfunnet mykje i tapt arbeidskraft i ettertid, og ha konsekvensar for einskildmenneskje. 47

49 6. System for oppfølging (internkontroll) Element i Fjell kommune sitt forsvarlege system: Handlingsprogram for Fjell kommune, vedteke årleg av kommunestyret. Skulesjefen sitt kapittel, gir retningsliner for satsingsområde framover for skulen i Fjell, for kompetanseutvikling og for utvikling av det pedagogiske arbeidet. Kvar skule utformer kvart år ein verksemdsplan, vedteke i samarbeidsutvalet for skulen. I verksemdsplanen framgår det korleis skulen skal følgja opp føringane frå HP innan dei ulike satsingsområda. Leiinga ved skulane skriv kvart år ei årsmelding, der ein evaluerer korleis skulen har følgt opp satsingsområda, samt vurderer skulen sin undervisning, læringsresultat (slik dei kjem fram i nasjonale prøver og andre kartleggingsprøver) og læringsmiljø (resultat av elevundersøkinga, arbeid mot mobbing mm). Årsmeldingane vert generert i Insight. Skulesjefen kjem kvart år på skulebesøk, der tema er skulen sitt arbeid innanfor satsingsområda (dette året klasseleiing, vurdering og lesing). Skulen sitt arbeid med kartlegging og oppfølging av resultat gjennom tilpassa opplæring, oppfølging av elevundersøkinga, arbeid mot mobbing med meir vert også presentert og drøfta. Skulesjefen utarbeider ein rapport frå besøket med framlegg til vidare arbeid på skulen. Kvart tredje år blir skulen vurdert av eksterne skulevurderarar. Skulen blir vurdert ut frå dokumentanalyse, intervju og observasjon, og det vert utarbeidd rapport. Skulen utarbeider innan seks månader ein plan for å forbetra punkt som kjem fram i rapporten. Digital oppfølging: - Insight. Pedagogisk utvikling- og læringsspeil (Conexus). - Moava 1310 som digital oppfølging og internkontroll. I tillegg til eit system som har som formål å gi retning og kontrollera, er det viktig å ha eit system for informasjonsflyt, medbestemming og erfaringsutveksling. Skulane i Fjell er delt inn i fire skuleområde, tre geografisk basert og eitt for ungdomsskulane. Dei fire områda har ein områdeleiar, som sit i skulesjefen sitt strategiske team, i lag med leiar for PPT. Strategisk team for skulen i Fjell er eit forum for informasjon både frå og til skulane, og er i tillegg eit viktig drøftingsforum, både når det gjeld drift og utvikling av skulen i Fjell. Her deltek også organisasjonar, som Skuleleiarforbundet og Utdanningsforbundet. Totalt sett utgjer dette eit forsvarleg system for kvalitetsvurdering, -oppfølging og -utvikling av skulen i Fjell kommune. 48

50 7. Konklusjon Dei faglege resultata syner at vi er på rett veg særleg på nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn. Det er positiv framgong, men vi har framleis noko att når det gjeld å nå nasjonalt nivå. Som lærande organisasjon har Fjellskulen utvikla seg på ein heilskapleg og samlande måte. Arbeidet med Læringsleiing har vært godt for å setje fokus på viktige hovudområder for skule: Vurdering for læring, Grunnleggande ferdigheiter og Læringsmiljø. Insight og Engage har vore gode verktøy for tettare samarbeid mellom skulesjefsnivå og skuleleiinga og mellom skuleleiing og lærarar i samhandling om hovudområda våre i alle ledd. Vidare implementering av Insight og Engage i det pedagogiske utviklingsarbeidet ved skulane og som kvalitetsutvikling for skule vert viktig i åra som kjem. Fjell kommune har saman med Conexus og Norsk kulturskuleråd samt andre utvalde kommunar i år også utvikla Insight for kulturskulen, skuleåret 2016/17l. Kulturskulen har med ny rammeplan blitt meir knytt opp mot skuleeigarnivå og det vert stilt større krav til kollektiv kompetansebygging. Kulturskulen er ein stor ressurs for barn og unge der dei får utvikla seg på praktiske og estetiske områder utover det dei gjer i skulen. Vaksenopplæringa er på same måte ein stor og viktig ressurs der vaksne med ulik nasjonalitet og bakgrunn får verktøy til å fungere godt i samfunnet. Vaksenopplæringa vil spela ei viktig rolle gjennom introduksjonsprogrammet og framtidsretta språktrening og arbeidspraksis. Introduksjonsklassane på barne- og ungdomssteget vil også få ein viktig funksjon i høve til å integrering av fleirkulturelle barn og ungdommar. Særleg merksemd vil ein retta mot dei einslege mindreårige som no har kome til Fjell. Utfordringane fagleg ligg for grunnskulen i norsk, rekning og engelsk. Vi er på rett veg og vil fortsette satsinga på basisfaga. Dei tre siste åra har ein sett at grunnskulepoengsummen har etablert seg på eit høgare nivå enn føregåande år. Frå 2014 og fram til i dag har grunnskulepoengsummen vore høgare enn 40, noko som ein ikkje hadde tidlegare år før det. Dette syner i seg sjølv ei positiv utvikling. Fjellskulen har ei positiv utvikling i arbeidet mot mobbing, då ein ser av resultat frå elevundersøkinga at talet på elevar som opplever mobbing er lågare enn landet elles. Dette gjeld både digital mobbing, mobbing blant elevar og mobbing frå vaksne. Trygg i Fjell har vore ein pilar på dette området, og omfamnar ikkje berre skule, men også barnehage, idrettsmiljø, heimane, føresette og foreldre i tillegg til andre instansar. I tillegg har antimobbeprogram og trivslesprogram vorte medspelarar i arbeidet mot mobbing. Framtidsskulen i Fjell skal være ein skule i takt med samfunnet og utviklinga. Fjellskulen har i frå hatt ei eiga arbeidsgruppe, «Framtidsskulen», som har utarbeida eit dokument for korleis Fjellskulen lokalt skal arbeide for å imøtekome både Ludvigsenutvalet sin hovudrapport NOU 2015:8 og Stortingsmelding 28, «Fag fordjuping - forståing ei fornying av kunnskapsløftet». Dokumentet har fått namnet «På sporet av framtidas skule». For framtida vil følgjande kompetansar vera sentrale: Fagspesifikke kompetansar: o o o o Matematikk, naturfag og teknologi Språk Samfunnsfag og etikkfag Praktiske og estetiske fag 49

51 - Fagovergripande kompetansar: o o o Å kunne lære Kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta Kompetanse i å utforske og skape Å lære korleis ein skal nytta kunnskapen (metakognisjon), kreativitet, innovasjon og samhandling blir viktig for skulen i framtida. Fjellskulen skal arbeide både for å tydeleggjere og skapa gode samanhengar mellom barnehage, grunnskule, vidaregåande skule, arbeidsliv, nærmiljø og lokalt næringsliv. Fjellskulen skal gje kvar einskild elev eit godt grunnlag for framtida fagleg og sosialt, og setje dei i stand til å ta del i samfunnet. Elevane i Fjell førebur seg på Sykkel-VM

Årsmelding Tellnes skule 2017

Årsmelding Tellnes skule 2017 Årsmelding Tellnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Bjorøy skule 2016

Årsmelding Bjorøy skule 2016 Årsmelding Bjorøy skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 2

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 2 Innhald Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 2 1. Innleiing / samandrag... 2 2. Personale... 7 3. Læringsmiljø... 7 4. Analyse av samanhengar... 17 5. Læringsresultat... 30 6. System for oppfølging

Detaljer

Årsmelding Ulveset skule 2017

Årsmelding Ulveset skule 2017 Årsmelding Ulveset skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 2015 Innhald Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 3 1. Innleiing / samandrag... 3 2. Personale... 8 3. Læringsmiljø... 9 4. Analyse av samanhengar... 19

Detaljer

Årsmelding Liljevatnet skule 2017

Årsmelding Liljevatnet skule 2017 Årsmelding Liljevatnet skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Misje skule 2017

Årsmelding Misje skule 2017 Årsmelding Misje skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Knappskog skule 2016

Årsmelding Knappskog skule 2016 Årsmelding Knappskog skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Ågotnes skule 2016

Årsmelding Ågotnes skule 2016 Årsmelding Ågotnes skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Ulveset skule 2016

Årsmelding Ulveset skule 2016 Årsmelding Ulveset skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø

Detaljer

Årsmelding Landro skule 2016

Årsmelding Landro skule 2016 Årsmelding Landro skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Knappskog skule 2017

Årsmelding Knappskog skule 2017 Årsmelding Knappskog skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Gangstø Ressurssenter 2017

Årsmelding Gangstø Ressurssenter 2017 Årsmelding Gangstø Ressurssenter 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Foldnes skule 2017

Årsmelding Foldnes skule 2017 Årsmelding Foldnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2016-2017 Lye ungdomsskule % mobba % mobba Analyse og kommentarar av resultat Olweusundersøkinga 2011-2016 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kategori A 5,7 4,8 3,6 2,6 0,9 11/12 12/13 13/14 14/15

Detaljer

Årsmelding Bjorøy skule 2017

Årsmelding Bjorøy skule 2017 Årsmelding Bjorøy skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Helge Andreas Pareli Notland Fjell kommune

Helge Andreas Pareli Notland Fjell kommune Helge Andreas Pareli Notland Fjell kommune Helge Andreas Pareli Notland Pedagogisk rådgjevar Fjell kommune ved skulesjefen Fagbokforfattar Musikar og komponist Faglærar i praktiske- og estetiske fag Mastergrad

Detaljer

Årsmelding Misje skule 2016

Årsmelding Misje skule 2016 Årsmelding Misje skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Liljevatnet skule 2016

Årsmelding Liljevatnet skule 2016 Årsmelding Liljevatnet skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Foldnes skule 2016

Årsmelding Foldnes skule 2016 Årsmelding Foldnes skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er: Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13

Detaljer

Årsmelding Skålevik skule 2017

Årsmelding Skålevik skule 2017 Årsmelding Skålevik skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Skålevik skule 2016

Årsmelding Skålevik skule 2016 Årsmelding Skålevik skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding for Tranevågen ungdomsskule 2016

Årsmelding for Tranevågen ungdomsskule 2016 Årsmelding for Tranevågen ungdomsskule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur,

Detaljer

Årsmelding Landro skule 2017

Årsmelding Landro skule 2017 Årsmelding Landro skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Hjelteryggen skule 2017

Årsmelding Hjelteryggen skule 2017 Årsmelding Hjelteryggen skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Kolltveit skule 2017

Årsmelding Kolltveit skule 2017 Årsmelding Kolltveit skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Hjelteryggen skule 2016

Årsmelding Hjelteryggen skule 2016 Årsmelding Hjelteryggen skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen

Detaljer

Årsmelding Ågotnes skule 2017

Årsmelding Ågotnes skule 2017 Årsmelding Ågotnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Kolltveit skule 2016

Årsmelding Kolltveit skule 2016 Årsmelding Kolltveit skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande

Detaljer

Utviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."

Utviklingsplan 2015 Meling skule. Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare. Utviklingsplan 2015 Meling skule "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare." GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me har bestemt oss for å føre vidare satsingsområda Samarbeid

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2015-2016 Læringsresultat og læringsmiljø Olweusundersøkinga 2010-2015 Kategori A. Elever som er blitt mobba 2-3 gangar i månaden eller meir (Spørsmål 3) Kategori B. Elever som er blitt

Detaljer

Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i kommunen. I tillegg har vi vaksenopplæring og Gangstø Ressurssenter.

Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i kommunen. I tillegg har vi vaksenopplæring og Gangstø Ressurssenter. Årsmelding for Fjell vaksenopplæring 2017 1. Innleiing/samandrag Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i kommunen. I tillegg har vi vaksenopplæring og Gangstø Ressurssenter.

Detaljer

Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR)

Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR) Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR) Del av Kvalitetsplanen for Oppvekst og kultur Fokus på læringsresultat 5 til 7-årsperspektiv fram til 2020. Samla bilete av tiltak i barnehage og skule som bidreg til

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 status kvalitet kvalite kvalitet rekruttering

Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 status kvalitet kvalite kvalitet rekruttering Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 Eit femårig samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og dei mest sentrale partane innan skulesektoren om auka status for lærarane auka kvalitet

Detaljer

VERKSEMDSBASERT VURDERING OG OPPFØLGING AV DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE

VERKSEMDSBASERT VURDERING OG OPPFØLGING AV DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201102938-1 Arkivnr. 520 Saksh. Wanvik, Torill Iversen Saksgang Y- nemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 29.03.2011 05.04.2011-06.04.2011

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår.

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument 2013-2015. Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Namn på skulen: Tal elevar skuleåret 2015/16: 1 Hovudmål: Auka

Detaljer

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule

Detaljer

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR Sveio kommune KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR 2010-2013 FORORD Plan for kvalitetsutvikling skular og barnehagar 2010-2013 har fokus på retning og målsettingar for arbeidet i området i perioden 2010-2013.

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule Utviklingsplan 2017-2018 Skule: Klepp ungdomsskule Bli den beste du kan bli 1. Kort analyse av status a) Læringsmiljø I tillegg til vår eigen mobbelogg som ikkje er anonym og som vi gjennomfører to gonger

Detaljer

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune - perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2011 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s.2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande opplæring s.

Detaljer

Handlingsplan. for. grunnskulen i Vestnes

Handlingsplan. for. grunnskulen i Vestnes Handlingsplan for grunnskulen i Vestnes 2010 1. Innleiing Handlingsplanen for grunnskulen i Vestnes bygg på behov tilstandsrapporten viser, og på behov som er komne fram etter at administrasjonssjefen

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Bakgrunn / heimel: Opplæringslova 13-10 andre ledd (Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)) 1 Innleiing Tilstandsrapporten omtalar dei mest sentrale områda innanfor

Detaljer

Hå kommune Vigrestad storskule

Hå kommune Vigrestad storskule Hå kommune Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Karl Gjedrem Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 14/15879 ISR Vigrestad, 18.06.2014 Vigrestad storskule årsmelding 2013/2014 PRINSIPP 1 Elevane får eit

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet for oppvekst /16 Formannskapet /16 Kommunestyret

SAKSFRAMLEGG. Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet for oppvekst /16 Formannskapet /16 Kommunestyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Anne-Grethe Skjærseth Arkivsaksnr: 12/178 16/10841 Arkiv: K1-430, K2 - A00 Oppvekst -Skuleeigarrapport om tilstanden i Sulaskulen 2015-2016 Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet

Detaljer

Årsmelding Tranevågen Ungdomsskule 2017

Årsmelding Tranevågen Ungdomsskule 2017 Årsmelding Ungdomsskule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Kartlegging 1.-3.trinn s. 4 Prioriterte utviklingsområder

Detaljer

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2016-2017 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Prioriterte utviklingsområder for skulen s.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15. Sykkylven kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.07.2015 2013/865-8136/2015 Saksbeh.: Steinar Nordmo Saksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet 20.08.2015 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven

Detaljer

Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule

Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule Utviklingsplan 17-18 Frøyland Ungdomskule Innhald INNHALD... INNLEIING... 3 RESULTAT 1-17... LÆRINGSRESULTAT... SKRIFTLEG EKSAMEN... NASJONALE PRØVAR... 5 LÆRINGSMILJØ... 8 ELEVUNDERSØKINGA... 8 OLWEUSUNDERSØKINGA...

Detaljer

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret 2015-2016 2007 2008 Visjonen SBSK: Vi trivest på skulen. Vi samarbeider. Vi føler ansvar for kvarandre. Vi søkjer kunnskap. 1 Innhald: 1. Plangrunnlag s.

Detaljer

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Foldrøy skule sin visjon er illustrert av to symbol, egget og pyramiden. Egget er symbolet på at: Alle elevar blir sett. Alle elevar skal ha medverknad i eigen læreprosess

Detaljer

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane Strategisk plan Riple skule 2012-2016 1. Skulen sitt verdigrunnlag 2. Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane 3. Skulen sin strategi for utvikling av eigen organisasjon 4.

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Skulebesøket vart avslutta med utviklingssamtale mellom fylkesdirektør og rektor.

Skulebesøket vart avslutta med utviklingssamtale mellom fylkesdirektør og rektor. Side 1 av 6 Opplæringsavdelinga Notat Sakshandsamar: Bekka Skaasheim E-post: bekka.skaasheim@sfj.no Tlf.: 57 65 62 10 Vår ref. Sak nr.: 13/6104-2 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 4160/14

Detaljer

Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad,

Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad, Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Trond Egil Sunde Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad, 14.09.2015 Vigrestad storskule årsmelding 2014/2015 «Årsmeldinga» ønskjer vi

Detaljer

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING 3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring Kvart barn/elev møter forventningar om

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Orstad skule Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling

Detaljer

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE MÅLEKART FOR VIGRE SKULE OG BARNEHAGE - 2009 BAKGRUNN FOR MÅLEKARTET Målekartet til Vigre skule og barnehager er laga på bakgrunn av Balansen! som er Hå kommune sitt

Detaljer

Ungdomstrinnsatsinga

Ungdomstrinnsatsinga Ungdomstrinnsatsinga 2012-2016 Stortinget behandla stortingsmeldinga om ungdomstrinnet Meld. St. 22 (2010 2011) Motivasjon Mestring Muligheter i januar 2012. Strategi for ungdomstrinnet: Motivasjon og

Detaljer

Handlingsprogram for vidaregåande opplæring for perioden

Handlingsprogram for vidaregåande opplæring for perioden Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Kenth Rune T. Måren, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 15/12025-2 Handlingsprogram for vidaregåande opplæring for n 2016 2017 Fylkesdirektøren rår hovudutval for opplæring

Detaljer

Leiarsamtale utvikling og oppfølging

Leiarsamtale utvikling og oppfølging Leiarsamtale utvikling og oppfølging Kva type samtale er det? Leiarsamtalen er ein styringsdialog med vekt på utvikling og oppfølging. Hovudmålet er auka læringsutbytte og auka fullføring. Som styringsdialog

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

Årsmelding Brattholmen skule 2016

Årsmelding Brattholmen skule 2016 Årsmelding Brattholmen skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding for Urhei barnehage

Årsmelding for Urhei barnehage Årsmelding for Urhei barnehage 2014 15 Målekartet byggjer på Prinsippa i «Balansen» og kommunen sin visjon for barnehage, skule, kulturskule og vaksenopplæring: Alle barn/elevar opplever kvar dag læring

Detaljer

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Sogn og Fjordane Prosjektleiarane Sissel Espe og Inger Marie Evjestad Frå Ny GIV til Gnist Auka gjennomføring i vidaregåande opplæring Prosjektkoordinator Ny GIV Sissel Espe

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2017-2018 Side 2 av 15 Innhald Innleiing... 4 Analyse og kommentarar av resultat... 5 Olweusundersøkinga... 5 Elevundersøkinga Fordelt på periode 2012-2017... 6 1. Motivasjon... 6 2. Trivsel...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Bente Glomset Vikhagen Arkiv: 430 A20 Arkivsak nr.: 10/440

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Bente Glomset Vikhagen Arkiv: 430 A20 Arkivsak nr.: 10/440 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Bente Glomset Vikhagen Arkiv: 430 A20 Arkivsak nr.: 10/440 KVALITETSMELDING FOR SKULE... &&& Sett inn saksutgreiinga under (ikkje slett denne linja) &&& SAKSDOKUMENT: Vedlegg:

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk)

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva som

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

K-SAK 52/17 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN Kommunestyret handsama saka i møte og gjorde slikt vedtak:

K-SAK 52/17 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN Kommunestyret handsama saka i møte og gjorde slikt vedtak: Stab FYLKESMANNEN I MØRE OG ROMSDAL Postboks 2520 6404 MOLDE Saksnr Arkiv Dykkar ref Avd /sakshandsamar Dato 2017/549 B00 DOK 16.05.2017 K-SAK 52/17 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN 2016. Vedlagt følgjer

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule

Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule «Me vil gje elevane lyst på livet og evne til å meistra det» 11 Innhald: - Innleiing side 3 - Læringsresultat side 3 Skulebidragsindikatorane side 4 Nasjonale

Detaljer

Årsmelding Tellnes skule 2016

Årsmelding Tellnes skule 2016 Årsmelding Tellnes skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding for Fjell ungdomsskule 2016

Årsmelding for Fjell ungdomsskule 2016 Årsmelding for Fjell ungdomsskule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule Utviklingsplan 2013-14 Bremnes Ungdomsskule GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Det faglege fokuset for kommande periode er konsentrert om to område, VFL og faget matematikk. BUS vart med i 3. fase

Detaljer

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: Rådhuset Møtedato: 10.09.2013 Tid: 16.30 Kl. 1630-1700: Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang Varamedlemmer

Detaljer

VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE

VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE Fakta om skulen Ny i 2010 Ca 470 elevar 2014-2015 Ca 60 lærarar og 10 assistentar/b.&u.arb Rektor og 3 avdelingsleiarar Miljøterapeut, rådgjevar og sosiallærar Utvida

Detaljer

INTERNASJONAL STRATEGI

INTERNASJONAL STRATEGI INTERNASJONAL STRATEGI 2008 2009 SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE AUGUST 2007 1. Innleiande kommentarar Det internasjonale engasjementet i Sogn og Fjordane er aukande. Dette skapar utfordringar for fylkeskommunen,

Detaljer

Tiltaksplan Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæring a ( )

Tiltaksplan Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæring a ( ) Tiltaksplan 2017 Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæring a (2015-2019) Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringa (2015-2019) Tett

Detaljer

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE 2013-2014 VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET Målekartet bygger på prinsippa i Balansen og kommunen sin visjon for barnehage, skule, kulturskule og

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSE- UTVIKLING

PLAN FOR KOMPETANSE- UTVIKLING PLAN FOR KOMPETANSE- UTVIKLING 2012-2015 VED SKULANE I NORDDAL KOMMUNE Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og vidareutdanning i grunnskulen i Norddal kommune 2012-2015 Kompetanse for betre resultat

Detaljer

Årsmelding Fjell Ungdomsskule 2017

Årsmelding Fjell Ungdomsskule 2017 Årsmelding Ungdomsskule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE

VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE Fakta om skulen Ny i 2010 Vi forventar ca 380 elevar i 2017-2018 Ca 60 lærarar og 10 assistentar/b.&u.arb Rektor og 3 avdelingsleiarar Miljøterapeut, rådgjevar og

Detaljer

Utviklingsplan 2016 Meling skule. «Elevarbeid 6. klasse»

Utviklingsplan 2016 Meling skule. «Elevarbeid 6. klasse» Utviklingsplan 2016 Meling skule «Elevarbeid 6. klasse» GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me vil dette skuleåret føre vidare Samarbeid sett i system og Elevinvolvering som satsingsområder. Gjennomført

Detaljer

Årsmelding Fjell kulturskule 2017

Årsmelding Fjell kulturskule 2017 Årsmelding kulturskule 2017 1. Innleiing / samandrag Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i n. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

BARNEOMBODET. Dykkar ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/ Morten Hendis 11. oktober 2015

BARNEOMBODET. Dykkar ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/ Morten Hendis 11. oktober 2015 BARNEOMBODET Kunnskapsdepartementet E-post: postmottak@kd.dep.no Dykkar ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00875-2 Morten Hendis 11. oktober 2015 Svar på høyring av NOU 2015: 8 «Fremtidens skole - fornyelse

Detaljer

VURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss

VURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss VURDERING fordi vi stiller krav og vi bryr oss 3 Helsing frå rektor INNHALD Helsing frå rektor Side 3 Skulen sin visjon Side 4 Kva handler vurdering om Side 5 Dette har du som elev plikt til Side 6 Dette

Detaljer

vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal

vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal Plan for arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2010-2014 Kompetanse og kvalitet høyrer framtida til. Som aktiv medspelar satsar Møre og Romsdal fylke på framtida, for det er der

Detaljer

Erfaringsdeling

Erfaringsdeling Erfaringsdeling 08.03.13 Utviklingsprosjektet Vurderingsløftet 2011 2014 Surnadal kommune 1. Skuleeigar og forankring Vurderingsløftet er Nedfelt i styrande dokument som Økonomiplanen sin tekstdel og vedteke

Detaljer