Årsmelding for Fjell ungdomsskule 2016

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmelding for Fjell ungdomsskule 2016"

Transkript

1 Årsmelding for Fjell ungdomsskule Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat. Vi nyttar ulike kartleggingar, elevundersøkinga og nasjonale prøvar for å få eit godt grunnlag for resultatmåling og evaluering. «Framtidsskulen i Fjell» - ein skule med læringsfremjande tiltak bygd på forskningsbasert kunnskap. Grunnskuleopplæringa i Fjell kan sjåast på som ein samanfatning av 5 sentrale faktorar som til saman skal stimulere til læring: 1) Eleven Alle elevar i Fjell skal oppleve skulen som ein plass der dei trivst og utviklar seg i tråd med eigne evner og føresetnader både fagleg og sosialt. 2) Læraren I Fjell har vi lærarar som legg vekt på gode relasjonar til elevar og foreldre, og som driv undervisning ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde elev. 3) Skuleleiinga I Fjell har vi skuleleiing som legg vekt på gode relasjonar til tilsette, elevar og foreldre, og som driv skulen ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde medarbeidar. 4) Læringsarenaen Læringsarenaene i Fjell står fram som gode, motiverande og velutstyrte. 5) Heimen Godt samarbeid mellom skule og heim. 1

2 1.1 Læringsleiing Skulesjefen har frå hausten 2014 samla skulesatsinga under parolen «Framtidsskulen». Dette er ei satsing som har som målsetjing å styrkje det faglege nivået i Fjell-skulen gjennom godt læringsmiljø, gode grunnleggjande ferdigheiter og gjennom ein ny vurderingspraksis som har læring som mål. Strategien er å auke kompetanse og forståing for vurdering som reiskap for læring, samt setje dette i samanheng med allereie eksisterande satsing på klasseleiing, lesing og rekning i alle fag, samt digitale ferdigheiter. 1.2 Puls Fjellskulen nyttar PULS som leiingsverktøy for kvalitetsutvikling. PULS står for "Pedagogisk utviklings- og læringsspegel." og innhentar datamateriale frå ulike kjelder, som t.d. SSB, SATS, PAS, Skoleporten, GSI, Elevundersøkinga, Nasjonale prøvar og kartleggingsprøvar i Vokal. Gjennom gode pedagogiske utviklingsprosessar mellom leiinga og lærarane skal ein arbeide mot stadig betre nivå innan dei kommunale satsingsfelta for skule: LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggande ferdigheiter Arbeidet vert koordinert av PULS-koordinator ved skulesjefen. 2

3 1.3 Trygg i Fjell Skulesjefen har sidan 2014 intensivert arbeidet for å få etablert betre verkemiddel mot mobbing og krenkande åtferd mellom elevane. Tiltaket vert kalla «Trygg i Fjell» og vert organisert gjennom ei fagleg kompetansegruppe og ei brei referansegruppe samansett av ulike representantar (politikarar, elevar, foreldre, idrett, skule.) 1.4 Raud tråd Skulesjefen er oppteken av samanhengen i opplæringa frå barnehage til yrkesliv. Målsetjinga er betre læringsutbytte og å minske fråfallet frå utdanningsløpet. I tillegg til samarbeid med Barnehage har skulen i Fjell etablert eit sterkare samarbeid med vidaregåande skule og næringslivet. Skulesjefen i Fjell legg sterk vekt på at utviklingsarbeid og kompetansebygging skal skjer i nært samarbeid med høgskule, universitet og forskningsinstitusjonar. Difor har vi i Fjell no samarbeid med Universitetet i Bergen, Norsk lærarakademi, Sintef, Høgskulen i Bergen, Høgskulen Stord/Haugesund, VilVite-senteret og Nasjonalt senter for læringsmiljø og oppvekst i Stavanger. 3

4 1.5 Refleksjon og vurdering Satsingane til Fjell ungdomsskule er i tråd med Læringsleiing og då også dei prioriterte utviklingsfokusa i kommunen. Det å skulla prioritere, tyder også å velje bort noko. Det er det vanskelegaste når ein arbeider med menneske. Det er vanskeleg å seie at noko ikkje er så viktig, når det for nokon kanskje var akkurat det viktigaste. Vi er derfor nøgd med å kunne støtte oss i skulesjefen sine satsingar. Det rammar oss inn og gjev oss tid til å fokusere årvisst, i staden for å sprette hit og dit, utan å ha «uthaldenheita» som må til for å endre mønster i jobbutføringa (ofte negativt kalla Kenguru-skulen). 2. Personale 2.1 Årsverk lærarar Indikator og nøkkeltall Årsverk for undervisningspersonale ,2 326,4 331,0 305,5 322,5 2.2 Tal på lærarar Antall Antall lærere, menn Fjell ungdomsskule (15-16) 18 Fjell kommune (15-16) 73 Hordaland (15-16) Nasjonalt (15-16) Antall lærere, kvinner Fjell ungdomsskule (15-16) 33 Fjell kommune (15-16) 286 Hordaland (15-16) Nasjonalt (15-16) Antall lærere, i alt Fjell ungdomsskule (15-16) 51 Fjell kommune (15-16) 359 Hordaland (15-16) Nasjonalt (15-16)

5 2.3 Refleksjon og vurdering: Her er malen laga slik at den samanliknar tala hjå oss med kommunen som heilskap (ikkje berre andre ungdomsskular), fylkeskommunen og nasjonalt nivå også- uansett skuleslag. Det gjer at det er vanskelegare å sjå kjønsstatistikken tydeleg, då det plar vere fleire menn i ungdomsskulen enn i barneskulen. Men det er gledeleg at vi har 18 menn av 51 tilsette. Det er det er eit svært godt prosenttal. 3. Læringsmiljø 3.1. Tal på elevar Antall Sum elever ved skolen Fjell ungdomsskule (15-16) 468 Fjell kommune (15-16) Hordaland (15-16) Nasjonalt (15-16) Arbeidsro Denne indikatoren fortel om korleis elevane oppfattar arbeidsro i timane. 3.2 Arbeidsro Fjell ungdomsskule (15-16) 2,52 3,26 3,21 3,28 2,92 3,26 3,52 Fjell kommune 8.- 2,83 3,04 2,96 3,28 3,06 3,33 3,54 Hordaland 8.- 3,06 3,2 3,16 3,21 3,21 3,56 3,58 Nasjonalt 8.- 3,08 3,12 3,19 3,3 3,32 3,6 3,62 5

6 3.2.1 Refleksjon og vurdering Dette har vore it av hovudfokusa for skulen dette skuleåret, og vil vere det også neste år. Vi ser at vi har meir å gå på, men gler oss over å for først gong vere løfta oss ut or raud sone. Og at løftet vi har gjort frå eit år til eit anna er eit jafs. Det høyrer med til historia, først som sist- at om vi hadde tatt talet for heile ungdomsskuen ( og 10 trinn), så hadde vi lagt høgare i score. Dei ulike kulla er stundom litt liek, stundom litt ulike den scoren vi plar få. Akkurat dette kullet har scora trivsel, ro og motivasjon litt lågare enn vanleg, både når dei gjekk i 8 og 9. På mange områder gjeld det enno i 10. Men kullet har likevel blitt meir og meir nøgde med skulen sin. Vi er ikkje nøgde med å ligge lågast på målinga her. 3.3 Trivsel Denne indikatoren syner korleis elevane trivst på skulen. 2.1 Trivsel Fjell ungdomsskule (15-16) Fjell kommune 8.- Hordaland 8.- Nasjonalt 8.- 3,81 3,87 4,0 4,07 4,11 4,13 4,25 4,22 4,08 4,12 3,86 3,91 4,05 4,01 4,1 4,04 4,25 4,24 3,92 4,21 4,05 3,98 4,01 4,05 4,14 4,11 4,22 4,21 4,2 4,28 4,1 4,09 4,12 4,17 4,2 4,2 4,24 4,29 4,27 4,29 6

7 3.3.1 Refleksjon og vurdering Her er vi på plass at i grøn sone. Det gler oss. Vi ser at vi har jamnare svar frå elevane enn på kommunenivå. Det minnar oss om at det kan vere ganske store variasjonar frå kull til kull, utan at kanskje skulen har gjort så mykje annleis- på godt og vondt. Men vi gledde oss i år over at elevane på vitnemålsutdelinga såg oss i augene, takka for vitnemålet med eit ( større og mindre) smil. Vi kjenner oss trygge på at alle elevane har hatt ein eller mange vaksne ved skulen som har vore i god relasjon til dei. 3.4 Støtte frå lærarane Indikatoren syner korleis elevane opplever støtta frå lærarane. 3.1 Støtte fra lærerne Fjell ungdomsskule (15-16) 3,67 3,89 4,07 Fjell kommune 8.- 3,75 3,73 4,12 Hordaland 8.- 3,96 4,09 4,16 Nasjonalt 8.- 4,02 4,13 4,15 7

8 3.4.1 Refleksjon og vurdering Vi opplever at kullet uttrykkjer at dei er meir og meir nøgde med lærarstøtta frå 8-9 til 10 trinn. Det framkjem ikkje heilt her, då det er ulike kull som blir samanlikna. Vi vil gjerne at elevane ved Fjell ungdomsskule skal svare betre enn landsgjennomsnittet, så derfor er Lærarstøtte eit av hovudområda for skulen å jobbe med neste år, saman med motivasjon. 3.5 Vurdering for læring I Fjell handlar vurdering for læring (VFL) om at: - Skuleleiinga arbeider systematisk med utviklinga av læringsfremmande vurdering. Arbeidet er godt forankra i kommunalt styringsdokument for Læringsleiing. - Lærarane arbeider systematisk med vurdering for læring og har felles omgrep og rutinar knytt til dette. - Elevane forstår kva dei skal lære og kva som er forventa av dei. Elevane får tilbakemeldingar som fortel om kvaliteten på arbeidet og som gir råd om korleis dei kan forbetre seg. Elevane nyttar tilbakemeldingane slik at dei utviklar seg i læringsprosessen. Elevane er involverte i eige læringsarbeid m.a. ved å vurdere eige arbeid og utvikling. 8

9 4.1 Vurdering for læring Fjell ungdomsskule (15-16) 3,46 3,5 3,75 Fjell kommune 8.- 3,51 3,37 3,77 Hordaland 8.- 3,67 3,7 3,76 Nasjonalt 8.- 3,68 3,74 3, Refleksjon og vurdering Fjell ungdomsskule byrja med vurdering for læring på vårparten i fjor. (Etter målinga i ). Andre skular i materialet har arbeidd med dette i 2-3 år. Vi er godt nøgde med talet for skulen oppnådd på så kort tid. 9

10 3.6 Mestring Indikatoren syner i kva grad elevane opplever mestring. 1.3 Mestring Fjell ungdomsskule (15-16) 3,72 3,69 3,62 3,65 3,87 3,9 3,98 Fjell kommune 8.- 3,69 3,64 3,68 3,65 3,9 3,79 3,95 Hordaland 8.- 3,78 3,8 3,76 3,77 3,91 3,96 4,0 Nasjonalt 8.- 3,81 3,82 3,78 3,81 3,96 4,0 4, Refleksjon og vurdering Her er det små ulikskapar på dei fleste ungdomsskulane, ser det ut for. Vi samanliknar oss med oss sjølve, og gler oss over å igjen «slå oss sjølve», slik vi har klara årsvisst dei siste 4 åra. Vi stussar litt over kor høgt talet må vere for å framkomme som grøn. (Fargane framkjem av verdiar laga av programvara Puls). I balanse mellom utfordring om det å klare noko, ligg meistring. At å alltid klare noko ikkje plar gje meistringskjensle. Den kjensla kjem når ein har fått til noko som var vanskeleg og ein ikkje var sikker på om det ville gå bra. Korleis kan ein då drive god skule og alle opplever 100 meistring? Vi er nøgde med tala. 10

11 3.7 Elevdemokrati og medverknad Gjennom medarbeidarskap med andre elevar, læraren og skulen skal eleven utvikle evner og kunnskap om samarbeid og medverknad i demokratiske prosessar. 3.3 Elevdemokrati og medvirkning Fjell ungdomsskule (15-16) Fjell kommune 8.- Hordaland 8.- Nasjonalt ,54 2,48 2,55 2,79-3,05-2,85 3,09 3,34 2,72 2,56 2,76 2,89-3,05-2,96 2,97 3,36 3,05 2,97 3,01 3,23 3,35 3,34-3,33 3,42 3,44 3,15 3,08 3,11 3,23 3,27 3,29 3,06 3,31 3,4 3,47 11

12 3.7.1 Refleksjon og vurdering Skulen jobbar godt med dette temaet no. Vi ser ut til å vere på rett veg: mot noko som elevane merkar og set pris på. Det gjev utteljing. Så er det viktig å vidareutvikle dette. Det skal vere mogleg for oss å matche dei nasjonale tala. Innan skulenoreg sine kvalitetsvurderingssystem, er det ikkje råd å finne fram til «best practis» skular. Dette sikkert for å ikkje lage tydelege A og B skular. Men det kunne vore interessant å sjå kven dei 3-5 beste var, og kunna får tipsa deira for å løfte eit slikt vanskeleg området som dette. Som de ser scorar alle nivå heller lågt på dette. Eit anna spørsmål er om det er mogleg å bestemme over barn og unge ( som vi også skal og må gjere) og samstundes la dei oppleve seg heilt nøgd med medråderetta? Men vi vil bli betre på dette. Vi trur at grep som sentrale kommunepolitikarar gjer no med å komme på besøk på skulen (Komite for Drift og ordfører/ varaordførar), samt at ordførar og vara ordførar var her å snakka direkte med ungdommane om kommunesamanslåinga, at ordføraren er med på MOT- arrangement etc også er med på å gje elevane opplevinga av å verte høyrde i demokratiet. Av grafen ser det ut som om vi er på rett veg. Det blir spanande å sjå neste år. 3.8 Læringskultur Læringskultur handlar om elevane si oppleving av at skulearbeidet er viktig, at det er arbeidsro, og at ein lærar av erfaringar. 3.5 Læringskultur Fjell ungdomsskule (15-16) 2,52 3,26 3,21 3,28 3,12 3,47 3,77 Fjell kommune 8.- 2,83 3,04 2,96 3,28 3,24 3,47 3,77 Hordaland 8.- 3,06 3,2 3,16 3,21 3,42 3,8 3,85 Nasjonalt 8.- 3,08 3,12 3,19 3,3 3,53 3,86 3,9 12

13 13

14 3.8.1 Refleksjon og vurdering Skulen er på høgder vi ikkje har målt før! Det er bra! Så får vi fortsetje slik, sånn at vi kjem over nasjonalt nivå. Vi trur at ro i satsingane frå skulesjef, med rom til skreddarsaumen på den enkelte skulen er viktig her. Samt at vi har fått meir profesjonelle leiarteam (formell skuleleiar kompetanse) ved skulane våre. Det gjer at det er lettare å lage betre utviklingsprosessar i skulen blandt lærarane. Vi har stor vektlegging på kollektiv kapasitet, då forsking viser at skular som har ein endringskapasitet i lag som kollegium, kjem lengre med elevane sine, enn i dei skulane kor dei satsar meir på individuelle lærarferdigheiter. 3.9 Mobbing Indikatoren syner i kva grad elevane opplever mobbing på skulen. 2.3 Mobbing på skolen Fjell ungdomsskule (15-16) Fjell kommune 8.- Hordaland 8.- Nasjonalt ,51 4,55 4,66 4,59 4,61 4,71 4,74 4,74 4,85 4,88 4,56 4,62 4,68 4,64 4,54 4,59 4,74 4,76 4,81 4,83 4,63 4,56 4,58 4,58 4,58 4,59 4,69 4,75 4,78 4,8 4,58 4,55 4,56 4,57 4,56 4,6 4,64 4,75 4,78 4,8 14

15 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Ikke i det hele tatt Fjell ungdomsskule (15-16) Fjell kommune 8.- Hordaland 8.- Nasjonalt ,46 77,02 80,77 76,36 76,61 80,1 77,68 75,38 79,02 80,8 77,48 75,71 80,0 81,46 76,18 75,39 83,61 78,73 75,49 75,34 82,35 76,79 76,56 76,81 84,29 84,29 80,99 79,0 84,96 85,43 84,95 84,83 89,08 89,38 87,35 86,15 91,73 89,83 88,15 87,32 15

16 Ikke i det hele tatt En sjelden gang Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Fjell ungdomsskule (15-16) Fjell kommune 8.- Hordaland 8.- Nasjonalt eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken , , , , , ,96 7 0,94 7 0, ,34 4, , , , , ,59 4, , , , , ,42 4,80 Snitt Refleksjon og vurdering Her har skulen jamne og gode tak oppover og oppover heile vegen. Ei flott kurve for skulen. Dette har også vore den viktigaste satsinga og det viktigaste arbeidet i praksis dei siste 6 åra ved skulen. Men så lang tid tar det å verkeleg lukkast med ei satsing. Det er motiverande for oss å sjå at ein «gamal og typisk ungdomsskule» med mange historiske forventningar kan vise seg å vere ein skule med så lite mobbing som det vises her. (Det er mange gode forventningar, men på dette området er det også mange dårlege: Det var ikkje same kunnskapen om mobbing før. Nokre føresette har gått på skulen sjølv og assosierer den med det den var då.) 3.10 Krenkingar Krenkingar handlar om å bli halda utanfor, bli spredt løgner om, bli truga, oppleve slag, spark eller halda fast, samt negative kommentarar på utsjånaden. 2.4 Krenkelser Fjell ungdomsskule (15-16) 4,53 4,73 4,74 Fjell kommune 8.- 4,6 4,67 4,75 Hordaland 8.- 4,58 4,69 4,72 Nasjonalt 8.- 4,58 4,68 4,69 16

17 Refleksjon og vurdering Som over. Gode tal for Fjell kommune sine ungdomsskular! Vi trur på at satsingar som MOT har innverknad på dette! Ungdom ser og får med seg det meste, og er slik dei som lettast får stoppa vanskelegheiter før dei blir alvorlege. Å bli stoppa av jamaldringar, har også ein svært god effekt, då det er kvarandre sin gunst som oftast har høgast status. Vidare er lærarane sine konflikthandteringskunnskaper, relasjonskunnskapar og prioritering av tid til å hjelpe med akkurat slikt, noko heilt anna i dag enn tidlegare. Vi er opptekne av 24- timars menneske også, så om det har skjedd noko på fritida, vedkjem det oss, når eleven ber det med seg inn i undervisninga/ det kjem i vegen for merksemda til eleven. 4. Analyse av samanhengar Boblekarta nedanfor visar samanhengar mellom relevante indikatorar frå elevundersøkinga. - Arbeidsro og mestring - Trivsel og motivasjon - Tilpassa opplæring og fagleg utfordring 17

18 4.1 Arbeidsro og mestring Boblekarta nedanfor viser samanheng mellom indikatorane arbeidsro og mestring. 18

19 19

20 4.1.1 Refleksjon og vurdering Her ser vi at Fjell ungdomsskule er på rett veg. I parentesane framkjem endring frå sist. Slik ser vi at vi har verkeleg teke eit jafs i rett retning i år. Det verkar mykje inn på kommuneresultata også. OG vi har framleis ein veg å gå, som nemnd når vi omtala arbeidsro og meistring. 20

21 4.2 Trivsel og motivasjon Boblekartet nedanfor viser samanheng mellom trivsel og motivasjon. 21

22 22

23 4.2.1 Refleksjon o vurdering. Denne figuren arbeidde kollegiet med i januar 2016, i framkant av fleire planleggingsdagar i lag. Hovudtema for oss blei då å arbeide med MOTIVASJON og LÆRARSTØTTE, på bakgrunn av at det var desse to punkta elevane våre skåra dårlegast på. Vi har laga tiltak på trinn, i dei ulike klasserom og den enkelte lærar har også laga seg ein strategi for å bli betre til å motivere elevane sine og til å klare å støtte dei meir på måtar som elevane igjen kjenner som støtte. Ein viktig debatt var: Kva med all støtta dei ikkje kjenner som støtte fordi det er krav og forventningar? Skal vi slutte med det? Ein annan var: Kan andre motivere meg som menneske, eller må eg også vilja sjølv? Korleis få tak i motivasjonen til dei ulike ungdommane? Og til skuleleiarskapet på alle nivå: Korleis kan vi motivere elevar og lærarar? Å syte for gode nok estetiske, fysiske og økonomiske rammer er eit svar. Å vere opptatt av det meiningsfulle og ikkje berre tal på det som blir målt, er eit anna. Til dømes viser undersøkingar at vaksne i Norge er på topp når det gjeld kunnskapar og interesse for å lære. Kva ville tala ha vist når desse gjekk i skulen? (OECD (2005). «Adult literacy and Life Scills Survey»). Er den beste skulen for livet, den skulen den som har topp måloppnåelse på dei valde målepunkta? Men vi er svært motiverte for å få betring på dette målepunktet. Kanskje kan vi sjå gode resultat alt neste år, som vi klarte med «arbeidsro»? 23

24 4.3 Støtte frå lærarane og fagleg utfordring Boblekartet nedanfor viser samanhengen mellom støtte frå lærarane og fagleg utfordring. 24

25 25

26 4.3.1 Refleksjon og vurdering Sjå om motivasjon og trivsel. Elevane våre opplever å faglege utfordringar, men det er den opplevde lærarstøtta vi gjerne vil ha betra samstundes. Det er ikkje så kjekt for oss å sjå at trass hardt arbeid og godt meint vaksenarbeid, så er det for mange av elevane som ikkje opplever støtte nok. Så gjeld det å snakke med dei om kva støtte tyder for den enkelte. Er det god støtte å gjere det svært enkelt for dei? Vil vi det? Er det god støtte å ha høge, ambisiøse forventningar? Klarar vi det? Er det trøst i motgang som er støtte, eller er det fråver av motgang (kalla «curling- pedagogikk»: Vaksne kosta bort rusk (vanskar) framom ungane). Desse refleksjonane viser at det ikkje er elevane aleine som kan vurdere kva god støtte i skulen er. Vaksne og elevar i skulen må lage felles forventningar. Vi må snakke med dei om kva vi ( saman) legg god støtte. Ut frå dette er det dei skal svare på undersøkinga i etterkant. Vi har alt tatt fatt, og gler oss til fortsetjinga. Dette er også meiningsfylt, viktig og motiverande for oss tilsette i skulen å fokusere på. 5. Læringsresultat 5.1 Føresetnadar Foreldra sitt utdanningsnivå Foreldra sine utdanningsnivå kan i følgje Hægeland, Kirkebøen, Raaumog Salvanes (2003) forklare (20) av variasjonane i elevane sine læringsresultat. Indikatoren nedanfor er basert på ei utrekning frå SSB. Prosenten er rekna ut med utgongspunkt i følgjande: Andel foreldre med høgare utdanning minus andel foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Dersom scoren er 17, betyr dette at skulen har 17 fleire foreldre med høgare utdanning enn foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Foreldrenes utdanningsnivå Fjell ungdomsskule (15-16) Fjell kommune (15-16) 12,5 16,8 14,8 Hordaland (15-16) 19,6 20,7 21,2 Nasjonalt (15-16) 17,5 18,5 19,2 26

27 5.1.2 Refleksjon og vurdering Det har vore ein eller stabil situasjon for Fjell u. Samstundes opplever vi at den litt jamne grafen skjuler store skilnader. Desse viser seg godt i møte med dei ulike heimane og i foreldremøta. Skilnadene er både bra og utfordrande for skule- heim samarbeidet. Det er så mange ulike heimar, og slik blir svært ulikt kva dette samarbeidet forventast å bestå av. Ressurssterke føresette kan krevje svært mykje på vegne av eige barn, av og til utan tanke for dei tilmålte ressursane som er i kollektivet. Og svakare heimar kan trengje meir hjelp til å ta hand om ungdomen sin. Men kanskje er «svikten» langt unna det barnevernet set som sine grenser for kva dei skal gripe inn i høve til. Kurven ser på utdanningsnivå hjå heimane. Vi vil då presisere at ein høgt utdanna heim, kan framstå ganske ressursfattig i det å støtte ungdommen sin og/ eller samarbeide med skulen. Og ein lågt utdanna heim, kan være svært ressurssterk på alt dette. Det er altså ikkje lett å sjå samsvar mellom dei ressursar skulen/ eleven treng og føresette si utdanning. Men kanskje kan vi oppleve at kravmentaliteten ser ut til å auke med akademisk utdanning? Det er bra på den måten at det skjerpar skulen. Men det aukar dei ressursane lærarane og skulen må nytte på å forklare alt frå karakterar på stilar, til merknader til både eigne og ander sine elevar. Det aukar antalet klager på alle vedtak, og dermed forvaltningsbyråkratiet som skulen nok ikkje er heilt dimensjonert for. Autoriteten til skulen kan utfordrast kraftig i slikt arbeid. Fleire føresette tar altså ikkje så lett «nei for eit svar». Slik er det vel i samfunnet elles også, så juridisk spisskompetanse også innan skulesjefen sitt område kan bli viktigare og viktigare. Særleg gjeld det med den økonomiske risikoen kommunen har over seg ved moglege søksmål på bakgrunn av brot på 9-3-a (Krenkjande læringsmiljø/ mobbing). Skulane blir betre og betre på dette, men søksmåla kjem til å auke også, for krava og riktigheitene er også aukande. 5.2 Lesing og norsk I Fjell handlar lesing om at: 27

28 - Leiinga og lærarane har god kunnskap om lesing som grunnleggande dugleik. Alle lærarar, uansett fag, tek ansvar for leseutviklinga til elevane. - På småtrinnet jobbar skulen med grunnleggande avkoding og forståing av enkle tekstar. Skulen nyttar leselærar på 1. og 2. trinn som tidleg innsats. Leselæraren blir nytta til å rettleie i lesing. Leiinga er oppdatert på leseutviklinga til elevane på desse trinna. - På mellomtrinn og ungdomstrinn jobbar skulen systematisk med elevane si evne til å finne informasjon, tolke og reflektere. Elevane nyttar ulike typar lesestrategiar. - Skulen nyttar SOL* (Systematisk Observasjon av Lesing) som verktøy i undervegsvurderinga. Soling av elevar skjer systematisk og kontinuerleg gjennom skuleåret. * Fjell Ungdomsskule nyttar eit anna system for lesing, "Lesing i alle fag." Nasjonale prøvar i lesing Her kan ein sjå resultat frå nasjonale prøvar i lesing. Utvalg Fjell ungdomsskule (15-16) Fjell kommune 8.- Hordaland 8.- Nasjonalt 8.- Nasjonale prøver 8. trinn, Lesing Nasjonale prøver 8. trinn, Lesing Nasjonale prøver 8. trinn, Lesing Nasjonale prøver 8. trinn, Lesing Snitt Poeng 10,1 23,8 40,5 18,5 7,1 48,4 12,2 22,8 39,5 19,4 6,1 48,1 8,8 22,3 37,7 21,3 9,9 49,6 8,5 21,0 38,7 21,4 10,3 49,8 Utvalg Nasjonale Fjell prøver 9. ungdomsskule trinn, (15-16) Lesing Fjell kommune 8.- Hordaland 8.- Nasjonalt 8.- Nasjonale prøver 9. trinn, Lesing Nasjonale prøver 9. trinn, Lesing Nasjonale prøver 9. trinn, Snitt Poeng 8,7 13,4 36,9 26,2 14,8 51,8 10,5 18,1 34,5 22,6 14,3 50,5 6,1 15,5 36,5 25,0 16,9 52,3 5,1 14,2 34,1 27,2 19,4 53,3

29 Lesing 29

30 5.2.3 Eksamen og standpunkt - norsk Dette er resultata frå eksamen og standpunkt i norsk. Eksamen Fjell ungdomsskule (15-16) 3,49 3,32 3,39 3,67 3,29 3,21 3,79 Fjell kommune 8.- 3,62 3,42 3,41 3,59 3,42 3,24 3,58 Hordaland 8.- 3,63 3,57 3,58 3,61 3,55 3,45 3,54 Nasjonalt 8.- 3,59 3,61 3,58 3,61 3,55 3,51 3,51 Standpunkt Fjell ungdomsskule (15-16) 3,75 3,93 3,48 3,81 3,79 3,56 3,7 Fjell kommune 8.- 3,83 3,96 3,68 3,82 3,82 3,76 3,74 Hordaland 8.- 3,92 3,96 3,93 3,93 3,91 3,93 3,96 Nasjonalt 8.- 3,85 3,88 3,88 3,87 3,88 3,9 3,88 30

31 5.2.4 Refleksjon og vurdering Dette var den største gleda i år: Vi har jobba med lesing som grunnleggjande ferdigheit over fleire år. Målet vi sette oss var at vi skulle bli betre enn landssnittet til å løfte elevane våre frå trinn. Dette fordi det er der vår makt ligg: Vi rår ikkje over kva kompetanse dei har når dei kjem til oss i 8. I år: 2, 5 år etter at vi starta, var vi der! Vi løfta våre elevar eit heilt prosentpoeng meir enn dei gjorde på nasjonalt nivå. Ver så obs på at eksamen og standpunkt gjeld dei elevane som gjekk ut av 10. våren 2015! (Resultata er klare for 2016 no om sommaren, men ikkje når malen for årsrapport blir laga). Vidare på et ser vi at vi hadde ein super gjeng som «klinka til» på eksamen. Og at dei klarar seg svært godt på nasjonal prøve i lesing. Det vi stussar litt over, og som vi skal sjå litt på, det er om vi er for strenge med standpunktkarakteren i norsk. Eller kan elevane meir når det gjeld? Det siste kan kanskje passe med at dei melder seg litt lite motiverte...men det kan også vere demotiverande å ikkje klare å få betre karakter undervegs, om dei verkeleg har prøvd på det. Så den debatten har vi måtta ha i fagseksjonen. 31

32 5.3 Rekning og matematikk Nasjonale prøvar i rekning Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i rekning. Utvalg Nasjonale Fjell prøver 8. ungdomsskule trinn, (15-16) Regning Fjell kommune 8.- Hordaland 8.- Nasjonalt 8.- Nasjonale prøver 8. trinn, Regning Nasjonale prøver 8. trinn, Regning Nasjonale prøver 8. trinn, Regning Snitt Poeng 11,8 21,8 43,5 17,1 5,9 47,7 10,5 26,7 40,6 15,8 6,4 47,5 7,3 24,3 39,5 19,8 9,0 49,4 7,6 21,5 38,0 22,1 10,8 50,2 Utvalg Nasjonale Fjell prøver 9. ungdomsskule trinn, (15-16) Regning Fjell kommune 8.- Hordaland 8.- Nasjonalt 8.- Nasjonale prøver 9. trinn, Regning Nasjonale prøver 9. trinn, Regning Nasjonale prøver 9. trinn, Regning Snitt Poeng 3,3 20,0 36,0 25,3 15,3 52,1 6,7 17,5 37,2 24,6 14,0 51,6 5,5 15,6 37,8 25,9 15,3 52,3 4,2 14,3 33,7 27,6 20,1 53,7 32

33 5.3.2 Eksamen og standpunkt - Matematikk Her kan ein sjå eksamen- og standpunktkarakterar i matematikk. Eksamen Fjell ungdomsskule (15-16) 3,63 3,6 3,35 3,74 3,45 3,61 3,46 Fjell kommune 8.- 3,52 3,52 3,33 3,52 3,12 3,27 3,49 Hordaland 8.- 3,58 3,42 3,4 3,37 3,27 3,3 3,26 Nasjonalt 8.- 3,61 3,48 3,42 3,36 3,37 3,31 3,25 Standpunkt Fjell ungdomsskule (15-16) 3,48 3,89 3,34 3,35 3,22 3,53 3,48 Fjell kommune 8.- 3,51 3,72 3,32 3,49 3,27 3,5 3,48 Hordaland 8.- 3,52 3,64 3,59 3,57 3,5 3,59 3,53 Nasjonalt 8.- 3,46 3,59 3,55 3,52 3,51 3,54 3,47 33

34 5.3.3 Refleksjon og vurdering På Nasjonale prøvar går det opp, men dette talet har vi sjølve ingen innverknad på, då dei nokså nyleg er komne til skulen vår. Men vi gler oss over at barneskulane i krinsen til saman lukkast med noko som gjev oss betre startpunkt. Når det gjeld standpunkt og eksamen, så ser vi at dei stemmer bra overeins. Og at vi for første gong ikkje er best i kommunen. Det legg vi sjølvsagt merke til, for realistane våre er ambisiøse. Det underelege med matematikkfaget er at det er det einaste kor vi ved Fjell u ser ut til å halde oss langt over nasjonalt nivå. Og vi ser at det er nasjonalt nivå som er for lågt. Vi vil opp og fram også her. 34

35 5.4. Engelsk Nasjonale prøvar i engelsk Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i engelsk. Utvalg Nasjonale Fjell prøver 8. ungdomsskule trinn, (15-16) Engelsk Fjell kommune 8.- Hordaland 8.- Nasjonalt 8.- Nasjonale prøver 8. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 8. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 8. trinn, Engelsk Snitt Poeng 13,6 30,8 33,1 16,0 6,5 46,9 14,4 28,4 36,4 14,0 6,8 46,9 9,1 20,0 43,7 18,0 9,1 49,4 8,3 18,9 42,9 19,3 10,7 50, Standpunkt og eksamen - engelsk Her kan ein sjå resultata frå eksamen og standpunkt i engelsk. Eksamen Fjell ungdomsskule (15-16) 4,2 4,25 4,05 4,01 3,94 4,16 3,95 Fjell kommune 8.- 4,09 4,24 3,97 3,92 3,82 4,04 3,78 Hordaland 8.- 4,04 4,04 4,02 4,11 4,07 4,02 4,02 Nasjonalt 8.- 3,97 3,94 3,97 3,99 3,99 3,93 3,95 35

36 Standpunkt Fjell ungdomsskule (15-16) 3,92 4,16 3,99 4,02 4,07 4,04 4,03 Fjell kommune 8.- 3,94 4,0 3,89 4,02 3,98 4,02 4,01 Hordaland 8.- 3,96 4,02 4,0 4,03 4,02 4,09 4,11 Nasjonalt 8.- 3,88 3,92 3,95 3,96 3,99 4,04 4,03 36

37 5.4.3 Refleksjon og vurdering Engelskkunnskapane når dei kjem til oss i 8. er for lav, synes vi. Når dei går ut frå ungdomsskulen, er dei flinkare og på nasjonalt snitt. Det viser både eksamen og standpunkt. Det tyder også på at standpunkt og prestasjonane elles blir vurdert nokså likt. Det er bra. 5.5 Grunnskulepoengsum Her kan du sjå grunnskulepoengsummen for dei siste åra Grunnskolepoengsum Fjell ungdomsskule (15-16) Fjell kommune trinn Hordaland trinn 38,85 40,8 40,19 40,98 39,33 40,1 40,54 40,47 41,35 39,2 40,56 40,18 40,66 39,1 40,01 39,83 40,26 40,87 40,7 40,49 40,39 40,69 40,39 40,68 40,32 40,88 41,41 Nasjonalt ,63 39,73 39,59 39,85 39,9 39,96 40,03 40,36 40,69 37

38 5.5.1 Refleksjon og vurdering Vi er nøgd med bilete. Årsaka ligg mykje i praktiskestetiske fag. Desse har ikkje korrigerande eksamen eller nasjonale prøvar. Det er då heile tida viktig å sjekke ut om karakterane blir vridde ( for snille/ for strenge). Vi skal no i gang med eit samarbeid med Sund, og Askøy kor faget Kunst og handtverk skal vere med. Eit av tema der vil vere vurdering for læring/ karaktersetting. Då håpar vi at vi kan justere praksisane også i desse faga, om det skulle vere noko å ta fatt i der. Vi er sjølvsagt overtydde om at karakterane elevane har i faga er reelle karakterar. Vi kan ikkje sjå at vi som skule plar vere for snill med standpunkt i andre fag.(tvert om, har vi sett). Lærarane er dei same. 5.6 Gjennomføring av vidaregåande opplæring Her kan ein sjå fullført og bestått vidaregåande opplæring (vg3 eller fag-/svenneprøve). Utvalet er satt fem år tilbake i tid sidan elevane har fem år på å fullføre vidaregåande opplæring. fullført og bestått videregående opplæring (Vg3 eller fag-/svenneprøve) Fjell ungdomsskule (15-16) 65,1 64,3 64,7 71,5 60,1 Fjell kommune ,2 68,6 66,8 70,6 63,0 Hordaland ,8 70,9 69,7 70,7 65,8 Nasjonalt ,4 70,5 69,8 69,9 65,5 38

39 5.6.1 Refleksjon og vurdering Dette var ein dyster kurve. Samstundes skal vi ta ansvar for det vi har makt over. Dei elevane som er med her, var ikkje elevar ved Fjell ungdomsskule når denne leiaren/ denne leiinga var på plass. Vi kan i svært lita grad seie noko om årsakene til dette. Men vi kan seie at vi håpar at tala vidare blir betre, for dette var ned trykkjande. ( Og at det var svært store skifte mellom trinna frå Fjell u desse åra? På topp eller botn i grafen.) 6. Undervisning og læring 6.1. Reflekter samanfatta omkring undervisning og læring på eigen skule: Skulen er i god kollektiv driv. Vi veit kav vi skal ta fatt på, er klare og gler oss. Vi viser at vi kan klare å oppnå resultat på dei tinga vi satsar på,- berre vi held ut lenge nok. Det gjev pågangsmot. Samstundes er det ein komplisert institusjon, ein kan nesten ikkje ta augo av noko,- men det må vi for å fokusere. Og kulla våre varierer i sin eigenart. Det kan også vere vanskeleg, så vi må alltid sjå på 3-5 år for å sjå trendane tydeleg. Og med det perspektivet ser det ut til at mykje er på rett veg, og nokre ting må takast tak i. 7. Fysisk miljø og læremiddel 7.1. Reflekter omkring fysisk miljø og læremiddel ved eigen skule: Skulen er frå 1969, og vi har ein del fukt- og maurplager som vi lever med. Skulen er halde bra vedlike, men dette er problem som er forsøkt utbetra fleire gonger, utan hell. Det vanskelegaste for oss no er elevtalet. Til hausten har vi vel 480 elevar fordelt på 6 klassar på kvart trinn. PÅ nye 8. trinn gjev det tre klassar med 30 og 3 klassar med 31. Dette skulle ha utløyst ein ny klasse, men vi må nytte ressursane i dei romma vi har pga knappheit på rom. I tillegg er nokre av klasseromma ikkje dimensjonert for meir enn 25 elevar etter den rettleiande norma. Dette, saman behovet for ein ny løysing på spesialavdelinga, Sørli, gjer Politikarane og Eigedomsavdelinga til ein viktig kvalitetsberar for ungdomsskulen sin kvalitet vidare. Vi kan ikkje unngå gnissingar og auka åtferdsutfordringar og moglegvis mindre læring i overfylte klasserom. Vidare er vi heldige med den digitale satsinga >Fjellskulane no held på med. Utfordringa er at sidan vi berre går ei og ei klasse over som digital klasse pr år (berre 15 år igjen). Det hadde vore flott med ein meir massiv innsats for å gjere (ungdoms-)skulane 39

40 heildigitale litt raskar. Fleire andre kommunar har gjort dette ved leasingavtalar, a la det fylkeskommunen gjer. Skulane er godt nøgde med IKT avdelinga sin vilje til å bistå og hejlpe oss i skule. Men det burde nok ha vore ei eiga avdeling berre knytt til ikt og skule. 8. Timeressursar og organisering Reflekter omkring timeressursar og organisering ved eigen skule: Vi har i år fått nedtrekk slik at vi har omlag same ressursane som i fjor, men elevtalet er nesten 50 elevar meir. Vi kjenner at det blir trongare på alle måtar. Vi har samstundes sterke forpliktingar til stortingsmeldingar og anna som seier at vi skal drive praktisk og variert for å auke motivasjon og meistring og for å hindre fråfall i Vgs. (Jamf tidlegare dårlege kurve om motivasjon og meistring og ein annan som viser at for få elevar frå Fjell u kullet har gjort ferdig vgs på 5 år). Når det blir fysisk trangt nok saman med mindre lærarressursar, gjev det mindre og mindre praktisk og variert undervsing, då metodane, verkty og opplegg må kunne handetarst inne i eit trangt klasserom med ein lærar og 30 elevar. Det er vår størst uro. Gje oss brakker i tide! Det er ikkje tid for oss til å vente på prosjektering av ny skule. Vi uroar oss for at ikkje dette ikkje alt er ferdig planlagt løysing på. 9. Skule / heim: 9.1. Reflekter over skule / heim - samarbeidet ved eigen skule: Skulen har hatt eit velfungerande Fau og SU. Dessverre har vi sakna politisk representant i SU dette skuleåret. Skule og føresette (Fau) har samarbeidd om å lever attendemelding til Trygg i Fjell, vore på risikoanalyse med beredskapssjefen i lag med Fau- representantar, og elles opplevd at vi samarbeidar godt. Og Fau er flinke å arrangere aktivitetar for elevane i lag med elevrådet. Nyaste tradisjonen ( 2. året) er nattkino i samarbeid mellom Fau, elevråd og Sotra Kino. 40

41 10. Konklusjon Reflekter omkring: - Sterke sider og utfordringar ved eigen skule - Korleis de jobbar med og skal utvikla vidare dei kommunale satsingsområda LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggjande ferdigheiter Sterke sider er elevane og dei tilsette! Ressurssterke, og positive dei aller fleste! Kollegiet er endringskompetente og glad i jobben sin. Det er leiinga også! Vi er utfordra av tronge fysiske kår og byråkratisk tregheit som omhandlar å gje oss dei facilitetane vi treng for å levere i ein god skule hadde vi 468 elevar. Neste år blir det 515 elevar. Vi gruar oss for dei neste 4-5 åra: Elevgrunnlaget er spådd auka med så mange ungdomsskule elevar at både Tranevågen og Fjell u blir for små som bygg. Om ein ventar på kommunesamanslåing t.d. før dette blir tatt tak i, vil det være ein heilt annan Fjell skule som blir slått saman med Sund og Øygarden. Vi ønskjer oss raskt ein plan og avklaringar på dette. Det meiner vi er eit vesentleg politikaroppdrag som heng saman med dei resultata skulen kan få til/ etterspørjast. Vidare jobbar vi med Vurdering for læring neste år, og vi skal ta tak i skriving som grunnleggjande ferdigheit ut på hauste. Vi håpar dette kan styrkje læringa i faga. I læringsmiljø arbeidet har vi alt teke til med å jobbe med arbeidsro. Og hovudarbeidet vil vere dette samt motivasjon og lærarstøtte vi skal jobbe med neste år. Fjell ungdomsskule har som trend at det er jamn stigning på alle punkt innan læringsmiljø (- berre motivasjonen går opp og ned). Analysen av samanhengar, viser svært stor, generell framgang, for skulen. 41

Årsmelding Tellnes skule 2017

Årsmelding Tellnes skule 2017 Årsmelding Tellnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Bjorøy skule 2016

Årsmelding Bjorøy skule 2016 Årsmelding Bjorøy skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Knappskog skule 2016

Årsmelding Knappskog skule 2016 Årsmelding Knappskog skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Ågotnes skule 2016

Årsmelding Ågotnes skule 2016 Årsmelding Ågotnes skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Ulveset skule 2016

Årsmelding Ulveset skule 2016 Årsmelding Ulveset skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Landro skule 2016

Årsmelding Landro skule 2016 Årsmelding Landro skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Misje skule 2016

Årsmelding Misje skule 2016 Årsmelding Misje skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Liljevatnet skule 2016

Årsmelding Liljevatnet skule 2016 Årsmelding Liljevatnet skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Misje skule 2017

Årsmelding Misje skule 2017 Årsmelding Misje skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2016-2017 Lye ungdomsskule % mobba % mobba Analyse og kommentarar av resultat Olweusundersøkinga 2011-2016 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kategori A 5,7 4,8 3,6 2,6 0,9 11/12 12/13 13/14 14/15

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø

Detaljer

Årsmelding Liljevatnet skule 2017

Årsmelding Liljevatnet skule 2017 Årsmelding Liljevatnet skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Ulveset skule 2017

Årsmelding Ulveset skule 2017 Årsmelding Ulveset skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding for Tranevågen ungdomsskule 2016

Årsmelding for Tranevågen ungdomsskule 2016 Årsmelding for Tranevågen ungdomsskule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur,

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 2015 Innhald Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 3 1. Innleiing / samandrag... 3 2. Personale... 8 3. Læringsmiljø... 9 4. Analyse av samanhengar... 19

Detaljer

Årsmelding Skålevik skule 2016

Årsmelding Skålevik skule 2016 Årsmelding Skålevik skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Kolltveit skule 2016

Årsmelding Kolltveit skule 2016 Årsmelding Kolltveit skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Bjorøy skule 2017

Årsmelding Bjorøy skule 2017 Årsmelding Bjorøy skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Hjelteryggen skule 2016

Årsmelding Hjelteryggen skule 2016 Årsmelding Hjelteryggen skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Årsmelding Foldnes skule 2016

Årsmelding Foldnes skule 2016 Årsmelding Foldnes skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2015-2016 Læringsresultat og læringsmiljø Olweusundersøkinga 2010-2015 Kategori A. Elever som er blitt mobba 2-3 gangar i månaden eller meir (Spørsmål 3) Kategori B. Elever som er blitt

Detaljer

Årsmelding Foldnes skule 2017

Årsmelding Foldnes skule 2017 Årsmelding Foldnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Knappskog skule 2017

Årsmelding Knappskog skule 2017 Årsmelding Knappskog skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Årsmelding Gangstø Ressurssenter 2017

Årsmelding Gangstø Ressurssenter 2017 Årsmelding Gangstø Ressurssenter 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen

Detaljer

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Bakgrunn / heimel: Opplæringslova 13-10 andre ledd (Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)) 1 Innleiing Tilstandsrapporten omtalar dei mest sentrale områda innanfor

Detaljer

Hå kommune Vigrestad storskule

Hå kommune Vigrestad storskule Hå kommune Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Karl Gjedrem Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 14/15879 ISR Vigrestad, 18.06.2014 Vigrestad storskule årsmelding 2013/2014 PRINSIPP 1 Elevane får eit

Detaljer

Årsmelding Landro skule 2017

Årsmelding Landro skule 2017 Årsmelding Landro skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Kolltveit skule 2017

Årsmelding Kolltveit skule 2017 Årsmelding Kolltveit skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 2017 Innhald 1. Innleiing / samandrag... 2 2. Personale... 11 3. Læringsmiljø... 12 4. Analyse av samanhengar... 23 5. Læringsresultat... 36 6. System for oppfølging

Detaljer

Årsmelding Skålevik skule 2017

Årsmelding Skålevik skule 2017 Årsmelding Skålevik skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad,

Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad, Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Trond Egil Sunde Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad, 14.09.2015 Vigrestad storskule årsmelding 2014/2015 «Årsmeldinga» ønskjer vi

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Svara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla.

Svara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla. Spørsmål frå Elevundersøkinga 5.-7. trinn Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivjast på skolen. Det er

Detaljer

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune - perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2011 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s.2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande opplæring s.

Detaljer

Elevundersøkinga 2016

Elevundersøkinga 2016 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Undarheim skule (Høst 2016)_1 18.11.2016 Elevundersøkinga 2016 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Prikkeregler De som svarer

Detaljer

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er: Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13

Detaljer

Årsmelding Ågotnes skule 2017

Årsmelding Ågotnes skule 2017 Årsmelding Ågotnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule Utviklingsplan 2017-2018 Skule: Klepp ungdomsskule Bli den beste du kan bli 1. Kort analyse av status a) Læringsmiljø I tillegg til vår eigen mobbelogg som ikkje er anonym og som vi gjennomfører to gonger

Detaljer

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår.

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument 2013-2015. Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Namn på skulen: Tal elevar skuleåret 2015/16: 1 Hovudmål: Auka

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Orstad skule Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15. Sykkylven kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.07.2015 2013/865-8136/2015 Saksbeh.: Steinar Nordmo Saksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet 20.08.2015 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Årsmelding Hjelteryggen skule 2017

Årsmelding Hjelteryggen skule 2017 Årsmelding Hjelteryggen skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

Utviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."

Utviklingsplan 2015 Meling skule. Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare. Utviklingsplan 2015 Meling skule "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare." GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me har bestemt oss for å føre vidare satsingsområda Samarbeid

Detaljer

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule Utviklingsplan 2013-14 Bremnes Ungdomsskule GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Det faglege fokuset for kommande periode er konsentrert om to område, VFL og faget matematikk. BUS vart med i 3. fase

Detaljer

Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule

Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule Utviklingsplan 17-18 Frøyland Ungdomskule Innhald INNHALD... INNLEIING... 3 RESULTAT 1-17... LÆRINGSRESULTAT... SKRIFTLEG EKSAMEN... NASJONALE PRØVAR... 5 LÆRINGSMILJØ... 8 ELEVUNDERSØKINGA... 8 OLWEUSUNDERSØKINGA...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 2

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 2 Innhald Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 2 1. Innleiing / samandrag... 2 2. Personale... 7 3. Læringsmiljø... 7 4. Analyse av samanhengar... 17 5. Læringsresultat... 30 6. System for oppfølging

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Kartlegging 1.-3.trinn s. 4 Prioriterte utviklingsområder

Detaljer

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva

Detaljer

Rapport om tilstanden i balestrandskulen

Rapport om tilstanden i balestrandskulen - perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen september 2012 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s. 2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande

Detaljer

Årsmelding Fjell Ungdomsskule 2017

Årsmelding Fjell Ungdomsskule 2017 Årsmelding Ungdomsskule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Årsmelding Brattholmen skule 2016

Årsmelding Brattholmen skule 2016 Årsmelding Brattholmen skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess

Detaljer

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2017-2018 Side 2 av 15 Innhald Innleiing... 4 Analyse og kommentarar av resultat... 5 Olweusundersøkinga... 5 Elevundersøkinga Fordelt på periode 2012-2017... 6 1. Motivasjon... 6 2. Trivsel...

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2016-2017 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Prioriterte utviklingsområder for skulen s.

Detaljer

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Foldrøy skule sin visjon er illustrert av to symbol, egget og pyramiden. Egget er symbolet på at: Alle elevar blir sett. Alle elevar skal ha medverknad i eigen læreprosess

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule

Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule «Me vil gje elevane lyst på livet og evne til å meistra det» 11 Innhald: - Innleiing side 3 - Læringsresultat side 3 Skulebidragsindikatorane side 4 Nasjonale

Detaljer

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE MÅLEKART FOR VIGRE SKULE OG BARNEHAGE - 2009 BAKGRUNN FOR MÅLEKARTET Målekartet til Vigre skule og barnehager er laga på bakgrunn av Balansen! som er Hå kommune sitt

Detaljer

Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av:

Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: Skoleeiers sluttrapportering 201 4-201 6 av FYR - satsingen Svar - Sogn og Fjordane fylkeskommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: sissel.espe@sfj.no Innsendt

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

Årsmelding Tellnes skule 2016

Årsmelding Tellnes skule 2016 Årsmelding Tellnes skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune

Saksframlegg. Kvinnherad kommune Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar /8- Marit Tarlebø Saksgang Saksnr Utval Møtedato Komite for oppvekst, kultur, idrett Læringsresultat i grunnskulen i Kvinnherad 7- Innstilling frå rådmannen: Komitè

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.»

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Undheim skule med oppsummering av læringsresultat og læringsmiljø: Undheim skule har i skuleåret

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM.

FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM. FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG 12.03.13 VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM. Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive

Detaljer

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret 2015-2016 2007 2008 Visjonen SBSK: Vi trivest på skulen. Vi samarbeider. Vi føler ansvar for kvarandre. Vi søkjer kunnskap. 1 Innhald: 1. Plangrunnlag s.

Detaljer

«Mestringsforventningar»

«Mestringsforventningar» Presentasjon av korleis lærararar og leiar på Førde barneskule har opplevd gjennomføringa av forskingsprosjektet: «Mestringsforventningar» Therese Helland- rektor Førde barneskule Mestringsforventningar

Detaljer

Plan for godt skulemiljø - skal sikra eit godt psykososialt læringsmiljø på skulen.

Plan for godt skulemiljø - skal sikra eit godt psykososialt læringsmiljø på skulen. Plan for godt skulemiljø - skal sikra eit godt psykososialt læringsmiljø på skulen. Innhald 1. Formål 2. Innleiing 3. Opplæringslova 9a 4. Definisjonar 5. Førebygging 6. Avdekking av negativ åtferd 7.

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande

Detaljer

Tilstandsrapport vidaregåande opplæring 2014/15

Tilstandsrapport vidaregåande opplæring 2014/15 OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/1090-106 Saksbehandlar: Tor Ivar Sagen Sandvik, Stig Aasland Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Yrkesopplæringsnemnda 30.11.2015 Opplærings- og helseutvalet 03.12.2015

Detaljer

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING 3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring Kvart barn/elev møter forventningar om

Detaljer

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR Sveio kommune KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR 2010-2013 FORORD Plan for kvalitetsutvikling skular og barnehagar 2010-2013 har fokus på retning og målsettingar for arbeidet i området i perioden 2010-2013.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

Årsmelding Fjell kulturskule 2017

Årsmelding Fjell kulturskule 2017 Årsmelding kulturskule 2017 1. Innleiing / samandrag Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i n. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Kvalitetsmelding Lomsskulen. Mai 2017

Kvalitetsmelding Lomsskulen. Mai 2017 Kvalitetsmelding Lomsskulen Mai 2017 1 Innhald 1 INNLEIING...3 2 SAMANDRAG...3 2.1 Elevar og undervisningspersonale...3 2.2 Læringsmiljø...3 2.3 Læringsresultat...3 2.4 Gjennomføring...3 3 ELEVAR OG UNDERVISNINGSPERSONALE...4

Detaljer

Prinsipp 1. Elevene skal forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei.

Prinsipp 1. Elevene skal forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei. Prinsipp 1 Elevene skal forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei. Elevundersøkinga 2012 Slåtten skule med kunnskap, forståing og samarbeid inn i framtida. Kjerneverdiane våre er omsorg,

Detaljer

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Vurdering på barnesteget. No gjeld det Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev

Detaljer

Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget.

Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget. Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget. Anne Randi Fagerlid Festøy Stipendiat ved Høgskulen i Volda og Høgskolen i Innlandet Forskningsspørsmål Kva funksjon

Detaljer

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane Strategisk plan Riple skule 2012-2016 1. Skulen sitt verdigrunnlag 2. Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane 3. Skulen sin strategi for utvikling av eigen organisasjon 4.

Detaljer

Årsmelding Tranevågen Ungdomsskule 2017

Årsmelding Tranevågen Ungdomsskule 2017 Årsmelding Ungdomsskule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

Spørjeskjema for elevar klasse, vår 2017

Spørjeskjema for elevar klasse, vår 2017 Spørjeskjema for elevar 5.-10. klasse, vår 2017 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går

Detaljer

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Gunhild Kvålseth 15.06.17 Innhald Innleiing... 3 Formålet med undersøkinga... 3 Status i dag... 3 Framgangsmåte...

Detaljer

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Veiledning til læreplanen i samfunnsfag 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Oppdraget vårt Veiledningen skulle lages over fire kapitler Kapittel 1: Innledning Kapittel 2: Fagets egenart Skulle

Detaljer

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande:

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande: Elevanes val av framandspråk i vidaregåande skule Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa - Notat 6/216 Utdanningsdirektoratet har publisert fagvala til elevar i vidaregåande skule for skuleåret

Detaljer

Velkomen til dykk alle!

Velkomen til dykk alle! Velkomen til dykk alle! Kvalitetsgrupper VGS Oppland Oppstartsamling Lillehammer hotell, 29 august 2014 RHP Skuleleiing og undervisningsleiing!!! Fylkestinget/skuleeigar: Vil ha kvalitetsutvikling i vidaregåande

Detaljer

Utviklingsplan. Horpestad skule

Utviklingsplan. Horpestad skule Utviklingsplan Horpestad skule 2015-2016 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Oppsummering... 4 2.1 Utviklingsområda 2014/2015... 4 2.1.1 LESING... 4 2.1.2 REKNING... 4 2.2 Trendutvikling for Horpestad skule sitt

Detaljer

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk)

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva som

Detaljer

Leiarsamtale utvikling og oppfølging

Leiarsamtale utvikling og oppfølging Leiarsamtale utvikling og oppfølging Kva type samtale er det? Leiarsamtalen er ein styringsdialog med vekt på utvikling og oppfølging. Hovudmålet er auka læringsutbytte og auka fullføring. Som styringsdialog

Detaljer

RAPPORT FRÅ FORSØK MED ANONYME PRØVAR

RAPPORT FRÅ FORSØK MED ANONYME PRØVAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Arkivsak 200903324-42 Arkivnr. 520 Saksh. Langaas, Eva Melvær Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 23.08.2011 RAPPORT FRÅ FORSØK MED ANONYME PRØVAR SAMANDRAG

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

BARNEOMBODET. Dykkar ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/ Morten Hendis 11. oktober 2015

BARNEOMBODET. Dykkar ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/ Morten Hendis 11. oktober 2015 BARNEOMBODET Kunnskapsdepartementet E-post: postmottak@kd.dep.no Dykkar ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00875-2 Morten Hendis 11. oktober 2015 Svar på høyring av NOU 2015: 8 «Fremtidens skole - fornyelse

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Manifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing.

Manifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. 2014 Manifest mot mobbing 2014-2018 Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Barnehage, skule og kultur i Bjerkreim kommune Rune Andersen

Detaljer

Undersøkinga repeterte hovuddelen av spørsmåla frå dei tidlegare undersøkingane. Slik kan ein måle eventuell endring over tid på følgjande område:

Undersøkinga repeterte hovuddelen av spørsmåla frå dei tidlegare undersøkingane. Slik kan ein måle eventuell endring over tid på følgjande område: saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.05.2015 35299/2015 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet Ung i Møre og Romsdal - rapport Bakgrunn Som eit ledd i UNG-programmet

Detaljer