Saksbehandler: Øystein Hagerup Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 15/1656. Formannskapet Kommunestyret

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øystein Hagerup Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 15/1656 Sign: Dat: Utvalg: Frmannskapet Kmmunestyret TILTAK FOR Å BEDRE DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN Rådmannens frslag til vedtak: 1. Karmøy kmmunestyre vedtar vedlagte innsparingstiltak. 2. Karmøy kmmunestyre tar til rientering at rådmannen tar sikte på å m mulig unngå ppsigelser i den nedbemanningsprsessen kmmunen vil gjennmføre. Kmmunestyret er videre kjent med at rådmannen er delegert myndighet til å pprette g nedlegge stillinger innen de til enhver tid vedtatte budsjettrammer, herunder gså eventuelle ppsigelser. 3. Karmøy kmmunestyre vedtar å fremskynde prsjektet «utskiftingsprgram vaskeri» til Prsjektrammen på 1,2 mill. krner inkl. mva finansieres gjennm økt mva-refusjn investeringer (0,24 mill. krner) g ubundet investeringsfnd (0,96 mill. krner). 4. Karmøy kmmunestyre vedtar å sette i gang et prsjekt fr flåtestyring i frlengelse av prsjektet «mbil msrg», g at dette prsjektet pririteres i prsjektptten fr utviklingstiltak fr Rådmannen gis fullmakt til å se funksjn 253 g 254 under ett, fr å tilpasse ressursbruk mellm institusjn/krttidsplasser g hjemmebaserte tjenester.

2 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn Rådmannen rienterte i frmannskapsmøtet 13. april 2015 m den øknmiske situasjnen i kmmunen. Strt merfrbruk innenfr helse- g msrgssektren gjrde at rådmannen mente at det måtte gjøres umiddelbare vedtak. Rådmannen fresl, g fikk enstemmig vedtatt følgende: «Frmannskapet ber rådmannen, etter drøftinger i hvedutvalgene, legge frem en sak fr kmmunestyret 12. mai med frslag til innsparinger. Tiltakene skal gi en effekt på 20 mill. krner i 2015, g en helårsvirkning på 40 mill. krner.» Den påfølgende uken ble situasjnen drøftet i hvedutvalgene fr helse- g msrg g ppvekst g kultur. Det er senere gså vært tema fr et ekstrardinært møte i hvedutvalg fr helse g msrg. Internt har det vært gjennmført møter blant annet med de tillitsvalgte. Budsjettstatus Stre utfrdringer i driften Starten på 2015 er preget av stre utfrdringer med budsjettbalansen innenfr helse- g msrgssektren. Det er viktig å understreke at de økte kstnadene her i str grad skyldes økt aktivitet g økte behv. På en del av disse mrådene er veksten i behv/tiltak langt høyere enn det beflkningsveksten alene kan frklare, ne sm er utfrdrende å planlegge fr. Lavere lønnsvekst enn frutsatt i budsjettet, vil gi en psitiv effekt men prduksjner er likevel vesentlig høyere enn budsjettrammene per april. Innenfr rdinære hjemmetjenester (innenfr ISF) er utfrdringen at antall timer økte med 12,5 prsent i andre halvår i fjr. Ved inngangen til året lå dermed prduksjnen vesentlig høyere enn frutsetningen i budsjett. Antall timer har i tillegg så langt i 2015 vært m lag 3 prsent høyere enn ved utgangen av Det er både antall brukere g antall timer per bruker sm øker. Samlet har ISF-rammen basert på antall vedtakstimer vært 15 prsent høyere enn budsjettfrutsetningene. Regnskapsavviket per april er på vel 6 mill. krner. Med det aktivitetsnivået sm nå freligger, vil merfrbruket kunne bli på mill. krner i 2015.

3 Innenfr barnevernet økte antall barn med msrgstiltak fra 120 til 128 barn fra 2013 til 2014, mens antall ungdmmer i ettervern har økt fra 12 til 22. Samlet gir dette en økning på 14 prsent i antall barn med tiltak det siste året, ne sm medfører at man har et antall barn med tiltak sm er høyere enn frutsatt i budsjettet. Dette kmmer på tppen av en sterk vekst gjennm flere år, samtidig sm antall barn i kmmunen har stått mtrent stille. Vlumet er klart høyere enn frutsatt i budsjettet, g det frventes merkstnader knyttet til tiltak. Med det aktivitetsnivået sm nå freligger, vil merfrbruket fr barnevernet samlet kunne bli 4-6 mill. krner i Det har vært stre driftsmessige utfrdringer i nattjenesten. Blant annet på grunn av rekrutteringsprblemer har man vært nødt til å bruke andre g dyrere vaktrdninger fr å dekke behvene. Regnskapsavvik per april er på ca 1,7 mill. krner. Med det aktivitetsnivået sm nå freligger, vil merfrbruket kunne bli 4-6 mill. krner i Innenfr institusjnsdriften (funksjn 25320) er det særlig Nrheim BBH, hvr mttaksenheten ligger, sm har det største avviket. Avviket er på 2 mill. krner per 1. tertial. Med det aktivitetsnivået sm nå freligger, vil merfrbruket kunne bli 5-7 mill. krner Det freligger en uenighet mellm Karmøy kmmune g Helse Fnna angående utbetaling av tilskudd til kmmune fr finansiering av øyeblikkelig hjelp døgnpphld. Helse Fnna har her lagt seg på en tlkning av retningslinjene sm er til deres frdel. Karmøy er uenig i tlkningen, g mener dette er en tlkning sm er klart ugunstig fr kmmunen sammenlignet med praksis i andre helsefretak. Saken er til vurdering i Helsedirektratet. Dersm Helse Fnna får medhld, vil Karmøy kmmune få 3,3 mill. krner lavere inntekter enn frutsatt i budsjettet. Karmøy kmmune har per april kstnader på m lag 1 mill. krner til utskrivningsklare pasienter sm ligger på sykehus. Bliger. Med det aktivitetsnivå sm nå freligger vil merutgiftene kunne bli på 4-6 mill. krner i Lønnsutgiftene har økt betydelig, g per april er lønnsutgiftene 1,6 mill. krner høyere enn budsjett. På grunn av nye ressurskrevende brukere, så frventes det økte inntekter fra refusjnsrdningen fr slike brukere. Nett avvik frventes derfr ikke å bli i samme størrelsesrden. Per i dag er dette ikke tallfestet, g det vil uansett være en

4 betydelig kmmunal egenandel. Kstnadene til BPA kmmer i hvedsak kvartalsvis. Med det aktivitetsnivået sm freligger så langt i år, kan merfrbruket i 2015 bli på m lag 1,5 mill. krner. Kstnadene til arbeidsrettede tiltak, kjøp av plasser ved Slstein g Uni-K (VTA-plasser) er høyere enn frutsatt i budsjettet. Med det aktivitetsnivået sm freligger per i dag så kan merfrbruket i 2015 bli m lag 1,5 mill. krner. Kstnadene til intrduksjnsrdningen viser et negativt avvik på 0,9 mill. krner per april. Det er frventet lavere aktivitet i rdningen utver året, sm følge av mindre pptak av flyktninger i 2015 enn i Det frventes likevel et negativt avvik ved årets slutt på 1,5 mill. krner. Årsaken til dette er en kraftig økning i antall brukere sm går et tredje år i rdningen. Fr ssialhjelp er det bare mindre avvik per april. Budsjettet fr 2015 ble økt, basert på økt arbeidsledighet gjennm Utver høsten så man at ljeprisene falt. Dette kan gi en ytterligere frverring i næringsliv g arbeidsmarkeder. Antall helt ledige persner i Karmøy var i mars 26 prsent høyere enn i desember Det gir rimelig grunnlag fr å frvente at gså ssialutgiftene vil øke fremver, g at det derfr frventes et merfrbruk gså her. Det er per i dag vanskelig å frutse hvr str denne effekten vil være. På den psitive siden er det i hvedsak tre frhld sm kan trekkes frem: Tall fra barnehagepptaket fr barnehageåret 2015/16 er gjennmført. Dette viser at etterspørselen etter barnehageplasser ikke har økt, men at antall barn i barnehagene ligger an til å bli m lag sm i I tillegg viste endelig ppsett fr beregning av tilskuddssats til de private barnehagene, at denne ville bli ne lavere enn frutsatt i budsjettet. Sm en følge av disse frhld anslås det at kstnadene til 2015 vil kunne bli mill. krner lavere enn budsjettert. Karmøy har i utgangspunktet lave energikstnader per kvm kmmunale bygg. Lave strømpriser, en mild vinter g gd kntrll på energifrbruket i kmmunen gjør at det per mars er et psitivt avvik på rundt 1 mill. krner knyttet til strøm. Faktrer sm nedbørsmengde, strømpriser g utetemperaturer vil påvirke resultatet på årsbasis. Lønnsveksten i 2015 ser ut til å bli klart lavere enn budsjettert. Karmøy kmmune har lagt til grunn en samlet pris g lønnsvekst på 3,0 prsent («kmmunal deflatr»), hvr lønnsveksten var anslått til 3,5 prsent. Statsbudsjetterte pererte med samme «kmmunal deflatr», men en litt annen kmbinasjn av pris- g lønnsvekst der lønnveksten var anslått til 3,3 prsent. Det ble 30. april enighet mellm KS g alle

5 frhandlingssammenslutningene LO Kmmune, Uni Kmmune, YS kmmune g Akademikerne m å ikke gi nye lønnstillegg ut ver det partene ble enige m i fjr. Det anslås at dette utgjør en årslønnsvekst på m lag 3 prsent fra 2014 til Det har kmmet signaler m at regjeringen vurderer å gjøre endringer i det øknmiske pplegget fr kmmunene fr å kmpensere fr skattesvikten. Det er grunn til å tr at lavere lønnsvekst vil spille inn i disse vurderingene. Finanspstene svikt i skatteinngangen, psitiv utvikling på finanspstene Veksten i skatteinngangen er lav nasjnal. Veksten i mars, sm er en str skattemåned, ble lavere enn den veksten sm er lagt til grunn fr statsbudsjettet. Dersm man frutsetter at veksten ut året frtsetter sm i mars måned, får man et samlet anslag på skatteinntektene sm er m lag 1,9 mrd. krner lavere enn anslaget i statsbudsjettet. Skatteutgangen lkalt viser en svakere utvikling enn i landet fr øvrig. Dette ser man gså igjen i signaler fra næringslivet i reginen, g at ledigheten har steget kraftigere i Rgaland enn på landsbasis. Karmøy er ikke blant de sterkest berørte kmmunene i fylket, men gså Karmøy har en svakere utvikling enn landsgjennmsnittet. I Karmøy ble skatteinngangen per innbygger i mars 88,7 prsent av landsgjennmsnittet, mt 90,0 prsent i samme peride i fjr g 90,4 % fr hele Karmøy hadde en lavere vekst i flketallet i 2. halvår 2014 enn landsgjennmsnittet. Flketallet per er styrende fr hvrdan inntektsutjevningen mellm kmmunene beregnes. At Karmøy hadde en lavere vekst i andre halvår betyr at kmmunen får ne dårligere uttelling i inntektsutjevningen enn lagt til grunn i budsjettet. Samlet er prgnsen i dag at skatteinntektene svikter med 28 mill. krner, hvrav 9 mill. krner fanges pp av inntektsutjevningen. Det vil si at prgnsen fr frie inntekter (skatt g rammetilskudd) per i dag ligger på 19 mill. krner under budsjett. Inntektssystemet legger i utgangspunktet ikke pp til at kmmunene vil få kmpensert fr svikt i skatteinngangen, men det er kmmet signaler at økte verføringer til kmmunene kan være aktuelt i revidert nasjnalbudsjett. Regjeringen legger frem revidert nasjnalbudsjett 12. mai, g frventes vedtatt i Strtinget m lag medi juni. Det er en psitiv utvikling på finanspstene. Rentenivået ligger under det nivået sm ble lagt til grunn i budsjettet. Dette påvirker den delen av gjelden sm har flytende rente. Fall gså i langsiktige rentenivået har bidratt til rimelig refinansiering av fastrentelån. Det frventes i dag nær 4 mill. krner i psitivt avvik på renteutgiftene.

6 På inntektssiden frventes det per i dag at likviditeten vil være ne høyere enn lagt til grunn i budsjettet. Dette skyldes blant annet utsikter til lavere pensjnspremier, ne sm gir mindre utbetalinger i 2015 (regnskapsmessig pensjnskstnad fr 2015 påvirkes likevel ikke). Slik det ser ut i dag frventes det derfr at renteinntektene vil kunne bli sm budsjettert, trss et ne lavere rentenivå. Finansprteføljen har hatt en psitiv start på året, men en verdiøkning på 2,3 prsent i årets tre første måneder. Det gir en meravkastning på 6 mill. krner sammenlignet med budsjett. Utviklingen fremver vil avhenge av flere faktrer. En usikkerhet er knyttet til eventuell innbetaling av ytterligere frskudd til T-frbindelsen, ne sm vil gi kmmunen mindre likviditet. Samlet frventes det at frie inntekter g finanspster samlet sett vil kunne kmme i balanse. Erfaringsmessig vil skatteinngang g finansinntekter kunne svinge mye i løpet av året. Disse prgnsene sm er ppgitt er derfr beheftet med betydelig usikkerhet. Sak m budsjettppfølging per april vil bli lagt frem fr frmannskapet g kmmunestyret i løpet av mai, i tråd med etablert praksis. Kstra Figuren under viser tall fra den freløpige publiseringen av kstra-tall fr Den viser hvr str ressursbruken er på ulike sektrer i Karmøy sammenlignet med sammenlignbare kmmuner (kmmunegruppe 13, K13) langs den lddrette aksen. På den vannrette aksen er det vist hvr str andel av Karmøys nett driftsutgifter de ulike sektrene utgjør. Tallene fr nett ressursbruk er krrigert fr beregnet utgiftsbehv, fr de sektrene hvr dette er aktuelt. Fr skle er tallene i tillegg krrigert fr andel elever i private skler. Kstnadene til disse elevene ligger ikke i kmmunens regnskap, g det må derfr krrigeres fr dette. Kstra tall er en grvmasket inndeling, g sm kan tlkes g krrigeres på ulike måter. Tallene må derfr tlkes med varsmhet. Dette gjelder særlig de minste sektrene, hvr ulik regnskapspraksis g enkeltelementer kan gi str effekt på tallene.

7 Nen mråder skiller seg ut. De stre utgiftene i kmmunene er barnehage, skle g helse- g msrg. Karmøy ligger middels til ne høyt i ressursbruk på disse mrådene. Prduktivitetstallene i Karmøy viser høyere kstnader både per krrigerte pphldstime i barnehagene i, per elev i grunnskle g per mttaker av pleie- g msrgstjenester. Fr både skle g pleie g msrg er driftsstrukturen en viktig kstnadsdriver. I Kstra finnes det veldig lite data sm belyser dette på pleie- g msrg. Innenfr grunnskle hadde Karmøy i % færre elever per kmmunale skle enn gjennmsnittet i K13. Når det gjelder øvrige sektrer, er disse mye mindre i mfang g kan påvirkes lettere av ulik praksis kmmunene i mellm. Fr «Nærmiljø» er det særlig kulturminnevern g drift av ffentlige arealer («rekreasjn i tettsted») sm bidr til høye utgifter i Karmøy i Fr kulturminnevern påvirkes tallene av utgravingsprsjektet. Fr samferdsel er kstnadene i Karmøy 14 % høyere enn K13 målt per innbygger men 22 % lavere enn K13 målt per km kmmunal vei g gate. Karmøy utmerker seg spesielt i Kstra fr lave utgifter til administrasjn g ssialhjelp. i Fr barnehagene er krrigerte pphldstimer beregnet med utgangspunkt i barnehagetall fr en bestemt telledat. Dette er en betydelig feilkilde fr kmmuner, sm Karmøy, sm har løpende barnehagepptak gjennm året. Det kan vises til at tilskuddssatsen til de private barnehagene i Karmøy var lave, sammenlignet med andre kmmuner på vår størrelse. Denne tilskuddssatsen er basert på regnskapstall fra kmmunale barnehager, ne sm gir en indikasjn på at selve barnehagedriften i kmmunen er effektiv. Siste sammenlignbare tall fr tilskuddssatser er fr regnskapsåret 2013.

8 Tiltak De øknmiske frutsetningene fr kmmunens drift er endret med den vesentlige aktivitetsveksten g merfrbruket sm dagens aktivitetsnivå legger pp til. Det er rådmannens ansvar å sørge fr tiltak fr å hlde tjenesteprduksjnen innfr de rammer kmmunestyret har vedtatt. At innsparingstiltakene legges frem sm plitisk sak skyldes flere frhld. Fr det første ser rådmannen det ikke sm realistisk å finne inndekning fr merutgiftene innenfr den enkelte funksjn med merfrbruk. Freslåtte tiltak vil derfr medføre endringer i rammene i kmmunestyrets vedtak. Fr det andre vil tiltakene ha påvirkning på tjenestetilbudet g i nen tilfeller være i mtstrid til bestemte føringer i vedtatt budsjett. Dette krever plitisk behandling. Effektivisering g rasjnalisering av den kmmunale driften er et langsiktig arbeid. I denne saken freslås både varige tiltak sm kan gi effekt fra sent i 2015 eller i 2016, i tillegg til nen krtsiktige g midlertidige tiltak fr å kunne få en innsparingseffekt i Tiltak innenfr helse- g msrgsetaten Funksj. Tiltak (tall i 1000 kr) Kmmuneverlege reduseres til 30 prsent stilling Tilbud til revmatikere Bruk av leasingbiler barnevern Ledig driftsavtale fysiterapeut iverksettes ikke /244 Frelde-barn-team, helsestasjn, barnevern: Reduksjn tilsvarende 2,5 årsverk langtidsplasser Fredheim flyttes til Vea /254 Økt kapasitets krttidsplasser Nrheim eller hjemmetj Hjemmetjenester: Reduksjn tilsvarende 25 årsverk Institusjner: Reduksjn tilsvarende 3 årsverk Bliger: Reduksjn tilsvarende 6 årsverk Aktivitet g avlastning: Reduksjn tilsvarende 2 årsverk Rus g psykiatri: Reduksjn tilsvarende 1 årsverk NAV: Reduksjn tilsvarende 1 årsverk Støttetjenester: Reduksjn tilsvarende 1,5 årsverks gjennm mlegging matmbring g reduksjn til 2 vaskerier. 120 Cst Cntrller SUM

9 Kmmuneverlege reduseres til 30 prsent stilling ( i 2015, fra 2016) Det er i dag midlertidig tilsatt kmmuneverlege i 30 % stilling. I tillegg har kmmunen 50 % samfunnsmedisinsk kmpetanse frdelt på 30 % smittevernlege g 20 % medisinsk faglig rådgiver fr legevakten. Kmmuneverlegestillingen freslås videreført i 30 % stilling. Knsekvensen er redusert kapasitet fr samfunnsmedisinsk kmpetanse i kmmunen. Tilbud til revmatikere ( ) Rådmannen freslår at det ikke inngås ny avtale med revmatismesykehuset. Knsekvensen er at revmatikere g andre krnikergrupper må benytte eksisterende trenings- g behandlingstilbud i kmmunen g får ikke mulighet til å benytte et spesielt tilpasset tilbud ved revmatismesykehuset. Barnevernet leasing av biler ( i 2015, fra 2016) Bruk av private biler erstattes med leasingbiler. Dette vil være en rimeligere rdning enn dagens rdning med gdtgjørelse fr bruk av private biler. En slik mlegging vil kreve mer planlegging av de ansatte, da de ansatte må dele et mindre antall biler en når de stiller egne biler til dispsisjn. Det frventes en innsparingseffekt på m lag krner i 2015, g mellm g på helårsbasis. Ledig driftsavtale fysiterapeut iverksettes ikke ( ) Det tilsettes ikke i nypprettet driftshjemmel fr fysiterapeut. Dette vil gi en innsparing på krner. Knsekvensen er at det ikke ppnås målet m økt tilgjengelighet til fysikalsk behandling. Frelde barn team / samrdning med familieveilederteamet i barnevernstjenesten ( i 2015, fra 2016) Rådmannen freslår å se på mulighet fr samrdning av freldre barn teamet g familieveiledning- g tiltaksarbeidet i barnevernstjenesten. Styrking av freldreveiledning g tiltaksarbeid i barneverntjenesten kan frebygge g frhindre plassering av barn i fsterhjem g institusjn. Dersm en klarer å unngå msrgsplasseringer fr 5 barn vil dette gi en årlig innsparing på 1,5 mill. Knsekvensen av tiltaket er en vridning av innsats i der freldreveiledning verfr barn sm allerede er meldt barneverntjenesten vil utgjøre en større del av arbeidet fr freldre barn teamet. Kapasiteten fr tidlig innsats til barn g unge vil dermed reduseres. Tiltaket vil ikke gi effekt før i løpet av I 2015 legges det til grunn enn innsparing ved å hlde 1 stilling i helsestasjns- g sklehelsetjenesten g 1 stilling i barnevernstjenesten vakant. Knsekvensen av å hlde stillingene vakante er en frsinket styrking av frebygging g psykssialt arbeid i sklehelsetjenesten ut fra målsetting i vedtatt budsjett g øknmiplan I tillegg vil det medføre redusert kapasitet til utredning g saksbehandling i barneverntjenesten.

10 Dersm ingen effekt vil freldre barn teamet vurderes på nytt i 2016, g det kan bli aktuelt å bruke denne persnalressursen innenfr andre virksmheter. Omlegging institusjnsplasser (-7,6 mill. krner fra 2016) Flytting av langtidsplasser fra Fredheim til Vea (-11,9 mill. krner) Det freslås mlegging av 16 langtidsplasser ved Fredheim bufellesskap. Fredheim er per i dag den institusjnen sm er dyrest å drifte per sengeplass. Det er klare driftsmessige utfrdringer knyttet til lgistikk, g stre utfrdringer knyttet til bemanning g ressursbruk. Det freslås derfr å verføre de 16 langtidsplassene ved Fredheim bufellesskap til Vea sykehjem. Vea sykehjem har nye, gde lkaler tilrettelagt fr demente, g i tillegg gde tilrettelagte utemiljøer. Vea sykehjem har allerede i dag et etablert fagmiljø fr demensmsrg. Økt kapasitet krttidsplasser Nrheim eller hjemmetjenester (+4,3 mill. krner) Det freslås samtidig med mlegging av drift ved Fredheim bufellesskap at det settes av midler til å dekke drift av inntil 10 krttidsplasser ved Nrheim bu- g behandlingsheim. Nrheim bu- g behandlingsheim har stre rm, sm er velegnet fr bruk sm dbbeltrm fr krttids behandlingspphld. Ved å ta i bruk dbbeltrm vil man kunne ppnå en bedre driftsøknmi i bygget, g et større fagmiljø. Disse midlene vil bli sett i sammenheng med hjemmetjenestene, g ressursene satt inn på krttidsplasser eller i hjemmetjenesten etter behv g best mulig styring av de samlede tjenestene. Rådmannen ber derfr m fullmakt til å kunne se funksjn 253 (institusjner) g 254 (hjemmetjenester) under ett, fr å kunne utnytte de samlede ressursene best mulig. Samlet mener rådmannen dette er et viktig tiltak fr å få mest mulig kapasitet i msrgstjenestene fr de ressursene kmmunen har til rådighet. Det vil ta ne tid å legge m driften, g det frventes at en slik prsess vil ta m lag et halvt år. De ansatte ved Fredheim skal ivaretas med en gd prsess i henhld til lver g regelverk. Etterbruk Fredheim Rådmannen vil se på muligheter fr å få en etterbruk av lkalene på Fredheim til andre frmål innenfr helse- g msrgssektren g sm kan gi ytterligere psitive gevinster i driften, g vil kmme tilbake med egen sak m dette. Flere alternativer kan være aktuelle. 1. Omgjøring til bliger Bygningen er i gd teknisk stand, men har ingen utbyggingsmuligheter. Den består av 2 fløyer med 8 beberrm, felles kjøkken g stue i hver fløy. Vaktrm/kntrer i midten av bygget. Beberrmmene kan i dag ikke brukes sm leiligheter, da de består av et rm g bad til sammen 16 beberrm. Med ne mbygging kan bygget brukes til leiligheter fr persner med utviklingshemming. Fr eksempel 10 leiligheter g ne fellesareal.

11 Kmmunen drifter per i dag flere bliger med relativt få antall benheter. Ved å samdrifte t av dagens bliger med 4 benheter i en større enhet, vil en kunne ppnå samdriftsfrdeler g bedre ressursutnyttelse. 2. Samlkalisering av tjenester g persnale innen psykisk helsetjeneste. Lkalene kan benyttes til tjenestetilbud sm psykisk helsetjeneste, dagtilbud psykiatri g mttak av ppfølgingstjeneste rus. I tillegg kan lkalene være base fr persnaler sm gir tjenester til hjemmebende. Gevinsten ved å samle persnalet på en lkasjn vil være en mer effektiv bruk av persnalressurser, styrket kmpetanse samt reduksjn av leieutgifter fr flere lkasjner. Hvis disse alternativene ikke gir en psitiv effekt på driften, vil rådmannen gå inn fr å avhende bygget. Nedbemanning hjemmetjenester (ca 25 årsverk) Hjemmetjenesten må ha en reduksjn i tjenestetimer tilsvarende ca. 25 årsverk. Det må gjennmføres en vurdering av nåværende tjenestenivå, g vurdere m det er ppgaver sm kmmunen ikke skal gjøre framver, dette kan være deler av tjenesteytingen innenfr praktisk hjelp, matmbringing, deler av medisinutlevering etc. Kmmunen må vurdere kritisk hvilket nivå den enkelte tjeneste skal ha. Tjenesten må gså se til muligheter innenfr velferdsteknlgi, vurdere muligheten fr å ta i bruk det sm er utprøvd g testet nasjnalt. Dette kan være med på å redusere antall hjemmebesøk g at den enkelte bruker vil klare seg lengst mulig selv i eget hjem. Tjenesten vil i løpet av høsten innføre mbil msrg. Dette vil være tiltak sm er med på å kunne ppnå frbedringer i driften. Det frventes at tiltaket vil gi en betydelig effektiviseringsgevinst grunnet lavere tidsbruk knyttet til rapprteringsarbeid. Reduksjn i prduserte årsverk vil måtte gjennmføres med vurdering av stillinger ved naturlig avgang, ha fkus på arbeidsnærvær g redusert sykefravær, vurdere kritisk innleie ved sykdm eller annet fravær, kritisk bruk av ekstrahjelp g vurdere å velge avvik på tjenesteyting. Tjenesten må gså se på mulige gevinster ved sammenslåing til tre stre hjemmetjenester. Felles turnus, fleksibel bruk av persnal, rette kmpetanse på rett plass etc. Hjemmetjenesten har økt prduksjnen ver lengre tid, g det brukes i dag mye ressurser på planlegging av arbeidslister. Dette gjøres manuelt, g er en krevende ppgave. En må vurdere å se på hvilke muligheter sm finnes g sm kan legge til rette fr en bedre ptimalisering av denne arbeidsppgaven. I budsjettet fr 2015 ble det pprettet en ptt med prsjektmidler sm skulle brukes til å gjennmføre prsjekter sm skal bidra til en psitiv utvikling av den kmmunale driften. I 2015 er

12 denne brukt til prsjektet «mbil msrg». Rådmannen freslår at man gjennmfører et prsjekt fr flåtestyring i frlengelsene av dette, g at kmmunestyret nå gjør vedtak m at dette skal pririteres av prsjektptten i Nedbemanning institusjner (ca 3 årsverk) Rådmannen vil se på pleiefaktrene i de ulike institusjnene fr å se på en mulig endring i frdeling av ressursene. I tillegg må det vurderes kritisk m en skal ha innleie ved sykdm eller annet fravær, kritisk vurdering av bruk fr ekstrahjelp g vurdere avvik på tjenesteyting. Nedbemanning bliger (ca 6 årsverk) Kmmunen har 18 bliger fr persner med utviklingshemming, 2 bkllektiver fr persner med demens, 2 bliger fr persner med psykiske lidelser. Rådmannen vil se på bemanning g turnus i alle bliger. Det vil vurderes å gå ned på aktiviteter på ettermiddag/kveld g helg, tilby flere fellesaktiviteter i bligen g ha knkrete planer fr aktivitet ut fra frsvarlig bemanning. I tillegg vil de være fkus på arbeidsnærvær g redusert sykefravær, vurdere kritisk innleie ved sykdm eller annet fravær, kritisk bruk av ekstrahjelp g vurdere å velge avvik på tjenesteyting. Nedbemanning aktivitet g avlastning (ca 2 årsverk) Både innenfr aktivitet g avlastning vil rådmannen se på ptimalisering av drift. Innenfr avlastning må kmmunen vurdere hvilket nivå tjenesten skal ha, hvr mye avlastning g hvilken type avlastning skal kmmunen tilby. Nedbemanning rus g psykiatri (ca 1 årsverk) Ved å samrdne g samlkalisere psykisk helse avdeling sør vil det gi mulighet fr samrdning av turnuser g dermed effektivisering av driften tilsvarende 1 fagarbeiderstilling. Samlkalisering er en frutsetning fr å klare å effektivisere persnalressursene. Effekt fra Nedbemanning NAV (ca 1 årsverk) NAV vil gjøre en gjennmgang av rganiseringen i Karmøy fr å kunne redusere med 1 årsverk kmmunalt ansatte. Dette kan medføre at en del av de merkantile ppgavene blir flyttet til saksbehandlere, flytting av nen ppgaver fra NAV til andre deler av kmmunen, fr eksempel bstøtte, eller bemanning knyttet til mttak av flyktninger. Nedbemanning støttetjenester (ca 1,5 årsverk) Det freslås å redusere antall vaskerier fra 3 til 2, ne sm kan gjøre det mulig å nedbemanne med en halv stilling. Omlegging til 2 vaskerier frutsetter at investeringsprsjektet fr utskiftingsprgram vaskeri fremskyndes til I vedtatt øknmiplan er dette lagt inn 1,2 mill. krner til dette i 2016 g Rådmannen freslår at dette fremskyndes til 2015, g finansieres

13 gjennm bruk av ubundet investeringsfnd. Vaskeriet i Skudenes vil dermed bli nedlagt. Det vises fr øvrig til mtale i investeringsbudsjettet Kjøkken gjennmfører endrede rutiner fr bruk sykevikar g har i tillegg gjennmgått sin råvare g prduktbruk. Gjennm ulike driftstiltak på bemanning g driftssiden reduseres kstnadene tilsvarende ett årsverk. I tillegg vurderes det m kmmunen skal slutte med matmbringing. Det viktigste er at hjemmetjenesten slipper å distribuere mat til hjemmebende, selv m selve prduksjnen er dekket av egenbetaling. Dersm distribusjn av mat kan gjennmføres sm en del av kmmunens dag g aktivitetstilbud kan tilbudet ppretthldes. Cst cntrller ( krner i 2015, krner fra 2016) Rådmannen ser et behv fr styrke kapasiteten til kstnadskntrll, øknmippfølging g veiledning. Det freslås derfr å pprette 1 årsverk sm cst cntrller/øknmirådgiver sm skal settes inn mt særlig helse- g msrgssektren. Styrkingen av denne funksjnen må ses i sammenheng med andre frslag i denne versikten sm reduserer årsverk til administrasjn. Tiltak innenfr ppvekst- g kulturetaten Funks Tiltak (tall i 1000 kr) Barnas kmmunestyre avvikles Stillingsfrys stab g kultur i 2015 / reduksjn persnalressurss 202 Stillingsfrys PPT, «Åpen dør» utgår i Stillingsreduksjn Vågen læringssenter Tilskudd reparasjn/vedlikehld freningsbygg/-anlegg i Avvikling tilskuddsrdning spesielle tiltak Kutt kmpetansemidler barnehage i Reduksjn spes.ped. barnehage Avvikling leirskle Tilskudd til livssynsrganisasjner (jf. kutt kirken) SUM I tillegg til vernevnte tiltak er det fretatt en innstramming verfr sklene ved tildeling av ressurser fr skleåret 2015/2016. Dette er delvis gjennmføring av tiltak OK05 Reduksjner grunnet flere elever i private skler i vedtatt budsjett Dette var basert på færre elever i sklene i

14 skleåret 2014/15. I tillegg kmmer en ny økning i antallet elever på private skler fr skleåret 2015/16 på 47 elever. Dette vil gi Karmøy et trekk i inntektene på m lag 3,8 mill. krner. Inntektstrekket kmmer i frbindelse med rammetilskuddet fr 2017, mens utgiftene nå trekkes ut fr det skleåret endringen gjelder. Denne innstrammingen gir en midlertid gevinst på 1,6 mill. krner i Barnas kmmunestyre avvikles ( ) Karmøy kmmune har et eget «Barnas kmmunestyre» sm har frdelt krner i tilskudd til sklene. Dette har vært sett i sammenheng med demkratilæring. Ved å fjerne rdningen fjernes disse tilskuddsmidlene. Knsekvensene er relativt begrenset ettersm tilskuddet til den enkelte har vært lavt i frhld til søknadsbeløpet. I tillegget frigjøres ne administrativ kapasitet. Stillingsfrys stab g kultur i 2015 ( kr i kr fra 2016) Ansettelse av ledig stilling innenfr persnal/jurist i ppvekst- g kulturetaten gjennmføres ikke. Behvet må dekkes gjennm deling av slike ressurser mellm stab helse g msrg g stab ppvekst g kultur. Ved kulturkntret tas det ikke inn vikar ved sykemeldinger g permisjner. Stillingsfrys PPT åpen dør utgår i 2015 ( i 2015) Det hldes en vakant stilling i PPT i En praktisk knsekvens er at rdningen med åpen dør kuttes i Åpen dør er et lavterskeltilbud til freldre g ansatte i skler g barnehager. Hver tirsdag fra er PPT åpent slik at de sm har en bekymring fr et barn kan kmme hit g drøfte sin bekymring med en fagpersn. Nen får tilbud m en ppfølgingssamtale, nen blir en aktiv sak hs ss i PPT, andre får anbefalinger m å gå andre steder i hjelpeapparatet. Ne av hensikten har vært å gjøre det litt mindre farlig å ppsøke hjelpeapparatet når man sm freldre er bekymret. Knsekvensen av at dette pplegget ikke gjennmføres i 2015 er at det kan ta lenger tid før man får gitt hjelp til nen sm har behv fr det. En annen knsekvens kan være at vi får nen flere klientsaker i PPT frdi vi ikke klarer å frebygge på et tidlig tidspunkt. Stillingsreduksjn Vågen læringssenter ( i 2015, fra 2016) Vågen får ikke fylt pp de hjemlene de har per i dag fra høsten av. Mens det i de senere år har vært reduksjner i årsverk i sklesektren, har Vågen læringssenter samtidig blitt styrket. Ressursene til Vågen læringssenter er en samlet ressurs til Hlmen, Tårnet g Bøtppen. Ressursene kan brukes på vers av disse læringsarenaene. Tiltaket ses i sammenheng med at det vil bli færre elever på Vågen i kmmende skleår. Tilskuddsrdninger ( i 2015, i 2016) Tilskudd reparasjn/ vedlikehld freningsbygg/anlegg kr

15 Tilskuddsrdningen freslås inndratt i Frmålet med tilskuddsrdninger å kunne gi tilskudd reparasjn g vedlikehld av freningsbygg, garderbeanlegg g idrettsanlegg sm ikke er til kmmersiell aktivitet. I 2015 var det 46 rganisasjner sm søkte m tilskudd g hvr en kunne frvente et tilskudd mellm kr g Knsekvensene ved å kutte dette tilskuddet i år er at nen rganisasjner ikke kan freta nødvendig vedlikehld i år eller de må vente ett år før de får utbetalt tilskuddet. De rganisasjner sm har fretatt nødvendig arbeid i 2015 kan søke m tilskudd fr dette arbeidet i Tilskudd spesielle tiltak kr Tilskuddsrdningen er freslått kuttet fra g med Frmålet med denne tilskuddrdningen er å kunne gi tilskudd til frivillige rganisasjner sm ønsker å sette i gang spesielle tiltak fr barn g unge utver freningens tradisjnelle medlemsaktiviteter, generasjnsverbyggende tiltak eller andre tiltak sm er viktige fr ppvekst g nærmiljøet sm ikke dekkes av andre tilskuddsrdninger. Det var kun en søknad til denne rdningen i 2015 g antall søknader har gått ned de senere år. Størrelsen på tilskuddene sm er blitt gitt har variert fra kr til kr Knsekvensene ved kuttet blir minimale, da det ikke rammer så mange frivillige rganisasjner g eventuelle ekstrardinære tiltak hs en frening må dekkes av den enkelte rganisasjn. Kutt kmpetansemidler barnehage i 2015 ( krner i 2015) Midler sm brukes til felles kmpetanseheving i barnehagesektren (både private g kmmunale barnehager) freslås kuttet i Spes.ped. barnehage ( krner i 2015, krner i 2016) Karmøy kmmune har arbeidet på systemnivå fr at barnehagene bedre kan ivareta barnas beste innenfr den rdinære driften. Dette er et mrådet hvr kstnadene har økt mye i senere år, men det er nå indikasjner på at igangsatte tiltak virker, ne sm gjør at kstnadene på dette mrådet går ne ned. Det freslås å inndra midlene sm dette frigjør. Avvikling leirskle ( krner fra 2016) Karmøy kmmune har i 2015 et budsjett på vel krner til leirskle, etter at dette ble redusert i Disse budsjettrammene dekker ikke de reelle kstnadene ved å drifte leirsklen. Reell kstnad fr kmmunen i 2014 var ca 1,2 mill. krner. Dersm leirsklen skal ppretthldes må budsjettet økes, eller finansieres gjennm ytterligere reduksjner innenfr dagens ramme fr sklene. Det freslås å avvikle leirsklen fra g med Tilskudd til livssynsrganisasjner (jf. kutt kirken) ( i 2015, fra 2016) Kmmunens budsjetterte utgifter til Den nrske kirke per medlem er grunnlaget fr utbetaling av tilskudd til trs- g livssynssamfunn. Når budsjettert tilskudd til kirken blir redusert, vil derfr dette gså medføre en reduksjn i tilskudd til andre trs- g livssynssamfunn.

16 Tiltak innenfr teknisk etat Funksj. Tiltak (tall i 1000 kr) Div Vakanser teknisk etat Markedsleie bliger Økt husutleiegrad bliger Reduksjner drift (beplanting, lekeutstyr, flaggheising mv) div Reduksjn renhld SUM Stillingsfrys/vakanser teknisk etat i 2015 ( ) Det freslås å hlde stillinger ubesatte i Tiltaket vil påvirke flere av avdelingene i teknisk etat. Markedsleie bliger ( i 2015, i 2016) Karmøy kmmune har en del større enebliger sm leies ut til et leienivå sm kan være så lavt sm halvparten av leieprisene i private bliger. Dette mtiverer ikke til gjennmtrekk i våre bliger. Rådmannen freslår å i større grad ta markedsleie fr bligene, sm er mer i samsvar med bligens standard g størrelse. Endringer kan gjøres gjeldende fr nye kntrakter, g vergangsrdninger fr eksisterende kntrakter. Det bør gså vurderes depsitum g lengre ppsigelsestid i kntraktene. Karmøy har en utleiebligmasse med en høy gjennmsnittsalder, g en rekke bliger vil fremver ha behv fr ppgradering. En del av bligene bør kmmunen kvitte seg med. I dag er det en mismatch mellm våre eide bliger g leietakers behv. Det er fr eksempel ikke behv fr at en persn skal dispnere 150m 2 g et måls tmt. Kmmunen trenger mindre enheter beregnet på enpersns-hushldninger, ne sm mest sannsynlig må bygges selv, frtrinnsvis samlkalisert i passende antall enheter. Finansiering kan gjøres i kmbinasjn av salg av uegnede bliger (vi har allerede startet dette arbeidet) g tilskudd fra Husbanken. Økt husutleiegrad bliger ( fra 2016) Rådmannen mener det er mulig å ppnå en høyere utleiegrad på bligene. Det vil si at færre bliger står ledige mellm ulike leietakere. Dette vil kunne redusere behv fr antall bliger g øke gjennmsnittlig husleieinntekter per blig. Dette kan gi en budsjettmessig gevinst på 1 mill. krner. Reduksjner drift ( i 2015, fra 2016)

17 Rådmannen freslår en innstramming på aktiviteter sm blant annet planting av blmster, flaggheising på ffentlige plasser g langs veier, samt redusere innkjøp av lekeapparater. Reduksjn renhld ( fra 2016) Tall fra Kstra indikerer at Karmøy ligger relativt høyt i kstnader til renhld. Det er indikasjner på at Karmøy har en høyere standard på renhldet enn enkelte andre kmmuner. Samtidig er renhld en viktig del av vedlikehldet, med innvirkning på trivsel, inneklima g slitasje av fr eksempel belegg/underlag. Vurdering av renhldsplan bør igangsettes, i tett dialg med brukerne. Rådmannen freslår å en årlig innsparing på 1 mill. krner fra 2016, gjennm å se på andre renhldsmetder g eventuelt lavere renhldsfrekvens. Tiltak innenfr sentraladministrasjnen Funksj. Tiltak (tall i 1000 kr) Kutt velferdsmidler Persnal- g rganisasjnsutviklingsmidler fryses i Reduksjn kntrutgifter rådhus Stillinger hldes vakant øknmiavdeling Stillingsreduksjn tilsvarende 1 årsverk sentraladministrasjnen 325 Prsjektmidler næringsutvikling fryses i Tilskuddsmidler eldreråd fryses delvis i Kutt tilskudd kirke SUM Kutt velferdsmidler ( ) Karmøy kmmune har i dag vel 1 mill. krner til interne velferdstiltak fr de ansatte. Arbeidsmiljøutvalget frdelte disse midlene i egen sak 11. februar Frdelingen er slik: Ssial sammenkmst ( krner), bedriftshytte ( krner), arbeidsmiljøprisen ( krner), bedriftskunstfrening ( krner) samt bedriftsidrettslag g diverse andre frmål ( krner). Det freslås å redusere velferdsmidlene med krner. I 2015 tas dette fra midlene frdelt til ssial sammenkmst. Fra 2016 frdeles resterende midler på nytt i arbeidsmiljøutvalget. Persnal- g rganisasjnsutviklingsmidler fryses i 2015 ( ) Det freslås å frdele mindre kursmidler til etatene, samt en reduksjn i den sentrale ptten fr rganisasjns- g persnalutvikling i Rådmannen mener dette er viktige midler å behlde

18 fr å kunne videreføre satsing på ledelse g kmpetanseutvikling i rganisasjnen, g freslår derfr dette sm et rent midlertidig tiltak i Reduksjn kntrutgifter rådhuset ( ) Rådmannen freslår en reduksjn i kntrutgifter rådhuset på krner. Dette er midler sm går til psttjenester, trykking, kntrmateriell mv. Stillingsfrys øknmiavdelingen ( ) Rådmannen freslår en innsparing på 0,8 mill. krner gjennm å hlde ledige stillinger vakante i øknmiavdelingen i Stillingsreduksjn tilsvarende 1 årsverk i sentraladministrasjnen ( fra 2016) Rådmannen freslår å redusere kstnadene tilsvarende 1 årsverk i sentraladministrasjnen sm et permanent tiltak fra Prsjektmidler næringsutvikling fryses i 2015 ( i 2015) Rådmannen freslår at det hldes igjen krner av prsjektmidler avsatt til næringsutvikling i Det ville medføre at det gjennmføres færre prsjekter i 2015 enn pprinnelig planlagt. Tilskuddsmidler eldrerådet fryses delvis i 2015 ( i 2015) Eldrerådet har en tilskuddspst på krner. Det freslås at denne reduseres med krner i Tilskudd til Karmøy kirkelig fellesråd ( i 2015, fra 2016) Rådmannen freslår å redusere tilskuddet til Karmøy kirkelig fellesråd med krner i 2015, g ttalt krner fra g med Den nrske kirke i Karmøy har høy aktivitet g et mangfldig tilbud til Karmøys beflkning. I likhet med kmmunen har gså fellesrådet utfrdringer knyttet til vedlikehld. Karmøy kmmune ligger ver gjennmsnittet i ressursbruk til kirkefrmål, ca. 15 prsent høyere enn gjennmsnittet i kmmunegruppe 13 i Rådmannen mener derfr at i denne situasjnen må gså ressursbruken til kirkefrmål reduseres. Fellesrådet frvalter gså tilskudd til kirkegårdsfrmål (funksjn 393), g rådmannen er åpen fr at fellesrådet kan freslå alternative tiltak sm redusere behvet fr tilskudd til dette frmålet, gitt at innsparingseffekten fr kmmunen blir den samme. Kutt i tilskudd til kirkefrmål innebærer reduksjn gså i tilskudd til andre livssynssamfunn, mens tilskudd til kirkegårdsfrmål ikke medregnes i grunnlaget fr utbetalinger til andre livssynssamfunn.

19 Nedbemanning Karmøy kmmunestyre har i sak 57/14 vedtatt følgende: «Kmmunestyret delegerer til rådmannen å pprette g nedlegge stillinger innen de til enhver tid vedtatte budsjettrammer. Videre gis rådmannen fullmakt til å freta ansettelse, ppsigelse g lønnsfastsettelse i alle stillinger underlagt rådmannen.» I rådmannens frslag til vedtak er det freslått endringer i aktiviteten sm krever at antall årsverk i kmmunen må ned fra det nivået det ligger på i dag. Rådmannen ser det sm ønskelig at dette så langt sm mulig skal gjennmføres uten at ppsigelser. Skal dette unngås frutsetter det at kmmunen får gd effekt av tiltak fr å begrense vikar- g ekstrahjelpsbruk g at man benytter naturlig avgang til å tilpasse driften. Endring av arbeidssted, arbeidsppgaver g arbeidstidsrdninger vil gså kunne være aktuelle virkemidler, herunder bruk av endringsppsigelser m nødvendig. Fr eksempel ved å pprette en «persnal base» sm medfører at hele eller deler av stillingen kan benyttes ved andre virksmheter enn primærvirksmheten. Endringsppsigelser er en ppsigelse av den eksisterende arbeidsavtalen, med tilbud m ny avtale altså endringer utver arbeidsgivers styringsrett. Reglene fr endringsppsigelse er tilsvarende sm fr rdinær ppsigelse. Rådmannen har startet en drøftingsprsess med de tillitsvalgte med sikte på å gjennmføre en nedbemanning. Rådmannen vektlegger at administrasjnen skal ha en åpen g tett dialg med de tillitsvalgte i denne prsessen. Selv m rådmannen i det lengste vil unngå ppsigelser, vil dette gså være et element sm skal frberedes i denne prsessen. Dersm tiltakene ikke gir nk effekt, eller at den øknmiske utviklingen frverres ytterligere, vil ppsigelser etter rådmannens vurdering ikke være til å unngå. Det er sentralt fr rådmannen å være frberedt på at det vil kunne bli et aktuelt scenari, g dette vil derfr være en del av den videre drøftingsprsessen med arbeidstakerrganisasjnene. Sykefravær Sykefraværsstatistikk Karmøy kmmune hadde i 2014 et sykefravær på 7,4 prsent. Fraværet i Karmøy har gått litt pp g ned de siste 10 årene. I årene falt fraværet ned til rundt g så vidt under 7 prsent, men økte igjen i Siden 2013 har tendensen fr de samlede fraværstallen vært en utflating eller en svak nedgang. Et sykefravær på 6 prsent i kmmunal sektr er en ambisiøs målsetting. Sykefraværet i kmmunal frvaltning var på m lag 8,4 prsent i 2014, klart høyere enn i Karmøy. Et sykefraværsmål på 6 prsent er m lag på linje med sykefraværet i privat g statlig sektr ttalt.

20 Sykefraværet fr kvinner var på 8,2 prsent i Karmøy kmmune i Dette er på nivå med sykefraværet fr kvinner i alle sektrer, g klart lavere enn kvinner i kmmunal frvaltning sm var på m lag 9,4 prsent. Sykefraværet fr menn var på 4,3 prsent i Karmøy kmmune i Dette er lavere enn gjennmsnittet både i kmmunal g privat sektr i 2014 (hhv m lag 5,4 prsent g 5,0 prsent). Så langt i 2015 er sykefraværet i Karmøy kmmune 8,3 prsent. Det er sesngvariasjner i sykefraværet, g sykefraværet per mars er uendret fra samme peride i 2014, men ne lavere enn i Fraværet har gått ne ned i helse- g msrgsetaten g sentraladministrasjnen, mens det har gått ne pp i teknisk etat g i ppvekst g kultur. Fraværet er høyest i helse- g msrgsetaten. I Kstra-sammenheng publiserer SSB en indikatr fr legemeldt sykefravær i andel av ttalt antall årsverk i brukerrettede tjenester innenfr pleieg msrgssektren. Tall fr 2014 er ikke klare. Fr 2013 hadde Karmøy en andel på 8,0 prsent mt et gjennmsnitt fr landet på 8,6 prsent. Arbeidet med sykefravær videre Rådmannen ønsker å være enda tydeligere i arbeidet fr nå kmmunens målsetting m 94 prsent arbeidsnærvær. Frskningstall viser at det generelt er slik at 10 prsent av de ansatte står fr 80 prsent av fraværet. I arbeidet fremver vil det arbeidsavklaring g iverksetting av tiltak knyttet til ansatte g virksmheter med spesielt høyt fravær. Rådmannen vil se på rganiseringen av sykefraværsppfølgingen fr å sikre at innsatsen er mest mulig spisset inn mt dette. Rådmannen vil iverksette følgende strakstiltak fr ppfølging av sykefravær, g sm skal gjennmføres innen prim juni: 1. Ha møte med ledelse/ia-gruppe på alle arbeidsplasser med sykefravær ver 10 prsent. 2. Frskningstall viser at det generelt er slik at 10 prsent av de ansatte står fr 80 prsent av fraværet. Rådmannen vil be ledere kartlegge dette fr å kunne knkretisere en handlingsplan fr ppfølging av disse. 3. Gjennmføre pålagt kursdag fr de aktuelle lederne med fkus på kartlegging, handlingsplaner, virkemidler g gd/målrettet sykefraværsppfølging. 4. Planlegge, g så langt sm mulig gjennmføre, møter på legesentrene fr rientering g dialg med legene. 5. Gjennmgå tilskuddsrdninger g virkemidler med lederne, herunder gså krav til økt bruk av bedriftshelsetjenesten. Rådmannen vil videre vurdere m nærværsprsjektet sm er igangsatt i helse- g msrgsetaten med fkus på tidlig g målrettet ppfølging g avklaring ved fare fr sykemelding, skal rulles ut i hele rganisasjnen. Rådmannen mener det ikke er frsvarlig å budsjettere med gevinster fra lavere sykefravær. Lavere sykefravær kan ikke vedtas, men må arbeides frem. Det er samtidig klart at lavere

21 sykefravær g besparelser fra lavere sykevikarbruk vil kunne gi viktige bidrag fr å løse kmmunens behv fr å ta ned prduksjnen med lavest mulig risik fr å måtte gå til ppsigelser. Arbeidet med sykefravær vil derfr ha høy priritet fremver. Revidert nasjnalbudsjett Revidert nasjnalbudsjett, samt kmmuneprpsisjnen fr 2016, legges frem 12. mai. Rådmannen vil kmme tilbake meg et eget ntat til frmannskapsmøtet 12. mai hvis innhldet i det sm legges frem gir grunnlag fr å endre rådmannens frslag til vedtak. Rådmannens frslag til vedtak 1. Karmøy kmmunestyre vedtar vedlagte innsparingstiltak. 2. Karmøy kmmunestyre tar til rientering at rådmannen tar sikte på å m mulig unngå ppsigelser i den nedbemanningsprsessen kmmunen vil gjennmføre. Kmmunestyret er videre kjent med at rådmannen er delegert myndighet til å pprette g nedlegge stillinger innen de til enhver tid vedtatte budsjettrammer, herunder gså eventuelle ppsigelser. 3. Karmøy kmmunestyre vedtar å fremskynde prsjektet «utskiftingsprgram vaskeri» til Prsjektrammen på 1,2 mill. krner inkl. mva finansieres gjennm økt mva-refusjn investeringer (0,24 mill. krner) g ubundet investeringsfnd (0,96 mill. krner). 4. Karmøy kmmunestyre vedtar å sette i gang et prsjekt fr flåtestyring i frlengelse av prsjektet «mbil msrg», g at dette prsjektet pririteres i prsjektptten fr utviklingstiltak fr Rådmannen gis fullmakt til å se funksjn 253 g 254 under ett, fr å tilpasse ressursbruk mellm institusjn/krttidsplasser g hjemmebaserte tjenester. [Vedlegget mtalt i punkt 1, med kntert budsjettendring i tråd med tiltakene verfr, blir ettersendt i frkant av møtet] Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje sign. Oversikt ver vedlegg:

22 SAKSPROTOKOLL - TILTAK FOR Å BEDRE DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN Frmannskapet behandlet saken den , saksnr. 60/15 Behandling: Knutsen (KrF) fremmet følgende fellesfrslag fra KrF, H, Ap g Frp til vedtak: 1. Karmøy kmmunestyre vedtar vedlagte innsparingsplan med følgende endringer: Driften ved Fredheim bufellesskap videreføres Leirsklen ppretthldes Budsjettmessige knsekvenser i 2015 ingen Innsparing 2015 blir da 20,0 mill. kr Budsjettmessige knsekvenser i 2016 Sykefravær Innsparinger Fredheim -11,9 mill. kr utgår Økte utgifter til krttidsplasser/hjemmetjeneste + 4,3 mill. kr utgår Reduserte kstnader leirskle -0,7 mill. kr utgår Sum innsparinger 2016 blir dermed -31,7 mill. kr Resterende innsparingsmål 8,3 mill. kr knkretiseres i budsjettbehandlingen fr 2016 Karmøy kmmunestyre understreker betydningen av å ppnå økt arbeidsnærvær, g adresserer ansvaret fr at kmmunen skal lykkes på dette mrådet til rådmannen. Rådmannen rganiserer arbeidet g rapprterer til Karmøy kmmunestyret m tiltak g resultater inntil videre på hvert møte. Hjemmetjenester Karmøy kmmunestyre har frventninger til at ressursbruken innen denne tjenesten raskt tilpasses budsjettnivået med timeverk pr måned. Ny rganisering med reduksjn av antall sner til 3, mbil msrg g flåtestyring (nytt planleggingsverktøy) er tiltak sm utver i året ventelig vil medføre at den effektive tidsandelen våre medarbeidere er hs brukerne kan økes fra nåværende 62 %. Dette gjør at den effektive nedgangen i tjenesteprduksjnen kan begrenses. Institusjner g bliger Karmøy kmmunestyre understreker betydningen av å tilpasse pleiefaktren til det reelle behvet i de frskjellige institusjnene g bligene.

23 2. Karmøy kmmunestyre tar til rientering at rådmannen tar sikte på å m mulig unngå ppsigelser i den nedbemanningsprsessen kmmunen vil gjennmføre. Dersm det likevel blir nødvendig med ppsigelser, skal sak frelegges frmannskapet. 3. Karmøy kmmunestyre vedtar å fremskynde prsjekt «utskiftningsprgram vaskeri» til Prsjektrammen på 1,2 mill. krner inkl. mva finansieres gjennm økt mva-refusjn investeringer (0,24 mill. krner) g ubundne investeringsfnd (0,96 mill. krner). 4. Karmøy kmmunestyre vedtar å sette i gang et prsjekt fr flåtestyring i frlengelse av prsjektet «mbil msrg», g at dette prsjektet pririteres i prsjektptten fr utviklingstiltak fr Fellesfrslaget fremmet av Knutsen enstemmig vedtatt. Vedtak: 5. Karmøy kmmunestyre vedtar vedlagte innsparingsplan med følgende endringer: Driften ved Fredheim bufellesskap videreføres Leirsklen ppretthldes Budsjettmessige knsekvenser i 2015 ingen Innsparing 2015 blir da 20,0 mill. kr Budsjettmessige knsekvenser i 2016 Sykefravær Innsparinger Fredheim -11,9 mill. kr utgår Økte utgifter til krttidsplasser/hjemmetjeneste + 4,3 mill. kr utgår Reduserte kstnader leirskle -0,7 mill. kr utgår Sum innsparinger 2016 blir dermed -31,7 mill. kr Resterende innsparingsmål 8,3 mill. kr knkretiseres i budsjettbehandlingen fr 2016 Karmøy kmmunestyre understreker betydningen av å ppnå økt arbeidsnærvær, g adresserer ansvaret fr at kmmunen skal lykkes på dette mrådet til rådmannen. Rådmannen rganiserer arbeidet g rapprterer til Karmøy kmmunestyret m tiltak g resultater inntil videre på hvert møte. Hjemmetjenester Karmøy kmmunestyre har frventninger til at ressursbruken innen denne tjenesten raskt tilpasses budsjettnivået med timeverk pr måned. Ny rganisering med reduksjn av antall sner til 3, mbil msrg g flåtestyring (nytt planleggingsverktøy) er tiltak sm utver i året ventelig vil medføre at den effektive tidsandelen våre medarbeidere er hs brukerne kan økes fra nåværende 62 %. Dette gjør at den effektive nedgangen i tjenesteprduksjnen kan begrenses.