RAM M ESAK Kommuneplanens handlingsdel Budsjett 2014

Transkript

1 RAM M ESAK 2014 Kmmuneplanens handlingsdel Budsjett

2 Det vises til sak 34/13 til behandling i kmmunestyrets møte

3 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 INNLEDNING... 5 Hva er Rammesaken?... 5 Kmmuneplanens samfunnsdel gjennmføringskraft... 5 Øknmiske rammebetingelser... 6 Beslutningsgrunnlag g videre arbeid... 6 BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 ANALYSER...10 SVELVIK KOMMUNES ØKONOMISKE POLITIKK...11 Kmmuneprpsisjnen Eiendmsskatt...13 Investeringer Budsjettallkering utfrdringer...16 UTFORDRINGER OG MULIGHETSROM...18 Krise g endringskraft...18 Øknmien har vært dårlig hele den siste 10-års periden...18 Utgiftsnivået er fr høyt...18 Ressursinnsatsen er i utakt med tjenestebehvene...19 KJENNETEGN VED DAGENS TJENESTEPRODUKSJON...20 Helse g ssial...20 Utdanning...20 Samfunnsutvikling, kultur g tekniske tjenester...20 Tjenestebehv g demgrafi...21 PROFIL OG PRIORITERINGER...22 Rådmannen freslår følgende pririteringer i planperiden :...22 SAMSKAPING OG VIDERE ARBEID...26 Beslutningsgrunnlag...26 Tilgjengelige virkemidler

4 Planstrategi...26 Frenkling g samhandling

5 INNLEDNING Hva er Rammesaken? Rammesaken skal skape en best mulig dialg mellm administrasjn g kmmunestyret i frkant av administrasjnens arbeid med utfrming av kmmende kmmuneplanens handlingsdel ; Budsjett Rammesaksdkumentet innehlder ppdaterte pplysninger m tjenester g øknmi, med utgangspunkt i sist vedtatte budsjett g ajurført med nyere statlige frutsetninger fra kmmuneprpsisjnen fr I rammesaken er det rm fr å gi plitiske styringssignal både med hensyn til samfunnsutvikling, tjenestemråder g øknmifrvaltningen. Rammesaken har til hensikt å legge til rette fr en bærekraftig g langsiktig øknmifrvaltning. Saken innebærer grvt sett at kmmunen setter seg mål på et begrenset gjeldsnivå på lån, eks. VAR-lån g frmidlingslån fra Husbanken, beskriver investeringsnivået, bevilgningene til bygningsvedlikehld, rammer fr selskaps- g eiendmsfrvaltning g mål fr nett driftsresultat g lignende fr å på sikt kunne skape rm fr større egenkapitalfinanisering av investeringer g frutsigbare rammer fr tjenesteprduksjnen. Saken berører frventet nivå på pensjnskstnader g inntekter. Fr Svelvik er det naturlig at saken gså beskriver føringer/frventninger fra Fylkesmannen vedr. ROBEK. Rådmannen vil i denne saken søke å avklare frhldet til større struktur- g rammesaker, sm fr eksempel frhldet til eiendmsskatt, framtidig skle g barnehagestruktur, slik at budsjettarbeidet fr 2014 får så frutsigbare rammer sm mulig. Saken vil gså avklare hvedrammer vedr. priritering av ppfølging mht kmmuneplanens samfunnsdel. Kmmuneplanens samfunnsdel gjennmføringskraft Rammesaken er starten på arbeidet med å sette gjennmføringskraft bak de mål g strategier sm er satt i Kmmuneplanens samfunnsdel g gi grunnlag fr videre tjenesteprduksjn g samfunnsutvikling. Kmmunestyret gis mulighet til å signalisere hvilke pririteringer de vil rådmannen skal frhlde seg til i utarbeidelsen av budsjettet g i ppfølgingen av mål g strategier satt i kmmuneplanens samfunnsdel. Selve budsjettfrslaget; kmmuneplanens handlingsdel , legges frem i begynnelsen av nvember. Kmmuneplanens handlingsdel skal være et instrument fr kmmunen til å freta pririteringer av virkemidler g ressurser til ulike frmål. Kmmuneplanens handlingsdel skal priritere Svelvik kmmunes innsats fr planperiden , der budsjett g øknmiplan skal ta utgangspunkt i dagens øknmiske situasjn g gi realistiske anslag på fremtidige inntekter g utgifter. Rådmannen fremmer frslag m å hlde retningen i samfunnsutviklingen slik denne er nedfelt i kmmuneplanens samfunnsdel, med de priritering sm framkmmer i saken. Se kap. Prfil g pririteringer. 5

6 Øknmiske rammebetingelser Kmmuneprpsisjnen ble lagt frem tirsdag 7. mai g der presenterte regjeringen sin plitikk verfr kmmunene g det øknmiske pplegget fr kmmunesektren det kmmende året. Rådmannen vil med dette be kmmunestyret m å gså sette ambisjner fr den øknmiske plitikken sm skal legges til grunn fr arbeidet med kmmuneplanens handlingsdel fr , inkludert budsjett fr Rådmannen vurderer det sm kritisk, g sm en frutsetning fr å få nødvendig plitisk g faglig handlingsrm i 2014, at vi lykkes med g får effekt av de salderingstiltak sm er vedtatt , g sm ligger til behandling til kmmunestyrets møte den Beslutningsgrunnlag g videre arbeid Saken innehlder beskrivelse av større prsesser sm rådmannen har tenkt å iverksette fr å få et best mulig beslutningsgrunnlag frem til kmmunestyret, til den endelige behandlingen av saken. Dette gjelder bl.a. Svelviksklen g fremtidig skle- g barnehagestruktur, eiendmsskattenivået i Svelvik kmmune, framtidens msrgstjenester, en aktiv eierskapsplitikk g bligssialt arbeid. Beflkningsutvikling g ssiøknmiske utviklingstrekk er viktige premisser fr utfrmingen av fremtidens plitikk g behandles i et eget kapittel. Kmmunebarmeteret g ulike analyser på tjenestenivå ligger til grunn fr saken Gr Herheim Rådmann Svelvik kmmune 6

7 BEFOLKNINGSUTVIKLING I beflkningsprgnsene frem mt år 2030 er siste tilgjengelige prgnse lagt til grunn, sm har reelle tall t..m 2012 g prgnse fra Alternativene sm er benyttet er det såkalte lav vekst alternativet, middels vekst alternativet g høy vekst alternativet Beflkningsprgnse Ttalt Lav Ttalt Med. Ttalt Høy Svelvik har hatt en meget lav beflkningsvekst de siste 10 årene med en akkumulert vekst på 2,1 % samlet g fra 2012 til 2013 var det en liten nedgang, ne sm betyr at frutsetningen fr beflkningsfremskrivningen allerede er brutt. Lav vekst frem mt år 2020 indikerer en vekst på 6,5 %, middels vekst 9,2 % g høy vekst innebærer en vekst med 11,4 %. En vekst på 11,4 % vil i så fall innebære 750 flere innbyggere i 2020, mens lav vekst innebærer 427 innbyggere. (I kmmuneplanens samfunnsdel er det satt mål m 8000 innbyggere i 2024.) Hvrdan veksten er sammensatt aldersmessig vil selvsagt ha en str betydning fr inntektsutviklingen i Svelvik kmmune g hvrdan infrastrukturen skal bygges pp. Uavhengig av m Svelvik vil få en lav eller høy vekst de neste årene vil sammensetningen av beflkningen endre seg betydelig g med akselererende fart i frhld til utviklingen de seneste årene. Dette vil stille stre krav til mstillingsevnen til Svelvik kmmune g samfunnet rundt. 7

8 1000 Beflkningsprgnse 0-15 år til år Lav 0-5 år Med. 0-5 år Høy 6-15 år Lav 6-15 år Med år Høy Endringen i barnebeflkningen har vært dramatisk de siste 10 årene med en sterkt nedadgående kurve g denne utviklingen er ventet å frtsette frem til etter 2020 når det begynner å gå svakt ppver igjen. I 2027/2028 er det i høy vekst alternativet frventet å være tilbake på nivået sm den sklepliktige delen av beflkningen var på i I frhld til aldersgruppen 0-5 år er det ventet en svak vekst i årene fremver, men selv med høy vekst alternativet vil ikke antallet i denne aldersgruppen i 2017 være høyere enn det var i 2004/2005. Den samlede nedgangen i aldersgruppen 0-15 år er utfrdrende fr Svelvik kmmune frdi denne gruppen er den sm gir høyest uttelling i verføringssystemet fra staten. Reduksjnen i aldersgruppen 6-15 år vil ved å legge middelalternativet til grunn gi ca. 5,0 milliner krner mindre i 2017 i årlige verføringer fra staten enn i I frhld til 2004 når aldersgruppen var på sitt største vil det i 2017 være ca. 17 milliner krner mindre i årlige verføringer fra staten. Med den tjenestestrukturen g rammefrdelingen sm Svelvik kmmune har i dag må dette påregnes å ta inn ved reduksjn i tilbudet til disse aldersgruppene. 8

9 Beflkningsprgnse 67 år+ til år + Lav 67 år + Med. 67 år + Høy Aldersgruppen 67 år+ har vkst betydelig fra 2004 g frem til 2013 g denne veksten er frventet å øke ekspnentielt de neste årene. Selv m lav vekst alternativet legges til grunn vil eldrebeflkningen i 2017 være 26 % høyere enn i 2012 g vil i 2030 være 75 % høyere. Hvis det skal benyttes like stre ressurser til denne aldersgruppen i 2017 sm i dag vil dette kreve økt budsjettramme med 23 milliner krner. 9

10 ANALYSER Rådmannen varslet i kmmunestyret 4. mars g 9. april at det er behv fr å få et bredere kunnskapsgrunnlag m Svelvik kmmune g analyser sm kan skape en gd plattfrm fr plitiske pririteringer. Kmmunerganisasjnen selv har gså mye kmpetanse på analyser g har et bredt kunnskapsgrunnlag sm kan benyttes frem mt budsjett Det har i 2013 vært innhentet eller skal innhentes følgende analyser: KS ved Trnd Hjelmervik Hansen Svelvik kmmune: Regnskap, utgiftsbehv, ressursbruk, tjenesteprduksjn g effektivitet Kmmunebarmeteret Kmmunal Rapprt Tjenesteanalyse Svelvik kmmune HATO Analyse Analyse av inntektsptensial Kmmunal Rapprt/Bjørn Brx bestilles når frnyingsmidler fra fylkesmannen er frdeles i juni 2013 Rådmannen ser det sm mest hensiktsmessig å legge frem analysene/utredningene i eget møte hvr det er tid til å gjennmgå rapprtene på en grundig måte. Rådmannen vil i samarbeid med rdfører planlegge budsjettseminar i august 2013 hvr disse rapprtene blir gjennmgått. Kmmunebarmeteret følger vedlagt. 10

11 SVELVIK KOMMUNES ØKONOMISKE POLITIKK Kmmuneprpsisjnen 2014 Kmmuneprpsisjnen er regjeringens øknmiske pplegg fr påfølgende år g ble lagt frem 7. mai I tillegg til de øknmiske rammene fr 2014 trekker den pp de viktigste utviklings- g satsningsmrådene. Kmmunene spiller en viktig rlle sm lkaldemkratisk arena, tjenesteyter, myndighetsutøver g samfunnsutvikler. Regjeringen ønsker gde lkalsamfunn i hele landet, g kmmuner sm kan gi gde tjenester til sine innbyggere. Kmmunesektren frvalter en betydelig del av de øknmiske ressursene i nrsk øknmi. Målt i frhld til BNP fr Fastlands-Nrge utgjrde kmmunesektrens inntekter 18 pst. i At ansvaret fr velferdstjenester i str grad er kmmunenes ansvar understrekes av at én av fem sysselsatte i landet er ansatt i kmmunesektren. 1 Regjeringen legger pp til realvekst i kmmunesektrens samlede inntekter i 2014 på mellm 6 g 6½ mrd. krner. Av veksten i samlede inntekter legges det pp til at mellm 5 g 5½ mrd. krner er frie inntekter. Dette tilsvarer en realvekst i frie inntekter på mellm 1,6 g 1,8 pst. Den varslede inntektsveksten må ses i sammenheng med knsekvenser av den demgrafiske utviklingen fr kmmunesektren. Beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg fr kmmunal g fylkeskmmunal øknmi (TBU) indikerer at kmmunesektren kan få merutgifter i 2014 på m lag 3,3 mrd. krner knyttet til den demgrafiske utviklingen. Departementet anslår at m lag 2,8 mrd. krner må finansieres av frie inntekter. Anslagene er basert på uendret standard, dekningsgrad g effektivitet i tjenesteytingen, g er gitt disse frutsetningene et uttrykk fr hva det vil kste kmmunesektren å bygge ut tjenestetilbudet fr å hlde tritt med beflkningsutviklingen. Det understrekes at anslagene er usikre. 2 Regjeringen varsler at kmmunesektren får en vekst i de frie inntektene på 4-4,5 milliarder krner i 2014 g Svelvik kmmune har en andel på ca. 0,11 % av rammen til kmmunesektren. Dette betyr således en økning i de frie inntektene fr Svelvik med ca. 4,5 milliner krner, men regjeringen varsler samtidig at 2,8 milliarder krner av økningen spises pp av demgrafiske endringer. Samtidig øker kmmunesektrens pensjnsutgifter år fr år g resterende del av økningen i frie inntekter vil bli spist pp. Dette betyr i realiteten at rm fr økt kmmunal velferd må skapes i den enkelte kmmune gjennm effektivisering g nyskapning. 1 Kmmuneprpsisjnen 2014 s. 1 2 Kmmuneprpsisjnen 2014 s

12 1000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsrdninger (INGAR fra 2009) Saker særskilt frd (fysiterapi/kvalifiseringsprg) Ordinært skjønn inkl brtfall av dif.arb.avg Skjønn til skattesvake km i Sør-Nrge (2009) Ekstra skjønn tildelt av KRD desember 2011 Feil inntektsutj 2007/Kmp Fysiterapautmidler 09 Tiltakspakken 2009/1 mrd mer frie inntekter 2010 med mer RNB2009 / RNB2010 / Prp 59S / RNB Sum rammetilsk uten inntektsutj "Bykletrekket" (anslag etter 2010) Nett inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 12,2-1,0-1,4 0,8 0,5 0,9 Skatt på frmue g inntekt Skatteinntekter - endring i % 2,7 8,00 3,50 3,50 3,50 3,50 Andre skatteinntekter (eiendmsskatt) Sum skatt g rammetilskudd (avrundet) Sum - endring i % 7,7 3,1 0,9 2,1 2,0 2,2 Tabell ver viser inntektsutviklingen fr Svelvik kmmune fr periden Basert på de frutsetninger sm er lagt til grunn i Kmmunenes Sentralfrbunds beregningsmdell, på bakgrunn av Kmmuneprpsisjnen sm ble lagt frem 7. mai. Tallene er i 2013-priser. Innbyggertilskudd Dette er et likt beløp pr. innbygger g er i 2013 kr ,- pr. innbygger. Utgiftsutjevning Denne tar hensyn til at det er et ulikt utgiftsbehv i kmmunene, basert på et sett med kriterier. Årsaken til at Svelvik kmmune får et større trekk i rammen år fr har sammenheng med den demgrafiske utviklingen, hvr de aldersgruppene (0-5 år g 6-15 år) sm har størst vekt i inntektssystemet er synkende g i terien er dermed Svelvik utgiftsbehv synkende. Veksten i eldrebeflkningen kmpenserer ikke fr nedgangen i den yngste delen av beflkningen. Ingar (Inntektsgarantirdningen) Dette er en rdning sm skal sikre at kmmuner skal sikres en minimumsvekst i de frie inntektene fra et år til et annet, selv m demgrafiske endringer tilsier at rammen skal gå ned. Svelvik kmmune fikk i 2012 g 2013 kmpensasjn på henhldsvis 1,2 g 2,4 milliner krner fr å kunne mstille i takt med den demgrafiske utviklingen, men fra 2014 brtfaller disse inntektene. Nett inntektsutjevning Dette er en rdning sm sikrer at kmmuner ikke har skatteinntekter sm ligger under 90% av landsgjennmsnittet. I 2013 er det ventet en vekst i skatteinntektene på landsbasis med 5%, mens Svelvik har en vekst hittil i år på 8 %. Siden Svelvik kmmune er en lavinntektskmmune med under 90 % av inntektene til landsgjennmsnittet har Svelvik vært kmpensert gjennm inntektsutjevningen. I 2012 mttk Svelvik kmmune 19,2 milliner krner, mens dette faller til 14,5 milliner krner i 2013 frdi Svelvik har en sterkere 12

13 inntektsvekst enn landet i gjennmsnitt. Slik sett kan det sies at Svelvik ikke får ne særlig effekt av økte skatteinntekter før man når 90 % av landsgjennmsnittet. Kmmuneprpsisjnen gir ikke grunnlag fr nen vekst i den ffentlige velferden i årene fremver hvis det ikke skapes rm fr dette gjennm eget mstillingsarbeid g effektiviseringsarbeid. Eiendmsskatt Eiendmsskatten er en frivillig kmmunal skattefrm. Det er kmmunestyret sm avgjør m kmmunen skal ha eiendmsskatt. Det er gså pp til den enkelte kmmune å bestemme utfrmingen av eiendmsskatten innenfr rammene fastsatt i eigedmsskattelva. Satsen fr eiendmsskatten skal være mellm 2 g 7 prmille av takstgrunnlaget. Fr kraftverk gjelder egne takseringsregler, sm baserer seg på verdien av prduksjnen. Svelvik kmmune innførte eiendmsskatt i 2010 med en skattesats på 2 prmille. Det ble fastsatt et frsiktig takstgrunnlag fr bjektene sm mfattes. I 2012 hadde Svelvik kmmune 8,1 milliner krner i brutt inntekter knyttet til eiendmsskatt g 7,8 milliner krner i nett inntekter. Figuren ver viser hva inntekten fra eiendmsskatt blir ved ulike skattesatser g ved maksimal skattesats vil dette gi 28,3 milliner krner i årlige inntekter. Eiendmsskatten ble innført i Svelvik kmmune med begrunnelsen at det skulle være med å behlde eksisterende sklestruktur g være med å nedbetale akkumulert underskudd før den skulle avvikles. 13

14 Rådmannen vil i utgangspunktet ikke fremme en økning av eiendmsskatten i budsjett fr 2014 g vil arbeide fr at den kan avvikles så snart akkumulert underskudd er nedbetalt. Begrunnelsen fr dette er: Hindrer nødvendig mstilling g utvikling Vender kmmunerganisasjnen til et høyere inntektsnivå enn det sm staten legger til grunn at kmmunen skal drive sine tjenester fr. Omdøm memessig lite gunstig når mkringliggende kmmuner ikke har eiendmsskatt Lite næringsvennlig g vekstfremmende Svelvik kmmune har en ekstremt sårbar øknmi g er avhengig av å snu den øknmiske utviklingen fr å få en bedret likviditetssituasjn g kun ne få en bærekraftig øknmi sm både kan delfinansiere nødvendige investeringer g tåle svingninger i utgiftsnivået innenfr enkelttjenester. Rådmannen vurderer det sm uaktuelt på nåværende tidspunkt å fremme en endring av eiendmsskatten i budsjett 201 4, men må se an effekten av innsparingstiltakene sm er fremmet i 2013 før endelig knklusjn trekkes. Investeringer Brutt investeringer eks. VA Svelvik kmmune hadde i periden et veldig høyt investeringsnivå g i løpet av 3 år var de brutt investeringsutgif tene på til sammen 190,3 milliner krner ekskl. investeringer til vann g avløp. 14

15 Inv.mva i driftsregnskapet I periden med høye investeringer ble investeringsmms i sin helhet inntektsført i driftsregnskapet g det var i periden 29,3 milliner krner i midlertidige i nntekter sm ble benyttet til å ppretthlde et unaturlig høyt aktivitetsnivå. Etter at investeringene har kmmet ned på et mer naturlig nivå i periden har de samlede inntektene i driftsregnskapet vært på til sammen 2,97 milliner krner. Inve steringene i periden har ført til at Svelvik kmmune har tømt alle investeringsfnd, øket lånegjelden betraktelig, har en lite effektiv infrastruktur g betaler langt mer i renter g avdrag enn det gjennmsnittet i landet gjør. Rådmannen vurder er det slik at dispneringene i periden vil legge sterke begrensninger på kmmunens evne til investeringer i hele neste øknmiplanperide g vil legge vekt på følgende: Investeringer til vann - g avløpssektren hldes utenfr vurderingen av anb efalt investeringsnivå Priritering av prsjekter sm har en driftsmessig psitiv effekt; ref. Bligssial Handlingsplan Årlige investeringer skal ikke verstige det kmmunen betaler i avdrag på eksisterende investeringsprtefølje Svelvik kmmune er avheng ig av å lånefinansiere investeringer fullt ut g det er en risik fr at kmmunen ikke får tilsagn m lån til investeringer i årene fremver. Det må derfr pririteres å bygge pp egne investeringsfnd, dispsisjnsfnd g rentefnd etter at akkumulert dri ftsunderskudd er nedbetalt. 1 5

16 Budsjettallkering utfrdringer De stre beflkningsendringene sm Svelvik står verfr vil kreve stre endringer i frdelingen av ressurser mellm sektrene i årene sm fremver. Indikatr Svelvik Kmmunegruppe 07 Barnehager, pr. innbygger 1-5 år Grunnskle, per innbygger 6-15 år Kmmunehelsetjeneste pr. innb Pleie- g msrg, pr. innbygger Ssialtjenesten, pr. innb år Barnevern, pr. innb år Tabellen ver viser KOSTRA-tall fr Svelvik kmmune g referansekmmunene i KOSTRA-tallene kan være unøyaktige i en sammenligningssammenheng ved at kmmunene regnskapsfører ulikt g tlker KOSTRA-frskriften ulikt. Til trss fr denne usikkerheten kan KOSTRA-tallene gi en indikasjn på hvr effektivt tjenestetilbudet til beflkningen prduseres. Nen kjennetegn ved tjenesteprduksjnen i Svelvik kmmune: Lite effektiv struktur Tjenestetilbudet lite differensiert; få trinn i msrgstrappa Hvis et gjennmsnitt i referansekmmunene innen kstragruppe 7 skal legges til grunn ville dette krevet stre endringer i budsjettfrdelingen i Svelvik kmmune: Barnehage- g sklevirksmheten måtte redusert utgiftsnivået med milliner krner Pleie- g msrgsutgiftene måtte redusert utgiftene med 5-6 milliner krner Ssialtjenesten måtte redusert utgiftene med 4-4,5 milliner krner Barnevern måtte redusert utgiftene med 5-5,5 milliner krner. Selv m det kan være unøyaktigheter mellm de ulike tjenestene gir dette et gdt bilde på den utfrdringen Svelvik kmmune står i g ikke minst en gd pekepinn på at de 40 milliner krnene sm det er varslet at må kuttes i 2013-budsjettet er relativt nøyaktig. 16

17 Figur 1 HATO Analyse Figuren ver fra HATO Analyse viser med tydelighet den utfrdringen Svelvik kmmune står ppe i. Svelvik kmmune har kun hatt driftsverskudd 1 av de siste 10 år g det var i 2006 når det i var ekstrardinære verføringer til kmmunesektren. Ubalansen i øknmien har bygd seg pp år fr år g alle reserver i frm av fnd er brukt pp, slik at tunge utgiftskutt er det eneste sm gjelder. Utfrdringen fr Svelvik kmmune i de nærmeste årene er at det ikke først g fremst er en ny ressursfrdeling mellm sektrene sm må til, men en varierende grad av kstnadskutt i tjenestene. Tidligere år har pleie- g msrgssektren vært klart underpriritert, men i 2012 km gså denne sektren ver behvsnivået. 17

18 UTFORDRINGER OG MULIGHETSROM Den øknmiske situasjnen i Svelvik kmmune er svært anstrengt. Kmmunen bruker mer penger enn den har råd til, g har ikke reserver fr å møte ufrutsette utgifter eller behv fr egenkapital ved investeringer. Kmmunen bør ta sikte på å frbedre øknmien med m lag 40 mill.kr. sammenlignet med Dette frdrer en str mstilling i all tjenesteprduksjn, eiendmsmasse, rganisering g arbeidsfrm. Kstnadsnivået fr de kmmunale tjenestene i Svelvik er m lag 35 milliner krner høyere enn beflkningssammensetningen i kmmunen skulle tilsi når vi sammenligner med gjennmsnitt av landets kmmuner. Svelvik brukte i 2012 m lag 5000 krner mer per innbygger til tjenesteprduksjn enn landet fr øvrig etter at vi har krrigert fr frskjeller i behv g inntekter mellm kmmunene. I tillegg kmmer et merfrbruk i eiendmsfrvaltningen på 5 mill, knyttet til en mfattende infrastruktur/bygningsmasse, i frhld til innbyggere. Krise g endringskraft Det ligger mye endringskraft i en situasjn der rganisasjnen presses til å vurdere andre alternative arbeids- g driftsfrmer. Hvedfkus i rganisasjnen rettes nå mt hvrdan best benytte de 370 millinene Svelvik kmmune har å levere gde tjenester fr, g ikke de 40 mill. i merfrbruk Selv m mstilling er krevende gir det mtivasjn å priritere arbeid med gd fag-, tjeneste- g kmpetanseutvikling, utarbeidelse av gde prsesser g tjenestebeskrivelser. All frskning g erfaring viser at dette gir økt medarbeidertilfredshet, gde tjenester, tilfredse brukere g effektiv ressursbruk. Øknmien har vært dårlig hele den siste 10-års periden Svelvik kmmune har hatt svake øknmiske resultater. De siste 10 årene har kmmunen gått med underskudd hvert år unntatt i 2006, takket være særlig stre verføringer til nrske kmmuner det året. Brutt utgifter har vært høyere enn inntektene. Gjennmsnitt fr landet i denne periden er at kmmunene har hatt et krrigert driftsresultat på 1% mens Svelvik har hatt underskudd på 5-6 % av inntektene. Kr ppsummert kan status fr Svelvik kmmunes øknmiske situasjn beskrives slik: Den øknmiske statusen er langt dårligere inn i andre kmmuner Likviditeten i kmmunen er mer enn bunnskrapet Frmuen er lav g synker videre Utgiftsnivået er fr høyt Svelvik kmmune må tilpasse sin tjenesteprduksjn til et nivå sm er mtrent likt det gjennmsnittskmmunen har fr å få en sunn øknmi g frdele rammene mellm tjenestemrådene i henhld til det behv innbyggerne har fr tjenester, fr å få et realistisk budsjett. I frhld til andre sammenlignbare kmmuner vurderes det at Svelvik kmmune har et strt ptensial fr effektivisering g bedret driftsresultat. Ser en nærmere på tallene så er det tydelig at en slik effektivisering g mstilling er avhengig av en relativt presis tilnærming, 18

19 vedr. ptensiale fr effektivisering. Det er kritisk at nødvendig saldering skjer innen de sektrer/virksmheter sm har et mfattende merfrbruk sammenlignet med andre kmmuner. Og at denne salderingen g justering av aktivitets- g utgiftsnivået må skje FØR innsatsen på andre mråder økes. Ressursinnsatsen er i utakt med tjenestebehvene Behvet fr tjenester er i knstant endring, g i Svelvik har denne endringen vært str, bare i det økende antall sm trenger msrgstjenester g i færre barn g unge sm trenger barnehage g skle. Faktisk priritering i skle-, barnehagestruktur g msrgstjenester tilsier at denne demgrafiske endringen i behv ikke er lagt til grunn i vedtatte budsjetter. Ma Behvet fr tjenester har endret seg på flere tjenestemråder de siste årene. Kmmunen har ikke i samme grad dreid ressursbruken. Det er en ubalanse mellm behv g ressursbruk fr viktige tjenstemråder. Antall brukere synes å ha gått ned mens antall årsverk har økt. Gjennmgående yter Svelvik kmmune tjenester til langt flere innbyggere enn andre kmmuner. Det er derfr viktig å skape trygghet fr at selv m Svelvik kmmune må redusere de årlige driftsutgiftene med ca milliner, så vil ikke dette bety at det på sikt vil være redusert kvalitet på kmmunens tjenester, jf andre sammenlignbare kmmuner. 19

20 KJENNETEGN VED DAGENS TJENESTEPRODUKSJON Helse g ssial Pleie g msrg gir tjenester til flere innbyggere enn andre kmmuner, særlig innen institusjnsbaserte tjenester. Institusjnsplassene driftes effektivt. Det br færre eldre i Svelvik, enn i landet fr øvrig. Andelen innbyggere i alder 0-66 år sm mttar tjenster har økt betydelig. Prduktiviteten i pleie- g msrgstjenestene er høy. Brukerbetalingene er ne lavere enn i sammenlignbare kmmuner g refusjn fr brukere med mfattende msrgsbehv er ne lavere enn i andre kmmuner. Behvet fr ssialtjenester i Svelvik kmmune er lavt g ble fr 2012 antatt å være 19% lavere enn landsgjennmsnittet. Ssialtjenesten ble priritert 40% høyere enn i andre kmmuner g langt fler mttk ssialhjelp enn i andre kmmuner. Kmmunehelsetjensten er lavt priritert. Behvet fr helsetjenester er høyere i Svelvik enn i andre kmmuner. Barnevernstjenesten har langt høyere utgifter enn i andre kmmuner g gir tjenester til langt flere innbyggere enn i andre kmmuner. Utdanning Sklene er små (1 g 2 paralleller) g kapasiteten utnyttes ikke. Det er få elever pr skle g høye driftsutgifter pr. elev fr sklelkaler. Svelvik har en str andel elever med spesialundervisning g høy kmmunal finansiering av SFO. Sklene har gde resultater. Frskning viser at dette i hvedsak skyldes gd klasseledelse. Barnehagene har høye driftsutgifter, i hvedsak grunnet mange små enheter. Behvet fr barnehage er lavt, pga et synkende barnetall. Barnehagene har høyt kvalitfiserte ledere g pedaggisk persnale. Samfunnsutvikling, kultur g tekniske tjenester Svelvik kmmune bruker mindre på kmmunale bliger, kvalifiseringsprgram g bistand til etablering g ppretthldelse av egen blig enn sammenligbare kmmuner. Svelvik kmmune bruker mer til ppmåling g naturfrvaltning g mindre til kulturfrmål enn sammenlignbare kmmuner. Svelvik kmmune bruker mer til kirke, brannvern g mindre til veier g bligfrmål enn sammenlignbare kmmuner. 20

21 Svelvik kmmune har dbbelt så stre arealer/bygg fr kultur/idrett sm resten av landet målt i m2 per innbygger. Fr sklelkaler er arealene per elev 30% større. Prduktiviteten i eiendmsfrvaltningen er høy, men vedlikehld er ikke en øknmisk priritet. Tjenestebehv g demgrafi Krt ppsummert kan følgende beskrive situasjnen vedr. behv g faktisk priritert tjenester i Svelvik kmmune: Antall barn i grunnsklen går ytterligere ned mt 2022 Andelen persner ver 80 år (ptensielt pleietrengende) har vært g frventes å stige ytterligere. Behvet fr å vurdere hele skle- g barnehagestrukturen i Svelvik kmmune har vært drøftet med hvedtillitsvalgte i møte , i sak 73/13: Vurdering av ny skle g barnehagestruktur Drøfting av mulig utredning av ny skle- g barnehagestruktur på bakgrunn av infrmasjnsskriv sendt pr e-pst Møtebehandling: Fr å kunne få et realistisk budsjett fr , er det nødvendig å se på skle- g barnehagestruktur. Her er det tenkt effekt fra høsten 2014, g det gir mulighet fr annen type prsess enn det sm gjennmføres i frhld til salderingstiltak. Prsessene rundt Svelvik barnehage g Ebbestad skle inngår i tiltak Utredningsgruppe fr Ebbestad er nedsatt. Infrmasjn m prsess, mandat etc. vil bli sendt ut like etter pinse. UDF: I den videre prsessen understreker UDF betydningen av å ta hensyn til faktrer sm hastighet/ kvalitet, arbeidsmiljø/ krtsiktige mål, helhet/ deler. Knklusjn: Partene er enige m at videre prsess g mandat i saken skal drøftes med de hvedtillitsvalgte. 21

22 PROFIL OG PRIORITERINGER Mål g strategier vedtatt i Kmmuneplanens samfunnsdel er førende fr arbeidet med Kmmuneplanens handlingsdel Kmmuneplanens samfunnsdel er i str grad basert på kmmunens største utfrdringer. Dette bidrar til at mange av målene g strategiene nettpp kan bidra psitivt i frhld til den øknmiske situasjnen kmmunen er kmmet i. Det vil være av str betydning å priritere krtsiktige tiltak, men gså tiltak sm vil bidra til psitiv utvikling på sikt. Derfr freslås det både å priritere tiltak sm bidrar til å redusere levekårsutfrdringene, gi gde ppvekst- g msrgstjenester, tiltak sm vil bidra til en bedre g mer rbust kmmunerganisasjn, g tiltak sm bidrar til vekst. Tidligere plitiske vedtak, begrunnelse m.v, vil legges inn i mandatet fr de ulike arbeidene. Arbeidet må derfr balansere sin innsats mellm: Justere driften fr å ivareta en bærekraftig øknmistyring basert på et realistisk budsjett. Omstilling g utvikling av tjenester med fkus på implementering av kvalitets- g tjenestebeskrivelser. Omstilling g utvikling av rganisasjnen med fkus på internkntrll, medarbeider- g lederskap. Sikre framtidige inntekter gjennm priritering av virkemidler fr vekst g verdiskaping. Rådmannen freslår følgende pririteringer i planperiden : Svelviksklen, Skle- g barnehagestruktur Fr å sikre øknmisk handlingsrm til nødvendig tjenesteprduksjn, herunder utvikling av Svelviksklen, vurderer rådmannen at det må bli bedre samsvar mellm behv fr utdanningstjenester, det tilbudet sm gis g tilgjengelig øknmi. Det gjennmføres et mfattende innsparingsarbeid ved alle sklene g barnehagene i Svelvik fr å minimere drifts-kstnadene. Dette mfatter både FDV-kstnader, persnell- g andre driftskstnader. Analyser viser at det er små gevinster å hente gjennm en ytterligere (g lvlig) marginalsering av driftsmidler innen både utdanning g msrgs-sektren, g at det kun gjennm en mlegging av skle- g barnehagestruktur vil være mulig å frigjøre nødvendige ressurser, i det mfang g behv fr ytterligere mstilling/kutt sm er beskrevet; ca 15 mill. Rådmannen freslår derfr i tråd med bestemmelsene i pplæringslva m.v. å starte en utredning g se på hele skle- g barnehagestrukturen i Svelvik kmmune. Hensikten er å utrede alternative mdeller sm grunnlag fr valg av en mer ressurseffektiv skle- g barnehagestruktur, med unntak av Ebbestad skle g Svelvik barnehage, der det er g freslås iverksatt utredningsarbeid g beslutningsprsesser med håp m øknmisk effekt allerede i 2013 g tidlig i

23 Utredningen må vurdere frhld sm: Elevtallsutviklingen i Svelvik kmmune, nå g prgnstisert fram til Bygningsmessig standard, samt uteareal Nærskleprinsippet vs. frskrift m sklekretsgrenser Utvidelsesmuligheter Skyssutgifter g trafikksikkerhets-spørsmål Vedlikehldsutgifter, investerings- g driftsutgifter i et 10 års perspektiv inkludert bligfrmål, antatt salgsverdi, transprt- g flyttekstnader, persnellutgifter, materiellfrbruk m.v. Utgiftene skal synliggjøres med driftsutgifter pr. elev/barn, kapitalutgifter ved husleie, vedlikehldsetterslep til nivå sm bygget g kstnad ttalrehabilitering. Ttal kstnad skal synliggjøres med driftsutgifter pr. elev/barn, i periden fram til Utredningen skal vurdere etterbruk av bygningsmasse særlig i den hensikt å vurdere alternativ ffentlig virksmhet i bygg/anlegg av nyere dat. Det skal i utredningen g evnt. saksframlegg gjøres en vurdering tilknyttet barnets beste, jf. Barneknvensjnen. Det må beskrives flere alternative mdeller fr framtidig struktur. Nærmere m framdrift, utredningstema, alternative mdeller g rganisering av arbeidet avklares i arbeidsmøter med berørte skler g barnehager, FAU, rganisasjner g andre; smmer g tidlig høst Rådmannen vil særlig drøfte saken nærmere med berørte styrere, virksmhetsledere, representanter fr fresatte g tillitsvalgte før endelig mandat fr arbeidet fastsettes. Sklestruktur er et krevende g belastende tema, faglig g plitisk, fr de fresatte g barna, fr lkalsamfunnene sklen tilhører g ikke minst fr ansatte. Rådmannen ønsker å presisere at kun øknmiske betraktninger ligger til grunn fr vurderingen m ppstart av dette utredningsarbeidet. Virksmhetene innen utdanning kan dkumentere at de leverer med kvalitet g at de drifter sine virksmheter effektivt, i frhld til sammenlignbare kmmuner. Det er infrastrukturkstnadene (mange mindre bygg) g investeringskstnadene disse byggene har medført sm belaster sektrens driftsrammer, i større grad en hs sammenlignbare kmmuner. Kapasiteten i våre skler g barnehager kunne ha rmmet behvet til en adskillig større kmmune. Vi bruker derfr en meget str andel av våre inntekter på å betale fr bygg g anlegg vi ikke evner å utnytte. Gitt at kmmunestyret vedtar å starte arbeidet med skle- g barnehagestruktur sm beskrevet ver, vil knklusjnen i den påfølgende utredningen vinteren 2013/2014, g påfølgende høring, ligge til grunn fr rådmannens anbefaling til kmmestyret. En evnt. implementering av ny struktur vil kunne planlegges høsten

24 Sunn kmmuneøknmi i balanse I tillegg til å arbeide fr en ressursbruk sm er mer i tråd med de behv beflkningen i Svelvik har, settes det fkus i periden på å få nrmalisert utgiftene knyttet til de tjenestemråder med et særlig merfrbruk; barnevern g øknmisk ssialhjelp. Framtidens msrgstjenester Arbeidet vil ivareta kartlegging av msrgs- g kmpetansebehv, ha fkus på å gi riktig tjeneste på riktig msrgsnivå g til riktig tid (msrgstrappa), g gjennmføring av samhandlingsrefrmen i kmmunen, med spesielt fkus på gde tjenestetilbud innen rus g psykiatri. Evne en mlegging fra hvedtyngde på institusjnsbasert tjenesteprduksjn til trygge hjemmebaserte tjenester Lengst mulig i eget hjem. Tverrfaglig fkus på barn g unge Det er et mål å redusere levekårsutfrdringene knyttet til barn g unge. Dette vil både ha betydning fr den enkelte, være gd samfunnsøknmi g redusere kmmunens utgifter knyttet til helse- g ssial sektren. Hvedgrepet vil handle m å flytte fkus fra reparasjn til frebygging g tidlig innsats. Arbeidet vil gså ivareta mål innenfr prsjektet Gd ppvekst. Brukermedvikning g innbyggerdialg Legge tilrette fr invlvering, medvirkning g dialg med innbyggere g brukere. Frtsette utvikling metder fr gd brukermedvirkning g innbyggerdialg. Flkehelse g frivillighet Frivillighet har vært g er en viktig bærebjelke i Svelviksamfunnet. Derfr vil det legges vekt på følgende: Bevare g styrke det rike kulturlivet Styrke fellesskapet g vi-følelsen i Svelvik Styrke ssial nettverksbygging g inkludering Legge til rette fr fysisk aktivitet g helsefremmende tiltak Bligutvikling sm vekst-strategi Med hvedvekt på følgende: Bligssialt Utviklingsprgram; Kmmunen har siden 2009 hatt en bligssial handlingsplan, men av ulike grunner har målene i denne i liten grad blitt realisert. Det vil nå settes spesiell fkus på dette, med mål m å realisere behvene. Strategi fr mttak av flyktninger vil inngå i arbeidet. Tilrettelegge fr økt bligbygging. Legge til rette fr å få flere unge g barnefamilier til kmmunen Arealplitikk g verdiskaping Arbeidet med kmmuneplanens arealdel vil bygge på kmmuneplanens samfunnsdel g med det legge til rette fr den utviklingen sm ønskes. Denne er under arbeid g vil fremmes fr plitisk behandling våren Sentrum skal styrkes sm levende møteplass g sm tyngdepunkt fr handel g tjenester. I tillegg skal sentrums særegenheter synliggjøres, bevares g videreutvikles g kntakten til sjøen skal frbedres. Disse strategiene vil være retningsgivende i arbeidet fr å skape et levende sentrum. 24

25 Fssekleiva g kulturmiljøet Berger utgjør sammen en unik industrihistrie sm er blant landets best bevarte. Denne kulturarven, med de verdiskapingsmulighetene den har, må tas vare på g videreutvikles. Kmmunerganisasjnen Følgende vil pririteres i periden: innarbeide et mål- g rapprteringssystem freta hensiktsmessige rganisasjnsjusteringer g rlleavklaringer gjennmgå alle kmmunale bygg g eiendmmer utarbeide tjenestebeskrivelser fr hele kmmunerganisasjnen legge tilrette fr dialg med brukere g innbyggere arbeidsgiverrllen; medarbeider- g lederskap nye arbeidsfrmer, arbeidstidsrdninger g metdikk. 25

26 SAMSKAPING OG VIDERE ARBEID Beslutningsgrunnlag I arbeidet med Kmmuneplanens handlingsdel , Budsjett 2014 skal følgende legges til grunn: Årsmelding 2012 Årsregnskap 2012 Månedsrapprter 2013 Ledelsens gjennmgang 2013 Risik- g sårbarhetsanalyse på rganisasjnsnivå 2013 Kmmunebarmeteret 2013 Tjenesteanalyse juni 2013 Analyse inntekts- g refusjnsrdninger august 2013 Tilgjengelige virkemidler Arbeidet skal bygge på vedtatte mål i Kmmuneplanens samfunnsdel g priritere innsats innen alle virkemiddelstrategier, inkludert: Ledelse (hvr gdt leder vi) Ansatte (hvr gdt utvikler vi våre ansatte) Partnerskap (har vi frpliktende samhandling med våre viktigste partnere) Øknmi (hvr gdt utnytter vi våre øknmiske ressurser) Bygg g anlegg (hvr effektiv g hensiktsmessig er vår struktur) Teknlgi (hvr gdt utnytter vi tilgjengelig teknlgi) Arbeidsfrm (hvrdan utfører vi ppgavene g sikrer fkus på innbyggere g brukere) Planstrategi (hvilke planer g utredninger pririteres utarbeidet fr å styrke beslutningsgrunnlag fr ny plitikk g administrativ gjennmføringskraft) Planstrategi Planstrategi fr Svelvik ble vedtatt desember 2011 med vedtak m at vurdering av planbehv ut ver behv fr rullering av kmmuneplanen gjøres i frbindelse med kmmuneplanens handlingsdel med øknmiplanen året etter (sak 74/11). Bakgrunnen fr dette var at planbehv først kunne beskrives når målene i kmmuneplanens samfunnsdel frelå. Samfunnsdelen ble vedtatt desember 2012, g grunnlaget er lagt fr å fremme planbehv fr planstrategiperiden fram til Frenkling g samhandling Kmmuneplanens handlingsdel må få en ppbygging g struktur sm frenkler rapprteringsprsessene fr administrasjnen g gir bedre innsyn i hvilke mål g resultat sm frventes fr kmmunens innbyggere g bedre styringskraft fr plitisk ledelse. Prsessen fram mt behandling av kmmuneplanens handlingsdel , Budsjett 2014 skal kjennetegnes av: En frtsatt aktiv invlvering av innbyggere Medarbeidere, tillitsvalgte g plitisk ledelse sm deltar i prsessen 26

27 Partssammensatte budsjettseminar med verkstedpreg gjennmføres Kunnskapsbaserte diskusjner i etablerte prgramkmiteer Samfunnsdebatt i lkale medier, der innbyggere g brukere inviteres til å bidra Rådmannen inviterer i Rammesak 2014 kmmunestyret til å kmme med innspill til hvilke tiltak sm bør vurderes utredet i arbeidet med budsjett Endelig prsess, framdrift g møteplasser avklares av rdfører g rådmann, sm vedtatt i kmmunestyret , sak 20/13. 27