Mulighetsstudie for Larvik kommune. Samarbeid om kommunale oppgaver (2016)

Transkript

1 Mulighetsstudie fr Larvik kmmune Samarbeid m kmmunale ppgaver (2016) 1

2 Nøkkelen til velferdsutfrdringene er samarbeid Sykehjem: bedre rganisering g høy trivsel gir gd pleie til flere Hjemmetjenestene: med bedre styring g lgistikk brukes mer av tiden hs brukeren Renhld: spesialisering frigjør ressurser til bruk i andre tjenester Drift g vedlikehld: effektiv frvaltning, drift g vedlikehld frigjør ressurser til et bedre samlet tjenestetilbud 2

3 Bakgrunn Fr NHO Service er det en sentral ppgave å vie ppmerksmhet til løsninger sm fremmer kvalitet, tjenesteinnvasjn g bedre ressursutnyttelse i kmmunene. Det er et viktig samfunnsmessig mål å ppnå økt prduktivitet i ffentlig sektr. Et velfungerende velferdssamfunn skal levere gde ffentlige tjenester til brgerne. Vi mener nøkkelen til velferdsstatens utfrdringer ligger i styrket samarbeid mellm ffentlig g privat sektr. NHO Service ønsker på vegne av bedrifter i tjenestesektren å synliggjøre hvrdan vi sammen kan sikre bærekraftige velferdsløsninger. Målet med analysen En bedre bruk av knappe ressurser økt prduktivitet Målet med denne analysen er å spre kunnskap g vise muligheter fr ulike alternativer i kmmunal tjenesteprduksjn. Effektiv utnyttelse av knappe ressurser i kmmunene tilsier et kntinuerlig fkus på frbedring. Målet er å sikre gde tjenester til så mange sm mulig. Den demgrafiske utviklingen g økende frventninger til valgfrihet g tjenestenivå, krever en ressursanvendelse sm gjør kmmunen bedre rustet til å møte fremtidige utfrdringer. Vi må rett g slett øke prduktiviteten i kmmunal tjenesteprduksjn. Resultatet av økt prduktivitet i kmmunen er mer velferd ut av knappe ressurser. Ved sammenligning av kmmunene fremgår det stre frskjeller mellm hvrdan ppgaver knyttet til tjenesteprduksjn utføres. Det er selvsagt stre frskjeller i størrelsen på driftsenhetene, men det er gså betydelig variasjn i kstnadene per prduserte tjenesteenhet hs sammenlignbare kmmuner. Hvrfr en analyse g hvrdan kan tallene benyttes? Denne kstnadsanalysen er en indikatr på ptensialet ved beste praksis i kmmunal ppgaveløsning. Beregningene er frhldsvis enkle g baserer seg på en begrenset mengde nøkkeltall. Tallene fr mulige effektivitetsgevinster må tlkes sm indikasjner g anvendes deretter. En mer detaljert analyse kan vise at din kmmune har særskilte brukere eller spesielle frhld sm gjør at tallene angitt sm beste praksis er fr lave. Flere av grunnlagstallene er beregnet ved bruk av en aktivitetsbasert frdeling. Det betyr at det er beregnet selvkst innenfr et tjenestemråde, per leverte enhet. Selvkst i denne kstnadsanalysen inkluderer ikke en frdeling av såkalte verheadkstnader utenfr tjenestemrådet, slik sm kmmunal sentraladministrasjn. Nen vil ppleve at kstnadstallene virker ukjente. Dette kan skyldes at det kan være relativt stre avvik mellm hva det kster kmmunen å levere fr eksempel en time i hjemmetjenesten g det en sykepleier får betalt per time. Uavhengig av usikkerhetsmmenter indikerer analysen på verrdnet nivå at det er svært stre frskjeller på hvrdan kmmunene løser tilsvarende ppgaver. Det er åpenbart at det er muligheter fr kmmunene til å lære mer av hverandre. Private tjenesteleverandører har blitt tatt gdt imt i en rekke kmmuner, både av brukere, skattebetalere g ansatte. Ved at flere får mulighet til å løse de samme ppgavene, skapes det rm fr nye løsninger g innvasjn. 3

4 Skal velferdsstaten stå rustet til å møte kmmende utfrdringer, særlig knyttet til en vksende andel eldre i kmmunene, er innvasjn en frutsetning fr å få til gde løsninger. Sterkeste drivkraft fr innvasjn er knkurranse. Viktige frbehld Tall sm beskriver mfanget av dagens tjenesteprduksjn i kmmunen er hentet via rapprteringssystemet KOmmune-STat-RApprtering (KOSTRA). KOSTRA er et nasjnalt infrmasjnssystem sm gir styringsinfrmasjn m kmmunal virksmhet. Infrmasjnen m kmmunale g fylkeskmmunale tjenester, bruk av ressurser på ulike tjenestemråder g egenskaper ved beflkningen, blir registrert g sammenstilt fr å gi relevant infrmasjn til beslutningstakere i kmmuner, fylkeskmmuner g staten. Infrmasjnen skal gi bedre grunnlag fr analyse, planlegging g styring i kmmuner g fylkeskmmuner. Dermed gir tallene et grunnlag fr å vurdere m nasjnale mål ppnås. I tillegg skal enkeltpersner, interessegrupper, media g andre kunne finne infrmasjnen m kmmuners g fylkeskmmuners tjenester g ressursbruk. En generell kritikk mt kvaliteten til tallene i KOSTRA-systemet er at kmmunene rapprterer infrmasjn basert på lkal praksis g rutiner. Praksis g rutiner kan variere fra kmmune til kmmune. Usikkerheten vil trlig være større knyttet til pster hvr det må fretas subjektive vurderinger. En rekke nøkkeltall g infrmasjn tilgjengelig i KOSTRA-systemet baserer seg på innrapprtering via andre systemer, blant annet IPLOS-systemet. IPLOS er et rapprteringssystem innen pleie- g msrgssektren hvr det rapprteres data knyttet til hver mttaker av ulike pleieg msrgstjenester. KS anbefaler kmmunene å benytte tilgjengelige nøkkeltall i KOSTRA fr å sammenlikne seg med andre kmmuner. "Slike sammenlikninger kan være nyttige fr å finne beste praksis i tjenesten g fr å kunne lære av de beste. Flere kmmuner har tall med ekstremverdier, g vi anbefaler disse særskilt å vurdere egne tall." ( I arbeidet med analysen har svak datakvalitet vært en utfrdring. På bakgrunn av dette har vi kntaktet flere kmmuner med avvikende verdier fr å avdekke frklaring eller feilrapprtering. Vi har gså kntaktet det vi mtaler sm beste praksis-kmmuner fr å få bedre innsyn i frutsetningene sm ligger bak de innrapprterte tallene. Det er vårt ønske at KOSTRA-data i større grad tilrettelegges fr kmparative analyser av kmmuner. Tallmaterialet sm har vært benyttet i denne kmmuneanalysen er undersøkt fr feil. I tilfeller hvr tallgrunnlag fr en kmmune avviker vesentlig fra tallene rapprtert fra andre kmmuner, eller hvr det er stre endringer ver tid, er det frsøkt å kvalitetssikre tall ved hjelp av nærmere undersøkelser. I nen tilfeller er tallgrunnlaget krrigert g kmmunene har blitt pplyst særskilt m dette knyttet til den enkelte beregning. Fr tjenester der KOSTRA ikke har gde enhetskstnadstall, er det gjrt estimater basert på kjente nøkkeltall fra bransjen. Analyser av kmmunene I begynnelsen av 2016 utførte NHO Service analyser av de 200 største kmmunene i Nrge, basert på 2014-tall fra SSB (KOSTRA) g medlemsbedrifter. Knklusjn: Kmmune-Nrge kan frigjøre 16 milliarder krner på å drive like effektivt sm de beste kmmunene g de private tjenesteleverandørene gjør. Dette tilsvarer en effektivisering på 18 prsent. 4

5 Analysen dekket renhld, drift, sykehjem g hjemmetjenester. Innen pleie g msrg alene ville nrske kmmuneplitikere fått i verkant av 11 milliarder mer å skape velferd fr. Tjenestemrådene renhld g eiendmsdrift indikerer et ptensiale på til sammen 5 milliarder krner sm kunne hjulpet kmmunene til bedre å løse lvpålagte ppgaver uten å øke gjeldsbelastningen. Sammenlikner man dette med en rapprt m effektivitet i nrske kmmuner fra 2011, utarbeidet fr Regjeringen av prfessr g leder av teknisk beregningsutvalg fr kmmunene, Lars-Erik Brge, ser man at NHO Service sine resultater er relativt knservative. Brges knklusjn var sm følger: Hvis de mest effektive kmmunene i Nrge fikk sette standarden, kunne 29 milliarder krner bli frigjrt. Rapprten tk imidlertid fr seg flere tjenestemråder enn hva NHO Service sin analyse mfatter, g inkluderte blant annet kultur. Nen av mrådene er likevel sammenliknbare, blant dem helse g msrg. I rapprten til Regjeringen fremgikk det at dersm alle kmmunene drev like effektivt sm de mest effektive kmmunene innen pleie- g msrg ville nrske kmmuneplitikere ha fått ver 12 milliarder krner mer å skape velferd fr (Brge, Pettersen g Tvm 2011). Dette tilsvarer sykehjemsplasser, ifølge Aftenpsten ( ). De nyeste kmmuneanalysene sm frelå før NHO Service slapp sine i januar 2016, var analysene til Kmmunal Rapprt. Der har man målt kstnadsnivået på et bredt spekter kmmunale tjenester ved å anta at de kmmunene sm ligger høyest kan drive like rimelig sm den 100. billigste. Dette ville gitt en gevinst på 18 milliarder krner. Innen eldremsrgen kunne utgiftene vært redusert med 6,5 milliarder. Det er kraftkmmunene sm generelt driver dyrest, påpekes det (Kmmunal Rapprt ). Spørsmål g svar m våre kmmuneanalyser Nå er det tredje gang NHO Service lager denne typen mulighetsstudier fr kmmunene. I det følgende nevner vi nen typiske spørsmål til knyttet til disse: 1. Hva er frmålet med kmmuneanalysene? Frmålet er å spre kunnskap, starte debatter g vise muligheter fr ulike alternativer i kmmunal tjenesteprduksjn. Resultatet av økt prduktivitet i kmmunen er mer velferd ut av knappe ressurser. I alle kmmuner bør det reises en debatt m hvrdan tjenestene kmmunene har et ansvar fr kan bli enda bedre. 2. Er knkurranseutsetting det samme sm privatisering? Nei. Ved privatisering betaler den enkelte bruker fr tjenesten selv. Ved knkurranseutsetting betaler det ffentlige fr tjenesten sm du mttar, men det er private eller ideelle aktører sm utfører arbeidet i henhld til kntrakt med kmmunen. 3. Handler det bare m å prdusere kmmunale tjenester billigst mulig? Nei, det handler m hvrdan kmmunene kan får mer ut av knappe ressurser g å utvikle tjenestene til beste fr innbyggerne. 4. Hva menes med "beste praksis"? Denne analysen illustrerer mulige ressurser sm kan frigjøres g mdispneres ved å følge det NHO Service betegner sm beste praksis på fire helt sentrale kmmunale kstnadsmråder. Beste praksis 5

6 tar utgangspunkt i kstnadsnivået i de mest ressurseffektive kmmunene g prisnivået hs private leverandører slik det fremgår fra anbudsprsesser. 5. Kan kmmuneanalysen brukes sm en fasit? Nei, tallene sm presenteres i denne analysen har en tilknyttet usikkerhet g bør derfr ikke sees på sm en fasit. Derimt er de en tydelig indikasjn på knkrete muligheter fr å frigjøre ressurser g ppnå økt prduktivitet i den enkelte kmmune. 6. Min kmmune er ikke analysert av NHO Service, kan jeg få tallene likevel? Ta kntakt med ss så skaffer vi til veie tallene fr kmmuner sm ikke er tatt med i årets utgave. Beste praksis Denne analysen illustrerer mulige ressurser sm kan frigjøres g mdispneres ved å følge det NHO Service betegner sm beste praksis på fire helt sentrale kmmunale kstnadsmråder. Disse er sykehjem, hjemmesykepleie g hjemmehjelp, renhld g drift av kmmunale frmålsbygg. Sammen utgjør kstnadene en vesentlig andel av samlede utgifter i kmmunen. Beste praksis tar utgangspunkt i kstnadsnivået i de mest ressurseffektive kmmunene g prisnivået hs private leverandører slik det fremgår fra anbudsprsesser. Beregningene i dette ntatet sammenligner kstnadene ved bruk av private leverandører med kmmunalt kstnadsnivå. Beregningene av frigjrte ressurser knyttet til hvert av de fire mrådene baserer seg på ett eller flere nøkkeltall. Feil eller usikkerhet i disse nøkkeltallene vil påvirke beregningene. Tallene sm presenteres i denne analysen har en tilknyttet usikkerhet g bør derfr ikke sees på sm en fasit, men sm en tydelig indikasjn på knkrete muligheter fr å frigjøre ressurser gjennm økt prduktivitet. Om anslaget på frigjrte ressurser er høyt bør den enkelte kmmune igangsette ytterligere kartlegging av egne kstnader, se på mulighet fr å frbedre egne prduksjnsmetder eller vurdere å innhente tilbud fra eksterne leverandører. Den nevnte usikkerheten er i første rekke knyttet til kmmunale kstnader per vedtakstime fr henhldsvis praktisk bistand g hjemmesykepleie. Disse kstnadene pplyses ikke av kmmunene g er derfr beregnet av NHO Service. Hvrdan beregningen er fretatt fremgår av vedlegget til denne kstnadsanalysen g er tilgjengelig gså sm regneark fr egen bruk. I anvendelsen av analysen har vi vært bekymret fr innrapprterings- g målefeil sm bidrar til undervurdering av innsatsfaktrbruk eller vervurdering av prduksjn, slik at enkeltkmmuner blir karakterisert sm effektive. Det største prblemet med slike målefeil ville ikke være en vervurdering av en kmmunes effektivitet, men heller at effektiviteten i andre kmmuner undervurderes frdi referansefrnten flyttes utver. NHO Service har vært i kntakt med en rekke kmmuner, fr å kvalitetssikre tallene sm brukes fr beste-praksis kmmunene. Beste praksis sykehjem Gjennmsnittsprisen på en sykehjemsplass i Nrge i 2014 er beregnet til kr (SSB tabell 07800), beste praksis er satt til kr, regnet sm snittet fr private aktører innsamlet av NHO Service i 2015 fr regnskapsåret

7 Figur 1: nasjnalt gjennmsnitt fr sykehjemskstnader pr. plass til pleie g beste praksis (uvektede kstnader). Flere kmmuner leverer sykehjemstjenester til et kstnadsnivå likt de private aktørene. Vi har kntaktet g kvalitetssikret tall fr med administrasjnen til kmmunene sm inngår sm "beste praksis-kmmuner" g kmmunene har kunnet bekrefte at tallene stemmer verens med kstnad pr. plass fr sykehjemsdrift, at de har hatt ca. likt eller høyere belegg enn landsgjennmsnittet (94 %), at de må ha hatt ca. likt eller større andel bebere med mfattende bistandsbehv enn landsgjennmsnittet (73%) g at de helst har systemer fr kvalitetskntrll i sine sykehjem (8 av 10 av beste praksis-kmmunene har dette. Vi bruker krrigerte brutt driftskstnader pr. institusjnsplass (andel til pleie) fra tabell i KOSTRA i våre analyser. En svakhet med dette tallet er at institusjnsplasser innehlder både barnebliger g aldershjemsplasser. Derfr har vi sjekket hvr str andel av institusjnsplassene sm er sykehjemsplasser g ber beste praksis-kmmunene kntrllere at kstnaden er i verensstemmelse med kstnad pr. sykehjemsplass. I de tilfellene kmmunene infrmerer m at tallet er annerledes bruker vi kmmunens kvalitetssikrede tall heller enn KOSTRA-tallene. I tillegg har vi sett på at differansen til døgnkstnadene ikke er fr str. Kstnad pr.døgn i institusjn (figur 2) innehlder flere kstnadsarter enn kstnadene til pleie sm er skilt ut i den årlige kstnaden sm fremgår i tabell 1, men til gjengjeld er den justert fr belegg. Kmmune kmmunale plasser Kstnad pr.plass pleie Vikna Våler (Hedemark) Selbu Øystre Slidre Averøy Drangedal Andøy Trøgstad Høyanger Nærøy Ttalt beste praksis Tabell 1: Beste praksis -kmmuner, med frhldsvis lave sykehjemskstnader pr. plass i frhld til landsgjennmsnitt ( kr) 7

8 80 77, , , , , , , , , ,5 Figur 2: Kstnad pr. døgn i institusjn, beste praksis-kmmuner, nasjnalt gjennmsnitt g snittet av beste-praksiskmmunene. Det er viktig at årsaken til at man er blant de rimeligere i landet ikke er frdi man har lavere belegg (institusjnsbebere delt på antall plasser ved årsslutt) eller mindre krevende brukere enn de man sammenlikner seg med. Ideelt sett hadde vi derfr hatt antall plasser g kstnader regnet m til vektede plasser g et gjennmsnitt av plasser gjennm året heller enn ved årsslutt. Siden dette ikke freligger har vi hentet ut tall på hvrdan beste praksis kmmunene gjør det på indikatrene belegg, andel institusjnsbebere med mfattende bistandsbehv g andel institusjnsbebere ver 80 år. I snitt har beste praksiskmmunene høyere belegg, større andel institusjnsbebere med mfattende bistandsbehv g større andel bebere ver 80 år enn landsgjennmsnittet. I tillegg har beste praksis-kmmunene i snitt større andel plasser i enerm, mindre andel ufaglærte g lavere sykefravær enn det nasjnale snittet. Til trss fr dette drifter de i snitt til krner mindre pr. plass årlig. INDIKATORER PÅ PLEIEBEHOV I INST ITUSJON belegg andel m/mf.bist andel ver 80 i inst. Figur 3: belegg ved årsslutt 2014, antall institusjnsbebere med mfattende bistandsbehv g andel bebere i institusjn ver 80 år. 8

9 Når vi vet at snittet fr private aktører ligger på m lag kr pr sykehjemsplass, freligger det ingen øknmisk grunn fr å knkurranseutsette sykehjem i kmmunens egenregi med ca. like eller lavere kstnader pr. plass. Dersm kmmunen har flere sykehjem, kan det likevel være aktuelt å vurdere knkurranseutsetting fr å tilby beflkningen en valgfrihet, g samtidig få de gunstige læringseffektene mellm ulike typer tilbydere sm har kunnet erfares fr eksempel i Osl kmmune. Kvalitet g erfaringer Velferd er kmmunens ansvar Det er viktig å understreke at kmmunen har ansvaret verfr innbyggerne fr de kmmunale tjenestene uavhengig av hvem sm prduserer tjenestene. Denne analysen viser at det er et ptensial fr kmmunen til å utnytte dagens ressurser bedre, uavhengig av hvem sm prduserer tjenesten. Vi understreker gså at analysen ikke viser muligheter ved privatisering. Privatisering fritar kmmunen fra alt ansvar g verlater tilbud g etterspørsel til markedet alene. Denne analysen tar fr seg hvrdan man kan ppnå økt prduktivitet i tjenestene sm kmmunen finansierer g har ansvar fr. Det er her et bedre samspill mellm ffentlig g privat sektr i mange tilfeller vil gi det vi mener er beste praksis. En viktig frutsetning fr våre analyser er selvsagt at prduktivitetsgevinster ikke er en følge av kvalitetsreduksjner eller dårligere arbeidsvilkår. Knkurranse er en sterk drivkraft fr innvasjn, sm fte leder til frnyelse g frbedring. Det handler i krthet m et kntinuerlig søkelys på hvrdan man kan gjøre ting bedre. Kvalitetssikring g kntrll med tjenestene bør være like streng uavhengig av m det er kmmunen selv eller andre sm faktisk leverer tjenestene. Fr å sikre kvalitet på tjenester må vi ha kunnskap m faktiske frhld. Derfr må kvaliteten på tjenestene måles. Gd knkurranse til innbyggernes frdel bør vektlegge tydelige kvalitetskrav så vel sm gd ressursutnyttelse. Større fkus på tjenestene til innbyggerne Det fins vel knapt nen i vårt land sm ønsker at en tjeneste skal være billigst mulig g at det ikke er så nøye med kvaliteten. Likevel er dette den vanligste myten; at de sm ivrer fr knkurranse skaper et destruktivt g ensidig fkus på pris. Ingen kjøper en velferdstjeneste frdi den er så billig sm mulig. Derimt ønsker vi alle gd kvalitet på tjenestene til riktig pris. Knkurranseutsetting kan være et virkemiddel til å skaffe bedre tjenester til innbyggerne. En privat leverandør av ffentlige tjenester får bare betalt fullt vederlag dersm kvalitet g tilgjengelighet møter kravene avtalt med kmmunen. En privat leverandør er avhengig av å levere kvalitet fr ikke å bli valgt brt når kntraktstiden er ver. Det er behv fr en bedre g mer bjektiv måte å måle kvaliteten innen spesielt helse- g msrgstjenester på. Dette er imidlertid ikke det samme sm å si at dagens målinger ikke kan si ss ne g det er flere undersøkelser sm dkumenterer betydningen av valgfrihet fr både brukere, pårørende g persnal. 9

10 Brukertilfredsheten er høy Brukernes ppfatning av tjenesten har vært en av flere måter å måle kvalitet på. Osl er en av flere kmmuner i landet sm regelmessig benytter seg av spørreundersøkelser fr å måle tilfredsheten blant bebere g pårørende i sine 54 sykehjem. De privatdrevne sykehjemmene har i flere år vært i tppen av listen ver de mest ppulære i Osl ( Også i Bærum g Stavanger har private sykehjem kmmet på førsteplass i tilsvarende målinger. Feil g svikt kan frekmme innen all virksmhet. Dette innebærer at det er et behv fr kntrll av både ffentlig g privat virksmhet. Dersm det avdekkes feil g alvrlige avvik hs en privat leverandør, har kmmunen mulighet til å sanksjnere fr kntrakts avvik. I ytterste knsekvens kan kmmunen avslutte kntrakt g bytte tilbyderen ut med en annen leverandør. Hvis tilsvarende svikt avdekkes i tjenester i kmmunens egen regi er kmmunen selv ansvarlig fr å utbedre frhldene. Hvem tjener på knkurranseutsettingen? Ved knkurranseutsetting av tjenesteprduksjnen knyttet til de fire mtalte tjenestemrådene frigjøres det en betydelig ressursgevinst. Kmmunen får den største delen av de frigjrte ressursene i frm av reduserte kstnader. Leverandører sm driver effektivt får et verskudd. Staten får en andel av de frigjrte ressursene via skatt på verskudd hs eksterne leverandører. Medlemmene i NHO Service sm leverer tjenester på vegne av kmmunene ppgir å ha marginer mellm 2 g 5 prsent. Legger vi til grunn 5 prsent verskudd til bedriften vil man få følgende frdeling av effektiviseringsgevinsten: Gjennmsnitt kstnad pr. sykehjemsplass kmmunen (nasjnalt snitt) 2014: krner (Kilde SSB tabell 07800) Gjennmsnitt kstnad beste praksis 2014: krner (Kilde: Medlemsstatistikk NHO Service 2015, KOSTRA). Differansen er krner pr. plass. Man har lagt til grunn bedriftsskattesatsen fra 2016 sm er 25 %. Hadde man benyttet skattesatsen fra 2014 ville gevinsten til staten økt ytterligere. Tar vi utgangspunkt i et eksempel der 50 sykehjemsplasser er knkurranseutsatt g levert av en privat aktør, får den private aktøren en msetning på 38,8 milliner krner. Alternativkstnaden fr kmmunen i egenregi er 47,3 milliner krner. Differansen er 8,5 milliner krner i effektiviseringsgevinst. Denne tilfaller kmmunen, g pleier å bli "glemt" når man snakker m hvr mye det er å tjene på knkurranse. Bedriften har et verskudd på 5 pst. Dette utgjør 1,9 milliner før skatt. Bedriften skal betale 25 pst. av dette i skatt til staten tilsvarende kr. Det gir følgende frdeling av de frigjrte ressursene: Frdeling av frigjrte ressurser mill.kr andel Kmmunens gevinst 8,5 81 % Bedriftens gevinst (5 % av msetning - 25 % skatt) 1,4 14 % Statens gevinst (25 % skatt) 0,5 5 % Samlet gevinst 10,4 100 % Tabell 2: Eksempel på gevinstfrdeling ved knkurranseutsetting av et sykehjem med 50 plasser. 10

11 Frivillige eller private leverandører får anslagsvis 14 % av de frigjrte ressursene mens ffentlig sektr får 86%. Figur 4: Det er det ffentlige sm får 86 % av gevinsten sm ppstår ved knkurranseutsetting. Hvrdan synliggjør kmmunen gevinsten? Den øknmiske gevinsten sm ppstår sm følge av knkurranseutsetting er vanskelig å finne i kmmunens regnskap. Ofte tas gevinsten ut av tjenesten den har ppstått i g brukes til å finansiere andre kmmunale ppgaver eller pririteringer. Ofte brukes gså gevinsten til å styrke mfanget av eller kvaliteten i tjenesten den har ppstått i. Våre medlemmer har i flere bransjer påbegynt en kartlegging av status fr den enkelte tjeneste ved vertakelse fra kmmunal egenregi. Dette mfatter: Kstnader Kvalitet Sykefravær Prduktivitet Kmmunen g leverandøren gjør deretter årlige kartlegginger i kntraktsperiden fr å se effekten av knkurranseutsettingen på kvalitet, kstnader, prduktivitet g sykefravær. Lengst i dette arbeidet har man kmmet i bransjene måltidsmsrg/kantine, g renhld. Leverandøren g kmmunen må samarbeide m kartleggingen fr å finne nødvendige g målbare nøkkeltall. 11

12 Hva med de ansatte? Trivsel g arbeidssituasjn Knkurranseutsetting leder fte til effektivisering. Men det betyr ikke at man må løpe frtere eller øke belastningen på krppen. I renhldsbransjen har innvasjn g utvikling gjrt at gammeldags vask med såpevann g klut er byttet ut med maskinelt renhld, frbedret lgistikk g nye g bedre driftsfrmer. Den seriøse delen av bransjen er gd til bedre tilrettelegging av arbeidet g ppfølging av ansatte fr å frebygge muskel- g skjelettplager gjennm pplæring i riktige arbeidsmetder, ppfrdring g støtte til trening på fritiden g tidlig intervensjn ved tilløp til plager. Erfaringer er dkumentert i blant annet prsjektet "KmDaVel" i regi av NHO Service (NHO Service - Km da vel sluttrapprt, Mai 2012) Mange pplever økt trivsel når de får ny arbeidsgiver. Viktig i denne sammenheng er at private bedrifter fte har krtere vei fra ansatt til ledelse, g det gir den enkelte økt innflytelse g kntrll ver egen arbeidssituasjn. Mer utfrdrende arbeidsppgaver g økt samarbeid med klleger er gså fte resultatet fr arbeidstakere sm går fra ffentlig til privat virksmhet. Sykefravær En annen viktig indikatr på evnen til å levere kvalitet, gdt arbeidsmiljø, trivsel g gd ledelse, er sykefraværet. Statistikk SSB har utarbeidet på ppdrag fr NHO Service viser at det legemeldte fraværet på årsbasis er lavere i private enn i ffentlige virksmheter. Alle tallene det refereres til på sykefravær, er på landsbasis. Utvikling legemeldt sykefravær i helsearbeidere i kmmunen 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 1.kv kv kv kv 2014 NHO-medlemmer Kmmune egenregi Figur 5: Utvikling i legemeldt sykefravær fr helsearbeidere i kmmunen, privat- g kmmunalt ansatte (Kilde: Spesialbestilling SSB). Ved sykehjem g i hjemmetjenestene i 2014 var sykefraværet i det private på 7,6 prsent, mens det var 9 prsent når kmmunene var arbeidsgiver. Dette er en differanse på 18 % i helårssykefravær. I fjerde kvartal var frskjellen spesielt str, da økte gapet g kmmunen lå ver 40 % høyere enn de private. FAFO-rapprten "Fra fravær til nærvær handlingsrmmet fr vellykket sykefraværsarbeid i sykehjem" har sett på hvrfr nen sykehjem klarer å hlde et lavere sykefravær enn andre sykehjem med like rammebetingelser. Bgen g Lien knkluderer i rapprten med at grepene sm sykehjem med lavt fravær har tatt kan grupperes i tre typer av tiltak: 12

13 1. Bedre ppfølging av sykefravær g sykemeldte. 2. Vektlegging av et arbeidsmiljø sm frebygger sykdm g sykefravær. Ansatte ansvarliggjøres med hensyn til å skape et arbeidsmiljø sm fremmer gd helse g betydningen av fremmøte fr brukerne g kllegaenes del. 3. Omdispnering av ressurser, f.eks ved å mgjøre vikarmidler til faste stillinger til tidspunkter med økt behv fr en styrket bemanning, eller "jbbing på tvers" i rganisasjnen (Bgen g Lien, 2015: 6) 11,0 10,0 9,0 8,0 7,0 Utvikling i legemeldt sykefravær i 2014, renhldere i kmmunen 6,0 1.kv kv kv kv 2014 NHO-medlemmer i kmmunen Kmmune egenregi Figur 6: Utvikling i legemeldt sykefravær fr helsearbeidere i kmmunen, privat- g kmmunalt ansatte (Kilde: Spesialbestilling SSB). Innen renhld var ikke frskjellene så stre i 2014, de private sm utførte renhldstjenester fr kmmunene hadde et legemeldt fravær på 10,2 % g kmmunal sektr hadde et legemeldt fravær på 10,4 % fr renhldstjenester utført i egenregi. 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 Utvikling i legemeldt sykefravær i 2014 kjøkkenassistenter i kmmunen 5,0 1.kv kv kv kv 2014 NHO-medlemmer Kmmune egenregi Figur 7: Utvikling i legemeldt sykefravær fr kjøkken/kantinemedarbeidere i kmmunen, privat- g kmmunalt ansatte (Kilde: Spesialbestilling SSB). 13

14 Fr kantinemedarbeidere g kjøkkenassistenter samme år har frskjellene vkst, g de private hadde et legemeldt fravær på 7,3 mt et fravær i kmmunene på 8,3. Det betyr at kmmunen hadde 13% høyere legemeldt sykefravær fr de kjøkken- g kantineansatte sm var ansatt av kmmunen, enn de private sm drev kjøkken g kantiner fr kmmunen hadde i samme peride. Betraktninger m lønn g pensjn Omstilling er en naturlig del av knkurranseutsetting, men det legges sm ftest betydelig vekt på at dette skal skje uten negative knsekvenser fr ansatte. Et gjennmgående trekk knkurranseutsettingssituasjner er at de ansatte i utgangspunktet er skeptiske til endringer, men at de blir mer psitive etter gjennmføringen. Både lvgiver g partene i arbeidslivet har gjennm lv g avtaleverk laget regler sm skal sikre de ansatte g deres rettigheter i frbindelse med en mstilling. Det er dessverre en utbredt myte at innsparingene ved knkurranseutsetting av kmmunale tjenester, finner sted gjennm kutt i de ansattes lønn g pensjnsbetingelser. Ved å sammenlikne gjennmsnittlig grunnlønn hs våre medlemmer med kmmunene sm har tatt kntakt med ss, ser vi at myten m dårligere lønn g lønnsutvikling hs de private raskt kan avkreftes. Sm hvedregel ligger vi ver eller likt med kmmunen i sammenlikningen av lønningene. Dårlige pensjnsvilkår er en annen påstand sm blir trukket fram mt private. NHO Service har fått utført en pensjnsutredning av eksperter i Nrwegian Insurance Partner (NIP). Hvedknklusjnene er at privat pensjn er knkurransedyktig sammenlignet med ffentlig pensjn, gitt at arbeidstaker jbber til de er 67 år - ne sm er et sentralt mål fr nrsk arbeidslivsplitikk g pensjnsfrliket. Arbeidstakere i privat sektr sm har innskuddsbasert pensjnsrdning får betydelig mer i pensjnsutbetaling når de går av med pensjn ved 67 år enn de sm jbber i ffentlig sektr ifølge NIP-utredningen. Det gjelder både fr ansatte sm starter sin karriere i ffentlig sektr g sm etter 12 år går ver til privat, g de sm har jbbet i privat sektr hele livet. NIP har sammenliknet den ffentlige ytelsespensjnen med privat innskuddspensjn ved henhldsvis 2, 4 g 5 prsent innskudd, g selv ved kun 2 prsent innskudd kmmer privat pensjn best ut dersm arbeidstaker går av ved pensjn ved 67 år. Et flertall av medlemsbedriftene i NHO Service har 4 prsent innskudd eller mer på de private pensjnsrdningene. Da blir frskjellene betydelige i favør av privat pensjn. Det er imidlertid utfrdringer knyttet til pensjnsvilkår fr ansatte ver 55 år, da disse vanligvis vil kmme dårligere ut med innskuddspensjn enn ytelsespensjn. Men gså her er det mulig når en kmmune setter ut driften til private, å lage et eget pensjnsppgjør fr de ansatte sm kmmer spesielt ugunstig ut. Osl har blant annet valgt å gjøre dette fr nen aldersgrupper. 14

15 Mulighetsstudie fr Larvik kmmune Det br innbyggere i Larvik kmmune. Ca innbyggere er ver 67 år. Det er 338 kmmunale sykehjemsplasser i kmmunen. Kmmunen har mttakere av hjemmesykepleie g det er 916 mttakere av praktisk bistand. Kmmunen drifter kmmunale frmålsbygg sm sykehjem, administrasjnslkaler, skler, barnehager, kultur-g idrettsbygg. Disse har et samlet areal på kvm. Kapasitetsbehvet g kmmunale kstnader innenfr sykehjem g hjemmehjelp følger i str grad andelen eldre i beflkningen. Det vil være viktigere fr kmmuner med høy vekst i andelen eldre å frbedre ressursbruken i egen tjenesteprduksjn. De fleste kmmunene har mellm 5 g 10 år på å tilpasse kapasiteten til frventede behv innen pleie- g msrg. Private g frivillige aktører kan hjelpe kmmunal sektr med å ppnå nødvendig kapasitet. Sykehjem Et ønske m bedre pleie til flere mennesker Alle kmmuner frsøker å gi et gdt tilbud til eldre g syke. De fleste kmmuner driver sykehjemmene selv. Prfesjnelle leverandører av tjenester innen eldremsrgen kan tilby nrske kmmuner tjenester av dkumentert gd kvalitet. Et samarbeid mellm det ffentlige g private tjenesteleverandører kan bidra til gd kvalitet g bedre ressursutnyttelse. En vesentlig side ved knkurranse m ulike måter å gjøre ting på er at man lærer av hverandre, blir inspirert av hverandre g fkuserer på hvrdan man hele tiden kan bli bedre. Smartere drift g rganisering kan muliggjøre bedre pleie til flere i kmmunene. Full sykehjemsdekning Sykehjem utgjør en viktig del av det kmmunale velferdstilbudet. En relativt str andel av kstnadene i kmmunene går til drift av sykehjem. Våre eldre vil bli flere g det vil kreve mer ressurser i årene fremver. Vi vet at flere i fremtiden vil kreve økt valgfrihet. Mange vil ta en slik valgfrihet fr gitt. Økt valgfrihet fr brukerne g større mangfld av tilbud i eldremsrgen bør være et sentralt velferdsmål. Sammen med økt levealder stiger gså andelen demente g persner med kmpliserte sykdmsbilder. Frøvrig er det str likhet mellm sykdmsbildet g dermed pleiefaktren til de sm br i kmmunale, frivillige g privatdrevne sykehjem. Kstnader til drift av sykehjem er beregnet basert på kmmunenes regnskap. Med beste praksis menes det i denne analysen pris per sykehjemsplass sm enten drives av medlemmer i NHO Service eller i kmmunal egenregi. Frskjeller i størrelsen på sykehjem vil kunne spille inn på kstnadsbildet. 15

16 Viktige egenskaper ved private aktører Sterk vektlegging av gd ledelse flatere struktur g delegering av ansvar. Lavere sykefravær gir bedre trivsel g mer nærvær med bebere. Prfesjnelle leverandører med erfaring på tvers av kmmunegrenser utveksler gde løsninger. Mulighet til å stille aktører til ansvar g raskt å skifte ut leverandører. Muligheter ved beste praksis Dette avsnittet viser en beregning av mulig kapasitetsøkning innen sykehjemsdrift. Kstnader rapprtert av kmmunen er sammenlignet med beste praksis. Differansen er multiplisert med antall sykehjemsplasser i kmmune. Nøkkeltall: Larvik kmmune Kstnader i dag er beregnet til ca. 299 milliner krner. kmmunens innrapprterte snittpris pr. plass er kr. (SSB). Kstnad beste praksis er beregnet til ca. 262 milliner krner. Differansen tilsvarer 48 nye sykehjemsplasser ved beste praksis, eller at 311 nye hjemmesykepleiemttakere kan b lengre hjemme med samme antall vedtakstimer i året sm snittet av de andre hjemmesykepleiemttakerne i kmmunen Antall sykehjemsplasser (2014) Mulige nye plasser ved beste praksis Ttal kapasitet ved beste praksis Figur 8: Larvik kmmune kan anslagsvis levere ca.48 nye sykehjemsplasser Hjemmebaserte tjenester Hjemmetjenesten gjør hver dag en fltt innsats fr unge g eldre. Ved hjelp av nye verktøy g mer effektiv styring blir mer av de ansattes tid brukt ansikt-til-ansikt med den enkelte bruker. Med andre rd kan man øke kvaliteten. Et samspill mellm private (frivillige g andre private) g kmmunale 16

17 krefter kan både frnye g frbedre innsatsen lkalt. Det gir muligheter til at flere kan få tilbud m hjemmetjenester av gd kvalitet til dagens kstnadsnivå. I kmmunene prduseres pleie- g msrgstjenester til innbyggere i alle aldre. Tjenester sm leveres til innbyggere sm ikke br på sykehjem/institusjn, regnes gjerne sm de hjemmebaserte tjenestene g inkluderer blant annet brukerstyrt persnlig assistanse g innsats til de sm br i msrgsblig. Kmmunens kstnad per leverte vedtakstime er beregnet av NHO service. Få kmmuner har versikt ver hva det faktisk kster å levere en vedtakstime. Kmmuneregnskapet er heller ikke lagt pp slik at en enkelt kan beregne aktivitetsbaserte kstnader. De ulike anslagene på timeprisene fr kmmunens egne kstnader bygger på vanlige timelønninger, ssiale kstnader, andel tid til administrasjn, rapprtskriving, kjøretid, bilutgifter sv. Beregnet effektivitet fr kmmunene er 45 % fr hjemmesykepleie g 70 % fr praktisk bistand. Med effektivitetsprsenten menes andelen av den ttale arbeidstiden sm rent faktisk brukes til å levere tjenester direkte til mttaker ( ansikt til ansiktstid ). Den faktiske tiden sm brukes sammen med mttageren av tjenesten sier mye m kvaliteten på tjenesten. Mer infrmasjn m kstnadstallene sm er lagt til grunn finnes i en egen dkumentasjn tilgjengelig sm vedlegg til denne kstnadsanalysen. Frdi flere brukere får både hjemmesykepleie g praktisk bistand verstiger summen av disse t summen av brukere av hjemmetjenester. Ttale kstnader til levering av hjemmetjenester er beregnet ut i fra timesatser g antall vedtakstimer sm leveres til brukere i kmmunen. Disse vedtakstimene inkluderer i hvedsak praktisk bistand, hjemmesykepleie g brukerstyrt persnlig assistanse (BPA). Nøkkeltall: Larvik kmmune Kmmunen har brukere av hjemmetjenester. Frdi KOSTRA ikke ppgir hvrdan disse frdeler seg på praktisk bistand g hjemmesykepleie på kmmunenivå fr alle kmmuner i 2014 har vi lagt til grunn at brukerne frdeler seg på tjenestene på samme måte sm i fylket. Det gir kmmunen 916 brukere av praktisk bistand g brukere av hjemmesykepleie. Estimert kstnad pr. leverte vedtakstime fr hjemmesykepleie er 850 kr fr hjemmesykepleie g 550 kr fr praktisk bistand i kmmunal egenregi. Dette inkluderer alle tillegg g administrasjnskstnader. Beste praksis er estimert til 700 kr pr. leverte time hjemmesykepleie g 500 kr pr. time med praktisk bistand. I snitt tildeles hjemmebende i kmmunen med behv fr praktisk bistand 0,8 vedtakstimer pr. uke. Hjemmebende med behv fr hjemmesykepleie har i snitt 3,3 vedtakstimer pr. uke. Kstnader til hjemmesykepleie g praktisk bistand er i dag beregnet til å utgjøre ca. 207 mill. kr. Kstnad beste praksis er beregnet til ca. 172 milliner krner. Differansen betyr at 364 nye brukere kan få tjenesten innen dagens kstnadsramme. 17

18 ANTALL BRUKERE HJEMMESYKEPLEIE 2014 nye brukere med beste praksis H J E M M E S Y K E P L E I E P R A K T I S K B I S T A N D Figur 9: Ved beste praksis kan Larvik kmmune levere hjemmetjenester til ca. 364 ekstra brukere med uendret kstnadsnivå. Eiendmsdrift Kmmunen frvalter stre verdier Stre verdier i kmmunene er knyttet til bygg g utearealer. Gd frvaltning av disse verdiene krever effektivt vedlikehld. Velfungerende bygg g utearealer er en frutsetning fr alt kmmunene skal gjøre. Mderne utstyr g strdrift gjør at man til enhver tid kan få mest mulig ut av vedlikehldsressursene. Nrske kmmuner utfører de fleste av ppgavene knyttet til drift g vedlikehld selv. Samtidig finnes det spisskmpetanse på mrådet i næringslivet. Frvaltning, drift g vedlikehld (FDV) av kmmunale frmålsbygg g idrettsplasser med tilknyttede arealer er en str jbb. Alt fra administrasjnsbygg, sykehjem, skler, barnehager g kulturhus skal driftes g vedlikehldes. Kmmunene har en rekke ulike serviceppgaver sm gså må ivaretas slik at bygningsmasse g utearealer til enhver tid skal hlde en gd standard. Dette gjelder alt fra resepsjnstjenester g kantine, til vaktmester, snøbrøyting g gartnertjenester. I praksis er mange av drifts- g vedlikehldsppgavene sm kmmunene har ved egne bygg de samme tjenestene sm NHOs medlemsbedrifter utfører på vegne av eiendmsbesittere i privat sektr. Kmmunene må selvsagt ha egen spisskmpetanse på frvaltning, drift g vedlikehld, men det betyr ikke at de selv må prdusere disse tjenestene. Ved dette kstnadsmrådet er det lagt til grunn gjennmsnittlig rapprterte kstnader via KOSTRA til drift g vedlikehld av bygningsmasse. Kstnaden fr beste praksis sm er lagt til grunn er enten kjente enkeltkstnader fra inngåtte løpende kntrakter eller pplysninger hentet fra vinnende anbud blant medlemsbedrifter i NHO Service. 18

19 Viktige egenskaper ved private leverandører Spesialisering g sterk arbeidsdeling. Gde rutiner g tilpassede pplæringssystemer. Krav til resultater g mulighet til å skifte ut leverandører. Mulighet fr å hente ut psitive synergieffekter ved at leverandører leverer pakkeløsninger. Med en mfattende bygningsmasse g stre arealer følger det behv fr vedlikehld g driftsppgaver. I denne beregningen er et kstnadsanslag fr kmmunale kstnader sammenlignet med priser sm ppnås i lignende anbudsprsesser når næringsdrivende får hjelp av eksterne leverandører. Nøkkeltall: Larvik kmmune I dag driftes et areal på m lag kvadratmeter. Kstnader i dag er beregnet til ca. 93 milliner krner. (pris pr. kvm. 480 krner). Kstnader beste praksis er beregnet til ca. 74 milliner krner (pris pr. kvm. 380 krner). Sammensetningen av ulike kmmunale frmålsbygg vil påvirke kmmunens snittkstnad pr. kvm. Fr eksempel er tjenestene pr. kvm fte dyrere i førsklelkaler enn i administrasjnslkaler. Det er helt naturlig. På landsbasis frdeler de kmmunale frmålsbyggene seg sm følger: Frdeling av areal (Kvm) i andel av ttalt areal kmmunale frmålsbygg - 24,8 mill. kvm (landsbasis) Kulturbygg Idrettsbygg Institusjn/sykhjem Skle 1-10 klasse Førsklelkaler Administrasjnslkaler 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45% 50% Figur 10: Byggene nrske kmmuner eier g leier har et ttalt areal på 24,8 mill. kvm grafen ver viser de ulike frmålsbyggenes andel av det ttale arealet. 19

20 19 MILLIONER KRONER Differansen mellm dagens ressursbruk, g beste praksis vil være m lag 20 %. K O M M U N E B E S T E P R A K S I S F R I G J O R T E R E S S U R S E R Figur 11: Kstnader i milliner krner fr kmmune, beste praksis g differanse (frigjrte ressurser). Analysen indikerer at kmmunen kan frigjøre en andel av ressursene sm i dag benyttes til drift. Dette er ressurser sm kan brukes til andre viktige ppgaver i kmmunen. Renhld Rene mgivelser Gdt renhld er en frutsetning fr fungerende lkaler g trivsel. Spesialiserte tjenester muliggjør en bedre hverdag fr de ansatte g mer effektivt arbeid. Beste praksis innen renhld er utviklet gjennm mangeårig innvasjn g erfaring. Mderne g effektivt renhld er et fag. Det gjelder å benytte de beste på mrådet g dele erfaringer mellm kmmuner ver tid. Gdt renhld er viktig m kmmunen skal levere gde tjenester. Ansatte, elever, innbyggere g andre brukere er hver dag avhengige av velfungerende renhldstjenester. Kmmunen har gså et ansvar fr å frvalte sine eiendmmer frsvarlig. Følgelig er gdt renhld et viktig ansvar fr kmmunen. Det er en frdel m flere knkurrerer m å levere gdt renhld fr kmmunen. Det gir kunnskaper m hva gdt renhld bør kste g dermed grunnlag fr bedre ressursbruk. Kmmunale kstnader i denne analysen er basert på erfaringstall fra kmmuner sm har knkurranseutsatt renhldstjenester. Viktige egenskaper ved private aktører Spesialiserte planleggingssystemer sm bygger på erfaringer fra renhld av milliner av kvadratmeter i alle typer bygg i kmmuner ver hele landet. Velprøvde pplæringssystemer i kmbinasjn med spesialisert ledelse av renhldsppdrag. Fkus på innvasjn gir mderne renhldsteknikker g effektiv lgistikk. Riktig dimensjnering av renhldsbehv gir ptimalt frhld mellm behv g kstnader. 20

21 16 MILLIONER KRONER Muligheter ved beste praksis Kmmunen er en betydelig eiendmsbesitter. Stre areal må derfr rengjøres regelmessig. Her er det gjrt et anslag på en effektiviseringsgevinst ved bruk av eksterne leverandører til disse ppgavene. Anslaget er basert på antall kvadratmeter med frmålsbygg i kmmunen g typiske kstnader i kmmune g hs private leverandører. Nøkkeltall: Larvik kmmune i dag renhldes kmmunale frmålsbygg med et areal på m lag kvm. Kstnader i dag er beregnet til 70 milliner krner (360 kr. pr kvm.) Kstnader beste praksis er beregnet til 54 milliner krner (275 kr. pr. kvm.) Differansen utgjør 16 milliner krner. Betraktningene fra kapittelet m hvr ressurskrevende de ulike frmålsbyggene er å drifte vil være gjeldende gså på renhld. Enhetskstnadene er ment sm et snitt av de ulike frmålsbyggene, men sammensetningen av frmålsbygg g frekvens på renhldet vil påvirke denne. K O M M U N E B E S T E P R A K S I S F R I G J O R T E R E S S U R S E R Figur 12: Kstnader til renhld i milliner krner. Analysen indikerer at kmmunen kan frigjøre en andel av ressursene sm i dag benyttes til renhld. Dette er ressurser sm kan brukes til andre viktige ppgaver i kmmunen. Ressursene kan mdispneres til å best passe kmmunens behv f.eks: Flere sykehjemsplasser eller vedtakstimer innen hjemmebasert msrg Ressurser til skle/vedlikehld av sklebygg Flere lærere. 21

22 Andre tjenester sm kan egne seg fr samarbeid Sikkerhet g skadesanering sm en del av kmmunal beredskap Skadesanerings- g sikkerhetsbransjen kan bidra til å styrke kmmunens beredskap g krisehåndteringsevne. Våre medlemmer innen skadesanering g manuelle sikkerhetstjenester utgjør m lag 90 % av markedet fr disse tjenestene nasjnalt. Det betyr at de har ansatte g avdelingskntrer med lkalkjennskap ver hele landet. Vi arbeider fr tiden med å kartlegge g kvantifisere mfanget av ressursene sm kmmune, fylke g stat kan få tilgang på i sin beredskap ved et samarbeid med den private sikkerhetsbransjen. Skadesaneringsbransjen utfører umiddelbar hjelp (skadebegrensning), sikring av skadesteder g gjenppbygging g pprydning etter alle typer brann- g vannskader inkl. flm g naturkatastrfer. De kan gså bistå ved ulykker g strmskader eller lje- g kjemikalieskader på land. Skadesaneringsbransjen har beredskap 24 timer i døgnet, hele året g kan stille årsverk til dispsisjn. De har erfaring med rganisering g flytting av medarbeidere g saneringsutstyr ver hele landet g har virksmheter i alle større byer g mange tettsteder. Ressursene skadesaneringsbransjen kan bidra med innen kmmunal beredskap er tilgjengelig utstyr i frm av stre pumper, strømaggregater g annet relevant saneringsutstyr. I tillegg har de lagringskapasitet g biler. Ingen fylker har mindre enn tre skadesaneringsselskaper tilstede med døgnbemanning. Fylke Lkasjner Antall ansatte Avfuktere Lagerllaker i kvm Biler Vannsugere Stre Pumper Generatrer Østfld Akershus Osl Oppland Hedmark Buskerud Vestfld Telemark Vest Agder Øst Agder Rgaland Hrdaland Sgn g Fjrdane Møre g Rmsdal Sør Trøndelag Nrd Trøndelag Nrdland Trms Finnmark SUM NASJONALT Tabell 3: versikt ver skadesaneringsbransjen i NHO sine tilgjengelige ressurser, etter fylke Kantinedrift g matmsrg Kantinebransjen driver kantiner g catering på vegne av ffentlige g private ppdragsgivere. Medlemsbedriftene leverer g utvikler innvative knsepter sm inkluderer varme g kalde retter til lunsj, middag, vertidsmat, møtemat g selskapsmat. Leveransene mfatter i de fleste tilfeller gså rganiseringen av leveransen inkl. innkjøp, persnale g utstyr. Daglig serverer våre medlemsbedrifter m lag gde g næringsrike måltider i virksmheter innen ffentlig g privat sektr. I tillegg kmmer møtemat g vertidsbespisning. 22

23 Nrge ligger gdt bak Sverige g Danmark, sm kan vise til langt større grad av samarbeid mellm det ffentlige g de private innen kantinedrift g matmsrg. Det generelle underskuddet på arbeidskraft kmbinert med frventet behv fr bedre arbeidsdeling innen ulike mråder innen ffentlig sektr g videreutvikling av nye tjenestemråder sannsynliggjør at det fremtidig vil bli mer samarbeid, gså i Nrge. Bransjen vil gjerne bistå ffentlig sektr med samarbeid m sklemat, samt matmsrg i kmmunene g i Helsefretakene. Offentlige aktører sm har samarbeidet med private m matmsrg har gde erfaringer. Siden ISS Matmsrg tk ver måltidsservicen på Sunnaas Sykehus HF fr seks år siden, har sykehuset frigjrt 20 % av sykehusets kstnader til dette. Samtidig har man økt kvaliteten på tjenesten, g brukerne er stadig mer frnøyd, viser brukerundersøkelsene. Justerer man effektiviseringen fr mmsnøytralitet er den reelle besparelsen nærmere 40 %. ISS Matmsrg har ppnådd disse resultatene ved å flytte prduksjnen til et sentralkjøkken, sm leverer mat til Sunnaas Sykehus, 6 Sykehjem i Osl kmmune drevet av private aktører g Osl Kretsfengsel. Daglig prduserer sentralkjøkkenet rundt prsjner mat. Det at matlagingen ble sentralisert g lgistikken utbedret, har gjrt ISS Matmsrg i stand til å kunne tilby brukerne flere alternativer, av bedre kvalitet til en lavere kstnad fr Sunnaas. Man har gått ver til buffetløsninger, slik at de sm skal spise selv får velge. I samarbeid med Sunnaas har man pusset pp serveringsstedene. I 2007 tk ISS Matmsrg ver de ansatte fra måltidsservicen i egenregi. Man engasjerte en egen leder fr å videreutvikle g kurse de ansatte g tilpasse arbeidet de ansattes ferdigheter. Det var ingen reduksjn i bemanning, men rganiseringen av bemanningen ble effektivisert under ISS Måltidsservice. Omleggingen mfattet at flest nå var på jbb i tidspunktene de fleste måltidene ble servert. Gjennm smartere rganisering av de ansatte, med større fkus på kursing g tilrettelegging g sentralisering av kjøkkenet har ISS Matmsrg bidratt til bedre g billigere måltider fr Sunnaas. Besparelsene kan Sunnaas bruke til å styrke tilbudet i kjernevirksmheten sin, rehabilitering g behandling av flere syke. Kmmunal rehabilitering i spesialiserte enheter heller enn på sykehjem "Eldre med nedsatt funksjnsevne blir rehabilitert raskere g bedre ved egne rehabiliteringsenheter enn på sykehjem. Dette bør få knsekvenser fr hvrdan kmmunene rganiserer rehabiliteringstilbudet" Jhansen et. Al (2012) Etter innføringen av samhandlingsrefrmen, skal pasienter innen spesialisthelsetjenesten verføres til kmmunen så snart den medisinske behandlingen er fullført. Dersm kmmunen ikke har mulighet til å ta imt pasienten innen 1 døgn etter at utskrivning er varslet fra sykehuset, må kmmunen betale kr i døgnpris fr pphld av pasienten på sykehuset. Refrmen har økt behvet fr rehabiliteringstjenestene i kmmunene, både fr eldre g yngre pasienter. Kmmunene har ftest valgt å lkalisere rehabiliteringen, spesielt av eldre pasienter, men gså fr unge funksjnshemmede, til krttidsplasser i sykehjem. Dette er et mindre effektivt alternativ enn rehabilitering i spesialiserte rehabiliteringsinstitusjner (Frskning fra Institutt fr Helse g Samfunn ved Universitetet i Osl (2012) 23

24 Årlig gjennmføres ver rehabiliteringspphld i kmmunale institusjner, m lag av disse ble tilbudt persner ver 67 år. Rehabilitering utenfr institusjn i kmmunal regi, skjer ftest gjennm dagbehandling i fysikalsk institutt. De færreste får på denne måten en tverrfaglig rehabilitering. 1/3 av kmmunene har heller ikke krdinatrer fr rehabilitering, selv m dette er lvpålagt. Mens pasienter kan søkes direkte ver til rehabiliteringsinstitusjn fra sykehus, må søknader m rehabilitering fr dem sm br i egen blig, sendes den krdinerende enhet fr rehabilitering sm er i hver helseregin. Denne enheten skal vurdere alle søknader m rehabilitering fr hjemmebende sm kmmer fra fastlegene. Behandlingstid på søknad er mtrent 4 uker. Frskning fra Institutt fr Helse g Samfunn ved Universitetet i Osl (2012) viser at eldre med nedsatt funksjnsevne blir rehabilitert raskere g bedre ved egne rehabiliteringsenheter enn på sykehjem. Dersm man bruker krttidsplasser til utskrivningsklare pasienter, vil man redusere muligheten fr avlastning, sm ville vært alternativ bruk av disse plassene. SSB ppgir at 16 %, vel av landets sykehjemsplasser er avsatt til krttidsplasser g rehabilitering. Tilbakemeldinger viser at mange av disse plassene belegges av "ferdigbehandlede" pasienter sm er utskrevet fra helsefretakene. De private rehabiliteringsbedriftene vil med sin kmpetanse kunne bistå med å ivareta kmmunens lvpålagte ppgaver g samtidig hjelpe med å få innsikt i ppnådde resultater, levert kvalitet g kstnader. Sekundert kan rehabiliteringsbedriftene bistå kmmunene med intermediær kapasitet med tilhørende rehabiliteringstilbud 24

25 Sammendrag fr Larvik kmmune Ved beste praksis innenfr de fire kmmunale tjenestemrådene; sykehjem, pleie- g msrgstjenester, renhld g drift g vedlikehld, er det anslått at betydelige ressurser kan frigjøres til mer velferd. En vergang til endrede metder eller andre leverandører tar ne tid. I tillegg gir lkale variasjner i kvalitet, behv g prblemstillinger ulik rganisering g kstnader. Beste praksis i denne analysen er ikke en fasit fr et kstnadsnivå en kan ppnå innen kmmunal tjenesteprduksjn, men det er en indikatr på hvilket ptensial sm freligger. Alle kstnadstall g gevinster i kmmuneanalysen er avrundet, dette gir et redusert presisjnsnivå g kan gi skjevheter når tallene summeres. Ved indikasjner på stre ressursgevinster bør den enkelte kmmune gjøre en gjennmgang av egne kstnader g vurdere tiltak fr å sikre en frtsatt gd dekningsgrad g anvendelse av ressursene. Ptensialet speilet i våre kmmuneanalyser er ikke egnet til bruk i f.eks. budsjettbehandlinger g salderinger. En samlet gjennmgang av kmmunen sine kstnader viser at det er mulig å frigjøre ca.107 milliner krner ved å innføre beste praksis på de mtalte tjenestene. Det utgjør m lag 16 prsent av dagens kstnader til prduksjn. Sm en illustrasjn vil frigjrte ressurser kunne brukes til drift av ca. 138 nye sykehjemsplasser eller hjelpe 891 mennesker b hjemme lengre hvert år, gjennm å kunne gi hjemmesykepleie. NHO Service håper at denne relativt enkle analysen med tilhørende nøkkeltall kan bidra til at kmmunen finner det interessant å freta en grundigere analyse av egne kstnader på de nevnte mråder, g ikke minst sammenligne disse med beste praksis. Bistand til mer detaljerte analyse kan fås ved å kntakte NHO Service. Flere hjelpemidler til å freta mer detaljerte analyser er gså tilgjengelig via våre nettsider. 25

26 Vurderer din kmmune knkurranseutsetting eller fritt brukervalg? NHO Service bistår kmmuner på veien mt vellykket knkurranseutsetting. Fr NHO Service er det viktig at kmmunene lykkes med knkurranse sm virkemiddel. Gde eksempler har str verføringsverdi til andre kmmuner. Uavhengig av tjenestemråde er det et grunnleggende råd fra ss å gjennmføre en leverandørdialg. Fr kmmunens del er dette en måte å gjøre seg kjent med mulige tilbydere g deres frventninger. Fr bedriftene er dette vel så viktig. Ta kntakt med NHO Service dersm knkurranseutsetting er en aktuell prblemstilling i din kmmune. Verktøy fr beregning av enhetskstnader i pleie- g msrgstjenester Fr å hjelpe kmmunene beregne sammenliknbare kstnadstall fr hjemmetjenester g sykehjemsplasser har KS, NHO g Virke i fellesskap utarbeidet et beregningshefte med tilhørende excelmdeller. Her drøfter man hvilke faktrer sm bestemmer enhetskstnadene i pleie g msrgstjenesten g hvrdan kmmunen kan gå frem steg fr steg fr å beregne g vurdere sine enhetskstnader. Dette er sentralt fr å finne ut av hvr mye pleie man kan få av pengene man har til rådighet g gjøre sammenlikninger mt seg selv g evt. andre kmmuner ver tid. Beregningsheftet vil gså kunne være en del av et grunnlag fr å vurdere kstnader ved egen drift sammenliknet med private leverandører, g kan således benyttes sm et bidrag i vurderingen av knkurranseutsetting. Heftet med tilhørende excelmdeller kan lastes ned fra KS sine hjemmesider: 26

27 Kilder Bgen, Hanne g Lise Lien "Fra fravær til nærvær handlingsrmmet fr vellykket sykefraværsarbeid i sykehjem" Faf-rapprt 2015:12. Faf. Tilgjengelig fra URL: Brge, Lars Erik, Ivar Pettersen g Per Tvm SØF-rapprt 02/11 Effektivitet i kmmunale tjenester. Senter fr øknmisk frskning AS. Tilgjengelig fra URL: Nedastet Hrnburg, Thmas Be. 5 sept Kmmunene går glipp av 29 milliarder. Aftenpsten. Tilgjengelig fra URL: Nedlastet: NHO Service Knkurransedyktig pensjn i privat sektr. NHO Service. Tilgjengelig fra URL: Nedlastet NHO Service KmDaVel Sluttrapprt. Tilgjengelig fra URL: lastet ned NHO Service Ut av Skyttergraven, Knutsen! Baard Fiksdal. Tilgjengelig fra URL: lastet ned a "Lvbrudd i t av tre helsetjenester". Nrsk Rikskringkastning. Tilgjengelig fra URL: lastet ned: b " brudd på arbeidsmiljølven". Nrsk Rikskringkastning. Tilgjengelig fra URL: lastet ned: Kstra. Tilgjengelig fra URL: Nedlastet:

28 Vedlegg Tallgrunnlag beregninger fr sykehjem Definisjn g kilder: Tallene sm er benyttet i denne analysen gjelder fr 2014 der annet ikke er ppgitt Omfang av tjenester: Antall kmmunale institusjnsplasser tabell SSB Kstra Kstnad per kmmunal institusjnsplass Krrigerte brutt driftskstnader per institusjnsplass er hentet fra SSB Kstra, på kmmuneknsern-nivå. Tallene er nedjustert slik at de bare mfatter andelen til pleie g msrg. Landsgjennmsnittet fr denne andelen er 89,5 %, ne sm betyr at 10,5 % av bruttkstnadene pr institusjnsplass går til drift av institusjnsbygg. Siden kmmunene selv ppgir hvr str andel av de krrigerte brutt driftskstnadene sm mfatter pleie g msrg vil denne prsentsatsen variere. Beste praksis tilsvarer kstnadsnivået i de kmmunene sm leverer sykehjemsplasser til en lav kstnad. Dette kstnadsnivået tilsvarer prismråde sm ppnås ved bruk av private leverandører. Mulige feilkilder g krrigeringer: Kmmunene rapprterer kmmunale sykehjemsplasser i drift per i driftsåret. Kmmunale kstnader er rapprtert på årsbasis. Ved endring av antall kmmunale sykehjemsplasser i løpet av året vil kstnadene til plasser sm er i drift deler av året kunne påvirke beregnet kstnad per kmmunale sykehjemsplass. Trenden de siste årene har imidlertid vært en vekst i kmmunale sykehjemsplasser, ne sm medfører at analysen undervurderer kmmunale kstnader per sykehjemsplass g dermed ptensialet fr frigjøring av ressurser. Kmmunene rapprterer individuelt infrmasjn m kstnader g kapasitet i sykehjem per sykehjem til IPLOS systemet. Et generelt prblem med all rapprtering sm er rganisert på denne måten er at frskjellig praksis hs den sm rapprterer eller frskjellige frståelse av hva sm er krrekt praksis kan medføre ulik rapprtering av tilsvarende tall. SSB g KRD har ver tid utviklet brukervennlige g nøyaktige skjema g veiledninger fr å redusere denne feilkilden. Krreksjner i datasett der man har beregnet kstnad. Pr. plass pleie på døgnkstnader mfatter følgende kmmuner: Asker, Øyer, Røyken, Re g Meland. Årsaker til dette har vært lavt belegg, avvikende kstnadsutvikling i tjenesten de siste 3 år eller at det ikke er innrapprtert ne. Fr Mss kmmune har man ppjustert 2013-kstnad med 5% fr å få et estimat fr Tallgrunnlag beregninger fr hjemmetjenester Kstnader til hjemmetjenestene er beregnet per leverte time med tjeneste basert på en analyse utført av NHO Service. Kmmunene fører kstnader til hjemmetjenestene sammen med andre tjenester knyttet til leveranse av tjenester i hjemmet. Av den grunn har det vært vanskelig å skille ut kstnader direkte fra kmmunenes regnskapstall. Antall mttakere av de ulike hjemmetjenestene regnes per leverte tjenestetype til en bruker. Brukere sm mttar både hjemmesykepleie g praktisk bistand vil derfr regnes sm mttaker av t typer hjemmetjenester. 28

29 Definisjn g kilder: Omfang av hjemmetjenestene Tallene sm er benyttet i denne analysen gjelder fr 2014 Gjennmsnittlig antall vedtakstimer praktisk bistand spesialkjøring SSB KOSTRA (2013) Gjennmsnittlig antall vedtakstimer hjemmesykepleie tabell SSB KOSTRA Antall mttakere av hjemmetjenester - tabell SSB Kstra Frdeling av brukere mellm ulike typer hjemmetjenester er estimert fr de fleste kmmuner etter samme frdeling sm tilhørende fylke. SSB/KOSTRA tabell Kmmunale kstnader per leverte vedtakstime innen hhv praktisk bistand g hjemmesykepleie er estimat basert på erfaringer med bruk av mdell utviklet i samarbeid med KS g Virke, samt utlyste timespriser fr hjemmesykepleie g praktisk bistand. Våre estimerte timeskstnader fr hjemmesykepleie er et snitt av kveld, helg, natt, helligdag g vanlig dag g inkluderer alle tillegg. Følgende kstnader inngår: 1010 LØNN FASTE STILLINGER I PLEIE 1012 FAST LØNN SYKEPLEIERE 1014 OPPLÆRINGSVAKTER 1020 SYKEVIKARER, LØNN - REF. BERETTIGET 1021 SYKEVIKARER, LØNN - IKKE REF.BERETTIGET 1022 VIKARER PERMISJONER/VELFERDSPERMISJONER 1024 FERIEVIKARER 1025 SVANGERSKAPSVIKARER 1028 ØVRIGE VIKARER 1029 PERIODISERING LØNN TIL VIKARER 1031 LØNN EKSTRAHJELP 1039 PERIODISERING LØNN TIL EKSTRAHJELP 1040 FAST OVERTID 1041 VARIABEL OVERTID 1049 PERIODISERING OVERTIDSLØNN 1058 MØTEGODTGJØRELSE 1059 PERIODISERING ANNEN LØNN OG GODTGJ BREDBÅND TIL UTB. FAST 1061 TELEFON/MOBIL/BREDBÅND INNBER DEKNING ARBEIDSTØY 1064 MOTPOST TIL 1061 OG ANNEN LØNN TREKKPL. GODTGJØRELSER 1069 PERIODISERING ANNEN LØNN OG GODTGJ PENSJON 1092 PENSJON SYKEPLEIERE 1093 PENSJONSFORSIKRING 1094 SERVICEPENSJON 1095 AFP SERVICEP./EGENANDEL 29

30 1096 PERIODISERING PENSJON 1097 KOLLEKTIVE ULYKKES- OG GRUPPEFORSIKRING 1098 PERIODISERING ARBEIDSGIVERAVGIFT 1099 ARBEIDSGIVERAVGIFT 1100 KONTORREKVISITA 1101 KOPIERINGSPAPIR 1102 ABONNEMENTER OG FAGLITTERATUR 1103 BLANKETTER 1104 EDB-REKVISITA 1108 ANNET FRITT MATERIELL 1110 MEDISINSK FORBRUKSMATERIELL 1111 MEDISIN DOSETTER 1114 INNKJØP AV MEDISINER 1115 MAT OG KAFFE FOR BEVERTN./SKOLEFRUKT OG GRØNT 1116 MAT OG KAFFE FOR MØTER OG VIDERESALG 1120 PLAST OG PAPIR 1121 RENHOLDSART. OG KJEMIKALIER 1122 TEKSTILER, MADRASSER- PLO 1126 ARBEIDSTØY/UNIFORMER 1127 VELFERDSTILTAK 1129 ANDRE UTGIFTER 1130 UTGIFTSDEKNING/AKTIVISERING BRUKERE 1131 UTGIFTSDEKNING / EGENANDELER 1132 ELEKTRISK FORBRUKSMATERIELL 1133 DIV. UTGIFTER GAVEKONTO 1140 PORTO 1141 TELEFON/TELEFAKS 1142 GEBYR BANK/POST/BETALINGSFORMIDLING 1143 FORVALTNINGSUTGIFTER 1144 KOMMUNIKASJON, LINJELEIE M.M ANNONSER 1146 TRYKKING 1147 INFORMASJON 1148 MOMS SALÆR - LINDORFF 1149 REPRESENTASJONSUTGIFTER 1150 OPPLÆRING/KURS 1151 ETTER-/VIDEREUTDANNING 1160 KJØREGODTGJØRELSE 1164 PERIODISERING KJØRE-/KOSTGODTGJØRING 1170 DRIFT OG VEDLIKEHOLD TRANSPORTMIDLER 1171 DRIVSTOFF/OLJE 1172 BILDELER/RESERVEDELER 1173 KORTIDSLEIE TRANSPORTMIDLER 1174 VEDLIKEHOLD TRANSPORTMIDLER 30

31 1175 ÅRSAVGIFTER/FORSIKRING 1176 SKYSSUTGIFTER BRUKERE 1190 HUSLEIE EKSTERN 1191 HUSLEIE INTERN 1192 FESTEAVGIFTER 1193 LEIE AV GRUNN 1197 LISENSER 1198 PURREGEBYRER / AVGIFTER 1199 KOPIERINGSAVGIFT 1200 INVENTAR OG UTSTYR (KJØP) 1201 EDB-PROGRAMVARE 1202 EDB-UTSTYR 1203 HVITE/BRUNE VARER OG ELEKTRISKE PROD TELEKOMMUNIKASJONSUTSTYR 1205 LEASING AV INV OG UTSTYR 1206 ANNET UTSTYR 1209 MEDISINSK UTSTYR (KJØP OG LEIE) 1210 TRANSPORTMIDLER (KJØP, LEIE OG LEASING) 1221 LEASING/LEIE KONTORMASKINER 1262 VASKERITJENESTE 1270 JURIDISK BISTAND 1271 KONSULENTTJENESTER (TIL EGENPROD.) 1272 KONTROLLOPPGAVER (TIL EGENPROD.) 1273 VIKARTJENESTER 1274 KJØP AV TJENESTER (TIL EGENPROD.) 1275 KJØP AV BEDRIFTSHELESETJENESTE 1429 MERVERDIAVG. UTENFOR MVA-LOVEN 1430 OVERFØRINGER TIL FYLKESKOMMUNER 1502 ANDRE RENTEUTGIFTER/FORSINKELSESRENTER Disse inntektene/refusjnene trekkes så i fra 1710 SYKELØNNSREFUSJON 1711 SVANGERSKAPSREFUSJON 1712 REFUSJON VIKAR VED SYKDOM 1729 KOMP. MOMS I DRIFTSREGNSKAPET Det gir sum kstnader eks. administrasjn. Vi har sett på kstnad pr time inkl. administrasjnskstnader, så alle administrasjnskstnader sm inngår i planlegging g drift av hjemmesykepleie/praktisk bistand inngår. Man regner så den effektive tiden g utført vedtakstid av planlagt vedtakstid g arbeidet tid. I vårt estimat har vi lagt til grunn en effektivitet (ATA-tid) på 45 % fr hjemmesykepleie. Denne vil variere med antall ganger hjemmesykepleien er innm basen, kjørelgistikk g lengden på besøkene samt antall besøk. 31

32 Fr praktisk bistand følges samme kntføring av kstnader g tillegg fr administrasjnskstnader sm inngår i planleggingen g drift av tjenesten. De samlede kstnadene deles så på utførte vedtakstimer g de arbeidede timene. Her har man frutsatt en effektivitet på 70 % g at kun 9 % av vedtakstimene ikke gjennmføres sm planlagt. 32

33 Mulige feilkilder g krrigeringer: NHO Service sin beregning av kstnader i kmmunen legges til grunn fr alle kmmunene i kstnadsanalysene. Variasjner i gegrafi, type brukere g gjennmsnittlig antall vedtakstimer vil kunne påvirke fr eksempel kjøretid mellm ppdrag, gjennmsnittlig ansikt til ansiktstid pr. ppdrag samt tid til rapprtskriving. 33