INNHOLD. 16. Barnehagens dagsrytme

Transkript

1 1

2 INNHOLD 3. Årskalender 4. Velkmmen 5. En barnehage 4 avdelinger 6. Hvedmål 7. Perideplaner 8. Helsefremmende barnehage 9. Ssial kmpetanse 10. Frebyggende arbeid mt mbbing. 11. Fagmrådene - Kmmunikasjn, språk g tekst - Krpp, bevegelse g helse - Antall, rm g frm 16. Barnehagens dagsrytme 17. Arbeidsmåter g rutiner - Barns medvirkning - Omsrg - Lek g læring - Med nrsk sm andrespråk - Kst g helse - Overgang barnehage skle 23. Dkumentasjn. 25. Vurdering. 2

3 ÅRSKALENDER I MELBU BARNEHAGE Året rundt i barnehagen med markering av høytider g andre tradisjner. Ikke alle dater er satt, men vi infrmerer etter hvert. AUGUST Oppstart av nytt år. Vi tar imt nye barn. SEPTEMBER OKTOBER DESEMBER Besøk fra 1. klassen Freldremøte Internasjnal dag Advent g julefrberedelser. Stabbursnissefest. Lucia Kirkebesøk Julefest / lunch fr freldrene. NB! Planleggingsdag. 19. ktber 26.ktber 27. ktber 30.nv g 1. des 13. desember 21. desember JANUAR 2. januar Slfest. 24. januar FEBRUAR Samisk uke Uke 6 Kreativ uke Uke 7 Karneval 24. februar MARS Barnehagedagen. 14. mars APRIL MAI Påskefrkst. Påskefest i barnehagen. NB! Planleggingsdag. Aktivitetsdag i frbindelse med grunnlvsdagen. Nb! Dugnader Gårdsbesøk 6.april 7.april 18.april 16.mai JUNI Sklestartertur til Kabelvåg Grillfest m/freldre Uke 24 3

4 VELKOMMEN TIL MELBU BARNEHAGE Vi ønsker alle barn g vksne velkmmen til barnehagen g nytt barnehageår. Vi presenterer her årsplanen vår sm er en beskrivelse av rammene rundt aktivitetene i barnehagen hva vi gjør g hvrfr vi gjør det. Fr barna skal det å være i barnehagen bety trygghet, trivsel, venner, lek g fellesskap. Her skal det gså fregå læring, men den skal frgå på lekens premisser. Barna skal ppleve rett til medvirkning i eget liv, g ha innflytelse på hverdagslivet i barnehagen. Barnehagen skal gi barna grunnleggende kunnskaper på sentrale g aktuelle mråder slik det frutsettes i Rammeplanens syv fagmråder. Tre av fagmrådene er detaljert presentert i planen med hva barna bør mestre g med prgresjn etter alder. At matematikk er mye mer enn tall kan være verd å få med seg gså fr ss vksne. I barnehagen har vi barn g freldre fra mange nasjner, ne sm gir ss et spennende g utviklende miljø. Vi ønsker at deres møte med nytt land g kultur, g vår barnehage skal bli psitivt g verdifull fr barna g deres familier. Ved å skape gde situasjner i hverdagen fr samspill g læring ønsker vi at barna skal få med seg viktig kunnskap g gde verdier fra Melbu barnehage g gå videre i livet med et gdt selvbilde. 4

5 Sklestarterstua Phillip, Helge, Frida, Odin, Dnja, Amanda g Tuva Sylvi g Kristin Et gdt sted å være et gdt sted å lære Bjørnehiet Peter, Alia, Irshad, Ellit, Eldgrim, Jakb, Siam, Mahammed, Kristine, Helene, Marie, Astri, Markus, Ada, Alva g Ingebrg Gunn, Eldri, Janne Lise g Ry Tre Småtrllan Elea Sfie, Nathalie, Jhannes, Benedict, Simen, Hein, Andreas, Jhannes, Preben, Mathilde, Gjøa, Arman, Hamze, Edward, Rse g Victria Humleb Michelle, Niklai, Elsa, Shahad, Sanna, Antn, Thilde, Snrre, Emrik, Ida,Jhannes, Lenard g Mathea. Tne, Wenche, Anita g Åshild Kristine, Inger g Siv 5

6 HOVEDMÅL I MELBU BARNEHAGE Lærer Barna skal lære m seg selv, m andre mennesker, m samspill g m den fysiske verden mkring seg. Dette er prsesser sm er med på å skape mening i barns liv. Barna skal gis tid g rm til medvirkning tilpasset alder g frutsetninger. Opplever Barna skal få rike felles pplevelser g kunnskaper på mange mråder. Det er en av frutsetningene fr gd lek g gdt samspill mellm barna. Er rbuste. Barna skal være i et gdt fysisk g psykssialt miljø sm skal fremme helse g trivsel. Utvikler vennskap g gde relasjner. Barnehagen skal fremme psitive handlinger sm mtvirker avvisning, mbbing g vld. Hvert enkelt barns individualitet g behv fr selvutfldelse skal skje i trygghet g innenfr fellesskapets nrmer g regler. 6

7 PERIODE PLANER Vi lager pedaggiske planer fr perider gjennm året. Tema er det samme på hele huset, g det tas utgangspunkt i barnas alder, frutsetninger g behv på hver avdeling. Vi tilrettelegger med fkus på prgresjn, basert på kunnskap g bservasjn. Det utarbeides mål fr planene, g vurderingene i etterkant legger grunnlag fr videre utvikling. Barnas perspektiv blir gså tatt med i vurderingsprsessen. Planene blir sendt ut til freldrene pr mail. ORGANISERING AV BARNEGRUPPENE Vi har fire avdelinger der barna er delt inn etter alder. Sklestarterstua, her er barna sm er født i Bjørnehiet, født Småtrllene født 2013 g 2014 Humleb født 2014, 2015 g 2016 Ved å ha aldersinndelte grupper kan vi tilpasse innhld i planer g aktiviteter til barnas alder. Vi legger pp til allsidig utvikling, samtidig sm det alltid er fkus på enkeltbarnets behv g frutsetninger. Det er gså samarbeid på tvers av avdelingene i ulike aktiviteter. 7

8 HELSEFREMMENDE BARNEHAGE Melbu barnehage er en del av flkehelsekmmunen Hadsel. Daglig fysisk aktivitet ivaretas gjennm fysisk tilrettelegging fr aktivitet inne. mye utetid g lekeplass med mulighet fr løping g klatring, krype, hppe, fure, huske.. at alle barna har ukentlig turdag til pplevelser i nærmiljøet fra fjæra til fjellet. fkus på de inaktive barna g tilbud til dem. Et gdt ksthld ivaretas gjennm Tre faste måltider med tid g r til å spise. Gd hygiene g trivelig spisemiljø. Variert mat fr varierte smakspplevelser. Meny sammensatt av grvt brød/grve krnprdukter, grønnsaker g frukt, fisk, kjøtt, st g egg. Ekstra lett melk g vann til drikke, g vann sm tørstedrikk. Feiringer g markeringer med lite søt g fet mat/drikke. Rbuste barn får vi gjennm Turer med varierte utfrdringer til alle årstider. Gdt kledd g ute i all slags vær. Kunnskap m uteliv g utstyr slik at det gir psitive pplevelser. Skiskle fr alle glade vinterbarn. Vannlek i Øybadet fr de største barna. Å fremme et gdt psykssialt miljø gjør vi ved å Skape et inkuderende miljø. Ha gde fellespplevelser. Ingen tleranse fr mbbing g utstøting. Hjelpe barna å takle vanskelige situasjner g ubehagelige følelser. 8

9 SOSIAL KOMPETANSE Ssial kmpetanse består av ulike ssiale ferdigheter sm er vesentlig å mestre: - Empati g rlletaking - innlevelse i andres følelser g frståelse fr andres perspektiver g tanker. - Prssial adferd psitive ssiale hldninger g handlinger sm å hjelpe, ppmuntre g dele med andre. - Selvkntrll å kunne utsette egne behv g ønsker i situasjner sm krever turtaking, kmprmisser g felles avgjørelser, g å takle knflikter. - Selvhevdelse hvrdan en kan hevde seg selv g egne meninger på en gd måte, g tørre å stå imt gruppepress g bli med på lek g samtaler sm allerede er i gang. - Lek, glede g humr å kunne skille lek fra annen aktivitet, tlke lekesignaler, g å la seg rive med g føle glede, slappe av, spøke g ha det mr. Ssial kmpetanse handler m å lykkes i å mgås andre. Inkludering i et fellesskap, vennskap g lek med jevnaldrende styrker barnas ssiale g persnlige utvikling. I barnehagen ser vi ssial kmpetanse inn i alle dagens aktiviteter der vi samhandler med hverandre. Barns rett til medvirkning g deres måte å utøve sin selvbestemmelse på dreier seg gså i str grad m deres ssiale kmpetanse. 9

10 FOREBYGGENDE ARBEID MOT MOBBING I Hadsel kmmune skal barnehager g skler mtarbeide alle frmer fr mbbing g utestengning. I barnehagen arbeider vi fr at alle barn skal mestre det ssiale samspillet slik at de blir trygg på seg selv g kan ta vare på seg selv g andre. Slik vil vi at barnehagen skal bli en arena fr frebygging av mbbing. I arbeid mt mbbing er den vksnes rlle sm aktiv deltaker g gd bservatør viktig. De vksne i barnehagen skal: Alltid gripe inn når det er nødvendig. Stppe fysiske angrep, g stppe lek der vi er usikker på m alle parter synes det er k. Stppe verbale angrep g erting. Ha klare hldninger fr hva sm er akseptabelt. La barna kmme med frslag til løsninger i knflikter. Være støttende g trygge fr barnet sm har vært utsatt fr ne uakseptabelt. Samarbeid med freldrene. Vi etterstreber alltid å ha gdt g nært samarbeid med freldrene. Hvis uheldige episder ppstår skal vi: Infrmere freldrene tidlig m hva sm har skjedd. Frklare hvrdan vi ser på det g hvilke tiltak vi iverksetter. Lytte til freldrene g finne strategi fr felles ppfølging. Avtale ppfølging sammen med freldrene, herunder faste møter i en peride. Mbbing skal først g fremst frebygges, g ppstår det skal det gripes inn så tidlig sm mulig! 10

11 FAGOMRÅDENE Rammeplan fr barnehagen har inndelt læringsmiljøet i sju fagmråder: Kmmunikasjn, språk g tekst Krpp, bevegelse g helse Kunst, kultur g kreativitet Natur, miljø g teknikk Etikk, religin g filsfi Nærmiljø g samfunn Antall, rm g frm Vi legger i liten grad pp det pedaggiske arbeidet fagrettet slik sm i sklen. Hs ss går fagene ver i hverandre g skal gjenkjennes gjennm hele dagen. Fagene er like viktig fr 1-åringen sm fr 5-åringen, men på frskjellig vis. Det er på bakgrunn av denne frståelsen vi rganiserer dagen, bruker det utstyret vi har g innreder hus g lekeplass. Læring fregår gjennm utprøving g stadige gjentakelser, g det er lett å se hs barna. Når ne har fanget deres interesse kan de hlde på i det uendelige til de mestrer det de vil. Dette fregår gjennm hele dagen. Fagene i rammeplanen kmmer gså frem i temaarbeid i barnehagen. Vi har faste tema hvert år sm følger vår årskalender, men har gså andre temaarbeid ut fra interesser g behv i barnegruppene. Dette blir det rientert m i perideplaner g på freldretavlene i garderbene. Vi har arbeidet spesielt med frståelsen av tre av fagmrådene, g de blir derfr mer inngående presentert her. 11

12 KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Tidlig g gd språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhld. I et aktivt g kreativt samspill med andre i meningsfulle situasjner vil barn sakte, men sikkert bygge pp sitt språk. Språkutviklingen er vevet sammen med utviklingen på andre mråder, g vi ser gså her at barna mestrer stadig nye ferdigheter i løpet av barnehagetida. Fr de flerspråklige barna er det viktig at de bygger pp begrepsfrståelse g rdfrråd på sitt mrsmål samtidig sm de tilegner seg gde nrskkunnskaper. Å ha et gdt utviklet mrsmål g tilhørighet til egen kultur er viktig fr identitet g psitiv selvfølelse. Fr de minste barna vil det si at de blant annet: De mellmste barna skal i tillegg: De største barna skal gså: Frstår en del vanlige hverdagsrd. Ett-åringen har ett rds ytringer g tåringen har setninger med t rd. Imiterer rd g lyder. Bruker krppsspråk g har øyekntakt. Peker kmmunikativt. Frstår enkle beskjeder. Kan nen få faste sanger, sangleker, rim, regler g eventyr. Kjenner enkle billedbøker. Kan enkle bevegelsessanger Har begynnende rllelek. Kunne lytte til hverandre g ta imt beskjeder. Klare å lytte til høytlesing. Tørre å snakke i liten gruppe. Vise interesse fr å bli lest fr. Kunne sette rd på følelser g kan tlke krppsspråk. Ha innblikk i bkstav- g tallsymbler, kjenner bkstaven sin g etter hvert gså navnet sitt g bkstaven til mamma g pappa. Kunne bruke språket til å utvikle en rllelek. Mre seg ver å tøyseleke med språket. Kunne bruke språket i knfliktløsning. Kjenne til bkstaver g tall. Kunne klappe stavelser. Lage rimrd Skrive navnet sitt. Kunne tegne seg selv med mange detaljer. 12

13 KROPP, BEVEGELSE OG HELSE I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende mtriske ferdigheter, krppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner g innsikt i hvrdan de kan ivareta helse g livskvalitet. (Rammeplanen s. 35) Fr de minste barna vil det si at de blant annet: Skal ha krppsbevissthet g begreper knyttet til 10 krppsdeler Skal ha utviklet håndgrepet til å kunne spise selv g hlde i ei skje. De skal kunne bygge tårn med 3-6 klsser. Bruke puttekasse g innpasningsspill. Enkle puslespill. Har lært seg å gå. Kan gå i trapp med dbbelt skritt. Kan følge en ball med blikket. Ta imt g kaste. Turmål fr de minste er på lekeplassen g i parken, g de skal kunne gå selv dit vi skal. De minste barna skal lære gde vaner der de: Vasker hendene sine med hjelp. Starter med begynnende dtrening. Har faste hviletider g gd veksling mellm aktivitet g hvile. Har gde pplevelser g faste rammer ved måltidet De mellmste barna skal i tillegg: Ha krppsbevissthet g begreper knyttet til 20 krppsdeler. Kunne bruke begge hender fr å klippe, kneppe knapper, dra pp glidelås. Kunne smøre på brødet med hjelp. Bygge med frskjellige knstruksjnsleker (leg, jv) Legge puslespill med mange brikker. Gå i trapp med diagnalgang. Mest brukte turmål fr de mellmste barna er Parken, Brekka g fjæra. De mellmste barna skal utvikle gde vaner videre med å: Gå på d selv med litt hjelp. Vaske hender selv. Sitte i r ved brdet g bidra til trivsel g hygge under måltidet. De største barna skal gså: Ha krppsbevissthet g begreper knyttet til 30 krppsdeler Kunne kle av g på seg selv. Kunne bruke bestikk g mestrer måltidet. Bygge avanserte knstruksjner g kunne bygge etter tegning. Kunne løpe pp g ned trapp uten støtte. Beherske ulike teknikker med ball. Kunne hppe tau g paradis Turmål fr de største barna kan være Ks & Amfi g Haugnyken. De største barna skal utvikle gde vaner videre med å: Mestre selv å gå på d g ha gd håndhygiene. Vite betydningen av sunne måltider g den betydning det har fr krppen deres. 13

14 ANTALL, ROM OG FORM Barn er tidlig pptatt av tall g telling, de utfrsker rm g frm, de argumenterer g er på jakt etter sammenhenger. Gjennm lek, eksperimentering g hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kmpetanse. (Rammeplanen s. 42) HVA ER MATEMATIKK I BARNEHAGEN? Vi har latt ss inspirere av Prfessr Alan Bishp g Else H. Devld i måten å se på hvrdan vi bruker g tilegner ss matematikk i hverdagen: Lek g spill. Leken skal ha en fremtredende plass i barnehagen. Leken er en grunnleggende livsfrm fr barn, den er lystbetnt, g den er viktig fr å skape mening g trivsel fr barna. Lek er alvrlig på trss av at det bare er lek. Spill er lek i rdnede frmer. Lek g spill har flere matematiske aspekter i seg: å tenke seg ut av den virkelige verden, å kunne lage g følge regler, å finne g lage rden g system, å kategrisere, å lage g følge mønster, å bygge g knstruere. Frklaring g argumentasjn: Å se, frklare g begrunne mønster, rden g rekkefølge. Å lete etter sammenhenger. Å løse prblemer gjennm å resnere g trekke lgiske slutninger. Telling. Telling handler m parkbling, telleremsa, tallrd g antall. Måling. Måling handler m å sammenligne størrelser g m å rdne i rekkefølge. Man kan rdne i rekkefølge etter plassering i rekka eller etter ulike størrelser. Målefrståelse utvikles gjennm å få varierte erfaringer med ulike typer mål, måleredskaper g målesystemer. Lkalisering. Lkalisering handler m psisjnsfrståelse, rmfrståelse g krppsbevissthet. Design. Design handler m bilder, frmer g knstruksjner. Å beskrive gemetriske frmer g mønster, g å lage nyttegjenstander eller prydgjenstander. Kilde: Else H. Devld En, t støvel g sk. Matematikk g de minste barna i barnehagen(gan Aschehug) 14

15 Fr de minste barna vil det si at de blant annet: Lek g spill / Frklaring g argumentasjn. - Kan srtere g rydde g frstår at hver ting har sin plass. - Legger innpasningsspill g spiller ltt med 4 brikker. Telling g måling. - Har mengdebegrep pp til 3 - Kan telle til 5 - Kan parkble g matche. Lkalisering. Design. - Har krppsbevissthet g pplever seg selv i frhld til rmmet. - Vet hva sm er ver/under/mellm. - Kjenner igjen frmer (firkant, trekant, sirkel, hjerte, stjerne) De mellmste barna skal i tillegg: Lek g spill / Frklaring g argumentasjn. - Kan spille med fargeterning. - Spiller ltt g memryspill med mange brikker. - Behersker frm g fargespill. Telling g måling. - Mengdebegrep pp til 6 - Kan telle i hverdagsaktivitetene (hvr mange barn sm er kmmet, hvr mange er i gruppa, hvr mange gutter/jenter sv.) - Kan beregne g helle i kppen selv. - Kan delta i matlaging med mål g vekt. Lkalisering. Design. - Vet navnet på ulike frmer. De største barna skal gså: Lek g spill / Frklaring g argumentasjn. - Kunne spille med terning g kan flyttetelle. - Beherske rllelek. Ha kunnskap m en handling sm skal skje g lgiske sammenhenger. Telling g måling. - Ha mengdebegrep pp til Kunne telleremsa pp til Vite at siste tallet er antallet. - Frstå sammenhengen mellm knkrete g abstrakte symbler. Lkalisering. Design. - Kunne beskrive gemetriske frmer g mønster. - Kunne lage enkle mønster g gjenta dem (med perler, tegning, trlldeig mm). 15

16 BARNEHAGENS DAGSRYTME Barnehagens dagsrytme er styrt av barnas behv fr mat g hvile. Vi legger vekt på at dagen har mest mulig sammenhengende perider slik at barna får r i leken. Uteleken med mulighet fr allsidig aktivitet g bevegelse vektlegges stadig mer! En vanlig barnehagedag frløper mtrent slik: Barnehagen åpner. T i persnalet på vakt. Sm regel er kjøkkenet møteplass fram til neste tidligvakt kmmer klkka halv åtte Frkst (fr barn sm ikke har spist hjemme). Frksten er avsluttet kl Lekeperide inne/ute. Frming turer fri lek Samlingsstund. Frmiddagsmat Lekeperide ute. Svetid fr de minste Rydde ute. Frukt & drikke. Så fremt været tillater det er vi ute resten av dagen Barnehagen stenger. HUSK! Turer starter vanligvis kl , g de dagene det fregår bør barna være her i gd tid før. De minste barna følger i stre trekk denne rytmen, men der styres det gså etter det enkelte barns behv. Fr de små er det uteperide først på dagen, g sveperide etter mat kl FREDAGSMAT Hver fredag lager vi et varmt måltid i barnehagen. Vi setter ppslag på freldretavla m fredagsmenyen. 16

17 ARBEIDSMÅTER OG RUTINER BARNS MEDVIRKNING I BARNEHAGEN Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk fr sitt syn på barnehagens daglige virksmhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging g vurdering av barnehagens virksmhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder g mdenhet. Slik jbber vi med det: I ufrmelle sammenhenger er det viktig at persnalet lytter til barna g gir dem respns på deres meninger. Barna skal kunne ppleve å ha styring i eget liv på mråder der det er naturlig. I knfliktsituasjner skal barnet tas med i prsessen fr å finne løsninger. De skal få gi uttrykk fr sin pplevelse g hvr «sken trykker» fr dem. Barna skal få erfaringer med å ta ansvar fr de valg de gjør. I planlagte sammenhenger gir vi barna mulighet til innflytelse på hva innhldet kan være i: - Menyen fr fredagsmat. - Fredagssangen g være med å lede sangstunda. - Samlingsstunda gjennm å være med på planlegginga. - Å bestemme turmål. Barna skal være med i vurderingsarbeidet. Sklestarterne er med på siste freldresamtale før sklestart g får selv uttrykke sine frventninger til å begynne på sklen. 17

18 OMSORG Med msrg menes ftest msrgsarbeid, særlig alt arbeid knyttet til stell av barn. I tillegg knyttes det å vise msrg til kvaliteten på et frhld. Omsrg frbindes da med evne til nærhet, ømhet, varme, gdhet, hengivenhet, ppmerksmhet, tålmdighet g innlevelse I barnehagen ser vi på begrepet msrg i et helhetsperspektiv, der kvaliteten på msrgsarbeidet kjennetegnes av nærhet, varme g innlevelse. Fr hvert enkelt barn vil det si at de i barnehagen blir sett, hørt, passet på, får trøst, hjelp g blir passet på. Barna skal gså få ppleve seg selv sm msrgspersner slik at msrg ikke bare er ne man passivt får, men gså aktivt gir i samspill med andre. 18

19 LEK OG LÆRING Leken skal ha en fremtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har en egenverdi g er en viktig side ved barnekulturen. Leken har mange uttrykksfrmer g kan føre til frståelse g vennskap på tvers av alder g språklig g kulturell ulikhet. I barnehagen gir vi leken gde vilkår ved å ha Lange lekeintervaller sm gir tid fr leken til å utvikle seg. Inspirere til rllelek g skjerme lekegruppene. La ungene leke med det de har lyst til. Ha variert lekeutstyr sm avspeiler kulturelt mangfld g sm fremmer likestilling. Ha turer g turmål sm gir mulighet fr lek. Være aktive g deltakende vksne på barnas premisser. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær g lærelyst g bidra til et gdt grunnlag fr livslang læring. Læringen fregår i det daglige samspillet med andre mennesker g med miljøet, g er nært sammenvevd med lek, ppdragelse g msrg. 19

20 MED NORSK SOM ANDRESPRÅK Vi har barn fra mange nasjner i barnehagen, g deres ferdigheter i nrsk er naturlig nk frskjellig. Språk er grunnlaget fr kmmunikasjn g samspill mellm barn g mellm barn g vksne. Fr de flerspråklige barna er det et mål at de gjennm barnehagetida skal ha utviklet et best mulig nrsk språk g ha lært seg grunnleggende begreper. I de temabaserte ppleggene våre tar vi utgangspunkt i knkreter g bilder. Mye materiell blir skreddersydd g prdusert i barnehagen. Dette er viktig språklig støtte både fr de nrske g de flerspråklige barna der de får en felles referanseramme. I tillegg bruker vi ferdig materiell g hjelpemidler så sm språkkfferter g Snakkepakken. Alle flerspråklige barn skal ha spesiell ppmerksmhet knyttet til landet de kmmer fra, deres religin g kultur g flagget deres. De fresatte ppfrdres til å lære barna sine mrsmålet sitt. Det er det beste grunnlaget fr et gdt andrespråk. Vi har egne permer med bilder sm illustrerer dagsrytmen g barnehagens tradisjner til bruk i kmmunikasjn med både barna g de fresatte. Å være flerspråklig er en ressurs i seg selv. Vi ønsker å sette fkus på den kmpetansen de flerspråklige barna innehar g heve statusen på det å kunne flere språk. Med å være nysgjerrig på andre språk ser vi at vi alle har ne å lære. 20

21 KOST OG HELSE Barnehagen skal bidra til at barna tilegner seg gde vaner, hldninger g kunnskaper når det gjelder kst, hygiene, aktivitet g hvile. Brødmåltider. Barna får grvt brød g pålegg til frkst g frmiddagsmat. Pålegg er frskjellig st, leverpstei, makrell i tmat, kaviar m.v. I tillegg grønt sm tmat, agurk g paprika, samt frukt. Drikke. Barna får melk eller vann til måltidene etter eget valg. Er de tørst ellers får de vann. Saft er drikke til fest, sm regel bare i frbindelse med høytider. Kaka på tur når det er kaldt. Frukt g grønt. Vi har et måltid med frukt g grønnsaker samt drikke ca kl Fredagsmat. Hver fredag tilbereder vi et varmt måltid. Barna deltar i frberedelsen av maten. Menyene våre tar utgangspunkt i Statens anbefalinger fr ksthld. Bursdagsfeiringer. Her har vi justert ss litt etter barnas ønsker. De kan velge mellm ispinne eller smthie til meny. Å være dagens prins eller prinsesse er det viktigste! Spesiell mat. Vi legger til rette fr at vi tilbyr variert mat gså fr barn med annen kulturbakgrunn. Sjømat g vegetarmat passer fr alle, er sunne alternativer g er etter hvert blitt viktige innslag i menyen vår. 21

22 OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE I år har vi 7 sklestartere 4 jenter g 3 gutter. Mål fr seksårstilbudet vårt er: Bli kjent med sklefrberedende aktiviteter innenfr språk, tekst g kmmunikasjn, antall, rm g frm. Kunne gå på ski g klippe ut en sirkel. Bli mer selvstendig, g lære praktiske g ssiale ferdigheter. Mandag g tirsdag er det førskleklubb med samlingsstund knyttet til tema sm gjelder denne periden. Trampline er Tirsdager benytter vi nettstedet til Trampline sm heter Salaby. Her er det blant annet ppgaver m trafikk. I tillegg er det «psyklgisk førstehjelp» sm er en metde fr tematisering av tanker g følelser i hverdagssituasjner g samlingsstund, g fr refleksjn, frståelse g bearbeidelse. Onsdager er det turdag, g barna medvirker ved å pakke sekk g egensmurt matpakke. SAMARBEIDSRUTINER FOR OVERGANGEN TIL SKOLEN Sklen inviterer 6-åringene til å delta i en skledag sammen med 1. klassen. Dette rganiseres herfra der vi går i grupper med en vksen fra barnehagen. Freldrene infrmeres fra ss m dette. Vi har avsluttende freldresamtaler fr hver 6-åring m våren der vi bl.a. tar pp hvrdan barnet har hatt det i de sklefrberedende aktivitetene. Barnet deltar i første del av samtalen g får uttrykke sine frventninger til sklestart. 22

23 Det er freldrenes ppgave g ansvar å infrmere m frhld de mener det vil være viktig at sklen er kjent med. Sklen innkaller til møte med barnehagene der vi rienterer m innhldet i det pedaggiske tilbudet barna har hatt g tar eventuelt pp individuelle ting m barna dersm freldrene ønsker det. Sklen tar direkte kntakt med dere freldre når det gjelder innskriving, møter g annet. Her er ikke barnehagen invlvert. DOKUMENTASJON Barnas læring g persnalets arbeid må gjøres synlig sm grunnlag fr refleksjn ver barnehagens verdigrunnlag g ppgaver g barnehagen sm arena fr lek, læring g utvikling. Vi dkumenterer arbeidet gjennm: Perideplaner. I løpet av året sender vi ut perideplaner fra hver avdeling der freldrene blir rientert m de planer g pplegg sm skal gjennmføres. Perideplanene skal gjenspeile de verrdnede målsettinger i praksis. Bilder g ppslag. Bilder fra hverdagssituasjner er etter hvert blitt et viktig hjelpemiddel fr å dkumentere det sm fregår i barnehagen. Bildene blir mye brukt sm ppslag i garderbene sammen med enkel tekst. Vi ppfrdrer alle til å bruke litt tid sammen med barnet sitt rundt disse ppslagene. 23

24 Barnas permer. Hver avdeling har perm fr hvert barn der frskjellige minner samles. Det kan være alt fra tegninger, praksisfrtellinger g bilder til små frmingsprdukter. Permen følger barna gjennm hele barnehagetida. Fr nen kan den til slutt innehlde minner fra ettårsalderen til sklestart. Barnas permer står i avdelingene g er tilgjengelig fr både barn g freldre. 24

25 VURDERINGER Barnehagens arbeid vurderes frtløpende, g de erfaringer vi gjør ss med dette legges til grunn fr det videre arbeid. I tillegg til den frtløpende vurderingen velger vi ut enkelte mråder fr mer systematisk vurdering hvert år. Barns rett til medvirkning skal gså kmme frem i vurderingsarbeidet. Metder vi kan bruke til dette er: Barnesamtaler. Dette er samtaler rundt et bestemt tema, g hensikten er å få fram hvrdan barnet har pplevd det vi snakker m. Praksisfrtellinger. Dette er en frtelling m ne sm har hendt i barnehagen, g sm handler m ne sm har gjrt inntrykk på dem sm pplevde hendelsen. Frtellingen setter i gang refleksjner hs ss sm kan føre til økt innsikt i arbeidet g bedre frståelse av det vi gjør. 25

26 26