-utslipp i omfang U? Hva ville B s totale verdsettelse av den samme utslippsretten være?

Transkript

1 SENSORVEILEDNING JUS411 VÅR 15 Oppgave 1-4 siller presise spørsmål, som bør besvares direke nder de gie forseningene. Oppgave 5 bør forsås på bakgrnn av 1 4, men gir rom for olkninger. Kandidaene bør begrnne den olkningen de velger. Oppgave 1 4 er variasjoner over kjene emaer fra lærebok/ndervisning og bør være krane. Som illsrer av løsningsforslage nedenfor, er oppgave 5 svær krevende. De kan ikke forvenes e fllsendig svar på oppgaven selv i besvarelser som bedømmes il. Spørsmål 1: Hva er virksomhe s oale verdseelse av reen il SO -slipp i omfang U? Hva ville s oale verdseelse av den samme slippsreen være? roverdseelsen av e gi kvanm U er areale nder den marginale krven opp il U, dvs. svare er areale (inegrale) nder de o respekive krvene il U. Spørsmål : Hva menes med en sammfnnsøkonomisk effekiv fordeling av reen il slipp? Finn den samfnnsøkonomisk effekive fordelingen av reen il SO -slipp (brk figr ). Oppgaven invierer il å gi en generell definisjon av begrepe sammfnnsøkonomisk effekivie, også kal Pareo-effekivie (). De kan gjerne gis en (o-rinns) definisjon, som benyer hjelpebegrepe Pareo-forbedring (PF). En PF beskriver overgang fra en ilsand il en annen som er slik a alle akører i henhold il egne preferanser finner den nye ilsanden mins like god som den iniiale og mins én akør finner den nye ilsanden sreg bedre enn den iniiale. Pareo-effekive ilsander (samfnnsøkonomisk effekive ilsander) er see av ilsander hvorfra de ikke kan foreas PFer. See av -ilsander skal så idenifiseres i figr : See av effekive fordelinger er i denne siasjonen en epnksmengde,, som vis i figr nedenfor (, beegner e ordne par). Tilsanden eller pnke er karakeriser ved a akør og har lik marginal verdseelse av den reslige rådigheen (ev. karakeriser som lik marginal rensekosnad). Dee bevises ved a de i ehver pnk forskjellig fra x i figren kan foreas en PF ved en (marginal) bevegelse mo x : akøren med høyes verdseelse av rådigheen ( i inervalle,, i inervalle U, U kan i prinsippe kompensere overføring av rådighe il seg slik a begge får de sreng bedre (de as ikke silling il hvordan eller om kompensasjonen skjer, bare a den er fysisk/insisjonel mlig: figren viser neogevins il fordeling mellom akørene). 1

2 , Spørsmål 3: na a reen il SO -slipp er omseelig, og a og kan inngå konraker med ignorerbare ransaksjonskosnader. Forklar mlige fall i en slik siasjon (beny gjerne figr ). Iniialsiasjonen er, U,, dvs. hel il høyre i figr. Med ingnorerbare ransaksjonskosnader (TK) slik TK er definer i læreboken vil parene inngå en Pareo-effekiv konrak (-konrak): Realyelsen vi være a overfører U slippsillaelser il. 1 I denne dimensjonen er konrakene enydig besem. For a en slik konrak skal inngås frivillig (krav il PF), må prisen (s yelse il ) mis være areale nder marginale verdseelseskrve fra U il overgangen fra U il il (s samlede rensekosnad ved ). Prisen kan ikke være høyere enn areale nder s verdseelseskrve fra (s broverdseelse av en -konrak). Vi har dermed e se av -konraker med pris som varierer i dee inervalle. Prisen fordeler neo-overskdde i konrakene, som er lik de skravere område i figren nedenfor., 1 TK defineres på s. 19f som å omfae sraegisk adferd. TK beyr a mligheer for gjensidig fordelakige ransaksjoner (PFer) ømmes.

3 Spørsmål 4. Forklar hvor mange slippsillaelser virksomhe vil ønske å kjøpe dersom den ilbys illaelser il prisen p per onn SO i figr 1b. Hva menes med s eerspørselskrve for SO -slipp? p E p E p Ved e sandard marginalresonnemen (ad absrdm rnd prisen p er E p ) konklderes a eerspørselen il E p (prislinjen er horisonal fordi oppfaer prisen som e dam avhengig av ege valg av konrakskvanm). Resonnemene holder for alernaive priser, og vi finner derfor a eerspørselskrven er sammenfallende med krven for marginal bealingsvillighe for slipp (al. krven for marginal rensekosnad). Spørsmål 5. Sammenlign slippsavgifer med e sysem med omseelige slippsillaelser med hensyn il effekivies-og fordelingsvirkninger. (i) De anas a oppgaven med slippsavgif mener en konsan kvanmsavgif, de vil si en gi avgif per onn SO (ikke-lineære skaer, hernder verdiavgifer, er også mlig). (ii) Oppgavens formlering e sysem med omseelige slippsillaelser kan olkes som a de er eabler frikonkrransemarkeder i slippsillaelser (sammenhengen med oppgave 4 gjør en slik olkning nærliggende), men formleringen kan også vise il omseelige slippsillaelser nder forskjellige forseninger om TK (jfr oppgave 3). v hensyn il omfang må de være aksepabel å begrense seg il én av olkningene, men de kan med fordel fremheves a e valg er gjor. Fordi oppgaven spør om fordelingsvirkninger, må de de gjøres forseninger om den iniiale allokeringen av reslig rådighe defineres e gangspnk for sammenligningen av sysemene. Disse forseningene må kandidaene selv velge (oppgaven gir ikke ilsrekkelig informasjon). Nedenfor gis e forslag il løsning av oppgaven nder nærliggende men ikke nødvendige beingelser for en god besvarelse. De anas a akørene i gangspnke har re il å forrense. De beyr (jfr figr 1a) a iniial slipper U onn SO. slipper onn SO, gi ved skjæringspnke mellom s marginale verdseelseskrve for slipp og den horisonale aksen i figr 1b ( s marginale rensekosnader er nll i 3

4 ). De innføres en slippska av høyde (jfr pnk (i) ovenfor). Marginalkosnaden ved slipp skifer da fra il. Kosnadsminimerende akører og vil da velge slippsnivåer slik a den marginale rensekosnaden (marginal slippsverdi) blir lik skaen. Derfor gir skaen slippsnivåene og som vis i figr 5.1 som likeveksilsander. Kosnaden ved innføringen av slippsska for dekomponeres som rensekosnaden ved overgangen fra RK il (den opimale responsen), beegne, plss overføringen il de offenlige,. realene er vis i figren. De samme resonnemene gjelder for (se figr 5.1b). De fremgår a fordelingsvirkningen er avhengig av beliggenheen og helningen på krvene for marginale rensekosnader. (I figrene nedenfor er effekene fokser ved å skalere opp forskjellene mellom og.) Den skaeindsere likeveken er Pareo-effekiv fordi og sår overfor samme skaesas: og ilpasser seg slik a de får samme marginale rensekosand. RK Figr 5.1a RK Helningen og beliggenheen på krvene er besem av flere forhold, hernder prodksjonseknologier. 4

5 Figr 5.1b For å knne sammenligne skaeregime med e kvoeregime hensyn il fordelingsvirkninger, anas de a syseme med omseelige slippsillaelser definerer en oal slippslippsmengde som er lik mengden indser nder skaeregime. De forsees a kvoene ildeles vederlagsfri og symmerisk (akørene får like sore kvoer). 3 La iniialildelingen il og beegnes henholdsvis 1 a som illsrer i figr 5.. og. De følger Figr 5.a Figr 5.b Høye ransaksjonskosnader. Hvis TK er ilsrekkelig høye, blir den endelige allokeringen av slippsillaelser som i inialildelingen,. Fordelingsmessig er derfor i samme siasjon som nder re il slipp med skaesas. For er med andre ord kvoeregime bedre enn skaeregime. 3 lernaiv kan aksjonsordninger som nevn i læreboken s. 575 berakes. De vil imidlerid komplisere analysen. Tildeling av slippskvoer som en fnksjon av hisoriske slipp e.l. er mlig, men reiser spørsmål om informasjon og sraegisk adferd m.m. 5

6 ( RK RK gir e mål på hvor mye bedre.) er i kvoeregime påfør rensekosander. De følger a kommer bedre nder kvoeregime enn nder skaeregime hvis og bare hvis de skravere areale i figr 5.a er mindre enn areale. (I den illsrere siasjonen kommer bes i kvoeregime.) Fordi parene nder symmerisk ildeling av kvoer har forskjellige marginale rensekosander, og fordi den iniiale ildelingen forblir kvoeallokeringen nder høye TK, gir kvoesyseme ikke en Pareoeffekiv ilsand. (De skravere areale i figr 5.3 gir e mål på effekiviesape.) Lave ransaksjonskosnader I. Hvis TK ikke blokkerer overføring av rådigheer, vil både s og s siasjon forbedres i forhold il den symmeriske gangssiasjonen, - frivillige konraker er definiorisk PF er. Den endelige allokeringen og fordelingen vil (i illegg il fakorene som besemmer den iniiale siasjonen, jfr re ovenfor) avhenge av parenes forhandlingsevne og srkren il TK (f.eks. vil knne oppnå en forbedring som er sørre, lik eller mindre enn de skravere areale i figr 5.a). Om likeveken blir Pareo-effekiv, avhenger av om TK er fase eller varierer med omfange av slippsillaelsene. Dersom marginale TK er, ender syseme i en Pareo-effekiv siasjon (jfr forsåvid spørsmål 3). Lave ransaksjonskosnader II. Frikonkrransemarkeder kan olkes som a TK er nll. Løsningen i frikonkrransemarkeder kan illsrerers med o akører som ar prisene som om de var gie daa. 4 I figr 5.3 er bredden på badekarsdiagramme lik, 1 1, og midpnke, represenerer og s iniiale ildeling av slippsillaelser. Som vis i oppgave 4, er krvene for marginal rensekosnad (marginal slippsverdi) sammenfallende med akørenes eerspørselskrver, E p og E p. Én og bare én pris, likeveksprisen p * som illsrer, klarer markede (samle eerspørsel blir lik den ilgjengelige mengden av slippillaelser: de er konsisens i akørenes valg ved prisen p *). De fremgår a i likevek vil være (neo) kjøper slippsillaelser, (neo) selger. 4 Fakiske markeder som beskrivers god ved denne ypen modeller, må ha e ilsrekkelig sor anall akører. Kvaliaiv kan siasjonen fremsilles som i figr

7 p * p *, E p*, E p * Figr 5.3 (Illsrasjonen forseer så høy a U ) Figren viser fndamenaleoreme i aksjon: frikonkrranselikeveken, beegne E p*, E p*,, implemenerer en -siasjon fordi akørene sår overfor samme pris, p * og derfor vil ha samme marginale verdseelse av reen il slipp (se oppgave 3 og 4). llokeringen av slippskvoene blir som i skaeregime, 7 E p*, E p*, Men inneksfordelingen er en annen. I illegg il fakorene drøfe i avsnie om Høye ransaksjonskosander ovenfor, medfører overgangen fra den symmeriske iniialsiasjonen, a overskdde i den reslerende konraken fordeles som vis i figr 5.3. Neo-overskdde i konraken er gi ved den skravere areale, og prislinjen viser hvordan de fordeles mellom og. eliggenheen og helningen på eerspørselskrvene besemmer denne fordelingen.) Toal se vil måe komme bedre nder kvoeregime enn nder skaeregime (e mål på hvor mye bedre er RK + de skravere areale nder prislinjen i figr 5.3). kommer også bedre nder kvoeregime enn nder skaeregime: gjenvinner de skravere areale i figr 5.a gjennom å slippe rensing av enheene slippsillaelser il ). Neo sparer relaiv il skaeregime. (mo bealing av konrakspris p* De finnes andre markedsformer og allokeringsmekanismer enn berake, men dee er de på bakgrnn av pensm lien grnn il å gå nærmere inn på. for Tillegg il spørsmål 5: En ilfeldig valg av eksamensbesvarelser viser a noen kandidaer drøfer modellen brk i lærebokens del VI, som inklderer akører som påvirkes av forrensningen (sikkord: negaiv eksernalie). I modellen er de kn én virksomhe som generer slipp. Valg en slik olkning/løsning av oppgaven beyr en videlse av problemsillingene i oppgaven (ny grppe akører og spørsmål om effekiv oal forrensningsomfang). De må samidig as silling il skaesasens høyde, som direke vil besemme effekiviesegenskapene il likeveker gjennom effeken

8 på skadeomfang (ovenfor har skaens høyde kn indireke beydning for effekivie, og kn i siasjonen med høye ransaksjonskosnader). Problemsillingene forfleres også langs andre dimensjoner. De må for eksempel as silling il skadelides ev. rolle i syseme for slippsillaelser. Moivasjon for brk av lærebokmodellen kan være drøfelsen av effekivies- og fordelingsvirkninger i avsni (se særlig avsni 5.4). Men modellen i del IV har kn én slippende virksomhe, og dirkee brk av modellen er derfor ikke ilfredssillende på bakgrnn av oppgave 1 il 4. I bedømmelsen avbesvarelsene bør de as hensyn il a e direke og selvsendig svar på oppgave 5 med o eller flere forrensende virksomheer er vesenlig mer krevende enn en mer passiv gjengivelse av pensm. Oslo i mai 15, Gnnar Nordén 8