ECON 1210: Løsning til oppgaven gitt på forelesningen Liberal (L) Proteksjonisme (P) Land A Liberal (L) 25 / 25 Proteksjonisme (P) 30 / 10

Transkript

1 Økonomisk Insiu, november 005 Rober G. nsen, rom 08 ECON 0: øsning il ogven gi å forelesningen Tem: Silleori Ogve denne ogven ble il eksmen 0..03) ) nd B WA/ W B iberl ) Proeksjonisme P) nd A iberl ) 5 / 5 0 / 30 Proeksjonisme P) 30 / 0 5 / 5 Med Nsh-likevek mener vi en siusjon der ingen kør hr ønske om å endre sin egen ilsning, gi den ndre kørens ilsning dvs. ingen ngrer ). vis lnd B velger, vil lnd A komme bes u ved å velge P 30 > 5). vis lnd B velger P, vil lnd A fors komme bes u ved å velge P 5 > 0). nd A hr dermed P som sin dominne sregi. Nøykig de smme gjelder for lnd B. Dermed er Nsh-likeveken gi ved uflle W ), der A/ W 5 / 5 B begge lndene lså velger P. Sill v denne yen refereres ofe il som fngens dilemm. Med en Preo-oiml llokering menes en siusjon der ingen kn få de bedre, uen mins en nnen får de verre. Vi ser dermed Nsh-likeveken i sille over ikke er Preo-oiml, eersom uflle for begge lndene blir bedre dersom begge velger sregien. Probleme er en slik løsning vnskelig kn reliseres hvis rene ikke kn inngå roverdige og forlikende vler, eller hvis sille bre skl gjennomføres en gng en-eriode sill). øsner vi å disse foruseningene kn vi enke oss flere mulige veier u v Nsh-likeveken, slik en Preo-forbedring reliseres, jfr. ogve b). b) Prene inngår en forlikende og roverdig vle om å velge. Eksemelvis kn dee gjennomføres ved å vle en srffemeknisme bo) som ikke gjør de lønnsom å brye vlen. Eersom begge lndene i sille over kn jene 5 å ensidig å brye en vle om å velge, må srffen være sørre enn dee for å relisere Preo-oimum, som i bellen er gi ved W / W B 5 / 5). A En bo v sørrelse b > 5 vil dermed sørge for begge lndene velger, siden dee d blir den dominne sregien for begge lndene. En slik løsning

2 foruseer selvfølgelig de eksiserer insrumener uvhengig domsol, isol ec.) som rene resekerer, og som sikrer en evenuell bo fkisk må beles. To ndre forslg som kn relisere Preo-forbedringer i forhold il Nshlikeveken: Dee er de ikke sur eer i ogven, men om noen sudener å ege iniiiv hr med noe i denne rening, bør de likevel belønnes for de.) ) Ti-for- ved fler-eriode sill: De ene lnde nnonserer å en roverdig måe de vil velge i førse eriode, og de i nese eriode vil velge de som de ndre lnde vlge i førse eriode. Dermed kn de ndre lnde jene 5 i førse eriode å å velge P, men smidig vil e i nese eriode bli å 0. Dersom gevinsen i førse eriode ikke beyr mer enn de dobbele v e i nese eriode for de ndre lnde, vil dermed begge lndene velge. Dee vil være e rimelig ufll så lenge de ole nll erioder ikke er gi å forhånd, og så lenge ikke lengden mellom eriodene er for lng, eller neddiskoneringsren er for høy.) ) Alruisme: vis begge lndene i ilsrekkelig grd r hensyn il de ndre lndes velferdsnivå ved vlg v ege lnds sregi, kn dee gi en Preooiml løsning. I sille over kn hver v lndene isoler se jene 5 å å velge P hvis de ndre lnde velger. nde som velger vil d e 5 smmenlikne med uflle der begge velger. Dersom hver v lndene lr e slik for mosilleren) veie yngre enn egen gevins, vil den Preo-oimle løsningen der begge velger bli reliser. Ogve denne ogven ble il eksmen 4..04) ) Sill : Begge kørene hr ggressiv som dominn sregi. Enydig ), ) 5, 5. Nsh-likevek: ) ) Sill : Akør hr ingen dominn sregi. Akør hr ggressiv som dominn sregi, og dee ve kør. Følgelig blir enydig Nsh- ), ) 8, 9. likevek: ) ) Sill 3: Ingen v kørene hr dominne sregier. Sregikombinsjonene ), ) ) 8,5) og ), ) ) 4, 9) er begge Nshlikeveker, eersom ingen v kørene hr ønske om å endre sin egen ilsning gi den kørenes sregivlg, hvis e v disse ufllene reliseres.

3 b) Akør rekker førs:, ) 0, ) 8, 5) 4, 9) 5, 6) Akør innser dersom hn velger ilbkeholden vil kør velge ggressiv fordi ) > ) ), og dersom hn velger ggressiv vil kør velge ilbkeholden fordi ) > ) ). Eersom ), ) ) 4, 9) er å forerekke fremfor ), ) ) 8,5) for kør, vil dermed kør velge ), ) 4, 9. ggressiv. Alså er delsillerfek likevek gi ved ) ) Akør rekker førs:, ) 0, ) 4, 9) 8, 5) 5, 6) Akør innser dersom hn velger ilbkeholden vil kør velge ggressiv fordi ) > ) ), og dersom hn velger ggressiv vil kør velge ilbkeholden fordi ) > ) ). Eersom ), ) ) 8,5) er å forerekke fremfor ), ) ) 4, 9) for kør, vil dermed kør velge ggressiv. Alså ), ) 8,5. er delsillerfek likevek gi ved ) ) I dee sille er de lså en fordel å rekke førs for begge kørene. 3

4 Eksemler å siusjoner der de kn være en fordel å rekke førs: i) nsering v nye roduker ii) Annonsering v risreduksjoner hvis de sker flere lojle kunder) Eksemler å siusjoner der de kn være en fordel å rekke sis: i) nsere forbedringer v konkurrenenes roduker ii) Åen budgivning med endelige idsfriser iii) Russisk rule Ogve 3 denne ogven ble il eksmen ) ) På normlform kn formuleres sille sees o slik: Akør B Akør A A / B 0 / 0 5/5 5 / 5 0 /0 b) Med Nsh-likevek mener vi en siusjon der ingen kør hr ønske om å endre sin egen ilsning, gi den ndre kørens ilsning dvs. ingen ngrer ). Med ndre ord kjenneegnes en Nsh-likevek v ingen v sillerne ville h endre sregi selv om de fikk muligheen il de i eerid. En kør sies å h en dominn sregi dersom køren kommer bes u ved å velge denne sregien uvhengig v hv den ndre køren gjør. En ilsrekkelig beingelse for en Nsh-likevek skl eksisere, er mins en v kørene hr en dominn sregi. I sille over hr begge kørene begrunnes slik: som dominn sregi, som kn For A: i) vis B velger velg 5 er bedre enn 0) ii) vis B velger velg 5 er bedre enn 0) 4

5 For B: i) vis A velger velg 5 er bedre enn 0) ii) vis A velger velg 5 er bedre enn 0) Vi ser den enese Nsh-likeveken er nederse høyre hjørne i bellen, de vil si begge kørene velger lv ris komme bedre u dersom de vlge høy ris ). Dee il ross for begge ville ), og kunne sole å moren vlge de smme. Siusjonen over refereres ofe il som fngens dilemm risoner s dilemm ). c) Noen mulige meknismer og ilk som kn lede il likeveken i sille over blir begge ilbyderne velger å en høy ris, slik Nsh-likeveken ikke ebleres: i) Srffemeknismer: Tilbyderne inngår en forlikende og roverdig vle om å velge høy ris. Eksemelvis kn dee gjennomføres ved å vle en srffemeknisme bo) som ikke gjør de lønnsom å brye vlen. Eersom begge ilbyderne i sille over kn jene 5 å ensidig å brye en vle om å velge, må srffen være sørre enn dee for å relisere uflle der begge velger høy ris. En bo v sørrelse b > 5 vil dermed sørge for begge ilbyderne velger, siden dee d blir den dominne sregien for begge ilbyderne. En slik løsning foruseer selvfølgelig de eksiserer insrumener som rene resekerer, og som sikrer en evenuell bo fkisk må beles. ii) Ti-for- ved gjene sill: Den ene ilbyderen nnonserer å en roverdig måe hn vil velge i førse silleomgng, og hn nese gng sille skl silles vil velge den sregien den ndre ilbyderen vlge i førse silleomgng. Dermed kn de ndre ilbyderen jene 5 i førse silleomgng å å velge, men smidig vil e i nese eriode bli å 0 smmenlikne med uflle der er felles sregivlg). Dersom gevinsen i førse eriode ikke beyr mer enn de dobbele v e i nese eriode for den ndre ilbyderen, vil dermed begge ilbyderne velge. Dee vil være e rimelig ufll så lenge de ole nll erioder ikke er gi å forhånd, og så lenge ikke lengden mellom eriodene er for lng, eller neddiskoneringsren er for høy.) 5

6 iii) Alruisme: vis begge ilbyderne i ilsrekkelig grd r hensyn il den ndre ilbyderens rofi ved vlg v egen rissregi, kn dee føre il begge velger høy ris. I sille over kn hver v ilbyderne isoler se jene 5 å å velge hvis den ndre velger. Tilbyderen som velger vil d e 5 smmenlikne med uflle der begge velger. Dersom hver v ilbyderne lr e slik for den ndre) veie yngre enn egen gevins, vil løsningen der begge velger bli reliser. Dee er knskje rimelig i ilfeller der ilbyderne er gode venner, er i slek eller er medlem v smme hemmelige brodersk eksemelvis Temelridderordenen eller kkeseklubben). 6