BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IDR 130- Funksjonell anatomi. Fredag 25. mai 2012 kl

Transkript

1 BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 11/1 Individuell skriflig eksmen i IDR 13- Funksjonell nomi Fredg 5. mi 1 kl Hjelpemidler: ingen Eksmensoppgven esår v 4 sider inkluder forsiden Sensurfris: 15. juni 1

2 Oppgve 1. Push-up og plnken Figuren nedenfor viser en ugngssilling for øvelsen push-up, eller eskriver øvelsen plnken.. Tegn på mssesenere på figuren ovenfor.. Tegn på krefene som virker på uøveren i posisjonen vis på figuren ovenfor.. Vurder elsningen på mge- og ryggmusklene i denne posisjonen fr e meknisk såsed. d. Hvorfor lir elsningen på musklene mindre dersom mn hr knærne i konk med underlge? Begrunn svre meknisk. Uøveren ufører dereer en push-up hvor hn senker seg ned mo underlge. I de uøveren er i den nedre sillingen er hn i ro. Dee er vis på figuren nedenfor. e. Hvilke muskler, som krysser skulderledde, vil primær være kive i fsen hvor hn senker seg mo underlge, og hvordn reider disse? Den smlede mssen il undereksremieen og runkus er 65kg. Den vinkelree vsnden fr mssesenere il skuldrenes leddkser er m i den nedre sillingen.

3 Den indre krfrmen som sår vinkelre på muskelkrfen over skulderledde er s il 4 m. f. Hv er den indre muskelkrfen uvikle over hver v skulderleddene i den nedre posisjonen? Oppgve. Hopp Bildeserien under viser e uvlg v ilder fr e svikhopp hvor en uøver med mssen 7 kg hopper verikl oppover Tegn inn uøverens yngdepunk på de enkele ildene fr Tegn på krefene som virker på uøveren på enkele ildene fr Fr ilde 1 il er reksjonskrfen fr underlge N. Hv er d kselersjonen il uøveren? d. Hvilke muskler joer over de ulike leddene i undereksremieen (hofe-, kneog nkelledd) i evegelsen fr ilde 1 il 3, og hvordn reider de? e. Hvilke muskler joer over smme ledd i evegelsen fr ilde 3 il 4, og hvordn reider de? f. Fr ilde 3 il 4 er reksjonskrfen fr underlge i gjennomsni 14N. Hv er hsigheen il uøveren når hn forler underlge ser på denne kselersjonsfsen vrer i,35 sekunder? g. Hvor høy hopper uøveren? h. Uøveren reffer underlge med en hsighe på 3,57m/s i ilde 6 og kommer il ro i ilde 8. Hvor sor er reksjonskrfen fr underlge dersom dee r,1 sekunder? i. Hv er reidsveien il uøveren i lndingen fr ilde 6 il 8? I e lengdehopp vil mn enye seg v en sem-ss slik de er vis på figuren nedenfor.

4 Oppgve 1. Lengdehopp med illøp (5p) Bildeserien viser e uvlg v ilder fr ss og svev i e lengdehopp med illøp.. j. Tegn Hv inn er foruseningene uøverens yngdepunk for en på sem-ss, de enkele og ildene. hv er (5p) resule v en slik semss? inn yngdepunksnen. Gi en kor vurdering v denne i forhold il måle med øvelsen.. Tegn. k. Hvilke Beskriv yre evegelsene krefer er de i som hofe- esemmer og kneledd yngdepunksnen? fr ilde -5 (uel (5p) ilde 4). Nevn d. Gjør kive rede muskler for egrepene for evegelsen spinn og delspinn over disse og se leddene disse i smmenheng og eskriv reidsform med sveve i lengdehopp. (5p) e. l. Hvilke Gjør rede muskler for egrepene er mes kive spinn i ssene og delspinn i ssen? og Hvordn se disse reider i smmenheng disse musklene med gjennom ssen? (3p) sveve i lengdehopp. f. m. Uøveren Hvor mye enyer vil yngdepunke seg v e sem sige i ssen. i sveve Hv dersom foruseningene ugngshsigheen for en sem-ss, er 9,9 og hv er resule v m/s en med slik sem-ss? en vinkel (5p) på over de horisonle underlge? g. n. Diskuer Hvor lng posiive lir sveve og negive dersom sider yngdepunke ved sem i lengdehopp lnder,65 (5p) m under h. Hvor ugngshøyden? mye vil yngdepunke sige i sveve dersom den verikle ugngshsigheen er 3,5 m/s? (7p) i. Hvor lng lir sveve dersom uøveren hr en horisonl ugngshsighe på 8,9 m/s og yngdepunke lnder,5 m under ugngshøyden? (15p)

5 Formelsmling m Fysisk konsn: Tyngdekselersjonen g 9,8 s Trnslorisk sørrelse Sørrelse ve rosjon Omløpsid T Frekvens f 1 T Forflyning/Srekning s Vinkel Φ Akselersjon Vinkelkselersjon Fr v Vinkelhsighe Krf F Momen F r Msse m Treghesmomen I m r Impuls I F Rosjonsimpuls Mssefr Kineisk energi Poensiell energi m v Spinn S I 1 1 mv Rosjonsenergi I mgh Lineær evegelse Rosjonsevegelse Bevegelseslikningene (1) v v () s v (3) 1 1 v (4) v v s (5) v v s (6) s ( v v) Newons. lov F m I ( ) I F m( v v ) I( ) Areid W F s os W Bevring v meknisk energi 1 1 mv 1 mgh1 mv mgh

6 Effek Friksjon R N P W Lufmosnd/mosnd i vnn A v F l Trykk F p A Sirkelevegelse v r s v r, m v r F s Sisk likevek F, Trnslsjonslikevek, Rosjonslikevek Pygors: v Trigonomeri: sin v os v n v mosående hypoenus hosliggende hypoenus mosående hosliggende Løsningsformel for generell nnengrdslikning: x x x 4