Uhell ved bruk av fyrverkeri sesongen 2012/13

Transkript

1 Dkmen d Vår /13602 Vår sksbehndler Deres d Deres Asri Lie Olsen 1 v 12 Arkivkde Jsis- g beredskpsdepremene Psbks 8005 Dep 0030 Osl Uhell ved brk v fyrverkeri sesngen 2012/13 1. Innledning Før inngngen il e ny år g ny feiring med brk v fyrverkeri, sender Direkre fr smfnnssikkerhe g beredskp (DSB), nlysen v hellene ved inngngen il Tilbkemeldingene vedrørende fyrverkerihell fr brnnvesen g ndre dekker 219 v lndes 428 kmmner. Flkemengden i disse kmmnene gjør 72 % v beflkningen. 1 Åres skdell er de lvese sm er regisrer de sise 15 årene. 2. Om ilbkemeldingene Frespørsel m rpprering v fyrverkerihell blir hver år ree il lle lndes kmmner ved leder fr brnnvesene. Rppreringer fr plii/helsevesen skl i gngspnke skje vi brnnvesene, men vi mr gså ilbkemeldinger direke fr disse. De ble i år gi fris il 8. jnr fr ilbkemelding. Tidsfrisen verhldes imidlerid ikke, g den sise ilbkemeldingen sm km inn, ble jrnlfør 11. pril. I msening il idligere år, hr vi de fire sise årene i gngspnke ikke bed m ilbkemelding fr lle kmmner, vhengig v m de hr h skder eller ikke. Under åres rnde med påminnelser m innrpprering, der en e-ps ble send il lle brnnvesen sm ikke hdde rpprer inn hell, ble de imidlerid ppfrdre il å gi ilbkemelding gså m de ikke hdde h skder. Dee i håp m å få en smmenliknbr svrprsen med idligere år. De smme ble gjr i fjr, men svrprsenen vr d likevel hisrisk lv, med 43 % v beflkningen dekke. I år føre dee derim il mnge ilbkemeldinger g en svrprsen på 72 %, nesen 30 % ver fjråres g 20 % ver svrprsenen fr sesngene 2009/10 g 2010/11. En svrprsen på 72 % ligger nær gjennmsnie fr de i årene før 09/10-sesngen, d svrprsenen vr lng høyere (ppil 85 %). De bør derfr knne fsslås med nenlnde sikkerhe vi ikke sår verfr en nderrpprering v fyrverkeriskder fr åres nyårsfeiring, smmenlikne med idligere år. Fr vi skl nse en kmmne hr svr, hr de vær ilsrekkelig e inerkmmnl brnnvesen hr svr på vegne v kmmnen eller vi hr få ppgi lle persnskder fr kmke/legevken sm dekker kmmnen. DSB nmder hver år de lkle brnnvesene m å innhene rpprer m persnskder fr helsevesene, d vi ikke hr hjemmel il å kreve rpprer m fyrverkeriskder direke fr helseinsisjnene. Derfr er de gledelig vi gså i år hr få rpprer 1 Beregninger gjr eer flkell fr SSB per Psdresse Direkre fr smfnnssikkerhe g beredskp Hvedknr Psbks Tønsberg Knrdresse Rmbergveien Tønsberg E-ps psmk@dsb.n Telefn Inerne dsb.n Telefks Org.nr Hvedknrdresse Rmbergveien Tønsberg

2 Direkre fr smfnnssikkerhe g beredskp 2 v 12 Enhe fr Frlige sffer g rnspr v frlig gds skder fr sykehs direke il DSB. De gir ss grnn il å r vi hr fnge pp lle lvrlige skder fr vedkmmende regin. k De fire sise årene hr regisreringen v hendelsene bli fre i DSBs dsysem m SmBs. De hr gi brnnvesene en mlighe il å rpprere inn direke en brk v ppirps. e Flerlle v ilbkemeldingene kmmer likevel frs vi ps eller e-ps, g blir så lg n inn i SmBs v sksbehndler. Kvlieen på ilbkemeldinger fr brnnvesen, sykehs g legevk hr llid vær vrierende, både når de gjelder nøykighe g mfnge v deljer. Mnge v skdemeldingene sm ble send inn ved åres sesng hr ilsrekkelige deljer fr hendelsene, eller d mngler disse hel. Dee medfører de sisiske smmensillinger v deljer fr hendelsene, sm kjønn g lder på de skdede, m skdede håndere fyrverkeri selv, eller hvilken ype fyrverkeri sm vr invlver, kn være mngelflle. Eer frbde m rkeer med syrepinne ble innfør før sesngen 2008/09, hr skdellene i gjennmsni bli redser med 60 %. Dee beyr dee evenelle knklsjner på grnnlg v skdellene hr bli mer sårbre fr feil g mngler ved de gjenværende rpprene, g disse må derfr sies å være mer sikre enn idligere. De er gså en sørre mlighe fr bservere vrisjner er e resl v ilfeldigheer. 3. Regisrering v øyeskder ved Hkelnd niversiessykehs Øyevdelingen på Hkelnd niversiessykehs regisrer fyrverkerirelere øyeskder fr lle lndes øyevdelinger. Ved åres nyårsfeiring ble de regisrer il smmen 17 slike skder. 5 v disse regnes sm lvrlige, 12 sm mder lvrlige. Sykehse definerer en lvrlig øyeskde sm en skde sm frvenes å gi beydelig synsredksjn. En mder lvrlig skde er en krfig k skde, men sm ikke frvenes å gi beydelig synsredksjn. Leere øyeskder sm behndles ved lkle legevker, er ikke med i versiken fr Hkelnd. Alle åres lvrlige øyeskder ble frårske v bkkefyrverkeri. Ingen v de skdede rpprerer å h brk vernebriller, ifølge verlege Nils Bll ved Hkelnds øyevdeling. 2 Av åres 17 skdede vr de 13 menn, 1 kvinne g 3 brn, lle ger. I fjr vr de kn menn bln de skdede i sisikken il Hkelnd sykehs: 14 ver g 2 nder 18 år. Til smmenlikning vr de i frfjr 6 brn i sisikken. Øyelege Bll hr gjennm flere år frivillig regisrer fyrverkerirelere øyeskder ved lndes øyevdelinger. Sykehse hr derfr h mlighe il å smmenligne åres skdell med ll fr idligere års nyårsfeiringer. Sm bellen nder viser, er åres øyeskdenivå mren sm de hr vær de sise årene. Dermed ligger skdellene fr øyeskder frs e gd sykke ver hv de vr i 2008/09 g 2009/10, de førse årene eer pinnerkefrbde ble innfør. Dee innebærer gså nlle øyeskder nå ligger på e nivå ikke lng nder hv de vr før pinnerkefrbde råde i krf i År 2006/ / / / / / /13 Tl nll øyeskder Alvrlige Mder lvrlige hp://

3 Direkre fr smfnnssikkerhe g beredskp 3 v 12 Enhe fr Frlige sffer g rnspr v frlig gds 4. Fyrverkerirelere skder rpprer il DSB versiksll k Fr hele lnde er de regisrer følgende nll skder (llene fr sesngen m2011/12 sår i prenes): e Tl nll skder: 48 (74) n Persnskder: 36 (63) Brnner: 3 (1) Brnnilløp: 3 (9) Andre skder: 6 (1) d Skdene skjedde ved il smmen 42 hendelser; enkele hell medføre både persnskder g merielle skder, eller skder på flere persner. Fr en brnn skl regnes sm en brnn i sisikken må skdebeløpe ilsvre mins krner. Er skdebeløpe lvere enn dee, regnes de sm e brnnilløp. Andre skder er ilfeller hvr fyrverkerie hr før il meld meriell skde en de hr frekmme nen nennelse, sm fr eksempel ved reknsing. Åres skdell er de lvese sm er regisrer de sise 15 årene. Nedgngen i l nll skder er på 35 % siden i fjr (fr 74 il 48), g på 43 % fr persnskder (fr 63 il 36). Tlle på merielle skder er ilnærme lik sm i fjr (11 i fjr, 12 i år). De hr vær 3 brnner m fjråres 1, nlle brnnilløp hr gå ned fr 9 il 3, mens nlle ndre skder hr gå pp fr 1 il 6. Sisnevne ype skder dreier seg i hvedsk m lie lvrlige hendelser sm knse rer g ødelge psksser, g bør derfr ikke ilegges sr beydning. De blir fe heller ikke meld inn, g sisikken er derfr svær s fr ilfeldige vrisjner på dee pnke. De er lså nlle persnskder sm hr gå krfig ned smmenlikne med fjråre g åre før (begge årene hdde 63 persnskder, m åres 36). Ikke på 15 år hr de vær regisrer så få persnskder. De nes lvese nlle regisrere persnskder vr i 2009/10, med 46. Gjennmsnilig nll skder fr de fire førse nyårsfeiringene eer pinnerkeer ble frbd, er 71. Smmenlikne med dee gjennmsnie, represenerer åres skdell på 48 en nedgng på 32 %. Når mn smmenlikner åres skdell med de rekrdhøye skdellene fr 2007/08, den sise nyårsfeiringen før frbde m pinnerkeer råde i krf, hr de le nlle skder gå ned med 78 %, nlle persnskder hr gå ned med 77 %, g lle på merielle skder hr gå ned med 82 %. Smmenlikne med de gjennmsnilige nll skder før pinnerkefrbde (165), represenerer åres skdell en nedgng på 71 %. Gjennmsnilig nll skder i de sise i årene før pinnerkefrbde råde i krf, vr 165. Gjennmsnie fr de fem årene eer frbdes ikrfredelse, er 66. Dee er en nedgng på 60 %. Tbellen nedenfr viser viklingen v skder de sise 15 årene: År 98/ 99 99/ 00 00/ 01 01/ 02 02/ 03 03/ 04 04/ 05 05/ 06 06/ 07 07/ 08 08/ 09 09/ 10 10/ 11 11/ 12 12/ 13 Persn skder Merielle skder Sm Svrprsen

4 Direkre fr smfnnssikkerhe g beredskp 4 v 12 Enhe fr Frlige sffer g rnspr v frlig gds Gegrfisk frdeling v skdene k m Denne bellen viser den fllsendige gegrfiske frdelingen v skdene på ekmmne- g fylkesnivå: n Peride: 16/ il 02/ Persnskder Merielle skder Bygning dvegesjn Anne Fylke Kmmne Døde Skdede Brnn Brnnilløilløp Anne Brnn Brnn- Anne Brnn Brnnilløp Anne Øsfld Srpsbrg Fredriksd 4 2 Akershs Sørm Asker Skedsm 1 3 Osl Osl Hedmrk Kngsvinger 1 6 Bskerd Kngsberg Mdm Hl 1 8 Telemrk Tinn 1 9 As-Agder Arendl Ves-Agder Flekkefjrd Lindesnes Søgne Kvinesdl Sngdlen 1 11 Rglnd Sndnes Svnger 1 12 Hrdlnd Bergen Snd Fjell 1 14 Sgn g fjrd Høynger 1 15 Møre g rms Fræn Smøl 1 16 Sør-Trøndelg Trndheim 1 Anll hendelser i periden: 42 På ppen v skdesisikken ligger Hrdlnd g Ves-Agder, begge med 7 skder. Dereer følger Osl med 6, g Øsfld g Bskerd med 5 hver. Akershs g Møre g Rmsdl hdde begge 4 skder, mens Rglnd g As-Agder hdde 3. Hedmrk, Telemrk, Sgn g Fjrdne g Sør-Trøndelg hdde én hver. Sm i fjr ligger Hrdlnd på pp, men de hr likevel vær en krfig nedgng i nll skder her, fr 16 i fjr il 7 i år. Ves-Agder, sm deler ppen v sisikken med Hrdlnd, hdde derim bre 4 skder i fjr. Osl er ilbke sm øslndsfylke med fles skder, eer Akershs i fjr hdde den SUM

5 Direkre fr smfnnssikkerhe g beredskp 5 v 12 Enhe fr Frlige sffer g rnspr v frlig gds psisjnen. Mønsere fr de sise 15 årene pprehldes nse: de er fles skder i slfjrdmråde g lngs kysen fr Agder il Bergen. k Lisen ver fylkene med fles skder endres ne hvis mn ser på skder i frhld m il innbyggerll. Ves- Agder ligger frs øvers, men ikke lenger smmen med Hrdlnd. Eer eves-agder følger As- Agder g Bskerd, g dereer Øsfld. Også i fjr rykke As-Agder ppver n lisen når mn så skder i frhld il innbyggerll, g dee søer renden med kysen fr Agder il Bergen smmen med slfjrdmråde er hrdes rmme v fyrverkeriskder. d Tidligere ilbkemeldinger il DSB fr lndes brnnvesen i frbindelse med ilsyn med slgssedene i rmjl, yder på de msees mer fyrverkeri lngs kysen fr Agder il bergensmråde i frhld il flkelle enn i resen v lnde. 5. Skdemfng Merielle skder De vr re fyrverkerirelere brnner ved åres nyårsfeiring. Den mes lvrlige vr e ilfelle der fyrverkeri nene en vernd g leilighe. Brnnen frårske sre skder, g leiligheen må snnsynligvis lrenveres. I illegg vr de en brnn sm sre på e k, g en bil sm ble påfør sre skder d fyrverkeri selvnene inni den. De ble regisrer re ilfeller v brnnilløp, i cninere med henhldsvis klær g søppel, g e i svlgngen i en privblig. Medi rpprerer eer nyårsfen m lng flere brnnilløp i cninere g søppelksser enn hv DSB får melding m. Dee kn skyldes brnnvesene nser skdene sm så beydelige de ikke melder dem inn, eller brnnårsken er klr, men de er nærliggende å r mnge v disse brnnilløpene skyldes fyrverkeri. I kegrien ndre skder, med seks ilfeller i år, ble de regisrer knse rer, én skde på klær, ilfeller v sprenge psksser g én hendelse der fyrverkeri ekspldere i en bil, g rykke fr eksplsjnen blåse både frn- g bkr på bilen. De vrierer serk hvrvid brnnvesene rpprerer inn denne ypen skder, g særlig ilfeller v sprenge psksser dkker sm regel kn pp i medi. De merielle skdene sm ble rpprer ved åres sesng vr, sm de re sise årene, reliv beskjedne smmenlikne med hv mn hr se idligere år. D hr vi h nedbrene skler g næringsbygg med skdep på ppil 30 milliner krner fr den enkele skde. De vnligse rnesede fr fyrverkerirelere brnner er brennbr løsøre sm er plsser på vernder eller innil en bygning, eller cninere sm sår nær bygg. Brnnene kn derfr frebygges ved å fjerne slik løsøre g å senge/låse cninere før nyårsfeiringen. E minimmsilk sm vil frhindre en beydelig brnn i vfllscninere eller nne brennbr pplg sprer seg il bygninger, er å sørge fr de llid er vsnd mellm slike pplg g bygning. Persnskder De ble regisrer 36 persnskder i frbindelse med åres nyårsfeiring. Dee er de lvese lle sm hr vær regisrer de sise 15 årene. Sm vnlig vrierer kvlieen på innrppreringsskjemene når de gjelder deljer sm lder, kjønn g skdemfng. Nen hendelser gis de knp infrmsjn m, mens ndre er beskreve i delj. Dee bidrr il sikkerheen i e llerede lie llmerile, g de er vikig å

6 Direkre fr smfnnssikkerhe g beredskp 6 v 12 Enhe fr Frlige sffer g rnspr v frlig gds hske på sisikken er s fr feil g ilfeldige vrisjner. Smidig er de en del render sm går igjen ver mnge år, g sm vi derfr kn være rimelig rygge på. k Kjønn m Skdedes kjønn er ppgi i 30 v 36 ilfeller. Av disse vr 24 menn g 6 kvinner. e Hvis disse llene er represenive, er lså 80 % v de skdede menn, mens 20 % er kvinner. Menn n hr llid vær verrepresener på skdesisikken i frhld il kvinner, g de sise årene hr ndelen skdede menn ligge mellm 70 g 80 % (72 % i fjr g i frfjr). Med e lie hpp i ndelen skdede menn i år, er de ingening sm yder på denne renden kmmer il å sn. d Alder Alder på skdede er ppgi i 24 v 36 ilfeller. Dersm disse llene er represenive fr hele vlge, så er: 0 % v de skdede 6 år eller yngre 4 % er fr 7 il 11 år gmle (4 % v de skdede er lså nder 12 år gmle) 8 % er mellm 12 g 15 år gmle (12 % er lså nder 16 år gmle) 4 % er 16 il 17 år gmle (16 % er lså nder 18 år) 59 % er mellm 18 g 29 år gmle (75 % er lså nder 30 år) 25 % er 30 år gmle eller eldre Aldersgrppe Skdell i år, i % (Absle ll i prenes) Skdell i fjr, i % (Absle ll i prenes) Under % (4) 39 % (20) % (14) 23 % (11) 30 g eldre 25 % (6) 38 % (18) Sm 100 % (24) 100 % (49) Kn 16 % v åres skdede vr mindreårige. Dee er en gledelig vikling: i fjr vr lle 39 %, i frfjr 38 %. De bsle lle på skdede mindreårige vr i år 4 i fjr vr de 20. De hr vær regisrer år d ver hlvpren v de skdede vr mindreårige. I år er de dessen ingen skdede i ldersgrppen 0-6 år. Åres skdede mindreårige er en jene på 11 år, en jene på 15 år, en g på 15 år g en g på 17 år. De re enåringene håndere lle fyrverkerie selv. De er ikke ill fr persner nder 18 år å brke fyrverkeri i klsse II g III, fr fyrverkeri i klsse 1b er ldersgrensen 16 år, mens de fr fyrverkeri i klsse 1 ikke er nen ldersgrense. Gdkjen frbrkerilgjengelig fyrverkeri sm frårsker skde er sr se fyrverkeri i klsse II g III (fr eksempel rkeer g effekberier), med nnk v sjerneskdd sm er i klsse 1b. (De hr ikke bli rpprer m skder fr fyrverkeri i klsse 1 verken i år eller idligere.) Siden mindreårige ikke hr lv il å håndere mesepren v de fyrverkerie sm msees, kn de være nærliggende å n de er verrepresener bln de skdene hvr lder på den skdde ikke blir ppgi. Vi ve helsepersnell fe skjermer pplysninger m frseelser g lvbrdd. Men de er lien grnn il å r denne ypen nderrpprering sklle h øk, så nedgngen i skder bln mindreårige bør nse regnes sm reell. I fjr ble 3 mindreårige g 18-åringer skde v hjemmelge eller demner fyrverkeri. I år hr de kn bli innrpprer én hendelse der hjemmelge fyrverkeri vr invlver, g begge de invlvere vr ver 18 år. Dee er gså en psiiv vikling. 59 % v de skdede vr mellm 18 g 29 år, g de gjør lså flerlle v de skdede. Dee er en serk økning fr i fjr, d kn 23 % v de skdede vr år gmle, men de er mer på linje med reslene fr idligere år, med nærmere hlvpren v de skdede i denne ldersgrppen. 13 v de 14 skdede i

7 Direkre fr smfnnssikkerhe g beredskp 7 v 12 Enhe fr Frlige sffer g rnspr v frlig gds denne grppen vr menn. Menn i denne ldersgrppen frbindes fe med risikferd, g kmpnjen Nyårsknnen vr spesiel ree m dem, fr å få dem il å brke beskyelsesbriller k nder ppskying v fyrverkeri. Selv m de hr vær en prsenvis økning i nll skdede nge mellm 18 g 29 år, er økningen i bsle ll lien: fr 11 i fjr il 14 i år. Åre før vr lle ver m20. De hr med ndre rd vær en reell nedgng i nll skdede i grppen siden Nyårsknnen e ble kjør førse gng frn fjråres nyårsfeiring. n 8 v de 14 skdede i denne ldersgrppen ble rpprer å h hånder fyrverkerie selv. Dee er på linje med llene fr i fjr. d Aldersgrppen 30 år g eldre gjrde i år 25 % v de skdede. I fjr vr lle 38 %, i frfjr 16 %. De bsle lle på skdede i denne ldersgrppen er 6 i fjr vr de v de 6 skdede i denne grppen vr menn. Smlige 6 er ppgi å h hånder fyrverkerie selv, g 4 v dem skl h skde seg på sjerneskdd. Igjen ser vi, sm ved idligere nyårsfeiringer, flere skder der den skdede hr hld en bn med sjerneskdd, en på g pplevd de øyeblikkelig brenner eksplsjnsre ned, med brnnskder på hender sm resl. De er kn i ldersgrppen ver 30 vi finner denne ypen skder i år, g de kn yde på de er freldre g besefreldre sm skder seg på denne måen når de skl enne sjerneskdd il flere brn eller brnebrn. Åres eldse skdede, en 69 år gmmel mnn, fller innenfr denne kegrien. Nøykige smme endenser så vi i fjr. Deljer m skdene I 34 v 36 ilfeller ble de ppgi hvilke(n) krppsdel(er) sm ble skde. På dee pnke hr innrppreringen vær svær gd. I de ilfellene der persner ble skde i flere krppsdeler, hr de fr sisikkens skyld bli vlg en hvedskde, sm regel den mes lvrlige. Øyeskder regnes llid sm hvedskder. Fr de ilfellene der skde krppsdel er ppgi, frdeler skdene seg slik: 13 persner med øyeskder 13 persner hr skde på fingre/hender sm hvedskde, 2 hr skdde fingre/hender i illegg il ndre skder 4 hr skde i nsik/hde sm hvedskde, 2 hr skde i nsik/hde i illegg il ndre skder 3 persner hr hørselsp sm hvedskde 1 persn hr skde på ndre krppsdeler sm hvedskde De hyppigs skdde krppsdelene er lså øyne g fingre/hender, med 13 ilfeller (38 %) v hver. Til smmen sår disse skdekegriene fr 76 % v skdene der skde krppsdel er ppgi. Dereer følger skder i nsik/hde, med 4 ilfeller (12 %). I år hdde re persner hørselsp sm hvedskde, m nll i fjr. Anlle øyeskder rpprer il DSB hr gå ned fr 16 i fjr il 13 i år. Dessverre er de reelle nlle øyeskder ved åres feiring høyere enn disse llene viser, d DSB hr få innrpprer færre øyeskder (13) enn de Hkelnd sykehs hr regisrer (17) m 16 øyeskder rpprer inn il både Hkelnd g DSB i fjr. De kn derfr ikke sies å h vær nen nedgng i nll øyeskder, g den prsenvise ndelen v skdene sm er øyeskder hr fkisk øk fr 28 % i fjr il 38 % i år. Den vnligse ypen skde er brnnskde, eerflg v skde fr frgmen/ks. Fr øyeskdene er reff v frgmen/ks den vnligse skdeårsken. Mjrieen v skdene på fingre/hender er brnnskder, g ppsår sm regel når vedkmmende hr hånder fyrverkerie selv. De re ilfellene v skdede mindreårige der skde krppsdel er rpprer inn, viser ingen spesifikk rend: de er én øyeskde, e ilfelle v hørselsp g e ilfelle der hender g nsik er skde. Skder på fingre/hender er den vnligse skden i ldersgrppene år g 30 år g ppver. I den sisnevne ldersgrppen hdde 5 v 6 dee sm skde, g dee henger smmen med så mnge i denne grppen skde seg på sjerneskdd sm de selv hld. Kn 1 v 6 (17 %) hdde øyeskder, m 25 % bln de

8 Direkre fr smfnnssikkerhe g beredskp 8 v 12 Enhe fr Frlige sffer g rnspr v frlig gds mindreårige g 29 % fr grppen år. (Den høyese ndelen øyeskder finner vi fkisk i grppen der lder g fe kjønn ikke er ppgi: hele 56 % her hdde øyeskder.) Kn k én v de 13 med øyeskder er ppgi å være kvinne, i illegg il 3 der kjønn ikke er ppgi. Den ene kvinnen med øyeskde fikk den fr e sjerneskdd, mennene er gjerne ppgi å h få øyeskde nder ppskying m v fyrverkeri. Dee kn yde på de gjerne er menn sm sår fr vfyring v fyrverkeri, g de e derfr er mer s fr øyeskder. n 6. Trender i brken v fyrverkeri d Eer de DSB kjenner il, så er l fyrverkeri sm msees fr brk v privpersner i Nrge, ilvirke i Kin. Tll fr sisikkbnken il Sisisk Senrlbyrå viser impren v fyrverkeri il Nrge i 2012 vr på kil. Dee er mren på smme nivå sm i fjr, med en svk nedgng på mren kil. Åres imprmengde ligger rnd gjennmsnie fr de sise 5 årene. Sm bellen nedenfr viser, vr de før 2009/10-sesngen, den enese nyårsfeiringen med skdell sm kn smmenliknes med åres, en rekrdlv impr v fyrverkeri. De lve skdelle knne den gngen enkes å h smmenheng med nedgngen i impren. Åre eer øke både imprmengden g skdellene igjen. A vi fr i fjr il i år hr se en mrkn nedgng i nll skder, mens den imprere mengden fyrverkeri knp hr snke, kn yde på de er flks hldninger il g håndering v fyrverkeri sm hr endre seg, heller enn frbrke. Før nyår melde visene m mseningsrekrd fr fyrverkeribrnsjen, g Nrsk Pyreknisk Brnsjeråd ble sier på brnsjen fr førse gng regner med å nå en msening på 300 milliner. 3 Likevel ble skdellene rekrdlve. Tbellen nder viser imprmengde fr de fem sise årene, sm nll skder nder nyårsfeiringen ved slen v åre. År Imprer fyrverkeri, kil Imprer fyrverkeri, verdi i krner Anll skder Hvilke yper fyrverkeri frårsker skdene? På hellskjeme fr DSB bes innmelder m å ppgi hvilken ype fyrverkeri sm hr frårske skden. Dee kn ikke llid besvres. Vi ser gså innmelder fe ikke hr kmpense il å idenifisere de like fyrverkeririklene krrek. Nen gnger er hendelsene g gjensnden imidlerid beskreve med rd, slik DSB hr knne krrigere pplysningene. De hr fr eksempel llid vær en verpprering v rkeer, d dee fr mnge er synnym med fyrverkeri sm flyr i lfen. Mn kn ikke frvene pblikm ser frskjell på en rke med syrepinne g en effek fr e effekberi, d den viselle effeken er ilnærme lik. Før rkefrbde fikk fe rkeene skylden fr % v skdene før DSB krrigere merile. De er høys snnsynlig flere v skdene sm er ppgi å skyldes rkeer ved åres nyårsfeiring, egenlig skyldes effekberier. Rkeene er derfr med ll snnsynlighe verrepresener i skdesisikken, mens effekberie er nderrepresener. Men ved 3 v åres 8 hendelser der de er ppgi en rke er invlver, er de spesifiser de er snkk m en pinnerke. 3 hp://ble.dgblde.n/2012/12/30/nyheer/friid/innenriks/fyrverkeri/nyrsfen/ /

9 Direkre fr smfnnssikkerhe g beredskp 9 v 12 Enhe fr Frlige sffer g rnspr v frlig gds Dee kn yde på de frs benyes lvlige pinnerkeer nder den nrske nyårsfeiringen, g disse frårsker persnskder. k Hvilken ype fyrverkeri sm frårske skdene, er ppgi fr 28 v 42 hendelser. m Den mngelflle innmeldingen på dee mråde svekker nrlig nk sisikken. Når deljere e beskrivelser v hendelsene fe mngler, slik DSB heller ikke hr mlighe il å krrigere nde innsende merile, frserker dee gså prblemikken rnd verrppreringen v skder fr rkeer. Smidig kn de se il feilrppreringen v rkeer er på vei ned: i fjr s rkeer fr 34 % v skdene, fles v lle fyrverkeriyper, mens dee lle i år hr snke il 28 %. I bsle ll der nedgngen end sørre: fr 18 il 8 ilfeller. A effekberier nå sår fr den sørse ndelen skder (43 %), semmer bedre med hv vi ve m virkeligheen. Tbellen nder viser den prsenvise frdelingen v fyrverkeriyper fr de hendelser der dee er ppgi. De bsle llene sår i prenes. Effekberi Rke Sjerneskdd Hjemmelge Rmersk lys Nødrke 43 % (12) 28 % (8) 17 % (5) 4 % (1) 4 % (1) 4 % (1) Andelen skder frårske v sjerneskdd hr snke siden i fjr. Den prsenvise nedgngen er beskjeden (fr 21 il 17 %), men i bsle ll er nlle mer enn hlver, fr 11 il 5. I 4 v åres 5 ilfeller frårske sjerneskddene brnnskder på fingre g hender. Igjen ser vi sjerneskddene gjerne frårsker skde når de hldes smmen i en bn g så ennes på. Når flere nene sjerneskdd hldes smmen i en bn, vil de brenne ned mye frere enn ved krrek brk der de hldes enkelvis. Dee gjenspeiles i beskrivelsen v flere v skdene, fr eksempel dee ilfelle: Psienen sklle enne på en bn med sjerneskdd d de ekspldere i hns høyre hånd. De kn silles spørsmål ved m flk er klr ver frene de seer seg fr ved å enne på flere sjerneskdd smidig. I år vr de bre én hendelse der hjemmelge fyrverkeri vr invlver, m 3 i fjr. (Til gjengjeld s den ene hendelsen fr re v skdene på åres sisikk. T nge menn pphld seg i en bil d hjemmelge fyrverkeri gikk v. Trykke fr eksplsjnen vr så serk både frn- g bkren på bilen ble blås, g begge mennene ble skde, en v dem lvrlig.) De hr ikke vær rpprer inn nen ilfeller v skder sm skyldes demner fyrverkeri i år (m 2 i fjr). De hr idligere vær e prblem brn g nge demnerer effekberier g skyer v skddene enkelvis. De er ikke mlig å gjøre dee ryg d lnen sm frbinder de like skddene i berie ikke fngerer sm en vnlig lne, men brenner lng hrigere. I illegg er de ikke nen sm hels søe fr skdde slik de sm regel blir hld i hånden v den sm vfyrer de. Den ene skden frårske v en nødrke nder åres nyårsfeiring, vr en frse mmel grnne rekylen nder ppskyingen. Mriim pyreknisk nødsyr hr begrense hldbrhe g desreres fe ved å bli brk sm nyårsfyrverkeri. I fjr ble de meld m feil på rikkelen ved mren hlvpren v persnskdene frårske v effekberier. I år er dee kn ilfelle fr én hendelse med effekberi, i illegg il e sjerneskdd g e rmersk lys. En del v rpprene melder m effekberie smeller middelbr, eller veler. De er vnskelig fr DSB å vrdere m slike ilfeller skyldes veig brk, eller m de er ne feil med den kelle rikkelen.

10 Direkre fr smfnnssikkerhe g beredskp 10 v 12 Enhe fr Frlige sffer g rnspr v frlig gds 7. Anlyser pblikms hldning il fyrverkeri g en vrdering v Nyårsknnen k m Dee vsnie r fr seg nlyser gjennmfør i frbindelse med åres nyårsfeiring: e en DSB-rppr bser på en beflkningsndersøkelse m hldninger il fyrverkeri, g reklmebyråe n Dinms vrdering v kmpnjen Nyårsknnen. Hldning il fyrverkeri en beflkningsndersøkelse d DSB pblisere i jnr 2013 en inernrppr med ielen: Hldning il fyrverkeri. En beflkningsndersøkelse g en ndersøkelse bln brnnsjefer g pliimesere jnr I ndersøkelsen ble de sil spørsmål m hvilken hldning privpersner, brnnsjefer g pliimesere hdde il ing sm begrensninger på privpersners brk v fyrverkeri, brk v fyrverkeri, brk v beskyelsesbriller, bekymring fr fyrverkerirelere persnskder ec. De er svrene fr privpersner vi vil fksere på her. E v hvedfnnene i ndersøkelsen vr: Bln beflkningen skiller kvinner seg ved å h høyere ndel sm er fr sørre begrensninger på brken v fyrverkeri. I illegg er de høyere ndel kvinner sm er bekymre fr skder sm følge v brk v fyrverkeri. Fr øvrige bkgrnnsvribler er de få relevne frskjeller. Andelen sm er fr sørre begrensninger er dessen høyes i den eldse ldersgrppen. Disse fnnene psser gd med persnskdellene fr åres nyårsfeiring, der kn 20 % v de skdede vr kvinner, g bre 25 % v de skdede vr 30 år eller eldre. De sm er mer bekymre fr fyrverkeriskder g fr sørre begrensninger på brken, brker mindre fyrverkeri. I rppren sår de: Andelen sm brke fyrverkeri nyårsfen 2012 er 10 prsenpeng lvere bln de sm er fr å frby fyrverkeri fr privpersner. Brksndelen er gså 10 prsenpeng lvere bln de sm er mege bekymre fr persnskder sm følge v brk v fyrverkeri. De er gså nærliggende å enke seg de sm er mer bekymre, gså vil være mer frsikige dersm de brker fyrverkeri. I rppren heer de : Flerlle leser ikke eller er ikke sikker på m sikkerhesinfrmsjnen sm finnes på prdkene ble les [v ndre] ved ppskyning v fyrverkeri. De er en klr høyere ndel menn enn kvinner sm svrer nei på dee spørsmåle, g en høyere ndel kvinner enn menn sm svrer ikke sikker. Dee kn være en medvirkende årsk il skdene vi ser, g ndersreker igjen frskjellen mellm menn g kvinner, g kn peke på en v årskene il kvinner er så mye mindre skdes. 4 v 10 sm s fr ppskyningen, brke ikke beskyelsesbriller. De er nepp i denne sisjnen mnge v øyeskdene ppsår, g dee gjelder særlig fr menn. 4 v 10 svrer de eller nen de vr smmen med brke fyrverkeri nyårsfen I Nrd-Nrge er ndelen sm brke fyrverkeri spesiel høy, 6 v 10. Des høyere innek, des høyere ndel brke fyrverkeri nyårsfen. Heldigvis ppgir kn 6 % v beflkningen å h verl fyrverkeri il persner nder 18 år i løpe v de sise årene. De semmer gd med de lve skdelle fr denne grppen nder åres nyårsfeiring. De er e flerll i beflkningen fr å legge sørre begrensninger på privpersners brk v fyrverkeri, 6 v 10 er fr dee. Om lg 5 v 10 er fr å frby ll brk v fyrverkeri fr privpersner, mens 4 v 10 er m e slik frbd. Nær 7 v 10 er fr å eblere fellesfyrverkeri sm ersning fr priv ppskyning v

11 Direkre fr smfnnssikkerhe g beredskp 11 v 12 Enhe fr Frlige sffer g rnspr v frlig gds fyrverkeri. Smidig er e klr flerll i beflkningen i lien grd bekymre fr skdene fyrverkerie kn medføre på dem eller deres nærmese, eller på egen blig. Disse llene kn kyde på selv m flk fles ikke bekymrer seg ne særlig fr fyrverkeri på egne vegne, så er de en bevisshe i beflkningen rnd de prblemer g skder fyrverkeribrken fører med seg. m e n Nyårsknnen Dinms vrdering v åres kmpnje Reklmebyråe Dinm, sm sår bk kmpnjen Nyårsknnen, hr gjennmfør d en vrdering v kmpnjens sksess i Kmpnjen, sm ble lnser i frkn v fjråres nyårfeiring, hr vær kjør på Fcebk, YTbe g Dgblde.n, g hr menn i ldersgrppen år sm sin hvedmålgrppe. Bdskpe er de må brke beskyelsesbriller nder ppskying v fyrverkeri. Dinms vrdering er kmpnjen hr vær en sksess. I løpe v åre hr Nyårsknnen på Fcebk få 8500 nye likes, fr 6500 il Tl hr de vær c nike visninger v vegg g selve ppliksjnen, i seg selv e gd ll fr en krvrig kmpnje. Kmpnjens YTbe-knl vr ikke pririer, men hdde likevel nye visninger (l fr 2011 g 2012). Kmpnjens l rech, snie v de mn hr nådd il med likes, kmmenrer eller nnnser, klminere på ver mennesker re før nyårsfen. Dee er å nse sm veldig høy synlighe. Og [ ] gi vår demgrfiske spissing v målgrppe blir de end bedre reliv se. Kmpnjens veks hdde en ppnering i dgene før nyårsfen, i råd med målseningen. Og ver brkere hr se bdskpe 21 gnger eller mer! Dee er gnske nik i frhld il smmenliknbre kmpnjer. Mn hr lså ppnådd sr synlighe gjene gnger il de smme persnene. Målgrppen ser il å h bli engsjer i spesiel høy grd, så de er ydelig knsepe fenger dem. De er klr sørs ndel menn sm hr engsjer seg (i frm v kmmenrer g delinger) g se kmpnjen, g ldersgrppen sår fr hele 72 % v lle mn hr nådd. Innhlde i kmpnjen hr h en kvlie g skp en ineresse sm hr gjr de verd å dele g engsjere seg i fr målgrppen g deres venner. Dinm legger il: Merk de ller flese videene sler med ppfrdringen m å brke beskyelsesbriller. 8. Knklsjn: ppsmmering, mlige årskssmmenhenger g veien videre De ble regisrer l 48 skder nder åres nyårsfeiring. Dee er de lvese nlle skder nder en nyårsfeiring sm hr bli regisrer. 36 v skdene vr persnskder, gså e rekrdlv ll, 12 vr merielle skder. Med nnk v 3 brnner, vr de flese merielle skdene reliv beskjedne. Persnskdene frdele seg på 80 % menn g 20 % kvinner, e velkjen mønser. En gledelig vikling i år er kn 16 % v de skdede vr mindreårige, en serk nedgng fr idligere år. 59 % vr mellm 18 g 29 år gmle, mens 25 % vr 30 år eller eldre. Effekberier s fr nesen hlvpren v åres skder. Hrdlnd g Ves-Agder er fylkene med fles skder. Nedgngen i de le nll skder er på 35 % smmenlikne med i fjr (74 skder), g på hele 78 % smmenlikne med de rekrdhøye skdelle fr nyårsfeiringen 2007/08, den sise nyårsfeiringen før frbde m pinnerkeer råde i krf. Skdellene hr eer frbde sr se ligge mellm 70 g 80 per år, g llene fr åres feiring ligger således lng nder dee. Gjennmsnilig nll skder i de sise i årene før pinnerkefrbde råde i krf, vr 165. Gjennmsnie fr de fem årene eer frbdes ikrfredelse (inklder åres nyårsfeiring), er 66. Dee er en nedgng på 60 %.

12 Direkre fr smfnnssikkerhe g beredskp 12 v 12 Enhe fr Frlige sffer g rnspr v frlig gds De er ennå fr idlig å si m åres rekrdlve ll er en ilfeldig svingning eller m de er sren på en ny rend. Eersm mengden imprer fyrverkeri er ilnærme lik fjråres, g brnsjen k melder m rekrdmsening, kn de være nærliggende å enke de lve skdellene kn skyldes flks hldninger il g brk v fyrverkeri er i ferd med å endre seg. De hr vær mye m fks på rygg brk v fyrverkeri i medi i frkn v nyårsfeiringen, g DSBs kmpnje Nyårsknnen e nådde il e sr nll mennesker på inerne. DSBs rppr m flks hldninger il fyrverkeri n viser 6 v 10 er fr å legge sørre begrensninger på privpersners brk v fyrverkeri. Dee yder på en bevisshe rnd de prblemiske sidene ved fyrverkeribrken. De sre fkse på rygg fyrverkeribrk i iden rnd nyårsfeiringen, ser il å h en effek på skdellene. De er derfr vikig d dee pprehldes. En negiv rend skiller seg fr de ellers psiive llene fr åres nyårsfeiring: nlle øyeskder regisrer v Hkelnd sykehs går ikke ned. I år vr de 17, i fjr 16, i frfjr 18. Dee er ikke lng nn nivåe fr før pinnerkefrbde råde i krf. De førse årene eer pinnerkefrbde vr øyeskdellene nede i 10. I DSBs rppr m hldninger il fyrverkeri går de frm 4 v 10 sm s fr ppskyingen, ikke brke beskyelsesbriller. Kmpnjen Nyårsknnen ser dessverre ikke il å h få ned nlle øyeskder. (Men de hr vær en generell nedgng i nll skdede i kmpnjens målgrppe (menn år) i de årene kmpnjen hr vær kjør.) De er lså frs behv fr fll fks på brken v beskyelsesbriller i årene sm kmmer. Skdellene fr de sise årene levner nse ingen vil m frbde m pinnerkeer hr vær en sr sksess g h en mege psiiv innvirkning på skdellene. Åres skdell er de lvese nensinne. Med hilsen fr Direkre fr smfnnssikkerhe g beredskp Avdeling fr næringsliv, prdker g frlige sffer Trill Tndberg vdelingsdirekør Siri Hgehgen vdelingsleder