Norsk ehelsebarometer Mai 2019

Transkript

1 Nrsk ehelsebarmeter 2019 Mai 2019

2 OPPDRAGSGIVER METODE DIPS ASA Thmas Bratteteig Kvantitativ metde, webundersøkelse, stratifisert utvalg (ca. 250 per helseregin - beflkn) tilfeldig utvalg NSF & panel.n FORMÅL Kartlegge hldninger g erfaringer knyttet til pasientbehandling g e-helse i Nrge MÅLGRUPPE Beflkning: M/K, 18+ år, hele Nrge Helsepersnell m/pasientkntakt, Nrge GJENNOMFØRING Feltarbeidet er gjennmført i april/mai 2019 UTVALG Beflkn Helsepers (panel.n) Helsepers (Sykepl.frb.)

3 Kjønn Alder OM UTVALGET - beflkningen Utvalgskriterier Kvinne Mann år + Stratifisert utvalg (ca. 250 per helseregin) Jevn frdeling på menn g kvinner Aldersgruppe 18 år + Helse Sør-Øst RHF Helseregin 56 Helse Vest RHF 21 Helse Midt-Nrge RHF 14 Helse Nrd RHF 9 3

4 Kjønn Alder OM UTVALGET - Sykepleiere Målgruppekriterier Kvinne Mann Under 30 år år år år 60 år+ Rekruttert gjennm sykepleierfrbundet alle er sykepleiere Arbeidsplass Jbber du Helse Nrd Helse Midt-Nrge 7% 8% Primært innen psykisk helse g rus 15% Helse Vest 9% Helse Sør-Øst 34% Primært innen smatikk 75% Privat sykehus Kmmunal helse- g 37% Annet spesifiser: 9% Annet: 4

5 Kjønn Alder OM UTVALGET - Øvrig helsepersnell Målgruppekriterier Kvinne Mann Under 30 år år år år 60 år+ Trukket ut basert på yrket Filtrert på m de jbber med pasienter eller ikke Rekruttert fra Nrstatpanelet Arbeidsplass Jbber du Helse Nrd 4% Helse Midt-Nrge 10% Primært innen psykisk helse g rus 25% Helse Vest 11% Helse Sør-Øst 27% Primært innen smatikk 51% Privat sykehus Kmmunal helse- g 43% Annet spesifiser: 25% Annet: 5% 5

6 DEL 1 - GENERELT 6

7 Oppsummering Del 1 - GENERELT Helsepersnell mener i stadig større grad at helsesektren ligger bak i digitaliseringsprsessen Flesteparten (80 %) mener digitalisering er viktig Økt kjennskap til helsenrge.n, mens kjennskap til minjurnal.n minker Nesten 9 av 10 har lgget inn på helsenrge.n Av de sm har benyttet innsyn pplever de fleste seg tryggere g mer invlvert Halvparten av helsepersnell mener publikum i liten grad klarer å skille pasient- g kjernejurnal Henger gdt sammen med hvrdan det ppleves i beflkningen: 6 av 10 blant beflkningen var ikke kjent med frskjellen, g 10 % ppfatter frtsatt ikke frskjellen etter det blir frklart Reduksjn i andel sm ønsker mer digital kmmunikasjn Mangel på menneskelig kntakt er hvedgrunnen bak dette Høy tillit til nrsk helsevesen i dag, samt høy tillit til at digitalisering bedrer helsetilbudet Blant helsepersnell trr nå flere at myndighetenes visjn m «én innbygger én jurnal» blir ppfylt innen 2030

8 Helsepersnell Sykepleiere ppgir i større grad at helsesektren ligger langt bak i digitaliseringsprsessen Blant øvrig helsepersnell ppgir flere fra private sykehus at helsetjenesten ligger langt bak 50 % vs. 29 % g under fr de andre arbeidsplassene Helsepersnell ppfatter at helsesektren ligger bak når det gjelder digitalisering 6% 15% 8% 15% 14% 2019 (Øvrig helsepersnell) 2019 (Sykepleiere) % 37% 48% 45% 37% 35% 41% 25% 51% 33% 31% 7% 3% 1% 7% 7% 4% Vet ikke langt bak andre litt bak andre mtrent på nivå med andre litt fran andre langt fran andre n= 625/200 Q1 I mange deler av samfunnet er det en pågående mlegging til digital drift, der stadig flere ppgaver digitaliseres. Hvr ppfatter du at helsesektren i Nrge generelt, altså leger g sykehus, befinner seg i en slik digitaliseringsprsess? Ligger den fran eller bak andre samfunnsinstitusjner det er naturlig å sammenligne den med? 8

9 Helsepersnell Over 80 % mener at det er viktig å satse mer på utvikling g bruk av teknlgi i helsesektren Kjønn: Menn svarer i større grad at det er «svært viktig», mens kvinner i større grad svarer «ganske viktig» (Sykepleiere) Arbeidsplass: Blant øvrig helsepersnell ppgir flest i Helse Vest at dette er «ganske viktig» - 71 % vs. Under 43 % blant de andre arbeidsplassene Sykepleiere Øvrig helsepersnell 38% 40% 47% 44% 6% 4% 4% 4% 1% 8% Svært lite viktig Ganske lite viktig Verken eller Ganske viktig Svært viktig Vet ikke n= 625/200 Q2 Hvr viktig mener du det er å satse mer på utvikling g bruk av teknlgi i helsesektren i Nrge? 9

10 Helsepersnell Stabilt syn på pasientmedvirkning i behandling Utvikling ver tid: Små frskjell fra (Øvrig helsepersnell) 38% 41% 11% 10% 1% Kjønn: Kvinner svarer i større grad enn menn at det er en frdel (Øvrig helsepersnell) 2019 (Sykepleiere) % 39% 37% 38% 9% 8% % 44% 8% 11% % 4 8% 10% Str frdel Viss fdel Verken eller Viss ulempe Str ulempe Ingen ppfatning n= 625/200 Q3 Det er et ønske fra nrske helsemyndigheter at pasienter i større grad enn før skal være delaktige i behandlingen av seg selv gjennm å ha løpende tilgang til mer infrmasjn. Hva er ditt syn på dette? Mener du det er en. 10

11 Beflkningen Økt kjennskap til Helsenrge.n i beflkningen Utvikling ver tid: Økning i kjennskap fr Helsenrge.n. MinJurnal.n er tilbake på nivå med % Kjønn: Signifikant flere kvinner kjenner til Helsenrge.n, mens menn i større grad svarer ingen av disse Alder: Aldersgruppen år kjenner til Helsenrge.n i signifikant større grad enn de tre eldste aldersgruppene 51% 55% 61% 27% 40% 37% 30% 31% 30% 27% 25% Har vært pasient: De sm ppgir å ha vært pasient de siste 12 mnd ppgir i større grad å kjenne til både Helsenrge.n g MinJurnal.n Helsenrge.n MinJurnal.n Ingen av disse NB! I år ble det vist frem skjembilde av hhv helsenrge.n g minjurnal.n n= 1004 Q1 Hvilke av følgende kjenner du til eller har du hørt m? 11

12 Q1 - Beflkningen Kjønn Alder Helseregin TOTAL Mann Kvinne år år år år 65 år + Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt- Nrge BASE Helsenrge.n 70 % 65 % 76 % 68 % 81 % 69 %* 65 %* 64 %* 68 % 74 % 71 % 76 % MinJurnal.n 27 % 25 % 29 % 3 % 32 % 25 % 26 % 27 % 30 % 21 %* 21 %* 29 % Ingen av disse 25 % 30 % 20 % 32 % 12 % 27 % 30 % 32 % 27 % 22 % 25 % 21 % TOTAL 122 % 120 % 125 % 103 % 125 % 122 % 120 % 123 % 125 % 117 % 116 % 126 % Grønn rute: signifikant bedre scre / * signifikant høyere enn * Helse Nrd Kjønn: Høyere kjennskap blant kvinner enn menn Helsenrge.n (76 % mt 65 %) Alder: Høyere kjennskap til Helsenrge.n i aldersgruppen år enn de 35 år +. Lavest kjennskap til MinJurnal.n i den yngst aldersgruppen. Helseregin: Høyest kjennskap til MinJurnal.n i Helse Sør-Øst, men ikke signifikant frskjellig fra Helse Nrd

13 Beflkningen Nesten 9 av 10 hevder de har lgget inn på helsenrge.n (2018: 72 %, 2017: 69%) Alder: Færrest under 20 år sm har lgget inn på helsenrge.n: 64% 83% 87% 94% 94% Ja Nei Vet ikke 9% 3% år år år år 65 år+ Ellers ingen signifikante frskjeller 88% n= 705 Q2 Har du selv nen gang lgget inn på helsenrge.n? 13

14 Beflkningen Rundt halvparten sier de har vært inne på helsenrge.n 1-3 ganger det siste året Kjønn: Flere menn enn kvinner sm ikke har lgget seg inn eller kun vært inne en gang i løpet av de siste 12 måneder. Flere kvinner sm svarer at de har vært inne 6 ganger eller mer. 18% 35% 17% 23% 5% Ingen gang i løpet av siste 12 måneder 1 gang 2-3 ganger 4-5 ganger 6 ganger eller mer Vet ikke / husker ikke n= 621 Q3 Omtrent hvr mange ganger har du selv lgget deg inn på helsenrge.n i løpet av de siste 12 månedene? 14

15 Beflkningen 8 av 10 pplever at digital tilgang gjør det enklere å skaffe seg versikt ver egne helsepplysninger Alder: de yngste pplever i større grad at digital tilgang gjør det enklere 79% 78% % 80% 67% år år år år 65 år+ Helseregin: Helse Vest g Nrd svarer i større grad at det er enklere (NB! Ikke signifikant) 75% 84% 77% 81% 13% 14% 4% 5% 7% 1% Enklere Ingen frskjell Vanskeligere Vet ikke Helse Sør- Øst Helse Vest Helse Midt- Nrge Helse Nrd n= 621 Q4 Opplever du at digital tilgang til egne helsepplysninger gjør det enklere eller vanskeligere fr deg å skaffe deg versikt? 15

16 Helsepersnell Over halvparten trr at publikum i liten grad klarer å skille mellm kjernejurnal g pasientjurnal Kjønn: Flere menn svarer «i svært liten grad» - 18 % vs 11 % kvinner (Sykepleiere) Ingen signifikante frskjeller mellm øvrig helsepersnell (Sykepleiere) 2019 (Øvrig helsepersnell) 48% 43% 44% 19% 14% 14% 25% % 1 1% I svært str grad I ganske str grad Verken eller I ganske liten grad I svært liten grad n= 625/200 Q4 Alle persner med nrsk fødselsnummer g sm ikke har reservert seg har tilgang til sin egen kjernejurnal via nettstedet helsenrge.n. Innhldet i kjernejurnalen er et helt annet innhld enn det man finner i pasientjurnalen, men gså pasientjurnalen er tilgjengelig digitalt fr publikum i enkelte deler av landet. I hvilken grad trr du publikum klarer å skille mellm disse t jurnalene? 16

17 Beflkningen Flere ppgir at de er kjent med frskjellen mellm jurnaltypene i år Kjønn: flere kvinner enn menn sm er kjent med frskjellen på kjernejurnal g pasientjurnal 64% % 30% 36% Menn Kvinner Alder: De mellm år ppfatter i større grad enn de t eldste gruppene ingen frskjell mellm jurnalene 25% 33% 11% 9% Ja Nei Oppfattet ikke nen frskjell n= 1004 Q5 Var du kjent med frskjellen på kjernejurnal g pasientjurnal? 17

18 Beflkningen 6 av 10 ppgir at de ikke vet m de har tilgang til egen digital pasientjurnal Utvikling: andelen sm svarer at de har tilgang til egen digital pasientjurnal har gått pp % 6 Alder: Færrest under 20 sm har tilgang: 27% 28% 21% 15% 19% 34% 48% år år år år 65 år+ Helseregin: Flest i Helse Nrd g Helse Vest med tilgang på EPJ 17% 2 24% 17% 14% 2 Helse Sør- Øst 3 11% Helse Vest Helse Midt- Nrge 3 Helse Nrd Ja, har tilgang til denne Nei, har IKKE tilgang til denne Vet ikke n= 1004 Q6 Kjenner du til m du selv har tilgang til din egen, digitale (elektrniske) pasientjurnal i dag? 18

19 Q8 - Beflkningen Kjønn Alder Helseregin TOTAL Mann Kvinne år år år år 65 år + Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Nrge Helse Nrd BASE Ja, har tilgang til denne 24 % 25 % 22 % 15 % 27 % 21 % 19 %* 28 % 22 %* 32 % 11 %* 32 % Nei, har IKKE tilgang til denne 14 % 15 % 13 % 3 % 12 %* 20 % 15 % 9 %* 15 % 8 % 18 % 12 % Vet ikke 62 % 60 % 65 % 81 % 61 % 59 % 66 % 63 % 62 %* 59 %* 72 % 57 %* TOTAL 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Grønn rute: signifikant bedre scre / * signifikant høyere enn * Alder: færre under 20 år g mellm år svarer at de har tilgang til egen digital pasientjurnal høyest andel blant de mellm år g 65 år+ Helseregin: flere i Helse Nrd g Helse Vest sm svarer at de har tilgang.

20 Beflkningen 1 av 5 sm sier at de har tilgang til EPJ ppgir at de aldri har lest den Utvikling: andelen sm svarer at de har tilgang til egen digital pasientjurnal har gått pp, men en mindre andel ppgir å ha lest den Basetallene er fr lave til å si ne m signifikante frskjeller 13% 14% 21% 15% 5% 20% 9% 9% I løpet av siste 30 dager I løpet av siste 12 måneder Mer enn 12 måneder siden Har aldri lest den Vet ikke / husker ikke n= 237 Q7 Når leste du sist din egen elektrniske pasientjurnal (EPJ)? 20

21 Beflkningen Flere føler at innsynsmulighet i egen pasientjurnal bidrar til økt trygghet g invlvering fr pasienten Alder: De sm har svart «Ja, jeg ble tryggere»: 15% 27% 21% 19% 28% år år år år 65 år+ Q8 Når du benyttet deg av innsynsmulighet i din egen pasientjurnal, gjrde dette at du ble tryggere på behandlingen du fikk? 28% 33% 43% 4% Ja, jeg ble tryggere Nei, ble urligere Nei, det gjrde ingen frskjell 68% 67% 57% Alder: De sm har svart «Følte meg mer invlvert»: % 15% år år år år 65 år+ Q9 Når du benyttet deg av innsynsmulighet i din egen pasientjurnal, gjrde dette at du følte deg mer eller mindre invlvert i behandlingspplegget, eller gjrde det ikke nen frskjell? 3 38% 4 4% % Følte meg mer invlvert Følte meg mindre invlvert Gjrde ingen frskjell 63% 60% 55% (NB! små utvalg) n= 132 Q8/Q9 21

22 Beflkningen 2 av 3 ønsker mer digital kmmunikasjn med helsevesenet Alder: aldersgruppen 65 år+ er mest negative til økt digital kntakt med helsepersnell. Andel sm svarer «Nei» i de ulike aldersgruppene: 66% 51% % 2 29% 29% 38% 29% 17% 17% 20% år år år år 65 år+ Ja Nei Vet ikke n= 1004 Q10 Ønsker du i større grad enn i dag å ha kntakt med helsevesenet via digitale kanaler? 22

23 Beflkningen Reduksjn av menneskelig kntakt er viktigste årsak til at man IKKE ønsker mer digital kmmunikasjn 6 av 10 av de sm ikke ønsker mer digital kmmunikasjn med helsevesenet ppgir at årsaken er at det reduserer viktig menneskelig kntakt. Jeg mener det reduserer viktig menneskelig kntakt Jeg pplever det sm usikkert eller utrygt Jeg føler meg fremmedgjrt ved bruk av teknlgi Jeg synes det er kmplisert / er bekymret fr at jeg ikke mestrer teknlgien Andre grunner Ingen bestemt grunn / vet ikke % 14% 11% 1 8% 16% 9% 20% 15% 27% 53% 6 Andre grunner: - Alt ansvar verføres til meg (sm er ufaglært) - Ny tidstyv - Er aldri syk / har ikke behv - Enklere å ta en tlf, da får en svar med en gang - Bekymret fr uvedkmmende - Vanskelig å frklare ting digitalt - Usikker på hvrdan det skal brukes - Ustabilt, nedetid, ppleves utrygt, ting på avveie, ting sm ikke når rett instans - Vil gjerne ha tilgang digitalt, men sm et supplement (ikke en erstatning) n= 349 Q10 Hva er den eller de viktigste årsakene til at du ikke ønsker mer digital kmmunikasjn med helsevesenet? 23

24 Q10 - Beflkningen TOTAL Mann Kvinne år år år år 65 år + BASE Jeg mener det reduserer viktig menneskelig kntakt 62 % 60 % 65 % 100 % 61 % 64 % 63 % 60 % Jeg pplever det sm usikkert eller utrygt 19 % 20 % 18 % 47 % 23 % 22 % 25 % 7 %* Jeg føler meg fremmedgjrt ved bruk av teknlgi 8 % 9 % 6 % 4 % 8 % 7 % 11 % Jeg synes det er kmplisert / er bekymret fr at jeg ikke mestrer teknlgien Grønn rute: signifikant bedre scre / * signifikant høyere enn * Kjønn Alder 11 % 11 % 12 % 47 % 16 % 8 % 11 % 10 % Andre grunner 9 % 9 % 10 % 12 % 9 % 11 % 7 % Ingen bestemt grunn / vet ikke 15 % 19 % 12 % 13 % 18 % 5 %* 23 % TOTAL 125 % 128 % 122 % 194 % 129 % 128 % 122 % 119 % Alder: De ver 65 år ppgir i mindre grad at ønske m redusert digital kntakt med helsevesenet skyldes at de er usikre/utrygge. Aldersgruppene år g 65 år+ ppgir i større grad at det ikke er nen bestemt grunn til ønske m mindre digital kntakt

25 Flest (5 av 10) er enig i at utreding g behandling kmmer i gang tidligere enn før utredning g behandling kmmer i gang tidligere enn før 48% 15% 37% diagnser blir stilt raskere enn før 43% 17% 40% behandlingspplegget blir mer effektivt slik at man blir raskere frisk 41% 19% 40% det blir mindre feilbehandling enn tidligere 36% 20% 44% helsepersnell får mer tid til pasientkntakt 34% 31% 35% diagnser sm blir stilt er riktigere enn før 33% 2 45% Helt eller strt sett enig Helt eller strt sett uenig Vet ikke n= 1004 Q11 Er du strt sett enig eller uenig i hver av følgende påstander? Digitaliseringen av nrsk helsevesen fører til at...

26 Helsepersnell halvparten er uenig i at digitalisering fører til at helsepersnell får mer tid til pasientkntakt Sykepleiere Øvrig helsepersnell 2018 (Enige)... utredning g behandling kmmer i gang tidligere enn før 54% 19% 27% utredning g behandling kmmer i gang tidligere enn før 46% 27% 28% -... behandlingspplegget blir mer effektivt slik at man blir raskere frisk 43% 24% 33% behandlingspplegget blir mer effektivt slik at man blir raskere 4 28% 31% 57 %... diagnser blir stilt raskere enn før 38% 25% 37% diagnser sm blir stilt er riktigere enn før % 50 %... det blir mindre feilbehandling enn tidligere 3 27% 41% det blir mindre feilbehandling enn tidligere 30% 28% 43% 46 %... diagnser sm blir stilt er riktigere enn før 29% 28% 43% diagnser blir stilt raskere enn før 37% 30% 33% 43 %... helsepersnell får mer tid til pasientkntakt 16% 54% 30% helsepersnell får mer tid til pasientkntakt 20% 55% 26% 25 % Helt eller strt sett enig Helt eller strt sett uenig Vet ikke Helt eller strt sett enig Helt eller strt sett uenig Vet ikke n= 625 / 200 Q6 Er du strt sett enig eller uenig i hver av følgende påstander? Digitaliseringen av nrsk helsevesen fører til at...

27 Inf på avveie g misbruk bekymrer beflkningen like mye sm feilbehandling Andel litt/svært bekymret At uvedkmmende kan få tilgang til sensitiv pasientinfrmasjn 21% 38% 1 19% 9% 1% 59 % 61 % At infrmasjnen kan misbrukes 15% 39% 13% 2 9% 1% 54 % 59 % At alt helsepersnell kan lese hele jurnalen min (uavhengig av hvr de jbber) 17% 34% 13% 21% 14% 1% At elektrnisk pasientjurnal g elektrnisk kmmunikasjn vil erstatte persnlig kntakt med behandler g helsepersnell 9% 34% 23% 23% 10% 1% At publikum ikke får tilstrekkelig infrmasjn fra myndighetene m digitalisering av helse-nrge 9% 33% 23% 21% 11% 4% At helsepersnell skal mangle viktig infrmasjn m min helsetilstand når jeg mttar behandling 9% 3 19% 27% 10% 50 % 53 % At det vil være fagterminlgi jeg sm pasienten ikke vil frstå 6% 30% 19% 27% 16% At det vil være kmplisert å bruke g at jeg sm pasient ikke vil mestre dette 16% 17% 31% 33% Svært bekymret Litt bekymret Verken eller Lite bekymret Svært lite bekymret Vet ikke n= 1004 Q11 Når det gjelder helsepersnell sin tilgang til infrmasjn m deg. I hvilken grad er du bekymret fr følgende:

28 Helsepersnell mest bekymret fr at det vil være fagterminlgi pasientene ikke frstår Sykepleiere Øvrig helsepersnell At det vil være fagterminlgi sm pasienten ikke vil frstå 21% 51% At det vil være fagterminlgi sm pasienten ikke 9% 14% vil frstå 4% 25% 48% 8% 16% 3% At uvedkmmende kan få tilgang til sensitiv pasientinfrmasjn 24% 43% At uvedkmmende kan få tilgang til sensitiv 8% 17% pasientinfrmasjn 7% 26% 35% 11% 26% 3% At infrmasjnen kan misbrukes 19% 4 13% At infrmasjnen kan misbrukes 18% 7% 23% 44% 14% 18% 3% At man båndlegger seg mht. å anføre terier g hypteser m pasientens helsetilstand g dermed 14% 43% At man båndlegger seg mht. å anføre terier g hypteser 17% 18% m pasientens 5% helsetilstand g 18% 40% 17% 17% 3% At det blir merarbeid knyttet til at pasienten tar kntakt g vil ha frklart ting de ikke frstår i jurna 1 41% At det blir merarbeid knyttet til at pasienten tar 15% kntakt g 23% vil ha frklart 8% ting de ikke frstår i 15% 33% 17% 25% 7% At helsepersnell blir utsatt fr utidige henvendelser fra pasienten (frfølgelse) 11% 38% 13% At helsepersnell blir utsatt fr utidige henvendelser 26% 10% fra pasienten (frfølgelse) 10% 37% 17% 24% 10% At det vil være kmplisert å bruke g at pasienten ikke vil mestre dette 7% 41% At det vil være kmplisert å bruke g at pasienten 18% 24% ikke vil 7% mestre dette 10% 46% 15% 25% 4% At elektrnisk pasientjurnal g elektrnisk kmmunikasjn vil erstatte persnlig kntakt med 1 34% 1 At elektrnisk pasientjurnal g elektrnisk kmmunikasjn 31% vil 9% erstatte persnlig kntakt 17% 36% 8% 3 8% Svært bekymret Litt bekymret Verken eller Lite bekymret Svært lite bekymret Vet ikke Svært bekymret Litt bekymret Verken eller Lite bekymret Svært lite bekymret Vet ikke n= 625/200 Q14 I hvilken grad er du bekymret fr følgende knyttet til at pasientjurnalene blir elektrnisk tilgjengelig fr pasientene/publikum via internett?

29 Beflkningen 7 av 10 har tillit til nrsk helsevesen Kjønn: flere menn enn kvinner svarer at de har svært høy tillit til nrsk helsevesen 17 % vs. 10 % 57% 58% Helseregin: signifikant flere i Helse Midt-Nrge enn i Helse Sør-Øst sm har svært høy tillit til nrsk helsevesen 11% 14% 23% 18% 8% 9% 1% Svært høy Ganske høy Verken eller Ganske lav Svært lav n= 1004 Q14 Hvr str tillit har du generelt til nrsk helsevesen? 29

30 Q14 - Beflkningen Kjønn Alder Helseregin TOTAL Mann Kvinne år år år år 65 år + Helse Sør- Øst Helse Vest Helse Midt- Nrge Helse Nrd BASE Svært lav 1 % 1 % 1 % 1 % 3 % 1 % 2 % 1 % 0 % 2 % Ganske lav 9 % 7 %* 11 % 5 % 7 % 10 % 8 % 11 % 11 % 7 % 5 %* 6 % Verken eller 18 % 18 % 18 % 15 % 17 % 17 % 21 % 17 % 16 % 20 % 19 % 22 % Ganske høy 58 % 57 % 59 % 66 % 59 % 59 % 58 % 55 % 58 % 58 % 56 % 59 % Svært høy 14 % 17 % 10 %* 15 % 16 % 10 %* 12 % 18 % 12 %* 14 % 19 % 12 % TOTAL 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Grønn rute: signifikant bedre scre / * signifikant høyere enn * Kjønn: Flere menn enn kvinner svarer at de har svært høy tillit til nrsk helsevesen Alder: Flere i aldersgruppene g 65 år + har svært høy tillitt til nrsk helsevesen Helseregin: Flere i Helse Midt-Nrge sm har svært høy tillit til nrsk helsevesen

31 Beflkning Ca. halvparten har tillit til at digitalisering samlet sett gir et bedre helsetilbud Kjønn: Flere menn enn kvinner ppgir at de har svært høy tillit 10 % vs. 6 % 37% 38% Alder: Aldersgruppen år ppgir i større grad å ha svært høy tillit: 1 9% 14% 6% 5% 5% 8% 3% år år år år 65 år+ Svært lav Ganske lav Verken eller Ganske høy Svært høy n= 1004 Q15 Hvilken tillit har du til at digitalisering samlet sett gir et bedre helsetilbud fr deg sm pasient? 31

32 Beflkningen Flere kjenner til at det finnes helseapper sm lagrer infrmasjn Kjønn: Flere kvinner sm IKKE er klar ver at det finnes helseapp er sm lagrer infrmasjn autmatisk 4 55% 57% 49% % 51% Menn Kvinner Alder: de ver 65 år er minst kjent med lagring av infrmasjn 45% 45% 37% 5 64% år år år år 65 år+ Nei, er ikke klar ver dette Ja, er klar ver dette På mderne såkalte smarte mbiltelefner finnes det helse-app er sm dels lagrer infrmasjn autmatisk, g dels åpner fr n= 1004 Q16 at du selv kan legge inn helsedata. Er du klar ver at slik infrmasjn lagres på stre servere sm eies av selskaper sm fr eksempel Facebk, Ggle, Apple g andre? 32

33 Beflkningen 1 av 2 er bekymret fr at slik infrmasjn kan bli brukt til markedsførings- g salgsfrmål Kjønn: flere menn sm svarer at de er bekymret i svært liten grad fr at slik infrmasjn kan bli brukt til markedsførings- g salgsfrmål Alder: de ver 50 år er mest bekymret andelen sm svarer enten ganske eller svært str grad 16% 16% 38% 38% % 24% 15% 16% 41% 46% 50% 59% 63% 5% 6% år år år år 65 år+ I svært str gradi ganske str grad Verken eller I ganske liten gradi svært liten grad n= 1004 Q16 I hvilken grad er du bekymret fr at slik infrmasjn m deg kan bli brukt til markedsførings- g salgsfrmål? 33

34 Q16 - Beflkningen Kjønn Alder Helseregin Helse Midt- TOTAL Mann Kvinne år år år år 65 år + Helse Sør-Øst Helse Vest Nrge Helse Nrd BASE I svært liten grad 6 % 8 % 4 %* 8 % 9 % 4 %* 1 %* 5 % 8 % 6 % 7 % I ganske liten grad 16 % 17 % 16 % 17 % 21 % 15 % 14 % 15 % 17 % 15 % 16 % 13 % Verken eller 24 % 24 % 24 % 42 % 25 % 26 % 22 % 20 %* 23 % 26 % 22 % 26 % I ganske str grad 38 % 37 % 39 % 35 % 30 %* 34 %* 43 % 47 % 41 % 30 %* 38 % 37 % I svært str grad 16 % 14 % 18 % 6 % 16 % 16 % 17 % 16 % 14 %* 21 % 18 % 16 % TOTAL 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Grønn rute: signifikant bedre scre / * signifikant høyere enn * Kjønn: Flere menn enn kvinner svarer at de er svært lite bekymret fr at slik infrmasjn kan bli brukt til markedsførings- g salgsfrmål Alder: Høyere bekymring blant de ver 50 år, mens de under 50 år bekymrer seg i mindre grad Helseregin: Dersm man slår sammen ganske g svært bekymret er det få frskjeller mellm de ulike reginene

35 Helsepersnell Ca. halvparten av helsepersnell kjenner til myndighetenes visjn m «én innbygger én jurnal» Sykepleiere g øvrig helsepersnell svarer helt likt på dette spørsmålet Ja Nei Kjønn: Flest menn svarer at de kjenner til visjnen 54 % vs. 44 % kvinner (Sykepleiere) 47% Helseregin: Flest i Helse Midt- Nrge kjenner til visjnen 53% n= 625/200 Q9 Kjenner du til myndighetenes visjn fr Helse-Nrge m «én innbygger én jurnal»? 35

36 Helsepersnell 1 av 4 trr visjnen «én innbygger én jurnal» vil være en realitet innen 2025 Kjønn: Blant øvrig helsepersnell svarer menn i større grad «innen 2025» - 47 % vs. 13 % Kvinner svarer i større grad «vet ikke» 24% 25% 23% (Sykepleiere) 2019 (Øvrig helsepersnell) 41% 39% 29% 15% 16% 15% 9% 5% 4% 3% 20% 15% 13% Innen 2025 Innen 2030 Innen 2040 Senere enn 2040 Aldri Vet ikke n= 293/93 Q5 Hvr langt frem i tid trr du selv at visjnen m én innbygger én jurnal vil kunne være en realitet? 36

37 DEL 2 - ERFARINGER 37

38 Oppsummering DEL 2 - ERFARINGER Fastlegen er den viktigste infrmasjnskilden fr egen helsetilstand (66 %) Den yngste aldersgruppen, år, ppgir i større grad at familie g venner er deres viktigste kilde til infrmasjn Flesteparten frtrekker, frtsatt, persnlig ppmøte fr kmmunikasjn med helsepersnell (79 %) Men færre ppgir at de ikke har benyttet nen av helsetjenestene via elektrniske løsninger Helsepersnell er, sm tidligere år, i hvedsak psitive til innføring av løsninger sm gir pasienter innsyn i egen EPJ Egen mbil/nettbrett blir brukt av en fjerdedel når det gjelder kmmunikasjn med kllegaer, g av ca. 20 % når det gjelder pasientkntakt Helsepersnell er i str grad bekymret fr at de ikke blir inkludert i råd sm handler m digitalisering på deres arbeidsplass, samt at publikum ikke får nødvendig infrmasjn m digitalisering av helse-nrge Halvparten av helsepersnell pplever merarbeid basert på eldre sin manglende kmpetanse på digitale løsninger g teknlgi

39 Beflkningen Fastlegen er frtsatt den viktigste infrmasjnskilden til egen helsetilstand Fastlegen: mindre viktig fr de under 20 år andelen sm mener fastlegen er viktigste kilde øker med alderen viktigst fr de ver 65 år: 40% 59% 6 74% 70% år år år år 65 år+ Internett / ggle: Andelen reduseres med alderen. Familie / venner / kjente: Viktigere fr den yngste aldersgruppen (33 %) Fastlegen Meg selv Internett / Ggle Familie / venner / kjente Sykepleier / annet helsepersnell Elektrnisk pasientjurnal Naturmedisinere Andre kilder / steder Vet ikke 8% 7% 5% 3% 3% 1% 1% 1% 1% 3% 19% 17% 59% Andre kilder: - Fagbøker - Sikre kilder på nett ( i tillegg til fastlege - Søker på inf flere steder (ikke ETT valg) - Sykehus - Spesialist på mine diagnser 66% n= 1004 Q18 Hvilken av følgende infrmasjnskilde er viktigst når det gjelder spørsmål m din egen helsetilstand? 39

40 Q18 - Beflkningen Kjønn Alder Helseregin TOTAL Mann Kvinne år år år år 65 år + Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Nrge Helse Nrd BASE Fastlegen 66 % 63 % 68 % 40 %* 59 %* 62 %* 74 % 70 % 65 % 65 % 67 % 66 % Sykepleier / annet helsepersnell 1 % 2 % 1 % 3 % 2 % 2 % 0 % 0 % 1 % 2 % 2 % 3 % Elektrnisk pasientjurnal 1 % 2 % 1 % 3 % 2 % 1 % 1 % 2 % 1 % 2 % 2 % 3 % Internett / Ggle 7 % 7 % 8 % 3 % 12 % 8 % 6 %* 2 %* 8 % 7 % 6 % 7 % Meg selv 17 % 19 % 15 % 14 % 14 % 19 % 16 % 19 % 18 % 15 % 16 % 16 % Familie / venner / kjente 3 % 4 % 3 % 33 % 5 %* 4 %* 1 %* 1 %* 3 % 5 % 4 % 2 % Naturmedisinere 1 % 1 % 1 % 2 % 1 % Åndelige veiledere (f eks religiøse ledere, healere, el.l.) 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 1 % Andre kilder / steder: 1 % 1 % 2 % 1 % 1 % 2 % 2 % 1 % 1 % 2 % 1 % Vet ikke 2 % 3 % 1 %* 5 % 3 % 2 % 0 %* 2 % 2 % 3 % 1 % 1 % TOTAL 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Grønn rute: signifikant bedre scre / * signifikant høyere enn * Kjønn: flere menn enn kvinner svarer «vet ikke» Alder: Fastlegen: mindre viktig fr de under 20 år andelen sm mener fastlegen er viktigste kilde øker med alderen Internett/Ggle: Viktigere fr de mellm år Familie/venner/kjente: Betydelig viktigere fr den yngste aldersgruppen Helseregin: ingen signifikante frskjeller

41 Beflkningen 8 av 10 fretrekker at kmmunikasjn med helsepersnell skjer ved persnlig ppmøte Persnlig ppmøte: de ver 50 år g under 20 år fretrekker i større grad at kmmunikasjnene skjer ved persnlig ppmøte - flere kvinner enn menn. Digital kmmunikasjn: De mellm år er mest åpne fr digital kmmunikasjn. Persnlig ved at du møter pp på legekntret Telefn Digitalt, ved at du lgger deg inn på MinJurnal.n E-pst Digitalt, f.eks. via Digipst eller tilsvarende SMS 24% 23% 18% 17% 35% 38% 44% 60% 86% 79% Gjennm ulike apper sm Pasientsky, Tradisjnelt brev 4% 16% 18% Messenger (Facebk) Skype 3% 1 Vet ikke / kan ikke svare 1% n= 1004 Q19 Hvrdan fretrekker du å kmmunisere med leger g helsepersnell? Sett kryss ved de alternativene sm passer best fr deg. 41

42 Q19 - Beflkningen Kjønn Alder Helseregin TOTAL Mann Kvinne år år år år 65 år + Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Nrge Helse Nrd BASE Skype 2 % 2 % 1 % 5 % 4 % 2 % 1 %* 1 % 4 % 1 % 3 % Messenger (Facebk) 3 % 4 % 2 % 7 % 6 % 4 % 1 %* 1 %* 3 % 4 % 2 % 4 % E-pst 23 % 27 % 19 % 12 % 20 % 22 % 27 % 23 % 24 % 22 % 20 % 19 % SMS 17 % 15 % 20 % 22 % 25 % 18 % 13 %* 11 %* 17 % 16 % 16 % 21 % Tradisjnelt brev 4 % 3 % 4 % 3 % 4 % 2 %* 6 % 4 % 4 % 2 % 3 % 5 % Digitalt, ved at du lgger deg inn på MinJurnal.n 24 % 27 % 22 % 16 % 29 % 27 % 24 % 17 %* 24 % 27 % 22 % 22 % Digitalt, f.eks. via Digipst eller tilsvarende 18 % 17 % 19 % 20 % 23 % 18 % 18 % 12 %* 19 % 17 % 16 % 19 % Telefn 35 % 32 % 38 % 28 % 37 % 32 % 38 % 32 % 34 % 32 % 36 % 42 % Persnlig ved at du møter pp på legekntret 79 % 75 % 83 % 85 % 79 % 72 %* 82 % 84 % 78 % 80 % 78 % 82 % Gjennm ulike apper sm Pasientsky, Helserespns, Bli 16 % 13 % 20 % 28 % 20 % 19 % 17 % 7 %* 19 % 13 %* 11 %* 15 % Frisk etc Vet ikke / kan ikke svare 1 % 1 % 1 % 2 % 2 % 0 % 1 % 1 % 2 % 0 % 1 % TOTAL 222 % 216 % 228 % 226 % 249 % 217 % 227 % 192 % 225 % 219 % 206 % 234 % Grønn rute: signifikant bedre scre / * signifikant høyere enn * Kjønn: Fysisk ppmøte, app, telefn g sms fretrekkes i større grad av kvinner enn menn. Menn er mer åpne fr Messenger (FB), E- pst g innlgging digitalt Alder: De under 50 år er mindre pptatt av fysisk kntakt, men mer åpne fr ulike apper. Helseregin: Mer aktuelt med helseapper fr de i Helse Sør-Øst enn Helse Vest g Midt-Nrge

43 Beflkningen Elektrniske løsninger brukes primært til timebestilling g valg av fastlege Utvikling ver tid: Færre svarer at de ikke har utført nen av alternativene digitalt Kjønn: Kvinner har brukt flere av nettjenestene enn menn Alder: Den yngste g eldste aldersgruppen svarer i større grad at de ikke har brukt nen av disse tjenestene Helseregin: Færre i Helse Midt- Nrge sm har utført nen av alternativene via elektrniske løsninger på internett Bestilt legetime hs fastlege Valgt eller byttet fastlege Gått gjennm min egen pasientjurnal g histrikk Lest legens eller sykehusets vurdering Fått infrmasjn m ulike sykdmmer g behandlingstilbud Kmmunisert direkte med helse- g legepersnell Bestilt legetime hs spesialist eller sykehus (etter henvisning fra fastlege) Valgt hvilket sykehus jeg vil bli behandlet på basert på infrmasjn eller statistikk m sykehuset Lagt inn infrmasjn m egen sykdm i behandlerens elektrniske pasientjurnal Levert egenrapprt underveis i et behandlingspplegg Ingen av disse 23% 17% 14% 13% 6% 14% 13% 17% 15% 1 10% 6% 10% 5% 6% 3% 4% 4% 5% 3% 4% 3% 1% 21% 31% 30% 29% 30% 4 51% 4 46% 38% 40% 37% n= 1004 Q20 Hvilke av følgende har du selv nen gang utført via elektrniske løsninger på internett (ikke SMS)? 43

44 Q20 - Beflkningen Kjønn Alder Helseregin Helse Sør- Helse Helse Midt- Helse TOTAL Mann Kvinne år år år år 65 år + Øst Vest Nrge Nrd BASE Bestilt legetime hs fastlege 30 % 26 % 35 % 12 %* 39 % 24 %* 32 % 28 %* 30 % 36 % 20 %* 37 % Valgt eller byttet fastlege 17 % 14 % 21 % 6 % 22 % 16 % 16 % 16 % 14 %* 26 % 13 %* 27 % Gått gjennm min egen pasientjurnal g histrikk 51 % 46 % 55 % 35 % 55 % 51 % 50 % 48 % 50 % 49 % 56 % 50 % Lest legens eller sykehusets vurdering 10 % 9 % 12 % 6 % 11 % 9 % 14 % 9 % 11 % 11 % 9 % 8 % Fått infrmasjn m ulike sykdmmer g behandlingstilbud 15 % 14 % 15 % 8 % 17 % 17 % 11 % 13 % 14 % 18 % 12 % 15 % Kmmunisert direkte med helse- g legepersnell 14 % 12 % 16 % 5 % 16 % 16 % 14 % 9 %* 14 % 14 % 15 % 13 % Bestilt legetime hs spesialist eller sykehus (etter henvisning fra fastlege) 4 % 2 % 5 % 4 % 1 %* 5 % 6 % 3 % 5 % 3 % 6 % Valgt hvilket sykehus jeg vil bli behandlet på basert på infrmasjn eller statistikk m sykehuset 46 % 41 % 50 % 25 %* 58 % 53 % 44 %* 25 %* 46 % 45 % 38 %* 53 % Lagt inn infrmasjn m egen sykdm i behandlerens elektrniske pasientjurnal 4 % 3 % 5 % 9 % 4 % 4 % 4 % 2 %* 3 %* 6 % 3 % 5 % Levert egenrapprt underveis i et behandlingspplegg 2 % 1 % 4 % 1 % 4 % 4 % 1 %* 2 % 3 % 2 % 2 % Ingen av disse 21 % 27 % 15 % 58 % 16 %* 17 %* 22 %* 27 %* 22 % 22 % 19 % 16 % TOTAL 213 % 194 % 233 % 164 % 244 % 211 % 216 % 183 % 209 % 233 % 190 % 233 % Grønn rute: signifikant bedre scre / * signifikant høyere enn * Kjønn: Kvinner har brukt flere av nettjenestene enn menn. Alder: Den yngste g eldste aldersgruppen svarer i større grad at de ikke har brukt nen av disse tjenestene, mens de mellm år ppgir å ha benyttet flest tjenester. Helseregin: Færre i Helse Midt-Nrge ppgir å ha benyttet de alternative tjenestene.

45 Best erfaring med valg / bytte av fastlege g timebestilling Tpp 2 scre valgt eller byttet fastlege? 1% 9% 1% 3% bestilt legetime hs fastlege? 8% 1% 36% 34% 5 54% 88 % 88 % 87 % 77 % kmmunisert direkte med helse- g legepersnell? bestilt legetime hs spesialist eller sykehus (etter henvisning fra fastlege)? 1% 1 1% 11% 1% 14% 41% 37% 44% 37% 85 % 74 % 67 % 61 % levert egenrapprt underveis i et behandlingspplegg? 8% 3% 21% 2 46% 68 % 53 % fått infrmasjn m ulike sykdmmer g behandlingstilbud? 6% 6% 20% 54% 14% 68 % 53 % lest legens eller sykehusets vurdering? 6% 5% 2 54% 1 67 % 63 % lagt inn infrmasjn m egen sykdm i behandlerens elektrniske pasientjurnal? valgt hvilket sykehus jeg vil bli behandlet på basert på infrmasjn eller statistikk m sykehuset? 8% 16% 30% 13% 37% 43% 24% 24% 66 % 61 % 64 % 60 % gått gjennm min egen pasientjurnal g histrikk? 5% 3% 11% 26% 45% 11% 56 % 53 % Vet ikke / husker ikke Svært dårlig Ganske dårlig Verken eller Ganske gd Svært gd n= Var. Q21 Hva var din erfaring med

46 Helsepersnell Helsepersnell psitive til innføring av digitale løsninger Utvikling ver tid: stabilt Sykepleiere: Kvinner ppgir i større grad å være ganske negativ 11 % vs 5 % menn Ingen signifikante frskjeller mellm øvrig helsepersnell 2019 (Øvrig helsepersnell) 2019 (Sykepleiere) 17% 20% 47% 44% 20% 21% 1 10% 4% 1% 4% % 50% 20% 4% 1% 8% % 46% 21% 1 3% Svært psitiv Ganske psitiv Verken eller Ganske negativ Svært negativ Vet ikke n= 625/200 Q15 Samlet sett, hvr psitiv eller negativ er du til innføring av løsninger sm gir pasienter innsyn i egen EPJ? 46

47 Helsepersnell Stasjnær PC fretrekkes fr å legge inn pasientpplysninger Kjønn: Flere menn enn kvinner fretrekker mbil g laptp, mens flere kvinner fretrekker desktp (Sykepleiere) Ingen signifikante frskjeller mellm øvrig helsepersnell Desktp/stasjnær PC Laptp/bærbar PC Nettbrett Mbiltelefn Annet, ntér: Sykepleiere Øvrig helsepersnell % 27% 19% 35% 19% 16% 10% 1 1 4% 5% 1% 78% 7 Vet ikke 19% n= 625/200 Q8 Når du legger inn pasientpplysninger i jurnalsystemet, fretrekker du da å benytte: 47

48 Helsepersnell 1 av 4 benytter egen mbil/nettbrett til kmmunikasjn med kllegaer Sykepleiere Øvrig helsepersnell Kjønn: Flere menn enn kvinner ppgir at de kmmuniserer med egen mbiltelefn/nettbrett 37 % vs 23 % kvinner (Øvrig helsepersnell) Andre: E-pst Egen mbiltelefn/nettbrett Tradisjnelt brev Pasientapper Skype 6% 6% 34% 28% 31% 23% 27% 17% 21% 1 19% 48% Andre (Sykepleiere): - Muntlig/ansikt-til-ansikt (5 %) - DIPS (9 %) - Jbbtelefn (11 %) - Annet (23 %): her nevnes blant annet andre jurnalsystemer, fax g e- melding i sikker sne SMS Messenger (Facebk) 6% 8% 3% Andre (Øvrig helsepersnell): - Jbbtelefn - Samtale/ansikt-til-ansikt - Jurnalsystemer n= 625/200 Q9 Hvilke samhandlingsløsninger eller kmmunikasjnsverktøy benytter du når du kmmuniserer med klleger i frbindelse med pasientbehandlingen? 48

49 Helsepersnell 2 av 10 benytter egen mbiltelefn/ nettbrett fr dialg med pasient Øvrig helsepersnell Sykepleiere Kjønn: Her ppgir gså flere menn enn kvinner at de kmmuniserer med egen mbiltelefn/nettbrett 30 % vs 17 % kvinner (Øvrig helsepersnell) Andre: Tradisjnelt brev Egen mbiltelefn/nettbrett 20% 24% 30% 33% 39% 48% Pasientapper SMS E-pst Messenger (Facebk) Skype 8% 5% 9% 1% 18% 17% 20% Andre (Sykepleiere): - Muntlig/ansikt-til-ansikt (9 %) - Jbbtelefn (6 %) - Annet (7 %): her nevnes blant annet jurnalsystemer, e-link g fax Andre (Øvrig helsepersnell): - Jbbtelefn (9 %) - Samtale ansikt-til-ansikt (20 %) - Resterende svarer at det ikke er aktuelt med dialg med pasient n= 286/200 Q10 Og hvilke samhandlingsløsninger eller kmmunikasjnsverktøy benytter du i dialg med pasienten? 49

50 Helsepersnell Sykepleiere At helsepersnell ikke blir tatt med på råd m innføring av digital teknlgi der de arbeider 33% 44% 1 9% 1% Sykepleiere: Kvinner er i større grad bekymret enn menn Blant øvrig helsepersnell ppgir gså kvinner at de er mer bekymret fr at helsepersnell ikke blir tatt med på råd m innføring av digital teknlgi 32 % vs 18 % blant menn At publikum ikke får tilstrekkelig infrmasjn fra myndighetene m digitalisering av Helse-Nrge 13% Svært bekymret Litt bekymret Verken eller Lite bekymret Svært lite bekymret Vet ikke Øvrig helsepersnell 47% 19% 15% 4% At helsepersnell ikke blir tatt med på råd m innføring av digital teknlgi der de arbeider 28% 38% 17% 13% 4% At publikum ikke får tilstrekkelig infrmasjn fra myndighetene m digitalisering av helse-nrge 15% 40% 23% 19% 1% Svært bekymret Litt bekymret Verken eller Lite bekymret Svært lite bekymret Vet ikke n= 625/200 Q5 Og i hvilken grad er du bekymret fr følgende: 50

51 Helsepersnell Opplevelse av at yngre pasienter er flinkere til å bruke digitale løsninger g teknlgi Kjønn: Kvinner ppgir i større grad at yngre er flinkere, men ppgir i større grad at de ikke vet 91% 91% Sykepleiere Øvrig helsepersnell 0% 0% 5% 6% 5% Ja, yngre er flinkere Ja, eldre er flinkere Nei, det er ingen frskjell Vet ikke n= 625/200 Q12 Opplever du at det er frskjell på eldre g yngre pasienters evne til å bruke digitale løsninger g teknlgi? 51

52 Helsepersnell Over halvparten pplever merarbeid sm følge av prblemer med ny teknlgi blant eldre Arbeidsplass: De sm arbeider i kmmunal helse- g msrgtjeneste ppgir i større grad enn de stre helsereginene at de pplever merarbeid pga eldre sine prblemer med digitale løsninger 54% Sykepleiere 5 Øvrig helsepersnell 48% 46% Ja Nei n= 570/169 Q12 Opplever du merarbeid sm følge av at eldre har prblemer med digitale løsninger g teknlgi? 52

53 Sykehustilfredshet 53

54 Vært på sykehus til undersøkelse eller behandling i løpet av de siste 12 månedene Ja, jeg selv 36% Ja, ektefelle 16% Ja, ett eller flere hjemmebende barn 9% Ja, en/begge freldre 17% Ja, andre i nærmeste familie 13% Nei 30% n= 1004 Q23 Har du selv eller nen av dine nærmeste pårørende (ektefelle, egne barn eller freldre) vært på sykehus til undersøkelse eller behandling i løpet av de siste 12 månedene? 54

55 Beflkning Over halvparten er frnøyd med helsepersnell sitt initiativ til å gi infrmasjn Alder: De eldste ppgir i større grad å være svært frnøyd med helsepersnell sitt initiativ til å gi dem infrmasjn. Andel sm svarer «svært frnøyd» øker med alderen: 9% 15% 20% 28% 38% år år år år 65 år+ Svært misfrnøyd Ganske misfrnøyd Verken eller Ganske frnøyd Svært frnøyd Vet ikke 4% 4% 10% 10% 11% 8% 18% 20% 26% 24% 3 34% n= 705 Q22 Hvr frnøyd var du med helsepersnell generelt sitt initiativ til å gi deg infrmasjn slik at du til enhver tid følte at du kjente til status angående din egen helsetilstand? 55

56 Beflkning Liten pplevelse av at helsepersnell har mer tid til pasienter sm følge av digitalisering Ja 7% 9% Nei 43% 47% Vet ikke 46% 48% n= Q23Opplever du at helsepersnell generelt har mer tid til deg sm pasient sm følge av digitalisering i helsevesenet?

57 Beflkningen 65 % mener det bør stilles krav til helsepersnell mht. klarspråk (2018: 73%, 2017: 66 %) Alder: De ver 50 år mener i større grad at det burde stilles strengere krav til klarspråk høyest andel blant de ver 65. Ja Nei Vet ikke 59% 58% 63% 70% 73% 16% 19% 65% år år år år 65 år+ n= 1004 Q24 Mener du at det bør stilles strengere krav til at helsepersnell skriver på et språk sm pasienten frstår? 57

58 Opinin AS Vulkan OSLO