Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder

Transkript

1 M VEILEDER Kartlgging og vrdstting av friluftslivsområdr

2 Kartlgging og vrdstting av friluftslivsområdr Kontaktprson i Miljødirktoratt: Miljødirktoratt Mnummr: M År: 2014 Sidtall: 44 Utgivr: Miljødirktoratt Forfattr(): Miljødirktoratt Tittl norsk og nglsk: Kartlgging og vrdstting av frilu slivsområd Emnord: Frilu sliv Kartlgging Vrdstting Kywords: Outdoor rcration Mapping Valuation Forsid: Foto: Midtsandtangn frilu slivsområd i Malvik, Hln Kristiansn Dsign: Guri Jrmstad AS Kartgrunnlag i all kart og Kartvrkt, Bodø kommun/ Saltn Frilu sråd og Miljødirktoratt. Kart og illustrasjonr i vildrn r lagt for å illustrr ulik ksmplr og innholdt kan avvik fra original data fra kartlggingn.

3 Sammndrag Kartlgging og vrdstting av frilu slivsområdr r t viktig kommunalt virkmiddl for å idnti sr, utvikl og ivarta aralr for frilu slivt. Mtodn vil kunn bidra til å oppnå dt nasjonal målt om å sikr bfolkningn mulight til å driv t varirt frilu sliv båd i nærmiljøt og naturn for øvrig. Vildrn r dlt inn i tr dlr. Først dl bskrivr mål og hnsikt, klargjør viktig bgrp og avklarr forhold til andr brukr og intrssr. Andr dl bskrivr hovdtrkkn i framgangsmåtn, mns sist dl omhandlr prsntasjon, oppfølging og bruk av rsultatn. I startfasn av arbidt anbfals dt å tablr n arbidsgrupp md rprsntantr fra kommun, lag og organisasjonr. Dnn må ska sg ovrsikt ovr ulik områdtypr for frilu sliv og brukn av diss. Ettr at gruppa har gjort opp status ovr kartlggingn, skal områdn vrdstts som hhv svært viktig, viktig og rgistrrt frilu slivsområd. Mtodn r lagt opp slik at dn skal vær nkl og ttrprøvbar. En skal ltt kunn rdgjør for hvilk vurdringr og kritrir som r lagt til grunn for arbidt og dt frdig produktt. Dt r t viktig mål at rsultatt av arbidt skal kunn prsntrs i n hnsiktsmssig form. Datan bør digitalisrs i hnhold til gjldnd standard for kartlagt frilu slivsområdr og lagrs i nasjonal databas hos Miljødirktoratt. Da kan kommunn og andr intrssntr hnt data og karttjnstr til gn GISløsningr og analysr diss sammn md annn tmainformasjon. En kan også s på datan via intrntt ( ). Innldning For å oppnå målt om at all skal ha mulight til å driv frilu sliv i nærmiljøt og i naturn llrs, r dt viktig å ivarta t brdt spktr av områdr md forskjllig kvalittr som gir bfolkningn mulight til å utøv frilu sliv ut fra gn prfransr og dr d hlst ønskr. Utbyggingsprsst som spsilt by og tttstdskommunn står ovnfor, utgjør o n trussl for gnt aral for frilu sliv. I dn sammnhng r viktig å ha kartbasrt dokumntasjon som visr hvor d viktigst frilu slivsområdn liggr. Kartlgging og vrdstting av frilu slivsområdr r n mtod som r lø t fram i Nasjonal stratgi for t aktivt frilu sliv og Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrttlgging av frilu slivsområdr. Bgg bl framlagt av rgjringn i Hr r dt t mål at st mulig av landts kommunr skal ha kartlagt og vrdsatt sin viktigst frilu sområdr innn Vildrn r i hovdsak utarbidt som n faglig vildr til bruk i arbidt md å kartlgg og vrdstt frilu slivsområdr i n kommun. Vildrn anbfalr primært at dtt arbidt intgrrs i kommunns arbid md araldln til kommunplann og bruks som grunnlag i all aralplanlgging og virksomhtsarbid for frilu sliv. Vildrn r drfor i først rkk rttt mot d som arbidr md aralplanlgging og forvaltning på kommunalt nivå. Vildrn r utarbidt av Miljødirktoratt og r n rvidrt utgav av DNhåndbok 25 Kartlgging og vrdstting av frilu slivsområdr. Rvisjonn omfattr i først rkk utbdring av tknisk mtod. 3

4 Innhold Sammndrag... 3 Innldning... 3 Dl n: Bgrunnls og bgrpr Målstting md håndbokn Hvorfor kartlgg og vrdstt friluftslivsområdr Ovrordnd målsttingr og føringr Klargjøring av bgrpr Friluftsliv Allmannsrttn Vrdsttingsbgrpt Forholdt til andr brukr Idrtt, fysisk aktivitt og andr fritidsbrukr Andr brukrintrssr... 9 Dl to: Kartlgging og vrdstting Kartlgging og vrdstting av friluftslivsområd Hovdtrkk i framgangsmåtn Framgangsmåt Oppstart og tablring av arbidsgrupp Klargjøring av nivå for kartlgging og vrdstting Brukrmdvirking Kartlgging av områdtypr Vrdstting av friluftslivsområdr 20 Dl tr: Prsntasjon, oppfølging og bruk Prsntasjon Oppfølging og bruk Tilrttlgging og informasjon Oppdatring og rvisjon Vdlgg Områdtypr Vrdstting av friluftslivsområdr Undrsøklsr og fltarbid Skriftlig kildr, informantr og bakgrunnslittratur SOSIkodr Andr sntral gnskapsdata på SOSIfiln Eksmpl på SOSIkoding av friluftslivsområdr Rgistrringsskjma 43 4

5 Dl n: Bgrunnls og bgrpr 1 Målstting md vildrn 1.1 Hvorfor kartlgg og vrdstt friluftslivsområdr Stor dlr av bfolkningn har t aktivt forhold til frilu sliv. Frilu slivt r viktig for individt, og frdsl og opphold i frilu r for mang n viktig dl av tilværlsn. Frilu slivt har n vrdi i form av umiddlbar gld vd slv aktivittn, følls av mstring, naturopplvlsn og mulightn til f.ks. fysisk aktivitt, rkrasjon, avkobling og samvær md andr. Dtt gjør at frilu slivt har r dirkt nyttvrdir, som bdr hls og økt livskvalitt. Dt har lng vært t nasjonalt mål for frilu slivspolitikkn at all skal ha mulight til å driv frilu sliv i nærmiljøt og naturn llrs, og drfor bør dt vær naturlig for n kommun å ha t bvisst forhold til gn frilu slivsområdr. Ettrsom samfunnt bnyttr stor summr på rparrnd hlstiltak r dt n utfordring i dt å utnytt potnsialt frilu slivt har som hlsfrmmnd aktivitt. sikr god tilgang til frilu slivsområdr og t godt frilu slivstilbud for bfolkningn skap forutsigbarht i aralplanlggingn unngå bit for bit utbygging og fragmntring sikr at d viktigst områdn og aralgrunnlagt for mangfoldt av aktivittr blir ivartatt tablr t godt grunnlag for: utarbiding av kommunplanns araldl utarbiding av planr for grønnstruktur, marka og lignnd nkltsakssaksbhandling og konskvns utrdningr søknad om spillmidlr og sikringsmidlr å utarbid sti og løypplanr n målrttt innsats for å bdr tilrttlggingn for frilu sliv n målrttt forvaltning av frilu slivsområdr Kartlgging og vrdstting av frilu slivsområdr bør utførs som t grunnlag for arbidt md kommunplann, aral og tiltaksplanlgging for grønnstrukturn, marka og kulturlandskapt. Alt aral bør kartlggs. Dt r imidlrtid særlig viktig dr aralbrukskon iktn r størst som i og i nærhtn av byr og tttstdr og i strandsonn. Kartlggingn kan også bruks som grunnlag for andr kommunal planr som ksmplvis kommundlplan for idrtt og fysisk aktivitt og lignnd. Som ldd i arbidt md å ivarta og utvikl god forhold for allmnnhtns frilu sliv i nærmiljøt og naturn llrs r målt at kommunn skal: sikr frilu slivsområdr for dagns og for framtidig brukr ivarta og utvikl god tilgang til frilu slivsområdr ivarta og utvikl god tilrttlgging for frilu sliv Dt nns mang god grunnr for at kommunn bør kartlgg og vrdstt sin frilu slivsområdr, blant annt for å: Hnsiktn md å klassi sr og vrdstt frilu sområdr i Sarpsborg kommun r å tydliggjør hvilk frilu slivsområdr som nns i kommunn og vrdstt diss. Dtt r n grunnlggnd forutstning for å kunn forvalt kommunns frilu slivsområdr i tråd md kommunns ovrordnd mål om å sikr miljøt og n bærkra ig utvikling. 5

6 1.2 Ovrordnd mål og føringr Dn statlig frilu slivspolitikkn, jf. Prop. 1 S ( ) har følgnd nasjonal mål: All skal ha mulight til å driv frilu sliv som hlsfrmmnd, trivslsskapnd og miljøvnnlig aktivitt i nærmiljøt og i naturn llrs. Områdr av vrdi for frilu slivt skal sikrs og forvalts slik at naturgrunnlagt blir tatt var på. Allmannsrttn skal holds i hvd. I Nasjonalstratgi for t aktivt frilu sliv r dt t mål om at dt skal stimulrs til kartlgging og vrdstting av frilu slivsområdn i all landts kommunr, md målstning om at st mulig av landts kommunr har kartlagt og vrdsatt sin viktigst frilu sområdr innn Vidr r dt t mål om å øk satsingn på tablring av frdslsårr for frilu sliv gjnnom t samarbid mllom sktorr og frilu slivsorganisasjonn. Dt r n ambisjon om at dt i all byr og tttstdr skal vær maksimalt 500 mtr fra bostd til sammnhngnd nttvrk av frdslsårr. For å nå dtt målt r dt viktig å få n ovrsikt ovr dagns situasjon, for drttr å avdkk hvor diss frdslsårn bør gå og hvilk områdr som r viktig å knytt sammn. For å løs dnn oppgavn vil kartlgging og vrdstting av frilu slivsområdr gi oss viktig grunnlggnd kunnskap og dokumntasjon. Vidr gir Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrttlgging av frilu slivsområdrogså n klar føring på at dt skal stimulrs til kartlgging og vrdstting av frilu slivsområdr i all landts kommunr. Dt skal også vurdrs om dt fra 2018 skal stills krav om at kartlgging og vrdstting skal ligg til grunn for utvlgls av frilu slivsaralr som ønsks sikrt md statlig mdvirkning. 2 Klargjøring av bgrpr 2.1 Friluftsliv Følgnd d nisjon r lagt til grunn for dt o ntlig arbidt md frilu sliv sidn tidlig på 70tallt: Frilu sliv r opphold og fysisk aktivitt i frilu i fritidn md sikt på miljøforandringr og naturopplvls. I lov om frilu slivt (28. juni 1 957) blir følgnd aspktr vd frilu slivt vktlagt: Formålt md dnn lovn r å vrn frilu slivts naturgrunnlag og sikr almnhtns rtt til frdsl, opphold m.v. i naturn, slik at mulightn til å utøv frilu sliv som n hlsfrmmnd, trivslsskapnd og miljøvnnlig fritidsaktivitt bvars og frmms. Diss d nisjonn omhandlr ikk bar slv aktivittn som utøvs, mn også hvilk omgivlsr aktivittn forgår i, hvilk opplvlsr frilu slivutøvrn har, og hvilk ktr aktivittn har båd for utøvrn og for områdn d brukr. Dt må undrstrks at for frilu slivsutøvrn r opplvlsn dt sntral. Opplvlsn r n kombinasjon av aktivittn som utøvs, d fysisk omgivlsn og forholdt til andr utøvr. For å forstå hvilkn funksjon og vrdi t frilu slivsområd har, r dt altså nødvndig å kjnn til mr nn hvilk aktivittr som utøvs i områdt. Dt r også viktig å vær oppmrksom på dn rammn opplvlsn forgår innnfor. D inntrykk frilu slivsutøvrn får fra aktivittn og dt sosial og fysisk miljøt, vil bli forstått og bdømt ut fra prsonlig rfaringr, sosial normr og kulturll tradisjonr. Slv om frilu sliv r mr nn aktivittr, r diss n sntral dl av opplvlsn. Vi har hr tatt md non avgrnsingr når dt gjldr hvilk aktivittr som kan vurdrs på lik linj md frilu slivsaktivittr: 6

7 Ulik utaktivittr i nærmiljøt som forgår md tilsvarnd krav som frilu slivt har til områdr, tilrttlgging mm, bhandls i dnn vildrn likt md frilu sliv. D færrst har mulightr for å dra langt for å utøv frilu sliv i hvrdagn. For non gruppr r mangln på fritid dt vsntligst hindrt, mns andr gruppr som barn og ldr, har litn mobilitt. For å oppnå målsttingn om god forhold for frilu sliv og andr utaktivittr i hvrdagn, blir nærmiljøt svært sntralt. Dtt fokusrs dt strkt på båd i Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrttlgging av frilu slivsområdr og i Nasjonal stratgi for t aktivt frilu sliv. Barns aksjonsradius varirr ut fra aldr og modning, mn r ca m for d minst og ca. 500 m for d litt størr. Dt hjlpr lit for barn i førskolaldr at dt r t tilgjnglig lkområd n kilomtr fra bostdt. Dt r hlt avgjørnd for barns og ungs lk og aktivittsmulightr at vi tar var på d grønn områdn dr d bor. Aktivittr som liggr i grnslandt mllom frilu sliv og andr fritidsaktivittr (idrtt mv.) tas md i kartlggingn og vrdsttingn, drsom d forgår i naturomgivlsr og på frilu slivts prmissr. 2.2 Allmannsrttn Allmannsrttn r fundamntt for frilu slivt i Norg. Dnn gir blant annt rtt til fri frdsl til fots og på ski i utmark, rtt til opphold som rasting og tlting, samt høsting bl.a. av bær og sopp. Allmannsrttn gjldr i tillgg på sjøn, hvor dt også r fritt sk til gt bruk. D viktigst dln av Allmannsrttn r lovfstt i Frilu slovn. Frilu slovn innholdr ikk bar rttr, mn også pliktr ovrfor grunnir, brukr, andr frilu s livsutøvr og ikk minst natur grunnlagt. Lovns formålsparagraf prsisrr at naturgrunnlagt for frilu sliv må vrns. Lovn gir oss n rlativt strk rtt til å frds i utmark, mn gir litn bskyttls mot utbygging og andr aralbruksndringr. Slv om frilu slovn 34 gir Kongn, md Stortingts samtykk, lov til å lgg ut områdr til frilu smark, gjldr dtt bar statsgrunn, og paragrafn r aldri brukt. Aral disponringn må i all hovdsak styrs gjnnom plan Frilu sliv r opphold og fysisk aktivitt i frilu i fritidn md sikt på miljøforandringr og naturopplvls. Foto: Bård Brdsn, naturarkivt.no og bygningslovn, og dnn gir kommunn god mulightr til å ivarta frilu slivsintrssn. Dn viktigst faktorn for å opprtthold allmanns rttn r at dn blir brukt, og at folk st har n god forståls av dns rttr og pliktr. 2.3 Vrdsttingsbgrpt At no har vrdi r uttrykk for at nkltprsonr, gruppr llr samfunn ttrspør dtt no innnfor t aktult tidsrom. Vrdstting påvirks av strømningr i tidn og kan ikk angis som n objktiv størrls. Sr man drimot på vrdibgrpt innn frilu slivt r dtt rlativt stabilt. Turr i nærmiljøt og skog og mark, sommr og vintr dominrr. Dnn turkulturn vokst frm på sluttn av 1800tallt og har vært n stabil og allmnn aktivitt md stor oppslutning i mr nn 50 år. Samtidig har ny trndr og andr vrdinormr dukkt opp som n dl av frilu slivt. 7

8 For at vrdsttingn skal bli mst mulig nyttig og bslutningsrlvant for kommunn, og bli t rdskap for å vi ulik sktorintrssr opp mot hvrandr, har vildrn lagt opp til å vrdstt områdn ttr n gitt skala. Fordi vrdivurdringn har t innslag av skjønn, r dt lagt opp til t nklt vrdsttingssystm (s kap ). For utdypnd gjnnomgang av torin bak vrdstting av frilu slivsområdr, s Østlandsforsknings Rapport nr. 14/2002. Ulik aspktr vd vrdstting av frilu slivsområdr vil i dnn vildrn vær: brukrfrkvns rgional og nasjonal brukr opplvlsskvalittr symbolvrdi funksjon gntht tilrttlgging kunnskapsvrdir inngrp utstrkning tilgjnglight lydmiljø potnsill bruk For at n vrdstting skal vær ttrprøvbar bør dt rdgjørs klart for hvilk vurdringr og kritrir som r lagt til grunn. 3 Forholdt til andr brukr 3.1 Idrtt, fysisk aktivitt og andr fritidsbrukr Ovrgangn mllom idrtt, fysisk aktivitt og frilu sliv r ytnd. Idrtt d nrs av Kultur og kirkdpartmntt som..aktivitt i form av konkurrans, llr trning i rgi av dn organisrt idrttn, mns drs d nisjon av fysisk aktivitt også favnr om frilu sliv. Mang nordmnn drivr md n form for fysisk aktivitt som liggr i grnsland mllom idrtt og frilu sliv. Løping og sykling i skogn md trning som formål bnyttr o samm typ tilrttlgging som turfrilu slivt. I r idrttr som turlangrnn, orintring og trrngsykling r folk avhngig av naturprgd områdr for å driv sin aktivitt. Når n skal kartlgg og vrdstt frilu slivsområdr blir dt drfor naturlig å ta hnsyn til idrtts og fritidsaktivittr som ltt kombinrs md frilu sliv. Dt bør skills mllom aktivittr som 1 ) i stor grad forgår på samm prmissr som frilu slivt (bar bidrar til bgrnst kon iktr) og 2) aktivittr som krvr gn anlgg i naturområdn llr aralr rsrvrt for aktivittn i lngr priodr / dlr av årt (som hlt llr dlvis kskludrr andr brukr og kan gi størr kon iktr). Frilu sliv i nærmiljøt. Foto: Bård Brdsn, naturarkivt.no 8

9 Andr brukrintrssr kan påvirk frilu slivts rammvilkår. Foto: Kim Abl, naturarkivt.no Dt må avvis i dt nklt tilfllt hvordan man skal vurdr områdr md aktivittr i katgori 2 vd kartlgging og vrdstting av frilu slivsområdr, mn slik områdr bør i hovdsak ss på som idrttsanlgg, dvs. ikk som frilu slivsområd. Samtidig kan dt vær aktult å inkludr mang av idrttsområdn i n kartlgging og vrdstting for frilu sliv. Dtt vil bl.a. gjld: når områdt har t potnsial for frilu slivsbruk og områdt tilpasss for å ivarta viktig funksjonr for frilu slivt, f.ks. vd tablring av passringskor ridorr llr tidsrgulring av idrttns tilgang til områdt når områdt dlr av årt fungrr som dl av t turtrrng, f.ks. vintrbruk av n golfban når brukn av t områd har strk innslag av lk, f.ks. nkl alpinanlgg Rssurs og utstyrskrvnd fritidsaktivittr som utøvs i naturprgd områdr kan også tas hnsyn til, mn hr bør dt vurdrs nøy om slik aktivittr har ngativ konskvnsr for frilu slivt. Motorisrt frdsl i utmark r ikk frilu sliv og fallr utnfor dnn vildrn. 3.2 Andr brukrintrssr Aral som nytts til frilu sliv vil ha andr brukr intrssr. Dt kan f.ks. vær grunnirs skogs dri. Dnn vildrn har fokus på kartlgging og vrdstting av frilu slivsområdr, og andr brukr intrssr vil bar indirkt påvirk dnn. Drsom andr brukr påvirkr frilu slivt i btydlig grad, bør dtt tas md i diskusjonn om t områd har potnsill vrdi for frilu slivt. Utnytting av naturn i rislivssammnhng vil o vær basrt på allmnnhtns rtt til frdsl og opphold i utmark. Brukrintrssn påvirkr områdn båd vd utøvlsn av forskjllig virksomhtr og vd bygging av ulik typr anlgg. Kommunn har hovdansvart for hvordan forholdn r for frilu slivt. I tillgg r kommunn aral plan myndight, og har også myndight ttr r lovvrk som rgulrr ulik virksomhtr som påvirkr frilu slivts rammvilkår. Sålds har kommunn t hovdansvar for å sikr frilu slivsintrssn i områdr som r viktig for frilu slivt. 9

10 Dl to: Kartlgging og vrdstting 4 Kartlgging og vrdstting av friluftslivsområdr 4.1 Hovdtrkk i framgangsmåtn Hr prsntrs hovdtrkkn i n anbfalt frmgangsmåt. Dn r dlt inn i r fasr som blir nærmr gjnnomgått i kapittl 4.2. Kommunn kan md fordl tilpass d anbfalingr som gis hr md sin gn innarbidd opplgg for slik prosssr. Hvis kartlgging og vrdstting av frilu slivsområdr gjørs som ldd i planlgging av grønnstruktur llr marka, gir Miljødirktoratts håndbøkr og vildr på diss tman råd om slik prosssr. Oppstart og tablring av arbidsgrupp Arbidsgruppn bør ha rprsntasjon fra aktull dlr av kommunadministrasjonn i tillgg til rprsntantr fra frilu slivsorganisasjonr og andr frivillig lag og forningr md kunnskap om frilu slivsområdr i kommunn. Dt r viktig å nn prsonr som har god kunnskapr om frilu sliv. Barn og ungs rprsntant i kommunn bør ha n naturlig plass i arbidt. Kartlgging av frilu slivsområdr Gruppn må ska sg gnt kartgrunnlag og få ovrsikt ovr tidligr kartlggingr av frilu s livs områdr, grønnstruktur, idrttsanlgg og lignnd, samt planstatus, vrnstatus og bruk av områdn. Man bør vær spsilt oppmrksom på aral som r gnt for barn og ung. Kommunns frilu slivsområdr plassrs så i følgnd områdtypr (s kap. 7.1 for mr dtaljr): Områdtypr Oppstart og tablring av arbidsgrupp Kartlgging av frilu slivsområdr Vrdistting av frilu sområdr Prsntasjon, oppfølging og bruk M E D V I R K N I N G Nærturtrrng Lk og rkrasjonsområd Grønnkorridor Marka Strandson md tilhørnd sjø og vassdrag Jordbrukslandskap Utfartsområd Stor turområdr md tilrttlgging Stor turområdr utn tilrttlgging Særlig kvalittsområdr Andr frilu slivsområdr Vrdstting av frilu slivsområdn Ettr at gruppn har gjort opp status ovr kartlggingn blir områdn, vd hjlp av t skjma (s kap ), vrdsatt i følgnd vrdiklassr: Svært viktig, viktig og rgistrrt frilu slivsområd. Områdr som ikk gis n vrdiklass blir rgistrrt som Ikk klassi srt. 10

11 Husk at all utmark i utgangspunktt r tilgjnglig for allmnnhtn, og at ikk vrdsatt områdr kan ha intrss for frilu slivt i frmtidn. Prsntasjon, oppfølging og bruk Båd kartlggingn og vrdsttingn bør prsntrs i form av digital kart. Prsntasjonn bør også si no om variasjonn i frilu slivsområdr og vntult manglr vd tilbudt. Vd bruk av digital vrktøy i prosssn kan n bruk gnskapnkartlagt status på områdn for å d nr om områdt har status undr arbid llr ndlig. Dt bør gjørs rd for hvilkn oppfølging og bruk kommunn sr for sg og hvilk mulightr t slikt arbid vil mdfør for kommunn. 4.2 Framgangsmåt Oppstart og tablring av arbidsgrupp Dt r viktig å forankr arbidt båd administrativt og politisk i kommunn, samtidig som n trkkr inn og oppnår forståls og ngasjmnt hos rprsntantr for frilu slivsorganisasjonr og andr brukr/ intrssntr. Dt bør lags t oppstartsdokumnt som grunnlag for bslutningn om å stt i gang arbidt. Dokumntt bør bhandls politisk og vær n arbidsbskrivls for administrasjonn og gi t mandat for arbidt som skal gjørs. En politisk bhandling av notatt vil involvr politikr på t tidlig stadium, slik at d kan få t irforhold til arbidt. Et oppstartsdokumnt bør innhold: formålt ovrsikt ovr ksistrnd kunnskap forslag til organisring tidsplan rssursbruk oppfølging og bruk For å få n brd forankring i kommunldlsn og administrasjonn bør dt tablrs n arbidsgrupp. Dnn bør ha rprsntasjon fra aktull dlr av kommunadministrasjonn som har kunnskap om og ovrsikt ovr aralbruk og frilu slivsintrssr. Dt bør vær md rprsntantr fra aktull natur, fritidsog frilu slivsorganisasjonr dr slik nns. Arbidt må organisr slik at diss gis mulight til å dlta. Dt r viktig at arbidsgruppa får utpkt n ldr som har båd motivasjon og rssursr tilgjnglig. Hvis kommunn har gn GISansvarlig bør vdkommnd involvrs tidlig i arbidt, gjrn på først arbidsmøt. ARBEIDSGRUPPE EKSEMPEL FRA SKIEN KOMMUNE (2003) Til arbidt md kartlgging og vrdstting av frilu slivsområdr i Skin kommun bl dt brukt n allrd ksistrnd administrativt sammnsatt grupp for frilu sliv. Dnn var sammnsatt md hnblikk på å koordinr frilu slivssakr i kommunn og bsto av: En rprsntant for landbrukskontort (skrtær for innlands sk og viltnmnda), n rprsntant for kulturavdlingn (kulturkonsulnt), n rprsntant for ingniørvsnt (bygartnr) og miljøvrnrådgivr. Kommunn kan også organisr arbidt md n litn arbidsgrupp bstånd hovdsaklig av kommunalt ansatt, mn bør da i tillgg ha n rfransgrupp md aktull organisasjonr og rssursprsonr md god ovrsikt ovr ulik typr frilu sliv i kommunn. Rfransgruppn kan ha rprsntantr fra andr rlvant o ntlig instansr og intrssgruppr, mn også fra frivillig organisasjonr md brukrintrssr og kunnskap om lokal forhold, f.ks. rprsntantr for grunnirlag og skogbruksnæring. D viktigst organisasjonn på natur og frilu slivssidn som r opptatt av frilu slivsområdr, bør også vær md. Dt gjldr blant annt turlag, jgr og sk forningr og lignnd. Idrttr som drivr sin aktivitt i naturomgivlsr og har intrssr i frilu s livsområdr, kan også dlta (olag, skilag og lignnd). Dt r viktig å undrstrk at d ulik rssursprsonn og organisasjonn som 11

12 invitrs til å dlta har som oppgav å bidra md sin kunnskap om frilu slivsintrssn, og at dt ikk skal gjørs avvining av ulik brukrintrssr i slv kartlggingsarbidt. Instansr på kommunalt og rgionalt nivå som rprsntrr hls, forurnsning, natur og frilu sliv, kulturminnr og kulturmiljø, idrtt, skolr og barnhagr, barn og ungs intrssr, v. nabokommunr osv. kan også bidra i samarbidt. Hvordan d ulik intrssn blir rprsntrt og nyttiggjørs i arbidt, må også tilpasss drs mulight til dltagls og oppfølging Klargjøring av nivå for kartlgging og vrdstting Kommunstørrlsn, når dt gjldr båd aral og innbyggr, varirr stort, og arbidsmngdn for å gjnnomfør n kartlgging og vrdstting vil også varir. Mang kommunr i Norg har få innbyggr og rlativt ovrsiktlig aralr som bruks til frilu sliv. For slik kommunr kan dt hold md n nkl kartlgging og vrdstting hvor arbidsgruppn og nklt rssursprsonr gjnnomførr prosssn på kort tid. For kommunr md stor llr r tttstdr, prss på araln og mr komplisrt bruksmønstr vil dt vær nytting og nødvndig md n mr omfattnd prosss hvor innbyggrn i størr grad blir tatt md for å oppnå t bst mulig rsultat. Dt r særlig viktig å utnytt prsonr md god kjnnskap til frilu slivt lokalt, ttrsom man aldri vil nn all nødvndig informasjon i skri lig kildr. Slik prsonr kan dlta i arbidsgruppn llr bruks som kild gjnnom samtalr. Grunnlagsmatrialt til tidligr arbidr md rlatrt planr og kartlggingr vil også påvirk hvilkt nivå kommunn kan llr ønskr å lgg sg på. For kommunr som ikk har lagt planr for grønnstrukturn, markaområdr ol, vil kartlgging og vrdstting av frilu slivsområdr vær t viktig grunnlag for å ivarta frilu slivt i arbidt md planr ttr plan og bygningslovn. Dt gjldr særlig i tilfllr dr kommunn har t ansvar for å følg opp nasjonal føringr, jf. kapittl 1.2, og når: planr brørr viktig områdr for barn og ung slik at Rikspolitisk rtningslinjr for barn og planlgging blir ovrholdt planr brørr 100mtrsbltt langs sjøn, jf. Plan og bygningslovn 1 8, llr nær områdr til vassdrag Bærkra ig byutvikling i Drammn md særlig fokus på d grønn strukturn langs lvbrddn i sntrum. Foto: Drammn kommun 12

13 planr brørr kyst og sjøområdr jf, «Statlig planrtningslinjr for di rnsirt forvaltning av strandsonn langs sjøn» og Rikspolitisk rtningslinjr for planlgging i kyst og sjøområdr i Oslo ordrgionn planr brørr vrna vassdrag, jf. Rikspolitisk rtningslinjr for vrnd vassdrag For å få fram frilu slivts aralbhov r dt viktig at rsultatt av arbidt synliggjørs, og blir gitt som tt av r grunnlag til kommunplanns araldl og andr rlvant planr. Svært viktig og viktig frilu slivsområdr bør innarbids undr gnd formål i kommunplanns araldl slik at diss hnsynn blir synliggjort på linj md annn aralbruk i kommunn. Dt blir nklr å ta hnsyn til frilu slivsintrssn drsom kommunns samld aralbruk r sammnstilt i t juridisk dokumnt Brukrmdvirkning Mdvirkning i o ntlig planlgging r t grunnlggnd dmokratisk prinsipp. I tillgg gir dt t bdr rsultat fordi r sidr vd n sak blir blyst og mr informasjon kommr fram. På lik linj r dt i dnn sammnhng viktig å ta md innbyggrn på råd når dt gjldr kartlgging av frilu slivsområdn. For å vitalisr dltaglsn r dt viktig at kommunn går aktivt ut og innhntr bidrag og mningr fra lag og forningr. Grunnir og næringsorganisasjonn innn jord og skogbruk r også viktig i dn sammnhng. Dt r vidr viktig å motivr til samarbid. Drsom man får til n vllykkt prosss, vil d ulik aktørn ha gjnsidig nytt av hvrandr. Vd tidlig involvring av organisasjonn vil d bli viktig kunnskapslvrandørr og kunn bidra til å avdkk vntull kon iktr på t tidspunkt hvor løsningn ikk r fastlåst. Vidr vil organisasjonn vær viktig mdspillr i oppfølgingn av arbidt og i forvaltningn av frilu slivsområdn; ntn som bidragsytr til god løsningr, vaktbikkj, pådrivr (tilrttlgging ttr bhov) llr aktiv gjnnomførr (gjnnom dugnad, tilrttlgging, skjøtsl ol. av områdn). Mang forskjllig typr frilu slivsorganisasjonr sittr md my kunnskap om frilu slivsområdr og drs gntht for bruk. Dnn kunnskapn sittr o i hodn på folk, mn i mang tilfllr nns dn også i klatrguidr, padlguidr og andr bøkr og h r som r lagt. Slik guidr/h r kan vær nyttig i forbindls md kartlgging og vrdstting. Arbid i o ntlig rgi tilpasss o d samm aktørn, og tar i varirnd grad hnsyn til d frivillig organisasjonns mulightr til å dlta. Non ndringr i rutinn r o nødvndig for at kommunn skal gri å involvr organisasjonn på n mst mulig nyttig måt. Utfordringn blir å skap møtplassr md n så lav byråkratisk trskl som mulig. Dtt kan gjørs f.ks. vd flls bfaringr ut i flt, møtr på kvldstid og at organisasjonn blir involvrt i arbidsgruppr. For å gjør dt lttr å stt sg inn i arbidt r dt viktig at dokumntn r kortfattd, prsis og lttfattlig md god illustrasjonr (kart/bildr ol.). D grønn frivillig organisasjonn som turlag og turistforningr, jgr og skrforningr og naturvrnlag har som mål å støtt oppundr n naturog frilu slivsvnnlig aralforvaltning. Dt r drfor opprttt fylksvis Forum for natur og frilu sliv som t bidrag til arbidt md å sikr naturvrdir og frilu slivts naturgrunnlag. For å oppnå mdvirkning og involvring i kartlggingsprosssn r dt svært viktig at organisasjonn gis n rll mulight til å bistå i arbidt og at d sr rsultatr av arbidsinnsatsn Kartlgging av områdtypr Innsamling av ksistrnd informasjon Kartlgging av frilu slivsområdr startr md å nn fram til informasjon som kan dokumntr frilu slivts bruk av araln og planr om slik bruk. Slik informasjon kan båd vær muntlig informasjon fra rssursprsonr md god lokalkunnskap om frilu slivt og fra skri lig kildr. My nns i kommunn, mn også andr o ntlig og privat instansr, spsilt organisasjonr, kan ha vrdifull kunnskap. Arbidt md nyrgistrringr og andr undrsøklsr r tidkrvnd og dyrt, og dt r drfor båd tids og rssursbsparnd å bruk litt kstra tid til å søk ttr all ksistrnd informasjon som r rlvant for arbidt. Vdlgg 7.4 har n opplisting av mulig skri lig kildr og informantr som kan vær aktull. 13

14 Aralr som r viktig for frilu slivt kan vær bhandlt i kommunplanns araldl, kommundl planr, rgulringsplanr, grønnstrukturplan, markaplan, plan for idrtt og fysisk aktivitt llr i konskvnsutrdningr. Diss har o kartvdlgg. På rgionalt nivå vil fylkskommunn ha fylksdlplanr llr tmaplanr som omhandlr frilu sliv. Fylks kommunn drivr t aktivt arbid for å ivarta frilu slivt, og d r også høringspart for kommunal planr for idrtt og fysisk aktivitt og vil ha ovrsikt ovr dtt arbidt. Kart som visr sti og løypntt og spsill turmål, kan vær av intrss. Dt kan vær turkart på papir, turbøkr md kart, jakt og skkart, orintringskart, informasjon på ntt, som for ksmpl ut.no, godtur. no, lommkjnt.no og skisport.no llr kommunal/ rgional turkartløsningr. Også digital produktr som FKB og N50 som produsrs av kartvrkt, kan vær n kild til informasjon om stintt. Dt r også tablrt n nasjonal databas for Tur og frilu srutr hos Kartvrkt som skal lagr og distribur dtaljrt og kvalittssikrt informasjon om stir og løypr. Markslagskart md aralrssursinformasjon (AR5) fra Skog og landskap kan også vær n nyttig kild til informasjon. Følgnd tmadata vil vær nyttig: Sikra frilu s områdr fra Miljødirktoratt, aralplanr og planrgistr, rgistrring av univrsll utforming av utområdr, barntråkkrgistrringr, 100mtrsbltt og potnsilt tilgjnglig strandsonaral for frilu sliv. S Naturbasn til Miljødirktoratt ( ) har også informasjon om frilu slivsområdr og annn rlvant miljøinformasjon som biologisk mangfold og vrnområdr. Vidr r dt viktig å nn ut om f.ks. skolr, høgskolr, forskningsinstitusjonr llr lignnd kan ha gjnnomført rlvant undrsøklsr. I arbidt md kartlgging av områdtypr kan nklt områdr fall utnfor d oppsatt typn. I slik tilfllr bør man nn dn typn som passr bst og unngå lang diskusjonr. Dt r vrdsttingn som blir dt sntral og om non områdr blir plassrt i fil områdtyp r o ikk så viktig. Brukrundrsøklsr I områdr hvor man r usikkr på brukn llr av andr grunnr ønskr mr informasjon kan dt vær aktult md ny undrsøklsr. Gnrll frilu slivsundrsøklsr gir blant annt n dl kunnskap om hvor stor dl av bfolkningn som drivr ulik frilu slivsaktivittr, hvor o d gjør dt og hvor my d vrdsttr dt. Non undrsøklsr sir også no om hvordan utviklingn har vært og fortolkr forvntt utviklingsrtning. I tillgg til slik gnrll kunnskap vil dt vær ønsklig å vit no om frilu slivsmønstr og brukn av spsi kk områdr. For mr informasjon om undrsøklsr og fltarbid s vdlgg 7.3. På landsbasis gjnnomførr Statistisk Sntralbyrå (SSB) såkalt lvkårsundrsøklsr som bl.a. sir no om folks tidsbruk. S SSBs hjmmsidr undr lvkår for mr informasjon. Kartfsting av frilu slivsområdr Kartlggingsnhtn r områdtyp. Fullstndig d nisjonr av diss nns i vdlgg 7.1. Områdtypn sir no om frilu slivsområdts bruk og funksjon. Dt r ikk t mål at all utmark kartfsts som frilu slivsområd. Hvis områdn ikk bruks, r utn spsill kvalittr og har lit potnsial, så skal d ikk rgistrrs. På grunn av framstilling av kart kan t områd bar ha n områdtyp. Vd tvil vlgs dn typn som r ktrr dn viktigst brukn. Har områdt andr funksjonr, kan dtt opplyss om i gnskapstablln. Kartfstd områdr kan ikk ovrlapp hvrandr. 14

15 Eksmpl på framgangsmåt for kartlgging og vrdstting av frilu slivsområdr i Skin kommun Avgrns ltt idnti srbar frilu sområdr på kartt Hvrt områd gis t gt Id nr Lag n gnskapstabll for hvrt områd md bl a Id nr og områdtyp Utarbid n vrdi for hvrt områd. Vrdsttingsskjma bruks fullt ut for områdr dr man r i tvil om vrdin Digitalisr araln. Kartt visr avgrnsd områdr / punktr og n fargkod angir vrdin av områdt Frdig forslag til tmakart for frilu sliv Kvalittssjkk og høring Justr områdgrnsr / opprttls av ny områdr Forklaring Arbidsgruppn tok utgangspunkt i to kart ovr kommunn, t ovr bynær strøk og t kart utnfor bynær strøk. Diss to kartn bl brukt som manuskart i arbidsmøtn. For d bynær dln av kommunn bl også ortofoto bnyttt vd at avgrnsningr av frilu sområd bl tgnt dirkt på t papirplott, no som vist sg å vær svært hnsiktsmssig. Gruppn startt md å avgrns ltt idnti srbar frilu sområdr på kartt som vist områdr utnfor bynær strøk. Dtt bl gjort md bak grunn i dn kunnskapn som gruppn samlt satt inn md mht. brukn av frilu sområdr i Skin. Turkart ovr kommunn gav også viktig infor masjon i dtt arbidt. (Årsakn til at man startt md områdr utnfor bynær strøk var at dt var hr dt var nklst å idnti sr og avgrns størr områdr). Gruppn hadd også ovrsikt ovr tidligr uttallsr til kommunplanns araldl. Inntgning av ksistrnd stir gav også t intrssant bild av brukn i områdt. Hvrt områd bl så gitt t gt løpnummr, n Id. Ettr at dtt var gjort bl dt for hvrt områd lagt inn vrdir i n gnskaps tabll. Vrdstting av områdn bl gjort av hl gruppn i fllsskap i gn arbidsmøtr. At man startt md å gjør dtt anss som svært viktig da man på dnn måtn intrnt i gruppn hadd mulightr til å kalibrr vurdringn av områdn mot hvrandr. Drsom dn nklt hadd gjort dtt for sg slv vill man nok fort kunn gjort svært forskjllig vurdringr. Undr arbidt md gnskapstablln hndt dt at dt bl avdkkt bhov for å ndr avgrnsningn av områdn, vt. dl t områd i to polygonr. Ettr at dn administrativ gruppn har frdigstillt sitt arbid r intnsjonn at rsultatt skal framlggs for rlvant instansr (turistforningn, lokalutvalg md mr) for vt. justring av grnsr og vrdivurdring. Ovrsikt ovr områdtypr: Kod Forklaring: Områdtypr Kart gur N T Nærturtrrng Flat LR Lk og rkrasjonsområd Flat GK Grønnkorridor Flat/kurv MA Marka Flat SS Strandson md tilhørnd sjø og vassdrag Flat KL Jordbrukslandskap Flat UO Utfartsområd Flat TM Stor turområdr md tilrttlgging Flat TU Stor turområdr utn tilrttlgging Flat SK Særlig kvalittsområdr Flat AF Andr frilu slivsområdr Flat 15

16 B o d ø k o m m u n K a r t l a g t f r i l u f t l i v s o m r å d r k m O m r å d t y p A n d r f r i l u f t s l i v s o m r å d r G r ø n n k o r r i d o r L k o g r k r a s j o n s o m r å d M a r k a N æ r t u r t r r n g S æ r l i g k v a l i t t s o m r å d r S t r a n d s o n m d t i l h ø r n d s j ø o g v a s s d r a g S t o r t u r o m r å d r m d t i l r t t l g g i n g S t o r t u r o m r å d r u t n t i l r t t l g g i n g U t f a r t s o m r å d J o r d b r u k s l a n d s k a p Figur 1. Eksmpl på kart ovr områdtypr md utgangspunkt i Bodø kommun. 16

17 Husk også å ta md sjøområdr i dn grad dt r rlvant og områdn har n rll funksjon som frilu slivsområdr. Non kommunr kan ha hlt spsill områdr gnt for ulik typr frilu sliv knyttt til sjø. Farldr, havnr og uthavnr r svært rlvant å ta md i kartlggingn. Godt kjnt skområdr r også rlvant å ta md. Figur 2. Eksmpl på områd (mrkt md rødt) som r innklmt mllom jrnban og hovdvi og som ikk bruks til frilu sliv. Dt vil vær ønsklig md størr dtaljring og nøyaktight i rgistrringn jo nærmr man kommr byr og tttstdr, hvor prsst på araln r størst. Drsom vrdin vurdrs forskjllig i ulik dlr av t områd md n områdtyp, s kapitl 4.2.5, må områdtypn dls opp i mindr kartobjktr, n for hvr vrdi (s gur 3). Nøyaktight Områdavgrnsningn bør vær så nøyaktig som mulig. Hovdrgln r å tnk funksjonll avgrnsing! Dt kan for ksmpl vær grit å avgrns mot naturlig skillr i trrngt. Dt r ikk nødvndig å tgn inn grnsr på alt aral i kommunn, da n god dl områdr ikk fungrr som frilu slivsområdr! Innnfor tttstdt vil all planlgging skj i stor dtalj, og t digitalt kartvrk vil bli brukt i stor målstokkr. Dt r drfor ønsklig md god nøyaktight i avgrnsingn av områdn. Nøyaktightn vil vær størst, kanskj rundt 1 2 mtr, dr områdn har klar grnsr, som vi llr vassdrag llr bbyggls. Hvis grnsn går innnfor «grønn» aralr (i skog og lignnd), blir plassringn mr skjønnsmssig, kanskj opp mot +/ 25 mtr. O m r å d t y p U t f a r t s o m r å d V r d i s t t i n g S v æ r t v i k t i g f r i l u f t l i v s o m r å d V i k t i g f r i l u f t l i v s o m r å d Figur 3. Kartt visr hvordan t utfartsområd r dlt inn i to atr (polygonr) som får ulik vrdi. 17

18 Dt vil vær naturlig å tgn manuskart på t plott llr digitalisr/snapp dirkt fra FKBdata i målstokk 1 :5000 llr størr, f.ks. 1 :1000. Vikantr og annn aralbruk i grunnkartt vil dann naturlig grnsr for områdn. Grnslinjr vil også kunn hnts fra kart gurr i kommunplanns araldl llr rgulringsplanr. Ortofoto r t svært nyttig hjlpmiddl for å trkk grnsn. Ønskr man n dtaljrt rgistrring, f.ks. for n grønnstrukturanalys, står dtt bskrvt i Miljødirktoratts vildr M Planlgging av grønnstruktur i byr og tttstdr. S undr publikasjonr for mr informasjon. I tttstdsnær områdr vil prsst på araln normalt vær størst nær tttstdsgrnsn og vt. vd størr hyttkonsntrasjonr, og dt bør lggs størr vkt på nøyaktight i grnstrkningn hr. Nøyaktightn vil drfor kunn varir: opp mot 50 mtr nær tttstdt og ovr hundr mtr lngst unna. Dt samm gjldr områdr på sjøn, dr n også kan forvnt stor variasjon i nøyaktightn. Grnsn mllom stor turområdr md og utn tilrttlgging kan mang stdr ha n usikkrht opp mot n kilomtr (llr mr). Manus bør tgns på N5 kartdata (utvalgt og gnralisrt FKBdata), N20 (mindr dtaljrt nn N5), llr N50 llr mindr målstokkr ut fra hvor langt fra tttbbyggls n r. Naturlig skillr og stngslr som vann, ordr, ll, llryggr, lvr, vir, jrnban og lignnd, bør bruks til å avgrns områdn. Non stdr vil dt vær n grns mot annn aralbruk. Inntgning på kart/digitalisring Dt anbfals at kartn digitalisrs og lagrs i nasjonal bas for kartlagt frilu slivsområdr hos Miljødirktoratt. Miljødirktoratt vil tilgjngliggjør data gjnnom wbtjnstr og tilby ndlastning av data på SOSI og andr format. Da kan d nklt prsntrs i ulik målstokkr, sammn md annn tmainformasjon, på ulik grunnkart, tmatisrt ttr områdtyp llr vrdi, og lggs ut på i ulik kartportalr osv. Gjldnd vrsjon for kartlagt og vrdsatt frilu sområdr r SOSI 4.1 fra august SOSIstandardn for fagområd frilu sliv og tilhørnd produktspsi kasjonr rvidrs vd bhov. Sjkk gjldnd standardr på Standardr/SOSI/. Fagområdstandardn r bskrvt i SOSI gnrll dl II Frilu sliv, og produktspsi kasjon for Kartlagt frilu slivsområdr r bskrvt i SOSI dl III. Avgrnsing og digitalisring av områdn På manuskartt tgns områdgrnsn md tydlig, tynn strk. Når manuskartn skal digitalisrs i t GISvrktøy, r dt viktig å lgg inn informasjon om nøyaktight på grnsn. Dtt kods i datan som..kvalitet (målmtod og nøyaktight). Hvis n hntr grnsn fra t ksistrnd objkt vd digitalisring (for ksmpl vi llr kystkontur) bholds opprinnlig kvalitt på objktt. Kvalittsinformasjon skal også lagrs på atn, mn hr bruks gnskap nøyaktightsklass (stdkvalitt). S vdlgg 7.5 llr gjldnd produktspsi kasjon for kartlagt frilu sområdr. For korrkt koding av grnsr og atr, s vdlgg 7.5. Figur 4. Grnsn til områdt r trukkt langs jrnban og dyrkt mark. Mang, spsilt størr, frilu slivsområdr kan md fordl dls inn i r dlr/mosaikk. Dtt vil åpn for n bdr bskrivls av d nklt dlområdn og gi grunnlag for n mst mulig korrkt vrdstting, og 18

19 vil vær særlig viktig i forbindls md ttrfølgnd bruk av datan i saksbhandling og vd utarbidls av ulik planr. En slik oppdling kan gjørs vd at n avgrnsr d mst brukt dln av områdt, aralr som r spsilt gnt for nkltaktivittr, områdr md my tilrttlgging (stir, løypr, ldr osv), viktig innfallsområdr md pplassr, områdr md spsill kunnskapsvrdir mm. Diss vil o få n høyr vrdi nn rstn av områdt av samm typ. I digitalisringsprosssn dt r viktig å rgistrr n unik ID på kartobjktn. Dn bruks til å kobl sammn kart og gnskapsinformasjon. Vd lvrans av data til Miljødirktoratt kobls kart og gnskapsdata sammn og lagrs i nasjonal bas. Krav til lvransformat og organisring av data for import r bskrvt i Lvransinstruks for Kartlagt frilu slivsområdr fra Miljødirktoratt. Egnskapsinformasjon Egnskapsinformasjon kan tgns på manus og lggs inn vd digitalisringn, mn dt anbfals at n gjør prosssn digitalt hlt fra startn av. Miljødirktoratt har utarbidt t rgistrringsskjma (xcl) for gnskapr knytta til kartobjktn md innlagt kodtabllr. Skjmat kan lasts nd fra Dt r viktig å rgistrr ID på hvrt områd i manuskartt/dn digital kartbasn og tilsvarnd på rgistrringsskjma slik at diss kan kobls sammn. Egnskapstablln innholdr som t minimum gnskapn (obligatorisk md to unntak): løpnummr (ID) kommunnr år (kartlggingsår) ir opphav områdnavn (ikk obligatorisk) områdtyp vrdi nøyaktightsklass (stdfstingskvalitt) vrdsttingskritrir områdbskrivls vrdstting (mrknad til vrdsttingn) (ikk obligatorisk) I tillgg kan n bnytt sg av gnskapn Informasjon_SOSI (valgfritt). Dtt fltt kan ha 100 tgn og bruks hvis n ønskr mulightn til t kort kstrakt av innholdt i fltt områdbskrivls som lagrs dirkt på kartobjktt som..in FO. Dt anbfals at n lggr inn fritkst bskrivls av områdt og n bgrunnls for vrdsttingn, jf Dtt r informasjon som gir n utdypnd forståls av vrdin i områdt og r svært nyttig i forbindls md bruk av datasttt. Spsilt viktig r dtt for brukr av datasttt som ikk r kjnt i kommunn/rgionn. Figur 5. Egnskapstabll for rgistrring av frilu slivsområdr i n kommun/prosjkt. For fullstndig rgistrringsskjma, s vdlgg Informasjon om kvalitt og dato lagrs på kartobjktt i hnhold til SOSIstandardn (s gjldnd produktspsi kasjon og lvransinstruks). Rgistrringsskjma for gnskapr i hnhold til standard kan lasts nd fra Egnskapr og kart kobls sammn md løpnummr (ID) som koblingsnøkkl. Miljødirktoratt produsrr faktaark for hvrt områd md all tilgjnglig informasjon og kart. Faktaarkn kan bruks i lokal GISsystm llr vd innsyn gjnnom nasjonal innsynsløsning ( ). 19

20 Figur 6. Eksmpl på visning av kobling mllom kart og gnskapr i t GISsystm. Områdt r importrt til nasjonal databas og har fått n unik ID (FK ) Vrdstting av friluftslivsområdr Kartlggingn vil rsultr i t llr r kart md inntgnd frilu slivsområdr md tilhørnd områdtyp. Dtt dannr bakgrunnn for vrdsttingn av områdn. Vrdsttingn gjørs vd hjlp av t stt md vrdsttingskritrir dr ulik kritrir vkts fra 1 til 5. Når all rlvant kritrir for t områd r vurdrt gjørs n ndlig vurdring av vrdi for dt aktull områdt. Dt r viktig å vær klar ovr at all kritrin ikk må bruks for all områdr, da non gnr sg på små områdr i byr og tttstd mns andr gnr sg bst på størr frilu slivsområdr. Spsilt varsom skal n vær vd bruk av potnsill bruk, jf. omtal i 7.2. Rgistrringsskjmat bør fylls ut for hvrt områd som r rgistrrt i kartlggingn av frilu slivsområdr. Dt kan vis sg at avgrnsingn som bl gjort undr kartlggingn ikk r hnsiktsmssig for vrdivurdring og da må områdr dls opp llr slås sammn. Dtt kan særlig gjld størr områdr hvor kvalittn som gir områdt vrdi vil varir. En dl av områdt kan f.ks. ha høy bruk, mns n annn dl har stor opplvlsskvalittr. Undr vrdivurdringn r dt n fordl å ha mst mulig homogn områdr. Når n vurdrr rsultatt må n vær oppmrksom på at skalan ikk nødvndigvis går fra ngativt til positivt. F.ks. kan dt at t områd ikk r tilrttlagt vær ngativt for non, mns andr sr dt positiv i å oppsøk t områd utn tilrttlgging. Undr vrdsttingn må man i dtt ksmplt ans gradn av tilrttlgging i forhold til områdts funksjon som frilu slivsområd. S vdlgg 7.2 for utfyllnd kommntarr, s også vdlgg 7.1 for prioritrt kvalittr undr d forskjllig områdtypn. Vkting og bruk av vrdikritrin Vrdin r rlativ og dt kan vær nødvndig å prøv å vrdstt non områdr først før man sttr n standard og gjnnomførr dn ndlig vrdsttingn. 20

21 Vrdsttingskritrir Brukrfrkvns Hvor stor r dagns brukrfrkvns? Litn No Middls Gansk stor Stor Rgional og nasjonal brukr Bruks områdt av prsonr som ikk r lokal? Aldri Nst aldri Middls Gansk o O Opplvlsskvalittr Har områdt spsill natur llr kulturhistorisk opplvlsskvalittr? Ingn Litt Middls Gansk mang Mang Har områdt t spsilt landskap? Symbolvrdi Har områdt n spsill symbolvrdi? Ingn Litt Middls Gansk stor Stor Funksjon Har områdt n spsill funksjon (atkomstson, korridor, parkringsplass l.)? Ikk spsill funksjon No spsill funksjon Middls funksjon Gansk spsill funksjon Spsill funksjon Egntht Er områdt spsilt godt gnt for n llr r nkltaktivi ttr som dt ikk nns lik god altrnativ områdr til? Dårlig Gansk dårlig Middls Gansk godt Godt Tilrttlgging Er områdt tilrttlagt for spsill aktivittr llr gruppr? Ikk til rttlagt Litt til rttlagt Middls tilrttlagt Gansk godt til rttlagt Høy grad av tilrtt lgging Kunnskapsvrdir Er områdt gnt i undr visningssammnhng llr har områdt spsill natur llr kulturvitnskaplig kvalittr? Få Gansk få Middls Gansk mang Mang Lydmiljø Har områdt t godt lydmiljø? Dårlig Gansk dårlig Middls Gansk godt Godt Inngrp Er områdt inngrpsfritt? Utbygd Gansk utbygd Middls Gansk inngrps fritt Inngrps fritt Utstrkning Er områdt stort nok for å utøv d ønskd aktivittn? For lit Manglr my Manglr no Manglr lit Stort nok Tilgjnglight Er tilgjnglig god, llr kan dn bli god? Dårlig Gansk dårlig Middls Gansk god God Potnsill bruk Har områdt potnsial utovr dagns bruk? Litn Gansk litn Middls Gansk stor Stor Non kommunr vil ha n bgrnst andl av sin frilu slivsområdr vrdsatt som Svært viktig, mns andr (by)kommunr vil ha n stor andl av slik områdr. Ndnfor følgr anbfalingr for vkting og bruk av kritrin. F.ks. blir t områd som har fått tallvrdi 5 i katgorin Egntht t Svært viktig frilu slivsområd. Dt r nok at t områd får tallvrdi 5 på n av sju utvalgt vrdikritrir for at dt skal bli svært viktig. Dvs. at t områd som får tallvrdi 5 på kritrit Opplvlsskvalittr, mn bar 21

22 nr på rstn så vil dt likvl vrdstts som t Svært viktig frilu slivsområd. Dt r sju kritrir som i hovdsak styrr hvilkn vrdi som stts på områdn. D rstrnd fm kritrin vil i hovdsak vær støttnd i n hlhtsvurdring av områdn (gnrll høy/middls/lav skår). Dt r imidlrtid fornu ig å forta n vurdring av all kritrir dr dt r rlvant. Slik opplysningr kan vis sg å vær svært viktig i ttrbrukn av datasttt. S også Prioritrt kvalittr undr vrdstting for hvr områdtyp i vdlgg 7.1. Vrdsttingn r rlativ og f.ks. t aral som blir d nrt som stort innnfor tttstdsgrnsn vil vær lit når dt liggr utn tilknytning til byr og tttstdr. Vidr vil dt kunn varir my hvor mang brukr dt skal til for at t områd skal få stor bruk. Ønskr man å rdusr arbidt md vrdsttingn, kan man vurdr bar nklt av vrdikritrin vd t områd. F.ks. hvis t nærturområd blir vurdrt til å ha stor bruk (5), blir områdt svært viktig, og man trngr ikk å vurdr d andr gnskapn. En slik tilnærming vil krv mindr arbid, mn man vil samtidig få bgrnst kunnskap om områdn. Dtaljrt kunnskap om områdn r nyttig i plansammnhng og i forvaltningn av frilu slivsområdn i framtidn. Områdr (utmark) avsatt som landbruks, natur, frilu s og rindri sområdr i kommunplann, mn som ikk blir rgistrrt md områdtyp, vil nærmst alltid vær tilgjnglig for allmnnhtn, og frilu slivsintrssn må vurdrs i vntull utbyggings og aralndringssakr. Dtt gjldr særlig by og tttstdsnær områdr som blir llr kan bli brukt av barn og ung. Vrdi Vrdi Anbfalt skala A Svært viktig frilu slivsområd B Viktig frilu slivsområd C Rgistrrt frilu slivsområd Brukrfkvns = 4,5 llr Rgional/nasjonal brukr 4,5 llr Opplvlsskvalittr =5 llr Symbolvrdi = 5 llr Funksjon = 5 llr Egntht = 5 llr Tilrttlgging =5 llr En gnrll høy skår Brukrfkvns = 3 llr Rgional/nasjonal bruk 3 llr Opplvlsskvalittr = 3,4 llr Symbolvrdi = 3,4 llr Funksjon = 3,4 llr Egntht = 3,4 llr Tilrttlgging = 3,4 llr En gnrll middls skår Brukrfrkvns =2 llr Rgional/nasjonal bruk 2 llr Opplvlsskvalittr = 2 llr Symbolvrdi = 2 llr Funksjon = 2 llr Egntht = 2 llr Tilrttlgging = 2 llr En gnrllav skår D Ikk klassi srt frilu slivsområd Områdr som ikk blir vrdsatt som A, B llr C. 22

23 Vd rvisjon av Skin kommuns araldl bl dt utarbidt t tmakart for Rkrasjon, lk, idrtt og frilu sliv bynær områdr md tilnærmt lik katgoriinndling som nytts i dnn vildrn (kat. 1 = A, kat. 2 = B og kat. 3 = C). Tmakartt bl brukt i forbindls md vurdring av ny utbyggingsområdr i araldln, i tillgg til at dt r t nyttig vrktøy for saksbhandlr i kommunn (hovdsaklig plan og byggsak) i forbindls md vurdring av forslått tiltak. D forslått katgorin r dt knyttt opp til anbfalt forvaltningsrglr på følgnd måt: Katgori 1: Mgt stor frilu slivsvrdir: Omdisponring av araln som forringr rkrasjonsvrdin bør ikk forkomm Katgori 2: Stor vrdir: Så langt dt r mulig bør områdn ikk omdisponrs. Drsom ingn andr altrnativr nns, bør dt fortas grundig lokal vurdringr av rkrasjonsvrdin for tilpasningr. Katgori 3: Vrdir: Kan omdisponrs llr forttts ttr grundig vurdringr av rkrasjonsvrdin. Dt r spsilt viktig at områdr som havnr i katgori 3 vd vntull omdisponring vurdrs md tank på mulightr for barn. Bakgrunnn for dtt r at dn kan nns små 100 mtr skogr som ikk nødvndigvis r rgistrrt på kartt undr katgori 1 llr 2, mn som likvl kan ha btydning som lkområd for barn llr som «grønn lungr» for r brukrgruppr. Dl tr: Prsntasjon, oppfølging og bruk 5 Prsntasjon Rsultatt av kartlggingn må prsntrs i n hnsiktsmssig form for kommunns aralplanlgging og forvaltning. D st kommunr har i dag t digitalt kartvrktøy til bruk i planlgging. Dt r ønsklig at rsultatt av frilu skartlggingn tilrttlggs som t kartlag i kommunns gt innsynsvrktøy. Dt kan også vær ønsklig md n papirutgav, llr man kan plott kart vd bhov. Etatr som kommunn samarbidr my md, som for ksmpl fylksmannn, vgkontort og fylkskommunn r aktiv GISbrukr, og n digital utgav av rgistrringn vil vær t mgt viktig hjlpmiddl for dm. Digital utgav Vrdsatt frilu sområdr kan tilrttlggs som n karttjnst (WMS/WFS) llr som t datastt i kommunns innsynsvrktøy (på wb llr windows). Miljødirktoratt har tablrt n WMStjnst og n tjnst for faktaark, samt mulight for ndlastning av datasttt fra dn nasjonal databasn. Digital tilrttlgging av kartlggingn i t kartvrktøy gir stor ksibilitt i brukn. Brukrn kan vlg å s frilu slivsområdn sammn md annn informasjon som r viktig for frilu slivt, som stir og løypr, parkringsplassr, naturvrnområdr, kulturminnr og andr svrdightr, plankart osv. Brukrn vlgr slv prsntasjonsmålstokk og grunnkarttyp. Ortofoto kan vær svært illustrrnd. Dt kan plotts utsnitt ttr bhov, llr utsnitt kan klipps ut fra skjrmbildt for å prsntrs i rapportr llr sakspapirr. Bskrivnd informasjon om områdn r knyttt til kart gurn og drmd ltt tilgjnglig. 23

24 Matrialt kan ltt tilrttlggs for n utgav som visr vrdiklassr og n annn utgav som visr områdtypr. Dt digital matrialt vil vær grunnlag for n trykt utgav. Matrialt kan lggs ut på Intrntt for å bli tilgjnglig for publikum, lag og organisasjonr osv. En brdr skri lig dokumntasjon kan da knytts til. M a r k a S t r a n d s o n m d t i l h ø r n d s j ø o g v a s s d r a g M a r k a S t r a n d s o n m d t i l h ø r n d s j ø o g v a s s d r a g Figur 7. Eksmpl på prsntasjon av områdtypr på ortofoto. M a r k a S t r a n d s o n m d t i l h ø r n d s j ø o g v a s s d r a g S v æ r t v i k t i g f r i l u f t l i v s o m r å d V i k t i g f r i l u f t l i v s o m r å d R g i s t r r t f r i l u f t l i v s o m r å d Figur 8. Områdn ovnfor prsntrt på t kartgrunnlag. Lgg mrk til at Strandson md tilhørnd sjø og vassdrag r dlt inn i to atr (polygonr) for å kunn skill på vrdin. 24