KONSEKVENSUTREDNING. Reguleringsplan for studentboliger i Skogveien IKKE-PRISSATTE TEMA PROSJEKTNUMMER

Transkript

1 rpo001.docx IKKE-PRISSATTE TEMA Rgulringsplan for studntboligr i Skogvin PROSJEKTNUMMER SWECO NORGE AS, VÆKERØ, AVDELING SAMFUNNSPLANLEGGING, NINA MARIE ANDERSEN

2 rpo001.docx Forord Swco Norg AS har fått i oppdrag fra Studntsamskipnadn i Ås (SiÅs) å utarbid n konskvnsutrdning knyttt til dtaljrgulring av Skogvin i Ås kommun. Dyrø og Mon arkitktr AS og Swco Norg AS har utarbidt planforslag og rgulringsbstmmlsr for å lgg til rtt for n forttting av studntboligr på Kaja i Ås. Studntsamskipnadn i Ås r forslagsstillr til planforslagt. Planområdt liggr mllom Kaja boligområd og skogsområdt Åsmåsan. Ås sntrum og NMBU liggr kort vi hnholdsvis øst og vst for planområdt. Hnsiktn md planforslagt r å lgg til rtt for n forttting av dt ksistrnd studntboligområdt nord i Skogvin. Vd full utbygging vil planområdt kunn romm inntil tusn hyblnhtr, mdrgnt to hundr ksistrnd bonhtr. I først omgang planlggs studntbyn byggt ut md 580 hyblnhtr i d sntral dln av planområdt. En oppføring av bbyggls nd mot Utvin liggr trolig no lngr frm i tid. Kravt om utarbidls av konskvnsutrdning følgr av konskvnsforskriftns 4 og utført i hnhold til planprogram for områdt, datrt Utrdningn omfattr d ikk-prissatt fagtman landskapsbild, kulturmiljø, nærmiljø og friluftsliv, og naturmangfold. Rapportn r utarbidt md utgangspunkt i Statns vgvsns håndbok V712 Konskvnsanalysr (2014). Fagansvarlig for utrdningn har vært Mona Mortnsn (kulturmiljø), Anita Myrmæl (naturmangfold) og Nina Mari Andrsn (landskapsbild, nærmiljø og friluftsliv, og sammnstilling). Swco Drammnsvin 260 NO 0212 Oslo, Norg Tlfon Swco Norg AS Org.nr: Hovdkontor: Oslo Nina Mari Andrsn Mobil NinaMari.Andrsn@swco.no

3 Sammndrag Konskvnsutrdningn r ldd i n vurdringsprosss og bslutningsrkk som ldr frm til planvdtak i kommunstyrt. Dnn utrdningn omfattr fagutrdningr av d ikk-prissatt tman landskapsbild, kulturmiljø, nærmiljø og friluftsliv, og naturmangfold, som r frmstilt og oppsummrt i gn kapitlr i rapportn. D ikkprissatt konskvnsn omhandlr vrdir som r knyttt til samfunnts fllsrssursr. Rssursn forvalts gjrn ovr flr gnrasjonr, og vil av hvr gnrasjon kunn dann grunnlag for vrdir som idntitt og tilhøright. Fagtman rprsntrr n analytisk tilnærming til dtt vrdigrunnlagt. Studntbolign i Skogvin r lokalisrt mllom dn hagprgd dln av Kaja og skogsområdt Åsmåsan. Planområdt kan md dtt knytts til ulik områdkvalittr og vurdrs drfor båd som dl av t boligområd og som n forlngls av skogn. I tillgg r planområdt lokalisrt nær Ås stasjon og fallr inn undr ovrordnt knutpunktstratgi md forttting av ksistrnd boligområdr som mål. Dlr av planområdts grønn aralr planlggs bbygd og utstrkningn av diss kvalittn rdusrs. Av no btydning for naturmangfold r tap av alm og osp på grunn av aralbslag. Organisringn av bbygglsn, md åpning omkring Skogvin, bidrar til å synliggjør Skogvin som n dl av grønnstrukturn i Ås. Dt samm plangrpt ivartar Skogvin som historisk vifar. I tillgg opprttholds Skogvins funksjon som forbindls mllom rkrasjonsområdn Åsmåsan og Frydnhaug og d øvrig dln av Kajaområdt. Drmd vurdrs tiltakt å svkk dt ovrordnd grønn prgt, samtidig som fortttingn ivartar Skogvin som historisk og funksjonll forbindls. Fortttingn bidrar så å si å styrk dn visull forbindlsn mllom Kajas haglandskap i sør og skogsområdn i nord. Kaja r t vltablrt boligområd md t ovrordnt grønt prg og n stdsidntitt som kan rlatrs til univrsittsmiljøt. Dtt lggr grunnlag for at studntbolign i Skogvin inngår som n funksjonll nht md Kaja boligområd. Planforslagt brørr ikk småhusbbygglsn på Kaja dirkt, mn vil gnr mr motorisrt trafikk. Og til tross for marginalt omfang, vil tiltakt bidra til t no mindr trygt områd for frdsl til fots og på sykkl og for barns lk. Historisk og visult frmstår planområdt drimot som sparrt fra øvrig dlr av Kajaområdt. Historisk vurdrs planforslagt å ndr dn landskaplig kontkstn for dn automatisk frdd hulvin, mn å vidrfør planområdts ksistrnd bbygglssstruktur. Fortttingn innbærr imidlrtid n vsntlig forandring av bygningshøydr og -volumr. Ettrsom tiltakt planlggs som n visult stt slvstndig nht, vil bygningns høyd ikk ndr dn ovrordnd visull karaktrn på Kaja i vsntlig grad. Vgtasjonsbuffrn omkring studntbolign r imidlrtid avgjørnd for å skap t visult skill mllom d ulik nhtn. Dt vil si at grønnstrukturn langs Utvin virkr visult båd som n innramming av studntbolign i Skogvin og som n avgrnsing av dt nhtlig og historisk vrdifull Kajaområdt. All d ikk-prissatt fagtman som r vurdrt i dnn konskvnsutrdningn konkludrr md at tiltakt vil mdfør litn ngativ konskvns. Drmd konkludrr dn samld vurdringn tilsvarnd. Skogvin som forbindls og Kajaområdts funksjonll, visull og historisk vrdi frmstår som særlig btydningsfull for fagtman landskapsbild, kulturmiljø og nærmiljø og friluftsliv. Bakgrunnn for dn samld vurdring av konskvns liggr i hvordan planforslagt ivartar diss kvalittn. Naturmangfold frmhvr ingn stor vrdir i samm grad. MK \\nolysfs001\oppdrag\141\ rgulringsplan for skogvin\lvrans\ku\lvrans førstgangsbhandling ås kommun\ku skogvinsamldokumnt docx

4

5 rpo001.docx Innholdsfortgnls 1 Innldning Bakgrunn for prosjktt Planprosss Planprogram Mtod Sntral bgrpr Frmgangsmåt Tmatisk avgrnsning Usikkrht 7 2 Bskrivls av utrdningsgrunnlagt Eksitrnd situasjon Rfranssituasjonn altrnativt Tiltakt som utrds 9 3 Fagtma landskapsbild Dfinisjon av tma, influnsområd og utrdningskrav Kunnskapsgrunnlag Mtod Vrdi- og omfangsvurdring Gnrll trkk vd influnsområdt Vrdi- og omfangsvurdring av dlområdr Sammnstilling av dlområdns vrdi, omfang og konskvns Konskvnsvurdring av hl tiltakt Forslag til avbøtnd tiltak 23 4 Fagtma kulturmiljø Dfinisjon av tma, influnsområd og utrdningskrav Kunnskapsgrunnlag Mtod Vrdi- og omfangsvurdring Gnrll trkk vd influnsområdt Vrdi- og omfangsvurdring av dlområdr Sammnstilling av dlområdns vrdi, omfang og konskvns Konskvnsvurdring av hl tiltakt Forslag til avbøtnd tiltak og vt. oppfølgnd undrsøklsr 36 1(80)

6 rpo001.docx Fagtma nærmiljø og friluftsliv Dfinisjon av tma, influnsområd og utrdningskrav Kunnskapsgrunnlag Mtod Vrdi- og omfangsvurdring Gnrll trkk vd influnsområdt Vrdi- og omfangsvurdring av dlområdr Sammnstilling av dlområdns vrdi, omfang og konskvns Konskvnsvurdring av hl tiltakt Forslag til avbøtnd og kompnsrnd tiltak Avbøtnd tiltak i anlggsfasn: Avbøtnd tiltak i driftsfasn: 56 6 Fagtma naturmangfold Dfinisjon av tma, influnsområd og utrdningskrav Kunnskapsgrunnlag Mtod Vrdi- og omfangsvurdring Gnrll trkk vd planområdt Vrdi- og omfangsvurdring av dlområdr Sammnstilling av dlområdns vrdi, omfang og konskvns Konskvnsvurdring av hl tiltakt Vurdringr ttr naturmangfoldlovn Forslag til avbøtnd tiltak og vt. oppfølgnd undrsøklsr 76 7 Sammnstilling av ikk-prissatt konskvnsr Samlt vurdring 77 8 Rfransr 79 2(80)

7 rpo001.docx Vdlgg Tmakart for fagtma landskapsbild Tmakart for fagtma kulturmiljø Tmakart for fagtma nærmiljø og friluftsliv Tmakart for fagtma naturmiljø Sol- og skygganalysr (Dyrø og Mon arkitktr AS, 2017) 3(80)

8 rpo001.docx Innldning 1.1 Bakgrunn for prosjktt Planprosss Studntsamskipnadn i Ås ønskr å tablr flr studntboligr i Ås. Hnsiktn md planforslagt r å lgg til rtt for n forttting av dt ksistrnd studntboligområdt nord i Skogvin. Vd full utbygging vil planområdt kunn romm inntil tusn hyblnhtr, mdrgnt to hundr ksistrnd bonhtr. Planforslagt bl først varslt om oppstart i januar 2017, og dt bl i dn sammnhng vurdrt at planforslagt ikk utløsr krav om konskvnsutrdning. Ettr varslingspriodn og på bakgrunn av innkomn mrknadr bl planforslagt vurdrt på nytt i hnhold til plan- og bygningslovns 12-9, først ldd, jf. 4-1 og 4-2 md tilhørnd forskrift om konskvnsutrdning for planr ttr PBL av En ny, samlt vurdring var at planforslagt kan fall inn undr forskriftns 4. Vurdring ttr vdlgg III for planr som omfatts av 3. Dtt vil si at dt vurdrs at plann kan få vsntlig virkningr for miljø og samfunn og drmd skal konskvnsutrds Planprogram Planprogrammt bl utarbidt av Swco Norg AS og har lagt føringr for hvordan planarbidt skal gjnnomførs. Hnsiktn md planprogrammt r å informr om planarbidt, avklar prmissr og utrdningsbhov knyttt til plann, og bskriv hvordan og når nabor og andr intrssntr kan påvirk planarbidt. Planprogrammt bl lagt ut til offntlig ttrsyn i priodn mai/juni og fastsatt av d politisk utvalgn som r gitt myndight i plansakr i Ås kommun 24 august. I hnhold til planprogrammt bstår planforslagt av plankart md tilhørnd planbskrivls, planbstmmlsr og utrdningr. I planprogrammt står dt at dt først og frmst r tman landskapsbild, kulturmiljø, nærmiljø og friluftsliv, og naturmangfold som bør utrds nærmr. Dnn rapportn omfattr utrdning av diss tman og n sammnstilling av d ikk-prissatt fagn. 1.2 Mtod Konskvnsutrdningn r ldd i n vurdringsprosss og bslutningsrkk som ldr frm til planvdtak i kommunstyrt. Dnn utrdningn omfattr fagutrdningr av d ikk-prissatt tman landskapsbild, kulturmiljø, nærmiljø og friluftsliv, og naturmangfold, som r frmstilt og oppsummrt i gn kapitlr i rapportn. Mtodikkn som anvnds tar utgangspunkt i Statn vgvsns håndbok Konskvnsanalysr V712 (2014) og r rdgjort for undr d rspktiv fagtman. 4(80)

9 rpo001.docx D ikk-prissatt konskvnsn omhandlr vrdir som r knyttt til samfunnts fllsrssursr. Rssursn forvalts gjrn ovr flr gnrasjonr, og vil av hvr gnrasjon kunn dann grunnlag for vrdir som idntitt og tilhøright. Fagtman rprsntrr n analytisk tilnærming til dtt vrdigrunnlagt. Slv om tman gjrn rfars utn klar ovrgangr, skal d likvl analysrs md klar avgrnsningr Sntral bgrpr I Statns vgvsns håndbok Konskvnsanalysr V712 forklars sntral bgrpr som følgr: Planområdt r områdt som fysisk kan bli brørt av tiltakt og r likt for all fagtma. Tiltakt vil imidlrtid også kunn ha virkning utovr planområdt. Influnsområdt r områdt dr tiltakt kan mdfør konskvnsr. Influnsområdt vil varir fra fagtma til fagtma. Rgistrringn r mr dtaljrt innnfor planområdt nn i dn øvrig dln av influnsområdt. Influnsområdt dls inn i dlområdr, som i hnhold til håndbokn r «mindr og nhtlig områdr innnfor planområdt/influnsområdt» Frmgangsmåt D ikk-prissatt fagtman vurdrs i tr hovdtrinn: 1. Vrdi Basrt på tilgjnglig kunnskap dfinrs utrdningsområdt og hvilk miljør llr dlområdr dtt innholdr. Miljøn llr dlområdn vrdivurdrs. 2. Omfang Drttr gjørs n vurdring av hvordan tiltakt påvirkr d brørt dlområdn. Omfangt skal vurdrs i forhold til rfranssituasjonn (0-altrnativt) som dfinrs flls for all fagtman. 3. Konskvns Konskvnsn for dlområdt fastslås vd å sammnstill rsultatn av vrdiog omfangsvurdringn. TiI slutt skal dt rdgjørs for dn samld konskvnsn av tiltakt, bslutningsrlvant usikkrht skal kommntrs og vntull avbøtnd tiltak skal forslås. Vd utrdning av ulik altrnativ skal diss rangrs. Dn følgnd figurn angir d viktigst trinnn i mtodn for d ikk-prissatt konskvnsn: 5(80)

10 rpo001.docx Figur 1-1 Figurn visr hovdtrinnn i vurdringn av d ikk-prissatt konskvnsn. (Kild Statns Vgvsn). 6(80)

11 rpo001.docx Tmatisk avgrnsning Dnn konsvnsanalysn skal avklar virkningr av dt dfinrt tiltakt og bidra til bslutningsgrunnlagt for vdtak av rgulringsplann. Formålt md konskvnsanalysr r å sikr at hnsynt til miljø, naturrssursr og samfunn skal bli tatt i btraktning undr forbrdlsn av plann llr tiltakt, og når dt tas stilling til om, og vntult på hvilk vilkår, prosjktt kan gjnnomførs. Md utgangspunkt i utrdningskravt slik dt r dfinrt i planprogrammt som bl lagt ut på høring i priodn mai til juni 2017, vurdrs d ikk-prissatt fagtman landskapsbild, kulturmiljø, nærmiljø og friluftsliv, og naturmangfold. Vd utbygging av studntboligr vil områdt bfolks tttr og ndr sosial sammnstning. I tillgg til n økning i antall studntfamilir, vil områdt bfolks av studntr md annn livsførsl og andr bhov og ønskr. Vurdringr knyttt til ndring av bfolkningns sammnstning som følg av utbyggingn inngår ikk i konskvnsutrdningn Usikkrht Dn viktigst årsakn til usikkrht r kunnskapsmangl om vrdin llr måtn tiltakt påvirkr dlområdn på (omfangt). Dtt rdgjørs for i kapitln som omfattr utrdningn av d ulik fagtman, drsom dtt r aktult. 7(80)

12 rpo001.docx Bskrivls av utrdningsgrunnlagt 2.1 Eksitrnd situasjon Planområdt r dl av dt ksistrnd boligområdt Kaja og r i dag bbygd md studntboligr. Diss har blitt oppført i to tappr og sto frdig på hnholdsvis 1950-tallt og 1970-tallt. Dn ksistrnd studntbbygglsn bstår av t stort antall familililightr (76 stk.) og t mindr antall hyblr/smålilightr (15 stk.). Diss r grupprt i flrmannsboligr i to tasjr, hvor non har undrtasj. Samlt aral innnfor planområdt r på 37,5 daa, md t samlt fotavtrykk av ksistrnd bbyggls på ca m2. Bbygglsn r frittliggnd i park og skogprgd aralr. Studntbolign liggr md gangavstand til NMBUs campusområd og utgjør n dl av dn sosial infrastrukturn som Studntsamskipnadn i Ås tilbyr studntn vd NMBU. Kommunplanns araldl for Ås kommun bl godkjnt I gjldnd kommunplan r mstpartn av planområdt avsatt til ksistrnd og frmtidig boligformål, mindr dlr av planområdr r avsatt til landbruk, natur og friluftsformål samt rindrift (LNF-a). Planområdt omfatts av tr rgulringsplanr som blant annt lggr til rtt for boligbbyggls, blokkbbyggls samt kjørvg, forøvrig r områdt urgulrt. Figur 2-1 Illustrasjonn visr planområdts bliggnht i Ås. Planområdt liggr vd Kaja i Ås og r avgrnst av Utvin i sør, barnhag i vst og boligbbyggls i øst. Vidr grnsr områdt mot Åsmåsan i nord. (Illustrasjon: Dyrø og Mon arkitktr). 8(80)

13 rpo001.docx Rfranssituasjonn Konskvnsn av t tiltak framkommr vd å vurdr forvntt tilstand ttr gjnnomføring av tiltakt mot forvntt tilstand utn tiltakt. For å kunn si no om konskvns må man ha n rfranssituasjon, kalt 0-altrnativt, som utgjør grunnlagt som tiltakt skal sammnligns md. Vd utrdning av all fagtman tas dt utgangspunkt i dn samm rfranssituasjonn. Dt skal inkludr andr vdtatt planr, som vil bli gjnnomført uavhngig av tiltakt som skal utrds altrnativt Dnn utrdningns 0-altrnativ dfinrs som forvntt tilstand i planområdt i år 2019 utn gjnnomføring av tiltakt. Sammnlikningsårt r bstmt md utgangspunkt i dt forvntd årstallt for gjnnomføring av tiltakt. Følgnd planr inngår som n dl av rfranssituasjonn: Kommunplanns araldl for Ås kommun I gjldnd kommunplan r planområdt i hovdsak avsatt til ksistrnd og frmtidig boligformål, mindr dlr av planområdr r avsatt til landbruk, natur og friluftsformål samt rindrift (LNF-a). PlanID 003 Rgulringsplan for Kajajordt (1957) PlanID 015 Rgulringsplan for dl av Kajajordt (1973) PlanID 26 Endr rgulringsplan for østr dl av Kajaområdt (2011). D tr rgulringsplann som virkr i planområdt lggr blant annt til rtt for boligbbyggls, blokkbbyggls samt kjørvg. 2.3 Tiltakt som utrds Planområdt liggr svært sntralt til, md nærht til blant annt univrsittt, sntrum og studntsamfunnt, samt rkrasjonsområdr i Åsmåsan. Hnsiktn md planforslagt r å lgg til rtt for n forttting av dt ksistrnd studntboligområdt nord i Skogvin. Vd full utbygging vil planområdt kunn romm inntil tusn hyblnhtr, mdrgnt to hundr ksistrnd bonhtr. I først omgang planlggs studntbyn byggt ut md 580 hyblnhtr i d sntral dln av planområdt. En oppføring av bbyggls nd mot Utvin liggr trolig no lngr frm i tid. Skogvin r blant d ldst vin på Kaja og har dlr av sin historisk trasé gjnnom dt ksistrnd studntboligområdt. I dn sntral dln av planområdt, gjnnom dn ksistrnd bjørklundn, r Skogvin i dagns situasjon stngt for gjnnomgangstrafikk. Forslått plangrp og forslag til ny bbygglssstruktur r tuftt på 9(80)

14 rpo001.docx idn om å bvar Skogvin for myk trafikantr, md dns historisk trasé og dn sntral bjørklundn, som hjrtt i områdt. Dt strukturll svart r gitt vd at ny bbyggls, md t tilliggnd adkomsttorg, r forslått å omkrans sntralområdt. Fra gattunt vil bolign ha sin inngangr, i tillgg vil gattunt romm sosial funksjonr som sittplassr, møtplassr, sykklparkring og intgrrt ovrvannshåndtring md visull kvalittr. Bbygglsn mot Utvin r forslått i brutt volum, på tr til fir tasjr, dr dt ivartas siktlinjr inn i områdt. Når dt gjldr høyd på ny bbyggls r variasjon i bygningshøydr tnkt som t gjnnomgånd tma innnfor planområdt, dr bygg som r sammnsatt av to fløyr tnks gitt ulikt antall tasjr. Dn høyst bbygglsn r planlagt å ligg inn mot Åsmåsan i nord, dr bbygglsn r tnkt tablrt i 5-8 tasjr (inkludrt sokkltasj). For å bvar og forstrk grønnstrukturn innnfor områdt vil ksistrnd vgtasjon bvars, så langt dt lar sg gjør. Et grøntdrag sikrs å omkrans hl studntbyn, på dnn måtn vil ny og ksistrnd vgtasjon bidra til å skap t visult skill og n ovrgang mllom studntbyn og tilliggnd bbyggls. Planforslagt sikrr vidr at ksistrnd gangforbindlsr til Åsmåsan og rkrasjonsområdn i nord vidrførs. Ny parkring på trrng, øst i planområdt, sikrs opparbidt i mindr fltr og md innslag av vgtasjon. 10(80)

15 rpo001.docx Fagtma landskapsbild 3.1 Dfinisjon av tma, influnsområd og utrdningskrav Bgrpt landskap r dfinrt i dn uropisk landskapskonvnsjonn som følgr: «Landskap btyr t områd, slik folk oppfattr dt, hvis særprg r t rsultat av påvirkning fra, og samspill mllom, naturlig og/llr mnnsklig faktorr.» Dfinisjonn r svært vid, og ttr mtodn dfinrt i håndbok V712 omhandlr tma landskapsbild t områds visull kvalittr og hvordan diss påvirks av llr ndrs som følg av t tiltak. Tmat omfattr båd hvordan tiltakt r tilpasst landskapt stt fra tiltakts omgivlsr og visull kvalittr i dt aktull områdt. Vurdringn av landskapsbildt drir sg om n måt å s og forstå t områd på. Synsformn tilhørr n natursttisk tradisjon som undrsøkr dt billdlig uttrykt forholdt mllom mnnskt og natur. Siktmålt for analysn r synt av naturhlhtn. Fagtma landskapsbild omhandlr drmd hvordan t områds visull kvalittr artr sg stt md t bstmt formål for øy, dt billdlig nærvært av naturhlhtn. For tma landskapsbild omfattr influnsområdt områdr som blir visult brørt og som samtidig står i dirkt sammnhng md planområdt. En vntull visull fjrnvirkning omtals, mn kartfsts ikk. Dnn analysn skal frmbring forståls for vrdin i influnsområdt og blys hvordan tablring av ny studntboligr vil virk inn på landskapsbildt. Utrdningskravt r ifølg planprogrammt følgnd: Dt skal gis n kort bskrivls av ovrordnt karaktristisk trkk vd landskapt og andr visull kvalittr vd planområdt. Vidr skal tiltakt utrds md utgangspunkt i HB V712 og md vkt på trrngtilpasning, grønnstruktur og bbygglssstruktur, hrundr høydr og bygningsvolum. Grnssnittt mot tma kulturminnr og kulturmiljø må avklars spsilt. Forslag til forbyggnd og avbøtnd tiltak i driftsfas skal bskrivs kort. Oppsummringn skal sammnfatt d mst sntral vrdin og konskvnsn som r av størst btydning for områdt, samt avbøtnd tiltak som r av btydning for konskvnsgrad. 11(80)

16 rpo001.docx Kunnskapsgrunnlag Landskapsvurdringn r gjort på grunnlag av bfaring i områdt, bruk av kart og flyfoto, fotografir fra bfaring, samt offntlig rgistrringskart. Følgnd tma inngår i rgistrringn og vurdringn: Landformr og trrng; vgtasjon; vann og vassdrag, bbyggls og tknisk installasjonr, ksistrnd inngrp, landskapts skala og rtning. Kildr: Bfaring utført 6.4. og Fotografir (fotografin i kapittlt r tatt av utrdr undr bfaringn). Kart og ortofoto. Kulturhistorisk stdsanalys inkludrt grønnstruktur for Ås sntralområd, Asplan Viak/Ås Kommun, Miljødirktoratt: 17Thttp://kart.naturbas.no/17T NIBIO Kildn: 7Thttp://kildn.skogoglandskap.no Nasjonalt rfranssystm for landskap: Bskrivls av Norgs 45 landskapsrgionr, Oskar Puschmann, Tiltakt prsntrt på tgningr, Dyrø og Mon AS/Swco Norg AS. 3.3 Mtod 12(80) Landskapsarkitkturfagt har ovr lang tid utarbidt mtodr og rfransarbidr dr områdr vurdrs sttisk og visult som landskap. Landskapsbildt vurdrs innnfor dnn toritradisjon i hnhold til prinsippn dt r rdgjort for i Statns Vgvsns håndbok V712, ikk-prissatt konskvnsr. Landskapsbildt kan danns gjnnom n umiddlbar iakttagls av forskjllig naturfnomnr som for ksmpl vann, vgtasjon llr trrng. Dt kan også danns vd n indirkt iakttagls av naturfnomnn gjnnom hvordan mnnskt har tatt naturn i bruk llr hvordan dn ksplisitt r vrdsatt for ksmpl gjnnom vrn. Influnsområdt dls inn i nhtlig dlområdr som for fagtma landskapsbild dfinrs som visult nhtlig områdr. Dlområdn kan ha n tortisk avgrnsning av hnsyn til størrlsn. Md utgangspunkt i håndbokn angis karaktrtrkkn landform, krtsløp og praksis som grunnlggnd bgrpr i vurdring av landskapsbildts vrdi. Bgrpn utgjør rdskapr for av hvordan man kan bskriv og vrdstt t områds visull særprg, og på dtt grunnlagt gjør n vurdring av landskapskaraktrn. Vrdin bstmms av karaktrtrkkns frmtoning og bidrag til lsbarhtn av naturhlttn. Utgangspunkt for vrdivurdringn r at t områd som r typisk llr vanlig for stdt har middls vrdi. Vrdin r prosjktrlatrt og dt ttrstrbs at hl skalan bnytts. Dt utarbids vrdikart og n skriftlig omtal illustrrt md fotografir fra bfaring.

17 rpo001.docx Et tiltak vil ndr dt visull bildt av landskapt avhngig av tiltakts lokalisring, dimnsjon/skala og utforming. Inngrp som utførs i anlggspriodn inngår i omfangsvurdringn kun drsom d gir varig ndringr av områdt. 3.4 Vrdi- og omfangsvurdring Gnrll trkk vd influnsområdt Planområdt r slakt hllnd i dn søndr dln, mn rat dannr n bratt skråning nd mot dt skogkldd og drnrt myrområdt Åsmåsan i nord. Sålds r områdt karaktristisk for landskapsrgionn Lirfjordbygdn på Østlandt, som har hovdform dannt av slttland md løsmassavstningr. Dn bbygd dln av influnsområdt prgs av nboligr, to tasjrs flrbolighus og t fåtall lavblokkr. Bygningn r i hovdsak orintrt i forhold til gatnttt og liggr fritt i stor hagr llr fllsområdr, hvilkt gir hl områdt t grønt prg. Hagn på Kaja dannr grønn rabattr langs vin som særprgr dtt boligområdt. Studntbolign i Skogvin og lavblokkn i Lyngvin r omgitt av natur llr naturlik vgtasjon i form av skogsflt llr fllsområdr md størr plnflatr og landskaplig tilsnitt, llr på grunn av nærht til Åsmåsan. Områdt har n ovrordnt grønn karaktr, mn Skogvin r n særlig viktig dl av grønnstrukturn som forbindr Åsmåsan md dn øvrig dln av Kaja. 13(80)

18 rpo001.docx Vrdi- og omfangsvurdring av dlområdr 14(80) Figur 3-1 Influnsområdt r dlt inn i d tr dlområdn 1) Skogvin og Lyngvin, 2) Åsmåsan, 3) Kaja boligområd. (S vdlagt vrdikart i målstokk.)

19 rpo001.docx Dlområd 1: Skogvin og Lyngvin Dlområdts vrdi: Dlområdt omfattr studntbolign i Skogvin, lavblokkn i Lyngvin og fllsområdn omkring diss bygningn. Bygningn liggr fritt, omgitt av natur llr naturlik vgtasjon ntn i form av små skogsflt llr fllsområdr md størr plnflatr og landskaplig tilsnitt. D grønn ovrflatn bryts av parkringsaralr og atkomstvir. Dn grønn innrammingn kan lss som n vidrføring av grønnstrukturn på Kaja, vd at bbygglsn r trukkt tilbak fra gatn. Ikk minst skillr vgtasjonsfltn studntbolign og lavblokkbbygglsn visult fra tilgrnsnd bbygd områdr. Skogvin r t historisk vifar gjnnom planområdt og n særlig viktig dl av grønnstrukturn som forbindr Åsmåsan md dn øvrig dln av Kaja. Bygningn på sørvstsidn av Skogvin liggr paralllt md hvrandr, ltt rotrt i forhold til dnn grusvin. Bbygglssstrukturn undrbyggr md dtt synlightn av dt gaml fart. Bygningn øst for Skogvin liggr drimot utn tydlig tilknytning til vin og skillr sg fra stor dlr av bbygglssstrukturn i influnsområdt, som r tydlig orintrt i forhold til gatnttt. I nord skapr n hlning md mornmassr n tydlig ovrgang mot Åsmåsan. Innnfor planområdt syns dnn hllingn å ha blitt fylt ut. Md t rlativt plant parkringsaral md utflytnd karaktr på toppn, brytr dnn dln av områdt md landformn. På dtt grunnlagt tildls dlområdt litn vrdi. Figur 3-2 Skogvin kryssr Utvin og går vidr gjnnom bjørklundn sntralt i planområdt før dn tangrr Åsmåsan og Frydnhaug i nord. (Kild: Swco) 15(80)

20 rpo001.docx Figur 3-3 Et åpnt grøntområd skillr studntbolign fra bbygglsn i vst. (Kild: Swco) Figur 3-4 T.v.: Boligblokkn i Lyngvin r omgitt av åpn grssflatr som ramms inn av høy vgtasjon. T.h.: Stor aralr nord i områdt r grust og bnytts til parkring og har n utflytnd karaktr. (Kild: Swco) 16(80)

21 rpo001.docx Tiltakts omfang: Md planforlslagt innførs n ny bygningstypologi og n vsntlig økning av bygningsvolumt som innbærr n omfattnd visull ndring i dlområdt. Bbygglsn mot Utvin r forslått på tr til fir tasjr og md n plassring som ivartar siktlinjr inn i og ut fra områdt. Dn høyst bbygglsn r planlagt å ligg inn mot Åsmåsan i nord, dr bbygglsn r tnkt tablrt i 5-8 tasjr (inkludrt sokkltasj). Bygningn r ikk spsilt ksponrt fordi dt r my stor trær og annn høy vgtasjon i influnsområdt. Bbygglsn brytr hllr ikk silhuttn til Frydnhaug. Dn visull fjrnvirkningn av tiltakt vurdrs drfor å vær utn vsntlig omfang. Planforslagt innbærr at dn ny bbygglsn prgr synsbildt i størr grad nn hva som r tilfll for rfranssituasjonn. Fortttingn bidrar samtidig til å synliggjør Skogvin som grønn forbindls mllom Åsmåsan og dn øvrig dln av Kajaområdt vd at vifart r ivartatt som grønnstruktur md bstmmlssområd gjnnom områdt. Utovr dt å gi rom for Skogvin som grønn forbindls, forholdr d ny bygningn sg imidlrtid ikk dirkt til vin. Plangrpt byggr vidr på ksistrnd bbyggls som skillr sg fra stor dlr av bbygglssstrukturn i influnsområdt. På dn n sidn forstrkr planforslagt dtt bruddt. På dn annn sid forstrkr planforslagt studntbolign som visull nht som skillr sg fra Kajaområdts øvrig bbyggls. Områdts tålvn for høydr og volumr på ny bygningr ss i sammnhng md brddn på dt grønn fltt skap til n visull innramming av bbygglsn. Dn sørlig dln av planforslagt mdførr n rduksjon av grøntaralt mot Utvin. Dnn dln av tiltakt svkkr drmd dt nvnt skillt mllom studntbolign og tilgrnsnd bbygd områdr. Omfangt vurdrs til middls ngativt. Konskvnsgrad: Litn ngativ. 17(80)

22 rpo001.docx Figur 3-5 Illustrasjonn visr dn skogprgd grønnstrukturn som rammr inn studntbolign og Skogvin som forløpr gjnnom planområdt som n visull forbindls mllom dn hagprgd dln av Kaja og skogsområdn i nord. (Ill.: Dyrø og Mon arkitktr AS) Figur 3-6 Dt grønn fltt mot Utvin bidrar til å skill studntbolign visult fra øvrig dlr av Kaja.Illustrasjonn visr planforslagt stt fra sørvst. (Ill.: Dyrø og Mon arkitktr AS) 18(80)

23 rpo001.docx Dlområd 2: Åsmåsan Dlområdts vrdi: Dlområdt omfattr n skogbvokst flat nord for planområdt, i tillgg til t smalt flt hlt nord i planområdt. Områdt avgrnss av ovrgang til jordbruksområdr i øst, vst og nord, og av områdr md bbyggls i sør. En tvrrgånd mornrygg dmmt opp dt tidligr stor myr- og sumpområdn, mn grøfting og uttak av torv d sist hundr årn har ndrt karaktrn til Åsmåsan. Snorrtt stir liggr langs flr av grøftn i Åsmåsan og synliggjør t møt mllom natur og kultur. I tillgg har tilplanting bidratt til å gi områdt dn visull karaktrn dt har i dag, prgt av tttvoksnd trær. Vgtasjonn bstår av ung og ldr skog, båd gran- og lauvdominrt skog, samt blandingsskog. Drnsgrøftn og flr stir liggr som snorrtt mønstr i skogbunnn. I nklt partir r dt frmdls myrflatr utn trær som har myrkaraktr. Åsmåsans trær og vgtasjon gnrlt bidrar til n visull avslutning av d tilgrnsnd bbygd områdn. På dtt grunnlagt tildls dlområdt middls vrdi. Figur 3-7 Snorrtt stir liggr langs flr av grøftn i Åsmåsan og synliggjør t møt mllom natur og kultur. (Kild: Swco). 19(80)

24 rpo001.docx Figur 3-8 T.v.: Hlt sør i områdt avslutts Åsmåsan i n mornrygg som stdvis r fylt ut. Dn visull forbindlsn r bgrnst på grunn av ttt vgtasjon. T.h.: Åpn fltr md myrkaraktr. (Kild: Swco). Tiltakts omfang: Dn søndr dln av Åsmåsan som liggr innnfor plangrnsn, brørs dirkt av tiltakt. Endringn omfattr imidlrtid n svært bgrnst dl av Åsmåsan. Planforslagt lggr dssutn opp til bvaring av vrdifull vgtasjon og naturlig rvgtring, no som vil bgrns synlightn av inngrpt. Utbyggingns høyst bygningr liggr nord i planområdt, på toppn av mornryggn mot Åsmåsan, høyt ovr dn lavrliggnd skogn. Dn ny bbygglsn vil vær synlig ttt på tiltakt, mn på grunn av my høy vgtasjon vil dn ikk prg Åsmåsan visult. Omfangt vurdrs til lit ngativt til intt. Konskvnsgrad: Litn ngativ til ubtydlig. 20(80)

25 rpo001.docx Dlområd 3: Kaja boligområd Dlområdts vrdi: Kaja r t sammnhngnd boligområd som avgrnss av univrsittsområdt i vst, Drøbaksvin i sør og øst, Åsmåsan og t områd md lavblokkr og stort innslag av grønt i nord. Områdt r utbyggt i ulik dlr av 1900-tallt. I 1920-årn bl dt byggt n grupp på sks boligr i klassisk stil tgnt av NLH-arkitkt Ol Svrr. D tilhørnd haganlggn bl planlagt av hagarkitkt og profssor Olav L. Mon og prgr dtt fltt også i dag. Ettr 1930 bl Kajajordt utviklt til t sammnhngnd boligområd, og på 50- og 60-tallt bl boligfltutbyggingn vidrført. Til tross for ulik byggstilr, frmstår områdt som nhtlig vd at dt bstår av boligr, først og frmst nboligr, plassrt fritt i t frodig hag- og parklandskap md varirt bplantning og mang stor trær. Enklt av bolign r no ndrt, mn kvartalsstrukturn r intakt og områdt r drmd ltt lsbart. Bolign r trukkt tilbak, særlig på nordsidn av vin, og dt r få høy hkkr llr gjrdr. Slik dannr d stor hagn grønn rabattr langs vin og skapr n tydlig grønnstruktur. Omsorgsfullt bhandlt vgtasjon dominrr synsbildt og d frittliggnd bolign kommr til syn ttrsom man bvgr sg gjnnom områdt. I dn østr dln har gatnttt n tilnærmt sirkulær form. Hr r dt atriumshus fra 1960-tallt som liggr til grunn for dt nhtlig prgt. På dtt grunnlagt tildls dlområdt stor vrdi. Figur 3-9 Stor hagn dannr grønn rabattr langs vin og skapr n tydlig grønnstruktur, hr fra Høgskolvin. 21(80)

26 rpo001.docx Figur 3-10 T.v.: Omsorgsfullt bhandlt vgtasjon dominrr synsbildt. T. h.: I dn østr dln r dt atriumshus fra 1960-tallt som liggr til grunn for dt nhtlig prgt. Tiltakts omfang: Områdt brørs ikk dirkt, mn Kajafltts visull innramming ndrs i nord som følg av dn søndr dln av planforslagt. Fra å grns mot t ovrordnt grønt, dls naturprgt områd md lav to tasjrs bygningr i nord, vil Kajafltt møt t rdusrt grøntblt og tr- til firtasjrs bbyggls. Bltt som i planforslagt r avsatt til grønnstruktur mot Utvin, vil i no grad bidra til å skill småhusbbygglsn på Kaja fra studntbolign i Skogvin. Dn ny bbygglsn vil vær synlig fra d nærliggnd områdn, mn på grunn av my høy vgtasjon og lokalisringn av d høyst bygningn nord i planområdt, vil synlightn vær bgrnst i dlområdt. Omfangt vurdrs til lit ngativt til intt. Konskvnsgrad: litn ngativ Sammnstilling av dlområdns vrdi, omfang og konskvns Vurdringn r oppsummrt i tabll 3-1 hvor dlområd 1 og 3 r gitt litn ngativ konskvns, og dlområd 2 r gitt litn ngativ til ubtydlig konskvns. Tabll 3-1. Omfang og konskvns for fagtma landskapsbild. Rgulringsplan Skogvin Dlområd Vrdi Omfang Konskvns 1. Skogvin og Lyngvin Litn Middls ngativt Litn ngativ (-) 2. Åsmåsan Middls Lit ngativt intt Litn ngativ ubtydlig (- / 0) 3. Kaja boligområd Stor Lit ngativt Litn ngativ (-) Konskvns for fagtma landskapsbild Litn ngativ (-) 22(80)

27 rpo001.docx Konskvnsvurdring av hl tiltakt I utrdningn av fagtma landskapsbild r dt dn visull virkningn av tiltakt som analysrs. Analysn skal frmbring forståls for vrdin i influnsområdt og blys hvordan tablring av ny studntboligr vil virk inn på landskapsbildt. Vrdisttingn rlatrs til visull kvalittr som synliggjør naturhlhtn. Båd grønnstruktur og bbygglssstruktur r særlig sntral momntr i dnn vurdringn. I hvilkn grad studntboligutbyggingn frmstår som t visult slvstndig områd, og følglig hvilk høydr og volumr som kan tillats utn at landskapsbildt ndrs i influnsområdt, hngr sammn md dn grønn avgrnsingn mot dt øvrig bbygd områdt. En rduksjon av brddn på dt grønn fltt mllom studntbolign og Utvin svkkr karaktrtrkkt som d gjnnomgånd grønn forhagn skapr. Rduksjonn svkkr også dn visull avgrnsningn mot dt høyt vrdsatt områdt Kaja. Tiltakts nkltbygg vidrførr n bbygglssstruktur som ikk forholdr sg til Skogvin som linj i landskapt. Samlt stt ivartas Skogvin som grønn forbindls mllom Åsmåsan og Kajaområdt gjnnom åpningr i bygningsmassn. Ettrsom tiltakt planlggs som n visult stt slvstndig nht, vil bygningns høyd ikk ndr dn ovrordnd visull karaktrn i influnsområdt i vsntlig grad. Tiltakt vil i hovdsak vær synlig i planområdt og tilgrnsnd områdr, og i litn grad vær synlig i øvrig dlr av influnsområdt på grunn av vgtasjon og trrng. 3.6 Forslag til avbøtnd tiltak Et kraftigr vgtasjonsflt mllom studntbolign og Utvin, vil forstrk dn visull innrammingn av utbyggingn, og md dtt tydliggjør planforslagt som n visull nht. Et kraftigr vgtasjonsflt vil samtidig bidra til n mr markrt avslutning av dt tablrt boligområdt på Kaja. 23(80)

28 rpo001.docx Fagtma kulturmiljø 4.1 Dfinisjon av tma, influnsområd og utrdningskrav Tmat omfattr kulturminnr og kulturmiljø innnfor tiltakts influnsson. Kulturminnr og kulturmiljø r dfinrt i Lov om kulturminnr, formulrt på følgnd måt i Håndbok V712: Kulturminnr r dfinrt som all spor ttr mnnsklig virksomht i vårt fysisk miljø, hrundr lokalittr dt knyttr sg historisk hndlsr, tro llr tradisjon til. Bgrpt kulturmiljø r dfinrt som t områd dr kulturminnr inngår som n dl av n størr hlht llr sammnhng. Automatisk frdt kulturminnr omfattr all fast kulturminnr fra før 1537 og all stånd byggvrk md opprinnls fra før 1650, samt samisk kulturminnr ldr nn 100 år. Kulturlandskap r landskap som r btydlig prgt av mnnsklig bruk og virksomht. For vidr spsifisringr viss dt til V712 og kulturminnlovn. Influnsområdt r dfinrt som områdt hvor kulturhistorisk vrdir kan bli dirkt llr indirkt brørt av d planlagt tiltakn. Størrls på influnsområdt vil avhng av tiltakts synlight utovr planområdt og influnsområdts utbrdls utovr planområdt r drfor skjønnsmssig satt. Utrdningskravt r ifølg planprogrammt følgnd: Kulturmiljø I handlingsprogram for kulturminnr i Akrshus har fylkstingt vdtatt å arbid for at kulturminnr skal spill n roll i utviklingn av fylkts tttstdr. Dt r ønsklig at kommunn har økt fokus på nyr tids kulturminnr og særlig kulturminnr fra 1900-tallt, utovr automatisk frdt kulturminnr. Tiltakt skal utrds md utgangspunkt i HB V712 md vkt på frdslsårr og bbygglssstruktur. Grnssnittt mot tma landskapsbild må avklars spsilt. Forslag til forbyggnd og avbøtnd tiltak i anlggs- og driftsfas skal bskrivs kort. Oppsummringn skal sammnfatt d mst sntral vrdin og konskvnsn som r av størst btydning for områdt, samt avbøtnd tiltak som r av btydning for konskvnsgrad. 24(80)

29 rpo001.docx Kunnskapsgrunnlag Tmat kulturmiljø r utrdt md hjlp av bfaring, kildsøk, rapportr, offntlig karttjnstr og rsultatr fra rgistrringr gjnnomført av Akrshus fylkskommun. Kildr og kontaktprsonr: Bfaring utført Kart, ortofoto og historisk flyfoto Asplan Viak/Ås Kommun, Kulturhistorisk stdsanalys inkludrt grønnstruktur for Ås sntralområd, Prsonlig mddlls v/ Ann Traaholt, Akrshus fylkskommun ttr fylkskommunns bfaring av områdt Askladdn, Riksantikvarns databas ovr kulturminnr Gjldnd rlvant planr I kommunplann for Ås r dn allrd bbygd dln av planområdt rgulrt til bolig mns nordr dl r rgulrt til LNF-områd md hnsynsson H 570_2 bvaring av kulturmiljø. Målt md hnsynssonn r å unngå riving av bbyggls, størr bygg- og annlggstiltak som forringr vrdin og hindrr bvaring av historisk trkk i landskap og bbyggls. Dt r ingn rgistrrt kulturminnr innnfor dln av hnsynsonn som sammnfallr md influnsområdt, stt bort i fra dt som kom frm undr fylkskommunns bfaring i tilknytning til dtt planforslagt. I dnn utrdningn r dtt tolkt dithn at målt md hnsynssonn r å forhindr utbygging i områdt, og ikk å bvar kulturminnr, dt blir drfor ikk gjort non vidr vrdivurdring av områdt som kulturmiljø. Dlr av bbygglsn i dt såkalt Kajaområdt lik sør for planområdt r også rgulrt til bvaring llr pålagt hnsynsson. 25(80)

30 rpo001.docx Figur 4-1 og Figur 4-2 Utsnitt av kommunplan md Hnsynsson H570_2 (influnsområdt markrt) og rgulringsplan for østr dl av Kajaområdt md hnsynsson H570_1 (gul+skravur) for atriumhus i Brgnvin (Utsnitt hntt fra Follokart). Figur 4-3 Utsnitt av rgulringsplan for vstr dl av Kajaområdt hvor dlr av bbygglsn (skravrt) r rgulrt til bvaring (Utsnitt hntt fra Follokart). 26(80)

31 rpo001.docx I kommunns karttjnst r dt rgistrrt t historisk vifar gjnnom områdt, i tillgg til n hulvi og n hoppbakk. Ettr fylkskommunn gjnnomført rgistrringr r hulvin bkrftt og kartfstt. Hulvin har status som automatisk frdt og utgjør sammn md sikringssonn t polygon som r gitt n gn idntitt i Askladdn (Askladdn id ). Polygont angir aralt som r automatisk frdt. Hoppbakkn bl dt ikk funnt spor ttr og dnn vil drfor ikk bli vidr vurdrt i dnn utrdningn. Figur 4-4 og Figur 4-5 Illustrasjonn visr kulturminnr rgistrrt i områdt. Frydnhaug til vnstr i utsnittt og hulvin sntralt i utsnittt. Hulvins utstrkning i planområdt vist til i gt utsnitt til høyr. Sikringsson r ikk oppdatrt. (Utsnitt hntt fra Askladdn) Kulturlandskap i Follo Akrshus fylkskommun gjnnomført i 2008 rgistrringr av kulturlandskap i fylkt. I dnn rgistrringn liggr planområdt i randsonn av to rgistrrt kulturlandskap; Områd nr.38 Ås kirk md omgivlsr og Områd nr.39 Univrsitt for miljø- og biovitnskap. Bgg områdn r gitt nasjonal vrdi. I dnn utrdningn r d to kulturlandskapn ikk vrdivurdrt, da dt ikk r kjnt fysisk spor i planområdt som kan rlatrs til d to landskapsområdn. Kunnskapsmatrialt r imidlrtid bnyttt som n kild i vurdringn. 27(80)

32 rpo001.docx Figur 4-6 og Figur 4-7 Kartn visr avgrnsningn av kulturlandskap 38 og 39. Grnsn igjnnom planområdt følgr Skogvin slik at nordr dl tilhørr kulturlandskapt rundt Ås kirk og søndr dl tilhørr kulturlandskapt rundt univrsittt (Utsnitt hntt fra Follokart). DIVE-analys Ås kommun fikk i 2016 utarbidt n kulturhistorisk stdsanalys ovr Ås sntralområd ttr DIVE-mtodikkn. I dnn blir områdt nord for Skogvin innnfor planområdt trukkt frm som t mulig transformasjonsområd og har blitt vrdisatt til litn kulturhistorisk vrdi. Om sårbarht og utviklingspotnsial sis: «Områdt kan vidrutvikls til ny studntby. Ny bbyggls bør tilpass sg dt mr sårbar nabolagt. Kan transformrs». Dt blir vist til at skala og struktur på nybygg bør tilpasss områdt og at fjrnvirkning mot kulturhistorisk omgivlsr må dokumntrs. Områdt sør for Skogvin r gitt høyr vrdi, mn kan tål modrat ndringr og tilpassd nybygg. Bvaring av Skogvin som ldr vifar trkks også frm som viktig i analysn. Vurdringn gjort i dnn analysn blir brukt som innspill til karaktristikk og vrdistting av dlområdr i dnn utrdningn. 28(80)

33 rpo001.docx Mtod Mtodn som r anvndt i vurdringn r ttr prinsippn til Statns vgvsns håndbok V712 (HB V712), konskvnsutrdning av ikk-prissatt vrdir. Kulturminnn og kulturmiljøn sin vrdi og tiltakts omfang blir vurdrt trinnvis i n konskvnsutrdning. Først stts dn kulturhistorisk vrdin for n lokalitt llr t dlområd, gradrt fra litn til stor. Drttr vurdrs hvilkn grad av omfang tiltakt vil påfør dt kulturhistorisk dlområdt. Ut fra diss to variabln stts n konskvnsgrad. Vrdivurdringn r gjort ttr kritrin i HB V712: Fornminnr/ samisk kulturminnr (automatisk frdt) Kulturmiljør knyttt til primærnæringn (gårdsmiljør/ fiskbruk/ småbruk og lignnd) Kulturlandskap Kulturmiljør i tttbygd områdr (bymiljør, tttstdr tc.) Tknisk og industrill kulturmiljør Andr kulturmiljør (nkltbygningr,kirkr, parkr og lignnd) Litn vrdi Middls vrdi Stor vrdi Rprsntativ for pokn/ funksjonn og inngår i n kontkst Stdr dt knyttr sg tro/ tradisjon til Vanlig forkommnd nkltobjktr ut av opprinnlig kontkst Miljøt inngår i n lokal sammnhng mn liggr ikk i opprinnlig kontkst Bygningsmiljøt r vanlig forkommnd llr innholdr bygningr som brytr md tunformn Innholdr bygningr av bgrnst kulturhistorisk/ arkitktonisk btydning Kulturlandskap md få kulturhistorisk spor Miljøt r vanlig forkommnd llr r fragmntrt Innholdr bygningr som har bgrnst kulturhistorisk btydning Miljøt r vanlig forkommnd og liggr ut av kontkst Innholdr konstruksjonr utn spsill arkitktonisk kvalittr Miljøt r vanlig forkommnd og/ llr fragmntrt Bygningr utn spsill kvalittr Miljøt r viktig i n rgional sammnhng Enhtlig bygningsmiljø som r rprsntativt for rgionn, mn ikk lngr vanlig og hvor tunformn r bvart. Innholdr bygningr md kulturhistorisk/arkitktonisk btydning Kulturlandskap som innhold-r flr kulturhistorisk spor som liggr i n kontkst Enhtlig miljø som r rprsntativ for pokn, mn ikk lngr vanlig Innholdr bygningr md arkitktonisk kvalittr og/ llr kulturhistorisk btydning Miljøt r rprsntativt for pokn og liggr i opprinnlig kontkst Innholdr konstruksjonr md arkitktonisk kvalittr Miljø som r rprsntativt for pokn, mn ikk lngr vanlig Innholdr bygningr/objktr md arkitktonisk/kunstnrisk kvalittr Sjldnt llr spsilt godt ksmpl på pokn/funksjonn og inngår i n viktig kontkst Stdr av rgional llr nasjonal btydning som dt r knyttt tro/tradisjon til Miljøt r viktig i nasjonal sammnhng Bygningsmiljø som r sjldnt llr særlig godt ksmpl på pokn/ funksjonn og hvor tunformn r bvart Innholdr bygningr md stor kulturhistorisk/ arkitktonisk btydning Sjldnt/ godt bvart kulturlandskap av nasjonal btydning Enhtlig miljø som r sjldnt llr særlig godt ksmpl på pokn. Innholdr bygningr md spsilt stor arkitktonisk kvalittr og/llr av svært stor kulturhistorisk btydning Miljøt r sjldnt og t spsilt godt ksmpl på pokn og inngår i n viktig kontkst Innholdr konstruksjonr md spsilt stor arkitktonisk kvalittr Miljø som r sjldnt og/ llr t særlig godt ksmpl på pokn. Bygningr/objktr md svært høy arkitktonisk/ kunstnrisk kvalitt 29(80)

34 rpo001.docx Vrdi- og omfangsvurdring Gnrll trkk vd influnsområdt Ås, og særlig områdt rundt Ås kirk, har vært sntralt i lang tid. Man rgnr dt som sannsynlig at Ås har vært bbodd sidn yngr stinaldr, og dt r gjort mang funn av fornminnr i områdt rundt Ås kirk. I kart utarbidt av Kulturlandskap i Follo liggr planområdt likvl utnfor t størr flt markrt som områd md funn/potnsial for funn. Ås var også kirkstd fra middlaldrn av, og mang ldr vir møts drfor hr. Et gammlt vifar, mllom Kror kirk til Ås kirk, kryssr planområdt. Vifart følgr Skogvin gjnnom planområdt. Dn høir landbruksskol på Aas bl opprttt i 1859 og fikk i 1897 høyskolstatus. Fra 1897 bl utdanningstilbudt utvidt og dtt ført til utvidls også av bygningsmassn. Vkstn fortsatt gjnnom hl århundrt og frm til i dag hvor stor byggprosjktr pågår for å få plass til vtrinærhøgskoln og Vtrinærinstituttt på campus. Fagmiljøn har også ført til at bdriftr innn tilknyttd næringr har tablrt sg på Ås, og arbidsplassr båd hr og på campus har bidratt til utviklingn av tttstdt Ås. En annn viktig forutstning for tttstdt r at Ås fikk stasjon på Smaalnsbann (Østfoldbann) i Dtt ført til at sntrum flyttt sg fra vstsidn av campus (Korsgårdn) til Ås og øknd handls- og næringsvirksomht (Asplan Viak 2016). Utvidlsn av landbrukshøgskoln ført til utbyggingn av boligr på områdt kjnt som Kaja. D først bolign bl byggt for profssorr vd høgskoln tidlig på 1900-tallt, md vidr utbygging frm mot andr vrdnskrig. Bolign har stor variasjon i arkitktonisk trkk, hr r boligr md klassisistisk trkk, svitsrstil og funksjonalistisk boligr byggt lik før krign (Asplan Viak 2016). Områdt har blitt vidr utbygd til t sammnhngnd boligområd fra Ås sntrum til campus. Til tross for ulik uttrykk gjør strukturn i boligområdt at områdt oppfatts nhtlig, dr d allr flst boligr r frittliggnd md hag mot sør og md god avstand til vin. Planområdt liggr nord i Kajaområdt md grns i nord mot friluftsområdt Åsmåsan. 30(80)

35 rpo001.docx Vrdi- og omfangsvurdring av dlområdr Figur 4-8 Illustrasjonn visr vrdivurdringn av dlområdn i tilknytning til planområdt 31(80)

36 rpo001.docx Dlområd 1 Skogvin Dlområdts vrdi: Dlområdt omfattr dt gaml vifart mllom Ås kirk og Kror kirk. Vifart følgr dt som i dag r Skogvin igjnnom områdt. Vifart r rgistrrt i kommunns kart, og dt blir hr anslått at fart r fra rundt Vifart r altså ikk automatisk frdt, mn trasén har n viktig historisk funksjon som kirkvg mllom d to kirkstdn. Vifart r rprsntativt for ldr samfrdslsminnr og inngår som t viktig lokalt lmnt i n historisk kontkst, slv om dns modrn uttrykk rdusrr dn kulturhistorisk opplvlsn. Bbygglsn r langs hl vin trukkt tilbak, no som gir vifart t grønt prg og bidrar til å forstrk opplvlsn av vgn som t historisk lmnt. På dtt grunnlagt tildls dlområdt middls vrdi. Tiltakts omfang: Tiltakt lggr opp til å ivarta dnn forbindlsn som dn liggr i dag md t fortsatt grønt prg. Omfangt vurdrs til intt. Konskvnsgrad: Ubtydlig. Dlområd 2 Studntboligr i Skogvin Dlområdts vrdi: Områdt r bbygd md frittliggnd lavblokkr i to tasjr, d ldst fra bgynnlsn av 1950-tallt og d nyst fra Områdt rprsntrr t vanlig forkommnd miljø md innslag fra flr tidspokr. Bygningsmassn r ikk undrlagt non form for vrn. I DIVE-analysn blir områdt gitt litn kulturhistorisk vrdi og blir forslått som transformasjonsområd. Samlt r områdt vurdrt å ha bgrnst kulturhistorisk btydning. På dtt grunnlagt tildls dlområdt litn vrdi. Tiltakts omfang: Tiltakt innbærr å riv bygningsmassn fra 1950-tallt, mn å vidr bruk bygningn fra Dn ny bbygglsn vidrførr dt arkitktonisk grpt md bygningr plassrt langs n ringformt intrnvi. Omfangt vurdrs til middls ngativt. Konskvnsgrad: Litn ngativ. 32(80)

37 rpo001.docx Dlområd 3 Hulvi og rydningsrøys Dlområdts vrdi: Dlområdt omfattr dn vstr dln av planområdt som grnsr mot Frydnhaug barnhag. Dt bl undr fylkskommunns rgistrring vårn 2017 bkrftt og kartfstt n hulvi hr og rgistrrt n rydningsrøys av nyr tid. Hr blir diss to lokalittn bhandlt som tt kulturmiljø. Hulvin r automatisk frdt md sikringsson (Askladdn id ). Hulvin inngår i n kontkst som dannr t mindr kulturmiljø. Dt anbfals drfor at hulvin pålggs n gn hnsynsson. Områdt r skog- og krattkldd, som gjør at lokalittn ikk r godt synlig i trrngt i dag. Områdt liggr i hnsynsson H 570_2 md formål bvaring av kulturmiljø. På dtt grunnlagt tildls dlområdt middls vrdi. Tiltakts omfang: Tiltakt r ikk i dirkt konflikt md d automatisk frdd kulturminnn, mn liggr nær sikringssonn rundt hulvin. Ny bbyggls og særlig skalan på dnn vil ndr dn landskapsmssig kontkstn rundt kulturminnt, som drfor vil forring vrdin no. Omfangt vurdrs til lit ngativt. Konskvnsgrad: Litn ngativ. Dlområd 4 Kaja Dlområdts vrdi: Dlområdt omfattr boligområdt Kaja inkludrt grøntrabattn tilhørnd studntbolign i Skogvin. Boligområdt Kaja bl bygd ut for å hus ansatt vd landbrukshøyskoln, og mang av bolign r tgnt av arkitkt Ol Svrr som også tgnt flr av skolbygningn på campus. D tidligst bolign på Kaja bl oppført vd utvidlsn av høyskoln i Bygningn har nybarokk trkk og historisrnd lmntr (NMBU 2017). D tilhørnd hagn r tgnt av Olav Mon som også tgnt parkanlggt vd skoln. All bolign hr har hag på sørsidn av hust, og indommn strkkr sg hllr ikk hlt ut til vin slik at man får n struktur md grønn rabattr på hvr sid av gata. Dnn opprinnlig bbygglssstrukturn mllom Skogvin, Utvin og Samfunnsvin i Kaja-fltt r rgulrt til bvaring. Områdt har vrdi som t nhtlig miljø rprsntativt for sin pok. I tillgg rprsntrr områdt n dl av historin til univrsittt og fortllingn om utviklingn av tttstdt Ås. Et slikt områd passr også inn i stratgin til Akrshus fylkskommun md å fokusr på kulturminnr fra nyr tid. På dtt grunnlagt tildls dlområdt middls-stor vrdi. 33(80)

38 rpo001.docx Tiltakts omfang: Dt planlagt tiltakt har n annn skala i båd horisontal og vrtikal utstrkning nn ksistrnd bbyggls i Kaja-fltt. Slik tiltakt liggr i dag brytr dt no md dn ksistrnd strukturn i Kaja-fltt vd å lgg sg tttr på Utvin, mn bbygglsn r likvl trukkt unna vin for å tilpass sg no til områdt. Omfangt vurdrs til lit ngativt. Konskvnsgrad: litn ngativ konskvns Dlområd 5 Atriumhusn i Brgnvin Dlområdts vrdi: Dlområdt omfattr atriumhusn i Brgnvin øst for planområdt som t områd md nhtlig prg og t godt ksmpl på bbyggls typisk for sin tid. Husn i Brgnvin 18, 20, 22, 24, 26 og Starrvin 2 bl byggt i og r tgnt av arkitktn Mari og Gullik Kollandsrud. Brgnvin 9-17, 19 og 21 og Kajavin 32, 34, 36, 38 og 40 bl byggt ut i (Ås kommun 2011). Atriumhusn r undrlagt hnsynsson bvaring kulturmiljø i rgulringsplan for østr dl av Kajaområdt (2011). På dtt grunnlagt tildls dlområdt middls vrdi. Tiltakts omfang: Tiltakt vil ikk påvirk vrdin av dlområdt ngativt. Omfangt vurdrs til intt. Konskvnsgrad: Ubtydlig. Dlområd 6 Frydnhaug Dlområdts vrdi: Dlområdt omfattr t flt md fir gravhaugr på n åsrygg ca. 300 mtr vst for planområdt. Plassringn i landskapt r frmtrdnd og Frydnhaug r godt synlig fra områdn rundt. Antallt gravhaugr samlt på tt std gjør dtt til n lokalitt som r rprsntativ for sin pok og som inngår i n viktig kontkst. På dtt grunnlagt tildls dlområdt stor vrdi. 34(80)

39 rpo001.docx Tiltakts omfang: Tiltakt vil ikk påvirk vrdin av dlområdt ngativt. Omfangt vurdrs til intt. Konskvnsgrad: Ubtydlig Sammnstilling av dlområdns vrdi, omfang og konskvns Vurdringn r oppsummrt i tabll 4-1 hvor dlområd 1, 2, og 4 r gitt litn ngativ konskvns, dlområd 3 r gitt middls ngativ konskvns og dlområd 5 og 6 r gitt ubtydlig konskvns. Tabll 4-1. Omfang og konskvns for kulturmiljø. Rgulringsplan Skogvin Dlområd/lokalitt Vrdi Omfang Konskvns 1. Skogvin Middls Lit ngativt Litn ngativ 2. Studntbolign i Skogvin Litn Middls ngativt Litn ngativ 3. Hulvi Middls Lit ngativt Litn ngativ 4. Kaja Middlsstor Lit ngativt Litn ngativ 5. Atriumhus i Brgnvin Middls Intt Ubtydlig 6. Frydnhaug Stor Intt Ubtydlig Konskvns for fagtma kulturmiljø Litn ngativ 35(80)

40 rpo001.docx Konskvnsvurdring av hl tiltakt Dn forslått rgulringn vil ikk komm i dirkt fysisk konfliktr md vrnd kulturminnr llr miljør. Dt r positivt at planforslagt tar var på dn historisk forbindlsn gjnnom områdt og at ny bbyggls søkr å tilpass sg dn ksistrnd strukturn i områdt. Planforslagt innførr n ny skala md langt høyr bygningr og tttht nn no annt std i nærområdn, no som vil påvirk dt nhtlig prgt i Kajaområdt no ngativt. No ngativt r dt også at forslagt ndrr dn landskaplig kontkstn vd dn automatisk frdd hulvin. Md n forslått hnsynsson vil man kunn ivarta no av landskapt rundt, mn kontrastn mot n syvtasjs blokk vil likvl bli stor. Dt historisk vifart i Skogvin blir ivartatt som n dl av plangrpt Planforslagt innførr n ny skala i t nhtlig områd, mn tilpassr sg dlvis til strukturn llrs i Kajaområdt vd å hold no avstand til Utvin. Planforslagt ndrr dn landskaplig kontkstn for dn automatisk frdd hulvin Samlt stt vil dn forslått rgulringn ikk ha stor ngativ konskvnsr for kulturmiljøn. 4.6 Forslag til avbøtnd tiltak og vt. oppfølgnd undrsøklsr Skilting av hulvin som arkologisk kulturminn for å løft dnn frm for nabolagt. 36(80)

41 rpo001.docx Fagtma nærmiljø og friluftsliv 5.1 Dfinisjon av tma, influnsområd og utrdningskrav Nærmiljø dfinrs som mnnskns daglig livsmiljø, hrundr områdr og frdslsårr som liggr i umiddlbar nærht fra dr folk bor og områdr dr lokalbfolkningn til daglig frds til fots llr på sykkl. Friluftsliv dfinrs som opphold og fysisk aktivitt i friluft md sikt på miljøforandring og naturopplvls. I dtt rgns båd naturtrrng og rkrasjonsområdr i tttstdr. Bgg dfinisjonr bskrivr utndørs opphold og fysisk aktivitt, mn omfattr ikk motorisrt aktivitt. Prsonr i forskjllig aldrsgruppr bvgr sg ovr størr avstandr i nærmiljøt. Ungdom utgjør gruppn md størst aksjonsradius på 1000 mtr, og md utgangspunkt i dtt tallt r dt stt på hnsiktsmssig avgrnsning av influnsområdt for nærmiljø og friluftsliv. I dnn utrdningn inngår aralr avgrnst av barrirr i form av størr vgr i sør (Drøbakvgn) og vst (Kongvin) og jrnban i øst. I nord avgrnss influnsområdt tortisk av n grusvi som kryssr jordbruksområdt. Dnn analysn skal frmbring kunnskap om vrdin i influnsområdt og vis hvordan tablring av ny studntboligr vil påvirk d fysisk forholdn for opphold, rkrasjon, trivsl, samvær og fysisk aktivitt i utområdn. Utrdningskravt r ifølg planprogrammt følgnd: Tiltakt skal utrds md utgangspunkt i HB V712 md vkt på lokalt og tilgrnsnd stisystm, samt hvordan tiltakt påvirkr mnnskrs daglig livsmiljø. Forslag til forbyggnd og avbøtnd tiltak i anlggs- og driftsfas skal bskrivs kort. Oppsummringn skal sammnfatt d mst sntral vrdin og konskvnsn som r av størst btydning for områdt, samt avbøtnd tiltak som r av btydning for konskvnsgrad. 5.2 Kunnskapsgrunnlag Analysn gjørs på grunnlag av bfaring i områdt, bruk av kart og flyfoto, og gjnnomgang av offntlig planr og dokumntrr. Offntlig planr og dokumntrr n indikasjon på hvordan dt offntlig og innbyggrn, rprsntrt via politikrn, ønskr at vrdin i byn, tttstdn og omlandt skal forvalts, bruks og utvikls, og dtt matrialt r gjnnomgått md vkt på vrdir som r knyttt til flls godr dt r ønskr om å bvar for frmtidn. Kildr og kontaktprsonr: Barntråkk på Åsgård skol, 6. trinn, Ås kommun, sptmbr Bfaring utført og Innkomn mrknadr ttr varsl om oppstart Miljøoppfølgingsplan (MOP) Swco Norg AS. Trafikkanalys studntboligr i Skogvin, Notat Swco Norg AS. Fotografir (fotografin i kapittlt r tatt av utrdr undr bfaringn). Kart og ortofoto. 37(80)

42 rpo001.docx Kulturhistorisk stdsanalys inkludrt grønnstruktur for Ås sntralområd, Asplan Viak/Ås Kommun, Tiltakt prsntrt på tgningr, Dyrø og Mon AS/Swco Norg AS. 5.3 Mtod Influnsområdt dls inn i mindr, nhtlig områdr llr lokalittr md utgangspunkt i rgistrringskatgorin listt opp i vnstr kolonn i tablln ndnfor. Vrdin vurdrs ut ifra ulik faktorr som r angitt i samm tabll. 38(80) Figur 5-1 Kritrir for vrdistting nærmiljø og friluftsliv angitt i håndbok V712. Rgistrringskatgorir r oppført i vnstr kolonn. (Ill. Statns vgvsn.)

43 rpo001.docx Gjnnom omfangsvurdringn vurdrs hvordan og i hvilkn grad tiltakt vil påvirk t dlområd md tank på opplvlsskvalitt, tilgjnglight og støynivå utndørs. Konskvnsn for hvrt dlområd frmkommr vd å sammnhold vrdi- og omfangsvurdringn. Konskvnsn sammnstills og vurdrs samlt. 5.4 Vrdi- og omfangsvurdring Gnrll trkk vd influnsområdt Ovrordnd planr: I kommunplanns araldl r influnsområdt avsatt til boligbbyggls; grønnstruktur; offntlig llr privat tjnstyting; LNF bvaring kulturmiljø: kombinrt bbyggls og anlggsformål (frmtidig), og hovdvi (framtidig). I planområdt liggr familiboligr for studntr. Tilsvarnd finns tun md studnthyblr, -dublttr og -familiboligr hlt vst og sør i influnsområdt. Mllom Lyngvin og Åsmåsan, øst for planområdt, liggr lav boligblokkr. Boligområdt Kaja bstår av nboligr, nklt firmannsboligr og t fåtall rkkhus. Diss bolign husr i hovdsak familir, og nklt studntkollktivr. I tillgg omfattr influnsområdt tr barnhagr, univrsittts campus og friområdr. Og i nord liggr Åsmåsan og jordbruksområd md t ntt av sti- og grusvgr. Skogvin, Utvin og Høgskolvin r viktig frdslsårr i områdt, som forbindr campus og boligområdt md Ås sntrumsfunksjonr og Åsmåsan. Diss gatn r også vin til skol og barnhag for mang barn, og d bnytts for kort turr. 39(80)

44 rpo001.docx Figur 5-2 Dt r t utvalg turmulightr i skogsområdn nord for planområdt. (Ill. Turkart ovr Ås, Ås kommun.) Figur 5-3 Ill. Utsnitt fra kart som visr rkrasjon og ksistrnd grønnstruktur, DIVE/kulturhistorisk stdsanalys, Ås kommun/asplan Viak, 2016.) Kartt visr turstir i Åsmåsan og Skogvin som prot inn til dt grønn rkrasjonsområdt. 40(80)

45 rpo001.docx Vrdi- og omfangsvurdring av dlområdr Figur 5-4 Vrdikart for nærmiljø og friluftsliv. Influnsområdt r dlt inn i d sks dlområdn 1) Studntbolign, 2) Kaja boligområd, 3) Lavblokkn i Lyngvin, 4) Åsmåsan og Frydnhaug, 5) Barnhagn på Kaja og 6) NMBU campus øst. (S vdlagt vrdikart i målstokk.) 41(80)

46 rpo001.docx Dlområd 1: Studntbolign Dlområdts vrdi: Dlområdt sammnfallr tilnærmt md planområdt og omfattr studntbolign i Skogvin md tilhørnd utaralr. Bolign har to tasjr og liggr fritt i grønn omgivlsr. Utaraln vd har md tidn blitt tilpasst bborns bhov md bålplass, sykklstativr, lkapparatr og bnkr, mn bærr prg av lit vdlikhold og fravær av n ovrordnt plan. For barn kan områdr som r lit funksjonsbstmt vær særs vrdifull, og dlområdt har viktig kvalittr i så måt. Dlr av områdts aralr bærr prg av å vær byggns baksid og av parkring, som trkkr nd i vrdivurdringn. Områdt r imidlrtid hyppig i bruk og Skogvin r n my brukt vi til Frydnhaug barnhag, bolign omkring, samt n viktig atkomst til nærfriluftsområdt Åsmåsan. På dtt grunnlagt tildls dlområdt middls. Figur 5-5 Dt sntral fllsområdt mllom studntbolign r t my brukt områd for lk. (Kild: Swco) 42(80)

47 rpo001.docx Figur 5-6 T.v.: Skogvin r n viktig atkomst til rkrasjonsområdr md stor lokal vrdi. T.h.: Flr lkapparatr bærr prg av slitasj og manglnd vdlikhold. Områdt har for øvrig stor aralr som r gnt for fri lk. (Kild: Swco) Tiltakts omfang: Utbyggingn vil mdfør at utaral som i litn grad prgs av å vær avsatt til spsifikk formål, rstatts av ny bygningr, sykklparkring og atkomstvir. Planforslagt lggr opp til opparbidls av lkaralr sntralt i områdt, mn områdt mistr viktig kvalittr for barns fri lk. Byggingn av ny lavblokkr på fir tasjr på dn sørvstr sidn av Skogvin innbærr at størr dlr av fllsområdt blir liggnd i skyggn, særlig vintrstid. Dtt forringr opplvlsskvalittn no, mn rdusrr ikk brukspotnsialt i vsntlig grad. All parkring lggs utnfor boligområdt, og områdt blir bilfritt md unntak av nytttransport, drift og rnovasjon. Samtidig som dt tilrttlggs for sykklparkring. Dt frdig utbygd anlggt vurdrs ikk å mdfør støy utovr grnsvrdir og llrs dt som må pårgns i t boligområd. All atkomstr til Åsmåsan og Frydnhaug gjnnom planområdt r opprttholdt. I tillgg r nklt møtplassr, sykklparkring og drift, dt vil si funksjonr som r tiltnkt bbor og bsøknd, lagt til gattunt som omkransr dt grønn fllsaralt. Dt r først og frmst dtt områdt som kan få t halvprivat prg. Dt sntral fllsområdt r drimot planlagt md dimnsjonr som skal bidra til å ikk virk avvisnd på andr brukr. Tiltakt bgrnsr sålds ikk mulightn for allmnn bruk av rkrasjonsområdr som Åsmåsan og Frydnhaug. Omfangt vurdrs til lit ngativt. Konskvnsgrad: Litn ngativ. 43(80)

48 rpo001.docx Figur 5-7 Skogvin skal vær allmnt tilgjnglig. Illustrasjonn visr atkomstsituasjonn i krysst mllom Skogvin og Utvin. (Ill. Dyrø og Mon arkitktr AS). Figur 5-8 Gattunt bstår av t forløp av rom hvor funksjonr som r tiltnkt bbor og bsøknd r lag. Hr kan bplantning, møtplassr, sykklparkring og områdr for lk tablrs. (Ill. Dyrø og Mon arkitktr AS). 44(80)

49 rpo001.docx Dlområd 2: Kaja boligområd Dlområdts vrdi: Kaja bl tablrt som boligområd for profssorr og lærr vd Landbrukshøgskoln og hr finns n rkk studntkollktivr. Områdt omfattr også familiboligr, dublttr og hyblr for studntr bliggnd i vstndn av Utvin og i krysst mllom Samfunnsvin og Drøbaksvin. Områdt har md dtt n stdsidntitt som kan rlatrs til univrsittsmiljøt. Samtidig r dt t vltablrt og stabilt bomiljø som av bbor blir bskrvt å vær t vlfungrnd boligområd md all aldrsgruppr og god trivsl. Dlområdt har nærht til sntrumsfunksjonr, rkrasjonsområdr og campus md univrsittsfunksjonr og parkanlgg. Vin på Kaja r viktig og my brukt forbindlsr til skolr og barnhagr. Høgskolvin og Utvin r n svært viktig frdslsår mllom sntrumsfunksjonn i Ås, hrundr togstasjonn, og NMBUs campus. Kajas særprgd grønn rabattr langs vin og stor hagr md få høy hkkr llr gjrdr bidrar til å gi områdt t åpnt prg md stor allmnn opplvlssvrdi. I tillgg gjør kvartalsstrukturn områdt gnt for varirt kort og lngr rundturr, og dt bnytts hyppig av fotgjngr og syklistr. I tillgg gir d små friområdn i tilknytning til Utvin og Brgnvin mulight for lk, opphold og samvær av ulik art. Bonhtn for studntr har flls utområdr som bnytts i no grad. På dtt grunnlagt tildls dlområdt stor vrdi. Figur 5-9 Fri lk på Kaja, hr dr Skogvin kryssr Høgskolvin. (Kild: Swco) 45(80)

50 rpo001.docx Figur 5-10 T.v.: Høgskolvin r n my brukt frdslsår som forbindr Ås sntrum og univrsittsområdt. T.v.: Et friområd vd Utvin og Kaja barnhag gir mulight for lk, opphold og samvær av ulik art. (Kild: Swco) Tiltakts omfang: Dlområdt blir ikk dirkt brørt av tiltakt, mn utbyggingn vil gnrr flr mnnskr og mr aktivitt og trafikk i boligområdt. Full utbygging r vurdrt til å gi n økning på omkring 160 ÅDT, hvorav omkring 18 bilturr forgår i ttrmiddagsrusht mllom 15:30-16:30. Ifølg trafikkanalysn (Swco 2017) r ikk dtt n stor biltrafikkøkning og dn vil ikk by på kapasittsproblmr på vinttt. Mr motorisrt trafikk vil likvl skap t no mindr trygt områd for frdsl til fots og på sykkl og for barns lk. Dt frdig utbygd anlggt vurdrs ikk å mdfør støy utovr grnsvrdir og llrs dt som må pårgns i t boligområd. All atkomstr til Åsmåsan og Frydnhaug r ivartatt, og tiltakt bgrnsr sålds ikk mulightn for brukn av diss rkrasjonsområdn. Omfangt vurdrs til lit ngativt. Konskvnsgrad: Litn til middls ngativ. 46(80)

51 rpo001.docx Dlområd 3 Lavblokkn i Lyngvin Dlområdts vrdi: Dlområdt omfattr lavblokkn i Lyngvin md tilhørnd utområdr og garasjanlgg. I likht md Kaja boligområd, har Lyngvin nærht til sntrumsfunksjonr, rkrasjonsområdr og campus md univrsittsfunksjonr og parkanlgg. Dlområdt har imidlrtid n annn typ utrom md opparbidls som i mindr grad tilrttlggr for d fysisk forholdn for lk, opphold og samvær av ulik art. På dtt grunnlagt tildls dlområdt middls til litn vrdi. Figur 5-11 Utområdn til Lyngvin har nklt lkapparatr, mn r ikk vidr tilrttlagt for lk og opphold. (Kild: Swco) 47(80)

52 rpo001.docx Figur 5-12 T.v.: En sti forbindr bolign i Lyngvin md studntbolign i Skogvin, og dnn forbindlsn opprttholds. T.h.: Flr av bolign i Lyngvin har dirkt tilgang til d grønn fllsområdn. (Kild: Swco) Tiltakts omfang: Dlområdt blir ikk dirkt brørt av tiltakt, mn tilsvarnd som for dlområd 2, vil utbyggingn gnrr no mr aktivitt og trafikk i boligområdt. Mr motorisrt trafikk vil skap t no mindr trygt områd for barns lk, og da særlig i Lyngvin som har utgjøring i Drøbaksvin. Økningn r utn btydning intrnt i dlområdt. Dt frdig utbygd anlggt vurdrs ikk å mdfør støy utovr grnsvrdir og llrs dt som må pårgns i t boligområd. Tiltakt innbærr n utbygging øst for dagns studntboligr og n rduksjon av grøntområdt mllom dagns studntboligr i Skogvin og lavblokkn i Lyngvin. Bbor i blokkn hlt i vst vil drmd få no ndrt utsyn. Solforholdn vil bli no ndrt. Forbindlsn til studntbolign i Skogvin i vst og atkomstn til rkrasjonsområdt i nord vil opprttholds. (s vdlagt sol- og skygganalysr.) Omfangt vurdrs til lit ngativt til intt. Konskvnsgrad: Litn ngativ til ubtydlig. 48(80)

53 rpo001.docx Dlområd 4: Åsmåsan og Frydnhaug Dlområdts vrdi: Frydnhaug og Åsmåsan har t ntt av sti- og grusvgr som bnytts oft av bfolkningn i Ås og r rkrasjonsområdr md stor lokal vrdi. I skogn på toppn av Frydnhaug liggr n my brukt bålplass. Nordøst for Frydnhaug liggr spidrhytta og t hllnd jord som r n populær akbakk vintrstid. Atkomst til områdt skjr via Skogvin, Samfunnsvin, Kongvin og via gangbron vd Grønnsltt. Gangbron forbindr dssutn Åsmåsan md friluftsområdt på østsidn av jrnbansport. I kommunns barntråkkundrsøklsr blir Åsmåsan trukkt frm som blant annt lkskog md fin trær til hyttbygging, t std for tur og for trning i skog. På dtt grunnlagt tildls dlområdt middls til stor vrdi. Figur 5-13 Planforslagt ivartar all atkomstr til Åsmåsan. Bildt visr stin fra Skogvin vd Frydnhaug barnhag. (Kild: Swco) 49(80)

54 rpo001.docx Figur 5-14 Bildn visr spidrhytta og hlningn som r n populær akbakk vintrstid, og n my brukt bålplass på toppn av Frydnhaug. (Kild: Swco) Tiltakts omfang: Fortttingn av studntboligr i Skogvin forsynr sg av t lit aral av søndr dl av Åsmåsan, mn utovr dtt brørs ikk dlområdt dirkt. Inngrpt har bgrnst fysisk omfang og all atkomstn til Åsmåsan og Frydnhaug r ivartatt i planforslagt. Planforslagt vil drmd ikk bgrns mulightn for brukn av rkrasjonsområdt. Dt frdig utbygd anlggt vurdrs ikk å mdfør støy utovr grnsvrdir og llrs dt som må pårgns i t boligområd. Lysforurnsning fra studntbolign vil vær svært bgrnst og vntult gjør sg gjldnd i d dlr av årt da trærn ikk har bladr. Omfangt vurdrs til lit ngativt til intt. Konskvnsgrad: Litn ngativ til ubtydlig. 50(80)

55 rpo001.docx Dlområd 5: Barnhagn på Kaja Dlområdts vrdi: Dlområdt omfattr d tr barnhagn Kaja, Åkbakk og Frydnhaug som r lokalisrt på Kaja. Kaja barnhag liggr lik sør for planområdt md atkomst fra båd Høgskolvin og Utvin. Barnhagn har n dl naturprgd aralr som r gnt til fri lk, og dn r t viktig std for Kajas idntitt. Frydnhaug barnhag liggr ttt på rkrasjonsområdn Åsmåsan og Frydnhaug, i tillgg til å ha stor utområdr innnfor gt gjrd. Åkbakkn barnhag r t forholdsvis nytt anlgg bliggnd hlt vst i Utvin. Barnhagr r stdr hvor mang barn oppholdr sg stor dlr av dagn og r viktig for barn og ungs lk og fysisk utfoldls. Lkanlggn blir i tillgg bnyttt no grad i hlgr og fri. På dtt grunnlagt tildls dlområdt stor vrdi. Figur 5-15 Kaja barnhag md mulight for gjnnomgang og inngang fra Høgskolvin og Utvin. (Kild: Swco) 51(80)

56 rpo001.docx Figur 5-16 T.v.: Frydnhaug barnhag md dn skogkldd høydn md samm navn i bakgrunnn. T.h.: Åkbakkn barnhag. (Kild: Swco) Tiltakts omfang: Barnhagn blir ikk dirkt brørt av tiltakt i driftstidn, mn tilsvarnd som for dlområdn 2 og 3, vil utbyggingn gnrr no flr mnnskr, mr aktivitt og trafikk i områdt. Trafikksikkrht vurdrs som t særlig viktig momnt i forbindls md ris til/fra barnhag og skol, og mr motorisrt trafikk vil skap n no mindr trygg situasjon. Dt frdig utbygd anlggt vurdrs ikk å mdfør støy utovr grnsvrdir og llrs dt som må pårgns i t boligområd. Omfangt vurdrs til lit ngativt. Konskvnsgrad: Litn til middls ngativ. Dlområd 6: NMBU campus øst Dlområdts vrdi: Områdt omfattr NMBUs østr campus. Campus øst har n sntral plassring mllom dt øvrig univrsittsområdt og Ås sntrum, mllom studntbolign i Skogvin og på Pntagon, og ttt på Studntsamfunnt og studntbolign i Utvin og Kajavin. Områdt prgs av stor, åpn flatr som dls har n opparbidt parkkaraktr og r gnt til bruk og opphold, dls asfaltrt driftsgårdr og parkringsplassr som r lit gnt til opphold. I tilknytning til byggn finns stdr tilrttlagt for opphold, som r hyppig i bruk i lunsjpausn på sommrhalvårt. Dt r også n dl frdsl i områdt langs vin og på kryss og tvrs av d stor, åpn araln. På dtt grunnlagt tildls dlområdt middls vrdi. 52(80)

57 rpo001.docx Figur 5-17 Utplassn vd Sørhllinga bliggnd vst i Høgskolvin r opparbidt og tilrttlagt for å ta md lunsjn llr arbidt ut. (Kild: Swco) Figur 5-18 Enklt utplassr bstår av bnkr og bord som r plassrt ttr bhov utn vidr tilrttlggls. Solforholdn r imidlrtid svært god. (Kild: Swco) Tiltakts omfang: Dlområdt blir ikk dirkt brørt av tiltakt. Fordi dt r t stort, åpnt aral lokalisrt mllom studntbolign i Skogvin og Pntagon r dt imidlrtid rimlig å anta at flr mnnskr frds i områdt. Økt aktivitt vil bidra til økt trygghtsfølls og størr sosial intraksjon i områdt. Omfangt vurdrs til intt. Konskvnsgrad: Ubtydlig. 53(80)

58 rpo001.docx Sammnstilling av dlområdns vrdi, omfang og konskvns Vurdringn av dlområdn r oppsummrt i tablln ndnfor. Tabll 5-1. Omfang og konskvns for nærmiljø og friluftsliv. Studntboligr i Skogvin Dlområd/lokalitt Vrdi Omfang Konskvns 1. Studntbolign Middls Lit ngativt Litn ngativ (-) 2. Kaja boligområd Stor Lit ngativt Litn middls ngativ (- / - -) 3. Lavblokkn i Lyngvin Middls-litn Lit ngativt - intt 4: Åsmåsan Middls-stor Lit ngativt - intt Litn ngativ ubtydlig ( - / 0) Litn ngativ ubtydlig ( - / 0) 5: Barnhagn på Kaja Stor Lit ngativt Litn middls ngativ (- / - - ) 6. NMBU campus øst Middls-stor Intt Ubtydlig (0) Konskvns for nærmiljø og friluftsliv Litn ngativ (-) 5.5 Konskvnsvurdring av hl tiltakt I utrdningn av fagtma nærmiljø og friluftsliv r dt d fysisk forholdn for opphold og rkrasjon, trivsl, samvær og fysisk aktivitt i utområdn som vurdrs. Analysn skal frmbring forståls for d aktull vrdin i influnsområdt, og blys hvordan tablring av ny studntboligr vil virk inn på diss forholdn. Sntral kvalittr i områdt r knyttt til mulightr for lk og opphold og trygg frdsl i boligområdn, samt bruk av Frydnhaug og Åsmåsan som frilufts- og rkrasjonsområdr. Tiltakt vil mdfør at utaral som r gnt til fri lk, rstatts av ny bygningr, sykklparkring og atkomstvir. Tiltakt vil gnrr no mr motorisrt trafikk, som til tross for bgrnst omfang vil bidra til t no mindr trygt områd for barns lk og for frdsl til fots llr på sykkl. Trafikksikkrht vurdrs som t særlig viktig momnt i forbindls md ris til/fra barnhag og skol. Planforslagt opprttholdr all atkomstr til Åsmåsan og Frydnhaug. Tiltakt bgrnsr sålds ikk mulightn for brukn av rkrasjonsområdn. 54(80)

59 rpo001.docx På dtt grunnlagt vurdrs dn samld konskvnsn av tiltakt å vær litn ngativ for fagtma nærmiljø og friluftsliv. 5.6 Forslag til avbøtnd og kompnsrnd tiltak Ndnfor følgr forslag til avbøtnd og kompnsrnd tiltak rlatrt til fagtma nærmiljø og friluftsliv. D forslått tiltakn vil virk positivt inn i vurdringn, mn ikk påvirk konskvnsgradn Avbøtnd tiltak i anlggsfasn: For vrdin knyttt til fagtma nærmiljø og friluftsliv kan anlggspriodn vær utfordrnd. Influnsområdt vil bli utsatt for støy fra anlggsarbidr i form av boring, graving, spunting, lasting og lossing. Anlggsarbidt vil ikk omfatt sprnging, da dt ikk r rgistrrt fjll i grunnn (Grunnundrsøklsr, Datarapport, Swco Norg AS, 2017). Støyn kan likvl ovrskrid anbfalt grnsvrdir i støyrtningslinj T- 1442/2016, og dt vurdrs n viss risiko for hlsplagr. Arbidt vil i hovdsak forgå på dagtid hvrdagr (07:00-19:00). Dtt innbærr at områdr som r mst i bruk i dtt tidsrommt, som barnhagn, vil få stor blastning. Åsmåsan og Frydnhaug r mst bsøkt på fridagr, mn nærfriluftsområdn r også my brukt hvrdagr på morgnn og ttrmiddagn. Anlggstrafikkn vil påvirk trafikksikkrhtn for fotgjngr og syklistr i influnsområdt. Skogvin, Utvin og Høgskolvin r sntral frdslsårr som forbindr Ås sntrum og NMBUs campus, i tillgg til å vær dn daglig rutn for mang skol- og barnhagbarn. Forslått anlggsvi (s figurn ndnfor) blastr Skogvin og Lyngvin kraftig. I tillgg krysss Høgskolvin og Kajavin og n skvns av Utvin brørs. Figur 5-19 Forslått anlggsvi md adkomst fra Drøbakvin. (Fra Trafikkanalys for Skogvin, Swco 2017). 55(80)

60 rpo001.docx Md bakgrunn i diss momntn følgr følgnd forslag til avbøtnd tiltak i anlggsfasn: Nabor skal varsls om støynd arbidr i samsvar md bskrivlsn i støyrtningslinjn. Dt tas særskilt kontakt md barnhagn og skoln i nabolagt for dialog om støynd arbidr og trafikksikkrht. Før anlggsstart skal dt lags n anlggsvarslingsplan for dn aktull utbyggingsfasn hvor trafikksikringstiltak, parkring, og frmkommlight planlggs. Anlggsområdt skal gjrds inn for å hindr at uvdkommnd tar sg inn på byggplassn. Samtidig bør atkomst via Skogvin til Åsmåsan ivartas så langt dt r mulig også i anlggsfasn Avbøtnd tiltak i driftsfasn: Dt r forvntt at flr nn 10 % av bborn vd studntbyn vil ha privatbil, mn at dt r i hlgn at biln vil bli tatt mst i bruk. Økningn av biltrafikk anss ifølg trafikkanalysn å ikk vær stor (Swco 2017), mn motorisrt trafikk vil likvl skap t no mindr trygt områd for barns lk. Mulightr for langtidsparkring på andr stdr i Ås, i kombinasjon md oppfølging av gatparkring på Kaja, bør drfor vurdrs for å unngå at gatn i Kajaområdt blir parkringsgatr som bgrnsr annn frdsl og utfoldls. I tillgg bør dt vurdrs at nsidig fortau tablrs i Utvin før anlggsarbidn ivrkstts. 56(80)

61 rpo001.docx Fagtma naturmangfold 6.1 Dfinisjon av tma, influnsområd og utrdningskrav Dfinisjon Naturmangfold dfinrs i naturmangfoldlovn som biologisk mangfold, landskapsmssig mangfold og gologisk mangfold som ikk i dt alt vsntlig r t rsultat av mnnskrs påvirkning. Influnsområdt Influnsområdt i dnn tmautrdningn stts til å vær grnsn for varsl om oppstart av planarbid. Vidr inngår nærmst vassdrag i influnsområd for vurdring av konskvnsr for vann og vassdrag. Utrdningskravt r ifølg forslag til planprogram følgnd: Naturmangfold: Tiltakt skal utrds md utgangspunkt i V712. Dt utarbids rgistrringskart ovr naturmiljøt ttr NiN-systmt (Natur i Norg). Dt skal vidr bskrivs vntull funn av stor gaml trær, og rødlistartr/prioritrt artr og svartlistartr. Utrdningn skal avdkk vntull bhov for nærmr kartlgging. Dt skrivs n vurdring i samsvar md krav i naturmangfoldlovns 8-12 om kunnskapsgrunnlagt, før-var-prinsippt og dn samld blastningn som tiltakt vil mdfør. Forslag til forbyggnd og avbøtnd tiltak i anlggs- og driftsfas skal bskrivs kort. Oppsummringn skal sammnfatt d mst sntral vrdin og konskvnsn som r av størst btydning for områdt, samt avbøtnd tiltak som r av btydning for konskvnsgrad. 6.2 Kunnskapsgrunnlag Kildn til informasjon for tma naturmangfold r hntt fra Artsdatabankn, Artskart Miljødirktoratt, Naturbas Miljødirktoratt, Miljøstatus FolloKart, kartlag natur og miljø NGU, kart brggrunn NGU, kart løsmassr NVE, Ndbørflt Rgin Bfaring md kartlgging bl gjnnomført (80)

62 rpo001.docx Mtod Planområdt r i grov trkk kartlagt og bskrvt ttr NiN-systmt Naturtypr i Norg, som t utgangspunkt. Skalan for kartlggingsnhtn ttr NiN r i dnn plansakn r 1:5000. Vidr r rgistrringskatgorir, kritrir for vrdistting, mtod for vurdring av omfang og konskvns hntt fra Statns vgvsn håndbok V712. Rgistrringskatgorir for tma naturmangfold r ifølg håndbok V712 slik d går fram av tabll Tabll 6-1 ndnfor. Tabll 6-1 Rgistrringskatgorir for tma naturmangfold ttr Statns vgvsn håndbok V (80)

63 rpo001.docx Kritrir for vurdring av vrdi av naturmangfold slik d går fram av håndbok V712, s Tabll 6-2 ndnfor. Tabll 6-2 Kritrir for vurdring av vrdi av naturmangfold ttr Statns vgvsn håndbok V (80)

64 rpo001.docx Grunnlag for vurdring av omfang r landskapsplan for områdt, s Figur 6-1 ndnfor. Figur 6-1 Landskapsplan som grunnlag for vurdring av omfang. (Kild: Swco) 6.4 Vrdi- og omfangsvurdring Gnrll trkk vd planområdt Typinndling ttr NiN-systmt Hl planområdt r t fastmarkssystm og bstår i hovdsak av fir grunntypr, non md grunntypinndling, s Figur 6-2: T4 Skogsmark fastmarksskogsmark (ikk nærmr inndlt i typ) T35-C-2 Strkt ndrd fastmarkr md dkk av sand og grus T37-C-2 Ny fastmark på strkt modifisrt og synttisk substratr (asfalt) T43 Plnr, parkr og lignnd, dvs. strkt ndrt, varig fastmark md intnsivt hvdprg (Bygningr i dnn utrdningn ikk r skilt ut som gn typ T-39-C4, mn r innlmmt i områdn for plnr, parkr og lignnd) 60(80)

65 rpo001.docx Figur 6-2 Planområdt grovkartlagt ttr NiN-mtodn. Tgnforklaring til vnstr i bildt. (Svart prikkr r rgistrrt funn av rødlistartr, svartlistartr og stor trær, nærmr bskrvt snr i dtt kapitlt). Brggrunn Brggrunnn i planområdt bstår ifølg NGU brggrunnskart av diorittisk til granittisk gnis, migmatitt, s Figur 6-3. Gnis r n brgart md bskrvt som «sur» og md lit kalk. Kalkinnhold i brggrunnn r n av d viktigst miljøvariabln for variasjon i plantsammnstning ttr NIN-systmt. Figur 6-3 Brggrunnn innnfor planområdt bstår i hovdsak av gnisr. Kild NGU brggrunnskart pr (80)

66 rpo001.docx Løsmassr Ifølg NGU løsmasskart bstår løsmassn sør i planområdt av tykk strandavstning. I nordr dl r dt rgistrrt tykk morn, mns araln som grnsr til Åsmåsan lngst nord bstår av torv og myr, s Figur 6-4. Figur 6-4. Løsmassr innnfor planområdt. Kild NGU løsmasskart pr Gologisk forkomstr Dt r ingn rgistrrt gologisk forkomstr i llr nær planområdt. Dt bl hllr ikk obsrvrt slik forkomstr undr bfaring Vann og vassdrag Dt r ingn vassdrag i form av bkkr md årssikkr vannføring, vann llr dammr i planområdt. Planområdt liggr i ndbørfltt Årunglva i vassdragsområd Nsoddn og Bunnfjordn. Nærmst vassdrag r tillførslsbkk til Årungn fra nordsidn av Åsmåsan s Figur 6-5 ca. 300 m nord for planområdt. Dn økologisk tilstandn for Åringn oppgis å vær modrat. Dt r mål om å oppnå god økologisk tilstand og n balansrt fiskbstand (Kild PURA faktaark for Årungn). 62(80)

67 rpo001.docx Figur 6-5 Rgistrrt vassdrag i nærområdt. Kild: NVE Ndbørflt Rgin pr Figur 6-6 Grøft nordøst i skogaralt som ldr ut i Åsmåsan nord for planområdt. Vrnområdr og naturtypr Dt r ingn vrnområdr llr tidligr rgistrrt naturtypr i planområdt. Nært inntil planområdt, i Lyngvin 12, r dt rgistrrt n naturtyp «stor, gaml trær» ID BN , s Figur 6-7. Lokalittn innholdr i ik og bl kartlagt av Biofokus i 2015 i forbindls md ikkartlgging i Ås kommun. Trt bskrivs i faktaarkt å vær «innnfor grnsn for inngangsvrdi på naturtypn stor gaml trær samt grnsn for forskriftn «hul ik». Eksponringsgradn r mindr god. Trt skårr lavt på paramtrn størrls, hulht, rødlistartr. Barkstrukturn r drimot dårligr utviklt hvilkt indikrr at trt ikk r vldig gammlt. Drimot står trt i n rgion dr ik r naturlig forkommnd, hvilkt r positivt. Samlt stt vurdrs dtt trt som n lokalt viktig (C) naturtyp». Vd kartlgging bl dt ikk funnt aralr som kvalifisrr til naturtyp ttr DN håndbok (oppdatrt 2007). 63(80)

68 rpo001.docx Figur 6-7 Utsnitt fra Naturbas pr som visr rgistrrt naturtypr, utvalgt naturtypr artr av forvaltningsintrss i nærområdn til planområdt. Innnfor slv planområdt (s svart stiplt linj) r dt ingn slik rgistrringr, og dt bl hllr ikk rgistrrt ny vd kartlgging Vilt og fugl Dt r ingn viltrgistrringr i llr nær planområdt, hvrkn i Follokart, Naturbas, Artskart llr Miljøstatus. Undr bfaring bl dt obsrvrt frosk i dt fuktig partit nord i planområdt mot Åsmåsan, mn utovr dtt bl dt ikk obsrvrt spor ttr vilt. Følgnd fuglr bl obsrvrt: Kråk, bokfink, gråtrost, svarttrost, granmis, gulspurv.dt bl ikk obsrvrt rirtrær, mn dt vurdrs å vær potnsial for rir i trær i planområdt, særlig i nordlig skogområd som grnsr til Åsmåsan. 64(80) Rgistrrt artsforkomstr, hrundr rødlistartr, prioritrt artr, ansvarsartr, frdt art Dt r i Artskart rgistrrt fir artr oppført i norsk rødlist i planområdt pr , s Figur 6-9. Diss r følgnd: Trslagt alm som r katgorisrt som «sårbar/vu». I Norsk rødlist 2015 går dt fram følgnd om alm (utdrag): o Alm Ulmus glabra, md bgg dns undrartr (skogalm ssp. glabra og brgalm ssp. montana) vurdrs som sårbar (VU) på grunn av strk tilbakgang. Dtt r n oppgradring fra nær trut i forrig rødlist, på grunn av økt trussl. Artn r t viktig tr i dllauvskog og bslktt skogtypr i låglandt og dalførn nord til Biarn. Tilbakgangn har to hovdårsakr:

69 rpo001.docx sykdom og biting. Artn r utsatt for visnsyk (almsjuk) forårsakt av to patogn sopp: Ophiostoma novo-ulmi og O. ulmi Soppn sprs md almsplintborr Scotylos lavis i Norg. Forløpig har sprdningn vært my langsommr i Norg nn i f.ks. Danmark og Sør-Svrig. Et varmr klima i Norg kan imidlrtid før til raskr sprdning av almsjuksopp, og n ndgang i almbstandn d nærmst tiår kan ikk utlukks. I flr land r alm nstn utryddt av diss sykdommn. Flr hjortdyr bitr og gnagr på lauvtrær. Alm r spsilt strkt utsatt for at barkn blir gnagd av hjort (Vstlandt) og lg (Trøndlag og Nordland), no som drpr hl trær og hindrr foryngls...en trdj trusslfaktor, spsilt påpkt for Vstlandt r konkurrans md platanlønn. Hvor stor tilbakgang dtt vil mdfør gjnstår å kvantifisr. Dtantas at tilbakgangn for alm r ovr 30 % i vurdringspriodn, vsntlig på grunn av almsyk. Vikstarr liggr i Artskart md n svært gamml og gografisk usikkr lokalisring fra o Vikstarr r i dag katgorisrt som «nær trut/nt». Dt vurdrs å vær litn sannsynlight for at dt finns vikstarr i slv planområdt i dag, da dnn artn r knyttt til sumpskog, hlst vd kilddrag og småbkkr (Mossbrg og Stnbrg 2012). Gulspurv (nær trut/nt). Om gulspurv står dt følgnd i norsk rødlist (utdrag): o I Norg hkkr gulspurv vanlig i jordbruks- og kulturlandskap ovr dt mst av landt, i Nord-Norg bgrnst til d rikst jordbruksområdn. Artn r i hkktidn knyttt til kantsonr og områdr md småskala vkslnd åpn mark for fødsøk og ttt vgtasjon for hkking og bskyttls. I hkktidn lvr dn av båd av frø og insktr, mns dn spisr frø om høstn og vintrn. Vår fuglr ovrvintrr dls i landt, og trkkr dls til Vst-Europa. Dn norsk hkkbstandn r anslått til mllom og individ. Ovrvåkingsdata av hkkbstand visr 17,4 % ndgang på 10 år, no som r litt mr nn for priodn For Svrig r nå gulspurv klassifisrt som VU md hnvisning til 38 % ndgang sist 10 år, og for Europa samlt r ndgangn ca. 40 % for priodn og ca 10 % for priodn Gulspurv r n av flr artr som r knyttt til jordbrukslandskapt og som r i tilbakgang. Tyrkrdu (nær trut/nt). Om tyrkrdu står dt følgnd i norsk rødlist (utdrag): o Hkkbstandn til tyrkrdu bl tablrt vd tttstdr og byr i Norg på og 1960-tallt. Dt var btydlig vkst i bstandn fram til 1980-tallt, mn ttr dt var dt n kraftig bstandsndgang fram mot årtusnskiftt. Dn norsk hkkbstandn r nå anslått til å vær mllom 1100 og 2400 individ. Vi har ingn kvantitativ kunnskap om ndringr i hkkbstand sist 12-årspriod (3 gnrasjonr), mn lokal rapportr indikrr at dn norsk hkkbstandn har vært rlativt stabil ttr år. Svnsk, dansk og finsk bstand r også rapportrt som stabil d sist års priod. Basrt på dtt klassifisrs artn til rødlistkatgori NT. Rødlistkatgori ndgradrs 65(80)

70 rpo001.docx ikk da artn i gansk nær fortid har hatt klar bstandsndgang båd hos oss og i vår naboland. Undr bfaring bl dt bkrftt rgistrrt følgnd rødlistartr (ingn ny): Alm på tr lokalittr. Ingn vldig stor, grov trær (s lokalisring i Figur 6-12). Gulspurv, obsrvrt vd sang. Svartlistartr I Artskart r dt rgistrrt følgnd svartlistartr i planområdt, s Figur 6-8: Kanadagullris, platanlønn og kjmpbjørnkjks. Katgori «Svært høy risiko»/se. Rødhyll, krypfrdløs og dlgran. Katgori «Høy risiko»/hi. Ppprmynt. Katgori «Potnsilt høy risiko»/ph: I skogdln av planområdt bl dt undr bfaringn funnt flr lokalittr md svartlistartr som ikk tidligr r rgistrrt, s Figur Dtt var følgnd En ny lokalitt kjmpbjørnkjks (SE) To bstandr alaskakornll (SE) Gravmyrt (SE) Blåhgg (SE) Brunskogsngl, tt ksmplar (SE) Fagrfrdløs (HI) Flr ny lokalittr rødhyll (HI) Planområdt bstår av n stor andl park- og hagaral, og dt bl ikk kartlagt hvilk av hagplantn som v. står på svartlistn av plantr tilhørnd hagaraln. Figur 6-8 Tidligr rgistrrt svartlistartr i og nær planområdt pr Kild: Artskart. Figur 6-9 Rgistrrt rødlistartr i planområdt pr i Artskart. (Rgistrringn av vikstarr r fra 1800-tallt og lokalisringn i kartportaln r svært usikkr). 66(80)

71 rpo001.docx Figur 6-10 Svartlistartn kjmpbjørnkjks voksr vd P-plassn vd Utvin sør i planområdt og i skogholtt mllom Utvin og Lyngvin. Figur 6-11 Svartlistartn blåhgg bl rgistrrt mllom P-plassn og skogn nord i planområdt. Stor, gaml trær Ifølg Skog og landskaps databas Kildn r dn skogkldt dln i planområdt skog av høg bonitt. Dtt syns også vd at dt bl rgistrrt flr trær md gansk stor dimnsjonr, mr nn 1 m omkrts i brysthøyd. Ei av grann mllom P-plassn og stin til Åsmåsan lngst nord var spsilt stor, godt ovr 2 m omkrts i brysthøyd, dt dt var flr stor ospr og n dl stor, gamml slj. Båd vd P-plassn vd Utvin og nordøst i skogn mot Åsmåsan. I fig. Figur 6-12 ndnfor r dt plottt inn lokasjonr for stor trær. 67(80)

72 rpo001.docx Figur 6-12 Rødlistartr, svartlistartr og stor trær rgistrrt undr kartlggingn (80)

73 rpo001.docx Vrdi- og omfangsvurdring av dlområdr Figur 6-13 Vrdikart for naturmangfold. (S vdlagt vrdikart i målstokk.) 69(80)

74 rpo001.docx Dlområd 1 Skogaral nord Dlområdts vrdi: Dlområdt bstår av skog. Lngst vst r dt i hovdsak rlativt ung lauvskog ttr at dt tidligr har vært hugst. I dn bratt skråningn nd mot Åsmåsan r dt storvokst skog av gran md btydlig innslag av bjørk, osp, slj og no rogn, hassl og spisslønn. Dlr av områdt har lit utviklt fltsjikt, andr dlr har mr glissn skog md grasdkt mark og ngprg, mns andr dlr igjn har fltsjikt mr dominrt av småbrgn og skvallrkål. I fltsjiktt bl dt rgistrrt artr som fugltlg, hvitvis, gauksyr, maiblom, skvallrkål, blåbær, skogsnll, nghumlblom, hngving, fingrstarr, løkurt og grasartr som ikk lot sg artsbstmm sikkrt så tidlig i vkstssongn. I bunnsjiktt var dt artr som ngkransmos, bjørnmosr, tasjmos, skogfagrmos og furumos. I dlr områdt bl dt obsrvrt to almr md rlativt litn omkrts. Alm r rødlistt i katgorin sårbar (VU). Rødlistart i dnn katgorin tilsir ttr mtodn i DN håndbok 13 at områdt skal gis stor vrdi. Alm r imidlrtid forløpig t alminnlig trslag på Østlandt, og dt r ikk rgistrrt naturtypr llr non andr lmntr som tilsir stor vrdi i dtt dlområdt. Sopp, lav og mosr r ikk nærmr kartlagt. Innnfor n dl av områdt dr dt var ldr skog var dt n dl vindfall og lægr. Ingn av lægrn så ut til å vær gaml, mn dt kan utlukks at dt kan vær rødlistd artr knyttt til lægrn, og dt kan i tilfll kartlggs nærmr. I randområdt mot P-plassn r dt dumpt hagavfall, trolig gjnnom lang tid, og hr voksr dt n rkk svartlistartr, hrundr rødhyll, kanadagullris, fagrfrdløs, ppprmynt, blåhgg m.fl. Dt var også no forsøpling i områdt. Dtt trkkr vrdin no nd. På dtt grunnlagt tildls dlområdt middls vrdi. Figur 6-14 Stor, gamml gran og ungskog nordvst i planområdt. Figur 6-15 Parti fra skogn i nordhllingn nd mot Åsmåsan. 70(80)

75 rpo001.docx Tiltakts omfang: Btydlig dlr av skogaralt vil ttr plann bli bbyggt md boligblokkr md tilhørnd adkomstvir, parkring og opparbidt utaralr. Slik stt vil t aral md t trut trslag og natur som r lvområd for alminnlig artr i rgionn gå tapt. D to almn som bl rgistrrt i dlområdt, står i randsonn i planområdt. Dt r uklart om diss vil kunn få stå og utvikl sg vidr. Tilpasningr og avbøtnd tiltak vil vær mulig. Aralbslagt vil mdfør flr ttt flatr og økt avrnning til grøftr som vidr ldr til tilførslsbkk til Årungn. Krav til håndtring av ovrvann og ovrvann som i utgangspunktt skal vær rnt, vurdrs i ikk mdfør konskvnsr for vann og vassdrag. Skogområdt vurdrs å bli forringt som følg av varig aralbslag, og omfangt vurdrs i sum til å bli middls ngativt. Konskvnsgrad: Middls vrdi sammnholdt md middls ngativt omfang gir middls ngativ konskvns. Dlområd 2 Skogaralr sør Dlområdts vrdi: Dlområdt bstår av n skogtig md mang av d samm artn som dlområd skog nord. På dtt aralt r dt imidlrtid lauvskog i form av stor ospr og bjørk, md innslag av rogn, spisslønn, hgg, hassl og gran som dominrr skogbildt. En bstand av storbrgnr voksr i skogtign, trolig strutsving (plantn var små så tidlig på ssongn, usikkr artsbstmmls). Også i dtt dlområdt bl dt rgistrrt n litn alm som r rødlistt. Stor, gaml ospr har potnsial som rirtr for hulrugr, bl.a. hakkspttr, og kan tilfør områdt vrdi slv om dt ikk bl obsrvrt rirhull undr dnn kartlggingn. Stor stubbr tydr på at dt mst av grana hr har vært huggt for n god tid tilbak. På stubbn vokst dt flr mos-, sopp- og lavartr som ikk bl undrsøkt nærmr. Potnsialt for funn av rødlistartr knyttt til gamml skog vurdrs likvl vær mindr i dnn dln av skogn nn i skogområdt nord, fordi aralt syns å vær mr intnsivt huggt. Aralt mllom Utvin og P-plassn har n stor bstand av svartlistartn alaskakornll. Dt r sannsynligvis plantt, llr kan ha sprdt sg hit. Vidr r dt forkomstr av kjmpbjørnkjks, rødhyll og gravmyrt i områdt. Dtt trkkr vrdin no nd. Områdt vurdrs på dtt grunnlagt samlt å ha litn til middls vrdi. 71(80)

76 rpo001.docx Figur 6-16 Stor ospr i skogholtt mllom Utvin og P-plassn hlt sør i planområdt. Figur 6-17 Alm i skogholtt mllom Utvin og P-plassn hlt sør i planområdt. Tiltakts omfang: Aralbslag i n vsntlig dl av skogaralt i form av boligblokk md tilhørnd adkomst og opparbidd utaralr vil, på samm måt som for skogområdt i nord, forring ksistrnd skog som r lvområd for ulik plant- og dyrartr. Kantsonn mot Utvin og Lyngvin planlggs ikk utbyggt, og så lng diss araln ikk forrings til formål i anlggspriodn, vil rgistrrt alm kunn bli spart. Vidr vil områdt md storvokst ospr mllom Utvin og dagns P-plass bli spart slik plann forliggr pr. mai Skogområdt vurdrs å bli forringt som følg av aralbslag, og dtt gir middls ngativt omfang. Konskvnsgrad: Litn til middls vrdi sammnholdt md middls ngativt omfang gir litn til middls ngativ konskvns. Dlområd 3 Park og plnaralr Dlområdts vrdi: Områdn bstår av pln md n dl stor bjørkr og divrs hagbplantning. Områdt mllom ksistrnd blokkr bærr prg av stor slitasj på vgtasjonn. I plnaralt sørvst i planområdt r dt nklt innslag av plantr fra skogaraln omkring, slik 72(80)

77 rpo001.docx som hvitvis og forglmmgi. I diss områdn r dt ikk funnt non naturtypr llr rødlistartr. Araln vurdrs hllr ikk å ha non vsntlig landskapsøkologisk btydning. På dtt grunnlagt tildls dlområdt litn vrdi. Figur 6-18 Pln md nklt stor bjørkr og non få innslag av stdgn plantartr øst i planområdt. Figur 6-19 Skogvin md stor bjørkr og plantd hagbuskr midt i planområdt. Tiltakts omfang: Eksistrnd plnaralr md stor bjørktrær mllom bolign i midtn av planområdt planlggs i størst mulig grad å bli bvart. Plnaralr md innslag av bjørk og hagplantr vst i planområdt vil bli bbyggt md boligr og tilhørnd infrastruktur. Aralbslagt vil imidlrtid i bgrnst grad mdfør tap av naturmangfold. Omfangt vurdrs til lit ngativt. Konskvns: Litn vrdi sammnholdt md lit ngativt omfang gir ubtydlig til litn ngativ konskvns. Øvrig områdr som P-plassr og vir Utvin, Skogvin, d tr parkringsplassn og øvrig grus- og gangvir liggr også i planområdt og r rgistrrt som gn typr ttr NiN-systmt, T35 og T37. Araln har tilnærmt ingn vgtasjon og vurdrs ha ingn vrdi for naturmangfold. Tiltakts omfang får ingn btydning og gir hvrkn positiv llr ngativ konskvnsr for naturmangfold. 73(80)

78 rpo001.docx Sammnstilling av dlområdns vrdi, omfang og konskvns Vurdringn r oppsummrt i Tabll 6-3 hvor dlområd 1 r gitt middls ngativ konskvns, dlområd 2 r gitt litn til middls ngativ konskvns og dlområd 3 r gitt ubtydlig til litn ngativ konskvns. Tabll 6-3 Vrdi, omfang og konskvns for naturmiljø. Dtaljrgulring for Skogvin Dlområd/lokalitt Vrdi Omfang Konskvns 1. Skogaralr nord Middls Middls ngativt Middls ngativ (- -) 2. Skogaralr sør Litn /middls Middls ngativt Litn/middls ngativ (-/- -) 3. Park og plnaralr Litn Lit ngativt Ubtydlig/litn ngativ (0/-) Konskvns for naturmiljø Litn ngativ (-) 6.5 Konskvnsvurdring av hl tiltakt Utbygging av dtt planområdt vurdrs samlt å gi litn ngativ konskvns for naturmangfold. Aralbslag i dn skogkldt dln i nord som grnsr til Åsmåsan vurdrs å gi middls ngativ konskvns. I dnn dln r dt til dls storvokst skog på høg bonitt md innslag av alm som r rødlistt art i katgorin sårbar. Alm r sårbar fordi bstandn r trut av almsyk. Vidr har skogområdt i nord flr stor osptrær og stor gran. Stor, gaml trær r potnsill lvområdr for t mangfold av artr, hrundr fugl og insktr, mosr og lav. Dt bl i dnn kartlggingn ikk påvist rødlistd artr utovr alm knyttt til skogn llr d stor trærn. Aralbslag i dn sørlig skogtign som liggr ut mot Utvin og Lyngvin vurdrs å gi litn til middls ngativ konskvns. Også hr bl dt rgistrrt n alm og nklt stor, gaml ospr, mn llrs ingn størr naturmangfoldvrdir. Konskvnsgradn r knyttt til alma og ospn, og for øvrig at «hvrdagsnatur» i t sntrumsnært områd som i dag r lvområd for alminnlig artr, går tapt vd aralbslag. Park- og plnaraln i dtt planområdt r vurdrt å ha litn vrdi for naturmangfold, og aralbslag hr vurdrs å gi ubtydlig til litn konskvns for naturmangfold Vurdringr ttr naturmangfoldlovn (80) 8 kunnskapsgrunnlagt Offntlig bslutningr som brørr naturmangfoldt skal så langt dt r rimlig bygg på vitnskaplig kunnskap om artrs bstandssituasjon, naturtyprs utbrdls og økologisk tilstand, samt ffktn av påvirkningr. Kravt til kunnskapsgrunnlagt skal

79 rpo001.docx stå i t rimlig forhold til sakns karaktr og risiko for skad på naturmangfoldt. Myndightn skal vidr lgg vkt på kunnskap som r basrt på gnrasjonrs rfaringr gjnnom bruk av og samspill md naturn, hrundr slik samisk bruk, og som kan bidra til bærkraftig bruk og vrn av naturmangfoldt. Vurdring: Kunnskapn om planområdt r hntt fra offntlig tilgjnglig databasr og områdt r kartlagt av biolog i forbindls md dnn utrdningn. Kunnskapsgrunnlagt anss tilfrdsstillnd. Kunnskapsgrunnlagt kan likvl forbdrs md utfyllnd kunnskap om mosr, lav, sopp, insktr og fugl. 9 før-var-prinsippt Når dt trffs n bslutning utn at dt forliggr tilstrkklig kunnskap om hvilk virkningr dn kan ha for naturmiljøt, skal dt tas sikt på å unngå mulig vsntlig skad på naturmangfoldt. Forliggr n risiko for alvorlig llr irrvrsibl skad på naturmangfoldt, skal ikk mangl på kunnskap bruks som bgrunnls for å utstt llr unnlat å trff forvaltningstiltak. Vurdring: Dt vurdrs i dtt tilfllt å forligg tilstrkklig kunnskap til å ta n bslutning og ivrkstt vntull nødvndig forvaltningstiltak. Dt anbfals avbøtnd tiltak som bskrvt i gt kapittl om slik tiltak. 10 økosystmtilnærming og samlt blastning En påvirkning av t økosystm skal vurdrs ut fra dn samld blastning som økosystmt r llr vil bli utsatt for. Vurdring: Dlr av planområdt r bbyggt og anlagt md pln, P-plass, vir og gangvir. Vidr r dt opp gjnnom tidn gjort hugst i dn dln som r skogkldt. Dt syns å vær dumpt my hagavfall og sprdt n btydlig mngd frmmd artr i planområdt. Dt var vidr no søppl i skogaraln. Planområdt vil, som følg av tiltakt, bli yttrligr blastt i form av ndbygging, frdsl og økt slitasj på vgtasjon knyttt til t nytt boligområd. Almbstandn i Norg r trut av sykdom og biting, og all aralbruk som bslaglggr voksstdr for alm vil vær n tillggsblastning, slv om alm fortsatt r t vanlig trslag i rgionn i dag. Aralbslag vil gnrlt også vær n tillggsblastning for nær trud artr, slik som i dtt tilfllt gulspurv og tyrkrdu som sannsynligvis bnyttr skogn i planområdt som dl av t størr lvområd. 11 kostnadn vd miljøforringls skal bærs av tiltakshavr. Tiltakshavrn skal dkk kostnadn vd å hindr llr bgrns skad på naturmangfoldt som tiltakt voldr, drsom dtt ikk r urimlig ut fra tiltakts og skadns karaktr. Vurdring: Dt r utarbidt forslag til t miljøoppfølgingsplan (MOP) som bskrivr tiltak for å forbygg llr rdusr miljøblastningn av utbyggingn. Plann og d avbøtnd tiltakn skal i samsvar md dt tablrt prinsippt forurnsr btalr og 11 naturmangfoldlovn bkosts av tiltakshavr (s også kap. 6). 75(80)

80 rpo001.docx miljøforsvarlig tknikkr og driftsmtodr For å unngå llr bgrns skadr på naturmangfoldt skal dt tas utgangspunkt i slik driftsmtodr og slik tknikk og lokalisring som, ut fra n samlt vurdring av tidligr, nåværnd og frmtidig bruk av mangfoldt og økonomisk forhold, gir d bst samfunnsmssig rsultatr. Vurdring: Tknikkr og driftsmtodr for å unngå llr bgrns skad på naturmangfoldt bskrivs i MOP og bør vurdrs fortløpnd i d vidr fasn av planlggingn og i bygg- og anlggspriod. 6.6 Forslag til avbøtnd tiltak og vt. oppfølgnd undrsøklsr Almn som r påvist, stor ospr og andr stor trær anbfals tatt var på så langt dt r mulig. Alm fordi d r rødlistt som sårbar, og stor, gaml trær fordi d r llr kan bli lvområd for n rkk artr, hrundr fuglr, lav, mosr og insktr som lvr på og i gamml og sprukkn bark llr hulrom i trærn. Vidr anbfals fra t naturfaglig synspunkt at også mst mulig av dn naturlig vgtasjonn i dt aralt som ikk skal bbyggs i skogaralt som grnsr mot Åsmåsan, tas var på slik dn r. Dt innbærr at man i anlggsfasn avgrnsr anlggsområd til dt som r strngt tatt nødvndig for å gjnnomfør utbyggingn. Alm kan altrnativt plants som rstatning på aralr innnfor planområdt som ikk skal bbyggs llr disponrs til andr formål. Stor trær som har llr kan ha rir bør ikk hoggs i hkkpriodn. Jo mr av skogaralt som bvars, jo mindr blir konskvnsn av utbyggingn for naturmangfoldt gnrlt. Frmmd artr i katgorin svært høy og høy bør fjrns og snds til dstruksjon llr lggs undr ttt dkk til d ikk lngr kan spir llr spr sg. og dt bør i anlggsfasn følgs opp at slik artr ikk sprs til ny lokalittr. Håndtring av frmmd artr r bskrvt i forslag til miljøoppfølgingsprogrammt som følgr planforslagt. Evntull oppfølgnd undrsøklsr: Fltarbidt forgikk i mai. På grunn av n rlativt kald vår, var karplantfloran forløpig bgrnst, og dt vil vær artr i planområdt som forløpig ikk har kommt opp llr var for små til å la sg artsbstmm sikkrt. Supplrnd kartlgging kan utførs snr i vkstssongn. Yttrligr kartlgging av mosr, sopp, lav, insktr og fugl kan også gjørs. 76(80)

81 rpo001.docx Sammnstilling av ikk-prissatt konskvnsr 7.1 Samlt vurdring Studntbolign i Skogvin r lokalisrt mllom dn hagprgd dln av Kaja og skogsområdt Åsmåsan. Planområdt kan md dtt knytts til ulik områdkvalittr og vurdrs drfor båd som dl av t boligområd og som n forlngls av skogn. I tillgg r planområdt lokalisrt nær Ås stasjon og fallr inn undr ovrordnt knutpunktstratgi md forttting av ksistrnd boligområdr som mål. D ikk-prissatt konskvnsn omhandlr vrdir som r knyttt til samfunnts fllsrssursr. Rssursn forvalts gjrn ovr flr gnrasjonr, og vil av hvr gnrasjon kunn dann grunnlag for vrdir som idntitt og tilhøright. All d ikkprissatt fagtman som r vurdrt i dnn konskvnsutrdningn konkludrr md at tiltakt vil mdfør litn ngativ konskvns. Drmd konkludrr dn samld vurdringn tilsvarnd. Skogvin som forbindls og Kajaområdts funksjonll, visull og historisk vrdi frmstår som særlig btydningsfull for fagtman landskapsbild, kulturmiljø og nærmiljø og friluftsliv. Bakgrunnn for dn samld vurdring av konskvns liggr i hvordan planforslagt ivartar diss kvalittn. Naturmangfold frmhvr ingn stor vrdir i samm grad. Dlr av d grønn araln innnfor planområdt planlggs bbygd og utstrkningn av diss kvalittn rdusrs. Av no btydning for naturmangfold r tap av alm og osp på grunn av aralbslag. Organisringn av bbygglsn, md åpning omkring Skogvin, bidrar til å synliggjør Skogvin som n dl av grønnstrukturn i Ås. Dt samm plangrpt ivartar Skogvin som historisk vifar. I tillgg opprttholds Skogvins funksjon som forbindls mllom rkrasjonsområdn Åsmåsan og Frydnhaug og d øvrig dln av Kajaområdt. Drmd vurdrs tiltakt å svkk dt ovrordnd grønn prgt, samtidig som fortttingn ivartar Skogvin som historisk og funksjonll forbindls. Fortttingn bidrar så å si å styrk dn visull forbindlsn mllom Kajas haglandskap i sør og skogsområdn i nord. Kaja r t vltablrt boligområd md t ovrordnt grønt prg og n stdsidntitt som kan rlatrs til univrsittsmiljøt. Dtt lggr grunnlag for at studntbolign i Skogvin inngår som n funksjonll nht md Kaja boligområd. Planforslagt brørr ikk småhusbbygglsn på Kaja dirkt, mn vil gnr mr motorisrt trafikk. Og til tross for marginalt omfang, vil tiltakt bidra til t no mindr trygt områd for frdsl til fots og på sykkl og for barns lk. Historisk og visult frmstår planområdt drimot som sparrt fra øvrig dlr av Kajaområdt. Historisk vurdrs planforslagt å ndr dn landskaplig kontkstn for dn automatisk frdd hulvin, mn å vidrfør planområdts ksistrnd bbygglssstruktur. Fortttingn innbærr imidlrtid n vsntlig forandring av bygningshøydr og -volumr. Ettrsom tiltakt planlggs som n visult stt slvstndig nht, vil bygningns høyd ikk ndr dn ovrordnd visull karaktrn på Kaja i 77(80)

82 rpo001.docx vsntlig grad. Vgtasjonsbuffrn omkring studntbolign r imidlrtid avgjørnd for å skap t visult skill mllom d ulik nhtn. Dt vil si at grønnstrukturn langs Utvin virkr visult båd som n innramming av studntbolign i Skogvin og som n avgrnsing av dt nhtlig og historisk vrdifull Kajaområdt. Tabll 7-1 Sammnstilling av ikk-prissatt tmar Fagtma Landskapsbild Kulturmiljø Nærmiljø og friluftsliv Naturmangfold Konskvns av tiltak Litn ngativ Litn ngativ Litn ngativ Litn ngativ Samlt vurdring Litn ngativ 78(80)

83 rpo001.docx Rfransr Akrshus fylkskommun, Kulturlandskap i Follo rgistrring og vrdivurdring, Hntt fra: [ ] Asplan Viak/Ås Kommun, Kulturhistorisk stdsanalys inkludrt grønnstruktur for Ås sntralområd, Bratli, H., Halvorsn, R., Bryn, A., Bndiksn, E., Jordal, J.B., Svalhim, E.J., Vandvik, V., Vll, L.G., & Øin, D.-I Dokumntasjon av NiN vrsjon 2.1 tilrttlagt for praktisk naturkartlgging i målstokk 1:5000. Natur i Norg, Artikkl 8 (vrsjon 2.1.0): (Artsdatabankn, Trondhim; Dirktoratt for naturforvaltning, Kartlgging av naturtypr Vrdistting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2.utgav 2006 (oppdatrt 2007). Follokart: [ ] Hnriksn S. og Hilmo O. (rd.) Norsk rødlist for artr Artsdatabankn, Norg. Mossbrg B. og Stnbrg L. Gyldndals stor nordisk flora, rvidrt og utvidt utgav. Norsk utgav, Gyldndal Norsk Forlag AS 2007, opplag s. Norgs miljø og biovitnskaplig univrsitt: Trhusn fra Ol Svrrs tid, hntt fra: [ ] Statns vgvsn, Vildr håndbok V712 Konskvnsanalysr. Vgdirktoratt 2014 vrsjon 1.1. Puschmann, Oskar, Nasjonalt rfranssystm for landskap: Bskrivls av Norgs 45 landskapsrgionr, Studntsamskipnadn i Ås, Bakgrunn historikk, hntt fra [ ] Swco Norg AS og Dyrø og Mon arkitktr, tgningr og rgulringsbstmmlsr, Swco Norg AS, Miljøoppfølgingsplan (MOP), Swco Norg AS, Trafikkanalys studntboligr i Skogvin, Ås kommun, Barntråkk på Åsgård skol, 6. trinn, sptmbr Ås kommun, Saksframlgg R-260 Endrt rgulringplan for østr dl av Kajaområdt, Hntt fra [ ] Databasr 79(80)

84 rpo001.docx Artsdatabankn, Artskart Artsdatabankn, Frmmdartsbasn og Norsk rødlist Askladdn kartdatabas / Riksantikvarn. [ ] Miljødirktoratt, Naturbas Norgs gotknisk undrsøklsr (NGU), Nasjonal brggrunnsdatabas Norgs gotknisk undrsøklsr (NGU), Nasjonal løsmassdatabas NIBIO 7Thttp://kildn.skogoglandskap.no 80(80)

85 n i v og Sk T gn fo rk la rin g P la n g r n s L it ntil m id d ls M id d ls L it n M id d lstil s to r S to r R gu l rin gsp la n-sk o gv i n V rd ik a rtn æ rm iljøo gfrilu ft sliv Ü K ild :K a rtv rk t, G o v k s to g k o m m u n r. G o d a taa S o o rd in a ts y s t m : D M å l s to k k :K a t rt: u r f8 9U T M 3 2, 1 1 :50 0 0E O M G K a rtv rk t, G o v k sto gk o m m u n r-g o d a taa S m t r

86 6 3 n i v og Sk T gn fo rk la rin g P la n g r n s V rd ik a rtk u ltu rm iljø M id d ls L it n M id d lstil s to r L it ntil m id d ls S to r R gu l rin gsp la n-sk o gv i n V rd ik a rtk u ltu rm iljø Ü K ild :K a rtv rk t, G o v k s to g k o m m u n r. G o d a taa S o o rd in a ts y s t m :D M å l s to k k :K a t rt: u r f8 9U T M 3 2,1 1 : (A 3 )E O M G K a rtv rk t,t G o v k sto gk o m m u n r-g o d a taa S m r

87 2 1 n i v og Sk 3 T gn fo rk la rin g P la n g r n s V rd ik a rtla n d s k a p M id d ls L it n M id d lstil s to r L it ntil m id d ls S to r R gu l rin gsp la n-sk o gv i n V rd ik a rtla n d sk a p Ü K ild :K a rtv rk t, G o v k s to g k o m m u n r. G o d a taa S o o rd in a ts y s t m :D M å l s to k k :K a t rt: u r f8 9U T M 3 2,1 1 : (A 3 )E O M G 0 3 7, K a rtv rk t, G o v k sto gk o m m u n r-g o d a taa S m t r

88 1 3 n i v og Sk T gn fo rk la rin g P la n g r n s V rd ik a rtn a tu rm iljø M id d ls L it n M id d lstil s to r L it ntil m id d ls S to r R gu l rin gsp la n-sk o gv i n V rd ik a rtn a tu rm iljø Ü K ild :K a rtv rk t, G o v k s to g k o m m u n r. G o d a taa S o o rd in a ts y s t m :D M å l s to k k :K a t rt: u r f8 9U T M 3 2,2 1 : (A 3 )E O M G K a rtv rk t, G v k sto gk o m m u n r-g o d a taa S m t ro

89 21.juni kl.15-ksistrnd situasjon 21.juni kl.15 ny situasjon 21.juni kl.18-ksistrnd situasjon 21.juni kl.18 ny situasjon

90 21.juni kl.09-ksistrnd situasjon 21.juni kl.09 ny situasjon 21.juni kl.12-ksistrnd situasjon 21.juni kl.12 ny situasjon

91 21.mars kl.15-ksistrnd situasjon 21.mars kl.18-ksistrnd situasjon 21.mars kl.15 ny situasjon 21.mars kl.18 ny situasjon

92 21.mars kl.09-ksistrnd situasjon 21.mars kl.09 ny situasjon 21.mars kl.12-ksistrnd situasjon 21.mars kl.12 ny situasjon