NOTAT SAMMENDRAG. Utredning av skredfare og innledende geoteknisk vurdering. Åpen

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG DOKUMENTKODE RIGbrg-NOT-001 EMNE Utrdning av skrdfar og innldnd gotknisk vurdring TILGJENGELIGHET Åpn OPPDRAGSGIVER Group AS OPPDRAGSLEDER Mariia Pihlainn KONTAKTPERSON Monalf Fignschaug SAKSBEHANDLER Mariia Pihlainn/Maria Hannus KOPI Run Danilsn ANSVARLIG ENHET Brgtknikk Nord SAMMENDRAG I forbindls md rgulringsarbidr for områdt vd dn ndlagt marinbasn vd i Tromsø kommun, har dt framkommt at dt aktull områdt liggr innnfor aktsomhtsområd for skrd. Multiconsult r ngasjrt av Group AS til å utfør skrdfarvurdring iht. TEK 17 i områdt. I tillgg r dt utført n ovrordnt vurdring av gotknisk grunnforhold. Skrdfarn varirr i ulik grad i dt aktull kartlggingsområdt. I dn sørlig dln r dt størr aralr som ikk r påvirkt av skrd, mn i dn midtr og nordlig dln r skrdfar mr aktult. Stinsprang fra d bratt og høy skråningr r dt mst frmtrdnd farmomntt. Drsom man vil bnytt områdr som liggr innnfor farsonr for skrd bør dt utførs sikringstiltak. Sikringsbhov og -omfang r avhngig av hvor høy sannsynlight for skrd/hvilkn skrdtyp dt r i dt aktull områdt, samt hvilkn sikkrhtsklass vntull planlagt bygg som skal tablrs i områdt hørr til. Evt. sikringstiltak bør prosjktrs, og ss nærmr på i nst fas av prosjktt. Rgulringsområdt liggr undr marin grns. Dt anbfals sjøbunnskartlgging og grunnundrsøklsr, s nærmr dtaljr angånd gotknisk vurdring i kapittl 7. Innholdsfortgnls 1 Innldning Utført undrsøklsr og grunnlagsdata Områdbskrivls...4 Gologi...4 Topografi...5 Klima Skrdtypr...8 Gnrlt Vurdring av skrdfar...9 Tidligr skrdhndlsr og aktsomhtskart...9 Stinsprang...9 Snøskrd Sørpskrd Jord- og flomskrd Klar til KS Mariia Pihlainn Maria Hannus og Mariia Pihlainn Harald Øvrli Eriksn REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Kvaløyvgn 156 Postboks 2274, 9269 TROMSØ Tlf NO MVA

2 6 Vurdring av skrdfarsonr Farsonr Innldnd gotknisk vurdring Oppsummring Rfransr VEDLEGG A - Farsonkart 1 Innldning Group AS ønskr å utrd skrdfarn i vd Ramfjordn i Tromsø kommun. Planområdt omfattr dlr av indommr md gnr./bnr. 24/1 og 25/1, som liggr om lag 15 km sør for Tromsø (s Figur 1. I dt aktull områdt liggr dt pr dags dato bl.a. n ndlagt marinbas (lokalisrt hovdsaklig inn i brgrommt, asfaltanlgg, samt non boligr. Rgulringsplanr for dt aktull områdt omhandlr utvikling av nærings- og industriformål md tilhørnd trafikk- og havnaralr. Stor dlr av områdt bfinnr sg ifølg NVE Atlas innnfor aktsomhtsområd for skrd i bratt trrng. Dn rll skrdfarn må drfor utrds i hnhold til Plan- og bygningslovn (TEK Multiconsult r ngasjrt av Group AS til å utfør n dtaljrt skrdfarvurdring for rgulringsplanområdt vist i Figur 1. I tillgg r dt utført n innldnd vurdring av gotknisk grunnforhold md tank på områdstabilitt, s kapittl RIGbrg-NOT juli 2018 Sid 2 av 15

3 Figur 1. Ovrsiktskart som visr dt aktull kartlggingsområdt markrt md n blå linj. For nklr orintring r kartlggingsområdt dlt opp i tr dlr (nord, midtr og sør. Diss navnn blir hnvist til gjnnom hl rapportn. 2 Utført undrsøklsr og grunnlagsdata Bfaring av dt aktull områdt bl utført dn 23. mai og 13. juni 2018 av Maria Hannus og Mariia Pihlainn fra Multiconsult. I forbindls md bfaringn i juni bl dt holdt t møt md Group AS v/ Run Danilsn. Bfaring r i hovdsak gjnnomført til fots og opp til ulik høydr i skråningn avhngig av adkomstmulightr. Dt r også filmt og fotografrt md dron for å få bdr ovrsikt ovr løsnområdn. Vd bfaringn har dt vært god sikt md tilfrdsstillnd synlight gjnnom vgtasjonn RIGbrg-NOT juli 2018 Sid 3 av 15

4 For vurdring av skrdfar i områdt har følgnd matrial blitt gjnnomgått: Skrdhndlsr og aktsomhtskart fra Gologisk kart fra NGU Klimadata Flybildr fra Analysr basrt på n nøyaktig trrngmodll md 1x1 m oppløsning (grunnlag til hlningskart og modllring 3 Områdbskrivls Figur 2. Løsmasskart fra NGU 1: ( Stiplt svart linj visr dn omtrntlig utstrkningn av kartlggingsområdt. Gologi I følg NGUs gologisk kart, N50 ( bstår brggrunnn i dt aktull områdt av blågrå hornblndgnis og granatamfibolitt, kalkspatmarmor i vksling md glimmrgnis, samt stdvis klogitt- og amfibolittlinsr. Mtasandstin kan også forkomm. På bfaringn bl dt obsrvrt amfibolitt som r stdvis migmatittisk, samt mtasandstin md kalkspatlinsr RIGbrg-NOT juli 2018 Sid 4 av 15

5 Obsrvrt brg i dagn r gnrlt mgt oppsprukkt. Sprkkavstand og -rtning varirr mllom ulik lokasjonn i skråningn. Sprkkrtningn følgr hovdsaklig foliasjonn (s Bild 2, som fallr i sørlig dlr ca mot S og i nord ca. 25 mot V-NV. I følg NGUs løsmasskart bstår løsmassn i områdt hovdsaklig av forvitringsmassr, s Figur 2. I nordlig dlr av planområdt kan man også finn marin strandavstningr i lavtliggnd trrng. På bfaringn bl dt obsrvrt størr mktightr (potnsilt flr mtr av morn i skråningn vd Lulldaln i nord. Midtr dlr av planområdt r dominrt av skrdavstningr, og i dn sørlig dln r løsmassn påvirkt av mnnsklig aktivitt (fyllmassr. Marin grns i områdt liggr på ca. kot 60. Topografi Nord Skråningn i dn nordlig dln (s anvist lokasjon i Figur 1 r østvndt og strkkr sg fra havt opp til kot 200. Topografin i skråningn hr r varirt. Stil brgpartir dominrr ndr dl av skråning mot Slttlihammarn, og ovnfor liggr dt n flatr størr trrass mllom ca. kot 80 og 100. Mot Lulldaln r dt flr små trrassr i brgskråningn. Hr trkkr d brattst brgpartir sg lngr opp i trrngt (mllom kot S Figur 3. Dt r to aktiv bkkr som rnnr nd fra myrområdn på toppn av fjllt mot dnn dln av kartlggingsområdt: dn n vd Lulldaln og dn andr litt nord for Slttlihammarn, s Figur 1. Vgtasjonn bstår hovdsaklig av løvtrær, brgn og divrs buskr. Vd Lulldaln voksr dt også non grantrær. Skråningn r gnrlt ttt bvokst md skog, mn dt r fjrnt n dl skog i områdt mllom Lulldaln og Hundbrgt, s Bild 1. I samm områdt r dt obsrvrt stor mngdr løsmassr i skråningn. Midtr Områdt fra Slttlihammarn til d stor kraftlinjn vd Lian r karaktrisrt hovdsaklig av n sørøstvndt, jvn bratt (35-45 skråning fra havt til kot 100. Stor dlr av dnn ndr dln av skråningn bstår antakligvis av grov urmassr blandt md forvitringsjord. Fra kot 100 til ca. kot 240 liggr dt bratt brgpartir md hlning på Trrngt slakr no ut mot toppn på 270 moh. Hl skråningn r ttt bvokst md løvskog og stor fltr md brgn. Dt r ingn synlig bkkr i dagn. Sør Dn bratt karaktristisk brgskråningn strkkr sg frm til Husholla, s Figur 1. Urmassr i >35 hlning r bgrnst til øvr dl av skråningn, og dn ndr dln r no slakr mllom kot Hlt ndrst finns dt n stil brgskrnt nd mot sjøn. Vidr mot sør r topografin no slakr. Dt finns n dl små brgkollr samt dn 114 m høy Kattuglhaugn som har no brattr lokal skråningr mllom Ellrs r trrngt i dn sørlig dln karaktrisrt av svakt sørøsthllnd trrng. Dt r ingn bkkr i dagn. D flst bygningn og aktivittn knyttt til industri pr dags dato finns i dtt områdt. Skråningn r stort stt bvokst md løvskog pr dags dato RIGbrg-NOT juli 2018 Sid 5 av 15

6 Figur 3. Hlningskart som visr brattht i dt aktull områdt RIGbrg-NOT juli 2018 Sid 6 av 15

7 Bild 1. Skråning dr dt r nylig utført skogrydding i bratt trrng i nordlig dlr av kartlggingsområdt. Bildt r tatt md dron mot nordvst. En skrdban (antatt stinsprang utløst jordskrd r også markrt på bildt md n stiplt linj. Bild 2. A og B: Eksmplr av obsrvrt oppsprukkt brg i dagn i skråningn litt vst for Slttlihammarn. Foliasjonn fallr i dtt områdt gnrlt inn mot skråningn RIGbrg-NOT juli 2018 Sid 7 av 15

8 Klima Nærmst målstasjon som målr ndbør, tmpratur og vind r Tromsø-Holt (90400, dnn liggr om lag 12 km nord for aktult områd. Dt aktull områdt har n årsndbør mllom mm. Av total ndbørsnormal r om lag mm vannkvivalntr i form av snø, hvilkt tilsvarr om lag 0,5-1,0 m snø. My av dn total ndbørn kommr om høstn og tidlig vintr og da i form av snø. Rf. For å bdr kunn møt d utfordringr som framtidig klimandringr vil kunn gi r dt utarbidt klimaprofilr for d ulik fylkn. Dr gis t kort sammndrag av klimat, forvntd klimandringr og klimautfordringr i fylkt. Kort sammnfattt forvnts at årstmpraturn økr md ca. 5 o C, og ndbørn økr md ca. 15% i løpt av dtt århundrt sammnliknt md priodn Dn størst tmpraturøkningn forvnts om vintrn. Økt ndbør forvnts i hovdsak om sommrn. Dt forvnts n btydlig rduksjon i snømngdn og antall dagr md snø i lavrliggnd områdr, mn dt vil fortsatt kunn vær nklt år md btydlig snøfall. Dt vil kunn bli flr smltpisodr om vintrn som r n ffkt av tmpraturndringr. Rf. Norsk Klimasrvicsntr, En av ffktn av frmtidig klimandringr r at man kan rgn md økt vgtasjon og lngr vkstssong. Man vil også forvnt n økning i frys/tin prosssr i brgpartin, som igjn kan gi økt stinsprangfar. Dtt r md bgrunnls i at dt forvnts n stigning i tmpratur mn også størr variasjonr i tmpratur båd sommr og vintr. 4 Skrdtypr Gnrlt Følgnd skrdtypr har blitt vurdrt: Stinsprang, stinskrd og isndfall Snøskrd, våt og tørr Sørpskrd Jord- og flomskrd Stinsprang og stinskrd opptrr vanligvis i bratt oppsprukn fjllpartir dr trrnghlningn r størr nn Brgnabbr som r for små til å vær avmrkt på aktsomhtskart r også vurdrt. Isndfall fra bratt partir i brgt blir også vurdrt. Snøskrd utløss vanligvis i trrng som r mllom bratt. Drsom trrngt r brattr sklir snøn ut i mindr mngdr og dt danns ikk størr snøskrd. Sørpskrd r vannmttt snø som utløss naturlig. Skrdn løsnr oft i avrnningsområdr som bkkdalr og forsnkningr dr vann samls. Skrdn kan start i områdr md hlning mllom Dnn typ skrd kan også forkomm vd utløp på snødmt innsjør, lvr og lignnd. Jord- og flomskrd r løsmassskrd i bratt skråningr. Jordskrd r utglidningr og bvglsr av vannmttd løsmassr i bratt skråningr utnfor dfinrt vannvir. Flomskrd r hurtig, flomlignnd skrd som hovdsaklig opptrr langs dfinrt lv- og bkkløp RIGbrg-NOT juli 2018 Sid 8 av 15

9 5 Vurdring av skrdfar Tidligr skrdhndlsr og aktsomhtskart Figur 4. Aktsomhtskart for skrd i dt aktull områdt ( Dlr av planområdt liggr innnfor aktsomhtsområd for snøskrd og stinsprang, samt jord- og flomskrd i NVE Atlas, s Figur 4. I NVE Atlas r dt rgistrrt n skrdhndls i dn sørlig dln av kartlggingsområdt. Hndlsn r markrt som snøskrd i 1813 i skogn ovnfor n gård. Plassringn av hndlsn på kartt r trolig fil da dn aktull gårdn ikk liggr dr. Ellrs r dt ikk kjnt llr rgistrrt at non typr av skrd har hatt utløp llr brørt dt aktull kartlggingsområdt. Stinsprang Vd bfaring i områdt r dt rgistrrt flr områdr md stil brgpartir og oppsprukkt brg dr stinsprang potnsilt kan løsn. Stinsprangfar r størst langs dn høy brgskråningn i dn midtr dln av kartlggingsområdt som strkkr sg fra Hysholla i sør til Slttlihammarn i nord. Hr r dt obsrvrt flr frsk skrdavstningr i skråningn som r stort stt jvn bratt (35-45 hlt nd til fjæra. Skrdn som har lngst utløp har opphav fra d øvr brgpartin som liggr mllom kot I d øvr brgpartin r dn dominrnd brgartn hardr (mkanisk strkr, og kan potnsilt utløs RIGbrg-NOT juli 2018 Sid 9 av 15

10 størr blokkr md lngr utløp. D rgistrrt stinsprangblokkn fra dn øvrst skråningn har n omtrntlig størrls på 1 m 3. Skrdn har i hovdsak stoppt i skråningn, mn nklt frsk spor fra nylig utrast blokkr bl obsrvrt også i ndr dlr av skråningn, s Bild 3. Non av brgblokkn som bl obsrvrt i strandlinjn kan vær skrdblokkr som har kommt nd md stor nrgi fra høyrliggnd trrng, s Bild 4B. Obsrvrt utløsningsområdr i d ndrst dlr av skråningn r dominrt av omdannd sdimntær brgartr som r mgt oppsprukkt og forvitrt. Fra diss områdn vil skrd drfor bli mindr, og utløp kortr. Bild 3. Stinsprang som har stoppt i ndr dl av skråning litt sør for Slttlihammarn: A n frsk stinsprangblokk hlt nd vd fjæra, samt B n blokk som har nokså nylig stoppt i trær vd ca. kot 10. Bild 4. A Nylig skrdhndls dr flr stinblokkr mllom m 3 har stoppt i skråningn vd ca. kot 40. B Non av brgblokkn obsrvrt vd strandlinjn r trolig størr skrdblokkr (maks 2-3 m 3 som har løsnt fra brgt i høyrliggnd trrng. Bildt r tatt mot nordøst. I nord kan stinsprang potnsilt løsn fra bratt brgskrntr som liggr nær strandlinjn mllom Slttlihammarn og Lulldaln. Dt r obsrvrt sporadisk sprkkavløst brgpartir i RIGbrg-NOT juli 2018 Sid 10 av 15

11 skråningndr stinsprang kan løsn, samt skrdavstningr i form av mindr flak og stin (<0.5 m 3 langs skråningsfotn. Dlr av brgskråningn nær tunnlåpningn r sikrt md stinsprangntt, s Bild 5. Flr lokasjonr i nord har n tilnærmt vrtikal brgskråning md mindr hyllformasjonr mllom. Utløpslngdn til vt. skrd fra diss forvnts å bli kort grunnt stil skråning, mykr brgart og mgt oppsprukkt brg som gir hovdsaklig mindr skrdblokkr, samt ttt vgtasjon. Dt r utført simulringr av stinsprang i RocFall fra d stil høy brgpartin i nord og fra dn midtr dln. Modllringsrsultatn vist i Figur 5 stmmr godt ovrns md obsrvasjonn. Hlt i sør i kartlggingsområdt finns dt kun lavr brgskrntr som lokalt kan gi far for mindr stinsprang. Hr r dt gnrlt obsrvrt mindr stinsprangaktivitt nn lngr nord. Figur 5. Rsultatr fra modllring av stinsprang langs utvalgt profilr RIGbrg-NOT juli 2018 Sid 11 av 15

12 Bild 5. Skråningn vd tunnlåpning md utført sikringstiltak visr også typisk småfallnt brg i dn nordlig dln av kartlggingsområdt. Snøskrd Skråningn i dt aktull undrsøklssområdt r dkkt av ttt skog. Områdt ovnfor skråningn r også ttt bgrodd md skog. Vindtransport av snø inn i skråningn vil drfor vær mgt bgrnst. For dn midtr dln av kartlggingsområdt r skogn md på å bind snødkkt og hindrr vindpåvirkning som kan ld til at svak lag danns. Dr skogn ikk r tilstd r hlningn så bratt (>60 at snøn forvnts å stadig gli ut. Dtt forhindrr akkumulring av stor mngdr snø og rdusrr mulightn for at stor snøskrd danns. Ndr dla av skråningn r skogkldd og har n hlningn mllom Hr, ca. vd d ksistrnd kraftlinjn, finns dt rnnr md manglnd skog, s Figur 6. Diss kan også vær skrdbanr ttr stinsprang, mn mindr snøskrd kan ikk utlukks. For kartlggingsområdt gnrlt forvnts dt at dn bratt hlningn i d aktull potnsill utløsningsområdn gjør at mindr snømngdr akkumulrs, samt at ttt skog ndnfor som hindrr forplanting, gir litn sannsynlight for størr snøskrd md lang utløp. Snøskrd vurdrs kun å vær t mindr lokalt farmomnt bgrnst til dnn aktull skråningn i midtr dl av kartlggingsområdt (Figur 6. Dt r ikk obsrvrt rll løsnområdr llr spor av snøskrd i andr dlr av kartlggingsområdt. Figur 6. Antatt snøskrdbanr i dn midtr dln av kartlggingsområdt (s kraftlinj på bildt. Flybild fra RIGbrg-NOT juli 2018 Sid 12 av 15

13 Sørpskrd Dt bl obsrvrt frsk spor av t mindr sørpskrd langs dn sørlig bkkn som rnnr nd litt nord for Slttlihammarn. Hr har snøn tatt md sg båd trær og stor stin, som har gjort skad på btongkonstruksjonn, s Bild 6. D to bkkn rnnr nd fra myrområdr på toppn av fjllt i dn nordlig dln av kartlggingsområdt. Flat myrområdr som gir jvn tilførsl av vann, i kombinasjon md trang bkkløp som kan ltt bli dmmt opp vidr nd i skråningn, vurdrs å vær potnsill løsnområdr for sørpskrd. Skråningn i andr dlr av kartlggingsområdt r i hovdsak bratt (>35. Dt r gnrlt ikk obsrvrt søkk i trrngt, llr områdr dr snø vil kunn bli liggnd i lngr tid utn å drnr ut vann. Sørpskrdproblmatikk i områdt vurdrs å vær knyttt til d to bkkn nord i kartlggingsområdt. Bild 6. Spor av sørpskrd langs dn sørlig bkkn nord i kartlggingsområdt. Bild 7. Dronbild tatt mot sørvst visr sørpskrdban langs bkkn (markrt md pil RIGbrg-NOT juli 2018 Sid 13 av 15

14 Jord- og flomskrd Nord i kartlggingsområdt finns dt tykk lag av løsmassr i bratt trrng, s Bild 1. Dt r obsrvrt vannsig i fin massr, og ovrfladisk jordskrd i dn dln av skråningn dr skogn r fjrnt. Bkkr r dannt vd dyp hjulspor langs skogsvgn. Vd mangl på røttr som bindr jorda sammn r rosjonsfarn btydlig økt, no som potnsilt kan før til størr jordskrd i dn aktull skråningn. D flst skråningn som ikk har bart brg i høyrliggnd trrng r dkkt av t tynt jordlag på brg. Dt r obsrvrt non potnsill løsmassskrdbanr som kan ha blitt utløst av t vltt tr llr t stinsprang. Slik skrd kan finn std i d flst skråningn md hlning ovr 40. I sør r dt i tillgg obsrvrt non lokal mindr skråningr md bratt hlning og fin løsmassr. I diss kan dt vær lokal jordskrdfar. Vd mangl på tablrt vannvir r flomskrdfarn bgrnst til bkkfar i nord. Særlig dn nordligst bkkn som rnnr nd fra Lulldaln gjnnom t områd md tykkr løsmassavstningr r utsatt. Hr finns dt fin løsmassr i bratt hlning som kan skli nd i bkkløpt, samt my grinr og trær som kan dmm opp bkkn, og dann flomskrd. Dimnsjonn på stikkrnnn vd vin r litn, og kan drmd ltt bli tttt. 6 Vurdring av skrdfarsonr Utbrdlsn av farsonn r vurdrt på følgnd grunnlag: Obsrvasjonr fra fltarbidt og faglig skjønn. Idntifisring av potnsill løsnområdr for d aktull skrdtypn basrt på topografi, grunnforhold, vgtasjon og klima. Tidligr rgistrrt skrdhndlsr og lokal kjnnskap til historisk hndlsr. Simulringr og brgningr av tortisk skrdutløp. Fargrnsn rprsntrr dn samld sannsynlight for all skrdtypr. Evntull skundær ffktr av skrd inkludrt i farsonn. Dt r lagt til grunn dagns vgtasjon- og klimaforhold. Farsonr I plan- og bygningslovn md tilhørnd byggtknisk forskrift (TEK 17 r dt dfinrt sikkrhtskrav mot skrd. Dt r dfinrt tr ulik sikkrhtsklassr for byggvrk i skrdutsatt områdr: S1 (1/100, S2 (1/1000 og S3 (1/5000. Sikkrhtsklassn r dfinrt md hnsyn til typ byggvrk, bruksområd/ksponringstid og antall prsonr som bfinnr sg i ulik bygg, samt sannsynlight for skrd md ulik gjntaksintrvallr. I sikkrhtsklass S3 (1/5000 inngår byggvrk dr dt normalt oppholdr sg mr nn 25 prsonr, llr dr dt r stor økonomisk llr andr samfunnsmssig konskvnsr. Diss r bl.a. boligbygg som har mr nn 10 bonhtr, hotllr, sykhus, brakkriggr mm. Plan- og bygningslovn krvr at skrdfar r kartlagt også mot vi, mn gir ingn krav til sikkrht mot skrd på vi. Drfor har Statns vgvsn lagt gn aksptkritrir mot skrd på vi. Dn r prsntrt i n risikomatris, som lggr til grunn ÅDT (gjnnomsnittstall for daglig trafikkmngd, samt hvilkn skrdsannsynlight og risiko dt finns langs n nhtsstrkning på vi (NA-rundskriv 2014/08. Dtt gir grunnlag for n kost-nytt-analys, dr bl.a. sikringsnivå og -kostnadr tas i btraktning. Dlr av dt aktull kartlggingsområdt r vurdrt å ligg innnfor utløpsområdn for skrd md n årlig nominll sannsynlight 1/100, 1/1000 og 1/5000. S farsonkart i vdlgg A. Stinsprang r hovdsak dimnsjonrnd skrdtyp for farsonr som r fastsatt, mn non stdr r dt også RIGbrg-NOT juli 2018 Sid 14 av 15

15 jordskrd llr flom-/sørpskrd som r dimnsjonrnd. Dimnsjonrnd skrdtypr r markrt i farsonkartt. En dl av brgskråningn i kartlggingsområdt r sikrt md boltr og stinsprangntt. Dt r ukjnt hvor gaml sikringn r, og sannsynligvis tilfrdsstillr d ikk kravn til TEK 17. Diss områdn r drfor vurdrt å ligg innnfor 1/1000-1/5000 farsonr. 7 Innldnd gotknisk vurdring Områdt r avgrnst av sjøn og liggr undr marin grns. Områdt r ikk tidligr kartlagt av NVE md tank på kvikklirskrd. Sjøbunnn fallr raskt ut fra dagns strandlinj. På land antas mstpartn av områdt å bstå av fjll llr forvitringsmatrial og fyllmassr. Dtt indikrs også av løsmasskartt vist i Figur 2. Dt nst områdt markrt md marin strandavstning liggr i dn nordr dln av områdt vd Hundbrgt. Multiconsult har tidligr utført grunnundrsøklsr i dn sørlig dln av områdt. Dt viss til rapport RIG-RAP-001 (2017. Undrsøklsn fra tidligr rapport dkkr dlvis områdt C som r indikrt i planinitiativt, og visr at grunnn bstår av friksjonsmassr ovr brg. Dt kan likvl ikk utlukks at dt finns sprøbruddsmatrial llr kvikklir i sjøn og dt anbfals drfor å dkk områdt md grunnboring, for ksmpl vd å ta profilr md 2 grunnboring hvr 50 mtr. Da områdt r ca. 2 km langt tilsir dtt at dt blir bhov for ca. 80 boringr. I snr fas vil dt bli aktult md tttr undrsøklsr dr dt skal fylls og tablrs kair. Drsom dt ikk finns sjøbunnskart anbfals dt også at dt gjørs n sjøbunnskartlgging i forkant av grunnundrsøklsr. Sjøbunnskartlggingn r nødvndig for stabilittsbrgningn. Altrnativt kan Multiconsult gjør n nkl opplodding i utvalgt profilr. 8 Oppsummring En dtaljrt vurdring av dn rll skrdfarn i kartlggingsområdt vd r utført av Multiconsult md bl.a. bfaring, kart-, bildanalysr og simulringr/brgningr. Skråningn har flr potnsill løsnområdr for stinsprang, og lokalt r også jordskrdfar tilstd. I tillgg r dt far for sørpskrd og/llr flomskrd langs bkkn i nord. Dn lokal topografin i skråningn visr at dt r områdr md ulik sannsynlight for skrd, s farsonkart i vdlgg A. I følg byggtknisk forskrift til Plan- og bygningslovn (TEK 17 r kravt til sikkrht vd plassring av bygningr basrt på 3 sikkrhtsklassr. Næringsbbyggls dr mr nn 25 prsonr oppholdr sg tilhørr sikkrhtsklass S3, og må plassrs utnfor skrdfarlig områdr. Dt r også mulig å vurdr altrnativr for sikringstiltak som kan rdusr skrdfarn lokalt slik at kravn til sikkrht oppfylls. Dtt må vurdrs i nst fas av prosjktt. 9 Rfransr Plan- og bygningslovn og tilhørnd Byggtknisk forskrift (TEK Sikkrht mot skrd Rtningslinjr for risikoaksptkritrir for skrd på vg, Statns vgvsn NA-rundskriv 2014/08 Klimaprofil Troms, Et kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning, Norsk klimasrvicsntr, RIGbrg-NOT juli 2018 Sid 15 av 15

16 Vdlgg A - Farsonkart X i i K a r t l g g i ng s omr å d Farson skrd Årlig nominll sannsynlight 1/ / Dimnsjonrnd skrdtyp X 1/ i RI Gbr g NOT m 3. j ul i 2018 F l oms k r d J or ds k r d S t i ns pr a ng S ør p s k r d a nl g g s omr å d / n dr tt r r ng