Olje- og energidepartementet Vurdering av forslag til utvidelse av foretakskapital og låne- og garantirammer for Statkraft SF

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Olje- og energidepartementet Vurdering av forslag til utvidelse av foretakskapital og låne- og garantirammer for Statkraft SF"

Transkript

1 Olj- og nrgidpartmntt Vurdring av forslag til utvidls av fortakskapital og lån- og garantirammr for Statkraft SF Vurdringn r bygd på slskapts søknad om utvidls av gnkapital og lån- og garantirammr og offntlig tilgjnglig informasjon supplrt md samtalr md slskapts ldls. Vi innstår ikk for kvalittn i d data som r frmskafft hos andr kstrn kildr og som vi har vurdrt som trovrdig og aksptrt som nøyaktig utn vidr vrifisring. Intt har imidlrtid kommt til vår kjnnskap som får oss til å anta at fakta og data prsntrt i dnn rapport ikk skal vær korrkt. Dsmbr

2 INNHOLD 1 Innldning og sammndrag Innldning Sammndrag Dt uropisk kraftmarkdt i ndring Statkraft SFs markdsposisjon Kommntarr til Statkraft SFs stratgi og vidr posisjonring Statkraft SFs invstringsplan og økonomisk konskvnsr Kapitalsituasjon og -bhov Dt uropisk kraftmarkdt i ndring Libralisringn av kraftmarkdt Ny markdsstruktur tablrs Omstillingsprosssn Vrdikjdn Kraftproduksjon Sluttbrukromstning Engroshandl/trading Kraftovrføring Multi utility utvikling horisontal intgrasjon Vrtikal intgrasjon også i frmtidn? Konklusjon End Gam Kraftprisn i t nytt markd Statkraft SFs markdsposisjon Markdsfokusring Kraftproduksjon Engroshandl og kontraktsdkning Engasjmnt i andr slskapr Offntlig rammbtinglsr Kommntarr til Statkraft SFs stratgi og vidr posisjonring Innldning Norsk vs. nordisk og uropisk stratgi Maksimr lønnsomht i kraftproduksjon Stratgir for økt lønnsomht Lønnsomht i gn kraftproduksjon Lønnsomht gjnnom ffktiv ngroshandl Lønnsomht gjnnom vkst i form av oppkjøp Lønnsomht i kraftutbyggingr i Norg Mulightr og utfordringr knyttt til oppkjøp av kraftslskapr Tidsvindu for oppkjøp Kontroll og styring Ndstrømsaktivitr Pris og tilgang på produksjonskapasitt og kraftprisutvikling...33 Dsmbr

3 5 Statkraft SFs invstringsplan og økonomisk konskvnsr Invstringsplan Finansill frmskrivningr basrt på Statkraft SFs invstringsplan Kapitalsituasjon og -bhov Statkraft SFs kapitalmssig rammbtinglsr Kapitalbhovt gitt Statkraft SFs invstringsplan Bhov for finansill flksibilitt Vdlgg Finansill frmskrivningr - forutstningr Konsolidring Invstringr Utbytt Kraftprisr Produksjonsvolum Kontraktsportfølj Skatt Ovrføringskostnadr Engroshandl/trading Inntktr fra kraftovrføring og sluttbrukromstning Driftskostnadr Frmtidig rinvstringsbhov...47 Dsmbr

4 1 Innldning og sammndrag 1.1 Innldning Statkraft SF har i søknad av 17. august 2000 anmodt Olj- og nrgidpartmntt som ir om kapitaltilførsl og økt lån- og garantiramm. Søknadn bskrivr n stratgi fram mot år 2007 som innbærr btydlig invstringr. Ernst & Young Corporat Financ r bdt om å gi n vurdring av dn stratgin som Statkraft SF har angitt og plann for finansiring av dnn. Sntral suksss- og risikofaktorr r ønskt blyst. Vår rapport r bygd på Statkrafts søknad (rvidrt vrsjon pr. novmbr 2000), utfyllnd informasjon gitt av Statkraft SFs ldls og offntlig informasjon for øvrig. 1.2 Sammndrag Dt uropisk kraftmarkdt i ndring Ettr at dn norsk nrgilovn bl vdtatt i 1990, har flr land fulgt ttr md n libralisring og konkurransutstting av sin kraftmarkdr. Libralisringn har skutt fart også llrs i Europa. I 1999 vdtok EU fri markdsadgang for d størst forbrukrn. Libralisringn båd i Nordn og på Kontinntt har avdkkt n btydlig ovrkapasitt i kraftproduksjonn. Dtt prgr prisnivåt på kraft og drmd lønnsomhtn i næringn. Dt stor flrtallt av aktørn i Europa har vært og r nnå intgrrt virksomhtr md båd opp- og ndstrømsaktivittr. Strukturn r imidlrtid i frd md å bryts opp og stts sammn på andr måtr for å tilpasss d krav t libralisrt markd stillr. D ulik dln av vrdikjdn r ksponrt for ulik kritisk suksssfaktorr som lggr føringr på hvordan aktørn bør og vil tilpass sg ovr tid for å hvd sg i konkurransn og oppnå lønnsomht. Vrdikjdn innholdr klar skala- og synrgiffktr på flr områdr. Diss r imidlrtid i langt størr grad horisontal nn vrtikal. For kraftproduksjon r dt lit llr ingnting å hnt på n intgrring mot for ksmpl sluttbrukromstning og kraftovrføring. Utviklingn går drfor i rtning av vrtikal fokusring slv om næringn frmdls i non grad r prgt av vrtikal intgrasjon blant annt av historisk årsakr Statkraft SFs markdsposisjon Statkraft SF bl tablrt i 1991 som t rnt oppstrømslskap md salg til t ngrosmarkd og utn gt ntt og utn sluttbrukromstning. Md oppkjøp i Sydkraft, BKK og andr intgrrt slskapr har Statkraft indirkt posisjonrt sg også innn ndstrømsaktivittr (kraftovrføring og Dsmbr

5 sluttbrukromstning). Mn fortakt har frmdls t uttrykt oppstrømsfokus. Slv om Statkraft SF dirkt og indirkt har n btydlig markdsandl i Norg, r slskapt båd i nordisk og uropisk sammnhng t lit nrgislskap. Statkraft SFs produksjonsstruktur atskillr sg imidlrtid fra d øvrig slskapn av no størrls i Europa vd at Statkraft SF kun har vannkraftproduksjon og vd produksjonns høy rgulringsvn. Statkraft SF vil frmovr kunn høst mrvrdir av dn ffkt- og rgulringskapasitt som r installrt og d mulightr som forliggr for å installr mr kapasitt knyttt til ksistrnd kraftvrk. For Statkraft SF r t aktivt forhold til ngrosmarkdt mgt viktig i forhold til å kunn utnytt d fordlr og særprg ffkt- og rgulringskapasittn gir. Dt r viktig md aktiv tilstdværls båd i Nordn og Nord-Europa. Statkraft SFs har n godt utbygd markdsorganisasjon og høy komptans når dt gjldr kraftmarkdt, spsilt innn vannkraft. Statkraft SF har fortatt stor invstringr i andr kraftslskapr i Norg og utlandt. Flr av diss slskapn r vrtikalt intgrrt og har n omfattnd ndstrømsvirksomht, som sålds liggr utnfor kjrnområdt til Statkraft. Samtidig har Statkraft SF minorittsandlr i slskapn og drmd ikk dirkt tilgang vrkn til strukturring av ndstrømsaktivittr llr produksjonsoptimalisring. Vidrutvikling av irskapt i diss slskapn utgjør n stor utfordring for Statkraft SF, ikk minst i forhold til å utnytt vrdin av dn kundrlatrt virksomhtn. Dt r knyttt strng konssjonsmssig rammr til irskap til og utbygging av kraftproduksjon i Norg. Statkraft SFs posisjon som statsfortak r spsill og gir slskapt n gunstig posisjon. Samtidig har Statkraft SF antaklig faktisk politisk fordlr vd kjøp av offntlig id kraftvrk. Dtt gjør at Statkraft SF har t godt utgangspunkt for å ha n sntral roll innn konsolidringn av kraftproduksjonn i Norg Kommntarr til Statkraft SFs stratgi og vidr posisjonring D hovdmål Statkraft SF har prsntrt i sin søknad og som liggr til grunn for kapitalbhovt, r i først rkk knyttt til vkst i dt norsk markdt. Vi tror dt vil avtgn sg n nordisk og uropisk markdsstruktur hvor Statkraft SF må finn sin posisjon paralllt md at Statkraft SF dltar i n norsk konsolidring. Vrkn dt stratgisk llr kapitalmssig bildt blir drmd fullstndig vd å vurdr plann for vkst i Norg isolrt. Imidlrtid r dt vansklig å trkk opp n klar stratgi på dt nåværnd tidspunkt i forhold til dn nordisk og uropisk omstrukturringn. Mulightn vil avtgn sg ovr tid, og dt r d aktørr som raskt kan tilpass sg og utnytt diss mulightn som vil vn å tablr d bst posisjonn i dt ny uropisk kraftmarkdt. Dsmbr

6 Statkraft SF har t uttrykt oppstrømsfokus. Utgangspunktt for dn vidr stratgi bør vær å maksimr lønnsomht i kraftproduksjon, båd vd kostnadsrduksjonr og maksimring av vrdin av produksjonn. Statkraft SFs norsk stratgi inkludrr kostnadsmssig ffktivisring av ksistrnd virksomht, inntktsmssig ffktivisring gjnnom vidrutvikling av ngroshandlsvirksomhtn og ffktivisring gjnnom utnyttls av skalafordlr vd økt kapasitt (utbygging og oppkjøp). Vi mnr dt antaklig ksistrr t tidsvindu for kspansjon gjnnom kjøp av andr kommunalt og fylkskommunalt id kraftslskapr d nærmst årn. Dtt gir mulightr for Statkraft SF til å kspandr gjnnom oppkjøp i Norg d nærmst årn. Vi tror dt r vsntlig at Statkraft SF kommr i kontrollrnd posisjon i d slskapn man har og vil komm til å kjøp opp. Dtt vil gjør dt lttr å utnytt stordriftsfordlr i kraftproduksjon og ngroshandl. Enda viktigr r dt å tablr t grunnlag for å disponr ndstrømsaktivittn på n ffktiv måt fordi skalaffktn hr r my størr nn i kraftproduksjon. Statkraft SF vil npp kunn vær nst partnr vd n intgrasjon av d dlid virksomhtn innn kraftovrføring og sluttbrukromstning. Dt r nødvndig md inntrdn av n aktør som sammn md Statkraft SFs oppkjøpt virksomht har tilstrkklig volum og komptans innn dnn typ virksomht. Dt r ttr vår oppfatning svært viktig at Statkraft SF konkrtisrr t partnrforhold raskt for å kunn stt d norsk ndstrømsaktivittn inn i n vrdiskapnd sammnhng. Særlig innn sluttbrukromstning r markdt i raskt ndring. For å lykks i markdt, må man raskt tablr n konkurransdyktig virksomht. Et altrnativ for Statkraft SF vil vær å slg ndstrømsaktivittn til kraftslskapr md ndstrømsfokus forutsatt at fortakt r i posisjon til å vdta dtt aln llr sammn md andr ir. Pris vd oppkjøp av produksjonskapasitt og frmtidig kraftprisutvikling r slvsagt vsntlig faktorr i forhold til oppkjøp av produksjonskapasitt. Dt frmgår av vår analysr i forbindls md vrdivurdringn vi utført av Statkraft på oppdrag fra Olj- og nrgidpartmntt i august i år at prisnivåt på oppkjøp av produksjonskapasitt har liggt høyt rlativt til prisn i kraftmarkdt. Mn dt syns som om også prisnivåt på kraftproduksjonskapasitt r i frd md å fall. Dsmbr

7 1.2.4 Statkraft SFs invstringsplan og økonomisk konskvnsr Statkraft SF har prsntrt n invstringsplan for priodn Statkraft SFs utgangspunkt r n økning i produksjonskapasittn frm til 2007 på 34 TWh. Av dtt vil 28 TWh vær knyttt til oppkjøp av kapasitt. Man tror dt i litn grad vil vær mulig å kjøp kraftanlgg dirkt. Oppkjøp av produksjonskapasitt vil i hovdsak mått skj indirkt vd kjøp av kraftslskapr som også har annn virksomht. Vi har fortatt finansill frmskrivningr basrt på d invstringsplanr og dn kapitaltilførsl Statkraft SF har angitt i sin søknad. Dt r forutsatt n årlig utbyttutdling på 30 prosnt av årsovrskuddt. Frmskrivningn r for øvrig basrt på dn prisutvikling som dagns kontraktsmarkd rflktrr. I tillgg r dt gjort frmskrivningr basrt på altrnativ prisutviklingr. Dt vil vær n btydlig usikkrht knyttt til invstringsplann, og drmd også til d finansill frmskrivningn som basrr sg på dnn plann. Ettr vår oppfatning bør dtt mr anss å vær t blant flr scnarir nn n konkrt plan. På dn annn sid visr frmskrivningn d finansill og rgnskapsmssig konskvnsn av d ambisjonr Statkraft SF har i forhold til invstringr i dt norsk kraftmarkdt. Frmskrivningn visr at båd driftsrsultat og årsrsultat voksr i priodn på tross av stor invstringr md tilhørnd vkst i avskrivningr og finanskostnadr. Årsakn til dtt r blant annt vkst i forvntd kraftprisr i priodn Kapitalsituasjon og -bhov Statn r som ir av Statkraft SF fullt ut ansvarlig for fortakts forpliktlsr. For fortakt r drmd kapitalstruktur og gnkapitalandl av mindr forrtningsmssig og finansill btydning nn om slskapt hadd vært t aksjslskap. Samtidig r dt konkurransmssig og styringsmssig argumntr for at fortakts gnkapital skal vær på t fornuftig nivå. Dtt forutsttr ttr vår oppfatning at slskapt har n gnkapitalsituasjon som r allmnt håndtrbar uavhngig av slskapsformn. Dt r tablrt n målstting om å hold gnkapitalandln på rundt 40 prosnt (jf. St. prp. nr. 1 for ) målt i forhold til bokført vrdi. Dn rll gnkapitalandln vil ttr vår oppfatning vær høyr fordi dt r knyttt mrvrdir til Statkraft SFs virksomht utovr dn rgnskapsmssig vrdin. Slskapt har n bgrnst lånkapasitt som n følg av dn lånramm man i hnhold til vdtktn r pålagt. Vi obsrvrr for øvrig at Statkraft SF har n rlativt høy innlånskostnad hnsyntatt at Statn rlt r garantist. Man lånr nå til n rnt ovr NIBOR. Dsmbr

8 I og md at Statkraft SFs søknad, og vår finansill frmskrivningr, fokusrr på vkst i Norg, vil vurdringn ikk kunn omfatt bhovt for kapitalmssig flksibilitt for øvrig. Mn frmskrivningn gir n indikasjon på kapitalsituasjonn gitt Statkraft SFs norsk vkstambisjon. D finansill frmskrivningn ldr frm til følgnd konklusjon: Md n tilførsl av NOK 13 milliardr i ny fortakskapital i priodn prsss gnkapitaln undr målt på 40 prosnt. Vd n lav kraftpris prsss gnkapitalandln undr t nivå som ttr vår oppfatning på lngr sikt r ønsklig. Mn md kapital- og irsituasjonn i Statkraft SF, r situasjonn i all altrnativr forsvarlig hnsyntatt at dn rll gnkapitaln r høyr. Lån- og garantirammn nås rlativt raskt og dn forslått økning på NOK 10 milliardr til NOK 52,5 milliardr r ikk tilstrkklig. Vi har forutsatt at all oppkjøpt virksomht intgrrs gjldsmssig md Statkraft SF. Gjld som r tatt opp av slskapr Statkraft SF har irandlr i, og som Statkraft SF ikk garantrr for, vil imidlrtid ikk bli rgnt md i forhold til lån- og garantirammn. Dt r som nvnt mgt vansklig å foruts invstringsmulightr i Norg, båd i omfang og priodisring. Tilsvarnd gjldr for mulightr som oppstår i dt øvrig nordisk og uropisk markdt. Man konkurrrr md n dl uropisk slskapr md stor kapitalmssig styrk. Samtidig skjr ndringn i kraftmarkdt hurtig. I n slik sammnhng r dt viktig md kapitalmssig handlfriht. Kapitaltilgang r n viktig konkurransfaktor i t markd i ndring. For Statkraft SFs vdkommnd kan dtt løss gjnnom romslig fortakskapital, vid lån- og garantirammn og/llr systm for rask bhandling av søknadr om tilførsl av ny fortakskapital og utvidls av lån- og garantirammn. Dsmbr

9 2 Dt uropisk kraftmarkdt i ndring 2.1 Libralisringn av kraftmarkdt Ettr at dn norsk nrgilovn bl vdtatt i 1990, har flr land fulgt ttr md n libralisring og konkurransutstting av sin kraftmarkdr. Åpningn av dt svnsk markdt i 1996 satt for alvor fart i tablringn av t nordisk markd. Libralisringn av markdt har avdkkt n ovrkapasitt som (sammn md flr våtår) har rsultrt i lav pris på kraft mstpartn av tidn fra Libralisringn har skutt fart også llrs i Europa. I 1999 vdtok EU fri markdsadgang for d størst forbrukrn. Enklt land har i tillgg innført fri markdsadgang for mindr forbrukr, mns andr land r mr tilbakholdn også md å åpn markdt for d størr kundn. Dt uropisk markdt r drfor frmdls rlativt oppdlt båd fysisk gjnnom bgrnsningr i ovrføring mllom rgionr og formlt gjnnom forskjllig rgulringsrgimr landn i mllom. Åpning av markdn ttr implmntring av EU dirktivt 26-45% 45-90% 100% Dsmbr

10 Situasjon i % 45-90% 100%(*) *Blgia 100% i 2010 Libralisringn har også på Kontinntt avdkkt n btydlig ovrkapasitt. Prisnivåt på kraft r på vi nd blant annt i Tyskland. 2.2 Ny markdsstruktur tablrs Omstillingsprosssn Drgulringsprosssn har utløst n kraftig posisjonringsaktivitt og stor omstillingr blant størr og mindr aktørr for å møt d krav t konkurransutsatt markd stillr. Ennå har man nok bar stt n mindr dl av dnn omstillingsprosssn, slv om d nordisk aktørn allrd har gjnnomgått stor ndringr. Drgulringsprosssn kan illustrrs gnrlt som følgr: Dsmbr

11 Konkurrans dominans Gaml produktr Organisasjonsndringr Fokus på ffktivitt Rduksjonr i antall ansatt Risikostyring Scnarioplanlgging Ny aktørr Skalaffktr Tjnstutvikling Produktpakking Alliansr Utvikling av mrknavn Divrsifisring Shak Out Dynamisk konkurrans Rgulrings dominans Drgulring Priskrig Kundfokus Fusjonr Oppkjøp Salg av virksomht Ndskrivningr Konsolidring Ny risiki og usikkrhtsfaktorr Faststtls av rgulringsrgim Ny produktr Få og dominrnd aktørr Globalisring Nisjaktørr Konkurransrgulring Drgulringn artr sg forskjllig fra markd til markd, mn syns normalt å gjnnomgå d nvnt fasn. Tidsprspktivt r forskjllig fra land til land. I Norg har omstillingsprosssn tatt lang tid. Slv om Norg var dt først landt i Europa som åpnt kraftmarkdt (gjnnom innføringn av nrgilovn i 1990), r markdsstrukturn fortsatt uklar. I land som Svrig og Tyskland skjr omstillingn raskr, og n ny dynamisk konkurrans tablrs i løpt av få år Vrdikjdn Vrdikjdn i kraftbransjn kan fornklt illustrrs som følgr: Kraftproduksjon Engroshandl Sluttbrukromstning Kraftovrføring Sntral- rgional- og distribusjonsntt Libralisringn av kraftmarkdt har som andr libralisringsprosssr, utløst n kamp om kundn for d av aktørn som vktlggr n ndstrømsstratgi inn i dt libralisrt markdt. Andr aktørr vlgr n mr klar oppstrømsstratgi. Dsmbr

12 Et sntralt lmnt i libralisringn av kraftmarkdt r gjnnomføringn av skillt mllom konkurransutsatt virksomht og naturlig monopol. Kraftovrføringsvirksomhtn r t naturlig monopol som krvr særskilt rgulring. Rgulringsmyndightn har imidlrtid vært tilbakholdn md å krv slskaps- og irmssig skillr mllom kraftovrføring og produksjon/omstning. Dt stor flrtallt av aktørn i Europa har vært og r nnå intgrrt virksomhtr md båd opp- og ndstrømsaktivittr. Strukturn r imidlrtid i frd md å bryts opp og stts sammn på andr måtr for å tilpasss d krav t libralisrt markd stillr. D ulik dln av vrdikjdn r ksponrt for ulik kritisk suksssfaktorr som lggr føringr på hvordan aktørn bør og vil tilpass sg ovr tid for å hvd sg i konkurransn og oppnå lønnsomht. Kritisk suksssfaktorr Produksjon Effktiv kommrsill og fysisk håndtring av råvartilgang Optimalisring av invstrings-/vdlikholdsnivå Kostnadsffktiv drift av kraftvrk Effktiv finansiring Engroshandl Informasjonstilgang Kraftmarkdskomptans Komptans innn finansill handl Risikohåndtring Utvikling av lønnsomm markdsinstrumntr Sluttbrukromstning Effktivt innkjøp av kraft Utvikling og salg av produktr og intgrrt løsningr Varmrkbygging Effktiv kundhåndtring Kraftovrføring Effktiv drift og vdlikhold av nttt Optimalisring av invstrings-/vdlikholdsnivå Effktiv finansiring Utvikl ny forrtningsmulightr på ntt og mot kundr Effktiv kundhåndtring Vrdikjdn innholdr klar skala- og synrgiffktr på flr områdr. Diss r imidlrtid i langt størr grad horisontal nn vrtikal Kraftproduksjon Innnfor produksjon r skalaffktn gnrlt stt bgrnsd. Viss skalafordlr vil vær knyttt til innkjøp av råvarr i produksjonn (brnsl i trmisk vrk og vanndisponring i vannkraft). Også innn drift kan dt vær horisontal skalafordlr, blant annt innn drift av kjrnkraftvrk. Dt r t spørsmål om dt ksistrr mulightr for å oppnå markdsmakt gjnnom oligopolisring i dt uropisk markdt. Prisn i dt uropisk markdt har falt raskt og mr nn bransjn slv syns å ha forutsatt (s 2.3). Dtt rflktrr dt faktum at man har bvgt sg fra n situasjon hvor slskapn har vært dominrnd prissttr nasjonalt til t uropisk markd hvor slskapn har lit llr ingn markdsmakt. Dtt har ført til Dsmbr

13 n kraftig konsolidringsprosss, spsilt blant tysk slskapr, mn også på tvrs av landgrnsn. Konsolidringn r imidlrtid ikk bar drvt av ønskt om å bli stor på produksjon. Flr slskapr md fokus på d ndr dln av vrdikjdn har fortatt oppkjøp som også omfattr produksjon fordi mang slskapr i kraftbransjn r vrtikalt intgrrt. Vrkn EU llr nasjonal myndightr har uttrykt stor bkymring for n oligopolisring, nttopp fordi markdt i uropisk sammnhng r rlativt fragmntrt. Konkurransmyndightn i Nordn og på Kontinntt har imidlrtid vist intrss for spørsmålt. I Norg og Svrig har konkurransmyndightn vurdrt konsolidringstndnsn, mn konkludrt md at d nordisk aktørn uanstt ikk r dominrnd i t uropisk prspktiv. EU-kommisjonn bhandlt tidligr i år VEBA- VIAG fusjonn (E.ON) og godkjnt dnn. Dt bl imidlrtid satt som btingls at E.ON skal slg sin aksjintrssr i andr tysk kraftslskapr, blant annt VEW, HEW og BEWAG. Dt r naturlig å anta at EU-kommisjonn vil innta n strngr holdning drsom konsolidringn blir så kraftig at n klar oligopolsituasjon oppstår på uropisk basis. Samtidig r ikk dt uropisk kraftmarkdt sammnknyttt fullt ut. Europa bstår grovt stt av fir ovrføringsmssig rgionr (jf. 2.3). Dt r potnsial for økt utnyttls av ovrføringskapasittn mllom diss rgionn. Mn samtidig vil dt vær potnsial for utøvls av bgrnst rgional markdsmakt i situasjonr hvor kapasittn r bgrnst. Et ksmpl på dtt kan vær ovrføringskapasittn mllom Nordn og Kontinntt. Inngangsbarrirn innn kraftproduksjon r i utgangspunktt ikk stor tknisk stt. Rnt faktisk kan dt imidlrtid vær barrirr i forhold til inntrdn basrt på politisk bgrnsningr når dt gjldr utbygging av ny kraftproduksjon, først og frmst av miljømssig (båd lokal og global) årsakr. Vidr r bygging av ny kraftproduksjon kapitalkrvnd. Dtt kan også fungr som n ffktiv inngangsbarrir Sluttbrukromstning Innnfor sluttbrukromstning r dt klar skalaffktr knyttt til mrkvarbygging, utvikling av ny produktr og intgrrt løsningr og kund-/fakturabhandling. Volum i antall kundr anss som svært viktig for å oppnå lønnsomht i dnn sktorn. Flr slskapr i Europa r nå i frd md å posisjonr sg for å oppnå stor kundmassr på uropisk basis. Et ksmpl r svnsk Vattnfall som har bygd opp n btydlig kundbas i Nordn (blant annt vd kjøp av dlr av hnholdsvis Gøtborg Enrgi og Oslo Enrgi), Tyskland (gjnnom HEW) og Poln. Dt r ulik mningr om hva som vil vær kritisk mass innn sluttbrukromstning i Europa frmovr. Anslagn varirr fra 1 til 10 millionr kundr. I forhold til oppbygging av mrknavn r dt nnå stor vrdi i lokal og rgional mrknavn. Andln av sluttbrukrkundr som skiftr lvrandør Dsmbr

14 r ikk stor, og lojalitt til dn lokal lvrandør r frmdls btydlig. Dtt har også gjort at aktørr som kjøpr sluttbrukrvirksomht oft bholdr dt lokal mrknavnt inntil vidr. Dt r også n markdsmssig vrdi knyttt til flls mrknavn og fakturring md nttslskapr, jf Markdssituasjonn vil vær forskjllig i hnholdsvis husholdningsmarkdt og bdriftsmarkdt (dt profsjonll markdt). I bdriftsmarkdt vil vntlig priskonkurransn vær størr og vrdi av mrknavn mv. vær mindr nn i husholdningsmarkdt Engroshandl/trading Engroshandlsmarkdt utgjør på mang måtr dn nødvndig koblingn mllom produsntr og sluttkundr. Md n ffktiv ngroshandlsplass forsvinnr my av grunnlagt for vrtikal intgrasjon. Båd for produsntr og omstningsslskapr r dt viktig md n aktiv tilstdværls i ngrosmarkdt for å optimalisr hnholdsvis kraftsalg og kraftkjøp. Dt vil også vær grunnlag for nisjaktørr som kun utnyttr mulightn i ngrosmarkdt (trading) Kraftovrføring Innnfor kraftovrføring r dt klar skalaffktr båd når dt gjldr drift/vdlikhold og kund-/fakturabhandling. Lønnsomht innn kraftovrføring r avhngig av kostnadsffktiv drift og vdlikhold av ovrføringsnttt. Dtt r dlvis knyttt til komptans uavhngig av gografi. Rnt driftsmssig r imidlrtid d størst skalafordln knyttt til sammnhngnd ntt og intgrasjon av nttnivån (rgionalntt og distribusjonsntt). Særlig for drift av ntt i bfolkningsttt områdr r kund- og fakturabhandling n viktig kostnadspost. Volum r viktig for å oppnå lav nhtskostnadr. Skalafordlr kan oppnås båd gjnnom t stort antall nttkundr og vd samarbid om kundbhandling md annn typ virksomht. Dtt kan vær båd kraftomstning og ikk nrgirlatrt virksomht som tlfoni, vannforsyning og finans Multi utility utvikling horisontal intgrasjon Stordriftsfordlr innn drift og vdlikhold av infrastruktur kund- og fakturabhandling mrkvarbygging og utvikling av ny produktr og intgrrt løsningr r grunnlagt for at mang aktørr vlgr n multi-utility stratgi ( on stop shop ). Dsmbr

15 Intgrasjonn skjr båd innn ulik infrastrukturvirksomht (på driftssidn) og mr fritt innn kundintnsiv virksomht for å utnytt stordriftsfordlr innn kundbhandling og mrknavn. Multi utility (gjnnom allians llr nært samarbid) Kraft Gass Vannforsyning Tl Tjnstr rlatrt til kraft - slskapns infrastruktur Intrnt Dt intllignt hust Tlfoni TV mm. Frittstånd tjnstr for å utnytt kundbasn Forsikringr Tlfoni Håndtvrkshjlp Krditkort Rabattr mm. Tradisjonll virksomht Nylig startt virksomht Eksmpl på mulig frmtidig virksomht I Nordn r dt i frd md å inngås alliansr og samarbid mllom kraftslskapr og slskapr innn blant annt tlfoni og finans. På Kontinntt sr man samm utvikling. Blant d mst klar ksmplr kan nvns RWE som byggr opp virksomht innn salg og distribusjon av kraft og gass i tillgg til vannforsyning og avfallshåndtring. Mllom kraftovrføring og sluttbrukromstning ksistrr dt også synrgiffktr. Kostnadsmssig vil dt vær skalafordlr knyttt til kundog fakturabhandling. Diss ffktn r imidlrtid ikk prinsipilt forskjllig fra d ffktn man kan oppnå vd flls kundhåndtring md bdriftr innn tlfoni, bank m.v. I tillgg vil dt vær markdsmssig fordlr for sluttbrukromstningsaktørr knyttt til flls fakturring og bygging av mrknavn md kraftovrføringsslskapr. Man går da imidlrtid på tvrs av skillt mllom naturlig monopolr og konkurransutsatt virksomht. Drsom dt hnts ut slik markdsfordlr av størr omfang, vil konkurransmyndightn vntlig grip inn å krv klarr skillr mllom kraftovrføring og sluttbrukromstning Vrtikal intgrasjon også i frmtidn? Dn uropisk kraftindustrin r prgt av vrtikal intgrasjon på tross av at d fundamntal forhold talr for vrtikal fokusring og horisontal intgrasjon. Dtt skylds i vsntlig grad to forhold. For dt først r dn vrtikal intgrasjonn til dls historisk btingt. Utviklingn av t libralisrt kraftmarkd i Europa har ikk kommt så langt nnå at Dsmbr

16 vrdikjdn r brutt opp. Mang av d stor kraftslskapn har også kapitalmssig styrk til å gjnnomfør horisontal intgrasjon utn vrtikal fokusring. I andr sammnhngr har vrtikal intgrasjon n mr stratgisk bgrunnls i blant annt: Kostnadsmssig skalafordlr Mulig oppnåls av markdsmakt Divrsifisring og risikorduksjon Vi mnr som nvnt at dt npp r skalafordlr knyttt til intgrasjon mllom kraftproduksjon og kraftovrføring/sluttbrukromstning. Vidr har vi vansklig for å s mulightn for å oppnå markdsmakt stt fra kraftprodusntns ståstd i forhold til intgrasjon ndovr i vrdikjdn i dn grad dt ksistrr t vlfungrnd ngrosmarkd. I land hvor kraftmarkdt ikk fullt ut r åpnt nnå, vil dt drimot kunn vær grunnr båd for kraftprodusntr og kundfokusrt slskapr å intgrr inn andr dlr av vrdikjdn for å sikr sg tilgang til hnholdsvis kundr og kraft. Når dt gjldr forholdt til divrsifisring og risikorduksjon vil dt oft kunn vær forskjll mllom ldlsns og irns oppfatning og incntivr. Kraftslskapns ldls kan ha incntivr til å opprtthold n vrtikal intgrrt struktur for å bgrns risiko og opprtthold størrls, utn at dtt stt fra irns ståstd r godt bgrunnt. For at n intgrasjon skal kunn sis å virk risikordusrnd, må d ulik dln av vrdikjdn (inkludrt kraftovrføring) vær ngativt korrlrt. Dt r dt ikk grunnlag for å hvd. Vd å invstr i for ksmpl kraftovrføring i tillgg til kraftproduksjon oppnår man ikk annt nn å få tilgang på n kontantstrøm som r mindr usikkr nn primærvirksomhtn. Drsom dt r dtt man ønskr å oppnå, r kjøp av statsobligasjonr mr hnsiktmssig nn kjøp av kraftovrføring Konklusjon End Gam Oppsummringsvis vil vi bskriv t End Gam i kraftsktorn som følgr: Dsmbr

17 Kraftomstning Kraftomstning Kraftproduksjon Engroshandl Kraftovrføring Bdrift Husholdning. End Gam Konkurransintnsivt Commodity markd Kostnadsbasrt konkurrans Markdsstruktur drivr lønnsomht Lav, syklisk lønnsomht (som basis commoditis) Mulightr (bgrnsd) for innovativ aktørr Strk konkurrans Lav lønnsomht Potnsilt attraktiv marginr Skalaffktr, produktspktr og komptans basis for konkurrans Konvrgns mllom kraft, gass og andr produktr Åpn tilgang Naturlig monopol Prstasjonsbasrt rating Ggrafisk og produktmssig synrgir øknd btydning Kostnads- og skaladrvt lønnsomht Rasjonal Økt konkurrans fra ny aktørr md tknologisk fordlr vil prss prisn Et modnt markd vil gi gvinst kun for aktørr som r kapabl til å utnytt sofistikrt drivativr og markds-kryssnd produktr Lav inngangsbarrirr og prissnsitiv kundr vil ban vi for mang ny aktørr Trg kundr gir ksistrnd aktørr n god start Øknd ffktivitt i rgulringn vil fjrn gvinstmulightr som ikk oppnås gjnnom prstasjonsforbdringr 2.3 Kraftprisn i t nytt markd Libralisringn av dt norsk og snr dt nordisk kraftmarkdt avdkkt n ovrkapasitt i kraftproduksjonn. Kraftprisnivåt i Nordn har på 1990-tallt vært gjnnomgånd lavt i forhold til kostnadsnivåt for ny kraftproduksjon. Som n følg av forbruksvkst (og no ndlggls av produksjonskapasitt) r dnn situasjonn nå i frd md å ndrs. Totalt for Nordn har dt vært n gjnnomsnittlig vkst i nrgiforbrukt på 1,5 prosnt årlig d sist 10 år. Produksjonskapasittn r ikk økt i samm takt som forbruksvkstn. Tvrt imot har man stt n rduksjon d snr årn. Ndlgglsn av Barsbäck 1 utgjør n rduksjon i produksjonskapasittn på 600 MW (omtrnt 4 TWh). Samtidig r flr trmisk vrk i Nordn ndlagt dn snr tid, blant diss flr topplast-vrk. Dt r få konkrt planr om utvidls av produksjonskapasittn i d nordisk landn, bortstt fra n dl fjrnvarmprosjktr. Svrig og Norg har nå t lit nrgiundrskudd i år md normalt tilsig. For Nordn totalt stt ksistrr imidlrtid t lit nrgiovrskudd. Slv md n bgrnst vkst i forbrukt, vil Nordn som n hlht i løpt av kort tid ha t nrgiundrskudd. Dn nordisk tilbudskurvn danns av variabl driftskostnadr for ulik kapasitt. Dsmbr

18 Ør/ kwh Gassturbinr 30 Oljkondns Vannkraft Kjrnkraft Kullkondns 0 TWh På grunn av dt stor innslagt av vannkraft i dt nordisk markdt, varirr tilbudskurvn i stor grad md tilsigt. Historisk har også prisnivåt varirt md våt og tørr år. Systmpris (månds- og årsgjnnomsnitt) Våtår Normalår Våtår Tørrår Våtår Våtår Våtår Våtår 25 ør/kwh Kild: Nordpool Dsmbr

19 Effktbalansn i Nordn r i frd md å stramms kraftig til. Tilgjnglig ffkt vil kunn vær btydlig lavr nn installrt ffkt i d priodr hvor forbrukt og blastningn r høy. D snst par årn har vist at forbrukt vd maksimalblastning tangrr tilgjnglig ffkt båd som n følg av at maksimalblastningn økr og fordi ffktkapasitt r satt ut av drift. Ovr MW topplastkapasitt (inkludrt Barsbäck) r stngt i Svrig d snr år. NordEl hvdr at dt kan bli nødvndig md tiltak for å bgrns ffkttoppn først og frmst i Svrig nklt timr av årt. Dtt kan også bli aktult for Norg. Danmark og Finland har frmdls t visst ffktovrskudd. Båd norsk og svnsk myndightr lggr til grunn at ffktbalansn og knappht på ffkt skal håndtrs vd å bnytt markdsbasrt virkmidlr. Dtt kommr blant annt til uttrykk i rfrat fra møt mllom d norsk og svnsk statsskrtærn for nrgispørsmål i novmbr i år. D systmansvarlig nttslskapn i Norg og Svrig r i frd md å utvikl ulik mkanismr for å håndtr ffktknapphtn. Man har bgrnst md rfaring fra libralisrt markdr hvor ffktkapasittn tangrr forbrukt. Vi forvntr at situasjonn i Norg og Svrig vil tving frm prmannt markds- og prisbasrt mkanismr for håndtring av ffktknappht. Dt liggr an til størr prisvariasjonr (dag/natt og ssong) nn dt man historisk har hatt i Nordn som n følg av dn bgrnsd tilgangn på ffkt og utvikling av markdsinstrumntr tilpasst dnn situasjonn. På Kontinntt gjør n ovrskuddskapasitt på mllom 50 og 100 GW (anslagn varirr blant annt md ulik forutstningr om bhov for rsrvkapasitt) at dt vil vær t stort nrgiovrskudd i Nord-Europa i flr år frmovr, ikk minst i Tyskland og Frankrik. Dn årlig vkstn i kraftforbrukt vnts fortsatt å ligg rundt 1,5 prosnt, no som r for lit til at man d nærmst årn vil tr ut av ovrskuddssituasjonn. Utrangring av ldr trmisk produksjonskapasitt og ndlggls av kjrnkraftvrk vil imidlrtid kunn bidra til raskr balansring av krafttilgang og bhov. I Tyskland r prisnivåt fallnd, og dt samm vil vntlig gjld for d øvrig uropisk landn ttr hvrt som markdn libralisrs. I praksis vil dt vær variabl kostnadr i kullkraftproduksjonn som vil vær utgangspunktt for prisnivåt d nærmst årn. Md forskjllig kapasittssituasjon i Nordn og på Kontinntt, vil prisutviklingn vær influrt av ovrføringskapasittn mllom rgionn. Dsmbr

20 Kraftovrføringskapasitt i Nordn 70MW 50MW MW MW MW MW 600 MW 600 MW MW MW 400 MW 600 MW Eksistrnd forbindls Vdtatt llr undr bygging Kild: NordEl Ovrføringskapasittn mot Kontinntt r i dag bgrnst. D vdtatt utvidlsn r også rlativt bskjdn. Dt r for øvrig nnå non år før forbindlsn fra Norg til Tyskland og Ndrland blir satt i drift. Andr utvidlsr, blant annt mllom Norg og UK, r undr vurdring. Mn dt vil ta lang tid å frdigutrd, bhandl og bygg forbindlsr utovr d som allrd r vdtatt, blant annt av miljøhnsyn og komplksitt knyttt til nødvndig tilpasning og forstrkning av innnlandsk ntt. Dn bgrnsd ovrføringskapasittn i dag og årn frmovr dmpr prisvirkningn i Nordn av ovrskuddskapasittn på Kontinntt. Dt r rimlig å anta at prisnivåt i Nordn vil ligg no ovr prisnivåt på Kontinntt non år frmovr. Dt r også t spørsmål om bgrnsningr i ovrføringsforbindlsn og konsntrasjonn i bransjn gnrlt vil kunn virk dmpnd på dt uropisk prisfallt. Europa bstår grovt stt av fir ovrføringsmssig rgionr: Nordn Spania og Portugal (Ibria) UK og Sntral-Europa Ovrføringskapasittn mllom rgionn har historisk blitt lit utnyttt (ca. 11 prosnt). Dt r drmd t btydlig potnsial for økt pan-uropisk utvksling av kraft (bortstt fra mot Nordn). Samtidig tror vi forbindlsn Dsmbr

21 vil bli utbygd yttrligr drsom markdt visr t bhov for dtt på no sikt. Også mr lokalt, og spsilt i Norg, vil bgrnsningr i ovrføringsforbindlsn kunn gi grunnlag for uthnting av mrvrdir for kraftprodusntr. Dt ksistrr t potnsial for dtt i dt norsk systmt ttr hvrt som ffktbalansn stramms til. Når dt gjldr konsntrasjonstndnsn innn kraftproduksjon, mnr vi at diss npp vil gi grunnlag for storstilt bruk av markdsmakt, dlvis fordi inngangsbarrirn ikk r mgt stor og fordi konkurransmyndightn sttr n stoppr for dt. Dt syns alminnlig antatt at gasskraft vil vær billigst tknologi i ovrskulig frmtid og vil vær backstop-tknologi i Europa frmovr. Utbyggingskostnadr for gasskraft vil drmd vær førnd for prisnivåt i t balansrt markd (langsiktig grnskostnad). Kostnadr knyttt til gasskraftproduksjon (gassfyrt kombivrk) vil varir md flr faktorr. Størst usikkrht r knyttt til frmtidig gasspris. Dt r flr ubsvart spørsmål når dt gjldr prisdannlsn i t kraftmarkd i kapasittsmssig balans. Kraftmarkdt har nklt tknisk særprg som krvr utvikling av tilpassd markdsinstrumntr. Blant annt må produksjon og forbruk skj på samm tid. Samtidig kan dt ta flr år å bygg ut ny kapasitt. Libralisringn i ulik land har som nvnt avdkkt stor kapasittsmssig ovrskudd som nnå ikk r spist opp av forbruksvkst. Drmd har markdt i litn grad hatt bhov for instrumntr som håndtrr kapasittsbgrnsningr. I frmtidn vil markdt forutstt prismkanismr som gir riktig signalr til tilbuds- og ttrspørslssidn båd momntant, på kort sikt og på lang sikt. Man vt lit om utviklingn i prisdiffransr og vrdin av ffkt. I Norg varirr prisn på hvrdagr mllom 1-3 ør/kwh ovr døgnt. Vanligvis ksistrr no størr forskjllr mllom hvrdag og hlg, fordi kraftforbrukt normalt r lavst i hlgn. I NOU 98:11 r dt gjngitt rsultatr av modllkjøringr for prisvariasjonr. Dsmbr

22 Prisdiffrans mllom lavlast og topplast i Norg (fast 1995-prisr) Kild: NOU 1998:11 Brgningn i NOU 1998:11 r i stor grad illustrativ, mn gir indikasjonr på hvor stor prisdiffransn kan tnks å bli. Man anslår mrvrdin av vannkraft frmfor gasskraft til å vær mllom 1,5 og 3,0 ør/kwh. Brukstidn i dt norsk markdt r anslagsvis 5000 timr. I uropisk sammnhng r brukstidn lavr nn dtt. Ovr tid har brukstidn gradvis blitt rdusrt. Dnn tndnsn vil vntlig fortstt inntil tidsdiffrnsirt prisr blir mr frmtrdnd. Uanstt syns dt å vær t markdsmssig grunnlag for økt prisforskjllr ttr hvrt som markdt kommr mr i balans. Markdsinstrumntn må imidlrtid vidrutvikls for å kunn kobl tilbud og ttrspørsl i n situasjon md ffktiv kapasittsbgrnsning. Som nvnt r dtt i frd md å prss sg frm i dt nordisk markdt. I uropisk sammnhng vil tidsdiffrnsirt prisr utvikls ovr lang tid som n følg av ovrskuddskapasittn som nå ksistrr. Btalingsvillight for kraft i topplastpriodr i forhold til lavlastpriodr vil først kunn måls ksakt i n situasjon md kapasittsmssig balans. Dt r frmdls stor usikkrht rundt frmtidig innføring av miljømssig markdskorrktivr. Danmark innførr CO 2 -avgift på kullkraftproduksjon 2001/2003. Dtt får npp non ffkt for implmntring av tilsvarnd ordningr i andr land. Mn drsom dt innførs t intrnasjonalt kvotmarkd for CO 2 -utslipp, vil dtt påvirk kraftprisn frmovr. En CO 2 -pris på 100 NOK/tonn økr kostnadn i t gasskondns kraftvrk md ca. 3,6 ør/kwh (basrt på utslipp på 200 gram CO 2 /kwh varm og virkningsgrad på 55 prosnt). Anslag for intrnasjonal kvotprisr varirr mgt. Dsmbr

23 I Norg hadd man t spotmarkd for kjøp og salg av kraft i ngrosmarkdt også før nrgilovn trådt i kraft i Basrt på dtt bl dt tablrt n organisrt markdsplass for kraftomstning i dt libralisrt markdt, først som t rnt spotmarkd. Spotprisn har varirt kraftig i dnn priodn, mn har i gjnnomsnitt liggt lavt i forhold til utbyggingskostnadn, no som rflktrr dn ovrkapasitt som var i dt norsk markdt ttr libralisringn, flr våt år og ttr hvrt åpning mot andr markdr md ovrkapasitt. Likvidittn i trminmarkdt var tidligr bgrnst. Mn dn finansill trminhandln har vokst btydlig i volum (futurskontraktr) og utgjord i TWh. En btydlig dl av handln forgår utnfor børs. I 1999 utgjord NordPools claring av OTC kontraktr t volum på 684 TWh. Forwardprisn har d snr år sunkt gradvis. Gjldnd markd gir notrt forwardprisr stignd fra 12, 8 ør/kwh for 2001 til ca 14,4 ør/kwh for Dt ksistrr også t uorganisrt markd for lngr kontraktr. Likvidittn i markdt for lngr kontraktr rdusrs md kontraktslngdn. For fm og 10 års kontraktr har markdt n aksptabl likviditt, slv om dt nok r no bgrnst hvilk volumr man faktisk kan plassr i dtt markdt. Båd mglr, produsntr og kjøpr gir rlativt ntydig prisinformasjon når dt gjldr kontraktr inntil 10 år (ca. 16 ør/kwh for 10 års kontraktr). Kontraktr md brukstid på 4000 til 5000 timr inngås md prisr ovr dtt nivåt. Forwardprisn visr at markdt tror spotprisn ikk vil møt utbyggingskostnadn (gasskraft) før ttr dn først 10 års priodn. Vidr syns dt som om markdt i litn grad tror at miljømssig markdskorrktivr vil bli ffktiv i ovrskulig frmtid. Sammnligningr md kontraktsprisr for to og tr år tilbak visr n klar ndgang i prisforvntningn. Forward prisban ør/kwh Dsmbr

24 3 Statkraft SFs markdsposisjon 3.1 Markdsfokusring Statkraft SF bl tablrt i 1991 som t rnt oppstrømslskap md salg til t ngrosmarkd og utn gt ntt og sluttbrukromstning. Md oppkjøp i Sydkraft, BKK og andr intgrrt slskapr har Statkraft indirkt posisjonrt sg også innn ndstrømsaktivittr (kraftovrføring og sluttbrukromstning). Mn fortakt har frmdls t uttrykt oppstrømsfokus. 3.2 Kraftproduksjon Slv om Statkraft SF dirkt og indirkt har n btydlig markdsandl i Norg, r slskapt båd i nordisk og uropisk sammnhng t lit nrgislskap. Statkrafts produksjonskapasitt utgjør i undrkant av 30 prosnt av kapasittn i Norg. Tilsvarnd r andln undr 10 prosnt i nordisk sammnhng. Andln blir no størr om også produksjonskapasitt i slskapr Statkraft SF har irandlr i rgns md. Følgnd figur visr Statkrafts størrls sammnlignt md andr stor slskapr i Europa, målt i kraftproduksjon. Enrgi produksjon TWh Edf ENEL RW E Enrgi E.ON Endsa Vat t nfall Elctrabl National Powr EnBW PowrGn British Enrgy Ibrdrola St at k raft TWh Statkraft SF har vidr indirkt irandlr i yttrligr produksjonskapasitt gjnnom aksjr i Oslo Enrgi Produksjon, BKK, Dsmbr

25 HEAS, SKK og VK. Sammn md Statkraft SFs gn produksjonskapasitt utgjør dtt ovr 50 TWh. Dt pågår n kraftig rstrukturrings- og konsolidringsprosss som til dls r uovrsiktlig, særlig i Norg. Utovr oppkjøp i Norg og i Sydkraft har Statkraft SF i bgrnst grad dltatt i dn nordisk konsolidringn. En vsntlig grunn til dtt r at rstrukturringn i hovdsak har brørt ndstrømsdln av vrdikjdn. Statkraft SFs produksjonsstruktur atskillr sg fra d øvrig slskapn av no størrls i Europa vd at Statkraft SF kun har vannkraftproduksjon og vd produksjonns høy rgulringsvn. Av d øvrig slskapn i Europa har Vattnfall og ENEL også vannkraftproduksjon i nrgimssig samm størrlssordn som Statkraft SF. EdF har n produksjonskapasitt på dt dobblt av Statkraft SFs. Mn Statkraft SF har forholdsmssig dn størst rgulringskapasittn. Vrdin av vannkraft økr vd intgrasjon md trmisk produksjon. Ralisring av vrdin av ffkt i dt norsk systmt forutsttr altså at Norg og Nordn for øvrig i størr grad fysisk sammnkobls md Kontinntt. Statkraft SF vil utn tvil vær dn aktør i dt nordisk markdt som vil ha mst å tjn på n slik samordning drsom man sr på fortakts ffktkapasitt. På dn annn sid vil yttrligr utbygging av ovrføringsforbindlsr øk potnsialt for import av nrgi. Sidn kraftbalansn r langt strammr i Norg, Svrig og Finland nn på Kontinntt, vil utbygging av ovrføringskapasittn prss kraftprisnivåt i Norg ndovr, inntil forbruksvkst og utfasing av kontinntal produksjonskapasitt har fjrnt nrgiovrskuddt. På grunn av dn stramm kraft- og ffktbalansn i Norg og Svrig r dt grunnlag for å tro at d tidsmssig prisforskjlln vil øk i dtt områdt d nærmst årn. Full virkning av ffkt- og rgulringskapasittn vil Statkraft SF imidlrtid npp få før dt norduropisk kraftmarkdt r mr i kapasittsmssig balans. Hvor stor prisforskjlln vil bli i frmtidn, og drmd hvilk mrvrdir Statkraft SF vil kunn hnt ut i forhold til grunnkraftproduksjon, r mgt usikkrt. Dnn usikkrhtn skylds vsntlig at man i litn grad har rfaring md prisdannls i libralisrt markdr i kapasittsmssig balans. Dt syns imidlrtid klart at Statkraft SF frmovr vil kunn høst mrvrdir av dn ffkt- og rgulringskapasitt som r installrt og d mulightr som forliggr for å installr mr kapasitt knyttt til ksistrnd kraftvrk. Slskapt har ingn virksomht og i bgrnst grad komptans innn trmisk produksjon. Dtt talr for at man ikk bør kspandr innn trmisk produksjon aln. Mn i dn grad dt finns forhold knyttt til samordning av vannkraft og trmisk produksjon nasjonalt, vil dtt kunn Dsmbr

26 vær argumntr for at Statkraft SF skal ngasjr sg i for ksmpl gasskraftproduksjon. Statkraft SF r godt posisjonrt til å hnt ut mrvrdir knyttt til innføring av miljømssig markdskorrktivr (CO2 avgiftr/kvothandl). Prisøkning som n følg av slik miljøkostnadr for trmisk produksjon vil vær ntto inntkt for Statkraft SF. Utbyggingspotnsialt innn vannkraft (båd ffkt og nrgi) r ikk stort i Norg. Utbyggingspotnsial - Vannkraft (TWh) 35 Utbygd Konssjon gitt Gjnværnd utbyggbart Vrnt Kild: NVE Mstpartn av dt gjnværnd utbyggingspotnsialt r kostbart å bygg ut, og n bgrnst dl kan rgns som t ralistisk potnsial. Statkraft SF har ikk gjnnomført llr satt i gang størr og kostbar utbyggingr utnom Svartisn (som bl vdtatt utbygd før Statkraft SF bl tablrt som statsfortak). Md utviklingn i kraftmarkdt d sist 10 årn har dtt vist sg å vær svært fornuftig. Statkraft SF bsittr imidlrtid fallrttightr og utbyggingspotnsialr md n ikk uvsntlig vrdi, båd som lønnsomm utbyggingr md dagns kraftprisr og som utbyggingsmulightr knyttt til n vntull høyr kraftprisforvntning i frmtidn. Statkraft SF har fått konssjon llr konssjonssøkt prosjktr omfattnd 1,5 TWh. Potnsialt for rn utvidlsr av ffktkapasittn til Statkraft SF r ikk tilgjnglig. Mn vi antar at dtt ikk r ubtydlig. Dt faktisk potnsialt rdusrs på grunn av utbyggingskostnad og ovrføringsbgrnsningr (ovrføringsnttt). Effktutvidlsr kan bli lønnsomm md n frmtidig økning i prisforskjlln og btalingsvillight for ffkt. Statkraft SF har også kommt langt i utviklingn av vindkraftprosjktr og har fått konssjon til bygging av tr størr vindkraftanlgg (Stadt, Smøla og Dsmbr

27 Hitra) md n kapasitt på til sammn 770 GWh. Lønnsomhtn i vindkraftutbygging r ikk stor md d prisr som nå ksistrr i kraftmarkdt. Mn md ny tknologi, utnyttls av stordriftsfordlr og offntlig støttordningr, syns dt mulig å utvikl lønnsomm vindkraftprosjktr. 3.3 Engroshandl og kontraktsdkning For Statkraft SF r t aktivt forhold til ngrosmarkdt mgt viktig i forhold til å kunn utnytt d fordlr og særprg ffkt- og rgulringskapasittn gir. Dt r viktig md aktiv tilstdværls båd i Nordn og Nord-Europa. Statkraft SFs har n godt utbygd markdsorganisasjon og høy komptans når dt gjldr kraftmarkdt, spsilt innn vannkraft. Kontinntal slskapr md stor rssursr r imidlrtid i frd md å tablr sg tungt innn ngroshandl. Statkraft SF kan ikk rgn md å opprtthold t prmannt fortrinn i markdt, mn r godt posisjonrt til å utnytt mulightr knyttt til gn kraftproduksjon. Engroshandlsvirksomhtn r altså i først rkk viktig for n ffktiv utnyttls av gn kraftproduksjon. Statkraft SFs bl tablrt md n vsntlig dl av kapasittn bundt i lang kontraktr md stor industrikundr. Pris og volum i diss kontraktn r i stor grad gitt for mang år frmovr. Båd ksistrnd kontraktsforpliktlsr og Statkraft SFs frmtidig roll som lvrandør av kraft til industrin r vsntlig båd gjnnom dn dirkt virkningn på slskapts kontantstrøm, mn også indirkt i forhold til slskapts stratgisk posisjon. Imidlrtid rdusrs forpliktlsn btydlig ttr Samtidig inngikk Statkraft SF på 1990-tallt flr langsiktig kraftutvkslingsavtalr md utnlandsk aktørr hvor kraftlvransr til Kontinntt r basrt på kostnadn knyttt til utbygging av trmisk toppkraftproduksjon. Md dagns kraftprisr r diss kontraktn blitt mgt lønnsomm. Kraftutvkslingsavtaln vil vntlig få stor innvirkning på lønnsomhtn til Statkraft SF i årn som kommr. 3.4 Engasjmnt i andr slskapr Statkraft SF har fortatt stor invstringr i andr kraftslskapr i Norg og utlandt. Flr av diss slskapn r vrtikalt intgrrt og har n omfattnd ndstrømsvirksomht, som sålds liggr utnfor kjrnområdt til Statkraft. Samtidig har Statkraft SF minorittsandlr i slskapn og drmd ikk dirkt tilgang vrkn til strukturring av ndstrømsaktivittr llr produksjonsoptimalisring. Vidrutvikling av irskapt i diss slskapn utgjør n stor utfordring for Statkraft SF, ikk minst i forhold til å utnytt vrdin av dn kundrlatrt virksomhtn. Statkraft SF har n stor irandl i Sydkraft (ngativ kontroll) som i følg Statkraft r slskapts hovdstratgi for posisjonring i dt skandinavisk kraftmarkdt utnfor Norg. Gjnnom n samlt invstring på ca NOK 12 mrd. d sist fir årn har Statkraft nådd n irandl på 38% og n Dsmbr

28 stmmandl på knapt 30% i Sydkraft. Statkraft har drmd ngativ kontroll (via kapitalandln) og kan aln blokkr viktig bslutningr som vdtktsndringr og fusjonr. Statkraft ansr irskapt i Sydkraft som langsiktig og industrilt, og sr for sg t utdypt industrilt samarbid d nærmst årn. Sydkraft har n stor virksomht ndstrøms, båd innn kraftovrføring, sluttbrukromstning og tjnstr i tilknytning til dtt. Slskapt satsr også inn i dt norsk markdt. Sydkraft r likvl i uropisk sammnhng n litn virksomht. Eirsituasjonn for Sydkraft frmstår frmdls som uavklart. Dt har forløpig ikk avtgnt sg hvordan Statkraft SF skal kunn tablr n nordisk virksomht gjnnom Sydkraft. Imidlrtid syns Statkraft SFs aksjpost uanstt å ha n stor stratgisk vrdi i forhold til n forstånd nordisk posisjonring og kspansjon. I og md at Statkraft SF har ngativ kontroll i slskapt, vil dt md stor sannsynlight vær knyttt n mrvrdi vd aksjpostn også vd n vntull uttrdn av slskapt. Dn finansill og stratgisk risikon knyttt til irskapt i Sydkraft syns drmd bgrnst. 3.5 Offntlig rammbtinglsr Dt r knyttt strng konssjonsmssig rammr til irskap til og utbygging av kraftproduksjon i Norg. Statkraft SFs posisjon som statsfortak r spsill og gir slskapt n gunstig posisjon. Samtidig har Statkraft SF antaklig faktisk politisk fordlr vd kjøp av offntlig id kraftvrk som n følg av at dt frmdls ksistrr n gnrll skpsis til salg av kraftproduksjon til privat og utnlandsk aktørr. Dtt gjør at Statkraft SF har t godt utgangspunkt for å ha n sntral roll innn konsolidringn av kraftproduksjonn i Norg. Statkraft SF var ttr tablringn i 1991 undrlagt t kraftskattsystm som ga stor skattmssig blastningr til dls uavhngig av prstasjonr. Kraftskattsystmt av 1996 r mr prstasjonsavhngig, mn btyr frmdls n kraftig blastning for Statkraft SF. I tillgg til n høy nominll blastning har Statkraft SF btalt n ffktiv nda høyr skatt som n følg av at dt lav ovrskuddt gir n ovrskuddskatt som r mindr nn naturrssursskattn. Ovr tid kan dtt samordns (md rntjustring), mn utgjør likvl n likvidittsmssig blastning d nærmst årn. Bskatningn av Statkraft SF r i stor grad annrlds nn dn bskatning slskapts utnlandsk konkurrntr r undrlagt. Dt syns også klart at dt norsk skattsystmt gir n høyr blastning nn andr uropisk systmr. Dtt r vist i flr uavhngig analysr, blant annt gjnnomført av ECON. Dsmbr

29 4 Kommntarr til Statkraft SFs stratgi og vidr posisjonring 4.1 Innldning Statkraft har tablrt følgnd visjon: Statkraft skal vær t ldnd nord-uropisk nrgislskap, md spisskomptans innn vannkraft For å nå visjonn, har Statkraft ndflt fm ulik hovdmål som dkkr fortakts viktigst innsatsområdr: 1. Maksimr lønnsomht i gn kraftproduksjon. 2. Vidrutvikl og maksimr lønnsomht innn krafthandl. 3. Ralisr lønnsomm kraftutbyggingr i Norg. 4. Øk produksjonskapasittn gjnnom oppkjøp. 5. Utvikl lønnsomm kraftprosjktr i andr markdr. Md bakgrunn i dn forutgånd analysn av kraftmarkdt og Statkraft SFs posisjon har vi gjnnomgått dn stratgi Statkraft SF har prsntrt i sin søknad om utvidls av fortakskapitaln. 4.2 Norsk vs. nordisk og uropisk stratgi D hovdmål Statkraft SF har prsntrt i sin søknad og som liggr til grunn for kapitalbhovt, r i først rkk knyttt til vkst i dt norsk markdt. Dt r naturlig for Statkraft SF å lgg btydlig vkt på posisjonring og konsolidring i dt norsk markdt, ikk minst i forhold til at dt norsk markdt frmdls syns å ha n omfattnd omstrukturringsprosss foran sg. Samtidig kan ikk Statkraft SF unngå å forhold sg til dn nordisk og uropisk rstrukturringn for øvrig. Statkraft SF har posisjonrt sg i dt nordisk markdt først og frmst gjnnom sin irandl i Sydkraft. Statkraft ansr irskapt i Sydkraft som langsiktig og industrilt, og sr for sg t utdypt industrilt samarbid d nærmst årn. Som nvnt i 3.4 frmstår irsituasjonn for Sydkraft frmdls som uavklart, og dt har ikk avtgnt sg hvordan Statkraft SF skal kunn tablr n nordisk virksomht gjnnom Sydkraft. Posisjonn i Sydkraft kan tnks å vær aktull i forhold til vidr oppkjøp i og/llr tablring av industrilt og stratgisk samarbid md slskapt. Mn posisjonn kan også bnytts i annn nordisk og uropisk posisjonring. Vi tror dt vil tablrs n nordisk og uropisk struktur hvor Statkraft SF må finn sin posisjon paralllt md at Statkraft SF dltar i n norsk konsolidring. Vrkn dt stratgisk llr kapitalmssig bildt blir drmd fullstndig vd å vurdr fortakts planr om vkst i Norg isolrt. Dsmbr

Mundell-Fleming modellen ved perfekt kapitalmobilitet 1

Mundell-Fleming modellen ved perfekt kapitalmobilitet 1 Mundll-Flming modlln vd prfkt kapitalmobilitt 1 Stinar Holdn, 4. august 03 Kommntarr r vlkomn stinar.holdn@con.uio.no Mundll-Flming modlln vd prfkt kapitalmobilitt... 1 Kapitalmobilitt og rntparitt...

Detaljer

ENKELT, TRYGT OG LØNNSOMT!

ENKELT, TRYGT OG LØNNSOMT! Utli av fritidsindom: ENKELT, TRYGT OG LØNNSOMT! NYTT GRAM O R P S L E D FOR E R E: FOR UTLEI ort r på ssongk s ri p d o g Svært gsstdr n ri rv s å p t Rabat ulightr m s g in n j t n God in g rkdsavdlin

Detaljer

Tillatt utvendig overtrykk/innvendig undertrykk

Tillatt utvendig overtrykk/innvendig undertrykk Tillatt utvndig ovrtrykk/innvndig undrtrykk For t uffrør vil ttningsringns vn til å tål undrtrykk oft vær dinsjonrnd. I t rør so blasts d t jvnt utvndig trykk llr innvndig undrtrykk vil dt oppstå spnningr,

Detaljer

Detaljregulering for Greåkerveien 27-29 i Sarpsborg kommune, planid 010522066. Varsel om oppstart av planarbeid.

Detaljregulering for Greåkerveien 27-29 i Sarpsborg kommune, planid 010522066. Varsel om oppstart av planarbeid. Brørt myndightr ihht. adrsslist Drs rf Vår rf. 10.11.2014 Dtaljrgulring for Gråkrvin 27-29 i Sarpsborg kommun, planid 010522066. Varsl om oppstart av planarbid. I mdhold av plan- og bygningslovn (pbl)

Detaljer

Postboks 133 Sentrum 7901 RØRVIK KOM 1750 V I K N A. vikna@vikna.kommune.no. www.vikna.kommune.no

Postboks 133 Sentrum 7901 RØRVIK KOM 1750 V I K N A. vikna@vikna.kommune.no. www.vikna.kommune.no S k j mr ua t f ya lv t Fornavn Ettrnavn Fødslsdato Informasjon om søkr N N E - U T H J N G D - En søknad må altid ha én søkr som har ansvart, slv om flr samarbidr om prosjktt. - Tilskudd som Hlsditoratt

Detaljer

Generelt format på fil ved innsending av eksamensresultater og emner til Eksamensdatabasen

Generelt format på fil ved innsending av eksamensresultater og emner til Eksamensdatabasen Gnrlt format på fil vd innsnding av ksamnsrsultatr og mnr til Eksamnsdatabasn Til: Lærstdr som skal rapportr ksamnsrsultatr på fil 1 Bakgrunn Gjnnom Stortingsvdtak r samtlig norsk lærstdr pålagt å rapportr

Detaljer

Generell info vedr. avfallshåndtering ved skipsanløp til Alta Havn

Generell info vedr. avfallshåndtering ved skipsanløp til Alta Havn Gnrll info vdr. avfallshåndtring vd skipsanløp til Alta Havn Vdlgg 0 Forskrift om lvring og mottak av avfall og lastrstr fra skip trådt i kraft 12.10.03. Formålt r å vrn dt ytr miljø vd å sikr tablring

Detaljer

Optimal pengepolitikk hva er det?

Optimal pengepolitikk hva er det? Faglig-pdagogisk dag 2009, 5 januar 2009 Optimal pngpolitikk hva r dt? Av Pr Halvor Val* * Førstamanunsis vd Institutt for økonomi og rssursforvaltning (IØR), UMB, 1. Norsk pngpolitikk - t lit tilbakblikk

Detaljer

Vi feirer med 20-års jubileumspakker på flere av våre mest populære modeller

Vi feirer med 20-års jubileumspakker på flere av våre mest populære modeller r d i v r Vi klatr Vi firr md 20-års jubilumspakkr på flr av vår mst populær modllr Hyundai i40 stolt vinnr av EuroCarBody 2011 Fra 113g/km 0,43 l/mil Utdrag av utstyrsnivå i40 Prmium: Hyundai i40 I dn

Detaljer

Oppgave 1 (25 %) 100 e = 98.02. = 0.9802 R = ln 0.9802. R = 0.020, dvs. spotrenten for 1 år er 2,0 % 100 e = 95.89. e e

Oppgave 1 (25 %) 100 e = 98.02. = 0.9802 R = ln 0.9802. R = 0.020, dvs. spotrenten for 1 år er 2,0 % 100 e = 95.89. e e Oppgav 1 (5 %) Vi har følgnd: Obligasjon Pålydnd Tid til forfall Kupong Kurs A 1 1 % 98, B 1 % 95,89 C 1 3 5 % 17,99 D 1 4 6 % 113,93 a) Vi finnr nullkupongrntn slik: R 1 = 98. R 1 = 95.89 =.98 R = ln.98

Detaljer

Dans Dans Dans. Danseprosjektet i. Midsund kommune. Våren 2007. Dans i skolene Dans i klubbene Dans i fritida Dans i hverdagen

Dans Dans Dans. Danseprosjektet i. Midsund kommune. Våren 2007. Dans i skolene Dans i klubbene Dans i fritida Dans i hverdagen Dans Dans Dans Dansprosjktt i Midsund kommun Vårn 2007 Dans i skoln Dans i klubbn Dans i fritida Dans i hvrdagn Dans for barn Dans for ungdom Dans for voksn Dans dg glad Dans dg i form Jan Risbakkn Jan

Detaljer

Høring - regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram og tiltakstabell

Høring - regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram og tiltakstabell HOVEDKONTORET S list ovr mottakr Drs rf.: Vår rf.: 2014/2096-4 Arkiv nr.: 413.1 Saksbhandlr: Elisabth Voldsund Andrassn Dato: 19.12.2014 Høring - rgional vannforvaltningsplan md tilhørnd tiltaksprogram

Detaljer

ACT P rtalen. Sommerutgave 2014. Merking, sporing og kontroll satt i system. ACT Gruppen l Etablert 1990. Foto: Tine Mediebank

ACT P rtalen. Sommerutgave 2014. Merking, sporing og kontroll satt i system. ACT Gruppen l Etablert 1990. Foto: Tine Mediebank ACT P rtaln Sommrutgav 2014 Foto: Tin Mdibank ACT Gruppn l Etablrt 1990! r m m o s d o g kr dg n ACT øns. ACT Gruppn til std i hl Skandinavia ACT Gruppn srvr markdt i Norg, Svrig og Danmark. Vår komtans

Detaljer

Dans i Midsund. Danseprosjektet i. Midsund kommune. Våren 2007. Dans i skolene Dans i klubbene Dans i fritida Dans i hverdagen

Dans i Midsund. Danseprosjektet i. Midsund kommune. Våren 2007. Dans i skolene Dans i klubbene Dans i fritida Dans i hverdagen Dans i Midsund Dansprosjktt i Midsund kommun Vårn 2007 Dans i skoln Dans i klubbn Dans i fritida Dans i hvrdagn Dans for barn Dans for ungdom Dans dg glad Dans dg i form Jan Risbakkn Jan Risbakkn Parkvin

Detaljer

Produktspesifikasjon J100 Kartdata, versjon desember 2013. Produktspesifikasjon: J100 Kartdata

Produktspesifikasjon J100 Kartdata, versjon desember 2013. Produktspesifikasjon: J100 Kartdata Produktspsifikasjon: J100 Kartdata Norsk Polarinstitutt Vrsjon dsmbr 2013 Norsk Polarinstitutt Sid 1 1 Innldning, historikk og ndringslogg... 3 1.1 Historikk og status... 3 2 Ovrsikt ovr produktspsifikasjonn...

Detaljer

«Elgnytt» - informasjonsblad til personer som er interessert i elg og hjort i Oslo, Akershus og Østfold.

«Elgnytt» - informasjonsblad til personer som er interessert i elg og hjort i Oslo, Akershus og Østfold. «Elgnytt» - informasjonsblad til prsonr som r intrssrt i lg og hjort i Oslo, Akrshus og Østfold. Utmarksavdlingn vil lansr t nklt tidsskrift for lgvald, lglag, utmarkslag, grunnir og prsonr som r intrssrt

Detaljer

FORELESNINGSNOTATER I INFORMASJONSØKONOMI Geir B. Asheim, våren 2001 (oppdatert 2001.03.27). 3. UGUNSTIG UTVALG

FORELESNINGSNOTATER I INFORMASJONSØKONOMI Geir B. Asheim, våren 2001 (oppdatert 2001.03.27). 3. UGUNSTIG UTVALG OREENINGNOAER I INORMAJONØKONOMI Gir B. Ashim, vårn 2001 (oppdatrt 2001.03.27. 3. UGUNIG UVAG Agntn har privat informasjon om rlvant forhold før kontrakt inngås. Undr symmtrisk informasjon vill kontraktn

Detaljer

Oppgave 1 (25 %) 100 e = 97.53. = 0.9753 R = ln 0.9753. R = 0.025, dvs. spotrenten for 1 år er 2,5 % e e. 100 e = 94.74

Oppgave 1 (25 %) 100 e = 97.53. = 0.9753 R = ln 0.9753. R = 0.025, dvs. spotrenten for 1 år er 2,5 % e e. 100 e = 94.74 Oppgav 1 (5 %) Vi har følgnd: Obligasjon Pålydnd Tid til forfall Kupong Kurs A 1 1 % 97,53 B 1 % 94,74 C 1 3 3 % 1,19 D 1 4 4 % 13,3 a) Vi finnr nullkupongrntn slik: R 1 = 97.53 R 1 = 94.74 =.9753 R =

Detaljer

Notater. Anne Sofie Abrahamsen. Analyse av revisjon Feilkoder og endringer i utenrikshandelsstatistikken. 2005/10 Notater 2005

Notater. Anne Sofie Abrahamsen. Analyse av revisjon Feilkoder og endringer i utenrikshandelsstatistikken. 2005/10 Notater 2005 2005/10 Notatr 2005 Ann Sofi Abrahamsn Notatr Analys av rvisjon Filkodr og ndringr i utnrikshandlsstatistikkn Sksjon for utnrikshandl Innhold 1. Innldning... 2 2. Filkodr... 2 3. Analys av filkodr - original

Detaljer

Hans Holmengen Merverdiavgift i reiselivsbedrifter (Arbeidsnotat 2000:100)

Hans Holmengen Merverdiavgift i reiselivsbedrifter (Arbeidsnotat 2000:100) Han Holmngn Mrvrdiavgift i rilivbdriftr (Arbidnotat 2000:100) Forord Dagn mrvrdiavgiftytm har kitrt idn 1. januar 1970. I hl dnn tidn har ovrnatting og tranport vært holdt utnfor lovn rammr. Hvorvidt di

Detaljer

Muligheter og løsninger i norske innovasjonsmiljø: Hvordan møte den demografiske utviklingen med ny teknologi

Muligheter og løsninger i norske innovasjonsmiljø: Hvordan møte den demografiske utviklingen med ny teknologi Mulightr og løsningr i norsk innovasjonsmiljø: Hvordan møt dn dmografisk utviklingn md ny tknologi Pr Hasvold Administrativ ldr Tromsø Tlmdicin Laboratory SFI P H a s v o d A d m n s a v d T o m s ø T

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR HOME-START FAMILIEKONTAKTEN TRONDHEIM 2010

ÅRSRAPPORT FOR HOME-START FAMILIEKONTAKTEN TRONDHEIM 2010 ÅRSRAPPORT FOR HOME-START FAMILIEKONTAKTEN TRONDHEIM 2010 Dn først Hom- Start avdlingn i Norg bl startt opp i Trondhim i 1995, og vi har firt 15 års jubilum dtt årt. Avdlingn bl startt som t bydlstiltak,

Detaljer

Retningslinjer for klart og tydelig språk i Statens vegvesen

Retningslinjer for klart og tydelig språk i Statens vegvesen Rtningslinjr for klart og tydlig språk i Statns vgvsn vgvsn.no EN KLAR TEKST Slik skrivr vi klar og tydlig tkstr: 1. Vi sørgr for at lsrn får dn informasjonn d trngr ikk mr, ikk mindr. 2. Vi startr tkstn

Detaljer

3.1 RIGG OG DRIFT AV BYGGEPLASS

3.1 RIGG OG DRIFT AV BYGGEPLASS Prosjkt: Wbr-produktr Sid: 3-1 Kapittl: 09 Murrarbid Bygningsdl: 29 Rhab av fasadr Typ: 3 Rigg og Drift Murrarbid Rhab av fasadr 3 Rigg og Drift 3.1 RIGG OG DRIFT AV BYGGEPLASS Gnrlt I ttrfølgnd rigg-postr

Detaljer

LANDSOMFATTENDE UNDERSØKELSE 22. JANUAR - 6. FEBRUAR 2015. ============================= ------------------------------------------------- Respons

LANDSOMFATTENDE UNDERSØKELSE 22. JANUAR - 6. FEBRUAR 2015. ============================= ------------------------------------------------- Respons LANDSOMFATTENDE UNDERSØKELSE 22. JANUAR - 6. Frkvnstabll for spørsmål 1 Hvilkt mdium r dt som dk din intrssr bst? D trykt mdin Etrmdin Nttmdin Andr mdir 18% 29% 49% 1% 3% Hvilkt mdium r dt som dk din intrssr

Detaljer

Christiania Spigerverk AS, Postboks 4397 Nydalen, 0402 Oslo BYGNINGSBESLAG

Christiania Spigerverk AS, Postboks 4397 Nydalen, 0402 Oslo BYGNINGSBESLAG Christiania Spigrvrk AS, Postboks 4397 Nydaln, 0402 Oslo BYGNINGSBESLAG www.spigrvrkt.no www.gunnbofastning.com Bygningsbslag fra Christiania Spigrvrk AS Dimnsjonringsundrlag Bygningsbslag r produsrt av

Detaljer

ISE matavfallskverner

ISE matavfallskverner ISE matavfallskvrnr ... dn nklst vin til t praktisk og hyginisk kjøkkn l t h y h i l n k l h t h y g i n m i l j ø h y g i n m n k l h t i l j ø n k l h y g i n h t h y g m i l j i n ø k m n k i n l j

Detaljer

UTPLUKK/UTSKRIFT AV SELVAVLESNINGSKORT

UTPLUKK/UTSKRIFT AV SELVAVLESNINGSKORT UTPLUKK/UTSKRIFT AV SELVAVLESNINGSKORT - Sid 1 / 12 MR01 UTPLUKK/UTSKRIFT AV SELVAVLESNINGSKORT Bskrivls sist rvidrt: År: 2007. Månd: 08. Dag: 28. UTPLUKK/UTSKRIFT AV SELVAVLESNINGSKORT Hnsikt Formålt

Detaljer

Om du sender inn et utfylt papirskjema, vil dette fungere som en søknad om å levere på papir. A-meldingen finner du her:

Om du sender inn et utfylt papirskjema, vil dette fungere som en søknad om å levere på papir. A-meldingen finner du her: Forsidn Om du sndr inn t utfylt papirskjma, vil dtt fungr som n søknad om å lvr på papir. A-mldingn finnr du hr: Dtt trngr du for å fyll ut A-mldingn: Juridisk og virksomhtns organisasjonsnummr. Dtt kan

Detaljer

PEDAL. Trykksaker. Nr. 4/2011. Organ for NORSK T-FORD KLUBB NORSK T-FORD KLUBB BOKS 91 LILLEAKER, N-0216 OSLO

PEDAL. Trykksaker. Nr. 4/2011. Organ for NORSK T-FORD KLUBB NORSK T-FORD KLUBB BOKS 91 LILLEAKER, N-0216 OSLO PEDAL Nr. 4/2011 Organ for NORSK T-FORD KLUBB Trykksakr A NORSK T-FORD KLUBB BOKS 91 LILLEAKER, N-0216 OSLO FORMANNENS ORD: Årts løpsssong r på hll. Vi har omtalt non vtranbilarrangmntr i Pdal Ford n,

Detaljer

Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Inderøy Rådhus, møterom: 1. etg. Skarnsundet. Dato: 18.03.2013 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Inderøy Rådhus, møterom: 1. etg. Skarnsundet. Dato: 18.03.2013 Tidspunkt: 09:00 Møtinnkalling Utvalg: Møtstd: Kommunstyrt Dato: 18.03.2013 Tidspunkt: 09:00 Indrøy Rådhus, møtrom: 1. tg. Skarnsundt Evntult forfall må mlds snarst på tlf. 74124210. Vararprsntantr møtr ttr nærmr bskjd.

Detaljer

med en mengde korrelasjoner mellom delmengdene. Det er her viktig a fa med

med en mengde korrelasjoner mellom delmengdene. Det er her viktig a fa med Lsningsantydning til kontinuasjonsksamn i 45060 Systmring Tirsdag 23. august 994 Kl. 0900 { 300 3. august 994 Oppgav, 5% S sidn 346 og 349: Dlsystmstruktur En oppdling av systmt i n mngd dlsystmr, sammn

Detaljer

ARSPLAN. Stavsberg barnehage

ARSPLAN. Stavsberg barnehage ARSPLAN Stavsbrg barnhag 2015 2016 ! a urr H Vi blir 20 år i dtt barnhagårt! Stavsbrg barnhag Vi r n hldagsbarnhag, som bl byggt høstn/vintrn 1995! Barnhagn åpnt 28.12.95. Fra august 2015 r dt 51 barn(andlr)

Detaljer

Sak Mål 2013 Kommentar

Sak Mål 2013 Kommentar Matris for trtialvis rapportring til Hls Vst RHF på utvalt mål i styringsdokumntt 2013 Rfrans 3.2.1 Tilgjnglghit og brukarorintring Sak Mål 2013 Kommntar Gjnnomsnittlg vnttid i spsialisthlstnsta r undr

Detaljer

Klart vi skal debattere om skum!!

Klart vi skal debattere om skum!! Klart vi skal dbattr om skum Mn basrt på fakta og ikk fantasi. Danil Apland, daglig ldr/vd Nordic Fir & Rscu Srvic, AS Bo Andrsson og Ptr Brgh har fått boltr sg fritt i Swdish Firfightr Magasin ovr hl

Detaljer

Søknad om Grønt Flagg på Østbyen skole

Søknad om Grønt Flagg på Østbyen skole Søknad om på Østbyn skol Østbyn skol startt opp md i 2007, og har sidn da vært n Grønt Flagg-skol som r opptatt av miljø Skoln hatt n dl utfordringr dt sist årt, som har gjort dt vansklig å følg opp intnsjonn

Detaljer

VG2 Naturbruk Hest Stalldrift

VG2 Naturbruk Hest Stalldrift VG2 Naturbruk Hst Stalldrift Årsplan i Vg2 Hst- og hovslagrfag vd Stnd vidargåand skul for skolårt 2010-2011. Innhold: Prsntasjon av tilbudt. Fag og timfordling. Plan for når vi skal jobb md d ulik tman

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNINGSKAPITTEL... 3 2 EMPIRISKE OG TEORETISKE VARIABILITETSFUNN... 9 3 TEORIBAKGRUNN... 19 4 DEN TEORETISKE MODELLEN...

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNINGSKAPITTEL... 3 2 EMPIRISKE OG TEORETISKE VARIABILITETSFUNN... 9 3 TEORIBAKGRUNN... 19 4 DEN TEORETISKE MODELLEN... INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNINGSKAPITTEL... 3 EMPIRISKE OG TEORETISKE VARIABILITETSFUNN... 9. EN HISTORISK OVERSIKT: VALUTAKURSVARIABILITET OG ULIKE REGIMER... 9. HVORFOR ER VARIABILITETEN ULIK UNDER FORSKJELLIGE

Detaljer

Tjen penger til klubbkassen.

Tjen penger til klubbkassen. DEL UT TIL LAGLEDEREN Tjn pngr til klubbkassn Slg kakr, llr, kjkssjokolad og knkkbrød! Antall salgspriodr: 3 Total fortjnst: 32000 kr Høstn 2014 God og lttsolgt! Vi tjnt 25000,- Ls mr! En nkl måt å tjn

Detaljer

Kjøp av bolig. Skrevet av: Juristenes informasjonssenter (jus.no)

Kjøp av bolig. Skrevet av: Juristenes informasjonssenter (jus.no) Kjøp av bolig Skrvt av: Juristns informasjonssntr (jus.no) Kjøp og salg av bolig r for folk flst dn størst økonomisk transaksjonn d bfattr sg md. Går no galt, kan dt kost dg dyrt. Du gjør drfor lurt i

Detaljer

BUGØYFJORD PRISANTYDNING: KR 1.280.000,- Stian Wikstrøm m: 99 54 23 98 e: Stian@aeiendom.no

BUGØYFJORD PRISANTYDNING: KR 1.280.000,- Stian Wikstrøm m: 99 54 23 98 e: Stian@aeiendom.no BUGØYFJORD PRISANTYDNING: KR 1280000,- Stian Wikstrøm m: 99 54 23 98 : Stian@aindomno Bugøyfjord garasj Kort sagt - Garasj ogsandlagr - Ca 65 km fra Kirkns - Romslig tomt på ca 10 mål - God liinntktr

Detaljer

Plan og journal over informasjons og høringstiltak. for vannregion Vannregion Nordland. Gjelder for Vannområde Ranfjorden

Plan og journal over informasjons og høringstiltak. for vannregion Vannregion Nordland. Gjelder for Vannområde Ranfjorden Plan og journal ovr informasjons og høringstiltak for vannrgion Vannrgion Nordland Gjldr for Vannområd Ranfjordn Dnn journaln gir n ovrsikt ovr prosssn for offntlig høring, informasjon og dltakls som r

Detaljer

Tjen penger til klassekassen.

Tjen penger til klassekassen. DEL UT TIL KLASSEREPRESENTANTEN Tjn pngr til klasskassn Slg kakr, llr, kjkssjokolad og knkkbrød! Antall salgspriodr: 4 Total fortjnst: 94000 kr Vårn 2015 God og lttsolgt! Vi tjnt 67500,- Ls mr! En nkl

Detaljer

Den som har øre, han høre..

Den som har øre, han høre.. Dn som har ør, han hør.. Brvn til d syv kirkn i Johanns Åpnbaring Prosss Manual Introduksjon og vildning Utviklt av Andrs Michal Hansn Ovrsatt fra nglsk og tilrttlagt av Vgard Tnnbø 1. Innldning Dtt r

Detaljer

Faktor. Eksamen våren 2005 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen våren 2005 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Fakor -n ksamnsavis ugi av Paro ksamn vårn 2005 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analys Bsvarls nr 1: OBS!! D r n ksamnsbvarls, og ikk n fasi. Bsvarlsn r un ndringr d sudnn har lvr inn. Bsvarlsn har

Detaljer

Tjen penger til klassekassen.

Tjen penger til klassekassen. DEL UT TIL KLASSEREPRESENTANTEN Tjn pngr til klasskassn Slg kakr, llr, kjkssjokolad og knkkbrød! Høstn 2014 Antall salgspriodr: 3 Total fortjnst: 67500 kr God og lttsolgt! Vi tjnt 20000,- Ls mr! En nkl

Detaljer

Konkurransen starter i august og avsluttes i månedsskiftet mai/juni hvert år.

Konkurransen starter i august og avsluttes i månedsskiftet mai/juni hvert år. Lærrvildning: Aksjon boligbrann Konkurrans for all skolklassr på llotrinnt: Saarbidsgruppa for brannvrn i skoln invitrr d dtt all skolklassr på llotrinnt til å bli d på konkurransn "Aksjon boligbrann".

Detaljer

Tjen penger til klubbkassen.

Tjen penger til klubbkassen. DEL UT TIL LAGLEDEREN Tjn pngr til klubbkassn Slg kakr, llr, kjkssjokolad og knkkbrød! Total fortjnst: 35000 kr Vårn 2015 God og lttsolgt! Vi tjnt 32000,- Ls mr! En nkl måt å tjn 1000-vis av kronr Hvrt

Detaljer

Langnes barnehage 2a rsavdelinga. Ma nedsbrev & plan for april 2016.

Langnes barnehage 2a rsavdelinga. Ma nedsbrev & plan for april 2016. Langns barnhag 2a rsavdlinga. Ma ndsbrv & plan for april 206. Barngruppa i måndn som har gått. Vi har hatt n jmpfin månd md my godt vær ndlig har vi bgynt å s t hint av vår, no som har gjort dt mulig for

Detaljer

VERDI- OG LÅNETAKST NÆRINGSEIENDOM. Finnmomyro, 8691 HATTFJELLDAL Matrikkelnr. Gnr. 1 Bnr. 206. Dato for befaring 05.12.2014

VERDI- OG LÅNETAKST NÆRINGSEIENDOM. Finnmomyro, 8691 HATTFJELLDAL Matrikkelnr. Gnr. 1 Bnr. 206. Dato for befaring 05.12.2014 VEDLEGG RAPPORTANSVARLIG: Arnt Fagrli Arnt Fagrli Svnningdal, 8680 TROFORS Tlf: 94814000 Faks: 75182436 E-post: arntfagrli@arntsvrdnno VERDI- OG LÅNETAKST NÆRINGSEIENDOM Adrss Finnmomyro, 8691 HATTFJELLDAL

Detaljer

KRAVFIL TIL KREDITORFORENINGEN [Spesialrapport]

KRAVFIL TIL KREDITORFORENINGEN [Spesialrapport] KRAVFIL TIL KREDITORFORENINGEN [Spsialrapport] - Sid 1 / 5 IS Doc. Sit Bildr Rapportr Ordlist R124 KRAVFIL TIL KREDITORFORENINGEN [Spsialrapport] Bskrivls sist rvidrt: År: 2008. Månd: 10. Dag: 01. KRAVFIL

Detaljer

KRAVFIL TIL KREDINOR [Spesialrapport]

KRAVFIL TIL KREDINOR [Spesialrapport] KRAVFIL TIL KREDINOR [Spsialrapport] - Sid 1 / 5 IS Doc. Sit Bildr Rapportr Ordlist R104 KRAVFIL TIL KREDINOR [Spsialrapport] Bskrivls sist rvidrt: År: 2009. Månd: 10. Dag: 05. KRAVFIL TIL KREDINOR [Spsialrapport]

Detaljer

Å rspla n.. fo r. Aursmoen Barnehage Rugdeveien 8 1930 Aurskog

Å rspla n.. fo r. Aursmoen Barnehage Rugdeveien 8 1930 Aurskog O A Å rspla n.. fo r 4 1 0 2 Aursmon Barnhag Rugdvin 8 1930 Aurskog kontor: 67 20 59 20 Faks: 67 20 59 77 rvgjng: 67 20 59 23 Askladdn: 67 20 59 21 Bukkn Brus: 67 20 59 22 Vslfrikk: 67 20 59 24 Vl ko m

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdling for hls og omsorg Inrn korrspondans Saksnr.: 22858-9 Saksbhandlr: GHAL Emnkod: ESARK-44 Til: Fra: Hls og omsorg flls v/ Finn Srand Sksjon for hls og omsorg Dao: 15. mai 2013

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Miljøvernavdelingen Statens Hus 7468 Trondheim Tlf. 73 19 90 00 Telefaks 73 19 91 01. Rapport. Nr.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Miljøvernavdelingen Statens Hus 7468 Trondheim Tlf. 73 19 90 00 Telefaks 73 19 91 01. Rapport. Nr. Fylksmannn i Sør-Trøndlag Miljøvrnavdlingn Statns Hus 7468 Trondhim Tlf. 73 19 90 00 Tlfaks 73 19 91 01 Rapport Nr. 4-2009 Tittl: Forvaltningsplan for Lira og Lauglolia naturrsrvatr 2010-2020 Forfattr/saksbhandlr:

Detaljer

110 e = 106.75. = 0.9705 R = ln 0.9705. R = 0.03, dvs. spotrenten for 1 år er 3 % = 0.9324 R = 0.035 dvs. spotrenten for 2 år er 3.

110 e = 106.75. = 0.9705 R = ln 0.9705. R = 0.03, dvs. spotrenten for 1 år er 3 % = 0.9324 R = 0.035 dvs. spotrenten for 2 år er 3. Oppgav 1 (5 %) Vi har følgnd: Pålydnd Gjnværnd løptid (år) Kupong Kurs 1 1 1 16,75 1 1 11,7 1 8 111,1 1 4 6 15,8 a) Vi finnr nullkupongrntn slik: R 11 = 16.75 R. 1 + 11 = 11.7 =.975 R = ln.975 R =. R =.,

Detaljer

hele egg, verken med reduserte fysiske, sensoriske eller mentale evner, eller mangel

hele egg, verken med reduserte fysiske, sensoriske eller mentale evner, eller mangel VIKTIGE SIKKERHETSANVISNINGER LESES NØYE OG OPPBEVARES FOR FREMTIDIG REFERANSE IKKE VARM OPP ELLER BRUK BRANNFAR- EGG LIGE MATERIALER i llr nær ovnn. IKKE BRUK MIKROBØLGE- Dampn kan forårsak brann llr

Detaljer

VT 261 www.whirlpool.com

VT 261 www.whirlpool.com VT 261.hirlpool.com NO 1 INSTALLASJON FØR TILKOPLING SJEKK AT SPENNINGEN på typplatn korrspondrr md spnningn dr du bor. DU MÅ IKKE FJERNE BESKYTTELSESDEKSLENE FOR MIK- ROBØLGEOVNENS luftinntak som r plassrt

Detaljer

Del 1 GENERELT... 2 1.1 Om planen... 2 1.2 Hva er beredskap?... 2 1.3 Organisering av beredskapen ved AHO... 2 1.4 Krisecenarier...

Del 1 GENERELT... 2 1.1 Om planen... 2 1.2 Hva er beredskap?... 2 1.3 Organisering av beredskapen ved AHO... 2 1.4 Krisecenarier... BEREDSKAPSPLAN Arkitktur- og dsignhøgskoln i Oslo Dl 1 GENERELT... 2 1.1 Om plann... 2 1.2 Hva r brdskap?... 2 1.3 Organisring av brdskapn vd AHO... 2 1.4 Kriscnarir... 3 Dl 2 ORGANISERING OG INSTRUKSER...

Detaljer

mot mobbing 2011 2014 Manifest

mot mobbing 2011 2014 Manifest g t n s b f b n o a M ot m 014 m 11 2 20 dt mljø o g t rngs r o d f g læ rb st- o a sam pvk nd op t lk rnd p r o Et f nklud Manfst Et forplktnd samarbd for t godt nkludrnd oppvkst- lærngsmljø Forord All

Detaljer

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser Vdlgg 1 sid 1 av 5 Hådbok Vdlgg 1 Jordartsklassifisrig Vdlgg 1 Jordartsklassifisrig Vrsjo mars 2005 rstattr vrsjo juli 1997 Omfag Jord ka bstå av t miralsk matrial, orgaisk matrial llr bladig av diss.

Detaljer

Korrosjon. Innledning. Korrosjonens kjemi. HIN Allmenn Maskin RA 09.01.03 Side 1 av 10

Korrosjon. Innledning. Korrosjonens kjemi. HIN Allmenn Maskin RA 09.01.03 Side 1 av 10 Sid 1 av 10 Korrosjon Innldning Rnt språklig btyr korrosjon å gnag bort. Gnrlt bruks ordt om uønskd raksjonr mllom matrialr og drs bruksmiljø. I dn vitnskaplig dfinisjonn bruks ordt korrosjon om all matrialr,

Detaljer

VT 265 VT 295. www.whirlpool.com

VT 265 VT 295. www.whirlpool.com VT 265 VT 295.hirlpool.com 1 INSTALLASJON FØR TILKOPLING SJEKK AT SPENNINGEN på typplatn korrspondrr md spnningn dr du bor. DU MÅ IKKE FJERNE BESKYTTELSESDEKSLENE FOR MIK- ROBØLGEOVNENS luftinntak som

Detaljer

KONSESJON: Kjøpet krever ikke konsesjon.

KONSESJON: Kjøpet krever ikke konsesjon. KJØPSINFORMASJON KJØPSINFORMASJON SECRET GARDEN BYGGETRINN 2 KJØITA 41-51 (BROBYGGET) MEGLER: Sørmglrn AS, org.nr.: 944 121 331 v/rolf R. Elison (Ansvarlig mglr) P.B. 377, 4664 Kriiansand Dag Thomassn

Detaljer

kanalen grilstad marina 3. salgstrinn - hus D grilstad marina - byen på vannet

kanalen grilstad marina 3. salgstrinn - hus D grilstad marina - byen på vannet kanaln grilstad marina 3. salgstrinn - hus D grilstad marina - byn på vannt innhold solfangrn på grilstad marina s. 6 dt finst rommt r dt du har rtt utnfor dørn s. 9 Hmmlightn liggr i fasadn s. 13 Lyst

Detaljer

JT 366 www.whirlpool.com

JT 366 www.whirlpool.com JT 366.hirlpool.com NO 1 INSTALLASJON FØR TILKOPLING KONTROLLER AT SPENNINGEN på typplatn stmmr md spnningn i strømnttt ditt hjmm. DU MÅ IKKE FJERNE BESKYTTELSESDEKSLENE for mikrobølgovnns luftinntak som

Detaljer

Nytt Dobbeltspor Oslo Ski

Nytt Dobbeltspor Oslo Ski Nytt Dobbltspor Oslo Sk Fagrapport støy 01B Rttls a tkstfl 25.04.2013 Adsul IVr HJ 00B Først utga; for rgulrngsplan 17.04.2013 AdSul IVr HJ Rsjon Rsjonn gjldr Dato Utarb. a Kontr. a Godkj. a ttl: Antall

Detaljer

Denne rapporten er erstattet av en nyere versjon. FFI-rapport 2006/02989

Denne rapporten er erstattet av en nyere versjon. FFI-rapport 2006/02989 FFI RAPPORT RISIKOVURDERING AV FORSVARETS BRUK AV HVITT FOSFOR I TROMS md tillggsnotat FFI/NOTAT-2006/00512: Analystknisk problmr vd bstmmls av konsntrasjonn til hvitt fosfor i vann STRØMSENG Arnljot Enrid,

Detaljer

122-13 Vedlegg 3 Rapportskjema

122-13 Vedlegg 3 Rapportskjema Spsifikasjon 122-13 Vdlgg 3 Rapportskjma Dok. ansvarlig: Jan-Erik Dlbck Dok. godkjnnr: Asgir Mjlv Gyldig fra: 2013-01-22 Distribusjon: Åpn Sid 1 av 6 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1 Gnrlt... 1 2 Tittlflt...

Detaljer

Elvegata 11 BORETTSLAG. Med elva som nabo

Elvegata 11 BORETTSLAG. Med elva som nabo Elvgata 11 BORETTSLAG M lva so nabo M lva so nabo sntralt og trivlig FAKTA: På n tiligr vrkst- og lagrtotn i Elvgata 11 i Bruunal, skal OBOS og HBS Holing bygg tr bygg tilsan 40 boligr. Du kan vlg blant

Detaljer

Shonglap er en ettårig utdanning for jenter mellom 11 og 19 år som har gått glipp av skolen på grunn av fattigdom.

Shonglap er en ettårig utdanning for jenter mellom 11 og 19 år som har gått glipp av skolen på grunn av fattigdom. Shonglap Kavlifondts jubilumsprosjkt Rapport mars 2013 Shonglap r n ttårig utdanning for jntr mllom 11 og 19 år som har gått glipp av skoln på grunn av fattigdom. Målt r å gjør jntn stolt og slvstndig,

Detaljer

AVSNITT 1: Identifikasjon av stoffet/stoffblandingen og selskapet/foretaket

AVSNITT 1: Identifikasjon av stoffet/stoffblandingen og selskapet/foretaket Sikkrhtsdatablad Opphavsrtt, 2014, 3M Company. All rttightr rsrvrt. Kopiring og/ llr ndlasting av dnn informasjonn md dn hnsikt å sørg for riktig bruk av 3M produktr r tillatt forutsatt at: (1) informasjonn

Detaljer

JT 369 www.whirlpool.com

JT 369 www.whirlpool.com JT 369.hirlpool.com 1 INSTALLASJON FØR TILKOPLING KONTROLLER AT SPENNINGEN på typplatn stmmr md spnningn i strømnttt ditt hjmm. DU MÅ IKKE FJERNE BESKYTTELSESDEKSLENE for mikrobølgovnns luftinntak som

Detaljer

AVSNITT 1: Identifikasjon av stoffet/stoffblandingen og selskapet/foretaket

AVSNITT 1: Identifikasjon av stoffet/stoffblandingen og selskapet/foretaket Sikkrhtsdatablad Opphavsrtt, 2016, 3M Company. All rttightr rsrvrt. Kopiring og/ llr ndlasting av dnn informasjonn md dn hnsikt å sørg for riktig bruk av 3M produktr r tillatt forutsatt at: (1) informasjonn

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/1462. Kommunestyret 12.05.2015

Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/1462. Kommunestyret 12.05.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbhandlr: Kristin Tvit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/1462 Sign: Dato: Utvalg: Kommunstyrt 12.05.2015 REFERATLISTA KOMMUNESTYRET 12.05.2015 1. Ovrsndlssforslag fra kommunstyrt 24.03. Saksprotokoll

Detaljer

GJELDER TIL 31.12.2015 ipcfoma.no

GJELDER TIL 31.12.2015 ipcfoma.no p p u k s m Jubilu r r ø j l i m t l k n I! k o n t d o g t s b t kun d GJELDER TIL 31.12.2015 ipcfoma.no C F C F C F PW-C10 I1306A M PW-C23 I1307A M Pluss PW-C10 r n kompakt og mobil høytrykksvaskr. Lvrs

Detaljer

Årsrapport 2014. N.K.S.Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS

Årsrapport 2014. N.K.S.Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Årsrapport 2014 N.K.S.Vildigsstr for pårørd i Nord Norg AS vildigsstr.o parordnn facbook.com/vildigsstr 03 Ihold Ihold Ildig... sid 04 Asvarlig for N.K.S. vildigsstr for pårørd i Nord Norg AS...sid 06

Detaljer

SOMMERKAMPANJE. NYHET! Custom Flex 5999,- Anbefalt utsalgspris

SOMMERKAMPANJE. NYHET! Custom Flex 5999,- Anbefalt utsalgspris SOMMERKAMPANJE Juni 2015 NYHET! Custom Flx 5999,- Ls mr på innsidn! 184,5 7999,- LFL67804 AutoSns: tilpassr tid, vann og nrgiforbruk til tøymngdn Invrtrmotor: 10 års sikkrht Ekstra stor døråpning Aqua

Detaljer

Sikkerhetsdatablad i.h.t. (EF) nr. 1907/2006

Sikkerhetsdatablad i.h.t. (EF) nr. 1907/2006 Sikkrhtsdatablad i.h.t. (EF) nr. 1907/2006 LOCTITE 460 Sid 1 av 11 SDB-Nr. : 434271 V001.6 barbidt dn: 13.01.2014 Trykkdato: 01.09.2014 1.1 Produktidntifikator LOCTITE 460 Kapittl 1: Btgnls på stoff hhv.

Detaljer

Jfe^. BRUKERMANUAL. Skruklyper for stål (for løft i alle retninger)

Jfe^. BRUKERMANUAL. Skruklyper for stål (for løft i alle retninger) BRUKERMANUAL Skruklypr for stål (for løft i all rtningr) Modllr SBE, SBBE, SBbE og SBCE Jf^. Ls dnn brukrmanualn før skruklypn anvnds. Sørg for at nhvr prson som skal bruk skruklypn får n kopi av dnn manualn.

Detaljer

Sommerkampanje. e v. e s. Vi n n. m 23. m a i t.o.m. 12. a u g u s t GOD SOMMER! b u de ne S e k am p a n je t il på de ne s te s ide

Sommerkampanje. e v. e s. Vi n n. m 23. m a i t.o.m. 12. a u g u s t GOD SOMMER! b u de ne S e k am p a n je t il på de ne s te s ide Sommrkampanj 2011 d io r p j n a p m Ka 23. m a i t.o.m. 12. a u g u s t b u d n S k am p a n j t il n... på d n s t s id t t l p m o k n Vi n n s s a k y ø t k r v,vrdi kr. 3.475 All kundr som handlr

Detaljer

AMW 526 www.whirlpool.com

AMW 526 www.whirlpool.com AMW 526.hirlpool.com 1 INSTALLASJON MONTERE APPARATET FØLG DEN VEDLAGTE gn montringsanvisningn når du skal installr apparatt. FØR TILKOPLING KONTROLLER AT SPENNINGEN på typplatn stmmr md spnningn i strømnttt

Detaljer

LSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TORSDAG 14. AUGUST 1995. Subjektdomenen bestar av mennesker, fysiske entiteter, ideer, mal, aktrer og aktiviteter

LSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TORSDAG 14. AUGUST 1995. Subjektdomenen bestar av mennesker, fysiske entiteter, ideer, mal, aktrer og aktiviteter c UIVERSITETET I TRODHEIM ORGES TEKISKE HGSKOLE Institutt for datatknikk og tlmatikk sid av 5 Faglig kontakt undr ksamn: avn: Baak Amin Farshchian Tlf.: 9 4427 LSIGSFORSLAG TIL EKSAME I FAG 4560 SYSTEMERIG

Detaljer

Tilkobling. Windows-instruksjoner for en lokalt tilkoblet skriver. Hva er lokal utskrift? Installere programvare ved hjelp av CDen

Tilkobling. Windows-instruksjoner for en lokalt tilkoblet skriver. Hva er lokal utskrift? Installere programvare ved hjelp av CDen Si 1 av 6 Tilkobling Winows-instruksjonr or n lokalt tilkoblt skrivr Mrk: Når u installrr n lokalt tilkoblt skrivr og oprativsystmt ikk støtts av CDn Programvar og okumntasjon, må u bruk Vivisr or skrivrinstallasjon.

Detaljer

Oslo sentrum Prinsipplan for gatebruken

Oslo sentrum Prinsipplan for gatebruken Oslo sntrum rinsippln for brukn Novmbr 2010 Fgrborg A n s s m r d d l r W r Bj nd t i n Kr fts G itm yrs v t hr rt ns ns g ttg n lu Ho m Bi sl tts n Co ll Ei lr Ur Ho ts n Co un inb l llt ts v dt o rg

Detaljer

NYTT. God vinter! MEDLEMSBLAD FOR SKATTEETATENS LANDSFORBUND - et forbund i YS. Nr. 1-2011/34. årgang. Utviklingssamtalen. Side 5

NYTT. God vinter! MEDLEMSBLAD FOR SKATTEETATENS LANDSFORBUND - et forbund i YS. Nr. 1-2011/34. årgang. Utviklingssamtalen. Side 5 NYTT Nr. 1-2011/34. årgang Utviklingssamtaln Sid 5 Fakta og mytr og SFU om SU Sid 7 Hl prosssn md ndlggls av småkontor r i gang Stins vintrquis Sid 10 Sid 16 God vintr! MEDLEMSBLAD FOR SKATTEETATENS LANDSFORBUND

Detaljer

e s n e r e r s Astrid Witsø BjørnHosen JanRobertHumstad SveinOleDaltveit SukhiKarlsen ThomasFlower-Ellis

e s n e r e r s Astrid Witsø BjørnHosen JanRobertHumstad SveinOleDaltveit SukhiKarlsen ThomasFlower-Ellis P r o s j k ts ty r in g s k u r s v d A r n a U tv ik lin g, H is, Ø H 2 0 1 0 B jø r k M iljø s n t r : t a n n r l d s m iljø tilta k Astrid Witsø BjørnHosn JanobrtHumstad SvinlDaltvit SukhiKarlsn homasflowr-llis

Detaljer

versjon 2 Peab Bolig AS, Dronningens gate 41, 7012 Trondheim Telefon: 464 27 334 E-post: wenche.flones@peab.no www.sjohaven.no

versjon 2 Peab Bolig AS, Dronningens gate 41, 7012 Trondheim Telefon: 464 27 334 E-post: wenche.flones@peab.no www.sjohaven.no www.blackoos.no Foto: Gir Mogn/Hlt/Bndikt Skarvik/Norgshus. vrsjon 2 Pab Bolig AS, Dronningns gat 41, 7012 Trondhi Tlfon: 464 27 334 E-post: wnch.flons@pab.no www.sjohavn.no En god idé, barbidt til god

Detaljer

Høstfestival. Bergen kino. KulTur

Høstfestival. Bergen kino. KulTur Nr. 8 Sptmbr 2015 20. årgang Høstfstival Brgn kino KulTur In o nh ld Kjær lsr! ino k n Brg Proffn Da r dt om ikk lng dukt for båd Danskampn i oktobr og Høstfstival i novmbr, og i dnn utgavn kan du ls mr

Detaljer

Prosjekt «Laksefergen»

Prosjekt «Laksefergen» Konsptbskrivls for sjøtransport av laks og sjømat fra Hitra/Frøya og Ytr Namdal Et logistikkprosjkt for å ovrfør my av transportn fra fiskri- og havbruksnæringn, fra vi til sjø. Prosjkt Jon L. Gjmbl, Jan

Detaljer

Next Generation Plattformen Quick guide

Next Generation Plattformen Quick guide Nxt Gnrtion Plttformn Quik gui Dnn kortftt guin hr litt stt smmn for å hjlp g å rskt li kjnt m mngfolig funskjonn og vrktøy som r tilgjnglig på Nxt Gnrtion Plttformn. Finn frm til prouktr å hnl og mrksnyhtr,

Detaljer

Produktspesifikasjon S100 Kartdata, versjon oktober 2015. Produktspesifikasjon: S100 Kartdata

Produktspesifikasjon S100 Kartdata, versjon oktober 2015. Produktspesifikasjon: S100 Kartdata Produktspsifikasjon S100 Kartdata, vrsjon oktobr 2015 Produktspsifikasjon: S100 Kartdata Norsk Polarinstitutt Vrsjon oktobr 2015 Produktspsifikasjon S100 Kartdata, vrsjon oktobr 2015 Norsk Polarinstitutt

Detaljer

8.0 Orientering. Prosjekteksempel. Tilstandsvurdering. Skadeomfang. Utbedringsmetoder.

8.0 Orientering. Prosjekteksempel. Tilstandsvurdering. Skadeomfang. Utbedringsmetoder. Prosjkt: Wbr-produktr Sid: 8-1 Postnr Murrarbid Rhab av fasadr Tkst 8 PUSS- OG REPARASJONSARBEIDER PÅ UNDERLAG AV BETONG 8.0 Orintring. Prosjktksmpl. Tilstandsvurdring. Skadomfang. Utbdringsmtodr. 8.0.1

Detaljer

lindab prisliste rektangulært Prisliste Rektangulære kanaler og detaljer

lindab prisliste rektangulært Prisliste Rektangulære kanaler og detaljer ind prisist rktnguært Prisist Rktnguær knr og dtjr Gydig fr 1. pri 2015 Sgs- og vringstingsr n i prisistn r produsrt i nod ti d spsifiksjonr som finns i Linds Vntisjonsktog. Prisistn innodr t utvg v vårt

Detaljer

AVSNITT 1: Identifikasjon av stoffet/stoffblandingen og selskapet/foretaket

AVSNITT 1: Identifikasjon av stoffet/stoffblandingen og selskapet/foretaket Sikkrhtsdatablad Opphavsrtt, 2016, 3M Company. All rttightr rsrvrt. Kopiring og/ llr ndlasting av dnn informasjonn md dn hnsikt å sørg for riktig bruk av 3M produktr r tillatt forutsatt at: (1) informasjonn

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling

Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling Nor og Uvdal kommu Møtikallig Saksr: 47-49 Utvalg: Hovdutvalg ærig, miljø og kommualtkikk Møtstd: Kommustyrsal, Rødbrg Dato: 9.1.214 Tidspukt: 9: Saks dokumtr liggr til gjomsy på skrtærs kotor. Evtult

Detaljer

MAGAZINE EKSKLUSIV SPILLETEST NEED FOR SPEED CARBON SPILLTEST

MAGAZINE EKSKLUSIV SPILLETEST NEED FOR SPEED CARBON SPILLTEST Computrs EKSKLUSIV SPILLETEST NEED FOR SPEED CARBON SPILLTEST Rask bilr r nok n gang tilbak på PC n din for å få hardwarn til og gi fra sg md EA s ny NFS Carbon. GRATIS DEMO CD FØLGER MED! GARANTERT LESELIG

Detaljer

Dette sikkerhetsdatabladet er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i REACH forordning (1907/2006) og dens endringer.

Dette sikkerhetsdatabladet er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i REACH forordning (1907/2006) og dens endringer. 3M EZ Fix Flxibl Patch PN 05888 Sikkrhtsdatablad Opphavsrtt, 2014, 3M Company. All rttightr rsrvrt. Kopiring og/ llr ndlasting av dnn informasjonn md dn hnsikt å sørg for riktig bruk av 3M produktr r tillatt

Detaljer

«Vi rydder for livet». I Laos ligger over 80 millioner klasebomber igjen etter Vietnamkrigen. Kongsvingerguiden Nr. 10 oktober 2011.

«Vi rydder for livet». I Laos ligger over 80 millioner klasebomber igjen etter Vietnamkrigen. Kongsvingerguiden Nr. 10 oktober 2011. Kongsvingrguidn Nr. 10 oktobr 2011. Årgang 11 INFORMASJON Glomma-Showt TV-aksjonn Torsdagslunsj. «Vi ryddr for livt». I Laos liggr ovr 80 millionr klasbombr igjn ttr Vitnamkrign. Foto: Wrnr Andrson Utsalgt

Detaljer