Bred samfunnsanalyse av godstransport Status for arbeidet. Presentasjon for møte med Akershus fylke, Oslo Gunnar Markussen

Transkript

1 Bred samfunnsanalyse av gdstransprt Status fr arbeidet Presentasjn fr møte med Akershus fylke, Osl Gunnar Markussen

2 Mandat En versikt ver status g trender i næringslivets lgistikksystemer, internasjnalt g nasjnalt. Dette er viktig fr å få frståelse fr hvrdan status g trender henger sammen med utviklingen av gdstransprten. Det er gså viktig å vurdere hvr stabile disse lgistikktrendene er, g hvilke muligheter det finnes fr å påvirke dem. Kunnskap m den rganisatriske g strukturelle utviklingen innenfr gdsbransjen, g m samspillet mellm ulike aktører innen lgistikk g gdstransprt, er viktig fr å frstå hvrdan beslutninger m gdstransprtløsninger g transprtvalg fattes, g hva sm skal til fr å påvirke disse valgene. Kartlegging g frståelse av dagens rammevilkår er viktig fr å bedre kunne frklare dagens gdstransprtstrømmer. I denne sammenhengen vil vise til betydningen av kunnskaper m kstnadsstrukturer i gdstransprten. Hva kster ulike deler av gdstransprten, hva påvirker kstnaden g hvrdan påvirker kstnadsstrukturen transprtmiddelvalget? Under dette punktet er det gså nødvendig å analysere hvilken betydning dagens g framtidens EU-regler har fr gdstransprten i Nrge. En versikt ver gdsstrømmene. Dette er essensielt fr å kunne vurdere tiltak g effekter. I utkastet til retningslinjer mtales innenlands g grenseverskridende gdsstrømmer. Kunnskap m ptensialet fr gdsverføring er nødvendig fr å kunne rette tiltak mt de mrådene der de har størst effekt

3 Hvedtrender Sterk transprtvekst drevet av Økning i kjøpekraft g privat knsum Fra standardisert til individualisert knsum Fra rigid til fleksibel prduksjn, basert på Fleksible prduksjnsteknlgier Fleksible prduksjnsnettverk av spesialiserte underleverandører Fleksibel arbeidskraft Utnyttelse av faktrprisfrskjeller (g frskjeller i rammevilkår) mellm land

4 En del av et større nettverk Nedbygging av handelsbarrierer, glbalisering av finansmarkeder, ny kmmunikasjnsteknlgi g frbedret transprtteknlgi g infrastruktur har muliggjrt en ppsplitting av tidligere integrert vareprduksjn g lkalisering av delprsesser der faktrfrhldene er mest gunstige Dette medfører at transprtleddet blir en mer sentral faktr i prduksjnsprsessen enn tidligere Drøyt 70 % av alt transprtert gds (i verdi) består av innsatsvarer i videre prduksjn g av kapitalvarer, g går ikke til knsum Gdstransprt er altså i hvedsak et bindeledd mellm prdusenter, ikke mellm en prdusent g en knsument De største varegruppene i nrsk utenrikshandel er i str grad de samme fr imprt g eksprt Vi inngår altså i svært spesialiserte verdikjeder Men dette medfører svakere kplinger mellm nrsk frbruk, prduksjn g transprt Internasjnalisering innenfr så vel prduksjn sm transprt g lgistikk medfører at beslutninger i større grad flyttes utenlands

5 Trender i lgistikksystemet Lgistikksystemene fr de tunge industrigrenene har i liten grad har endret seg gjennm de siste tiårene Innenfr distribusjn av ferdigvarer har det vært en tendens til sentralisering av lagerhld. Avveiningen mellm strdriftsfrdeler g høy leveringsservice har medført at lagringsg knslideringspunkter er flyttet lenger tilbake i distribusjnsnettverkene, mens de derav følgende lengre distribusjnstransprtene utføres med hurtig biltransprt. Faktrene vareverdi, varemengder g strdriftsfrdeler er viktige i frklaringen av hvrdan lgistikksystemene utvikler seg: Høye kapitalkstnader g små vlumer (knsumvarer): Sentralisert lagerhld g økt transprt fr slike varer. Når lagrene trekkes lenger brt fra sluttbrukeren på denne måten, har hurtig vegtransprt gjerne ver natten vært en måte å ppretthlde høy grad av leveringsservice på. Lave kapitalkstnader g stre vlumer: Strdriftsfrdeler i transprtleddet g dermed stre frsendelser til lave enhetsrater med sjø- eller banetransprt. Vi ser ingen tegn til knvergens mellm de ulike lgistikksystemene, snarer økt grad av spesialisering

6 Trender i transprtsektren Deler av transprtsektren (særlig stykkgds) preges av eurpeiske/glbale hierarkier med svært stre mderfretak : Deutsche Pst: ansatte/nok 450 mrd msetn. Deutsche Bahn: ansatte/nok125 mrd msten. Maersk: ansatte/nok 330 mrd. Omsetn Gjennm kmplekse g mer eller mindre frmaliserte relasjner til underleverandører i mange ledd, ned til den gjennmsnittlige nrske lastebileier, sm er et enkeltmannsfretak med 3 sysselsatte g en msetning på snaut 5 mill kr Både innenfr sjø- g vegtransprt ser vi at de sm har ressurser til det, vrir sin virksmhet brt fra det generelle stykkgdsmarkedet g ver til mer skjermede markedssegmenter med høyere inngangsbarrierer

7 Trender i reguleringsregime Fra detaljert regulering på fylkesnivå, basert på direkte virkemidler Gjennm 1980-tallet med svært lave inngangsbarrierer til transprtmarkedet Tilslutning til eurpeisk regulering gjennm EØS-avtalen Deregulering g liberalisering har ført til et mer differensiert g (sannsynligvis) et mer effektivt transprtsystem, men gså mer gdstransprt g økende miljøutfrdringer Tidligere speditører har blitt stre samlastere Tidligere mnplister har blitt enda større samlastere

8 Varestrømmer Størst vekst i sør-sør handel; Kina g India særlig sentrale Psitivt fr frdeling av velstand i verden Avanserte øknmier inkludert Nrge, må anstrenge seg fr å følge med Mer på skip til g fra Eurpa g Nrge Industriens transprter er mye mer sentral enn transprt av frbruksvarer intrafirm-trade øker Gds verføres i liten grad mellm transprtfrmene Handel med ulike varegrupper varierer deres fretrukne transprtmiddel varierer med handelsmengden Vekst i vegtransprt skyldes i hvedsak at vegen tar sin andel av veksten i varegrupper hvr handelen øker g ikke tar sin andel av tapet fr varegrupper hvr handelen reduseres Økt handel med Sverige g resten av Østersjølandene medfører økt biltransprt Bil g fly tar hele veksten i utenrikshandel med fersk fisk, frukt g grønnsaker Vegtransprter sm følge av nrdisk g eurpeisk sentrallagring fanges inn av punktene ver g betyr mindre enn frventet

9 Shrtsea fra eurpeiske sentralhavner til Nrge tilnærmet hele markedet (kun frukt g grønnsaker på lastebil) (Fr) mye til Oslfjrden hva skjer dersm det gis insentiver sm reduserer denne knsentrasjnen til frdel fr direkte imprt til Vestlandet? Hvr str andel av sjøimprtgdset, blir langtransprt på veg fra Osl til Vestlandet? Nesten alt veggds til Nrge kmmer sm sjøgds til Skandinavia (unntatt handelen med Sverige) Götebrg g Kristiansand like langt fra Osl g E18 har større trafikkbelastning enn E6 inn mt Osl ingen av krridrene har særlig str andel på jernbane Gdt rute- g pristilbud på (krte) ferjeturer ver Østersjøen. Mange lastebilsjåfører får ikke betalt under verfarten g ønsker sjøtransprten krtest mulig Fehrmarnbelt fra år 2021 frbedret veg- g banetilbud EUs krridrsatsing Nen dilemmaer Muligheter: Jernbane; Nrge Sverige, 8 millin city, krridrsatsing i EU Shrtsea, særlig i Østersjøen g langs kysten Nedbygging av tllhåndtering g grenseadministrasjn i EØS-mrådet Superkjøl kan gi nye transprtløsninger fr ferske varer Trusler: rikelig tilgang på billige vegtransprter gdt ferjetilbud g lastebilsjåførers avlønningssystem stadig bedre vegnett, sterk drivkraft g finansieringsevne

10 1 000 tnn Innenriks gdsvlum fr gds sm transprteres lengre enn 300 km Fisk Term Frbruk Industri Tømme Tørrbul Våt s varer -varer r k bulk Lastebil Sjøtransprt Jernbane

11 Hvilke varer g hvr skal det? Størst mengder i jernbanens kjernemråde Osl alle endepunkter fr tgpendler: 5 mill. tnn på bane g 3 mill. tnn på veg Osl Bergen: 1,7 mill. tnn på bane g 0,6 mill. tnn på veg Osl Trndheim: 2,2 mill. tnn på bane g 0,9 mill. tnn på veg Stre mengder langs kysten 1,5 mill. tnn stykkgds på veg langs kysten mellm Kristiansand g Bdø Veg hele markedet fr stykkgds mellm Kristiansand g Stavanger, mellm Stavanger g Bergen g mellm Møre g Trndheim Mindre mengder bulk i tillegg Muligheter: 2 mill. tnn stykkgds på veg der det ikke er andre tilbud eller vegen har str avstandsfrdel Osl innlandet, Osl - Vestlandet utenm jernbanens influensmråde g Narvik g nrdver Mindre mengder bulk i tillegg Handel med Sverige Over 50 pst av utenrikshandelen på veg går mellm Sverige g Nrge, ver 7 mill. tnn 3,5 mill. tnn går mellm Sverige g Østfld, Osl g Akershus Frbruksgds g samlast, men gså andre industrivarer, bulk g tømmer? Tall freligger til uka

12 1 000 tnn Innenriks gdsvlum fr gds sm transprteres krtere enn 300 km Frbruks Industrivarer Fisk Term varer Tømmer Tørrbulk Våt bulk Lastebil Sjøtransprt Jernbane

13 Gdsverføring Tidligere g nyere beregninger tyder på at 3-7 milliner tnn gds kan verføres ved bruk av kraftige virkemidler Mdellberegnede effekter tyder på at en sterk økning i dieselavgift vil ha størst gdsverføringseffekt, men dette rammer gså transprter uten alternativer til vegtransprt Fr å få til en varig effekt er det viktig å stimulere til innvasjn g teknlgisk utvikling (Marc Pl vs. EcBnus) Erfaringene med PACT g Marc Pl tyder på liten effekt i frm av redusert vegtransprt Vi må stimulere alle transprtfrmene til teknlgisk utvikling i mer miljøvennlig retning: En nasjnal gdstransprtstrategi Et frskningsprsjekt à la Temp fr gdstransprt (Temp tung)

14 Dagens strategi Jernbanetransprt Skal investere mye g legger premisser fr verskuelig framtid - kapasitet g priritering Cntainerisert stykkgds; str investering i 3 terminaler, vekst avhenger bl.a. av m nye varelagre legges nær jernbaneterminalene eller til hvedvegnettet Størst vekst på bulk g tømmer; strategier fr disse gså Tgpendler utløser behv fr krridrvise strategier, gså mt Sverige/Eurpa Vegtransprt Sterk vekstkraft, fleksibilitet g tilpassingsevne, enerådende fr distribusjn g eneste transprttilbud fr mange relasjner i Nrge Bransjen er fragmentert, sårbar g under sterkt press Grensekryssende transprter Sjøtransprt Melder behv fr nasjnal styring, krdinering g tilrettelegging Bygge videre pp under allerede gde løsninger strt ptensial fr mer vlum Rammebetingelser Terminaler fr transprter på sjø g bane Må fungere hvrfr er sjø- g banekstnaden i gjennmsnitt bare 50 pst av dør-til-dør kstnaden? Finansiering g reinvestering Knsentrasjn kntra krtest mulige transprter på veg Transprtmiddelfrdeling harmnisering, incentiver