BEHOVSANALYSE. Konseptvalgutredning (KVU) for nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen

Transkript

1 BEHOVSANALYSE Knseptvalgutredning (KVU) fr nytt lgistikknutepunkt i Trndheimsreginen Jernbaneverket Regin Nrd Revidert. 9 ktber.9

2 Rapprt Behvsanalysen i knseptvalgutredningen Plannivå: Knseptvalgutredning KVU KVU fr nytt lgistikknutepunkt i Trndheimsreginen Ansvarssted: 534 Prsjektnr Saksref: 8/479 Ttal Budsjettramme: - Framdrift: Prsjektansvarlig: Lise Nyvld Prsjektleder: Raymnd Siiri PTL, Nrcnsult g Jernbaneverket Behvsanalyse Oppdragsgiver Jernbaneverket Oppdragsleder Arnt Ove Okstad Signatur Frfatter Jhn Stephen Skjøstad (Nrcnsult), Vigdis Landheim g Arnt Ove Okstad (PTL), Raymnd Siiri (Jernbaneverket) g Rlf Aarland (Trndheim havn, har bidratt i kapittel 2). ppdragnr rapprt nr. 2 dat rev.nr. 4 ant. sider 3 Sammendrag Behvsanalyse er første del i knseptvalgutredningen (KVU) fr ny gdsterminal i Trndheimsreginen, g danner grunnlag fr utfrming av mål g strategier i neste fase strategidkumentet. De 4 delene i KVU er: 1 Behvsanalyse 2 Strategidkument 3 Kravdkument 4 Knseptanalyse Behvsanalysen har bl.a. avdekket at framtidens terminal fr mlasting av gds transprtert på jernbane til g fra reginen, bør være en integrert del av et reginalt lgistikknutepunkt med gde frbindelser til hvedvegnett, havn g transprtørenes egen terminaler. Behvene er kartlagt ved å samle inn relevant freliggende grunnlagsmateriale, innspill fra interessenter (Næringslivet - Jernbaneverket - Planmyndigheter - Andre myndigheter - Interesserganisasjner) i et KVU-verksted samt en markedskartlegging blant større vareeiere g transprtaktører. Med utgangspunkt i beskrivelser av dagens situasjn fr næringsliv g gdstransprter i reginen samt framtidens transprtutfrdringer ut fra strukturendringer, utviklingstrender g transprtprgnser, presenteres behvene fr ny reginal terminalløsning. Samfunnsbehvene er bl.a. knyttet til større andel gdstransprter på bane g sjø, mer helhetlige, miljøvennlige g energieffektive transprtløsninger samt bidra til at næringslivet får transprtløsninger sm er knkurransedyktige alternativer til rene vegtransprter Tiltaksutløsende behv tar utgangspunkt i næringslivets transprtbehv, g er bl.a. knyttet til etablering av et knutepunkt med gd nk kapasitet fr framtidens kmbinerte transprter til g fra Midt-Nrge, bedre framkmmelighet fr distribusjnstrafikken i Trndheimsreginen samt sikring av nk areal til næringsvirksmhet i tilknytning til knutepunktet. Andre behv er både behv knyttet til psitive ringvirkninger g negative sideeffekter av tiltaket nytt lgistikknutepunkt. Et psitivt ringvirkningsbehv kan fr eksempel være å redusere gdstransprt på veg fr å ppnå økt trafikksikkerhet. Eksempel på et negativt sideeffektsbehv er å synliggjøre ptensielle knflikter med andre samfunnsinteresser tidlig i prsessen.

3 Behvsanalyse fr KVU ny gdsterminal Trndheimsreginen Innhld 1 INNLEDNING DAGENS SITUASJON - NÆRINGSLIV OG GODSTRANSPORT MIDT-NORGE I DET NASJONALE GODSTRANSPORTNETTET SAMLEDE GODSMENGDER TIL OG FRA TRØNDELAG DAGENS TERMINALSITUASJON PÅ BRATTØRA JERNBANETRANSPORT AV GODS SJØTRANSPORT AV GODS VEGTRANSPORTER AV GODS TRAFIKKSITUASJONEN I TRONDHEIM OVERFØRING AV GODS FRA VEG TIL JERNBANE FRAMTIDENS GODSTRANSPORTUTFORDRINGER STRUKTURENDRINGER I NÆRINGSLIVET TRANSPORTTRENDER PROGNOSER FOR NASJONALE GODSTRANSPORTER Nasjnal mdell fr gdstransprt Grunnprgnser fr gdstransprt Prgnser fr gdstransprtstrømmer til g fra Trøndelag i g INTERNASJONALE GODSTRANSPORTER... 4 TRANSPORTKREVENDE NÆRINGSLIV I TRONDHEIMSREGIONEN STRATEGISK NÆRINGSPLAN MARKEDSKARTLEGGING AV TRANSPORTBRUKERNE Innledning Vareeiere Samlastere / Speditører Gdsperatører DAGENS OG FRAMTIDENS TRANSPORTSITUASJON - INNSPILL TIL BEHOV INTERESSENTER OG BEHOV INNLEDNING INTERESSENTGRUPPER ANDRE RELEVANTE PLANER OG PROSJEKTER Interkmmunal arealplan fr Trndheimsreginen - IKAP Trndheim havn: Trøndelagsterminalen g scenarier Trndheim - en av Framtidens byer Miljøpakke Trndheim Prsjekt Fremtidens Intermdale Terminaler - PROFIT SAMMENSTILLING AV BEHOV OPPSUMMERING AV DE VIKTIGSTE BEHOVENE SAMFUNNSBEHOV TILTAKSUTLØSENDE BEHOV ANDRE BEHOV LITTERATURLISTE Side II

4 Behvsanalyse fr KVU ny gdsterminal Trndheimsreginen 1 Innledning Behvsanalysen er 1. fase i KVU fr ny gdsterminal i Trndheimsreginen. De 4 fasene i knseptvalgutredningen er: 1 Behvsanalyse 2 Strategidkument 3 Kravdkument 4 Knseptanalyse Behvsanalysen skal avklare ulike typer behv fr tiltaket; Ny gdsterminal i Trndheimsreginen. Behvene kan deles i følgende hvedtyper: Relevante samfunnsbehv frankret i verrdnede vedtak g føringer Tiltaksutløsende behv sm direkte utløser prsjektet Andre behv sm tiltaket utløser både psitive ringvirkninger g negative sideeffekter Behvsanalysen bygger på kartlegging av ulike interessenter, deres behv g synspunkter i frhld til tiltaket. Disse er bl.a. dkumentert i verkstedrapprt 1. På bakgrunn av denne g annet relevant grunnlag knkluderes det med de viktigste behvene. Behvsanalysen danner grunnlag fr å frmulere mål fr tiltaket (samfunnsmål g effektmål) samt hvilke krav knseptene må ppfylle. Både samfunnsbehvene, de tiltaksutløsende behvene samt behvene knyttet til psitive ringvirkninger g negative sideeffekter, kan være en blanding av nrmative behv, etterspørselsbehv g interessegruppebaserte behv. Nrmative behv utledes av nrmer g standarder knyttet til tiltaket g gir grunnlag fr frmulering av tekniske krav senere i prsessen. I dette tilfellet vil det i hvedsak være knyttet til Jernbaneverkets behv (størrelsen på gdsterminalen, nødvendig sprlengde, antall spr, avstander sv.) samt den delen av næringslivet sm er direkte brukere av terminaler g jernbanens kapasitet (samlastere, gdsperatører, havn sv.). Etterspørselsbehv er i denne sammenheng knyttet til brukernes dvs. næringslivets behv fr hensiktsmessige transprtløsninger. Næringslivet kan deles inn i tre grupper; vareeiere, samlastere / speditører g gdstransprtperatører. Fr å finne etterspørselbehvet er det bl.a. gjennmført en behvskartlegging blant disse tre gruppene. Framtidens gdstransprtetterspørsel er i tillegg beskrevet ut fra reginaliserte tall i grunnprgnsene fr gdstransprt fram mt 4. Interessegruppebaserte behv er behv sm defineres av interessentene. Disse behvene er definerte behv sm allerede delvis er kjent gjennm tidligere analyser, samtaler g innspill, samt dkumentasjn fra det første KVU-verkstedet. Behvene er kartlagt ved å bruke tre hvedkilder: Innsamling av relevant grunnlagsmateriale Gjennmføring av KVU-verksted 1 Markedskartlegging blant relevante aktører i næringslivet. Det relevante grunnlagsmaterialet består av utredninger g planer prdusert etter 1999 da gdsterminallkalisering fr reginen sist ble utredet. På KVU-verkstedet i april km det behvsinnspill fra fire grupper interessenter: Næringslivet Jernbaneverket Kmmuner g fylkeskmmuner Andre relevante myndigheter g interesserganisasjner I juni 9 er det gjennmført en markedskartlegging blant utvalgte større vareeiere, samlastere g gdsperatører fr å kartlegge deres behv g tanker m gdstransprtene i reginen. Med utgangspunkt i beskrivelser av dagens situasjn fr gdstransprter til g fra Trndheimsreginen samt strukturendringer av betydning fr framtidens gdstransprter, presenteres i det følgende de ulike behvene fr ny gdsterminal i reginen kategrisert i tre frhld: 1. Samfunnets behv fr gdstransprter til g fra reginen 2. Tiltaksutløsende behv sm utløser ideen m ny gdsterminal 3. Andre behv utløst av ny gdsterminal Side 1 av 36

5 Behvsanalyse fr KVU ny gdsterminal Trndheimsreginen 2 Dagens situasjn - Næringsliv g gdstransprt 2.1 Midt-Nrge i det nasjnale gdstransprtnettet Nasjnal transprtplan (NTP) definerer 8 nasjnale transprtkrridrer samt 7 krridrer med frbindelser til utlandet. Til sammen utgjør dette 13 ulike transprtkrridrer i g til/fra Nrge. (2 av utenlandskrridrene er frlengelser av nasjnale krridrer). Midt-Nrge, i denne sammenheng Trøndelagsfylkene samt Møre & Rmsdal, er endepunkt fr 5 av de 13 transprtkrridrene, g har derfr en meget sentral rlle i det nasjnale transprtnettet. Det er kun Osl g østlandsmrådet sm har flere krridrendepunkt i nettet. Dvrebanen, Rørsbanen, Raumabanen Nrdlandsbanen g Meråkerbanen går gjennm landsdelen. Gdsterminalen på Brattøra i Trndheim inngår i jernbanens stamnett Ålesund, Kristiansund g Trndheim er definert sm stamnettshavner Figur 2: Krridr 6; Midt-Nrge - Østlandet (NTP 1-19) Figur 1: Transprtkrridrer i g til/fra Nrge (NTP 1-19) I Midt-Nrge møtes de nasjnale krridrene fra Østlandet (6), Vestlandet (4) g Nrdland (7) samt utenlandskrridrene fra Midt-Sverige / Finland (U5) g langs Nrskekysten (U7). Alle tre transprtfrmene bil, tg g båt har viktige funksjner i frhld til gdtransprt i de fleste av disse transprtkrridrene: Hvedvegnettet i landsdelen består av E6 sør, Rv3, Rv7, E39, E14 g E6 nrd Transprtkrridren til g fra Østlandet preges av tunge gdsrelasjner med str andel transprter på jernbane. Både på strekningene Osl-Trndheim g Osl-Bdø har bane svært høye markedsandeler av cntainertransprtert gds. Gdstransprtene til steder mellm Osl g Trndheim går fr det meste på veg med unntak av enkelte spesialtransprter på jernbane (tømmer på Rørsbanen g flydrivstff på Gardermbanen) Relevante flaskehalser g utfrdringer fr gdstransprtene i krridren er: Kapasitetsbegrensninger på Alnabru gdsterminal Fr lav kapasitet fr gdstg mellm Osl g Trndheim Dårlig strekningskapasitet på jernbanenettet mellm Eidsvll, Hamar g Lillehammer Side 2 av 36

6 Behvsanalyse fr KVU ny gdsterminal Trndheimsreginen Høye ulykkestall på riksvegnettet både gjennm Gudbrandsdalen g Østerdalen Kapasitets- g frurensningsprblemer på / langs hvedvegnettet i g rundt Osl g Trndheim i rushtidene Figur 3: Krridr 7; Midt-Nrge - Nrdland (NTP 1-19) Dårlig strekningskapasitet på jernbanenettet Trndheim-Stjørdal g Bdø-Rgnan Kapasitetsbegrensninger på Alnabru gdsterminal Dårligere standard på jernbaneinfrastrukturen på Meråkerbanen enn den svenske Mittbanan. Relativt høye ulykkestall på riksvegnettet Figur 4: Krridr 4; Midt-Nrge - Vestlandet (NTP 1-19) Transprtkrridren til g fra Nrdland preges av str andel gdstransprter på jernbane. På strekningen Osl-Bdø har bane svært høye markedsandeler (m lag 8%) av cntainertransprtert gds. Gdstransprtene til steder mellm Trndheim g Bdø-Fauske går fr det meste på sjø g veg, med unntak av M i Rana der jernbanen har gdsterminal. Utenlandskrridren til g fra Midt-Sverige g Finland (U5) sm er knyttet pp mt krridr 7, har relativt lite gdstransprt på jernbane pr i dag. Relevante flaskehalser g utfrdringer gdstransprtene i krridrene er: Fr lav kapasitet fr Trndheim g Bdø gdstg fr Transprtkrridren til g fra Vestlandet er den sentrale ferdselåren langs kysten i Sør-Nrge g binder de tre strbyene Trndheim, Bergen g Stavanger sammen. Sjøverts ferdsel dminerer gdstransprten på de lange strekningene, men vegtransprt dminerer på de krte g mellmlange strekningene. Sjøtransprten i krridren er fr det meste bulkvarer. I utenlandskrridren / farleden langs Nrskekysten (U7) fregår i str grad direkte transprter av stre vlumer råvarer g halvfabrikata til g fra eurpeiske g versjøiske markeder. Krridren har flere kblingspunkter til Midt-Nrge bl.a. stamnettshavnene Ålesund, Kristiansund g Trndheim. mellm Side 3 av 36

7 Behvsanalyse fr KVU ny gdsterminal Trndheimsreginen 2.2 Samlede gdsmengder til g fra Trøndelag Det er fretatt beregninger i den nasjnale gdstransprtmdell med støtte fra Sitma, sm har trukket ut data fr fylkene g spesielt til g fra Trøndelagsfylkene. Beregningene er gjrt på bakgrunn av 3 grunnlagsdata, g sm er bearbeidet videre til g 4 (presenteres senere). Figur 5: Transprtmiddelfrdeling 3, FRA andre fylker i landet (inkludert imprt via andre fylker) TIL Nrd- g Sør-Trøndelag. Mengder i tnn pr år. (SITMA 9) FRA (Alle) AAR Data Sum Lastebil Sum Jernbane Sum Skip Sum Fly Sum Ferge 5 16 Sør-Trøndelag 17 Nrd-Trøndelag TIL Figur 6: Transprtmiddelfrdeling 3, TIL andre fylker i landet (inkludert imprt via andre fylker) FRA Nrd- g Sør-Trøndelag. Mengder i tnn pr år. (SITMA 9) TIL (Alle) AAR Data Sum Lastebil Sum Jernbane Sum Skip Sum Fly Sum Ferge 5 16 Sør-Trøndelag 17 Nrd-Trøndelag FRA Side 4 av 36

8 Behvsanalyse fr KVU ny gdsterminal Trndheimsreginen 2.3 Dagens terminalsituasjn på Brattøra Brattøra er et knutepunkt fr dagens bane-, båt- g biltransprter av gds til g fra Trndheimsreginen. Om lag 5 % av transprtene til g fra Trndheim går via Brattøra, sm er knutepunktet fr banetransprter mellm Trøndelag, Østlandet g Nrdland. Brattøra kmbiterminal ligger nær Trndheim havn med mulighet fr vergang mellm bane g sjø. Kmbiterminalen på Brattøra er en sekketerminal med fr krte spr slik at alle tg må splittes før tgene kjøres inn til lastesprene. Utbygginga av det nye vegsystemet Nrdre avlastingsveg (NAV) har gjrt det nødvendig å bygge en t-felts kulvert under vegen. Den vil bli benyttet både sm adkmst til terminalen g sm frbindelse til kaianlegg g samlastere på havnesiden av den nye vegen. De senere år er det fretatt liten eller ingen ppgradering av kmbiterminalen. En del av bakgrunnen fr dette har vært påvente av hvedplanprsess sm skal beskrive tiltak etter at NAV er bygd g før en eventuell mlkalisering av terminalen. Resultatet av dette arbeidet viser at kapasiteten er begrenset nærmest uansett hva man gjør, g at det dermed ikke er mulig å nå vekstmålene fr gdstransprt på jernbane med dagens Brattøraterminal. Figur 7: Dagens (8) situasjnsft Brattøra (JBV) I Jernbaneverkets utkast (mai 9) til Handlingsprgram 1 19 står det følgende: Brattøra gdsterminal i Trndheim er nær sin kapasitetsgrense, g arbeidet med ny lkalisering er i gang. Større tiltak i eksisterende terminal vil bli frsøkt unngått. I stedet ønskes en raskest mulig etablering av ny terminal. Det er budsjettert med et mindre beløp til eventuelle kapasitetsfrbedrende tiltak i eksisterende terminal. Side 5 av 36

9 Behvsanalyse fr KVU ny gdsterminal Trndheimsreginen 2.4 Jernbanetransprt av gds Grunnlaget fr Brattøraterminalens transprter i dag er gdsmengdene ver Dvrebanen g Nrdlandsbanen. I framtiden frventes økt bruk av Meråkerbanen. Alle gdstransprter til Nrdlandsbanen (Bdø, Fauske g M) passerer Trndheim, der alle lkmtiv må bytte mellm elektrisk- g dieseldrevet. Et av tgene til/fra Nrdlandsbanen lastes g lsses i Trndheim, mens de øvrige har endepunkt i Osl (Alnabru). Enkeltcntainere kan gdt mlastes i Trndheim av Osl-gdstgene. Tgene til/fra Bdø, Trndheim g Alnabru stpper g laster/lsser enkeltvgner både i M g Fauske. Dette illustrerer hvrdan jernbanegdstransprtene i Midt-Nrge i høyeste grad invlverer Nrdland(sbanen). Diagrammet under viser data fr kmbiterminalenes msetning fr årene 6, 7 g 8: Figur 8: Intermdale transprter ver kmbiterminaler. TEU/år. (JBV 9) TEU Narvik Bdø Fauske M Trndheim Brattøra Over kmbiterminalen på Brattøra ble det i 8 håndtert ca 19. TEU 1 tilsvarende ca 1 mill tnn/år. Snitt pr døgn var 383 TEU, tilsvarende ca 3.3 tnn/døgn, transprtert av 8-9 tg i hver retning inn g ut av Trndheim, såkalte tgpar. Følgende tabell viser frdelingen av tgparene mellm strekninger på Dvrebanen g Nrdlandsbanen: Tabell 1: Antall gdstg på strekningen Osl - Trndheim - Bdø (JBV 9) Dvrebanen (nrd fr Dmbås) Nrdlandsbanen (nrd fr Hell) 4 par kmbitg dgl Alnabru -Trndheim 1 par biltg dgl Drammen - Trndheim/Heimdal 3 par kmbitg dgl Alnabru - Bdø 1 par biltg uke til Drammen - Bdø Sum: 9 par gdstg i dimensjnerende døgn 3 par kmbitg dgl Alnabru - Bdø (samme) 1 par kmbitg dgl Trndheim - Bdø 1 par biltg uke Drammen - Bdø (samme) 1 par tømmertg uke Sverige-Skgn Sum: 5 par gdstg i dimensjnerende døgn Over Dmbås (Dvrebanen) passerer daglig 16 tg (8-9 tgpar), med 564 TEU s tilsvarende ca 146 TEU/år g 1,1-1,2 milliner tnn gds. 4 tgpar/døgn ver de 3 terminalene på Nrdlandsbanen msatte 69 4 TEU tilsvarende ca,6 milliner tnn - verdien ver Nrdlands grense. Gdsmengdene ver er utledet fra diverse statistikker bl.a. versikt ver transprtmengder mellm terminalene i Nrge, lagt ut på strekning g retningsfrdelt. 1 TEU= Twenty Feet Equivalent Unit = -fts cntainer enhet Side 6 av 36

10 Behvsanalyse fr KVU ny gdsterminal Trndheimsreginen Tallene i figurene under er basert på dette tallmaterialet. Figur 9: Gdstransprter i 7 på jernbane gjennm Midt-Nrge g Nrdland. TEU/år (JBV 9) Figur 1: Gdstransprter i 7 på jernbane gjennm Midt-Nrge g Nrdland. 1 tnn/år (JBV 9) Side 7 av 36

11 Behvsanalyse fr KVU ny gdsterminal Trndheimsreginen Over Nrdland grense fraktes det ca 59 tnn gds i cntainere g semitrailerhengere. På terminalene i M g Fauske lastes g lsses det slik at mengdene er nede i 35 tnn i Bdø. På Rørsbanen g Meråkerbanen fregår det kun tømmertransprter i såkalte systemtg. Fram til Skgn regnes tømmer fra Sverige ver Meråkerbanen med, mens nrd fr Skgn regnes kun cntainergds med. Det går tnn med tømmer ver Strlien via Hell videre til Skgn (Nrske Skgs anlegg). Nrd fr M, fra Ørtfjell, fraktes det betydelige mengder stein i systemtg sm ikke vises i bildet. Oftbanen, med ca 56 tnn, vises fr å illustrere ttal mengde jernbanegds til g fra Nrd-Nrge. Inkl Nrdlandsbanen fraktes det 1,15 mill tnn til/fra Nrd-Nrge. Fagernesterminalen i Narvik msatte 5 TEU i 8 (ca,5 mill. tnn), med ARE-tgene mellm Osl g Narvik via Sverige. Ifølge undersøkelser på veg, distribueres ca halvparten av nrdgående gds videre til Trmsø, resten distribueres til øvrige deler av hele Nrd-Nrge. I Lften/Vesterålen g Trms er Narvik g Bdøterminalene i en viss grad i knkurranse med hverandre (dekker samme markedsmråder, men muligens frskjellige gdsslag). Det er flere ukentlige transprter med biltg til Trøndelag g Nrdland. Følgende statistikk er innhentet fra peratøren CargLink: Tabell 2: Biltransprter til terminalene i Trøndelag g Nrdland. Ukentlig antall biltgpar. Sted Pr. uke 8 Pr. uke 9 Frventa utv. Første ¾ år Første ½ år Høst 9 Antall vgner Antall vgner Antall vgner Trndheim M /passerer Trndheim Bdø /passerer Trndheim Narvik /Charlttenberg Antallet tilsvarer 1 daglige tgpar til Trndheim, 4 dager/uke til Narvik g 1-2 pr uke til M g Bdø. Operatøren ser på muligheten fr å kmbinere biltransprter med cntainere. CargNet har fra januar 8 fått ansvaret fr tømmertransprten til Skgn (tidligere Oftbanen AS). Dagens gdstransprt på Meråkerbanen styres av behvet på terminalen til Nrske Skg i Skgn. Det er i dag 5 leveranser (tirs-lør) til Skgn. Tgene har 16 tømmervgner med en nettlast på m lag 84 tnn. Det transprteres årlig 5. tnn skgsråvarer fra Jämtland g Västernrrland til Nrske Skgs papirfabrikk i Skgn, hvrav. tnn tømmer fraktes med tg fra Lugnvik, Østersund. I 6 prduserte Nrske Skg i Skgn 6. tnn med avispapir. Det regnes ikke med økt prduksjn i årene framver. Ved Nrske Skgs papirfabrikk i Skgn er det bygd ut en intermdal terminal fr veg, jernbane g sjøfart. Det går ukentlig et skip fra Skgn til Lndn (Chatham) g Rtterdam. I tillegg går det et skip ukentlig fra Skgn til Glasgw (Greenck) g Belfast. Begge er kmbiskip sm bl.a. kan frakte cntainere. Det arbeides med å få økt eksprtmengdene slik at det blir grunnlag fr utvidelse av transprttilbud fra én til t båtavganger til kntinentet i 9. Samtidig ønsker en å få til et anløp til/fra Island i måneden. En gd del av gdsmengden til Island kmmer fra Umeå. I dag går dette med skip fra Mss. Nrske Skg g andre aktører ønsker å få til ukentlig papirtg mellm Drammen g Skgn. Papirtget skal frakte returpapir nrdver g avispapir sørver fr videre utsendelse. Hvert enkelt tg kan frakte 75 tnn med papir. I dag er det tnn på bane fra Sverige til Skgn. Det påregnes en garantert ny mengde på 85 tnn, g det arbeides med å få verført 1 tnn. Ptensialet fr dbling til ca 4 tnn er der, det er kun pp til peratørene g vareeierne å implementere avtalene. Side 8 av 36

12 Behvsanalyse fr KVU ny gdsterminal Trndheimsreginen Figur 11: Fabrikk- g terminalmrådet på Skgn 2.5 Sjøtransprt av gds Gdstransprt med skip er i ferd med å ta seg pp, g det planlegges flere nye ruter. I dag går det 15 6 TEU ver havnene i Trndheim g Orkanger. Det planlegges et nytt mlastingsanlegg inkludert cntainermråde på Brattøra sm gjør det mulig med anløp av skip der cntainere g semitraller kan rulles inn g ut av fartøyet. Dette vil føre til øking av slik last. Det er flere samarbeidsknstellasjner sm jbber med dette bl.a. en intensjnsavtale mellm Nrske Skg g Trndheim Havn m å få til en trekantrute Kntinentet - Trndheim - Skgn - Kntinentet. Det er et samarbeid mellm Trndheim Havn g Ålesund m å samrdne gdset i Midt-Nrge g Sunnmøre mt faste båtruter. Tabell viser fr gdsmengder til/fra havnene i Trndheimsfjrden Interkmmunale Havn (Trndheim, Orkanger g Stjørdal): Tabell 3: Transprtmengder i tnn ver Trndheimsfjrden Interkmmunale Havn i 8 (TIH 9) Tørrbulk SUM Krn, sement, bulk g sand, Stykkgds stykkgds Våtbulk salt, aske, Kjøretøy, Havn Olje g gass sukker, kull hengere, stål TEU* Tnn* Trndheim Orkanger Stjørdal Sum * )Frutsatt ca 1 tnn per cntainer (ref JBV), dvs. ca 7 % av ttal stykkgdsmengde fraktes ikke i cntainere. Ttalt i 8 ble det msatt ca 2 milliner tnn med gds ver de 3 havnene, hvrav Brattøra hadde brrparten med 1,32 milliner tnn våtbulk, tørrbulk g stykkgds. Cntainere tilsvarende 15 6 TEU med ca 156 tnn gds fraktes ver Orkanger g Brattøra. I tillegg kmmer havner under Indre Trndheimsfjrden Havn sm Skgn (Nrske Skg), Verdal, Steinkjer g Fllafss. I 7 var det følgende mengder ver disse havnene, frdelt på lastetyper: Side 9 av 36

13 Behvsanalyse fr KVU ny gdsterminal Trndheimsreginen Tabell 4: Indre Trndheimsfjrd havnevesen. Gds pr lastetype, ffentlige kaier. Tnn i 7 Lastetype Innenriks lsset Innenriks lastet Utenriks lsset Utenriks lastet Ttal lsset Ttal lastet Ttal Petrleumsprdukt Annen flytende bulk Annen tørr bulklast Skgbruksprdukter Jern g stålprdukt Annen stykkgds Ttal I 7 var det til sammen 924 tnn med gds i indre Trndheimsfjrd. Mesteparten av dette, 775 tnn, var annen tørr bulklast, hvrav 44 tnn av dette var varer til utlandet ( utenriks lsset ). Øvrig gds av en viss mengde var flytende bulk 26 tnn, petrleumsprdukter 33 tnn g annen stykkgds 69 tnn. Oppsummert frteller tabellene 3 g 4 at det fraktes ca 3 milliner t gds på skip inn g ut av Trndheimsfjrden. Vel 5 tnn av dette er stykkgds. Side 1 av 36

14 Behvsanalyse fr KVU ny gdsterminal Trndheimsreginen 2.6 Vegtransprter av gds Sør fr Trndheim frbi Sandmen var det i 8 ca 11 gdsbiler (lastebiler, semitrailere g vgntg), sm frdeler seg med ca på E39 g 7-8 kjøretøy på E6 sørver mt Støren. Figurene under viser årsdøgntrafikk (ÅDT) g gdsmengder fr gdskjøretøy (lastebiler, vgntg g semitrailere) på stamvegnettet i Trøndelagsfylkene. Primærkilden er Vegvesenets undersøkelsene av næringstransprter fra 7, lagt inn i transprtmdellen Cube/TRIPS. Figur 12: Årsdøgntrafikk av gdskjøretøy på stamvegnettet i Trøndelag i 7. Antall kjøretøy/døgn i begge retninger. (JBV 9) Nrd fr Trndheim ved Væretunnelen et det registrert ca 1 gdskjøretøy/døgn. Disse er blanding av distribusjnstrafikk til/fra Nrd-Trøndelag, gjennmgående langtransprter til/fra Nrd-Trøndelag g enda lenger nrd til Nrdland g søndre/sentrale deler av Trms. Trafikkmengden halveres etter Levanger Side 11 av 36

15 47 Behvsanalyse fr KVU ny gdsterminal Trndheimsreginen kmmune. Det sm gjenstår nrd fr Grng kan antas å være langtransprter, ver Nrdland fylkesgrense er nivået ca 27 gdskjøretøy/døgn. Figur 13: Transprtmengder stamveg i Trøndelag 7. 1 tnn/år begge retninger. (JBV 9) Røde fargebånd viser transprtene registrert på Brattøra. 3 Blått er registreringer av regintrafikken (6-undersøkelsen), andre intervjupunktene. Det er ne verraskende hvr lange Brattøra transprtene er mange har målpunkt på Østlandet. Dette skyldes at samlastingsfunksjnene på Brattøra er langt mer enn jernbane. I g med at Brattøra i dag fungerer sm gdsterminal fr båt, bane g bil får vi slike utslag. Gdsmengdene nederst i figuren; Rv.3 på grensen til Hedmark, viser 1,6 mill tnn mens E6 på grensen til Oppland viser,77 mill tnn. Øverst i figuren, E6 på grense Nrdland, er det ca 1, mill tnn gds på veg. I høyre del med lenken E14 til Sverige viser ca,54 mill tnn med veggds. Side 12 av 36

16 Behvsanalyse fr KVU ny gdsterminal Trndheimsreginen 2.7 Trafikksituasjnen i Trndheim I løpet av de siste årene har veksten i biltrafikken i Trndheim g Trndheimsregin vært ver landsgjennmsnittet. Det har medført at trafikkavviklingen fr bil-, nærings- g kllektivtrafikken gså blir dårligere. Statens vegvesen gjennmfører årlig kjøretidsmålinger på det statlige hvedvegnettet i Trndheim. Disse målingene viser at framkmmeligheten blir dårligere år fr år. Etter nedleggingen av bmringen ved utgangen av 5, økte trafikken ver døgnet med m lag 5 pst. Ulykkessituasjnen fr Trndheim sammenlignet med andre strbykmmuner er negativ. I løpet av de siste årene er antall ulykker i Trndheim kmmune økt betraktelig. Områdene i Trndheim med klart flest ulykkespunkt er E6 fra Lerkendal gjennm sentrum til Leangen g Omkjøringsvegen i Nard- Sluppenmrådet. I juni 8 ble det innført gjennmgående kllektivfelt gjennm byen fr å snu trenden med stadig økt reisetid fr busstrafikken. Dette har medført ne mer framkmmelighetsprblem gjennm/i byen fr næringstrafikken. Framkmmeligheten g ulykkessituasjnen kan bedres ved å få all unødig tungtransprt vekk fra Trndheim sentrum. Det nye hvedvegnettet sm planlegges g delvis er under bygging, vil sammen med en eventuell flytting av gdsterminalen fra Brattøra, kunne bidra til økt framkmmelighet fr distribusjnstrafikk til g fra Trndheim sentrum. I 7 ble det fretatt en terminalundersøkelse av næringstransprtene til g fra Brattøra. Neste figur går inn på frhldene i Trndheim sentrum, basert på gdsmatriser prdusert med resultater fra undersøkelsen. Figur 14: Tnnmengder gds på veg- g jernbanenettet i Trndheim (JBV 9) Trafikkgrunnlaget hentet fra terminalundersøkelsen til/fra Brattøra har rød farge, - Regintrafikk andre steder i Trøndelag er markert med blå farge. - Jernbanetransprtene er markert med grønn farge. Tykkelsen på båndene er mengdeprprsjnal g så vidt leselige tall er antall kjøretøy/døgn. Figuren viser tydelig frhldet mellm distribusjnstrafikken fra/til Brattøra med målpunktene sør fr byen. Gjennmgangstrafikken (blå) er likevel str nrd/øst fr byen, da mengdene ver kmmunegrensen representerer transprter til/fra Nrd-Trøndelag g Nrd-Nrge. Side 13 av 36

17 Behvsanalyse fr KVU ny gdsterminal Trndheimsreginen Likevel er dette kun et resultat av undersøkelsene på Brattøra g intervjusnitt ganske nær kmmunegrensen. Det mangler en spesifikk kartlegging av transprtene med endepunkter utenm Brattøra. Disse transprtmengdene må undersøkes videre, fr å danne et kmplett bilde. Det sm IKKE fremkmmer av figuren, er byens distribusjnstrafikk sm IKKE har nen av endepunktene på Brattøra. I så måte mangler vi registreringer av en frhldsvis str trafikkgruppe sm er en viktig del av bybildet. Terminalundersøkelsen på Brattøra gjrt i 7 viser bl.a. følgende: Biltransprtene til g fra dagens gdsterminal er relativt krte; m lag 45 % av turene er under 1 km g 85 % er krtere enn 35 km. Biltransprtene til terminalen kmmer i all hvedsak (81 %) fra Trndheim. 25 % kmmer fra Brattøra/Nyhavna, 24 % fra Sentrum, 24 % fra Heimdal/Tiller g 5 % fra Sluppen/Fssegrenda. Biltransprtene fra terminalen skal i svært str grad (91 %) til Trndheim. 22 % skal til Brattøra/Nyhavna, 23 % til Sentrum, 29 % til Heimdal/Tiller g 14 % til Sluppen/Fssegrenda Trndheim Interkmmunale Havn har strukturert intervjudataene g laget følgende figur hentet fra ntat Gdstransprter i Trndheim g på Brattøra (sept 8). Den viser gdsprduksjn på veg, jernbane g sjø i Trndheim samt gdstransprter i transitt et gjennmsnittsdøgn i 7. Figur 15: Gdstransprter i Trndheim på veg, jernbane g sjø i 7. Antall biler, båter g tg samt gdsmengder pr døgn. (Trndheim Havn 8). Retningen på strømmene framgår av figuren g gdsmengdene er ppgitt i antall tnn g biler fr vegtransprt, antall tnn g tg fr banetransprt g antall tnn g båtanløp fr sjøtransprt. Diagrammet ver viser at det daglig går ca trailere ut g inn av Trndheim, det går 1 gdstg g 5 skip, ne sm viser at næringstransprt har et strt mfang. Neste figur ppsummerer hvedtransprtstrømmene inn g ut av Trndheim frdelt på transprtmidlene i frm av antall transprtmåteenheter g mengde i tnn: Side 14 av 36

18 Behvsanalyse fr KVU ny gdsterminal Trndheimsreginen Figur 16: Gdstransprter til/fra Trndheim kmmune. Transprtmiddelfrdelt g 1 tnn/døgn Antall/døgn BIL: 196 TOG: 1 BÅT: 5 Distribusjn; BIL TOG BÅT Distribusjn Tnn/døgn Øvre del av diagrammet, søylen med Antall/døgn viser antall enheter av de aktuelle transprtmidlene, altså BIL antall gdsbiler/døgn, TOG antall tgpar/døgn, BÅT antall båtanløp/døgn g Distribusjn betyr antall gdsbiler sm distribuerer gds, hvedsakelig mellm Brattøra-terminalene g hvedsakelig resten av Trøndelag. Nederste søyle viser respektive tnn(mengder) pr døgn, av de aktuelle transprtmidlene. 2.8 Overføring av gds fra veg til jernbane Neste figur viser gdsmengder fr jernbane- g veg fr Midt-Nrge. Figur 17: Transprterte gdsmengder på jernbane g veg i Midt-Nrge. 1 tnn/år (JBV 9) Side 15 av 36

19 Behvsanalyse fr KVU ny gdsterminal Trndheimsreginen Fr å gi en indikasjn på hvr mye av dagens gdstransprter sm kan verføres fra veg til jernbane, er det gjennmført en analyse ved bruk av data fra undersøkelsen i 7. Dette ikke er en kmplett analyse sm kvu en nødvendigvis vil basere seg på, men en illustrasjn på bruksptensialet. Burde vegtransprter sm starter g ender nær en jernbane gdsterminal kunne verføres? Følgende utvalg gjøres fra utvalget: uttrekk av gdsbilturer mellm kmmuner sm har jernbane gdsterminal i begge ender. Det er ca 4 kjøretøy gdskjøretøy fra utvalget sm er mellm steder sm har gdsterminal i begge ender. Dette tilsvarer 9 tnn gds g utgjør 11 % av vegtransprtene knyttet til Midt-Nrge. -3 % av vegtransprtene har gdsterminal i ett av endepunktene. Ca 1 gdskjøretøy (2,3 mill tnn) går ver Trøndelags sørlige grense g 1 kjøretøy (1 mill tnn) ver Nrdland grense. Parallelt på bane er det ca 1 mill tnn på Dvrebanen g,6 mill tnn ver Nrdland grense. Dette tilsvarer en snitt-andel på jernbane på 25 % sørlig g 38 % ver Nrdland grense. Hvis en kunne verført disse 11 % vegtransprtene sm har baneterminal i begge ender, ville jernbanetransprten ver Nrdland grense økt med 4 % g ver sørlig grense økt med 26 %. Det er fretatt analyser av transprtene sm starter g ender på Brattøra, både på baneterminal g havn: Overraskende mange lange reiser; ÅDT 11 på Rv3, ÅDT 5 på E6 ved Snåsahøgda. Ved kmmunegrense Trndheim øst 16 gdskjøretøy/døgn. Av turene til/fra Brattøra er det høyest andel med turer til/fra Tiller/Heimdal 14 % av alle. E6 mellm Trndheim sentrum g Heimdal/Tiller-mrådet har 4 gdskjøretøy generert av Brattøra. Sør fr Sandmen er antallet redusert til 27; 5-7 på E39 g på E6 sørver. Overraskende mange av disse sørgående bilene har endepunkt i Osl/Akershus. Av de 16- kjøretøy nrd fr Trndheim, er antallet redusert til under 5 kjøretøy/døgn nrd fr Steinkjer. Neste figur illustrerer transprtmengdene i g gjennm Trndheim, fra utvalget: Figur 18: Gdsmengder i Trndheim. 1 tnn/år. Antall biler g tg/døgn (JBV 9) Dataen kan brukes til enkle lkaliseringsanalyser. En lkalisering sør fr Trndheim vil kunne øke trafikken på E6 frbi Tiller med 25 kjøretøy/døgn. Over Krppanbrua g mkjøringsvegen vil trafikken øke med ca 1 kjøretøy. Størst endring kan merkes i Elgeseter gate; ca 4 færre gdskjøretøy/døgn. En tilsvarende analyse av en lkalisering nrd/øst fr Trndheim, vil den vise at trafikken på E6 mkjøringsvegen g E6 østver til stedet, vil øke betydelig. Trafikken i Midtbyen vil gså reduseres. En svakhet ved videre bruk av denne type data, gjelder vekst g eventuelt nye transprtmønstre i framtiden, er det begrenset hva disse data kan gi, sm ikke likevel må gjøres i andre analyser.. Side 16 av 36

20 Behvsanalyse fr KVU ny gdsterminal Trndheimsreginen 3 Framtidens gdstransprtutfrdringer 3.1 Strukturendringer i næringslivet Samfunnets gdstransprter må ivareta flere hensyn samtidig fr å bidra til en ønsket utvikling. Tre sentrale hensyn er: Bedre næringslivets knkurranseevne på pris g leveringsdyktighet Levere transprttjenester sm markedet etterspør Bidra til en bærekraftig utvikling Redusere CO2 utslippene fra transprtmidler Kstnadseffektive g miljøvennlige transprtløsninger sm ppfyller næringslivets leveransekrav vil stå sterkt i kampen m transprtppdrag i framtiden. Strukturendringer sm vil påvirke næringslivet sine transprtbehv i framtiden er bl.a. knyttet til økt glbalisering med mer internasjnal handel g spesialisering, krtere levetid på prdukter, tyngdepunktet i nrsk lje- g gassvirksmhet frskyves nrdver, utvikling av mer miljøvennlige transprtløsninger, næringslivets ønske m å redusere kapitalbindingen i alle ledd g reduserte leveringstider. 3.2 Transprttrender Dette kan sammenfattes i følgende samfunnstrender sm bør legges til grunn fr utfrming av et framtidig transprtsystem; herunder etablering av gdsterminaler: Gdsmengdene, transprtbehvet g samlet transprtarbeid vil øke årlig Vareeierne har økt fkus på kstnadseffektive løsninger Hvedtransprtstrømmene vil knsentreres til færre g større terminaler g havner Mer rasjnell bruk av transprtressurser g større muligheter til effektiv samrdning mellm transprtmidler (kmbinerte transprter) Økt samarbeid mellm vareeiere, transprtører g terminalperatører fr å få til mer effektive transprt- g distribusjnsløsninger, dvs. at leddene i kjeden vil samarbeide i større grad Færre flaskehalser i grenseverskridende transprter Mer bruk av klimagassnøytrale transprtløsninger 3.3 Prgnser fr nasjnale gdstransprter Nasjnal mdell fr gdstransprt Det nasjnale mdellsystemet fr gdstransprt består av 32 varegruppespesifikke til/fra (OD) matriser g en lgistikkmdell. Grunnlaget fr transprtprgnsene er Statistisk sentralbyrå sine prgnser fr utvikling innenfr ulike næringer. På bakgrunn av disse er det laget vekstbaner fr alle de 32 næringsgruppene samt matriser fr frventet trafikkvekst. Disse er igjen frdelt på transprtmidler (bil, tg, båt eller fly) ved bruk av lgistikkmdellen. Selv m det ligger ganske kmplekse beregninger til grunn, så kan prgnsene tlkes sm en illustrasjn av størrelsesrden på utviklingen, gitt at verden strt sett utvikler seg sm frventet. Når det gjelder transprtinfrastruktur ligger dagens nett av terminaler g mlastingsmuligheter til grunn, mens kmmuner representerer transprtsnene i mdellen. De største byene inkl Trndheim er delt inn i flere transprtsner. I tillegg dekkes utenrikshandelen gjennm et antall utenlandssner der Nrden er ne mer detaljert inndelt enn Eurpa g verden fr øvrig. De 32 varegruppene består av mange undervaregrupper. Hver hvedvaregruppe er mest mulig hmgen med tanke på verdi, lgistisk transprtmønster g transprtmiddeltype. De antas derfr å være nenlunde enhetlige i frhld til valg av lgistikk- g transprtløsninger. Varegruppeinndelingen er gså tilpasset inndelingen i næringer. Det verrdnede prinsippet i mdellen er at transprtløsning velges slik at de ttale lgistikkstnadene minimeres. Side 17 av 36

21 Behvsanalyse fr KVU ny gdsterminal Trndheimsreginen Den nasjnale gdstransprtmdellen består av fem hveddeler: Varestrømmer Bedriftsstruktur Kstnadsfunksjner Transprtnettverk g mlastingspunkter Optimeringsrutiner Grunnprgnser fr gdstransprt 6-4 I de reviderte grunnprgnsene fr gdstransprt 6-4 (TØI 8) er det nasjnale gdsmdellsystemet bl.a. brukt til å beregne fylkesfrdelt transprtarbeidet i framtiden. Transprtarbeidet i hvert fylke er beregnet ut fra hvr stre gdsmengder sm i framtiden vil belaster veg, jernbane g skipsleder i fylket g hvr i fylket transprtene vil gå. Mengdene inkluderer innenriks del av imprt g eksprt, men ikke transprt av rålje g naturgass. Årlig vekst i gdstransprtarbeidet på jernbane er beregnet til å bli 2,2 % landet sett under ett. Fr Dvrebane- g Rørsbanefylkene Sør-Trøndelag, Hedmark g Oppland viser prgnseresultatene 2,2-2,3 % årlig vekst i transprtarbeidet på jernbane fram til 4. Fr Meråkerbane- g Nrdlandsbanefylkene Nrd-Trøndelag g Nrdland er de tilsvarende tallene 1,8-1, % årlig vekst. Årlig vekst i gdstransprtarbeidet på veg er beregnet til å bli 2,1 % landet sett under ett. Fr fylkene i transprtkrridren Trndheim - Osl; Sør-Trøndelag, Hedmark, Oppland, Akershus g Osl viser prgnseresultatene 2, - 2,4 % årlig vekst i transprtarbeidet på veg fram til 4. Fr fylkene i transprtkrridren Trndheim - Bdø; Nrd-Trøndelag g Nrdland, er tallene 1,8 % årlig vekst. Årlig vekst i gdstransprtarbeidet på sjø er beregnet til å bli 1,1 % landet sett under ett. Fr fylkene i transprtkrridren Trndheim - Bdø; Sør-Trøndelag, Nrd-Trøndelag g Nrdland, viser prgnseresultatene,9 -,7 % årlig vekst fram til 4. Fr fylkene i transprtkrridren Trndheim - Kntinentet; Sør-Trøndelag, Møre g Rmsdal, Sgn g Fjrdane, Hrdaland g Rgaland, er de tilsvarende tallene,9-1,1 % årlig vekst Prgnser fr gdstransprtstrømmer til g fra Trøndelag i g 4 Sm del av KVU-arbeidet er det innhentet nasjnale prgnser fr gdstransprtstrømmene til g fra Trøndelagsfylkene i g 4, til g fra de 11 kmmunene innenfr influensmrådet (SITMA 9). Følgende viser utviklingsprgnser utregnet spesifikt fr Sør-Trøndelag fylke: Tabell 4: Utviklingsprgnse fr gdstransprter til g fra Sør-Trøndelag (inkl imprt via andre fylker) (SITMA 9) TIL Sør-Trøndelag FRA Sør-Trøndelag Årlig vekst 3- Årlig vekst -4 Årlig vekst 3- Årlig vekst -4 Transprtkjeder med lastebil +2,5 % +2,9 % +1,7 % +2,4 % Transprtkjeder med båt -,8 % +2,6 % -4,3 % +6, % Transprtkjeder med tg +3,9 % +3,2 % +4,1 % +3, % Transprtkjeder med fly +6, % +2,5 % +7,5 % +3,4 % Ttalt +1,7 % +3, % +1, % +2,9 % Prgnsetallene er frdelt på transprtkjeder. En transprtkjede består av flere ledd med ulike transprtmidler; fr eksempel vil en kjede basert på i hvedsak jernbane se slik ut: Lastebil (lkal innhenting) - Tg (langtransprt) - Lastebil (distribusjn). Gdsmengden er i prgnsene lagt til det dminerende transprtmidlet i kjeden; i dette eksemplet tg. Ifølge tabell 4, frventes det på transprtkjeder med BÅT sm dminerende transprtmiddel, en redusert vekst fram til, mens etter frventes det en betydelig vekst igjen. Side 18 av 36

22 Behvsanalyse fr KVU ny gdsterminal Trndheimsreginen Fr å illustrere den abslutte vekstraten, er det laget følgende diagram sm viser veksten i periden 3 g 4 basert på vekstratene i tabell 4: Figur 19: Utviklingsprgnse fr gdstransprter TIL Sør-Trøndelag (inkluderer imprt via andre fylker). SITMA 9. Gdstransprter TIL Sør-Trøndelag, utviklingsprgnse (inkl imprt via andre fylker) Tnn 3 Transprtkjeder med lastebil Transprtkjeder med båt Transprtkjeder med tg Transprtkjeder med fly Figur : Utviklingsprgnse fr gdstransprter FRA Sør-Trøndelag (inkluderer imprt via andre fylker). SITMA 9. Gdstransprter FRA Sør-Trøndelag, utviklingsprgnse (inkl imprt via andre fylker) 5 4 Tnn Transprtkjeder med lastebil Transprtkjeder med båt Transprtkjeder med tg Transprtkjeder med fly Diagrammene viser tydelig at transprtkjeder med fly frventes å ha høyest vekst, med 3,5 ganger mer gds TIL Sør-Trøndelag i 4, g hele 5 ganger mer transprt FRA Sør-Trøndelag i 4, begge i frhld til nivået i 6. Gds på transprtkjeder med TOG frventes å ligge på en dbling rundt år 25 g ver en 3-dbling i 4. Frutsetningene fr dette er at det er kapasitet fr mer jernbanegds på banenettet. Det ligger ikke inne kapasitetsbeskrankninger i prgnsetallene. Transprtkjeder med lastebil sm dminerende transprtmiddel frventes å være 2,5 ganger høyere fr transprter TIL Sør-Trøndelag, g frventes å dbles (2 ganger) FRA Sør-Trøndelag i 4. Innen frventes veksten å være ca 3 % i frhld til 6. Side 19 av 36

23 Behvsanalyse fr KVU ny gdsterminal Trndheimsreginen 3.4 Internasjnale gdstransprter Internasjnale gdstransprter til/fra Midt-Nrge går fr det meste til resten av Eurpa via Osl. Mye går med bil g ver på ferge, ne går med tg via Alnabru. I tillegg går litt direkte med skip til kntinenthavn. Ne mlastes til/fra sjø i Osl (fr det meste versjøiske transprter). Ne transprteres på Meråkerbanen via Strlien g Mittbanan til Sverige. Behvet fr internasjnale gdstransprter vil øke i framtiden g skal jernbane g sjø, ta en større andel av disse må infrastrukturen på grensebanestrekningene utvikles slik at de ikke blir flaskehalser / frsinkende faktrer i transprtkjeden. Meråkerbanen er en slik ptensiell flaskehals både pga. at den har lavere tillatt aksellast enn den svenske Mittbanan g ikke er elektrifisert. En annen viktig faktr fr å få etablert rasjnelle g kstnadseffektive transprtløsninger fr gds ver landegrensene, er harmnisering av transprtavgiftssystemene både fr bane-, veg- g sjøtransprter. I dag er det fr eksempel lavere kjørevegsavgift fr banegdstransprter på nrske enn på svenske spr. En slik avgiftsharmnisering vil kunne bidra til en mer fleksibel utnytting av samferdselsinfrastrukturen ved at mer gdstransprt på jernbane i Skandinavia i øst-vest retning kan avlaste nrd-sør transprtene på jernbane g utskipningshavnene fr eksempel Gøtebrg. Dette frutsetter at både jernbane- g havneinfrastrukturen utvikles i sammenheng i Midt-Nrge. I Jernbaneverkets utviklingsplan fr Meråkerbanen (JBV 8) presenteres en prgnse fr gdstransprter på 8. tnn/år i. I dag transprteres årlig m lag. tnn tømmer fra Østersund til Skgn på banen. Dette utgjør m lag % av den ttale gdstransprten mellm Nrge g Sverige ver Strlien. (1,1 mill. tnn/år). Resten; 8 % transprteres på veg. Gdstransprtprgnsen fr bygger på økte tømmertransprter til Nrske Skg (en dbling til 4. tnn) samt en knkretisering av de ptensielle gdsmengdene sm bl.a. NECL - prsjektet avdekket (4. tnn tilsvarende 5. TEU). Aktuelle gdstyper til Sverige er ppdrettsfisk fra Trøndelagskysten sm skal til markedene i øst, kjemikalier fra EKA Chemicals i M i Rana g trepellets fra en framtidig ny fabrikk i Meråker. Aktuelle gdstyper fra Sverige tømmer g diverse stykkgds. Nrth East Carg Link (NECL) - prsjektet sm pågikk i periden 2-5 hadde sm mål å legge grunnlag fr en knkurransedyktig transprtkrridr øst-vest i Midt-Nrden. I rapprtene fra prsjektet påpekes det bl.a. at en betydelig del av gdsmengdene sm i dag transprteres på veg vil kunne verføres til jernbane dersm standarden på Meråkerbanen heves. Stre deler av disse transprtene vil være avhengig av et effektivt lgistikknutepunkt sm binder bane g havn sammen frdi mye skal ver på båt. NECL er veldig tydelig på dette g hvr viktig havn g båt vil være i en slik sammenheng. Figur 21: Grenseverskridende gdstransprt i Midt-Nrden - mengder g vareverdi (NECL 4) Side av 36

24 Behvsanalyse fr KVU ny gdsterminal Trndheimsreginen Figuren nedenfr viser flaskehalser fr økt gdstransprt i øst-vest retning slik NECL-prsjektet avdekket dem bl.a. gjennm intervjuer med næringslivet. Disse er knyttet til mange ulike frhld. Figur 22: Flaskehalser fr økt gdstransprt øst-vest i Midt-Nrden (NECL 4) Gdstgperatørene Green Carg g DHL Rail bekrefter i den nylig gjennmførte markedskartleggingen at de er i dialg med vareeiere med sikte på å få etablert et gdstgtransprttilbud på Mittbanan / Meråkerbanen. Side 21 av 36

25 Behvsanalyse fr KVU ny gdsterminal Trndheimsreginen 4 Transprtkrevende næringsliv i Trndheimsreginen 4.1 Strategisk næringsplan I arbeidet med strategisk næringsplan fr de 11 kmmunene i Trndheimsreginen sm pågår, er det gjrt en statuskartlegging av næringslivet (frdelt på 15 ulike bransjer). Tabellen under viser msetningstall (mill kr i 7) fr de 7 bransjene med størst gdstransprtbehv frdelt på de 11 kmmunene. Omsetningstallene gir en indikasjn på dimensjner g gegrafisk frdeling av transprtkrevende næringsliv i reginen. Tallene i parentes under hver bransje viser antall virksmheter i reginen. Tabell 5: Transprtkrevende næringsliv i reginens 11 kmmuner - Årlig msetning i milliner kr (NIT 9) Bygg /anlegg (1) Handel (1588) Mekanisk industri () Næringsmiddel (65) Petrleum (111) Silisium/ Smelteverk (2) Trevare (53) Stjørdal 1.15? Malvik Trndheim Melhus Skaun Orkdal Rissa Leksvik 21? Midtre Gauldal Klæbu Selbu Frklaring til tabellens fargekder: Både bane-, veg- g sjøinfrastruktur: Stjørdal, Malvik, Trndheim g Melhus Veg- g sjøinfrastruktur: Skaun, Orkdal, Rissa g Leksvik Veg- g baneinfrastruktur: Midtre Gauldal Kun veginfrastruktur: Klæbu g Selbu Oversikt ver bransjenes vekstptensialer fram mt er neste trinn i arbeidet med den strategiske næringsplanen. Relevante knklusjner vil bli innarbeidet i det videre arbeidet med KVU-en. 4.2 Markedskartlegging av transprtbrukerne Innledning Det er klarlagt at primærinteressentene i dette prsjektet er brukerne av gdstransprt - næringslivet med transprtintensiv virksmhet, g deres transprtører. Markedskartleggingen (gjennmført juni 9) har til hensikt å avdekke brukernes behv g frslag til løsninger fr næringslivets gdstransprter til g fra Trndheimsreginen, med spesielt fkus på framtidig terminalløsning fr bane g båt. Opplysningene i prsjektet har blitt samlet inn ved hjelp av: Utdrag fra tidligere relevante transprt- g markedsundersøkelser i reginen Spørreundersøkelse blant utvalgte vareeiere, samlastere/speditører samt tgperatører g rederier Kunnskap m næringslivs- g lgistikkaktørenes krav g frventninger til gdstransprter til g fra reginen Litteraturlisten bakerst i dette dkumentet gir en versikt ver relevante transprt- g markedsundersøkelser i Midt-Nrge de siste fem årene. Side 22 av 36

26 Behvsanalyse fr KVU ny gdsterminal Trndheimsreginen Vareeiere I markedskartleggingen fra 9 har følgende vareeiere bidratt med synspunkter: Maskegruppen - Petersn Linerbard - Orkel - Rema 1 - Masct Høie - Neste Stpp - Nrsk Stål - Cca Cla Drikker - Støren Trelast - Nrtura - Fiskeri- g havbruksnæringens landsfrening avd. Midt-Nrge - Marine Harvest - Røra fabrikker - Nrske Skg - Washingtn Mills - Gisle Krigsvll - Håg - Cp - Aker Verdal - Felleskjøpet. 1 bedrifter med transprtbehv ver 3. t/år er vist i kursiv. Det samlede transprtbehvet fr disse (- Nrske Skg) er t/år (sum inn- g uttransprter). De benevnes i det følgende sm vareeiere med strt transprtbehv. Nrske Skg har i tillegg et ekstra strt transprtbehv på t/år. De aktuelle bedriftene har behv fr gdstransprt av følgende varetyper: Diverse stykkgds - Matvarer - Fisk - Tømmer g trelast - Byggevarer - Landbruksmaskiner - Papp g papir - Møbler - Bulkvarer sm stål g metaller, sand, silisiumkarbid. Vareeierne gir bl.a. uttrykk fr følgende i kartleggingen: Vegtransprt dminerer særlig på uttransprtene deres (84%). Nrske Skg er atypisk med % på veg g 8% på sjø. Inntransprtene har en større andel av kmbinerte transprtløsninger (bane - veg; 18%) eller (sjø - veg; 4%) De fleste bedriftene med stre transprtbehv får vesentlige deler av innsatsvarene sine fra utlandet. Prduktene fra bedriftene skal i større grad innenlands, men m lag 1/3 prduserer eksprtvarer. De fem viktigste faktrene fr vareeierne når de skal velge transprtløsninger i framtiden er (i priritert rekkefølge): 1. Lavere transprtpris 2. Bedre regularitet 3. Mindre negativ miljøpåvirkning 4. Raskere transprter 5. Hyppigere avganger. Faktrer sm Halvering av transprtskader, Hvedsakelig bruk av jernbane g Hvedsakelig bruk av sjø er ikke så viktige. Omlag 7. t/år (13%) av det inngående gdset til vareeierne med stre transprtbehv kan verføres til jernbane under frutsetning av den er knkurransedyktig i transprtmarkedet. Fr utgående gds er verføringsptensialet ca. 11. t/år (1%). Nrske Skg har et verføringsptensiale på 19. t/år (18%) av inngående gds g 1. t/år (18%) av utgående gds til jernbane. Om lag 25. t/år (6%) av det inngående gdset til vareeierne med stre transprtbehv kan verføres til sjø under frutsetning av den er knkurransedyktig i transprtmarkedet. Fr utgående gds er verføringsptensialet ca. 4. t/år (6%). Nrske Skg har et verføringsptensiale på 19. t/år (18%) av inngående gds g. t/år (18%) av utgående gds til sjø. 7 % mener at reginen trenger en ny terminalløsning fr gdshåndtering. Vel 5 % mener det er meget viktig eller viktig fr deres gdstransprter at samlastere / speditører eller andre transprtaktører lkaliserer seg i tilknytning til terminalen. 3 % mener det er meget viktig eller viktig fr deres valg av transprtpplegg at jernbanens gdterminal samlkaliseres med havna. Side 23 av 36

27 Behvsanalyse fr KVU ny gdsterminal Trndheimsreginen Samlastere / Speditører I markedskartleggingen fra 9 har følgende samlastere / speditører bidratt med synspunkter: DSV Rad, DHL Express, Tllpst Glbe, Bring, Psten g DB Schenker. 4 bedrifter med samlet transprtbehv inn g ut ver 15. t/år er vist i kursiv. Det samlede transprtbehvet fr de fire stre er 1.5. t/år. De frakter diverse stykkgds, matvarer, pakker under 35 kg g brevpst fr ulike vareeiere. Diverse stykkgds utgjør den største delen. Vareeierne gir i nen grad samlasterne føringer fr hvilket transprtmiddel sm skal velges. Samlasterne gir bl.a. uttrykk fr følgende i kartleggingen: Vegtransprt av gds er vanligst både på deres inntransprter (51%) g uttransprter (62%) av reginen. Kmbinerte transprtkjeder med jernbane har 48% av inntransprtene g 38% av uttransprtene, mens kmbinerte transprtkjeder med sjø har 1% av inntransprtene. Gdt ver halvparten av inntransprtene kmmer fra Sør-Nrge, ne kmmer fra Midt-Nrge g relativt små andeler kmmer fra Nrd-Nrge g utlandet. Uttransprtene frdeler seg slik gegrafisk: Mest til Midt-Nrge g Sør-Nrge, mindre til Nrd-Nrge g minst 1% til utlandet. Samlasterne legger svært str vekt på hvr jernbanens gdsterminal blir liggende når de skal velge framtidig lkalisering av egen terminalvirksmhet. 5 av 6 sier at nærhet til ny terminal er så viktig at de vil vurdere å samlkalisere seg med den. Nærhet til havn er kun viktig fr 1 av 6. Deres pririteringsliste når det gjelder kriterier fr lkalisering av egen terminalvirksmhet er: 1. Nærhet til jernbaneterminal - Nærhet til hvedvegnettet 2. Hvr inntransprtene kmmer fra - Vareeiernes leveringskrav - Hvr uttransprtene skal 3. Andel gds sm skal terminalbehandles - Nærhet til havn - Nærhet til flyplass Om lag 18. t/år (3%) av deres gdstransprter til g fra Trndheimsreginen kan verføres til jernbane dersm den blir mer knkurransedyktig. Vel 5. t/år (5%) av deres gdstransprter til g fra Trndheimsreginen kan verføres til sjø dersm den blir mer knkurransedyktig. De er i str grad entydige på behvet fr en ny terminalløsning g lkalisering av terminalen har str betydning fr deres valg av framtidig transprtløsning. De har ulikt syn på hvr langt unna Trndheim sentrum den nye terminalen bør ligge. 4 av 6 mener innenfr km radius, g ingen mener den bør ligge lengre enn 3 km unna Gdsperatører I markedskartleggingen fra 9 har følgende gdstransprtperatører bidratt: Tgselskapene; CargNet, CargLink, DHL Rail g Green Carg samt rederiet NrLines. Alle frakter gds på bane til g fra reginen i dag. Mesteparten av tgtransprtene fregår med kmbitg, mens ne transprteres i systemtg (Tømmer til Nrske Skg g returfiber til g papp fra Petersn). Båttransprtene fregår med Hurtigruten g andre skip. Operatørene gir bl.a. uttrykk fr følgende i kartleggingen: Alle trafikkerer dagens gdsterminal på Brattøra. Carg Net er den dminerende tgperatøren med 15. TEU/år. De tre andre tgperatørene frakter til sammen mlag 6. TEU/år. Deres pririteringsliste når det gjelder utvikling av samferdselsinfrastruktur fr gdstransprt til g fra Midt-Nrge ser slik ut: 1. Ny gdsterminal i Trndheimsreginen Side 24 av 36